Presidenten
[]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Komiteen
har mottatt en rekke høringsinnspill til denne saken fra både enkeltpersoner
og organisasjoner, deriblant Naturvernforbundet, Birdlife Norge,
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Den Norske Turistforening.
Alle de nevnte er positive til representantforslaget fra Venstre
om å ta større hensyn til natur- og kulturlandskap og gode lokalmiljø
når det skal bygges nytt sentralnett – eller transmisjonsnett, som
det også kalles – ved å sikre at alternativer med jord- og sjøkabel
blir utredet parallelt når luftledning utredes.
Likevel er det
et flertall i komiteen som avviser forslaget – et flertall som jeg,
saksordføreren, riktignok ikke er en del av. Dette flertallet er
fornøyd med dagens regelverk og mener at alternativer kan utredes
innenfor dette regelverket. Det gjøres riktignok svært, svært sjelden.
Noen av partiene
i flertallsinnstillingen har bl.a. engasjert seg sterkt for å overstyre
Statnetts plan om luftledning mellom Bærum og Oslo, særlig av hensyn
til ulempene ledningen medfører for tomteverdiene i området. Jeg,
saksordføreren, registrerer at noen partier er mer opptatt av tomteverdier
i Oslo enn av verdiene på natur- og kulturlandskap i distriktene.
Diskusjonen viser
like fullt at dagens praksis faktisk er strømlinjeformet: Høyspentledning
i luft er regelen, alternativer utredes så godt som aldri. Det finnes
gode argumenter for å se på alternativer i både by og bygd, ikke
minst når Statnett – slik flertallet i saken understreker – legger
opp til å investere 100–150 mrd. kr de kommende årene. Særlig elektrifiseringen
av sokkelen vil by på store konflikter, f.eks. i reinbeiteområder.
Mindretallet
i komiteen viser til Danmark, hvor Folketinget har endret retningslinjene
for utbygging av sentralnett, og til naturavtalen fra Montreal,
som pålegger oss å verne minst 30 pst. av natur både til havs og
til lands og til å restaurere 30 pst. av den naturen som er forringet.
Som en del av
mindretallet er jeg skuffet over de beslutningene som allerede er
fattet, f.eks. om å rasere Etnefjellet med luftledning. Jeg er minst
like bekymret for hva som kommer, f.eks. når regjeringen – mot all
fornuft – har satt seg fore å elektrifisere Melkøya.
Jeg setter med
dette fram forslaget fra mindretallet, bestående av Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
og mitt eget parti, Rødt.
Presidenten
[]: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren.
Å bygge eller
å legge strømkabler i Norge er ingen rett fram og enkel sak. Søknadene
og behandlingene er grundige, og de miljømessige og økonomiske konsekvensene
blir ettergått. Det ser vi også når det gjelder byggetid for nettet.
Det tar tid å få en slik prosess gjennom. Det er både planlegging,
søknader, behovsprøving, høringer og utredninger, og i tillegg har
vi en geografi i dette landet som ikke alltid er like enkel å ha med
å gjøre når noe skal bygges.
Stortinget har,
slik det står i saken, diskutert dette tidligere, og utgangspunktet
der er luftledning, men jordkabel kan vurderes, slik statsråden
skriver i sitt svarbrev til komiteen, og det blir også gjort. Det
blir vurdert jordkabel, men det er mange hensyn som skal tas, slik flertallet
i komiteen beskriver i dokumentet, som forsyningssikkerhet, miljøpåvirkninger,
kostnader m.m.
Vi skal gjøre
store investeringer i nettet de kommende årene, og vi trenger grundige
prosesser, noe jeg mener vi faktisk har, men vi trenger også fart
og framdrift i planleggingen og byggingen. Vi må ha mer kraft, vi må
ha bedre og sterkere overføringskapasitet innenlands, og vi har
dårlig tid. Som flertallet skriver videre, er vi opptatt av å finne
langsiktige og gode løsninger for hvordan vi flytter kraften fra
produksjonsstedet til forbrukeren. Så må vi ha gode avveininger
av både miljøkonsekvenser og kost–nytte. Kost–nytte er en del av
helheten, fordi regningen for dette havner hos husholdningene og
bedriftene i nettleie. Det går altså til sluttbrukeren. Det er ikke
bare å bruke penger, vi bruker på en måte husholdningenes og bedriftenes
penger på dette.
Så ser jeg at
mindretallet peker på at det danske Folketinget har hatt en debatt
om utbygging av nett. Jeg ser også at Oslo Economics har omtalt
dette i en rapport og sier at de danske reguleringsendringene «vil
medføre mer omfattende myndighetsbehandling og offentlig medvirkning
i Energinets fremtidige nettprosjekter. Dette kan potensielt medføre
noe forlengede ledetider for nettprosjekter i fremtiden».
Er det noe Norge
ikke trenger, er det forlengede ledetider, som det heter, for nettbygging.
Vi har det travelt. Vi er nødt til å bygge ut nettet vårt raskt,
og hvis jeg har forstått det riktig, har Danmark vesentlig kortere byggetid
for nett enn det vi har her i landet, av ulike årsaker. Som sagt
trenger vi ikke et system som forlenger saksbehandlingstiden for
utbygging av nett her i landet, vi trenger snarere at den blir kortere.
Ove Trellevik (H) []: Statnett planlegg å investera
for 100–150 mrd. kr i nettet dei komande åra. Alltid å greia ut
jord- og sjøkabel som ein hovudregel, som eit alternativ til luftspenn,
verkar svært ressurskrevjande.
I stortingsmeldinga
Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, Meld. St. 14 for
2011–2012 og lnnst. 287 S for 2011–2012, vart det nedfelt prinsipp
for når kabel skal nyttast som alternativ til luftleidning. Desse
prinsippa er sidan lagde til grunn for konsesjonsbehandlinga av
nye nettanlegg og står seg framleis godt i dag.
For nettet dimensjonert
for 300 kV eller 420 kV spenning er hovudregelen luftleidning, bortsett
frå der luftleidning er teknisk vanskeleg eller umogleg, som t.d. i
byar og ved kryssing av større sjøområde.
Vidare vert kabel
nytta dersom ekstrakostnaden for kabling av ei avgrensa delstrekning
kan forsvarast med at det gjev særlege miljøgevinstar samanlikna
med luftleidning og/eller ei avgrensa strekning med kabling kan gje
ei vesentleg betre totalløysing, alle omsyn tekne i betraktning.
Handlingsrommet er såleis stort.
Utgangspunktet
er at bruk av kabel som alternativ til luftleidning alltid skal
vurderast, slik det er i dag, men kor grundig kablingsalternativet
vert greidd ut, må verta tilpassa kvar enkelt sak ein jobbar med.
Dagens prinsipp opnar allereie for ei konkret vurdering av kabel
der kostnadsforskjellen mellom luftleidning og kabel er forventa
å vera liten. Her er det likevel verdt å merka seg at det ikkje
er slik at jordkabel alltid gjev mindre samla negative miljøverknader
enn luftleidning. Valet mellom kabel eller luftleidning vert teke
på bakgrunn av ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Slik bør
det også vera i framtida.
Ytterlegare utgreiingar
av jord- og sjøkabel vil auka kostnadene ved nettutbygging, slik
den førre talaren sa, og me får meir omfattande og tidkrevjande
prosessar i samband med utvikling og behandling av nye nettanlegg.
Dette er heller ikkje i samsvar med Høgre sitt ønske om raskare,
meir effektive og betre prosessar for utbygging av nye nettanlegg.
Auka bruk av
kabel kan vera fornuftig i enkelte samanhengar, men denne avveginga
må gjerast i utgreiingsfasen i kvart enkelt tilfelle.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Venstres forslag om
alltid å utrede alternativer til luftledning ved utbygging av sentralnettet
vil være fordyrende og unødvendig bruk av tid. I en tid der vi må
bygge mer nett raskere, kan ikke Senterpartiet se at dette er løsningen
for Norge.
For sentralnettet
er hovedregelen selvfølgelig luftledning, bortsett fra der det er
teknisk vanskelig eller umulig, som f.eks. i byer og ved kryssing
av større sjøområder. Jordkabel for hele strekningen eller en del
av en strekning kan også benyttes der det gir en vesentlig bedre
totalløsning, alle hensyn tatt i betraktning.
Utgangspunktet
slik det er i dag, er at bruk av kabel som alternativ til luftledning
alltid skal vurderes, men selvfølgelig er det avhengig av hvor stor
utredningen er i forhold til hvor relevant det faktisk er i den
enkelte sak. Det er fornuftig. Det er fornuftig bruk av tid. Det
er fornuftig bruk av ressurser.
Når det gjelder
hensynet til parter som blir berørt, skal dette ivaretas i behandlingen
av konsesjonen. Konsesjonsprosessen for nye kraftledninger er en
grundig prosess og gjenstand for omfattende behandling som opplyser
alle sider ved en utbygging. Det er heller ikke gitt at jordkabel
gir mindre samlede negative miljøvirkninger enn luftledning.
Økt bruk av kabel
kan være klokt, men den vurderingen må gjøres i hvert enkelt tilfelle,
sånn som det gjøres i dag, og de beste forutsetninger for å gjøre
det har NVE.
Dette forslaget
fra Venstre harmonerer etter Senterpartiets syn dårlig med vårt
ønske om raskere og mer effektive prosesser for utbygging av nytt
nett. Behovet for mer nett og mer fornybar kraft vil bare øke framover,
og vi må klare å omstille det samfunnet vi lever i. Det oppfatter
jeg at det er stor enighet om i denne salen. Derfor bør ikke dette
forslaget vedtas.
Statnett planlegger
å investere opp mot 150 mrd. kr de neste årene, samtidig som vi
allerede opplever stor mangel på nett mange steder i landet. De
aller fleste tilbakemeldinger jeg får om nettsituasjonen i landet
når jeg reiser rundt og besøker folk og næringsliv, er at det går
for sakte med planlegging og utbygging, at behovet er større enn
hva staten klarer å levere på i dag, og at det ønskes et raskere
tempo enn i dag.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har bevilget mer penger til NVE, og vårt ønske
og mål er å bruke det på å få økt utbyggingstakten for nytt nett
og mer fornybar energi, ikke unødige utredninger.
Terje Halleland (FrP) []: Dette er nok en debatt
og et tema som vi kommer til å ha med oss mange ganger framover.
Det er et stort behov for kraft, det er et stort behov for nett,
og det blir veldig fort satt opp mot bruk av natur. Jeg tror det
er viktig at vi har et avklart regelverk, og som saken viser, er
nok flertallet i komiteen av den oppfatning at regelverket knyttet
til transmisjonsnettet er av en sånn art at vi kan leve godt med
det i dag.
Jeg synes det
er merkelig at en skal ha en målsetting om at det skal utredes kabel
i både sjø og grøft helt uavhengig av om det er aktuelt eller ikke.
Jeg klarer ikke med min beste vilje å se hva vi er tjent med ved
det. Det er merarbeid, det er merkostnad, og det vil ta lengre tid. Det
er ingen som er tjent med det. Når det er aktuelt med kabel, skal
det utredes – om den blir nedgravd, eller om den skal legges i sjø.
Som saksordføreren
var innom, vil arealtilgangen være avgjørende i denne saken. Det
er et viktig alternativ når samfunnsøkonomien viser at det er et
areal som kommunen selv er interessert i å betale anleggsbidrag for,
og når grunneier selv er interessert i å bidra til løsninger som
gjør at arealet blir ivaretatt på en god måte. Det er viktig å ha
med seg at vi i dag sliter med høye kostnader. Bruk av kabel, bruk
av sjøkabel og økt bruk av den slags vil øke kostnadene. Det er
altså brukeren av nettet som kommer til å måtte betale regningen.
Noen av oss ønsker
mer kraft, og da trenger vi mer nett. Det er altså ikke mulig uten
å bruke naturen vår. Det er ikke sånn at man slipper naturinngrepene
ved å legge en kabel i sjø eller i bakken. Mitt inntrykk er ofte
at vi graver den ned, og så er den ute av syne og ute av sinn. I
dag er det omfattende prosesser. Det blir utredet mange alternativer.
Det er folkemøter. Det er gjennomføring av synfaringer og omfattende
høringer. Jeg tror interessene er godt ivaretatt på begge sider.
Noen ønsker raskere og mer effektive prosesser; derfor er jeg svært
glad for at denne saken blir avvist. Siden Etnefjellene ble trukket fram,
ønsker jeg å takke statsråden for konsesjonen som Blåfalli–Gismarvik
ble gitt.
Ola Elvestuen (V) []: Vi trenger å ta bedre vare
på natur i årene framover, vi trenger å ta bedre vare på kultur,
mener jeg, og også på bomiljøer – samtidig som vi skal bygge veldig
mye nytt nett.
Jeg må si jeg
er helt uenig i flere av innleggene, der man mener at dette forslaget
vil gjøre at det vil ta lengre tid. Tvert imot er det ved at man
skal ha luftledninger som hovedregel – for det er det som står,
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV innførte dette i 2011; det
har ikke vart lenger – man får veldig ofte en kamp om alternativet.
Det Venstre og
mindretallet foreslår i denne saken, er at man skal si at man som
hovedregel også skal utrede jordkabel og sjøkabel. Hvis det ikke
er aktuelt, legges det fort til side, men da får vi altså alternativene
med en gang, og det kan gjøres et valg. Nå får vi veldig ofte, som i
eksempelet med Blåfalli–Gismarvik, en strid fordi hovedregelen sier
at det skal være luftspenn, og man får en kamp om å få en ordentlig
utredning av alternativet – en kamp som aldri er blitt oppfylt.
Alle vet at når det står at hovedregelen er luftspenn, er det det
som følges som hovedregel, selv om det med liten skrift står at
det også skal ses på alternativene. Når Stortinget har vedtatt en hovedregel,
er det den som følges.
Jeg er forundret
over denne voldsomme støtten til en beslutning som bare har vært
der i tolv år, og som kom som en reaksjon på kampen som var mot
luftspenn og luftledninger i Hardanger. Nå mener jeg vi trenger
å se på dette på nytt og ta bort denne regelen, sånn at vi med en
gang får utredet der det er snakk om alternativer, og så gjøres
det et valg ut fra det.
Det er vist til
at Folketinget i Danmark har tatt en beslutning der man som hovedregel
har – eller i hvert fall vil legge og se på – jordkabel. Det er
det som skjer der. Motargumentet er selvfølgelig at man har en helt
annen natur i Norge. Det har vi, men samtidig er det områder også
i Norge hvor det i høyeste grad kan være aktuelt med jordkabel.
Det ble nevnt strekningen fra Hamang til Smestad, altså gjennom
Bærum og vest i Oslo, som absolutt er et område hvor vi trenger
at det ses på jordkabel. Det er en sak som ligger i departementet
nå. Det vil være akkurat like aktuelt i Groruddalen, hvor det er
høyspentledninger som man kan ta vekk ved å se på jordkabler.
Statsråd Terje Aasland []: Nå kan jo diskusjonen
lett bli om hva som skal være hovedregelen. Jeg tror nok at det
forslaget som mindretallet står bak, i utgangspunktet som hovedregel
vil medføre et ytterligere press på å legge transmisjonsnettet i
kabel, uavhengig av om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, om det
er riktig å gjøre det eller ikke. Det er litt øynene som ser, men
jeg tror det fort leder til det.
Jeg har lyst
til å starte med å si at vi har grundige prosesser i dag for å gi
konsesjon til spesielt ledningene i transmisjonsnettet. De får mye
oppmerksomhet, og de blir grundig vurdert før en gir en konsesjon.
I konsesjonsregelverket er det veldig tydelig slått fast at en bl.a. selvfølgelig
skal ta hensyn til og vurdere natur og miljø, kulturmiljø, kulturlandskap,
friluftsliv og landbruk. Det er viktige temaer i konsesjonsprosessen,
og de må hensyntas.
Hvis jeg oppfattet
saksordføreren riktig, er det ikke sånn at vi ikke vurderer kabel
som alternativ. Det blir vurdert, men det er noen føringer for det.
I dag er det sånn at bruk av kabel som alternativ til luftledning
alltid skal vurderes, og som det ble sagt i et innlegg tidligere, må
hvor grundig kablingsalternativene skal utredes, imidlertid tilpasses
hva som kan være beslutningsrelevant. Det mener jeg er helt riktig,
for det er overhodet ikke overalt det passer.
Det er også viktig
å merke seg at det ikke er opplagt at jordkabel gir mindre samlede
negative miljøvirkninger enn luftledninger gjør, verken for hensynet
til natur eller kulturmiljø en ønsker å ivareta. Kabel gir mer direkte
inngrep i grunnen og i naturmangfoldet i vegetasjonen. Typen vegetasjon,
f.eks. om det er myr, skog, jordbruksareal eller fjellterreng, har
selvfølgelig stor betydning for hvor negative virkningene blir.
Det vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Den kabelen trenger
mer plass enn selve den smale kabelgrøften. Det er ganske omfattende
inngrep hvis en skal kable. Jeg mener at vi har en god ordning sånn
som det er i dag, hvor en vurderer kablingsalternativet, ikke utreder,
og at en er forsiktig med å påføre samfunnet svært høye kostnader
når en skal bygge nytt transmisjonsnett, men at vi gjør det på en
grundig måte og vurderer eventuelle fordeler og ulemper på en god
nok måte. Jeg er veldig komfortabel med at et så klart flertall
avviser forslaget, og viser til den praksisen som har vært, som
jeg mener egentlig ivaretar det vi skal ivareta når det gjelder
utbygging av nett i tiden framover.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Sofie Marhaug (R) []: Her er det mye vikarierende
og vekslende argumentasjon ute og går. Jeg blir usikker på om man
vurderer eller utreder alternativer til høyspentledning i luft eller
hva man gjør. Det som ble sagt fra talerstolen her, bl.a. fra Arbeiderpartiet, var
at man skal se på dette når det er umulig å legge det i luftledning.
Det ble sagt fra Høyre at dette kan skje når kostnadsforskjellen
er liten.
Jeg har et spørsmål
om noe som bekymrer meg veldig, også hvis målet er å bygge mer nett.
Vi trenger mer nett. Vi er kanskje uenige om hvor mye, men vi trenger mer
nett. Finnes det da noensinne en terskel der natur- eller kulturverdier
gjør at man ikke går videre med høyspentledning i luft?
Statsråd Terje Aasland []: Utgangspunktet i dag er
at en skal vurdere bruk av kabel som alternativ til luftledning,
og at det alltid skal vurderes. Hvor grundig kablingsalternativet
utredes, må tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant.
Representanten
spør om det kan forekomme. Selvfølgelig kan det forekomme. Jeg har
ikke alle mulige, tenkelige prosjekter i tiden framover i mitt hode,
jeg vet ikke helt hva de blir. Det som er helt sikkert, er at med den
tilnærmingen Rødt har i denne saken, vil det koste mye mer å bygge
ut det nettet vi som samfunn trenger for å utvikle samfunnet videre.
Det kommer til å bli betydelige kostnadsøkninger på nettleien for
folk, industri og næringsliv med den tilnærmingen.
Jeg mener at
vi skal følge teknologiutviklingen, bidra til teknologiutvikling
og sørge for at der hvor det kan og bør kables, skal vi gjøre det,
men det er også et ansvar for oss å holde kostnadene nede, sånn
at de ikke løper helt løpsk, i en tid hvor vi skal bygge vesentlig
mer nett.
Sofie Marhaug (R) []: Det har også en kostnad alltid
å overkjøre lokaldemokratiet. Når statsråden sier at ting vurderes,
men ikke utredes, tror jeg det oppleves for mange som en hån mot
de demokratiske prosessene.
Jeg skal være
litt konkret. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å se for seg
alle mulige, forskjellige prosjekter, men det blir mange. Jeg er
sikker på at statsråden også egentlig har kjennskap til ganske mange
konkrete prosjekter der man er nødt til å bygge mer nett. Et veldig nærliggende
eksempel der det er konkrete natur- og kulturkonflikter, er jo elektrifiseringen
av Melkøya og Skaidi–Hammerfest. Er det aktuelt for statsråden ikke
bare å vurdere alternativer til luftledning, men også faktisk å utrede
alternativer til luftledning hvis regjeringen faktisk skal gjennomføre
det sinnssyke prosjektet det er å elektrifisere Melkøya?
Statsråd Terje Aasland []: Å kalle et kraft- og industriløft
for Finnmark sinnssykt, synes jeg er ganske drøyt fra Stortingets
talerstol. Å underbygge at folk har trygghet for arbeid og at en
kan videreutvikle Finnmark og de fantastiske mulighetene som er
i Finnmark, skape ny næringsaktivitet, osv., synes jeg er en stor
og viktig samfunnsoppgave som har vært forsømt i altfor mange år.
De har tapt for mange muligheter. Vi ser det gjennom at befolkningsutviklingen
i Finnmark er i dramatisk nedgang. Jeg vil anbefale representanten
å ta en tur til Kirkenes-området, hvor grunnskoletallet nå er under
1 000 for første gang på mange tiår. Det er egentlig ganske dramatisk.
Årsaken til at en ikke klarer å utvikle samfunnet videre, er mangel
på strøm, mangel på nett. At vi legger til rette for det, synes
jeg er en veldig fin ting.
Når det gjelder
ledningen Skaidi–Hammerfest, har vi gitt konsesjon til den med luftledning,
ut fra prinsippene i det gjeldende regelverket.
Ola Elvestuen (V) []: Nå tror jeg nok en løsning
med fangst og lagring av CO2 og
gasskraftverk vil gi en like god løsning på Melkøya, men jeg skal
ikke gå inn i det. Jeg er for så vidt enig med representanten Marhaug
om det prosjektet, men jeg skal ikke spørre om det.
Statsråden sier
at der det er riktig, osv., vil man ha en jordkabel, og avviser
at vi skal ha en hovedregel om at jordkabel eller sjøkabel skal
utredes. Spørsmålet mitt er, når det at man skal ha en hovedregel
om at det skal være luftledning, er bare tolv år gammelt: Vil statsråden
være med på at vi bare kan fjerne hele setningen om hovedregel?
Det viktigste er at vi bygger ut et nytt nett, enten det legges
i sjø, i jord eller i luftledning.
Statsråd Terje Aasland []: Det er veldig viktig at
vi får bygd ut mer nett, og spesielt transmisjonsnettet, som inneholder
mange flaskehalser og mange utfordringer, og som har vært et forsømt
politisk område, i hvert fall de siste ti årene. Vi har i dag søknader
om nettilknytning på 15 000 MW. Mye av begrensningene ligger i transmisjonsnettet,
og det er viktig å få bygd det ut, for det gir muligheter for arbeid
osv.
Når det gjelder
å fjerne denne regelen og si at det er greit – nei, jeg er ikke
enig i det. Vi har et ansvar for også å gjøre dette samfunnsøkonomisk
riktig og ikke ukritisk påføre innbyggerne store kostnader, enten
det er i form av belastning knyttet til natur, miljø osv. eller
direktekostnader i form av økt nettleie. Så vi må vurdere dette på
en god måte. Jeg mener at det som er grunnlaget sånn som det foreligger
i dag, tilrettelegger godt for det – vi skal ta hensyn til ulike
forhold gjennom konsesjonsbehandlingen, og spesielt konsesjonsbehandlingen
i departementet, men også til kostnadssiden.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er over.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg kan ta fortsettelsen herfra,
siden jeg synes det er helt forunderlig hvorfor det er så viktig
å beholde denne setningen om at man skal ha som hovedregel at det
nye transmisjonsnettet skal bygges med luftledninger.
Det eneste vi
ønsker, er at denne føringen legges til side, slik at man får en
ordentlig vurdering av jordkabel og sjøkabel der det kan være aktuelt.
Det enkleste ville være bare å ta bort den setningen, som kom inn
i 2011, og den kom inn nettopp som en respons på den konflikten
som var i Hardanger. Jeg er helt sikker på at hvis denne setningen
blir stående – som jo flertallet ønsker – vil vi få flere konflikter
i årene framover. Flere konflikter vil også gjøre at selve utbyggingen
kan ta lengre tid enn om man her har en likeverdig tanke om de tre
alternativene når man skal planlegge et nytt nett.
Man kan gjerne
si, som det nå påstås, at det bare er en hovedregel, og at man alltid
også utreder alternativene. Likevel vet alle at når et system, enten
det er NVE eller andre eksperter og utredere, ser på de ulike alternativene,
følger de Stortingets vedtak. En hovedregel fra et flertall på Stortinget
er det som som hovedregel blir fulgt. Det er den delen vi ønsker
å ta bort, og jeg er helt sikker på at det også ville ha ført til
at man fikk bedre løsninger, gjorde mindre feil, ødela mindre natur,
ødela færre viktige kulturområder og ivaretok flere bomiljøer.
Jeg er helt sikker
på at vi i Norge også er villige til å ta en kostnad ved det, hvis
det er det som er sannheten, men jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis
koster mer heller. Jeg tror ikke utredningene viser at sjøkabel
nødvendigvis er dyrere enn luftspenn. Det har aldri vært utredet
tilstrekkelig til å kunne fastslå en slik forståelse av en sannhet.
Jeg må si at
jeg også er forundret over noe annet – nå er det ikke representanter
fra Høyre her; jeg kan ta med Fremskrittspartiet, men jeg mener
egentlig Høyre. Det er kanskje sånn det er å være konservativ, at
helt uavhengig av hvem som tok en beslutning – som denne gangen,
i 2011, var venstresiden i norsk politikk – er man allikevel enig,
bare den beslutningen er tatt for lang nok tid siden.
Her trenger vi
å gjøre om regelverket og ta bort at det som hovedregel skal være
luftspenn.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal prøve å ikke si ord
som «sinnssyk» eller «vanvittig» eller andre stygge ord fra talerstolen,
men takke for debatten og legge til én ting som jeg synes er litt
viktig. Dette handler ikke om hvorvidt man er for eller mot å bygge
ut nett i Norge, det handler om hvorvidt vi skal ha en demokratisk legitimitet
når vi bygger ut nett. Jeg er redd for at konsekvensen av at vi
er så låst til luftledning som hovedregel – der man ikke utreder,
men bare vurderer alternativer – faktisk vil gjøre utbyggingen vanskeligere,
fordi hele nettutbyggingspolitikken vil miste demokratisk oppslutning
og legitimitet. Det tror jeg egentlig at de andre, større partiene
i denne salen innerst inne vet: at det er og kommer til å bli et
langsiktig problem hvis man skal ture fram og investere 100–150 mrd. kr
i ny nettutbygging uten å se på alternativer – ikke bare overfladisk, men
grundig – når man skal bygge ut.
Statsråd Terje Aasland []: Det er nesten fristende
å si at noen representanter nå konstruerer problemstillinger, for
kabel som alternativ, enten på hele eller deler av strekningen knyttet
til utbygging av transmisjonsnettet, er på bordet i de fleste tilfellene. Det
har vært kabelvurderinger knyttet til Skaidi–Hammerfest på enkelte
strekninger og for Blåfalli–Gismarvik. Vi har det på den linjen
som representanten Elvestuen nevnte, Bærum–Hamang, osv. Det er oppe,
det blir vurdert, og vi har kostnadsbildene på det. Begrunnelsen
for ikke å gå for det er også til stede, så jeg skjønner ikke helt
poenget, for jeg mener vi har gode ordninger i dag som ivaretar
akkurat det.
Det blir sagt
at hvis vi ikke gjør dette nå, mister vi den demokratiske legitimiteten.
Det er viktig å huske på at vesentlige kostnadsøkninger for ett
enkelt prosjekt på ett enkelt sted betales av alle strømkundene
i Norge. Hvordan skal en ivareta demokratiet ved den typen beslutning?
Det må jo ligge i det konsesjonsregelverket og i den oppbyggingen
av lovverket som vi har. Energiloven er ganske tydelig på at vi
skal bygge ut nett «på en samfunnsmessig rasjonell måte». Vi skal
ta hensyn til de samfunnsøkonomiske prinsippene som ligger til grunn når
vi beregner dette. Vi må forholde oss til det.
Det er noen hensyn
knyttet til natur, kulturmiljø osv. Kanskje er det i enkelte tilfeller
viktig å ta spesielt hensyn og kable istedenfor å ha luftledning.
Det kan også være områder – som f.eks. det vi har til vurdering nå,
Bærum–Hamang – som tilsier at en skal velge noe annet enn det som
er hovedregelen. Jeg mener vi i dag har et system og en ordning
som egentlig står seg veldig godt, og de ulike alternativene er
på bordet.
Det ville vært
fristende å spørre både representanten Elvestuen og representanten
Marhaug i hvilke tilfeller de ville bygd de ordinære ledningene
slik de går i dag, i master. Slik jeg hører argumentasjonen, blir
hovedregelen kabling, for det er det som vil presse seg fram. Da har
vi i hvert fall ikke oppfylt energilovens forutsetning om at vi
skal bygge ut dette på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Det er ulike
hensyn som må vektes. Det er ulike hensyn som må tas. Jeg mener
vi gjør det i dag. Vi har et godt konsesjonsregelverk. Vi må vurdere
kablingsalternativene, sågar utrede dem, der hvor det er store prinsipielle spørsmål
som trenger grundig vurdering før endelige konklusjoner tas.
Presidenten
[]: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ola Elvestuen (V) []: Til spørsmålet fra statsråden:
Vi er absolutt villig til å bygge luftledninger mange steder. Det
som er, er at vi ikke vil at det skal gjøres feil. Jeg mener det
ble gjort feil i Blåfalli–Gismarvik. Måten man nå bygger ned Etnefjellet
på, mener jeg er feil. Man fikk et tidsproblem fordi man ikke hadde grundig
nok utredning tidsnok. Jeg mener man vil gjøre feil hvis man nå
legger luftledning på strekket gjennom Bærum og vest i Oslo. Der
har man både bomiljøer og andre grunner til å se på jordkabel. Der
har statsråden en mulighet til å ta en riktig beslutning. Det vil
være feil hvis vi ikke benytter anledningen når det skal legges nye
ledninger gjennom Groruddalen, til i større grad å legge dem i kabel
for å frigjøre både naturområder og andre områder. Sånt vil man
helt sikkert også finne andre steder. Det er den setningen med hovedregel
om luftledning som ikke gir mening, og den gjør at vi oftere gjør
feil enn vi trenger å gjøre.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg fikk et direkte spørsmål,
jeg også. Svaret er at selvfølgelig kan vi ha luftledning mange
steder. Det gjelder ikke minst alle de stedene hvor vi trenger å
forsterke nettet, der det er luftledning fra før, og oppgradering
av nett trengs det mye av.
Jeg undres over
motviljen mot annen teknologi. Det er en like stor fobi som det
noen av oss andre anklages for her. Jeg har en morfar som har lagt
sjøkabler i hele sitt voksne arbeidsliv. Vi har teknologi på dette
området. Vi har lagt verdens lengste undersjøiske kabel, North Sea
Link, Englandskabelen. Det er faktisk ikke riktig å framstille dette
som en veldig dyr, vanskelig og avansert teknologi som Norge ikke
har peiling på. Det har vi, men vi er ikke villige til å gå videre
med disse utredningene. Det legges bort tidlig i prosessene. Det
har vi fått bekreftet i denne debatten, og da tror jeg mange opplever
det som en skinnprosess, dessverre.
Jeg er dypt bekymret.
De konfliktene som kommer, er ikke oppkonstruert. Vi har et pågående
menneskerettighetsbrudd i dag med utbyggingen på Fosen. Det er illusorisk
å tro at den nettutbyggingen som skal komme i Finnmark, ikke vil
by på lignende problemer hvis vi ikke er flinkere til å ta hensyn
og foreta nødvendige og grundige utredninger.
Jeg kan hilse
fra min partileder fra Kirkenes og si at vi er veldig klar over
forskjellen mellom de ulike nettutbyggingene og delene som trenger
oppgradering der, og de store problemene som oppstår et helt annet
sted, nemlig Skaidi–Hammerfest-linjen, som vil by på store problemer
med tanke på de menneskerettighetene vi har sagt at vi skal overholde
overfor reindriftssamer i Norge.
Votering, sjå torsdag 30. november
Presidenten
[]: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 16.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.