Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innen den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Aller først:
takk til komiteen for samarbeidet med saken.
Kunstig intelligens
og ny teknologi gir oss enorme muligheter, samtidig som vi også
møter på utfordringer. Dette forslaget løfter flere viktige problemstillinger rundt
KI, og det er positivt med et bredt engasjement på tvers av partiene.
Norge er langt
framme innenfor digitalisering og kunstig intelligens. Med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i regjering har Norge allerede tatt det neste steget innenfor
kunstig intelligens. Regjeringen har lagt et godt grunnlag for en
framtid der teknologi ikke bare skaper muligheter, men også nye
jobber og bedre livskvalitet for alle. Vi har et godt utgangspunkt
for å håndtere og ta i bruk KI både i offentlig sektor og i næringslivet.
Utvikling og bruk
av kunstig intelligens er grenseløs, og det er viktig at Norge har
like regler som våre samarbeidspartnere og våre naboland. Når teknologien
er grenseoverskridende, må også lovene være det.
Vi skal legge
til rette for at vi som samfunn kan utnytte de store mulighetene,
samtidig som vi skal beskytte samfunnet mot truslene som den samme
teknologien kan representere. Derfor må vi også vurdere om innhold generert
av kunstig intelligens bør merkes. Det vet jeg også at vår digitaliseringsminister
er opptatt av å få belyst.
Det kommer et
nytt KI-lovverk fra EU, og regjeringen er godt forberedt på det
nye lovverket. Vårt regelverk er i dag teknologinøytralt, men vi
må fortsatt sørge for at det holder tritt med den raske utviklingen,
og tette hull der det er nødvendig. Foreløpig er det ikke noe som tilsier
at vi må gjøre store endringer i vårt regelverk. Det vil trolig
heller ikke være behov for nye regler utover det som kommer fra
EU. Men dette følger regjeringen med på hele tiden. Det kan bli
krav om etablering av en nasjonal tilsynsstruktur. Digitaliseringsministeren
har allerede bedt DFØ vurdere hva som vil være en hensiktsmessig
organisering i Norge.
Forslagene i denne
saken er allerede ivaretatt av regjeringens arbeid, og det kommer
en ny og helhetlig digitaliseringsstrategi som også omhandler KI.
Og forslag som allerede er ivaretatt – som vi også hørte i debatten til
forrige sak om vann og avløp – er det ingen grunn til å vedta på
nytt.
Lykke til med
behandlingen av saken.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Solberg-regjeringen
la fram Norges første strategi for kunstig intelligens i 2020. Siden
den gang har teknologien skutt fart, og vi står i dag overfor både
nye muligheter og flere utfordringer. På grunn av den raske teknologiske
utviklingen kan det tenkes at vi har lover og regler som ikke lenger
er tilpasset utfordringene vi møter.
Utfordringene
med KI kan i flere tilfeller ha en etisk eller prinsipiell karakter.
Avveiningene som må tas, er mange, og arbeidet bør begynne nå. Høyre
foreslår å opprette et frittstående og uavhengig organ som kan rådgi
myndighetene i prinsipielle KI-spørsmål og bidra til opplysning
og refleksjon rundt mulighetene og begrensningene med teknologien,
slik som Bioteknologirådet gjør innenfor bioteknologi.
Kultur og verdier
uttrykkes gjennom språk. Det betyr at det språket som benyttes for
å lære opp språkmodeller, er viktig. De store internasjonale språkmodellene har
så langt blitt lite trent på de nordiske språkene, og enda færre
har blitt trent på de samiske språkene. Generative modeller trent
på språk og materiale fra Norden, enten det er norsk, samisk, islandsk
eller finsk, vil bidra til å ivareta den fellesnordiske kulturarven.
Det er derfor viktig å sikre godt samarbeid på tvers i Norden.
For å lykkes med
utvikling og bruk av kunstig intelligens er internasjonalt samarbeid
avgjørende. I tillegg er det behov for regulering og tilsyn og utvikling
av både kompetanse og infrastruktur. Arbeidet som skjer med AI Act
i EU, vil gi oss et nytt overordnet europeisk juridisk rammeverk
for KI-systemer. EUs KI-forordning vil etter alt å dømme bli ansett
som EØS-relevant, men selv om den ikke skulle bli det, har Norge
historisk sett implementert de fleste EU-regelverk. Det vil uansett
bli vanskelig å stå utenfor med helt andre regler, og det vil svekke
den norske konkurranseevnen. Det er derfor viktig at regjeringen
er aktiv inn mot arbeidet i EU, og dessverre – kan jeg si – er vi
ikke medlemmer av EU, for det hadde gjort arbeidet mye enklere.
Tilstrekkelig
kompetanse må sikres, både blant spesialister og hos befolkningen
generelt. Det betyr at mer kunnskap om kunstig intelligens må inn
i flere utdanninger. Alt fra jusstudenter til sykepleiere bør ha
større mulighet til å velge fag som gir bedre forståelse av algoritmene
vi omgir oss med. Blant forslagene som fremmes i dag, er det flere
som vil styrke kompetansen om kunstig intelligens. Både Kripos og
NSM har rapportert om økt fare for cyberkriminalitet med generativ
KI, og behovet for cybersikkerhet er ekstra stort, spesielt for små
og mellomstore virksomheter, som ikke har de samme ressursene til
å beskytte seg som de større aktørene.
På denne bakgrunn
tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del.
Presidenten
[]: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt
opp forslagene hun refererte til.
Kathrine Kleveland (Sp) []: Takk til Høyre for å
løfte en slik viktig debatt om Norges neste steg for kunstig intelligens,
og tusen takk til departementet og statsråden, som har gitt gode
og betryggende svar.
Som statsråden
og hennes forgjengere har redegjort for flere ganger, har Norge
i dag gode teknologinøytrale reguleringer for kunstig intelligens.
Samtidig jobber regjeringen og stortingsflertallet i flere spor
for å forbedre Norges neste steg for kunstig intelligens.
Vi satser 1 mrd. kr
på KI-forskning. Regjeringen har en hurtigarbeidende arbeidsgruppe
for implementering av nytt KI-regelverk fra Europa, og Norge bidrar
aktivt inn i Europarådets forhandlinger om en ny KI-konvensjon.
Det går også an å jobbe utenfra EU.
Innen utløpet
av året skal regjeringen presentere en ny digitaliseringsstrategi.
Vi satser på IKT-fag i høyere utdanning, og jeg anser intensjonen
bak forslagene til Høyre som godt ivaretatt.
Som jeg tidligere
har referert til fra denne talestolen, bringer kunstig intelligens
mange muligheter med seg. Samtidig er det mange trusler – som med
all ny teknologi. Senest i går var det en sak i NRK der en norsk-amerikansk
skuespiller hadde fått stemmen sin gjenskapt og misbrukt til å lese
opp beskjeder han ikke hadde samtykket til.
Som digitaliseringsministeren
påpekte, er dette allerede ulovlig, men det vitner om at KI som
misbrukes, multipliserer evnene til grådige og hensynsløse mennesker.
Samtidig må vi heller ikke glemme at KI gir oss gode hjelpemidler
og positiv bistand, som vi heller ikke aner konsekvensene av foreløpig.
Trondheim kommunene sparer allerede masse på at vaktlister innen
helse og omsorg settes opp ved hjelp av KI.
Jeg er teknologioptimist,
men all teknologi må rammes inn av fornuftig lovverk til beste for
oss alle.
Erlend Wiborg (FrP) []: Utviklingen innen kunstig
intelligens vil endre samfunnet markant. Det er viktig å erkjenne
at kunstig intelligens og digitalisering påvirker alle samfunnsområder,
fra det individuelle liv til næringslivets strukturer. Derfor mener
Fremskrittspartiet at norsk næringsliv ikke kan tillates å sakke
akterut i denne utviklingen, men heller bør gis muligheten til å
delta aktivt i formingen av kunstig intelligens.
Vi har sett hvordan
kunstig intelligens har kommet inn i folks liv gjennom tjenester
som ChatGPT. Denne tjenesten har også funnet veien inn i skolesektoren,
der en betydelig del av unge mennesker benytter den til sitt ukentlige
skolearbeid. Det er et tegn på den økende tilstedeværelsen og innflytelsen
til kunstig intelligens i vårt dagligliv.
Men selv om det
finnes mange fordeler og muligheter med kunstig intelligens, kan
verktøyet også misbrukes. Derfor mener Fremskrittspartiet det er
avgjørende at menneskerettigheter og personvern er grunnleggende
prinsipper i utviklingen, anvendelsen og reguleringen av kunstig
intelligens.
Vi må spesielt
være oppmerksomme på utfordringene kunstig intelligens kan utgjøre
for demokratiet. Teknologien muliggjør produksjon av treffende desinformasjon
i stor skala og kan undergrave tilliten til demokratiske institusjoner.
På samme tid kan kunstig intelligens også true ytrings- og pressefriheten
ved å produsere innhold som kan manipulere offentlig mening.
Fremskrittspartiet
mener derfor at reguleringer for kunstig intelligens må skje i samspill
med våre allierte. Siden kunstig intelligens ikke kjenner grenser,
er det fornuftig at Norge og våre allierte samarbeider om å etablere
felles lovverk på dette området.
Kunstig intelligens
representerer både enorme muligheter og risikoer for samfunnet vårt.
Det er vårt ansvar som folkevalgte å sikre at denne kraftfulle teknologien blir
brukt til å fremme det beste i samfunnet, samtidig som vi beskytter
våre verdier og institusjoner. Det er viktig å samarbeide for å
skape en fremtid der kunstig intelligens tjener menneskeheten på
en ansvarlig og rettferdig måte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Tittelen på representantforslaget
frå Høgre er «Norges neste steg for kunstig intelligens». Er det
ein ting som er sikkert, er det at denne teknologiutviklinga går
med sjumilssteg, og vi må skru opp tempoet i lovarbeidet og prøve
å sikre demokratisk kontroll over dette kraftfulle verktøyet. Tek-selskapa
oppgjev ikkje kjelder for sin informasjon, og spreiing av feilinformasjon
er ein stor fare. For SV er det aller viktigaste – i tillegg til
å ta i bruk det positive ved denne teknologien – å ta vare på innbyggjarane, samfunnsinteressene,
rettssikkerheita og demokratiet med dette kraftfulle verktøyet.
Onsdag vedtok
EU-parlamentet verdas første KI-lov. Lova skal regulere dei store
selskapa i høve til å bøteleggje om det blir gjort lovbrot. Lova
skal verne samfunnet mot negative konsekvensar av kunstig intelligens som
kan true personvernet og demokratiet, og samtidig sørgje for å byggje
opp under innovasjon og utvikling av teknologi som kan kome samfunnet
til nytte.
I svarbrevet frå
statsråden forstår eg det slik at oppretting av nye regulatoriske
sandkasser er noko som vil kome uansett, som ei fylgje av prosessen
som allereie er i gang. SV støttar nokre av forslaga til Høgre,
men dess meir eg arbeider med saka, dess meir ser eg at mykje av det
som blir føreslått, heldigvis allereie er godt i gang – i regjeringsapparatet,
i Datatilsynet, i Teknologirådet sitt arbeid, i forskarmiljøa ved
Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim og i samarbeid med andre
land om nytt lovverk. Nasjonalbiblioteket sitt arbeid med språkmodellar
på oppdrag av Kunnskapsdepartementet er med på å byggje opp det
norske innhaldet. Desse språkmodellane er viktige for at tek-gigantane
ikkje skal ta makta over norsk språk – og faktisk dermed samfunnsutviklinga.
Saman med m.a.
Høgre ber vi om ei eiga NOU som skal gjere greie for konsekvensane
av generativ kunstig intelligens for opphavsrett, media og demokrati,
for her er det store utfordringar. Fordi utviklinga går svært fort, meiner
SV at det er viktig at staten tek ei rolle med å skaffe oversikt
og samle kreftene i dette arbeidet. Vi må sørgje for at vi har nok
som tek utdanning, og myndigheitene må koordinere innsatsen, slik
at Noreg kan møte utfordringa frå tek-gigantane. Dette må sjølvsagt
skje i tett samarbeid med dei fremste forskar- og fagmiljøa, fagrørsla
og i samarbeid på tvers mellom departement, fylkeskommunar og KS.
Vi må sørgje for at vi ikkje blir lurte eller kastar oss ut i noko
som kostar meir enn det smakar, eller som har potensial til å underminere grunnleggjande
rettstryggleik og sjølve demokratiet.
Tobias Drevland Lund (R) []: KI har enorm innvirkning
på teknologien vår. Fra smarttelefoner til selvkjørende busser,
fra språkteknologi til styring av fysiske prosesser – KI er overalt.
Oslos første selvkjørende bussrute, linje 35, åpnet i mai 2019 med
to selvkjørende busser, og disse elektriske bussene, modellen Arma,
har plass til elleve passasjerer og markerte da et spennende skritt
inn i framtidens transport. Så neste gang vi bruker en app som forutser
hva du vil gjøre, eller ser en selvkjørende bil på veien, husk at
det er kunstig intelligens i arbeid.
Dette var ikke
mine ord – det var Microsoft Bings KI-verktøy som hjalp meg med
manuset. Det viser jo hvor viktig det er at vi tar styringen over
utviklingen av kunstig intelligens. KI-teknologi er ikke en problemstilling som
vil komme; den er her allerede. Rødt vil på det sterkeste advare
mot å overlate styringen av KI til store, privateide, internasjonale
teknologigiganter, og for å sikre at denne nye og revolusjonerende
teknologien kommer både folk og samfunnet til gode, trengs det både
demokratisk kontroll og styring over utviklingen. Rødt mener at
det egentlig trengs en helhetlig vurdering gjennom en stortingsmelding
om kunstig intelligens som tar for seg alle områder som er relevante,
men registrerer at stortingsflertallet så sent som i januar i år
avviste dette.
Det var slik at
regjeringspartiene avviste stortingsmeldingen fordi man mente at
vi i stedet trengte konkret politikkutvikling på konkrete felt hvor
det er aktuelt. Rødt ser på flere av disse forslagene som er fremmet her
i dag, som et svar på det, og vil derfor egentlig berømme Høyre
for å ha fremmet forslagene. Vi er med på hele 13 av dem. Det viser
at man, på tross av en del uenighet, har en utålmodighet når det
kommer til KI og bruken av KI. Så jeg håper – selv om det ser det
som om ingen av forslagene her i dag kommer til å få flertall –
at det er noe vår statsråd kommer til å ta med seg inn i arbeidet
videre.
Som KI-verktøyet
Microsoft Bing selv sier: Samlet sett er det positivt at Stortinget
tar initiativ til å styrke kompetansen innenfor kunstig intelligens
og adresserer relevante problemstillinger. Det er viktig å følge
opp disse forslagene med konkrete tiltak for å sikre en bærekraftig
og ansvarlig utvikling av teknologien.
Med det viser
jeg til de forslagene Rødt er en del av.
Presidenten
[]: Presidenten er litt usikker på om en burde brukt
«sitat» og «sitat slutt» når en bruker andre som en refererer til.
Ola Elvestuen (V) []: Også jeg vil berømme Høyre
for å ha tatt opp disse forslagene om kunstig intelligens. Jeg kan
si med en gang at Venstre støtter alle de 19 forslagene i saken
i dag.
Selv om teknologien
bak kunstig intelligens har eksistert i flere år, har det de siste
to årene kommet med rakettfart, og det kommer til å representere
et paradigmeskifte i hvordan vi henter, produserer, formidler og
forholder oss til kunnskap.
Det hersker ikke
lenger noen tvil om at maskinlæring og kunstig intelligens vil spille
en sentral rolle i framtidens samfunn, og at teknologien vil ha
store konsekvenser for både økonomi og arbeidsliv. Vi går inn i
en ny generativ æra.
Det er viktig
å være nysgjerrig og å være opptatt av hvordan vi skal sørge for
å ruste institusjoner og enkeltmennesker til å håndtere det som
kommer. Derfor fremmet også Venstre allerede i fjor et forslag der
vi ba om mer forskning på kunstig intelligens og mer kunnskap om
bruken av kunstig intelligens i samfunnet. Vi ba om å få skalert
opp antall studieplasser på områder som er viktig for å forstå kunstig
intelligens, å få opp takten for å implementere EUs Artificial Intelligence
Act i takt med resten av Europa, å få på plass et algoritmetilsyn,
og ikke minst å se hvordan relevante sider av norsk regelverk skal
tolkes og anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens – med andre
ord en god del av det som Høyre tar initiativ til i forslaget vi
behandler her i dag.
Vi må ha en teknologioptimistisk
tilnærming. Vi ser positivt på at kunstig intelligens vil kunne
spille en viktig rolle for å løse store samfunnsutfordringer i årene som
kommer, som energikrise, behovet for grønn omstilling, ressursmangel
i helsevesenet og håndtering av det økte antallet eldre, m.m. Samtidig
må vi anerkjenne behovet for at teknologien reguleres sånn at man
unngår og minimerer eventuelle skadelige effekter. Det kan være
diskriminering, overvåking og negative konsekvenser for person-
og rettsvern. Det er noe vi også må beskytte oss mot når andre land
vil bruke kunstig intelligens for både å påvirke og undergrave vårt
demokrati.
For å sikre en
trygg, sikker og pålitelig utvikling av kunstig intelligens må det
reguleres på en måte som svarer til utfordringene uten å bremse
verdiskaping og positiv utvikling. Jeg har tro på at vi skal klare
det, men da må vi utvikle robusthet og styrke kunnskapen som trengs
for å forstå mulighetene og utfordringene med kunstig intelligens
for samfunnet. Det er nødvendig å forsterke forskningen på kunstig
intelligens og betydningen og påvirkningen det har i samfunnet.
Ikke minst må vi sørge for at det utdannes nok folk med riktig kompetanse,
og at fagpersoner får ta del i reguleringen.
Vi må henge oss
på de prosessene som er i EU og tilslutte oss dem. Vi trenger også
et sterkere nordisk samarbeid. Både Finland, Sverige og Danmark
ligger foran oss i å ta i bruk og bruke kunstig intelligens, også
for næringsutvikling.
Statsråd Karianne O. Tung []: I dag er tredje gangen
på kort tid jeg er i Stortinget for å diskutere kunstig intelligens.
Det er et godt tegn at Stortinget er opptatt av hvordan KI påvirker
alt fra skole og arbeidsliv til personvern, opphavsrett og ikke
minst demokratiet vårt.
Kunstig intelligens
har kraft i seg til å være et av de viktigste verktøyene vi har
for å løse noen av de største utfordringene. Om vi får maskiner
til å gjøre oppgaver som er kjedelige og farlige, vil vi mennesker
kunne bruke tid på det som faktisk er viktig. Det er spesielt viktig
i en tid da vi kommer til å få mangel på både arbeidsfolk og ressurser.
Derfor må bruken av kunstig intelligens opp. Er man usikker på hvordan
man skal bruke det, finnes det god veiledning og gode kurs å få
fra både Digitaliseringsdirektoratet, Helsedirektoratet, Datatilsynet
og Digital Norway, for å nevne noen.
Norge er et av
de mest digitaliserte landene i verden. Vi er i en unik posisjon
for å lykkes med KI. Vi ligger også godt an. Jeg kan forsikre Stortinget
om at regjeringen er opptatt av kunstig intelligens – både de mulighetene teknologien
gir, og hvordan vi skal skape trygge rammer for utvikling og bruk.
Det har vi heldigvis i stor grad i de lovene vi allerede har. Det
viser en gjennomgang av lovverket vårt som er gjort.
Vi må huske på
at ingen teknologi er bare bra eller bare dårlig. Det er hvordan
vi bruker den, og hvilke prinsipper vi legger til grunn, som avgjør
det. Det som var forbudt før kunstig intelligens, er også forbudt
etter kunstig intelligens.
Regjeringen er
ambisiøs når det gjelder kunstig intelligens. Vi har opprettet et
nytt departement, og vi skal lansere en digitaliseringsstrategi
og en strategi for EU-programmet DIGITAL. Vi har også bevilget en
milliard kroner ekstra til forskning og sikret finansiering av innovasjonshubene
Nemonoor og Oceanopolis.
Jeg mener det
er et stort potensial for norsk næringsliv og offentlig sektor dersom
man klarer å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens.
Jeg mener likevel det er viktig at vi rammer inn bruken, nettopp sånn
at den skjer på våre premisser. Jeg føler meg trygg på at vi er
på rett spor.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I innlegget til statsråden
seier ho at det som var ulovleg før KI, skal vere ulovleg etterpå.
Her er vi allereie ved kjernen i saka og litt av problemstillingane.
Etter digitalmarkedsdirektivet skal dei som har rettane til kunst,
litteratur osv., kunne reservere seg mot at tekstselskapa utfører såkalla
«scrapping», altså innsamling av data breitt til språkmodellane
sine. Tono forvaltar opphavsretten, men filene er ein annan plass,
og det dei seier, er at det i dag i praksis er umogleg å reservere
seg mot «scrapping» for kunstnarar, frilansarar og andre som merkar alvorleg
fall i inntektsmoglegheita som ei følgje av innføring av kunstig
intelligens.
Statsråd Karianne O. Tung []: La meg først ta tak
i det første representanten Kjerstad sier, at det som var ulovlig
før KI, er ulovlig etterpå også. Ønsker man å svindle noen, er det
like ulovlig om man gjør det på gaten, eller om man bruker kunstig
intelligens og gjør det. Kunstig intelligens har ingen egen vilje,
det er hvordan man som bruker bak kunstig intelligens bruker den.
Så er det, som
man sier, riktig at Kultur- og likestillingsdepartementet nylig
har sendt EUs digitalmarkedsdirektiv på høring – man kikker på både
opphavsrett og databehandling. Jeg tror det er høringsfrist i dag,
hvis jeg ikke husker helt feil. Nasjonalbiblioteket er også bedt om
å se på en del av problemstillingene som her ble nevnt. Jeg ser
fram til å se vurderingene som blir gjort, og også tolkningene som
blir gjort av det.
Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil i likhet med
statsråden glede meg over at vi får mange muligheter til å diskutere
kunstig intelligens i denne salen framover. Et av forslagene som
vi kommer med her i dag, går ut på å utarbeide nasjonale retningslinjer
for bruk av kunstig intelligens i skolen. Nå har regjeringen varslet
– veldig bra, mener jeg – at man kommer med nasjonale retningslinjer
for mobilbruk. Jeg lurer litt på hva statsråden tenker om eventuelle
nasjonale retningslinjer når det gjelder bruk av KI i skolen.
Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg skal nok overlate
til kunnskapsministeren å gå i detalj om det. Når det er sagt, er
det allerede utviklet kompetansepakker for hvordan man skal bruke
kunstig intelligens i skolen, og det er ingen tvil om at teknologien
på mange måter utfordrer skolen, som vi kjenner den i dag. Det utfordrer
vurderingsformene vi har, vi ser nå at man er ganske tydelig på
at KI-verktøy til bruk under eksamen ikke er lov, for vi vet at
det utfordrer vurderingsformene. Ulike skoleeiere prøver seg nå
litt fram og ser. Vi kjenner jo til Oslo, som har laget sine retningslinjer. Dette
er et arbeid som kunnskapsministeren følger veldig tett. Når det
er sagt, mener jeg også at kunstig intelligens i skolen gir noen
store muligheter for tilpasset opplæring, som man også kan se på
muligheten for å ta i bruk.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Margret Hagerup (H) []: Trenger vi kunstig intelligens,
KI, spurte jeg ChatGPT. Svaret var at i sum kan KI være et kraftig
verktøy for samfunnsutvikling, men nødvendigheten av det avhenger
av hvordan det utvikles, implementeres og reguleres for å sikre
at det gir mer nytte enn skade. Så enkelt kan det sies.
Økt digitalisering
og bruk av KI i offentlig sektor er ikke et mål i seg selv, men
en forutsetning for en forenklet, fornyet og forbedret offentlig
sektor. Kunstig intelligens brukes allerede i dag i hundrevis av
prosjekter i offentlig sektor, og det gir oss raskere og mer presise
diagnoser i helsevesenet samtidig som det frigjør arbeidskraft som
er sterkt etterspurt.
Mange, meg inkludert,
synes det er vanskelig å sette fingeren på hva KI egentlig handler
om. Det oppleves som nytt, fremmed og kanskje litt skummelt selv
om uttrykket har eksistert siden 1950-tallet. Og vi omgir oss med
det i det daglige, kanskje mer enn vi tror – når vi skal ta buss
og ser i appen når det er mye trafikk, eller når e-mailen kommer
med forslag til hyggelige svar.
Da NHO la fram
sitt kompetansebarometer, kom det fram at bedriftene hadde store
forventninger til KI, men lav grad av implementering. 68 pst. melder
om at de mangler kompetanse for å gjøre nettopp dette. Da kan vi
ikke samtidig trekke støpselet ut av stikkontakten i klasserommet,
fjerne nettilgangen og forby det vi ikke liker eller kanskje frykter.
På samme måte som vi slipper ungene ut i trafikken før de kan alle
trafikkreglene, må vi også slippe ungene til i teknologiens verden.
Digital dømmekraft kom inn som en viktig del av de nye fagplanene
i 2020, og KI vil stille strengere krav til kildekritikk. Både foreldre
og lærere må snakke med ungene om hvordan teknologien påvirker oss,
og hvordan vi aktivt tar grep for ikke å la den styre oss. Vi trenger
normer for hvordan vi tar i bruk ny teknologi.
KI har en plass
i skolen, men Høyre mener det trengs nasjonale retningslinjer slik
at det brukes på en fornuftig måte, med et kritisk blikk, når det
fremmer læring. Vi må sikre lærerne faglig autonomi samtidig som vi
investerer i at lærerne får den kompetansen de trenger, og at de
har et reelt valg når det gjelder læremidler.
Vi vet ikke hva
framtidens teknologi vil legge til rette for av muligheter, men
vi vet at både offentlig sektor og privat næringsliv trenger et
rammeverk for å kunne benytte seg av teknologien. Skal vi lykkes,
er det menneskene som må sette rammene for teknologiutviklingen.
Da er det behov for regulering og tilsyn, men også internasjonalt
samarbeid og utvikling av både kompetanse og infrastruktur.
Høyre har derfor
lansert sin anbefaling for videre arbeid med kunstig intelligens,
og jeg er glad for at Høyre her er med og viser vei.
Jeg traff en lærer
som spurte meg: Skal KI i skolen være et orakel eller et hjelpemiddel?
Hun sa at KI i skolen skal være et hjelpemiddel som styrker læringsarbeidet
og hjelper elevene til å mestre i mengden av kunnskap som er tilgjengelig.
Men det krever en klar strategi og god bruk, og jeg er enig med
henne: Det må være et godt hjelpemiddel.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I fjor var eg på Paradox
Museum. Der er det ein installasjon der ein går over ei bru. Ein
sylinder med svart stripemønster går rundt brua. Det gjekk berre
sekund frå eg gjekk inn på brua, til synsinntrykket overbeviste
meg om at det var eg som gjekk rundt, og ikkje sylinderen. Eg gjekk
ut igjen og konsentrerte meg alt eg greidde for å halde på mi eiga
verkelegheit, men då eg gjekk inn på brua, var det heilt umogleg.
Denne opplevinga fortalde meg at det vi står overfor, er ekstremt
sterk teknologi med stort potensial på både godt og vondt.
Det illustrerer
noko av utfordringa med KI-teknologi når den digitale verkelegheita
den skaper, i verste fall kan leie oss bort frå dei faktiske realitetane
i samfunnet. Det skumlaste med KI-genererte falske nyheiter er at
dei kan setje fyr på store folkemassar og true sjølve demokratiet
gjennom påverknad av val og maktfordeling. I hendene på kriminelle
og totalitære krefter som ynskjer å destabilisere samfunnet, kan
det bli ganske farleg.
Programvarene
som dei store tech-gigantane har utvikla, er generelle og kraftige.
Det som er nytt, er at dei har blitt sjølvlærande og kreative, som
oss menneske. Dei kan finne på ting, og dei er enkle å bruke. Vi
går frå datamaskinar som kunne samle inn og organisere informasjon,
til datamaskinar som genererer kunnskap, analyserer og kan kome
med forslag til løysingar. Dette kan vere veldig nyttig, men det
er også eit potensial for å fortrengje menneske frå jobbar og overføre
dei økonomiske interessene til samfunnet og kontrollen på språk
og samfunnsutvikling til tech-gigantane.
For i begynnelsen
var ordet. Dette handlar veldig mykje om språk og språkmodellar.
Å satse på norske og nordiske språkmodellar no er svært viktig.
KI har potensial til å forandre samfunnet meir enn mange forstår,
på godt og vondt. Difor er det ekstremt viktig at demokratiske land
agerer og møter utfordringar frå denne teknologien aktivt og gjer
han til ein tenar for folket og ikkje ein herre.
KI er ikkje betre
enn det vi puttar inn. Skrap inn er skrap ut. I begeistring over
ny teknologi må vi forstå tida vår og bruke tid og resursar på å
sjekke dødvinkelen, slik at vi ikkje krasjar på veg inn på KI-vegen.
Det er heller ikkje eit val å bli ståande i vegkrysset – tvert imot.
Difor er eg grunnleggjande tilhengjar av å ta dette steg for steg i
tråd med det vi handterer.
Handtering av
enorme datamengder vil krevje stor energi, og vi treng å gjere ringverknadsanalysar
og prioritere kva vi satsar på og ikkje, for å styre dette i ei
berekraftig retning. SV har fremja eit Dokument 8-forslag om konsesjonssystem
for datasenter, som er til handsaming.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå tysdag 19. mars