Presidenten []: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil 6 replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) [] (ordfører for saken): Dette
forslaget fra SV består egentlig av to deler, begge med hensikt
og formål å forbedre pleiepengeordningen, som altså er en velferdsordning
for foreldre med svært syke barn og som har behov for inntektssikring
for å kunne pleie barna sine nærmest på heltid.
Det er to deler av dette forslaget. Det første
handler om innføringen av et fribeløp i pleiepengeordningen, altså
at det skal være mulig å tjene penger ved siden av pleiepengene
– opp til 0,4 G, slik som også er fribeløpet i dagens uføretrygd
– uten at pleiepenger blir avkortet av den grunn. Det er en viss
usikkerhet mellom statsråden og forslagsstillerne hvorvidt det finnes
et sånt beløp i pleiepengeordningen allerede i dag. Det som i alle
fall er sikkert, er at interesseorganisasjonen Løvemammaene, som
organiserer svært mange innenfor pleiepengeordningen, har spilt
inn dette og har et behov for et sånt fribeløp. Det har til hensikt
at også de på pleiepenger kan gjøre små oppdrag og bidra der de
kan i arbeidslivet, og dermed ikke falle lenger bort fra arbeidslivet
enn det som er nødvendig.
Det andre forslaget handler om å likebehandle
dem som har mottatt pleiepenger, og som da til slutt mister barna
sine. Det er en forferdelig situasjon å være i. Det tror jeg vi
alle sammen kan forestille oss hvor grusomt må være. Der er situasjonen
i dag at de som de siste tre årene før barnet dør, ikke har vært
inne i pleiepengeordningen hele tiden, får bare 30 dagers betalt
fri etter dødsfallet, mens de som har vært i ordningen i alle tre
årene, får tre måneder. Det er en forskjellsbehandling. Forslagsstillerne
reagerer på at de som ikke har vært i ordningen hele tiden, ikke
får den samme tiden til å hente seg inn, etter å ha blitt rammet
av en ganske alvorlig katastrofe i familien, nemlig dødsfallet til
et barn.
For min egen del, som representant for Rødt,
støtter jeg begge disse forslagene. Vi synes det er påfallende at begge
disse forslagene har til hensikt å styrke opp under den såkalte
arbeidslinjen, som ellers er så populær i norske trygdepolitikk,
ved at begge forslagene skal gjøre det enklere for dem som mottar
pleiepenger, å være nærmere arbeidslivet. Det synes vi er et godt
forslag, og vi ser også behovet for andre måter å utvide pleiepengeordningen
på og gjøre den rausere enn den er i dag. Vi som velferdssamfunn
har råd og mulighet til å ta oss av foreldre med svært alvorlig
syke barn.
Jeg tar opp forslagene Rødt står bak sammen
med SV.
Presidenten []: Representanten
Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bjørnar Skjæran (A) []: Det å ha en alvorlig syk
unge er kanskje noe av det verste foreldre kan oppleve, og en av
de mest sårbare livssituasjonene man kan stå i. Da er det avgjørende
å få rom og armslag til å kunne være der helt og fullt for ungen
sin, uten å miste inntekt og uten å måtte frykte for framtiden.
Det er det pleiepengeordningen handler om. Det er en inntektssikringsordning
for foreldre som tar seg av pleietrengende unger og derfor ikke
er på arbeid, altså kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Prinsippet
er ikke ulikt sykepengeordningen. Ordningen har de siste årene blitt
forsterket og forbedret.
Jeg mener det er helt legitimt å ønske foreldre
som pleier syke unger, enda rausere ordninger, men en rekke av forslagene
her i dag beror på misforståelser om hva pleiepengeordningen er.
En del av forslagene beveger seg bort fra at ordningen er en inntektserstatning.
Det er prinsipielt en annen ordning om man skal få erstatning for
lønn for ikke å kunne arbeide fordi man pleier unger, men samtidig
skal kunne ha inntekt fra noe annet enn primærarbeidet sitt. Sånn
jeg ser det, utfordrer det hele tankegangen rundt hva ordningen
er, og hva den er til for.
Ordningen ble evaluert i 2022, og konklusjonen
da var at det er en ordning som fungerer godt. Den gir foreldre
i det som kanskje er den mest sårbare livssituasjonen man kan stå
i, et armslag til å kunne konsentrere seg om nettopp det viktigste
i livet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Det er mange som
blir fortvilte i møte med systemet, og mange foreldre med syke barn
som søker pleiepenger, opplever det som vanskelig. Det kommer i
tillegg til den ekstreme påkjenningen det i utgangspunktet er når
den man er aller mest glad i, barnet sitt, er så sykt at man må søke
pleiepenger. Det å kjempe for penger når man er i en sårbar og ekstrem
situasjon, er det ikke alle som orker. Derfor må vi kontinuerlig
også se på behovet for endringer i regelverket som gjør at det blir
mest mulig optimalt.
For Fremskrittspartiet er det viktig at foreldre
får den støtten de trenger. Vi har fått henvendelser om at det bl.a.
kan være vanskelig å få pleiepenger når man har et pleietrengende
barn over 18 år samtidig som tilbudet fra kommunen ikke er tilstrekkelig.
Vi fremmer derfor et forslag om det i saken. Jeg tar dermed opp
Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten []: Representanten
Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Noen av de aller
tøffeste folka jeg møter på, er foreldre til barn og unge med alvorlige
sykdommer eller funksjonsvariasjoner – foreldre som må legge bort
jobb og andre prosjekter for å bruke mye tid, krefter og ikke minst
følelsesliv på omsorg og pleie. De kan jobbe i lange strekk, i dagevis,
uten pauser, uten ferie og uten kvelds- og nattillegg slik vi kjenner
det fra arbeidslivet. De driver egentlig kontinuerlig tilsyn og
pleie, og det er et av vilkårene for å motta pleiepenger.
Selv om mange av disse foreldrene har det tøft,
er det også ganske rørende å høre om den omsorgen og de små og store
hverdagsgledene som foreldrene får oppleve sammen med barna sine
i en ellers krevende situasjon. Disse folka er vi nødt til å stille
opp for.
SV har tatt kampen mot usosiale kutt i pleiepengene før,
under regjeringen Solberg, og lyktes med det, men det trengs fortsatt
forbedringer. Jeg mener politikken er på sitt aller beste når man
klarer å fange opp det som i den store sammenhengen framstår som
små saker, men som for dem det gjelder, er vanvittig viktig.
Løvemammaene organiserer mange av dem som mottar
pleiepenger. Med rett under 8 000 medlemmer gir deres historier
et viktig innblikk i hva som fungerer og hva som ikke fungerer i
hjelpen vi som samfunn gir. De peker særlig på to problemer.
Det ene er at det er svært begrenset hva en
mottaker av pleiepenger kan ta imot av betaling eller inntekt utenom
pleiepengene. Løvemammaene forteller om foreldre som gjerne vil
og kan bidra inn i råd og utvalg, i frivillighet, stille opp for
idrettslag, selv om de ikke kan ha en hel jobb som de mottar en
inntektssikring for.
Løvemammaene skriver i sitt høringssvar at
slik regelverket er nå, kan man ikke en gang motta honorarer for
et lite foredrag eller selge noen produkter man har strikket hjemme
i sofaen på kvelden uten at det skal rapporteres som inntekt. Så
Løvemammaene, de som mottar disse pengene, har ikke misforstått
denne ordningen, de melder om et problem. Dette virker dårlig i
praksis. Derfor foreslår SV en inntektsgrense tilsvarende som for
uføretrygd, slik at disse foreldrene kan få bidra litt om de kan
og samtidig kan få noe mer romslig økonomi.
I tillegg melder de som står i dette om en
annen veldig sår sak. Reglene tegner en kunstig skillelinje i rettighetene
mellom dem som mister et barn etter hele tre år på fulle pleiepenger
på den ene siden og andre grupper på den andre. Det oppleves veldig
sårt. Derfor foreslår SV også tre måneder for alle da vi mener det
er et minste anstendig grep å ta.
Aleksander Stokkebø (H) []: I Norge skal vi ha et
sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når det stormer i livet til den enkelte,
skal fellesskapet stille opp.
Ordningen med pleiepenger er derfor veldig
viktig, og den ble betydelig forbedret i vår regjeringstid. Regelverket
ble forenklet. Ordningen ble mer fleksibel, slik at det ble lettere
å kombinere den med arbeid, og mange flere familier fikk rett til
pleiepenger. Flere fikk fellesskapet i ryggen. Oxford Research gjorde
i 2022 en evaluering som viser at ordningen nå – samlet sett – fungerer godt.
Å oppleve å miste et eget barn utløser naturlig
nok en bunnløs sorg, og mange mottakere av pleiepenger vil på dette
tidspunktet ha vært en lengre tid utenfor arbeid og få det krevende
med å komme tilbake i jobb. Foreldre må derfor få tid til å områ
seg, og ordningen ble derfor styrket på dette punktet sist vi var
i regjering.
Samtidig er det viktig at vi også gjør alt
det vi kan for å gi foreldre nettopp denne muligheten til å komme
tilbake i arbeid – muligheten til å delta i de sosiale og faglige
fellesskapene i samfunnet. Derfor stemmer vi ikke for å utvide pleiepengeperioden
etter barnets bortgang ytterligere. Det gjør vi fordi vi er bekymret
for at det vil skyve folk enda lenger vekk fra arbeidslivet og fordi
vi i Norge skal ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett, stille opp for
folk og gjøre vårt aller, aller ytterste for at flest mulig får
komme tilbake til arbeidslivet og fellesskapet.
Statsråd Tonje Brenna []: Representantene Kaski og
Øvstegård foreslår to endringer i reglene for pleiepenger.
Etter min vurdering bryter begge med formålet
med og innretningen av ordningen. Formålet med pleiepenger er å
kompensere for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av syke
barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger
beregnes som sykepenger og gis med 100 pst. dekning opptil seks
ganger grunnbeløpet.
Pleiepenger gir altså full dekning av tapt
inntekt. Det er derfor ikke noen inntektsgrense eller fribeløp knyttet
til pleiepenger. Det er heller ikke behov for å innføre dette, siden
ytelsens formål er å erstatte den inntekten som faller bort ved
fravær fra arbeidet. Hvis man jobber noe, og får lønn for det, har
man ikke tapt den inntekten. Dette er for øvrig på samme måte som
med sykepenger.
Dersom det skulle innføres en inntektsgrense
i pleiepengeordningen tilsvarende som i uføretrygdordningen, burde
pleiepengene også vært gitt med en lavere kompensasjonsgrad. Hvis
ikke vil det kunne gi dobbeltkompensasjon, hvor man både hadde fått
100 pst. dekning av den bortfalte inntekten og i tillegg arbeidsinntekt
for det man jobber, opp mot en grense. Dette er urimelig sammenlignet
både med lønnstakere og med andre mottakere av trygd.
Å miste et barn må være det verste foreldre
kan oppleve. Likevel er det slik at sorg er individuelt og arter
seg forskjellig fra person til person. Ordningen med fortsatt pleiepenger
en periode etter et barns dødsfall er imidlertid ikke knyttet til
foreldrenes sorgreaksjon. Forlengelsen av stønaden skal gi foreldre
som har stått utenfor arbeidslivet i en periode i forbindelse med
omsorg for pleietrengende barn, noe tid til å områ seg med tanke
på å komme tilbake til arbeid igjen.
Foreldre som mottar pleiepenger når barnet
dør, kan få pleiepenger i inntil seks uker etter barnets dødsfall.
Det er hovedregelen. I tillegg kan pleiepenger gis i inntil tre
måneder etter dødsfall for dem som har mottatt fulle pleiepenger,
altså 100 pst. ytelse, i minst tre år. Disse foreldrene har ikke
deltatt i arbeidslivet på lang tid, og kan dermed også ha mistet
kontakt med sin arbeidsgiver.
Personer som derimot har mottatt pleiepenger
i kortere tid – og det kan i prinsippet være så kort som bare én
dag – vil ha tettere kontakt med arbeidsliv og arbeidsgiver. Forskjellen
i stønadslengde speiler dermed nærheten til arbeidslivet og behovet
for områingsperiode, ikke den enkeltes grad av sorg.
Jeg mener at dagens regler for pleiepenger
er hensiktsmessig innrettet, og at det ikke er grunn til å gjøre endringer.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Etter at organisasjonen
Løvemammaene erfarte at regjeringen ikke så nødvendigheten eller
verdien av å gjøre disse endringene, skrev de et brev til komiteen
for å bevisstgjøre, som de skriver, om hvor viktige disse forslagene er
for de få de gjelder. De påpeker et viktig poeng, og det er at pleiepengemottakere
ikke er syke selv, men de kan ikke opprettholde en vanlig jobb.
Det er ingenting i den situasjonen som skulle tilsi at de ikke kan
– som folk i full jobb kan – ha sideoppdrag eller småjobber for
å kunne bidra inn og få litt betaling tilbake, på tross av at de
mottar en inntektssikring. Likevel legger regelverket store begrensninger
for det når man mottar pleiepenger.
Er ikke statsråden enig i at det er et tankekors,
som skiller dette fra bl.a. sykepenger, og en ekstra begrensning
denne gruppen har i forhold til andre, og at det er bedre å la folk
kunne ta på seg noen mindre oppdrag ved siden av pleiepengene, motta
disse inntektene og beholde dem?
Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å berømme
Løvemammaene og alle andre som tar til orde for både å beskrive
hvordan sorg oppleves, hvor dramatisk det kan være å ha syke unger
og å miste barna sine, men som også er utrolig flinke til, med stor
presisjon, å peke på både svakheter og behov for endringer i regelverkene
våre. Den typen engasjement har bidratt til å endre reglene i flere
omganger, og er egentlig med på å forandre verden til det bedre
hver eneste dag – fordi noen tør, orker og vil snakke høyt om det
aller vanskeligste mennesker kan oppleve.
Jeg mener likevel at pleiepengeordningen er
ment å erstatte bortfall av arbeidsinntekt. Det er hele innretningen.
Det er hele ordningens hensikt. Derfor mener jeg at ordningen skal
begrenses til å gjøre nettopp det: erstatte lønnsinntekt som faller
bort som følge av at du har et stort ansvar for syke unger, eller
i forbindelse med at du har barn som er så syke at de også går bort.
Jeg mener at til nettopp det fungerer denne
ordningen godt. Selv om det er noen dilemmaer, mener jeg det ikke
er behov for å endre den.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg setter pris på
at statsråden i hvert fall anerkjenner dilemmaet, men for meg blir
dette helt klart et ganske klassisk tilfelle, hvor man noen ganger
er nødt til å se forbi hva som er systemets formål og innretning,
og heller se på de folkene det er ment å ivareta, hva de opplever,
og om de mener at dette systemet virker godt. Dette er et konkret eksempel
hvor dette oppleves svært begrensende for folks liv og muligheten
til å opprettholde kontakt med samfunnet.
Det andre forslaget gjelder lengden på pleiepenger etter
et barns død. Løvemammaene skriver at de ikke kjenner seg igjen
i at behovet er mindre i en overgangsfase for dem som ikke har hatt
100 pst. pleiepenger, men som har mottatt det kanskje litt av og
på, i forskjellig grad, over en periode. Det er tross alt en svært
liten gruppe som står i en veldig vond situasjon. Når disse menneskene
ikke opplever at 30 dager er nok og i stedet da må få en sykmelding,
ville det ikke vært bedre å lytte til den gruppen det gjelder, og
ha en rausere ordning, som gjør at man unngår å måtte gå til fastlegen
og få en sykmelding?
Statsråd Tonje Brenna []: De som har vært på pleiepenger
istedenfor å motta vanlig arbeidsinntekt i mer enn tre år, har anledning
til å få forlenget denne perioden, men det handler jo om hvor lenge
det var siden de selv var i arbeid, fordi de er i den situasjonen
de er i, og ikke om hvor lenge de har behov for å være borte fra
arbeid, som jo er utgangspunktet hvis man må gå til legen for å
få en sykmelding fordi man har mistet barnet sitt.
Jeg mener det er litt viktig at vi opprettholder
forskjellen i de ordningene, rett og slett fordi de er ment å dekke
to helt ulike behov. Grunnen til at du kan få forlenget pleiepengeperiode
etter et barns dødsfall, hvis du har vært på pleiepenger i mer enn
tre år, er nettopp at det er lenge siden du selv var i arbeid. Det
kan også tenkes at du har mistet kontakten med arbeidsgiver. Kanskje
finnes ikke arbeidsplassen din lenger. Da er det riktig at vi gir
folk en mulighet til å områ seg. Men hvis behovet for ikke å gå
på arbeid handler om den enkeltes behov for å komme seg etter sjokket
og tapet av eget barn, er det sykmelding som er veien til å sikre
inntekt i den perioden.
Presidenten []: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
Votering, sjå tysdag 9. april