Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024 *

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 226 S (2023–2024), jf. Dokument 8:30 S (2023–2024))

Søk

Innhald

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [09:25:26]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge (Innst. 226 S (2023–2024), jf. Dokument 8:30 S (2023–2024))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for å løfte fram en utrolig viktig debatt om et problem som må løses. Jeg tror hele Stortinget ser med stor bekymring på den undertrykkelsen mange eritreere i Norge opplever fra regimetro personer. Dette kan uttrykkes gjennom vold, utestengelse fra sosiale sammenkomster på arbeidsplassen, trusler mot familiemedlemmer i Eritrea eller andre land hvis enkeltpersoner her i Norge ikke etterkommer regimets ønsker.

Vi kan ikke akseptere at utenlandske regimer utøver kontroll, undertrykkelse og innkrever diasporaskatt her i Norge. I Norge skal det være norske lover og regler som gjelder, og vi kan ikke tillate at enkeltpersoner her støtter et regime som de hevder at de har flyktet fra. Derfor må vi sørge for at eritreere som søker opphold i Norge, men samtidig støtter regimet, mister sin oppholdstillatelse.

Fremskrittspartiet mener også at statsborgerskap som er feilaktig gitt på grunnlag av beskyttelsesbehov, bør vurderes trukket tilbake. Det er viktig å stoppe innflytelse og kontroll her i Norge gjennom ulike tiltak og hindre pengeoverføringer til regimet, og diasporaskatten er særlig viktig. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet tre forslag i denne saken. Vi må granske søknaden om oppholdstillatelse til eritreere i Norge og trekke tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter regimet. Vi må sørge for at det opprettes saker om tilbakekallelse av statsborgerskap til personer som har kommet til Norge fra Eritrea, og som støtter regimet. Det må iverksettes tiltak for å stoppe pengeoverføringer fra Norge til eritreiske myndigheter og organisasjoner som kontrolleres av disse.

Dessverre får ingen av disse forslagene flertall i dag, og troen mange har på at handlingsplaner løser problemer, deler ikke Fremskrittspartiet. Vi mener det må konkrete tiltak til. For det er på høy tid å handle for å beskytte det eritreiske samfunnet i Norge mot regimets undertrykkelse og sikre at norsk suverenitet og lover respekteres fullt ut.

Så tar jeg opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Dermed har representanten Wiborg tatt opp forslagene han refererte til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Takk til saksordføraren for jobben med saka.

Bakteppet for den saka me debatterer i dag, er alvorleg. Personar som høyrer til diasporamiljøa i Noreg, opplever – slik saksordføraren gjorde greie for – å bli utsette for press og kontroll frå myndigheitene i andre land på norsk territorium. PST viser òg til dette i si trusselvurdering frå i fjor, der dei vurderer at autoritære statar vil bruke sine etterretningstenester til å kartleggje, overvake og påverke eigne borgarar busette i Noreg.

Me veit at det blir brukt ei rekkje verkemiddel for å utøve press på enkeltpersonar og grupper, og dette er ei enorm belasting for den enkelte. Me veit òg at det kan føre til splitting og svekt tillit internt i diasporamiljøa i Noreg. Når framande maktar bruker infiltratørar og andre kanalar for å påverke personar som bur i Noreg, er det òg ein potensielt alvorleg trussel mot samfunnssikkerheita.

Transnasjonal undertrykking rammar òg dessverre fleire diasporagrupper i Noreg, ikkje berre eritrearar. Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner difor det er viktig at arbeidet myndigheitene gjer på dette feltet, blir retta mot alle grupper som blir ramma. Det blir gjort ein del ting allereie frå ei rekkje sektorar, slik ein kan sjå av innstillinga til saka, for å kjempe mot transnasjonal undertrykking i Noreg. Rapporten frå Proba samfunnsanalyse frå 2023, som det blir vist til i dette representantforslaget, viser likevel at det er grunnlag for å vurdere nye tiltak på feltet. Rapporten peikar òg på at det kan vere behov for ei ytterlegare tydeleggjering av ansvarsdelinga mellom dei ulike sektorane som er involverte.

På bakgrunn av dette vil eg vise til det forslaget som fleirtalet i komiteen i dag fremjar, om å fylgje opp Proba-rapportane frå 2020 og 2023, og setje i verk tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykking av personar i Noreg, f.eks. gjennom ein handlingsplan mot transnasjonal undertrykking.

Mari Holm Lønseth (H) []: La meg først få takke Venstre for å ha tatt opp dette veldig viktige initiativet. Takk også for samarbeidet i komiteen, som har brakt oss sammen om et forslag om at det skal iverksettes flere tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse.

Under behandlingen av denne saken har det vært et stort engasjement fra mange som er i Norge, og som opplever alvorlig press og undertrykkelse fra andre med samme nasjonalitet i Norge og i utlandet. Det er svært alvorlig og helt uakseptabelt at personer blir utsatt for trusler, undertrykkelse og krav om å betale diasporaskatt, o.l. Det trengs flere tiltak mot sånn undertrykkelse. Noe av det blir begått fra utlandet, så det kan også være mer krevende for norske myndigheter å iverksette konkrete tiltak mot det, men mye skjer også her, på norsk jord.

Det er et godt kunnskapsgrunnlag om omfanget av undertrykkelse, hvor det også er noen anbefalinger til tiltak som bør følges opp. Jeg er glad for at det ser ut til at man går inn for at de to nevnte Proba-rapportene, som også representanten Vågslid tok opp før meg, skal følges opp, også med tiltak. Det kan f.eks. være gjennom en egen handlingsplan, om det blir sett på som det mest hensiktsmessige og effektive tiltaket for å hjelpe mennesker som er utsatt for sånn undertrykkelse. Det viktigste for Høyre er at det iverksettes konkrete tiltak.

Høyre mener også, i likhet med Fremskrittspartiet, at det trengs flere tiltak for å stoppe pengestrømmen ut av landet og til eritreiske myndigheter. Det håper vi kan følges opp i en egen handlingsplan, hvis det er sånn at det ikke skulle få flertall her i dag.

Så har jeg noen få, korte kommentarer til Fremskrittspartiets forslag om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap for personer som ikke egentlig er forfulgt av regimet. UDI kan i dag iverksette tiltak for tilbakekall på eget initiativ hvis de har grunn til å tro at det foreligger brudd på utlendingsloven. Jeg har full tillit til at UDI også følger opp dette i saker hvor personer kan ha gitt uriktige opplysninger for grunnlag for opphold her. Det vil da være aktuelt med tilbakekall, slik regelverket er utformet i dag. Høyre ser derfor ingen grunn til at Stortinget skal vedta dette på nytt, og det er bakgrunnen for at vi ikke støtter de to forslagene fra Fremskrittspartiet.

Selv om Venstre – prisverdig – særlig har pekt på situasjonen for eritreere i Norge, er det grunn til å understreke at dette også gjelder andre folkegrupper. Det er mennesker i Norge som er redde for å vise seg på demonstrasjoner i frykt for represalier mot sin familie i hjemlandet. Det er helt uakseptabelt.

Det er viktig at det nå iverksettes tiltak rettet mot alle som er utsatt for denne formen for transnasjonal undertrykkelse. Har man søkt beskyttelse i Norge, skal man ikke oppleve å bli forfulgt på norsk jord.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Forslagsstillarane bak dette representantforslaget tek opp ei vanskeleg sak – transnasjonal undertrykking. At andre statar legg press på og forfølgjer personar i diasporamiljø som har flytta til Noreg for å få beskyttelse, er ikkje akseptabelt.

Det norske demokratiet byggjer på grunnleggjande menneskerettar: retten til liv, retten til privatliv, ytringsfridom, religionsfridom, forsamlings- og foreiningsfridom og fridom frå diskriminering. Desse verdiane treng vi at alle får god opplæring i. Særleg viktig er dette arbeidet i ei tid då det er mange konfliktar mellom land og folkegrupper som lett kan gje negative utslag i form av konfliktar mellom grupper også innanfor norske grenser.

Komiteen har nyleg fått framlagt NOU 2024: 3, Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Mange av tiltaka som er føreslåtte i den rapporten, trur eg også vil kunne vere gode tiltak for å førebyggje undertrykking som vert initiert av andre statar mot norske innbyggjarar. Vi må sørgje for at all forsking på området held svært høg kvalitet, der kjelder og dokumentasjon blir gjort grundig og opplysningar blir kvalitetssikra, så ikkje intervju med nokre få styrer ein rapport.

Eg vil vise til svarbrev frå statsråden, som understrekar at arbeid mot transnasjonal undertrykking ikkje bør rettast mot ei spesiell gruppe, men mot alle grupper i Noreg som blir ramma av slik aktivitet. Dette er SV samd i. Vi meiner at å arbeide mot slik aktivitet må vere mest mogleg generell, og at eigne handlingsplanar for enkeltgrupper vil vere ein krevjande måte å nærme seg dette problemet på.

PST har ansvar for å førebyggje og etterforske flyktningspionasje, og alminneleg politi har ansvar for å førebyggje og etterforske andre typar lovbrot som har samanheng med press og kontroll diasporagrupper kan vere utsette for.

I Noreg er det ytringsfridom og forsamlingsfridom, men det er viktig at politiske markeringar følgjer reglane for ytringsfridomen, slik lova set, og at vi sørgjer for at alle får god opplæring i kva reglar som gjeld i Noreg for politisk arbeid og demokratiske reglar for å gje uttrykk for ulike synspunkt. Vi må utvikle gode samarbeidsarenaer og leggje opp til trygg informasjonsdeling og systematisk dialog med utsette grupper for å fange opp problem med hets og forfølging så tidleg som råd.

Vi er dessverre i ei konfliktfylt verd. Vi vil aldri greie å stengje all uro ute, men vi kan gjere det vi kan for å kartleggje, forske og forstå mekanismane som fører til radikalisering og truslar borgarar imellom, og handheve norsk lov i møte med overtramp.

Med dette fremjar eg forslaga SV er ein del av i denne saka.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg starte med å takke representantene fra Venstre for å ha løftet denne saken til Stortinget, og også takke alle de frammøtte på galleriet her i dag.

Til denne saken har komiteen mottatt over 600 skriftlige innspill, og det sier litt om hvor stort problemet med transnasjonal undertrykkelse og særlig transnasjonal undertrykkelse av eritreere er. Eritrea har siden 1991 vært et militærregime og en ettpartistat. Eritrea har også totalitært styresett og er blant landene med flest flyktninger på verdensbasis, med obligatorisk militærtjeneste på ubestemt tid som en av de største grunnene til at folk flykter fra landet.

I NOAS’ landprofil for Eritrea for 2022 skriver NOAS at flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som omfatter både sivile og militære oppgaver. Videre skriver NOAS at Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er dessverre utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.

Det er også velkjent at regimet i Eritrea innkrever en skatt på 2 pst. fra alle eritreere bosatt i utlandet, og på den måten finansieres store deler av regimets inntekter.

Når man så har flyktet hit til Norge og unnsluppet dette brutale regimet og svært alvorlige brudd på menneskerettighetene, risikerer man likevel – hvis man er i opposisjon til regimet hjemme i Eritrea – å bli forfulgt av regimetro tilhengere i Norge, gjennom sosialt press, gjennom sanksjoner, gjennom ulike former for press og trusler. Sånn skal vi ikke ha det i Norge.

Derfor er Rødt med på et forslag her i dag, sammen med et flertall i komiteen, om å be regjeringen følge opp to rapporter utarbeidet av Proba, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Likevel har vi egne forslag i denne saken som vi mener er enda mer forpliktende. Vi har forslag sammen med SV og et eget forslag. Vi ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge, siden dette problemet også gjelder andre diasporamiljøer, og et forslag om å kartlegge omfanget av transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge og iverksette tiltak for bekjempelse av dette på bakgrunn av en slik kartlegging.

I tillegg foreslår Rødt – svart på hvitt – å be regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, fordi det er et særskilt stort problem i det eritreiske miljøet. Likevel er vi veldig glade for at det her i dag blir vedtatt et forslag, og vi håper regjeringen følger opp forslaget så raskt som mulig. Det fortjener alle som har flyktet fra det brutale regimet i Eritrea til Norge. De skal ikke bli undertrykt når de kommer hit.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg takke komiteen for den generelle støtten forslagene har fått, om at vi må forsterke innsatsen for å stoppe den transnasjonale undertrykkelsen av eritreere i Norge, som vi vet og har dokumentert at pågår. Det er egentlig et veldig enkelt forslag: Eritreere i Norge – det er mer enn 30 000 med eritreisk bakgrunn – skal ha den samme friheten her som alle andre i Norge skal ha.

Det er uakseptabelt at vi har diktator Afewerki i Eritrea, som med sitt ettpartistyre fra PFDJ utøver makt i Norge. Det skjer på forskjellige måter. Proba samfunnsanalyse viser hvordan undertrykkelsen pågår. Det er trusler, trakassering, diskriminering og også utøvelse av vold.

Det vi, Venstres forslagsstillere, har tatt opp spesielt, er det som er nevnt tidligere: innkrevingen av 2 pst. skatt, som det legges mye press på å innkreve fra eritreere i diasporaen – ikke bare i Norge, men over hele verden. Det legges ikke bare press på dem som er her, men også på gjenværende familie i Eritrea. Man har også en situasjon hvor det er umulig å få kontakt med den eritreiske ambassaden, ikke i Norge, men i Stockholm, uten å betale denne 2 pst.-skatten og uten å skrive under på at man ikke lenger kritiserer regjeringen.

Foreninger arrangerer fester og festivaler som i stor grad er ren propaganda for regimet i Eritrea. Det var det som skjedde i Bergen 2. september i fjor. Ekeberghallen hadde det 20. mai i fjor. Dette er altså foreninger som utelukker og nekter adgang for alle som er kritiske til regimet. Vi har også tatt opp hvordan regimet kontrollerer eritreiske kirker i Norge. Det er 37–38 som kontrolleres av regimet, der alle som er uenige, presses ut. Sist helg var jeg i en ny kirke i Bodø, en egen, etablert av dem som har vært i opposisjon. Alt dette brukes for å overføre penger til Eritrea.

Som sagt er dette en sentral del. 37 pst. av statsbudsjettet i Eritrea er anslått å komme fra denne innsamlingen internasjonalt. Dette må stoppes for eritreere i Norge, men også for å bekjempe regimet i Eritrea.

Une Bastholm (MDG) []: Takk også fra Miljøpartiet De Grønne til Venstre for forslaget, og til komiteen for et veldig grundig arbeid.

Venstres forslag er etter mitt syn veldig viktig, det er riktig, og det er på høy tid. Det bor ca. 33 000 eritreere i Norge, inkludert vel 8 000 som er født i Norge med eritreiske foreldre. Mange av dere er på galleriet i dag – takk for at dere er her, og takk til alle dere som har kommet med høringsinnspill i saken.

Eritreere er et hardt prøvd folk, og jeg har lyst til å si litt om det. Det er flere andre regimer som har okkupert landet opp gjennom historien. Italia okkuperte Eritrea fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Etter krigen ble landet annektert av Etiopia, og folket reiste seg mot okkupasjonsmakten og var preget av frigjøringskrig i 30 år. Siden frigjøringen i 1993 er landet blitt styrt av en eneveldig president, og som vi vet, har nasjonalforsamlingen liten betydning – om noen i det hele tatt – og det gjennomføres ikke demokratiske nasjonale valg. Fraværet av en demokratisk prosess i Eritrea har medført at det har utviklet seg en totalitær stat, styrt av et militært regime.

Vi har ytringsfrihet i Norge. Det gjelder selvfølgelig også innbyggere i Norge med eritreisk bakgrunn, men mange av dem opplever å bli utsatt for trusler og påtvungne pengeoverføringer til de autoritære styresmaktene i sitt opprinnelsesland, slik flere representanter har redegjort for her i dag, og som forslaget handler om. Det blir de også dersom de ytrer seg mot det autoritære regimet, og de utsettes for trusler og sosial utestenging fra regimets støttespillere i Norge. Dette er mafiametoder som utføres overfor vår befolkning, og det er noe vi aldri skal akseptere i Norge.

Regjeringen bør derfor snarest oppdatere seg, mener vi, på situasjonen for eritreere i Norge – og for andre minoriteter – og iverksette tiltak som fjerner den opplevde undertrykkingen. Vi mener at situasjonen for eritreere er så godt belyst allerede at det ikke er noen grunn for Stortinget til å vente med å be om tiltak, og man sier jo ikke her heller spesifikt hva de tiltakene skal handle om. Politiske prosesser tar tid, så det er viktig nå å komme i gang. Det å ha ytringsfrihet betyr ikke bare at man kan ytre sin mening, men selvfølgelig også at man kan gjøre det uten å bli trakassert og utsatt for trusler eller isolasjon.

Norge kan neppe løse dette problemet alene, men vi kan i det minste være tydelig i kommunikasjonen med regimet og dets støttespillere i vårt eget land, og iverksette tiltak mot undertrykkelsen.

Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget som behandles i dag, går på tvers av flere sektorer, noe som også reflekteres i komiteens innstilling.

Først vil jeg si at jeg er enig med forslagsstillerne i at det er svært problematisk at mennesker som utvandrer fra et land med et autoritært regime, blir utsatt for undertrykkelse også i Norge. Norske myndigheter tar det på største alvor, og vi har allerede iverksatt flere tiltak for å forebygge transnasjonal undertrykkelse.

Både Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og justissektoren har viktige oppgaver på dette området. Det er etablert en ansvarsdeling mellom disse sektorene som jeg mener ivaretar behovet for tydelighet mellom ansvar og roller på en hensiktsmessig måte. Det er også noe jeg har beskrevet i mitt skriftlige svar til komiteen.

Arbeidet som skjer i flere sektorer, er knyttet til forebygging og håndtering av transnasjonal undertrykkelse, og det er noe vi jobber med å utvikle hele tiden. Rapportene fra Proba er kunnskapsutvikling som er til nytte for flere.

Press og kontroll mot diasporagrupper fra autoritære stater som Kina, Russland, Iran, Eritrea med flere er et internasjonalt fenomen. Det er noe vi ser gjennom bl.a. bruk av trusler, vold, trakassering, diskreditering, infiltrasjon, overvåking eller innskrenking av konsulære tjenester. Det har til hensikt å legge bånd på, undergrave eller eliminere politisk opposisjon. Deler av den transnasjonale undertrykkelsen er ulovlig, mens andre deler er uønsket, men ikke kriminalisert.

Justis- og beredskapsdepartementets hovedansvar er tilrettelegging for våre underlagte etaters oppgaver når det gjelder å forebygge, etterforske og eventuelt påtale kriminelle handlinger.

Politiets sikkerhetstjeneste har ansvar for å forebygge og etterforske flyktningspionasje, mens politiet for øvrig skal forebygge og etterforske lovbrudd som har sammenheng med press og kontroll som enkeltpersoner eller diasporamiljøer kan være utsatt for. PST viser i sin nasjonale trusselvurdering at de forventer at flyktninger og regimekritikere vil utsettes for kartlegging og trusler i Norge, både fysisk og digitalt, også i 2024. Politiet rapporterer om alvorlige trusler innad i forskjellige diasporamiljøer. Disse har i hovedsak hatt bakgrunn i konflikter mellom eller innad i grupperinger i Norge.

Det er ingen tvil om at dette er krevende saker. Det er krevende å forebygge og etterforske, fordi de som utsetter andre for press, som oftest oppholder seg utenfor Norges landegrenser. Derfor er det viktig at vi jobber bredt med å bygge tillit mellom norske myndigheter og diasporamiljøene for å forebygge transnasjonal undertrykkelse i Norge, både på integreringsfeltet og med støtte fra justissektoren.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: La meg først si at det er mange partier som har tatt til orde for en større kartlegging. Jeg mener at vi har et godt kunnskapsgrunnlag allerede i dag, så det er ikke nødvendigvis behov for at vi fra Stortingets side bestiller nye kartlegginger.

For å gå til spørsmålet til justisministeren: Jeg vil først takke henne for hennes engasjement også i denne saken, gjennom sitt innlegg. Jeg deler de betraktningene som blir gjort rundt at det kan være krevende å iverksette tiltak mot dette. Det er like fullt veldig viktig at vi nå får på plass mer håndfaste tiltak, også i tiden framover.

I forslaget, som det er bred tilslutning for, er det som eksempel nevnt at det kan være aktuelt med en handlingsplan. Det håper jeg at justisministeren vil følge opp. Vil regjeringen nå følge opp med en handlingsplan, og er det noen konkrete tiltak som statsråden allerede nå ser at hun vil iverksette for å ta tak i dette alvorlige problemet?

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet og anerkjennelsen. Først vil jeg si at det allerede er sånn at de relevante sektorene på dette området har fokus på problemstillingen, og det tror jeg vi skal være glade for. Når det gjelder f.eks. rapportene fra Proba, er det noe vi har fått ganske bredt ut, sånn at de også kan være til nytte. Vi skal selvfølgelig følge opp det som ligger i Stortingets vedtak, og komme tilbake når vi har vurdert hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Når det gjelder en handlingsplan, ønsker jeg ikke å stenge dørene for det, men må vurdere det noe nærmere. Jeg vil også si at det er flere grupper og diasporamiljøer som vi vet står i og opplever undertrykkelse i Norge. Derfor mener jeg i utgangspunktet at en handlingsplan må kunne favne bredt, sånn at ikke noen blir ekskludert.

Ola Elvestuen (V) []: Egentlig til det siste: Det er helt klart at det er flere grupper som utsettes for transnasjonal undertrykkelse i Norge. Fra Venstres side mener vi likevel at man kanskje må lage handlingsplaner som er rettet mot hver enkelt, som her eritreere, fordi den transnasjonale undertrykkelsen foregår på ganske forskjellige måter.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen gå inn for en handlingsplan, og vil den også vurdere å ha en handlingsplan som er mer målrettet mot de ulike gruppene? Det vi først og fremst trenger nå, er at det settes i gang tiltak som virker, og at det gir en effekt.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk igjen for spørsmålet. Som jeg for så vidt også har formidlet i mitt svarbrev til Stortinget, ser vi ikke nødvendigvis her og nå at en handlingsplan er det beste tiltaket for å komme videre. Men vi vil ikke utelukke det, så vi skal følge opp Stortingets vedtak og å ha det også med i vurderingen. Jeg mener fortsatt at det bør være en handlingsplan som favner bredt, og at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å avgrense den til enkelte grupper.

Jeg vil også gjenta det jeg sa i innlegget mitt om at både politiet og PST, under mitt departement, har et ansvar her. Politiets sikkerhetstjeneste, f.eks., følger hele tiden med på det som går på både eritreere og andre folkegrupper, og gjør vurderinger selv av hva som er nødvendige tiltak. Så her det veldig mange som er involvert, og vi må komme tilbake til hva vi eventuelt skal videre.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror også at frustrasjonen blant eritreere er at dette er en situasjon som har pågått i tiår. Kontoret til PFDJ og deres ungdomsorganisasjon ligger altså i bunn av Karl Johan, og det har det gjort i i hvert fall 20 år. Denne utestengelsen pågår, fra både foreninger og kirker, og selv ikke de som har forsøkt seg i rettsapparatet, har fått støtte. Så jeg vil igjen be om at man virkelig ser på mer målrettede tiltak.

Dette skjer jo ikke bare i Norge, dette skjer internasjonalt. I hvor stor grad har man et samarbeid – med Sverige, med Nederland, med Canada, som også tar opp spørsmål for eritreere – for å stoppe den 2 pst.-skatten og stoppe den utelukkelsen som hele tiden skjer?

Statsråd Emilie Mehl []: Internasjonalt samarbeid er en naturlig del av det mange etater driver med, bl.a. PST og politiet. Utlendingsmyndighetene er et annet eksempel.

Når det gjelder akkurat det som tas opp om skatt, er det noe vi kjenner til. Finansdepartementet har pekt på at det er enhver stats rett å vurdere hvordan staten skal finansieres, og hvordan man skal bygge opp skattesystemet, og det er heller ikke uvanlig at land har skatteplikt for personer som oppholder seg eller er bosatt i utlandet. Det er også noe som gjelder for Norge. Vi har per nå ikke inngått noen skatteavtaler eller noen annen form for internasjonal avtale om bistand med Eritrea. Vi kan ikke bistå med at den skatten innkreves, men vi har heller ikke mulighet til å stoppe den helt.

Ola Elvestuen (V) []: Men det må jo bekjempes, for her utøves det press på familie i Eritrea. Det er jo ikke bare at det legges press på, det kan også være fengsling, det kan være alt mulig som gjøres for å innkreve dette – og det er vedvarende. Eritreiske myndigheter kjenner den politiske holdningen til enhver eritreer som bor i Norge, om den er for eller mot regimet. Enhver er kartlagt. Dette styres fra Eritrea.

Mitt spørsmål går på forslag nr. 1, om pengestrømmene som går mot Eritrea. Der er det tiltak som trengs, vi trenger tiltak som gjennomføres nå. Vil regjeringen sette i gang mer målrettede tiltak for å begrense og redusere den overføringen av penger som eritreere i Norge presses til, som så overfører til Eritrea?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er heller ingen tvil fra vår side om at situasjonen i Eritrea ikke er bra.

Til det representanten spør om, er også det en del av det f.eks. PST følger med på, når det gjelder å ha ansvar for å forebygge og etterforske flyktningspionasje eller andre forhold som kan være trusler mot Norge eller personer i Norge. Jeg vil også understreke at dersom det er noen – for så vidt uavhengig av nasjonalitet eller situasjon, men også dem vi snakker om her i dag – som mener at man er utsatt for straffbare trusler eller press, er det viktig at man tar kontakt med politiet, og så er det deres ansvar å følge opp det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil bare igjen understreke behovet for at man her konkretiserer. Det er ingen grunn til å vente på en handlingsplan – vi trenger en handlingsplan, men vi må ha i gang tiltak med en gang. Det er for enkelt å si at man her kan gå til politiet, for eritreere går til politiet, og det har ingen effekt. Man har dem som utestenges fra eritreiske kirker. De har også gått til rettsapparatet, tapt sine saker og sitter til og med med saksomkostningene i etterkant og må begynne helt på nytt.

Det vi trenger, er et målrettet arbeid for å ha et samarbeid i alle deler i Norge, samarbeid med kommuner. Hvem er det f.eks. som leier ut disse lokalene til foreninger som bruker dem for å utøve propaganda for regimet? Der kan vi gjøre mye mer. Det handler også om å sette i gang tiltak for å stoppe pengeoverføringer til Eritrea og det presset som legges på 2 pst.-skatten som er der. Dette er vedvarende.

Eritreere i Norge som er kritiske til regimet, møter det alle steder det er regimetilhengere. Unger kan møte det i barnehagen. De kan møte det hos tolken, når den først kommer. Omfanget av kontrollen er det vi må ta innover oss, og det må møtes på alle områder.

Vi må også ha et internasjonalt samarbeid, for denne problemstillingen er den samme i Canada, i Nederland, i Tyskland, i Sverige og ellers i verden. Det er klart det er ulike virkemidler også, og de ulike landene har lyktes i ulik grad. Vi trenger å lære av hverandre for at eritreere skal få den friheten de skal ha i våre frie, demokratiske land, og for å stoppe det som jo er formålet med dette; å skaffe penger til regimet og diktaturet i Eritrea.

Det vi ser internasjonalt, er at de autoritære statene, diktaturene, samarbeider i stadig større grad. Det gjør Eritrea inn mot Russland, Iran, Kina og Nord-Korea. Vi må også samarbeide for å stoppe den transnasjonale undertrykkelsen, stoppe den ene måten dette diktaturet finansierer sin egen opprettholdelse på, og den undertrykkelsen som pågår i Eritrea, med drap, fengsling, slaveri og andre overgrep.

Venstre slutter seg til innstillingen og forslagene nr. 1, 4, 5 og 6.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, sjå tysdag 19. mars
Førre kapittel
Neste kapittel