Presidenten
[]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne
om en norsk antikorrupsjonsetat. Jeg tror alle i denne salen er
klar over at vi sitter her med oppgaven som stortingsrepresentant
på bakgrunn av tillit. Som man ofte sier, er tillit ferskvare: Det
tar tid å bygge det opp, og det er lett å rive ned. Dette er et
ansvar som tilligger alle, på tvers av politiske skillelinjer. Samfunnet
vårt er helt åpenbart tjent med at den høye tilliten til myndighetene
og den høye tilliten folk imellom opprettholdes. Vi trenger ikke
å se så veldig langt utenfor landets grenser for å se hva lav tillit til
myndigheter, til valg og til etablerte institusjoner gjør med samfunn.
Når det er sagt:
Forslagsstillerne viser til behovet for et transparent samfunn som
forhindrer at personer som skal ivareta fellesskapets beste, kan
skjule egeninteresser eller berike seg selv. Det tror jeg også det
er enighet om at er grunnleggende viktig i vårt demokrati. Det at
et sterkt demokrati er helt avhengig av at folk med makt kan ettergås
og holdes til ansvar for det de gjør, er det også lett å slutte
seg til.
Forslagsstillerne
peker på at det i tråd med artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon
er på tide å etablere en antikorrupsjonsetat i Norge. Et flertall
i komiteen har pekt på at det i forkant av ratifikasjonen av denne
konvensjonen ble foretatt en vurdering av hvorvidt en implementering
av FN-konvensjonen ville medføre behov for lovendringer. I Stortingets
behandling av proposisjonen ble det imidlertid lagt til grunn at
Norge tilfredsstiller retningslinjer for implementering av nettopp artikkel 6
ved at det er etablert flere organer som helt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid
som sitt ansvar.
Jeg går ut fra
at de øvrige partiene vil redegjøre videre for sine syn i saken,
og jeg skal bare kort gå over til Senterpartiets syn.
Vi oppfatter at
det ved implementering av FN-konvensjonen mot korrupsjon ikke følger
et eget krav om en egen antikorrupsjonsetat. Vi vil også i den forbindelse
vise til statsrådens brev hvor det går fram at Norges implementering
nettopp er evaluert av United Nations Office on Drugs and Crime,
som hjelper medlemslandene med å bekjempe narkotikakriminalitet,
inkludert menneskehandel, korrupsjon og terrorisme. I denne evalueringen
er det ikke framkommet anbefalinger om opprettelse av et eget antikorrupsjonsorgan.
Det å opprette et nytt organ, enten det er en egen etat, et tilsyn
eller et direktorat, er ikke nødvendigvis den beste løsningen eller
en garanti for et bedre system.
Senterpartiet
legger til grunn at eksisterende organer som helt eller delvis har
antikorrupsjonsarbeid som sitt ansvar, ivaretar sitt respektive
ansvarsområde i det forebyggende korrupsjonsarbeidet. Senterpartiet
støtter derfor ikke representantforslaget.
Hadia Tajik (A) []: Eg vil takka forslagsstillarane
for eit spennande forslag om ein norsk antikorrupsjonsetat. Når
Arbeidarpartiet likevel er skeptiske, er det bl.a. fordi Noregs
implementering av artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon ganske
nyleg er evaluert av UNODC, og det har ikkje kome fram noko krav om
at det må opprettast ein eigen antikorrupsjonsetat.
Det høyrer òg
med til historia at då denne konvensjonen vart gjennomført i norsk
rett, vart det slått fast at me innfrir krava til antikorrupsjonsarbeid
ved at me har fleire organ som heilt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid
som ansvaret sitt – bl.a. Økokrim, tollvesenet, Kredittilsynet,
Konkurransetilsynet og Sivilombodet, for å nemna nokre eksempel.
Dersom det likevel
skulle verta oppretta ein eigen antikorrupsjonsetat, må han uansett
verta sett i samanheng med Knut Høiviks utgreiing om føretaksstraff
og korrupsjon, som vart levert i mai 2021. Ho har vore på høyring
og er til oppfølging vidare i departementet.
Tor André Johnsen (FrP) []: Når det gjelder Miljøpartiet
De Grønnes forslag om å opprette en egen norsk antikorrupsjonsetat,
støtter ikke Fremskrittspartiet det. Vi ser absolutt ikke nødvendigheten
av å opprette nye offentlige etater på fag- og ansvarsområder hvor
vi allerede har flere aktører som jobber med fagfeltet. Som forgjengeren
min fra Arbeiderpartiet påpekte, har vi bl.a. Økokrim, som er rustet
for å jobbe med slike saker. Vår anbefaling til Miljøpartiet De
Grønne er heller å sørge for at de styrker budsjettene til Økokrim
i sine alternative statsbudsjetter. Vi tror det ville være mer effektivt
enn å etablere nye offentlige etater.
Det er også helt
korrekt at vi faktisk har hatt en grundig vurdering basert på artikkel
6 i FNs konvensjon om korrupsjon. Konklusjonen til myndighetene
og regjeringen er at vi har nok offentlige organer i dag som jobber
på dette feltet og jobber målrettet mot korrupsjon. Så løsningen
er i så fall heller å styrke dem som allerede er etablert på området
for å bekjempe korrupsjon, og ikke å etablere nye offentlige etater.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil gjerne starte
med å takke forslagsstillerne for at de løfter fram et viktig politisk
tema, nemlig hvordan vi bekjemper korrupsjon. Korrupsjon er helt
ødeleggende for tilliten i et samfunn. Det er viktig for tilliten
til demokratiet at korrupsjon forhindres, avdekkes og får konsekvenser.
Det er en rekke aktører som har ansvar for å forhindre korrupsjon
og etterforske korrupsjon i dag. Jeg vil særlig peke på Økokrims
helt sentrale rolle i dette, som flere av de andre talerne har vært
inne på.
Vi mener at det
på nåværende tidspunkt ikke ville være hensiktsmessig å opprette
en egen antikorrupsjonsetat etter den franske modellen. Vi har strukturer
i dag som må rustes opp og bygges videre på, heller enn å lage helt
nye etater og institusjoner for dette arbeidet. Derfor mener vi
at det finnes mer treffsikre verktøy enn det Miljøpartiet De Grønne
løfter fram i dette forslaget, og derfor kommer ikke vi til å stemme
for det.
Ingunn Foss (H) []: I likhet med de andre som har
vært på talerstolen, vil jeg veldig gjerne takke representantene
for å sette fokus på en veldig viktig sak. Korrupsjon er ødeleggende
for demokratiet. Høyre er enig med flertallet i komiteen om at å
etablere en sånn etat nå ikke er hensiktsmessig, og jeg viser til
de andre representantenes redegjørelse for det, som Høyre deler.
Statsråd Emilie Mehl []: Kampen mot korrupsjon er
veldig viktig for regjeringen. Det er noe som kan både hindre økonomisk
utvikling og innebære økte kostnader for myndigheter og næringsliv,
uriktig bruk av offentlige ressurser og risiko for at myndighetene
tar uriktige avgjørelser. Manglende tiltak overfor korrupsjon og
lignende lovbrudd kan føre til at man får en svekket moral i samfunnet,
og på sikt kan det undergrave den velferdsstaten vi er kjent med.
Høy grad av tillit,
både til staten og mellom enkeltaktører, er en stor styrke for Norge.
Det er noe som bidrar til at vi får en høyere frivillig etterlevelse
av regelverket. For å forebygge og bekjempe korrupsjon er det sentralt
at tilliten til myndighetene ivaretas. Godt samarbeid mellom myndigheter
og næringsliv er grunnleggende når vi snakker om dette, og jeg vil
snart legge fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet,
som også vil omtale innsats mot korrupsjon og samarbeid med næringslivet.
I tillegg til
å bekjempe og forebygge korrupsjon i strafferettslig forstand er
det også viktig å fremme åpenhet og forebygge mulige interessekonflikter.
Det har vært økt oppmerksomhet om habilitetsspørsmål i det siste,
senest i den første saken vi behandlet her i dag. På myndighetssiden
er det innført flere tiltak for å sikre at habilitetsreglene etterleves,
herunder tiltak for å sikre at politisk ledelse i alle departementer
får tilstrekkelig opplæring i det regelverket. Det er naturlig,
også når vi er inne på korrupsjonsområdet, at vi har høy oppmerksomhet
på å videreutvikle rutiner og retningslinjer for dette framover.
Bestemmelsene
i FNs korrupsjonskonvensjon, som representantene viser til, innebærer
ikke en plikt til å ha én antikorrupsjonsetat, som flere har vært
inne på. Det er også fullt mulig å spre ansvaret på flere etater,
slik vi har det i Norge i dag. Norges implementering av FNs konvensjon
mot korrupsjon er nylig evaluert av UNODC, og Norge har i den evalueringen
ikke fått noen anbefalinger om å opprette et eget antikorrupsjonsorgan
utover de organene som vi allerede har. Det er viktig at korrupsjon
forebygges bredt, både i den enkelte kommune, etat og det enkelte
organ. Jeg kan ikke se at opprettelsen av en separat antikorrupsjonsetat
nødvendigvis ville vært den beste løsningen.
Når det er sagt,
har også Knut Høivik i sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet
26. mai 2021 drøftet en mulig opprettelse av et antikorrupsjonstilsyn. Et
slikt tilsyn er tenkt å skulle føre tilsyn med eventuelle regulatoriske
krav til antikorrupsjonsarbeid og kunne gi veiledning og utarbeide
retningslinjer for robuste antikorrupsjonsprogrammer. Det er en
utredning som har vært på høring, og som vil bli fulgt opp av Justis-
og beredskapsdepartementet videre.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå voteringskapittel