Henrik Asheim (H) [10:09:02]: Dette var nok et eksempel på veldig god retorikk. Jeg er helt enig i stort sett alt statsråden sa, men det er ikke fulgt opp med den makten og det ansvaret som følger med å sitte i regjering. Vi har sett litt på hva som faktisk har skjedd på f.eks. arbeidsmarkedspolitikk, hvor statsråden pekte på at det er viktig for unge å møte voksne som har tro på dem – nettopp, enten det gjelder lønnstilskudd eller annen hjelp for å komme i jobb. Høsten 2021 økte regjeringen tilskudd til arbeidsmarkedstiltak med 190 mill. kr, 1 000 nye plasser. Våren etter, altså et halvt år etter, kuttet man i stedet 250 mill. kr, og da man gjeninnførte de pengene ett år etter, sa man at nå var det satsing, man bare førte tilbake litt mindre enn det man har kuttet. Problemet er at året imellom er det mennesker som har stått i kø som har gått litt lenger. Nav-kontorene har gått tom for tiltak for mennesker som trenger hjelp for å komme i jobb. Og nettopp når ledigheten er lav, som nå, er det de som står utenfor, det er de som trenger ekstra hjelp for å komme inn i arbeidslivet. Med andre ord: Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at den uforutsigbarheten fra regjeringen stopper?

Statsråd Tonje Brenna [10:10:07]: Det er svært forutsigbart at vi akkurat nå har 11 mrd. kr til arbeid for å bidra til å inkludere flere i arbeidslivet. Det er viktige penger, og det er penger som bidrar til at folk kan gjøre noe meningsfullt – hvis man trenger litt hjelp eller tilrettelegging. Det er jeg stolt av at vi har fått til. I tillegg har regjeringen lagt fram en opptrappingsplan for varig tilrettelagte arbeidsplasser. Det mener jeg er bra. Det bidrar til forutsigbarhet, men også til at vi forplikter oss til å trappe opp volumet av plasser. Det er bra for folk som trenger det.

Så har regjeringen fått på plass en ungdomsgaranti, en garanti den borgerlige regjeringen fjernet, ikke prioriterte, og hvor vi sier at unge under 30 år skal ha tidlig, tett og tilpasset oppfølging for å komme i aktivitet og arbeid – få kvalifisering og helsehjelp, gjerne i kombinasjon. Og vi har prioritert Nav. Det er ofte sånn i politiske diskusjoner at det å prioritere Nav kanskje ikke er det som får blodet til å bruse blant politikerne. I Høyre får det blodet til å bruse så lite at de valgte å kutte til Nav. Vel, vi har prioritert Nav fordi Nav er blant dem som bidrar til å få folk i faktisk aktivitet. Jeg er stolt av den satsingen vi gjør, og vi kommer til å gjøre mer framover.

Henrik Asheim (H) [10:11:09]: Høyre kutter ikke i Nav, men vi øremerker de pengene til arbeidsmarkedstiltak som får flere i jobb.

En annen ting som statsråden veldig ofte har vært opptatt av i intervjuene hvor hun er bekymret for debatten og retorikken, er at det må lønne seg bedre å jobbe. Det er jeg helt enig med statsråden i, og det betyr også at for mennesker som er f.eks. 100 pst. uføre, og som forsøker å komme i arbeid, bør det lønne seg. I dag er det slik at forsøker man å jobbe en del, får man en marginalskatt på opp mot 80 pst. av lønnen sin. Derfor forhandlet SV inn at man skulle forsøke å gjøre noe med dette i budsjettet for inneværende år. Statsråden kom tilbake og sa at det var altfor komplisert, så man må komme tilbake til det i 2025, altså idet denne stortingsperioden nærmer seg slutten. På dette tidspunktet har også Høyre foreslått å halvere den avkortingen. Mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Hva har hun og regjeringen konkret gjort for at det skal lønne seg bedre å jobbe.

Statsråd Tonje Brenna [10:12:03]: Jeg skal korrigerer representanten når det gjelder påstanden at jeg er bekymret for debatten. Det er jeg ikke, jeg er bekymret for situasjonen fordi vi i Norge trenger alle de hodene og hendene vi kan, i arbeid. Vi blir stadig flere eldre, vi blir stadig færre yngre som kommer inn i arbeidsmarkedet, og vi har store oppgaver som skal løses, foran oss. Skal vi klare å ha både et velferdssamfunn som er til for hver og en av oss også i de kommende generasjonene, og samtidig bidra til at folk har noe meningsfylt å drive med – lønn på konto og klare seg selv – så må vi få flere i arbeid. Derfor er det selvfølgelig også et perspektiv at det må lønne seg å jobbe selv om man er på en eller annen form for ytelse. Der har vi satt i gang et oppdrag som skal vurdere hvordan det kan gjøres bedre. Jeg mener at når vi vurderer om vi skal legge om ordningene som handler om når man får avkorting, hvor mye man kan tjene i kombinasjon med en ytelse, må vi behandle det med stort alvor, for det er dramatiske omlegginger for dem som er avhengige av disse ordningene. Derfor gjør vi de utredningene vi må, før vi kommer tilbake til Stortinget på egnet vis for å gjøre de justeringene som skal til for å sørge for at det skal lønne seg enda mer å jobbe.

Henrik Asheim (H) [10:13:05]: Det utredes, og det jobbes. Én ting som man rakk å gjøre, var å øke ytelsene. Man økte altså en del av satsene innenfor uføretrygd, men samtidig utsatte man hva man kunne gjøre for å sørge for at det lønner seg bedre å jobbe ved siden av uføretrygd. Dette er stikk i strid med det statsråden er bekymret for.

I tillegg er det slik at når vi nå vet at ledigheten er der for en del, må vi passe på at en del mennesker ikke faller ut av arbeidslivet. Da handler det også om å hjelpe flere mennesker til å få den kompetansen de trenger for å fornye seg, for å komme i arbeid eller bli i arbeid.

Én av de tingene som denne regjeringen har gjort, som ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvar, er å kutte ganske kraftig i bransjeprogrammene, altså etterutdanningsprogram innenfor ulike bransjer. Det har gått fra elleve program i 2022 til fem program i dag. Hva vil statsråden gjøre – i samarbeid med Kunnskapsdepartementet – for å sørge for at man slutter å kutte i kompetansetiltak og begynner å øke de pottene?

Statsråd Tonje Brenna [10:14:03]: Til diskusjonen om nivået på ytelser: Det er ikke en bent-fram-diskusjon. For det første blir ingen verken friskere eller mer fungerende i samfunnet av å bli mer fattig. I en tid da prisene øker og folks utgifter øker, mener jeg det er riktig at vi vurderer nivået på ytelsene, rett og slett fordi folk må kunne klare seg. Jeg tror ikke man treffer et eneste menneske som er avhengig av en ytelse i Norge, som mener at man har det for bra. Jeg tror allikevel at det representanten peker på, at vi hele veien må ha for øye insentiv for å komme i jobb, er ekstremt viktig. Derfor mener jeg at noen justeringer kan være klokt, uten å ta vekk det grunnleggende, nemlig arbeidslinjen.

Når det gjelder etter- og videreutdanning, må jeg bare si at det er veldig gledelig at partene selv er så opptatt av dette: at vi skal ha både en etter- og videreutdanningsreform, at dette også prioriteres i oppgjørene, og at dette er diskusjoner man tar mellom partene. Jeg er helt overbevist om at vi kan få til kraftige ting på dette framover, fordi partene prioriterer det, og fordi vi er helt avhengig av det, både for å holde folk i jobb og for å sørge for at ingen sakker akterut når samfunnet endrer seg og teknologien utvikles.

Henrik Asheim (H) [10:15:07]: Det er helt riktig at partene er opptatt av dette. Da vi hadde budsjetthøring, nevnte vel alle hovedsammenslutningene dette, men det var ikke fordi de syntes det var så bra, det var fordi de kritiserte at man har kuttet dramatisk i det tilbudet som mange ansatte trenger for å oppdatere kunnskapen sin for å kunne stå i jobb lenger. Igjen sier man én ting, at det er veldig viktig, og så gjør man noe annet. Man reduserer, kutter og gir et dårligere tilbud.

I tillegg må det være slik at ikke alle nødvendigvis må innom Nav-kontoret for å få den første jobben. Det er også veldig viktig at vi har et arbeidsmarked som gir folk som ikke har arbeidserfaring, en sjanse inn, en CV og attester. Noe av det som denne regjeringen har vært veldig opptatt av, er både å stramme inn innleieregelverket, selv om vi vet at halvparten av dem som ansettes i bemanningsbransjen, kommer fra arbeidsledighet, og å stramme inn på midlertidige ansettelser, selv om regjeringens egen evaluering viste at dette er en vei inn i arbeidslivet for dem som står nært arbeidslivet, men er utenfor. Så hvordan bidrar disse endringene til at flere mennesker kommer i jobb?

Statsråd Tonje Brenna [10:16:08]: Det bidrar de endringene svært effektivt til, for underveis, mens disse endringene har blitt gjennomført, har 150 000 flere kommet i jobb, ni av ti i privat sektor. Men det stopper jo ikke der, for flere har også fått fast jobb. Det er bra for den enkelte, fordi du vet hva du har å forholde seg til, og det er bra for bedriftene, som kan investere mer i sine ansatte – apropos etter- og videreutdanning og bransjeprogram. Det er også bra for den enkelte arbeidstaker av én grunn til, nemlig at vi vet at lønna er høyere for den som er fast ansatt, enn for den som er midlertidig ansatt. Så både for lommeboka, for forutsigbarheten og for muligheten til å få påfyll gjennom et langt arbeidsliv er det veldig bra at vi har gjort disse endringene.

Bildet kan heller ikke se så dystert ut som det representanten forsøker å tegne, når vi vet at 150 000 flere har kommet i jobb, og veldig mange av dem som tidligere var midlertidig ansatt, nå har blitt fast ansatt. Det er bra for et omstillingsdyktig næringsliv, det er bra for våre innbyggere, som får forutsigbare rammer å forholde seg til, og det er bra for muligheten til å fylle på med kompetanse gjennom et langt arbeidsliv. Det trenger vi – spesielt når flere av oss må jobbe lenger.

Henrik Asheim (H) [10:17:10]: Det er jo dette som er paradokset; det er nettopp at 150 000 flere har kommet i jobb, og det skal vi glede oss enormt over, det viser at det går bra på mange områder, samtidig som trygdeutgiftene øker med 25 mrd. kr. Så på et eller annet tidspunkt er det slik at vi mister stadig flere ut, samtidig som de som er i jobb eller har vært midlertidig ledige, har kommet inn. Det betyr bare at de som nå står utenfor, trenger mer hjelp for å komme i jobb. Vi trenger flere tiltak, ikke færre. Vi trenger flere insentiver, ikke færre. Vi trenger mer etterutdanning, ikke mindre. Og på alle disse områdene har regjeringen gjort det motsatte av hva man har sagt.

Mitt poeng er at med det å bære regjeringsansvaret har man også mye makt til å få noe gjort. Det er vel og bra å bidra i samfunnsdebatten, men det må også følges opp med politisk substans. Sannheten er at på område etter område har man enten kuttet, redusert eller minsket ambisjonene for å hjelpe folk i jobb. Man har bygget tersklene for at flere kan prøve seg i arbeidslivet, opp, og brukt de store pengene på å øke ytelsene istedenfor å hjelpe folk tilbake. Mitt siste spørsmål er: Hva kan vi nå forvente fra statsråden av endring av politikk, og ikke bare retorikk?

Statsråd Tonje Brenna [10:18:15]: Det er jo noen av oss som er i stand til å ha to tanker i hodet på samme tid: både å delta i samfunnsdebatten og å justere politikken der det er riktig.

Det stemmer ikke at vi har kuttet i arbeidsmarkedstiltak. Vi har 11 mrd. kr i arbeid i dag for at flere skal kunne komme i jobb, vi har trappet opp antall VTA-plasser, vi styrker Nav, og vi har gjennomført en ungdomsgaranti som skal følge opp unge folk.

Jeg er spesielt opptatt av unge folk, for vi vet at blir du stående utenfor tidlig i livet, står du foran et langt liv utenfor arbeidslivet, med alt hva det innebærer av økonomiske bekymringer, fravær av mulighet til å tilhøre viktige fellesskap og mulighet til å bruke dine evner og høre til i et arbeidsfellesskap. Så jeg er veldig opptatt av de unge.

Det representanten kan forvente, er at statsråden om ikke lang tid vil legge fram en stortingsmelding som handler om nettopp dette. Der må vi ha som mål å få flere i arbeid, bl.a. de unge. Vi må sørge for at flere får mulighet til å kombinere det å jobbe med en eller annen form for inntektssikring hvis du ikke kan jobbe fullt og helt, og vi må sørge for at flere blir kvalifisert og kan fylle på med kvalifikasjoner gjennom et langt arbeidsliv.

Sveinung Rotevatn (V) [10:19:34]: Med all respekt for både hovudspørsmålsstillaren og statsråden er det slik at det aller, aller meste av varig utanforskap i dette landet startar heilt andre plassar enn dei som no har vorte diskutert. Det startar med sjukefråvær. Der ser vi no ein svært urovekkjande tendens. Sjukefråværet auka gjennom heile fjoråret, og fjerde kvartal i fjor nådde det 7 pst. Det er nesten like høgt som under den aller verste smittebølga under pandemien, og det er langt over eit normalnivå. Til samanlikning: Fjerde kvartal 2019, det siste før pandemien, var det på 5,7 pst.

Eg har ikkje oppfatta at denne regjeringa har uttrykt bekymring for dette, og langt mindre føreslått å gjere noko som helst – ingen forslag om å gjere nokon endringar i det som er eit verdsrekordhøgt sjukefråvær, og som er starten på det aller meste av det andre som hittil har vorte diskutert. Når det har vore konsistente faglege anbefalingar, iallfall i 20 år, om å gjere nokre endringar i denne ordninga, kvifor vil ikkje regjeringa gjere det?

Statsråd Tonje Brenna [10:20:38]: Vi har en IA-avtale som har som hovedformål å gjøre noe med sykefraværet. Jeg er enig i representantens beskrivelse av hvor bekymringsfullt dette fraværet er, både for dem som er lenge borte fra arbeidsplassen sin og for de kollegaene som står igjen og rett og slett enten har færre kollegaer å samarbeide med for å få gode arbeidsdager, eller stadig må treffe på nye kollegaer fordi man har fravær fra jobb. Derfor er jeg helt overbevist om at sykefravær også vil være en viktig del av den reforhandlingen av IA-avtalen regjeringen nå straks skal gå i gang med.

Jeg er, som representanten, bekymret for den sammenhengen det er mellom lange sykefravær og overgangen til AAP, og overgangen fra AAP til uføretrygd. Det betyr egentlig at ved å klare å skru litt på oppfølgingen tidlig i sykefraværsperioden kan vi unngå at folk havner i lengre løp over i AAP og over på uføretrygd. Jeg er innstilt på å gå inn i ordentlig gode diskusjoner og forhandlinger med partene om det, men fordi sykefravær ikke har ett enkelt svar, men må løses i fellesskap, tenker jeg at det er klokt å ta det i de forhandlingene.

Sveinung Rotevatn (V) [10:21:42]: Sjukefråværet har vore ein viktig diskusjon under IA-forhandling etter IA-forhandling – det er jo heile poenget med IA-avtalen – men det har ikkje levert, det er framleis ekstremt høgt, og det er på veg opp, ikkje ned. Då er spørsmålet kor lenge statsråden skal sitje og ikkje forhalde seg til det. Vel, vi har ein del fagleg dokumentasjon som tilseier at dette er det faktisk mogleg å gjere noko med, for når statsråden heilt riktig seier at oppfølging i starten er det aller viktigaste, er spørsmålet: Kven har insentiv til det? Er det arbeidsgjevarane som har null økonomisk ansvar etter dei første 17 dagane? Er det arbeidstakaren som har full kompensasjon heile vegen? Når ekspertgruppa til sysselsetjingsutvalet føreslo å endre kompensasjonsmodellen slik at bl.a. arbeidsgjevarar får eit lengre ansvar for dette, kva skjer med det? Det skjer ingenting med det, og iallfall ikkje med kompensasjonsordninga for arbeidstakarar.

Er det ikkje snart på tide å snakke om den elefanten som står midt framfor oss, midt på golvet, og som regjeringa ikkje forheld seg til?

Statsråd Tonje Brenna [10:22:45]: Den elefanten snakkes det om titt og ofte, og jeg kan berolige representanten med at jeg også er veldig engasjert i å få ned fraværet. Hadde jeg hatt én enkel løsning på hvordan vi skal lykkes med det – og som ikke handler om f.eks. å ta vekk inntektene for den som blir sykmeldt eller den typen ting, hvor den grunnleggende tanken er at blir du litt fattigere, blir du litt friskere – hadde jeg lansert den løsningen, men det finnes ikke så enkle løsninger. Derfor er jeg, spesielt hvis vi skal få gjort noen ting med ordningen på sykefravær, opptatt av at det må vi gjøre sammen med partene. Mitt veldig klare inntrykk er at partene også er veldig opptatt av å få gjort noe med dette, både fra arbeidsgiversiden og fra arbeidstakersiden. Vi er nødt til å få fraværet ned, men jeg er grunnleggende sikker på at det å jobbe sammen med partene, som vi har tradisjon for å gjøre i Norge, er bra for å finne gode ordninger som står seg over tid og for å få effekt av de avtalene vi inngår, og det er også det som over tid vil gjøre at vi i realiteten, i praksis hver eneste dag på arbeidsplassene våre, vil være i stand til å følge opp det de beslutter.

Jeg er opptatt av å få fraværet ned, og det kommer vi til å jobbe videre med, sammen med partene.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:24:00]: Jeg bet meg merke i en kommentar statsråden hadde i det hun mener er det eminente intervjuet med Aftenposten. Hun sier at hun er urolig for en ny jobbkultur, der mye handler om å stille krav, bl.a. til retten til å jobbe deltid eller redusert. Sånn jeg ser det, må vi, hvis vi skal forvente at vi skal jobbe hvert minutt vi kan, gjøre dette forenlig med å få barn. Vi vet at mangel på tid er en av faktorene som pekes på når fødselsraten nå går ned. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere anslått at ca. 4 200 foreldre jobber 80–90 pst. mens de har unger under 2 år. Forstår jeg statsråden rett i at hun ønsker at idealet skal være å presse alle disse 4 200 foreldrene som har valgt annerledes, ut i jobb når de har små barn under 2 år?

Statsråd Tonje Brenna [10:25:03]: Jeg tror eksempelet fra den artikkelen handlet om unge som f.eks. hadde lyst til å jobbe som influensere eller ha mulighet til å tjene seg rik raskt uten nødvendigvis å se for seg selv som arbeidstaker i det ordinære arbeidslivet. Det var det som var poenget.

Jeg er likevel enig i at vi må ha et samfunn der det er mulig å kombinere arbeid med det å bli foreldre. I Norge jobber vi allerede tredje minst i OECD. Det er bare i Tyskland og Danmark man jobber mindre enn oss. Vi er avhengig av arbeidskraft i dette landet for å løse oppgavene som ligger foran oss.

Samtidig har vi, gjennom arbeidsmiljøloven – som er en sterk vernelov for arbeidstakere, også småbarnsforeldre som er arbeidstakere – store muligheter for å gjøre tilpasninger.

Jeg har to unger selv. Jeg har ingen problemer med å forstå at veldig mange foreldre opplever stress og press knyttet til å ha unger og kombinere det med jobb. Jeg føler meg som Tårnfrid hver eneste dag. Men jeg tror vi må erkjenne at å bruke 750 mrd. kr i året i bortfall av BNP for å f.eks. kompensere foreldre for å jobbe 80 pst. ikke er riktig bruk av penger. Vi trenger den arbeidskraften vi har i dette landet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:30:05]: Jeg tror ikke vi blir enige om grunnlaget for pensjonsmeldingen og pensjonsendringene.

Den største utfordringen for velferdsstatens bærekraft er at mange mennesker i arbeidsfør alder ikke deltar i arbeidsmarkedet og derfor heller ikke bidrar til finansieringen av velferdsstaten. Selvsagt er det mange som er syke, og som ikke har muligheten, men det er ikke bærekraftig at vi har så mange uføre og unge uføre i Norge. Fokuset må være å utnytte all restarbeidsevne, om den så bare er 10 pst., samt at eldre som ønsker å delta utover pensjonsalder, velger å gjøre det frivillig. Noe av det som er aller mest utfordrende for framtidens bærekraft, er kostnadsforpliktelsene som innvandring fører med seg, med innvandrere fra ikke-vestlige land som har langt lavere arbeidsdeltakelse enn resten av befolkningen. Dette koster vanvittige summer.

Vi har fremmet flere forslag som alle ville ha bidratt til å øke statens inntekter og redusere kostnader, men regjeringspartiene har ikke stemt for disse. Er statsråden enig i at det ville vært bedre å få flere til å delta framfor å laste pensjonsforpliktelsene over på dem som allerede bidrar?

Statsråd Tonje Brenna [10:31:18]: Det er statsråden enig i. Mitt veldig klare mål er at flere av majoritetsbefolkningen skal delta i arbeidslivet, spesielt de unge som vi trenger at selv opplever å høre til, får lønn inn på konto hver måned og kan forsørge seg selv, men også blant innvandrerbefolkningen vår, hvor vi trenger at flere deltar i arbeidslivet, kanskje spesielt kvinner som vi vet er viktig for hvordan ungene påvirkes til hvorvidt de ser seg selv som arbeidstakere i framtiden eller ikke. Så mitt klare mål er at både flere unge mennesker og flere innvandrere skal komme i arbeid.

Så tror jeg vi må være tydelige på å forvente at den som kan bidra i arbeidslivet, gjør det, men også at vi skrur på de politiske virkemidlene vi har for å sørge for at folk kan kvalifisere for arbeid, er viktig. Derfor er jeg opptatt av norskopplæring, jeg er opptatt av at vi møter innvandrerne våre med forventninger, og derfor skrur vi nå på introduksjonsprogrammet for å arbeidsrette det tydeligere, slik at folk reelt sett blir klare for arbeidslivet og kan klare seg selv ved ankomst til Norge.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [10:32:29]: Som statsråden sa, ble folketrygden opprettet i 1967, for å sikre arbeidsfolk en pensjon som kunne gi dem en verdig alderdom. Fremskrittspartiet sier derfor åpenbart nei til å kutte i arbeidsfolks opparbeidede pensjonsrettigheter, som nå vedtas av et stort flertall på Stortinget gjennom forliket. Det er dette andre partier og LO – som skal ivareta arbeidsfolks rettigheter – kaller rettferdig. Fremskrittspartiet kaller det ekstremt urettferdig. Mens arbeidsfolk skal straffes og fratas rettigheter, øker altså Statens pensjonsfond utland voldsomt. Per nå er verdien faktisk dobbelt så høy som forpliktelsene i alderspensjonen.

Hvordan kan statsråden forsvare – åpenbart med god samvittighet – at de som har bygget landet og skapt den velferden vi har i dag, blir de som kommer tapende ut av forliket?

Statsråd Tonje Brenna [10:33:23]: Det er jeg grunnleggende uenig i. Kjernen i pensjonsforliket er både at vi får bedre løpende reguleringer av pensjoner, vi får bedre opptjening av pensjon, og vi får bedre sammenheng mellom de øvrige ytelsene i folketrygden og pensjonssystemet, sånn at folk slipper å være urolig for om man går på et eller annet sort hull på vei mellom f.eks. uføretrygd og pensjonstilværelsen. Vi sørger for at den som jobber i et yrke hvor man blir utslitt i kraft av å være arbeidstaker i det yrket, får egne ordninger gjennom folketrygden, en såkalt sliterordning, og vi sørger for at vi har bærekraft i pensjonssystemet vårt i en tid der det blir færre unge som kommer inn i arbeid – både fordi det fødes færre barn og fordi færre unge blir sysselsatt og dermed kan bidra til å øke inntekten i folketrygden – samtidig som vi blir flere eldre, som med rette og god samvittighet skal ta imot sine pensjoner over flere år som pensjonister.

Jeg mener dette er grep som sikrer både dagens og morgendagens pensjonister. Jeg er glad for at et så bredt stortingsflertall har kommet på at dette er et godt forlik å gå inn i, og som kommer til å sikre bærekraften i velferdsstaten i framtiden.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [10:34:28]: Vi ser også at sviktende statsøkonomi stadig vekk blir brukt som et argument for å svekke pensjonssystemet. Det skjer samtidig som at oljefondet i dag passerte 17 300 mrd. kr. Fremskrittspartiet mener det er en skam at det faktisk er enslige minstepensjonister i Norge som har en inntekt som er over 30 000 kr mindre enn EUs fattigdomsgrense. At Arbeiderpartiet prøver å overbevise folk om at de er partiet for dem som sitter nederst ved bordet, faller dermed på en urimelighet. Fremskrittspartiet vil også fortsette kampen mot det vi kaller for pensjonsranet, som gifte og samboende pensjonister opplever. Fordi man lever sammen med dem man er glad i, trekkes det altså av opparbeidede pensjonsrettigheter. Det er ikke rettferdig, det er urettferdig. Det mangler ikke på ressurser, men det mangler prioriteringer.

Er statsråden enig i at i denne dyrtiden er det særlig minstepensjonister som kommer dårligst ut – de må prioritere om de skal ha middag på bordet hver dag, eller betale regninger – og at det er enslige minstepensjonister som fortsetter å leve under EUs fattigdomsgrense?

Statsråd Tonje Brenna [10:35:35]: Jeg er enig i at det er en gruppe som skal prioriteres, og det er også derfor regjeringen har gjort det. Vi har prioritert dem med de laveste ytelsene, og vi fikk et veldig godt trygdeoppgjør i fjor, som jo også var et viktig bidrag for pensjonistene. Jeg mener at det å si at regjeringen eller Arbeiderpartiet ikke er urolig for fattigdom, ikke er riktig. Jeg tror også representanten må ta inn over seg, at det akkurat nå er sånn at de som i økende grad blir fattige og opplever å ha det vanskelig, er unge mennesker. Det er ikke til forkleinelse for eldre mennesker som opplever å ha det vanskelig, men i store tall er det de unge, de som står utenfor arbeidslivet, de som har høy gjeld og høy rente akkurat nå, som har det aller vanskeligst. Derfor mener jeg at det er galt å sette grupper opp mot hverandre, slik representantens parti veldig ofte gjør. Jeg mener vi må kunne klare å prioritere både billigere barnehage og gode trygdeoppgjør. Denne regjeringen har gjort begge deler. Det mener jeg er bra for landet, det er bra for folk, og det sikrer trygghet i en krevende tid for mennesker i Norge.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:39:23]: Takk for svaret. I mitt fylke er det no faktisk kniven på strupen, med kutt i samferdselsbudsjetta. Det er realiteten. No er f.eks. ei viktig hurtigbåtrute mellom Hamnsund og Ålesund rett og slett føreslått lagd ned for å få budsjettet til å gå opp. Det statsråden snakkar om, at ein må ha gode nok vilkår, er ikkje heilt verkelegheita no. Dette rammar tilbodet til folk, særleg pendlarar, skuleungdom og f.eks. dei som skal til spesialisthelseteneste i Ålesund. Forskrifta var på høyring i 2023, men når kjem desse føreseielege rammevilkåra som regjeringa har varsla?

Statsråd Erling Sande [10:40:08]: Eg har forståing for at lokale og regionale politikarar kan synast det er krevjande å få økonomien til å gå i hop. Sånn vil det ofte vere. Etter at Senterpartiet og Arbeidarpartiet kom inn i kontora, har vi styrkt den fylkeskommunale økonomien. Vi har lagt om inntektssystemet til fylka for å prøve å sikre at ein kan halde oppe eit godt tilbod. Så må vi heile tida følgje situasjon, for vi veit at no slår også kostnadsvekst og rentevekst inn i den fylkeskommunale og den kommunale økonomien, og då er sjølvsagt dei økonomiske rammene viktige. Det er jo eit spørsmål for kommuneproposisjon og budsjett når den tid kjem.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:40:54]: Takk for svaret. Teknisk berekningsutval kom med nye tal no i mars. Då synte dei at noko av det som verkeleg har sprekt i fylkesøkonomien, er ferje- og båttrafikken. Det set også spørsmålsteikn ved om den omlegginga av fylkesfinansieringa var god nok, særleg med tanke på båtar. Komiteen vedtok at ein skulle innhente oppdaterte tal for å få ei felles verkelegheitsforståing, i lag med fylkeskommunane. Det eg lurer på, er: Er det gjort? Og kva har kome ut av dei tala? Har ein forståing i departementet for kva dette faktisk betyr, om vi skal greie dei utsleppskutta som ein har sett seg mål om?

Statsråd Erling Sande [10:41:41]: Eg håpar å bli trudd på at departementet og regjeringa har eit engasjement for den fylkeskommunale økonomien. Kva betyr dette for folk? Jo, fylkeskommunane tilbyr viktige tenester. Skule og transport, som vi her snakkar om, er nokon av kjernetenestene. Det er det som betyr noko for folk: at det kan vere eit godt transporttilbod rundt om i landet, i dei respektive fylka, at ein kjem seg til og frå, at ferja går når ho skal, at det er busstilbod og hurtigbåttilbod rundt om i landet vårt. Så spørsmålet er svært viktig.

Vi har òg nytta sjansen til å nemne det frå vår regjering si side og ønskt nettopp å få ned kostnadene folk opplever ved bruk av ferje. Det er bakgrunnen for det ferjeløftet som Senterpartiet og Arbeidarpartiet har fått til, der vi har gjort ei rekkje strekningar langs kysten gratis. Vi har halvert prisane på dei andre sambanda. Det trur eg også betyr svært mykje for næringslivet og folk langs kysten.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:42:46]: Mange er glade for dei gratis ferjene, men tilbakemeldinga til meg frå mitt fylke er at det kanskje er underfinansiert, for noko av det som er sprekken i mitt fylke, kjem av at inntektene frå billettar osv. blir for låge til at ein greier å gje eit godt nok tenestetilbod.

Så spørsmålet mitt er igjen: Korleis vil staten og departementet og statsråden som øvste leiar for Kommunaldepartementet angripe dette f.eks. no framover? Og kva vil regjeringa sin bit av dette bli? Det kom altså ingenting i NTP, no er det kommuneproposisjonen som ligg på bordet, og ute er særleg Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland og andre kystfylke veldig utolmodige når det gjeld dette.

Statsråd Erling Sande [10:43:44]: Økonomien i kommunal sektor blir i stor grad fastlagd i kommuneproposisjonen og i budsjetta. Det er dei viktige dokumenta som vi no driv og jobbar fram. Dei vil vere viktige for kommunesektoren for å sjå kva økonomisk handlingsrom ein har framover. Då tek vi sjølvsagt inn over oss det som er verkelegheita rundt om i kommunar og fylke, slik at vi skal sikre at kommunane og fylka kan tilby innbyggjarane eit godt tenestetilbod. Det har heile vegen vore viktig for denne regjeringa, og det har vi også vektlagt allereie i det fyrste budsjettet, med støtte frå representanten Kjerstad sitt parti. Vi har løfta kommunesektoren og sikra meir midlar til kommunane og fylka for ei god tenesteyting til innbyggjarane.

Hege Bae Nyholt (R) [10:47:04]: I dag har stortingsgruppene til både Arbeiderpartiet, SV og Rødt møter med The Centre for International Corporate Tax Accountability and Research. De har laget en rapport om den norske barnehagekjeden Læringsverkstedet. Læringsverkstedet har solgt de fleste av sine eiendommer til utenlandske eiere. I dag kontrolleres disse av det private fondet Brookfield. Rapporten til CICTAR viser at Brookfield driver omfattende skatteplanlegging. Rapporten slår fast at pengene fra norske skattebetalere havner i Bermuda, i Luxembourg og på Barbados.

I Norge i dag sliter mange som betaler skatt, med å få endene til å møtes. Synes ministeren at det at vi tillater denne praksisen, er en respektfull måte å behandle skattebetalernes bidrag på?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:47:49]: Det er utrolig viktig at tilskuddene som går til barnehagene, faktisk blir brukt til god kvalitet i barnehagene. Vi tar på alvor det som representanten beskriver. Nettopp derfor er det nå ute, og avsluttet, et forslag til endringer i finansiering og styring av barnehagesektoren. Vi skal ha strenge regler og streng bruk av tilskuddet. Vi skal også ha god oppfølging av dette og sikre at det faktisk blir brukt til barnehagene og kvaliteten der.

Hege Bae Nyholt (R) [10:48:21]: Brookfield har et langt og veldokumentert rulleblad med oppkjøp av velferdstjenester og infrastruktur som er bygd opp og finansiert av stater og kommuner over hele verden. I Frankrike og Storbritannia har de f.eks. kjøpt opp hjemmetjenester og pleiehjem i rasende fart ved hjelp av dyre lån. Når dette har blitt dyrt, har de flyttet eierskapet av eiendommen til skatteparadiser og lempet kostnaden over på brukerne og de ansatte.

Storbritannias konservative finansminister Jeremy Hunt reagerer sterkt på dette, og jeg siterer:

«To me it is the unacceptable face of capitalism, because this is a sector that is under enormous pressure. It is wholly inappropriate given the purpose of the sector is to look after literally the most vulnerable people in our society.»

Deler statsråden sin britiske kollegas bekymring?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:49:13]: Ja. Barnehager skal ikke være kommersielle investeringsobjekter.

Jeg viser til at regjeringen har innført nye krav til regnskap som gir oss helt nødvendig åpenhet om hva pengene i barnehagen brukes til. Tydelige krav til regnskap, til dokumentasjon og til rapportering for alle private barnehager er helt avgjørende for at Utdanningsdirektoratet skal kunne føre tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket.

Jeg viser igjen til de forslagene som ligger til endringer i barnehageloven, som har vært på høring. Forslagene skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnehagedrift og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling over tid.

Vi ønsker også et effektivt tilsynssystem, som legger godt til rette for god etterlevelse av dette regelverket og av sektoren. Regjeringen har derfor foreslått å gi både kommunene og det nasjonale tilsynet flere virkemidler for å sikre dette.

Hege Bae Nyholt (R) [10:50:16]: Jeg synes det er noe oppsiktsvekkende at statsråden fortsatt kan utvise en så stor tillit til noen som vi allerede vet har stjålet penger fra vår felles lommebok. Statsråden gjentar gang på gang, og jeg tror henne på det, at på den ene siden er ikke dette greit, men at hun ikke har noen mulighet til å undersøke saken nærmere.

Rødt mener at vi trenger et generaltilsyn med kommersielle barnehagekjeder. Jeg tror de fleste tenker at hvis noen har stjålet fra lommeboka di, så kan de ha stjålet andre ting også. Da sjekker vi om laptopen, bilen og nøklene har tatt samme vei. Pleier ikke statsråden å gjøre det samme? Haster det ikke?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:50:54]: Som jeg tidligere har sagt, er det gjort flere endringer for å sikre større åpenhet og kontroll med midlene i sektoren. Som jeg sa tidligere: Barnehagene skal ikke være kommersielle investeringsobjekter. Derfor er det også viktig at vi framover gjør de endringer i regelverket som vi trenger for å sikre at det faktisk blir etterlevd, og det er vi nå i full gang med.

Jan Tore Sanner (H) [10:55:02]: Det er riktig at regjeringen ikke har gjort endringer, men Arbeiderpartiet har hatt et løpende seminar om fraværsgrensen i flere år. I en tid hvor mange piler i skolen peker i feil retning, tar statsråden en stor risiko når hun setter denne faste rammen for elever i videregående skole i spill.

Jeg har gått igjennom høringsinnspillene som har kommet så langt, og ser at flertallet blant fylkeskommunene avviser det som er regjeringens primære forslag, som i realiteten gjør det lettere å skulke og vanskeligere å være syk. Et flertall ønsker heller å ta utgangspunkt i dagens fraværsgrense og heller se på justeringer av den.

Mitt spørsmål er om statsråden nå kan gi et tydelig signal med litt substans. Vil regjeringen nå legge bort forslaget som gjør det lettere å skulke, og heller se på justeringer av dagens grense?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:56:07]: Dette er en alvorlig sak, for som representanten sier, har fraværet også økt med dagens fraværsregler. For meg er det viktig at denne saken blir så godt belyst som overhodet mulig, og jeg vil derfor oppfordre alle som ønsker det, til å gi innspill til høringsforslagene. Jeg har ikke tatt stilling til forslagene ennå. Jeg ser fram til å gå gjennom dem på en grundig og god måte og avveie flere hensyn. Den er nettopp avsluttet, og vi vil som sagt få en oppsummering og anbefaling av Udir senere i vår. Jeg vet det er mange ulike syn, og mange er opptatt av fraværsreglene, og det har jeg stor respekt for. Spesielt dette med politisk fravær – for å trekke fram noe – er noe vi spesielt har bedt om innspill og forslag til mulig innretning på.

Jan Tore Sanner (H) [10:57:01]: Jeg er klar over at det er flere forslag som har vært ute til høring, men jeg er litt overrasket over at statsråden ikke ser at det i en periode hvor fraværet er på vei opp, er en risiko å sette denne faste rammen i spill. Fraværsgrensen var med på å bidra til at flere fullførte videregående skole. Den førte til at de som hadde det høyeste fraværet, var mer til stede. Det virker sosialt utjevnende, og jeg trodde Arbeiderpartiet var opptatt av det.

La meg ta tak i det helt konkrete som statsråden viste til, nemlig politisk fravær. Mitt spørsmål vil være: Vil statsråden skille tydelig mellom hva som er skulk, sykdom og politisk fravær, slik det er i dagens fraværsgrense – med andre ord ta utgangspunkt i justeringer av det vi har sett funke, fremfor å sette det hele i spill?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:58:06]: Det er som sagt helt riktig som representanten Sanner sier, at flere var mer til stede. Men vi ser nå at det synker, og det er vi nødt å gjøre noe med.

Derfor er jeg veldig glad for alle innspillene som har kommet, som også ser på dette med egenmelding, og som ser på belastningen i helsetjenesten og fastlegekonsultasjonene, som jeg hørte bli gjengitt i media at var på 40 000 i året som følge av fraværsreglene. Det er også forhold vi må se på. Det aller viktigste er at vi sikrer at elevene faktisk er til stede på skolen. Det vil bidra til at de lærer mer, får ta del i fellesskapet på skolen og blir bedre rustet til å delta i nettopp høyere utdanning og arbeidsliv.

Margret Hagerup (H) [10:59:13]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet, men at en har en bekymring for fraværet, og den deler vi jo.

Fraværet i 10. trinn er jo et resultat av noe som har begynt tidligere. Mange av de som jobber med skolefravær i dag, sier de opplever at sakene blir stadig flere og elevene stadig yngre. Hvis vi ikke klarer å hjelpe disse elevene i dag, kan det både for dem og for samfunnet få konsekvenser som kan bli alvorlige i framtiden.

Fafo anslo allerede i april 2023 fast at forskningen på fravær preges av mangelfull statistikk, og at det bør innføres en nasjonal oversikt over fravær på alle trinn. Dessverre går tiden uten at noe skjer. Høyre tok allerede i april 2022 til orde for å innføre dette og har foreslått det i Stortinget. Elise Waagen sa i Dagsavisen 26. oktober 2023: «Det er ingen grunn til å vente med et nasjonalt fraværsregister.» Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet mente i likhet med Høyre at dette er alvorlig, og at det haster med å få på plass et fraværsregister.

Så langt har ikke ministeren levert, så spørsmålet er: Når kan vi forvente at kunnskapsministeren får på plass et nasjonalt fraværsregister i grunnskolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:00:20]: Regjeringen ønsker bedre informasjon om fravær på alle trinn i skolen. Utdanningsdirektoratet anbefalte at det innføres et nasjonalt fraværsregister for grunnskolen. Et sånt register vil gi bedre kunnskap om fravær via statistikk og forskning, men viktige hensyn må veies opp mot hverandre før vi beslutter innretningen på det. Et register basert på individdata vil f.eks. innebære et inngrep i barns personvern.

Bedre informasjon om fravær er ikke løsningen på utfordringen alene, men kan bidra til å sette søkelyset på problemet og gi et bedre kunnskapsgrunnlag om fravær, sånn at vi kan utvikle tiltak som virker. Regjeringen har dialog med partene i sektoren om akkurat dette, og vi vil sørge for å lande det i løpet av svært kort tid.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:05:03]: Jeg takker for svaret. Selv om KOSTRA viser et vel å merke lite overskudd på 0,8 pst., er ikke det tilfellet for en stor del av kommune. 40 pst. av kommunene hadde nemlig et negativt resultat i 2023. Følgelig må mange kommuner nå revurdere investeringer i tjenestene til innbyggerne, og mange må faktisk kutte. Det innebærer at den helt nødvendige utviklingen og opprustningen av f.eks. eldreomsorg nå skyves ut i tid. Hva vil statsråden anbefale lokalpolitikere å gjøre, gitt de rammene de sitter med når de ser behovet for å investere, men samtidig ikke får de økonomiske rammene fra en rød-grønnstyrt stat som er nødvendig for å gjøre de investeringene?

Statsråd Erling Sande [11:06:04]: Representanten peiker heilt riktig på at fleire kommunar har det tøffare økonomisk no. Det er regjeringa fullt klar over. Noko av grunnen til det er at prisveksten, som heile samfunnet har opplevd, og renteveksten slår inn i Kommune-Noreg også. Difor er det aller viktigaste den store politikken i dette – den økonomiske politikken – der regjeringa har jobba aktivt for å dempe prisveksten og stoppe renteveksten. Det er viktig også for Kommune-Noreg. Så i neste omgang blir det viktig at kommunane blir sett økonomisk i stand til å gje innbyggjarane eit godt tilbod – her er både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og regjeringa heilt på linje i at det er eit viktig spørsmål – det har vi vist at vi har gjort før. Og så er rammene til kommunane eit budsjettspørsmål, og difor må eg kome tilbake til det i den forbindelsen.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [11:07:14]: Som en oppfølging til Amundsens spørsmål: Kommunene opplever altså større økonomiske utfordringer, samtidig som de kommunale oppgavene blir flere gjennom bl.a. statlige pålegg, og det blir også oppgaver som er mer utfordrende og mer komplekse. Det kan gjelde psykisk helse, rus, integrering og ikke minst håndtering av en verdig eldreomsorg, som er svært ulik fra kommune til kommune. I tider der innbyggerne opplever dyrtid, blir gapet mellom hva kommunen kan levere, og hva innbyggerne kan forvente av tjenester, større og større. Vi ser at kommunepolitikernes hverdag handler om å kutte tjenester for å unngå bruk av disposisjonsfond. Som følge av at antall eldre øker mer enn antall barn reduseres, vil kommunenes utgifter øke. Så da er spørsmålet: Hva vil statsråden bidra med for å sette kommunene i stand til å dreie fokus fra å drive med kutt i tjenester til å ha utviklingsarbeid? Vil overføring til kommunal sektor øke framover for å dekke det økte utgiftsbehovet innenfor demografi?

Statsråd Erling Sande [11:08:19]: No sa eg litt om økonomi i mitt førre svar, så då har eg tenkt å løfte fram nokre andre ting som eg trur er viktige for Kommune-Noreg framover, og som vi jobbar aktivt med frå regjeringa si side. Det handlar om å sjå på forenkling: Korleis gjer vi det lettare for kommunane å disponere dei ressursane dei har, innanfor rammene deira? Det er eit viktig arbeid. Tillitsreforma som regjeringa har løfta fram, er også ein del av det. Er det unødvendig rapportering vi kan ta vekk? Kan ein bruke ressursane meir inn i tenestene? Og så er det å leggje til rette for teknologi – ny teknologi. Det ser vi blir viktig, for det er jo også krevjande å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Då er det å ta i bruk ny teknologi, eksempelvis innanfor helse- og omsorgsområdet, nyttig for å redusere kostnadene i omsorgstenestene – heimetenesta, for å ta eit konkret eksempel.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [11:09:22]: Som ordfører i Lindesnes kommune sitter jeg av og til med en følelse av at debatten dreier seg om hva som skjer i dette rom, og ikke om at Norge faktisk består av kommuner – og kun det. Men vi har et fylkeskommunalt nivå som forvalter store pengebinger, på en måte som kommunene bare kan drømme om. Politikere som engasjerer seg både i lokalpolitikk og fylkeskommunal politikk, står mellom to helt forskjellige verdener når det gjelder forvaltning av økonomiske ressurser. For Fremskrittspartiet er det åpenbart at det å avvikle fylkeskommunen vil styrke kommunene og frigjøre ressurser kommunene og næringslivet trenger i utviklingsarbeid, framfor å finansiere et enormt byråkrati. Så mitt spørsmål går litt på det: Hvorfor er det så liten vilje i regjeringen til faktisk å vurdere å avvikle fylkeskommunen og tilføre kommunene både ansvar og betydelige ressurser til å utvikle kommunene for en framtid som vi alle vet er i endring?

Statsråd Erling Sande [11:10:22]: Det er fordi fylkeskommunane i all hovudsak brukar midlane sine på å gje ungdomane våre ei god vidaregåande utdanning. Dei brukar dei på å gje eit godt kollektivtilbod rundt om i heile landet vårt, og dei brukar dei på kultur. Dei har ei rekkje oppgåver som er viktige for innbyggjarane. Viss ein fjernar fylkeskommunen – ja, så må jo nokre andre gjere den jobben. Det å seie at ein enkeltkommune, når vi veit kor variert kommunestørrelsen er i landet vårt, er meir effektiv med omsyn til å drive vidaregåande skuler enn det fylkeskommunane er – ja, det er iallfall ikkje noko eg kan gå god for. Fylkeskommunane gjer ein svært viktig jobb, og vi er opptekne av at dei også har økonomisk handlefridom til å få tilbydt innbyggjarane dei viktige tenestene som dei har ansvaret for.

Mari Holm Lønseth (H) [11:15:23]: Jeg er helt enig i alle tiltakene som statsråden kommer med, men det statsråden presenterer som et nytt tiltak, er ikke et tiltak som vil treffe dem som i dag er innvandrere i Norge som står utenfor arbeidslivet. Statsråden er veldig opptatt av at de skal inn i arbeid, og også jeg er veldig opptatt av at de skal komme seg inn i arbeid, men det stilles altså ingen nye krav til dem som allerede er kommet til Norge i dag. Vi vet f.eks. at det er en større andel av innvandrere som mottar sosialhjelp sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er veldig alvorlig at de ikke kan leve av en inntekt og forsørge seg selv, som hadde vært til det beste og gjort at de i større grad kunne ha kommet seg ut av vedvarende lavinntekt, hvor vi vet at innvandrere dessverre er overrepresentert.

Derfor mener Høyre at en av de tingene vi kunne ha gjort, var å innføre en aktivitetsplikt nettopp for disse sosialhjelpsmottakerne, og da starte med dem som er opptil 40 år for å sørge for at de kan komme seg raskere ut i jobb. Er det et tiltak statsråden vil innføre framover?

Statsråd Tonje Brenna [11:16:28]: Jeg mener vi må ha med oss at de siste årene har andelen blant innvandrere som har gått fra å være utenfor arbeidslivet til innenfor arbeidslivet, økt mer enn i befolkningen for øvrig, så det er også gode tall på dette området. De siste årenes økning har bidratt til å få veldig mange flere innvandrere i jobb.

Jeg er bekymret for at det egentlig er sånn at i stort har fattigdommen i Norge byttet farge. I dag er brorparten av de ungene som vokser opp i en familie med vedvarende lav inntekt, barn av innvandrere, og vi vet også at det har veldig mye å si for forutsetningene for både å klare seg i skolen og å få delta i arbeidslivet senere. Jeg tror ikke jeg skal si ja eller nei til noen konkrete forslag over bordet akkurat nå, bare si at jeg egentlig er åpen for å vurdere det aller meste, for jeg mener at vi må gjøre mer for å få innvandrerbefolkningen vår i arbeid. Det er både av hensyn til dem og ikke minst fordi vi akkurat nå har en ubrukt arbeidskraftreserve som bor i landet vårt, og som vi med fordel kan få i aktivitet, også for å løse de store oppgavene vi står overfor som samfunn.

Mari Holm Lønseth (H) [11:17:29]: Nettopp det at regjeringen er åpen for å vurdere og utrede diverse tiltak, er vel egentlig ganske betegnende for integreringspolitikken til denne regjeringen. Hvis man går gjennom den meldingen, er det utrolig få konkrete tiltak. Det er en litt tydeligere retorikk om at man skal stille tydeligere krav, men kravene uteblir, og tiltakene skal utredes. Det betyr i praksis at vi har en tapt mulighet som kunne ha ført til at vi fikk enda flere innvandrere ut i jobb.

Jeg er også fornøyd med at det er stadig flere innvandrere som kommer seg ut i arbeidslivet, men det kan vi ikke hvile på. Det er fortsatt sånn at det i andel er vesentlig færre som er sysselsatt blant innvandrere enn blant befolkningen ellers. Jeg mener noe av utfordringen også er at regjeringen har gjort veien inn i arbeidslivet smalere. Det er vanskeligere nå å få en sjanse til å komme seg inn i arbeidslivet enten gjennom et bemanningsbyrå eller som midlertidig ansatt, noe som ville ha gitt muligheten til å prøve seg og faktisk få en varig jobb. Hvorfor har regjeringen valgt å gjøre veien inn i arbeidslivet smalere når det særlig rammer denne gruppen?

Statsråd Tonje Brenna [11:18:32]: Jeg forstår at Høyres gruppe i dag har en del felles talepunkter knyttet til at regjeringen gjør ingenting, vi bare vurderer og utreder, og vi får ikke dette til. Tallene er allikevel helt klare: 150 000 flere har kommet i arbeid på vår vakt, ni av ti i privat sektor.

Det tar meg egentlig til det siste spørsmålet til representanten, for hvis det er et så stort problem at vi har styrket retten til heltid, hvordan kan det da ha seg at flere mennesker har kommet i arbeid, og at sysselsettingsandelen i innvandrerbefolkningen samtidig har økt mer enn i befolkningen for øvrig? Dette gikk ikke spesielt godt på Høyres vakt, nå går det betydelig bedre. Jeg tror at hvis vi brukte kreftene våre på å være uenige om det vi er uenige om, og enige om det vi er enige om, og anerkjente at det av og til også finnes gode resultater som kan komme av andre partiers politikk, vil vi få til mer i fellesskap.

Jeg er innstilt på både å stille krav og å stille opp. Det bærer hele denne stortingsmeldingen preg av, og jeg er helt sikker på at når Stortinget behandler den og vi etter hvert fatter noen beslutninger, kommer det til å bidra til å øke sysselsettingen også i innvandrerbefolkningen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:19:46]: Det er vel ein felles forståing at vi skal vere eit samfunn, og vi skal stå på i lag.

Hovudtalspersonen for flyktningar, Adnan, som eg møtte på Sula i mitt fylke, hadde ei bekymring der han stod med ungdomane bak seg. Det var at dei ikkje skulle kome seg i jobb. Som far og engasjert samfunnsborgar var han svært bekymra for at dei unge skal bli gåande på offentlege stønader og til slutt dra til storbyen i staden for å kome seg i arbeid. Han var ganske direkte: Det er ikkje lett å få jobbintervju når du heiter Ali. Her er snakk om at det var vanskeleg for dei sjølv om dei ville. Dei trong kvalifisering og dei trong kopling til arbeidslivet.

Kva gjer regjeringa for å kople unge med innvandrarbakgrunn sterkare til arbeidslivet, med kvalifisering og så vidare, slik at dei blir mindre sårbare for arbeidskriminalitet? Kva gjer regjeringa for å motarbeide diskrimineringa som openbert er i det norske samfunnet overfor den gruppa?

Statsråd Tonje Brenna [11:20:52]: Det er dessverre for mange mennesker i Norge i dag som opplever både rasisme og diskriminering. Det er et stort ansvar, som påhviler oss alle, å jobbe mot den type fordommer og bidra til at folk føler seg trygge, opplever å kunne bli inkludert og høre til både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnene der folk bor. Vi har laget en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, hvor dette med jobb er noe av kjerneelementet, og som også handler om diskriminering i arbeidslivet.

Jeg tror likevel at det er to ting vi må ha særlig fokus på. Det ene handler om hvordan fravær av deltakelse i arbeidslivet veldig tydelig går i arv. At mor og far ikke jobber, påvirker voldsomt hvorvidt ungene jobber. Derfor må vi bryte sirklene og sørge for å få innvandrerbefolkningen vår i jobb, også av hensyn til deres barn. Det andre handler om norskopplæring. Der er jeg veldig glad for at vi har fått på plass et nytt opplegg som man kan benytte seg av mens man jobber, slik at flere innvandrere raskere kan lære norsk og komme seg i arbeid.