Turid Kristensen (H) [12:46:54] (ordfører for saken): Jeg vil først få takke komiteen for et godt samarbeid også i denne saken. Det er et bredt flertall i komiteen som innstiller på at forslagene som er fremmet fra Rødt, om nye og strengere regler for søndagsåpne butikker, ikke vedtas. Begrunnelsene for dette er noe ulike, og det fremmes i tillegg noen andre forslag, både når det gjelder søndagsåpne butikker, og om å tillate kinoframvisning før kl. 13 på søndager. De enkelte partiene vil selv redegjøre for sine standpunkter og forslag i løpet av debatten, så jeg vil nå gå over til å presentere Høyres syn og forslag.

Når det gjelder spørsmålet om søndagsåpne butikker, mener Høyre at det er de lokale folkevalgte i kommunene som kjenner forholdene i sin kommune best. Høyre mener at statsforvalterens godkjenningsordning bør avvikles, og at kommunene selv bør få bestemme om det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen. Jeg kan komme litt mer tilbake til det senere i debatten.

Vi må snakke litt om kino. Hvorfor er det greit å kunne ta med familien på museum, på biblioteket og på Tusenfryd før kirketid på søndager, men ikke på kino? Jeg har ikke tall på hvor mange hockey- og fotballturneringer jeg har vært på med barna mine før kirketid på søndager, men kino forstyrrer altså helligdagsfreden. Dette framstår som helt meningsløst. Selv kirkens øverste leder – preses – kaller dette foreldet.

Det burde være en enkel sak å få ryddet opp i en lovbestemmelse som de færreste faktisk visste at fantes, og som kirken selv mener at ikke trengs. Jeg er oppriktig overrasket over at venstresiden vil verne et antikvarisk forbud som dette. Aftenposten kaller disse partiene for forbudskameratene, og gårsdagens leder kaller det pinlig at de på ren autopilot avviser forslaget som kan rydde opp.

Jeg håper noen partier i denne salen går en runde til på dette og blir med og stemmer for å fjerne et helt meningsløst forbud, sånn at folk selv kan velge om de vil gå i kirken eller på kino på søndager. Det er jo lov å håpe.

Det at mange ikke vet at det ikke er lov å gå på kino før kl. 13 på søndager, er ikke så rart – rett og slett fordi det mange steder er mulig å gå på kino tidligere på dagen. Det viser seg at hvor man bor, avgjør om det er forbudt eller ikke. Det er opp til det lokale politiet å avgjøre om det skal gis dispensasjon eller ei. Noen steder innvilges alle søknader; noen steder avslås søknadene. Dette er byråkratisk og unødvendig, og det er ikke greit med sånn forskjellsbehandling.

Lov om helligdager og helligdagsfred har som formål å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og gi høytiden ro og verdighet. Det kan ha sin misjon på flere områder, men det bør også være mulig å foreta endringer når vi ser at loven inneholder helt unødvendige forbud. Jeg krysser i hvert fall fingrene for at vi skal få det til.

Jeg tar til slutt opp det forslaget Høyre er med på.

Mona Nilsen (A) [12:50:11]: Spørsmålet om vi skal bevare søndagen som annerledesdag, eller om den skal bli mer lik ukedagene ellers, har i mange år vært på den politiske dagsordenen. Når Stortinget har behandlet saken, har engasjementet vært betydelig.

Alle store organisasjoner har advart, også på tvers av tradisjonelle politiske skiller. Arbeidstakerorganisasjonene har vært imot. Frivilligheten har vært bekymret over muligheten til å ha nok frivillige, f.eks. på idrettsbanen. Fra arbeidsgiversiden og NHO er det også vist til problemer med mangel på fagfolk i enkelte bransjer og det presset som naturlig nok oppstår. Vi må i tillegg ha én ting i bakhodet når vi snakker om å åpne opp for søndagsåpne butikker: For meg kan det være bekvemt å kunne gå til frisøren eller skobutikken på en søndag, men for at jeg skal ha det bekvemt, er det altså noen andre som da ikke kan få ha søndagen som sin fridag eller muligheten til å kunne delta f.eks. på fotballturnering med sine barn.

Det forslaget vi behandler i dag, er et representantforslag om å stramme inn på status som typisk turiststed. Statsråd Toppe har allerede startet et arbeid med å skaffe oversikt over status og utviklingstrekk knyttet til begrepet som forslagsstillerne tar opp. Statsråden har også god dialog med partene i arbeidslivet, med det grunnlag at hovedregelen fortsatt skal være at faste utsalgssteder skal holde stengt på søndager og helligdager, og fra Arbeiderpartiets side støtter vi det arbeidet.

Det er fremmet tre ulike forslag, hvorav to dreier seg om å utvide tillatelsene til søndagsåpne butikker, mens ett anses som en innstramming. Arbeiderpartiet anbefaler å ikke støtte noen av de forslagene. Til det første, om å ha kinoframvisning før klokken ett på søndagene: Selvsagt kan det virke som en bagatell, som representanten fra Høyre nå nettopp har framlagt og argumentert for, men vi kjenner ikke konsekvensene, altså om noen flere må være på jobb, eller om noen må jobbe flere timer på søndagene. Det å tillate søndagsåpne butikker generelt er i strid med ideen om søndag som annerledesdag.

Til det siste forslaget: Vi viser til at statsråden allerede i sitt svarbrev har varslet og er godt i gang med den gjennomgangen som etterspørres.

Margrethe Haarr (Sp) [12:52:59]: I Norge har vi hatt en lang tradisjon for å verne om søndagen som en annerledesdag, en tradisjon som også Senterpartiet ønsker å videreføre. Vi ønsker ikke en utvikling der vi ser en stadig økning i antall søndagsåpne butikker. Vi ønsker å verne om helligdagsfredloven, og at søndag og andre helligdager fortsatt skal være en annerledesdag. Hurdalsplattformen slår også fast at man skal beholde dagens lovverk for søndagsåpne butikker.

Helligdagsfredloven setter rammene i dagens regelverk og slår fast at hovedregelen skal være at butikker er stengt på søndager, helligdager og andre offentlige fridager, men som påpekt i representantforslaget finnes det unntak, som f.eks. at man åpner opp for at kommuner som er typiske turiststeder, kan søke om å holde butikker åpne på søndager.

Det er viktig å understreke at det at det åpnes opp for at noen butikker kan ha åpent på søndager, er et unntak. Det er viktig at vi følger opp at den unntaksbestemmelsen ikke blir vannet ut, og at hovedregelen står fast. Jeg er glad for at regjeringen følger opp dette punktet, og at den allerede er i gang med et arbeid der man henter inn mer kunnskap om utviklingen og hvordan dagens lovverk blir fulgt opp, særlig knyttet til unntaksbestemmelsene. Som statsråden har varslet, vil det i det arbeidet bli avholdt ulike møter med arbeidslivets parter. Man vil få innspill på hvordan ting fungerer i dag, og gjøre vurderinger knyttet til søndagsåpne butikker.

Selv om Senterpartiet støtter forslagsstillernes ønske om at vi fortsatt skal bevare søndagen som en annerledesdag, vil vi ikke støtte forslagene som er fremmet, og heller ikke de løse forslagene som er lagt fram. Senterpartiet har tiltro til at statsråden i det arbeidet som hun har varslet at regjeringen vil sette i gang, vil gjøre gode vurderinger, og vi forventer at hvis det er behov for å gjøre endringer eller innstramminger, kommer statsråden til å ta de grepene. Senterpartiet kommer heller ikke til å støtte noen av de andre forslagene som er fremmet i saken, da man her ytterligere ønsker å åpne opp et regelverk, og dermed bryter med vårt ønske om å verne om helligdagsfredloven.

Silje Hjemdal (FrP) [12:55:21]: Dagens lovverk treffer tilfeldig og oppleves som urettferdig. Ja, jeg vil faktisk påstå at det ikke er tilpasset verken vår tid eller det samfunnet som vi lever i. Derfor er jeg og Fremskrittspartiet klinkende klare på at regelverket bør liberaliseres, og da som et minimum.

Jeg synes det er skremmende å se at nok en gang står venstresiden samlet i innstramminger. At det at kinoer skal få lov å vise film før kl. 13 en søndag, skal være så rart i vår tid at man må diskutere det, oppleves som ganske spesielt. Som det også ble påpekt av saksordføreren, tror jeg det var ganske mange rundt om i dette land som ikke var klar over at dette var forbudt, og heller ikke hvorfor det var et behov for å ha en sånn bestemmelse.

Jeg vil minne om at en gang i tiden ønsket Fremskrittspartiet å fjerne bestemmelsen om at dagligvarebutikker ikke skulle få lov å holde åpent lenger på hverdagene enn til kl. 17. Først ble vi i Fremskrittspartiet latterliggjort, deretter motarbeidet, og til slutt ble det faktisk tatt som en selvfølge. Jeg tror at det er den veien vi kommer til å gå også hva gjelder søndagsåpne butikker, fordi det må være en selvfølge at norske politikere skal gjøre livet lettere for folk og for handelsstanden og ikke vanskeligere.

Fremskrittspartiet ønsker en bedre tilpasning av åpningstidene til forbrukernes behov. Dagens regler kan virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen. Derfor har vi i flere saker kommet med forslag om oppmykninger i regelverket. Dessverre har disse blitt nedstemt, men jeg hadde i dag et lite håp om at man – om man ikke kunne være enige om alt – i hvert fall burde kunne være med og åpne opp for at kinoene kunne vise film.

Jeg tror ikke dette blir den siste debatten om dette i denne sal. Jeg kan i hvert fall varsle at Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å kjempe denne kampen og stå med deler av næringslivet og forbrukerne, og også vil komme tilbake med forslag senere som tar dette opp i seg.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Kathy Lie (SV) [12:58:40]: I et samfunn hvor det virker som om folk jobber til alle døgnets tider, på alle slags dager, mener jeg det er behov for å stoppe opp litt, ta en pust i bakken, samle krefter og samle familien. Søndagen egner seg godt til dette.

At det er akkurat søndag som er litt annerledes enn alle andre dager, henger fra gammelt av sammen med religiøs tradisjon og er ikke noe særnorsk fenomen. For mange er det religiøse aspektet av mindre betydning i dag, men det er likevel en dag hvor både voksne kan ha fri fra arbeid, og barn og unge har fri fra skole og barnehage.

Høyresiden argumenterer for at det viktigste er at arbeidstakerne får en ukentlig fridag, og at det kan være på en hvilken som helst dag. Jeg er ikke enig i dette. Etter mange år som turnusarbeider vet jeg å sette pris på søndagsfri. Særlig var dette viktig da barna var små. Det får nemlig ringvirkninger hvis flere voksne skal jobbe når barna har fri.

Vi har en sterk vernelov i dag, som regulerer arbeidslivet og er laget for å verne arbeidstakerne. I arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd står det:

«Det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag.»

Videre står det i § 10-10 andre ledd:

«Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.»

Dette er en viktig lov, som jeg mener vi må hegne om.

Så er det vi diskuterer i dag, hvor liberale vi skal være når det gjelder unntak fra loven. Det er i dag mange steder som søker om å få innvilget status som turistdestinasjon, og dermed får tillatelse til å ha søndagsåpne butikker. Vi ser en trend hvor omfanget av disse unntakene stadig øker. Vi ser også at det i mange tilfeller er liten avgrensning på hvilke butikker som er nødvendig å ha åpne for turistene, og at det er liten avgrensning med hensyn til når på året destinasjonene er regnet som turiststed.

Høyresiden argumenterer med at søndagsåpne butikker vil gi flere unge og studenter mulighet for deltidsjobb. Ja, det er mulig det gjør det, men det må også alltid være folk til stede som har kompetanse og kan lede arbeidet. Søndagsarbeidet kan ikke utelukkende overlates til ufaglært arbeidskraft.

Det argumenteres også med at søndagsåpne butikker vil kunne være redningen for butikker som sliter på grunn av utstrakt netthandel. Jeg har ingen tro på at de som handler på nettet, vil storme ut i de fysiske butikkene fordi de er åpne på søndager. De handler ofte på nett nettopp for å slippe å reise til en fysisk butikk.

Det tas også til orde for at kommunene selv skal kunne bestemme om de vil ha søndagsåpne butikker. Jeg mener det er bra at dette må søkes om, og at regelverket forvaltes av statsforvalteren. Statsforvalteren kan bidra til en mer objektiv vurdering av den nødvendige habiliteten.

Vi deler forslagsstillernes bekymring for at antall søndagsåpne butikker stadig øker, og er enig i forslagsstillernes intensjoner. Vi oppfatter også at statsråden er enig i at flest mulig skal ha fri på søndager. Vi støtter ikke Rødts forslag om å sette alle søknader i bero, men vi varsler nå at vi vil støtte Rødts løse forslag, nr. 5, om å be regjeringen se på muligheten for å innføre en tidsavgrensning for hvor lenge et sted kan ha status som turiststed før det må søkes på nytt.

Jeg tar opp det forslaget som vi har fremmet i saken.

Naomi Wessel (R) [13:02:07]: I dag er det sånn at hele én av tre kommuner er definert som turiststed, dvs. at det er 119 kommuner som kan ha søndagsåpent. Det er en gedigen omgåelse av regelverket. Resultatet er at særlig unge og lavtlønte tvinges til å jobbe på søndager, stikk i strid med hva det har vært politisk flertall for på Stortinget, og hva fagbevegelsen ønsker seg. Det er ikke alltid sånn at vi bare kan putte en hvilken som helst 16-åring inn i en hvilken som helst butikk hver søndag. Man må være over 18 år, man skal ha ansvar for oppgjør, og, ikke minst, hvis det er en faghandel, er det også forventet at man har inngående kunnskap om vareutvalget. Det krever erfaring og i noen tilfeller utdanning, og da er man tilbake til å måtte ha dem som jobber de seks andre dagene i uken, til stede også på søndager.

Etter at høyresiden vant valget i mange kommuner, er det åpenbart fritt fram. Haugesund, der jeg kommer fra, Stavanger og Oslo er eksempler der søknader er enten sendt, foreslått eller varslet. Dette er store byer, ikke små turistkommuner som er avhengig av sesongbasert handel.

Fagforeningsleder John Thomas Suhr sa til HK-Nytt i går:

«Dette er et av de voldsomste angrepa på arbeidsfolk vi har sett fra et Høyre-byråd på lenge. Åpner de døra i storbyene, torpederes den felles fridagen som arbeidsfolk har kjempa fram.»

Turisme ødelegger sentrum i mange norske byer, særlig cruiseturisme. At vi i tillegg skal tvinge masse arbeidsfolk, ungdommer og lavtlønte til å jobbe på søndager på grunn av cruise, er tap-tap for lokalbefolkningen. La oss holde søndagen hellig, ha vaffelsteking og dugnad på ungenes idrettsarrangement. La oss ha en felles dag i uken hvor vi kan hente oss inn og tilbringe tid med dem vi er glad i. Og ikke minst: La oss ha en dag i uken hvor det ikke må forbrukes. Mindre forbruk er et viktig klimatiltak.

Vi er glad for at regjeringen har hørt på Handel og Kontor og Rødt og begynt å utrede regelverket, men vi må også umiddelbart sette alle søknader i bero til nye regler er på plass, for vi kan ikke havne i en situasjon der vi venter og venter, samtidig som store norske byer sender inn søknad om å bli typisk turiststed. Vi kan ikke akseptere at Høyre skal tvinge tusenvis av arbeidsfolk til å jobbe på søndager.

La meg sitere fagforeningsleder Suhr igjen:

«Sjøl om ikke butikkene blir pålagt å holde åpent på søndager, vil de i praksis måtte holde åpent hvis konkurrentene gjør det.

Kjøpesentrene vil også pålegge butikkene å holde åpent.»

Og videre:

«Barnehager, kollektivtransport og alt annet som skal til for at folk kommer seg på jobb vil også måtte holde åpent.»

Vi kan ikke akseptere at Høyre-styrte kommuner får evigvarende konsesjoner til å holde åpent på søndager. Derfor må vi regulere også hvor lenge en kommune skal regnes som typisk turiststed.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Grunde Almeland (V) [13:05:11] (komiteens leder): Loven om helligdager og helligdagsfred har til formål å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager for å gi høytiden ro og verdighet. Det er vel ikke akkurat å ta i når man mener at denne begrunnelsen for et statlig næringsforbud mot et avgrenset næringssegment framstår som en smule utdatert. Det er også vanskelig å se at helligdagsfreden forringes av at hver enkelt selv kan velge sin annerledesdag, hvilke dager man ønsker å gjennomføre sine innkjøp, og hvilke dager man ønsker å bruke til andre aktiviteter med familie og venner. Folk lever forskjellige liv, og det bør lovverket legge til rette for, ikke stikke kjepper i hjulene for.

Kinoforbudet på søndag formiddag er en snodig etterlevning etter sabbatsforordningen av 1735, som kort fortalt går ut på at man ikke skal ha konkurrerende aktiviteter i kirketiden. Da statsråden i Aftenposten søndag i forrige uke ble konfrontert med dette, svarte hun at hun ikke kan se at mange barnefamilier har ropt etter et endret regelverk for å sikre åpne kinoer før kl. 13 på søndager. Det er kanskje ikke så rart, for kinoer over hele landet viser allerede filmer midt i kirketiden. Lokale politimestre kan gi dispensasjon fra forbudet. Enkelte politidistrikter behandler dispensasjonssøknader og innvilger hver eneste en. Andre mottar ikke søknader, men har da heller ikke mottatt klager på kinovisninger på søndager. Så det kan synes som om det ikke er like mange i 2024 som i 1735 som føler seg støtt av at barnefamilier tar turen til en konkurrerende aktivitet midt i kirketiden.

Både regjeringspartiene og SV tviholder på denne relikvien av et forbud – med en hakket mer verdslig begrunnelse. Argumentasjonen som går igjen, er at det er viktig å sikre at familier får en hviledag med mulighet for fritidsaktiviteter, avslapping og sosialt samvær, for nettopp fordi dette er en dag da mange har fri, er det også en gyllen anledning for familier til å finne på noe sammen. Men hvilke tilbud om aktiviteter det skal være mulig for familiene å benytte seg av, er det tydeligvis viktig at staten skal regulere. Ifølge loven om helligdager og helligdagsfred er det bl.a. lov til å dra på utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art, eller sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere, eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl. 13. Men å tillate småbarnsforeldre å ta med 6-åringen på Bukkene Bruse på badeland en regnværstung søndag formiddag, det kan vi ikke ha noe av. Forstå det den som kan. Mange småbarnsforeldre vil nok påstå at en tur på kino en regnværstung søndag formiddag nettopp er nøkkelen til å bevare «helligdagsfreden» i heimen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:08:17]: Etter å ha hatt med ungene på Bukkene Bruse på badeland er det fristende å kommentere at det er noe man kunne vernet mange fra, men det var mye interessant der.

Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Dette er ingen ny debatt. Med all respekt handler ikke dette om kino før kl. 13 på søndag. Det handler om vernet av søndagen som en annerledesdag. Så kan vi alltid diskutere ulike ting – en kunne diskutert størrelsen på de matbutikkene som får lov til å være åpne, og jeg synes debatten om hvilke steder som skal få lov til å være turistkommuner osv., er relevant. Men akkurat hovedformålet med lovverket er jeg veldig opptatt av at skal bestå. Derfor er jeg veldig glad for at flertallet ikke vil gå lenger, ikke vil gå for liberaliseringen og fjerne vernet rundt søndagen som en annerledesdag.

For Kristelig Folkeparti handler det om en felles rytme i samfunnet, for – som flere har vært inne på – hvis en lar det være opp til hver enkelt, er det ikke slik at en kan velge onsdagen som sin fridag og forvente at ungene skal ha fri fra skolen den dagen. Det vil ikke gå.

Så vet vi alle at det er noen som må jobbe på søndager, og takk for den fantastiske jobben de gjør. Men vi vet også at det er en kamp om å unngå å jobbe oftere enn hver tredje helg, f.eks., for dem som må gjøre det. Poenget vårt er at annerledesdagen ikke er et prosjekt som enkeltmennesket kan skape alene. Det er det vi kollektivt som fellesskap som må gjøre, og derfor er det vi som politikere som må gjøre det vi kan for å verne helgen og verne søndagen i størst mulig grad. Kristelig Folkepartis innstilling er nettopp at i et samfunn der det blir mer individualisme, må vi jobbe for den felles rytmen, det som skal skape et fellesskap.

Etter å ha jobbet med denne saken i flere år, synes jeg det er interessant at det ikke er noe rop i folket. Frivilligheten er mot, miljøbevegelsen er mot, handelsnæringen er mot og fagbevegelsen er mot. Det er som flere har vært inne på: Frihet – ja, hva er det? Det er ikke nødvendigvis bare at vi som forbrukere kan gjøre akkurat det vi vil, akkurat når vi vil. Det er også å ha en mulighet til å kunne slippe unna f.eks. å måtte jobbe i helgen dersom enda mer blir åpent, for da vet vi at det er flere som må gjøre det, og mot sin vilje.

Vi er glade for den innstillingen som ligger her. Vi kommer ikke til å støtte de forslagene som ligger i innstillingen, men vi kommer til å støtte de løse forslagene nr. 2 og 5. Og så er jeg glad for det arbeidet jeg leser om i brevet fra statsråden, og som er satt i gang – koordineringen mellom statsforvalterne. Jeg tror det å ha en opprydning og det å sikre god koordinering mellom dem er viktig for det store formålet, nemlig å verne søndagen som en annerledesdag.

Statsråd Kjersti Toppe [13:11:14]: Regjeringa skal verna om dagens lov, som sikrar søndagen som ein annleis dag. Ut frå merknadene i innstillinga kjem det godt fram at Høgre, Framstegspartiet og Venstre ikkje er einige i det. Dei ønskjer søndagsopne butikkar velkomne i heile landet. Dei skriv at dei meiner at Oslo må få unntak som turiststad, men da vert det jo ikkje noko unntak for turiststadar – da vert det søndagsopne butikkar i Noreg. At desse partia meiner at ei slik utviding ikkje vil ha konsekvensar for arbeidssituasjonen for alle dei som arbeider i handelsnæringa, er overraskande, for det er ikkje berre studentar som arbeider der.

Forslagsstillarane frå Raudt tar opp viktige spørsmål. Dei vil ha færre nye typiske turiststadar og at eventuelle nye unntak berre skal gjelda for nokre år. Til det vil eg understreka at eg har gjennomført ei kartlegging som viser at det no er 140 typiske turiststadar i landet, og at 51 av desse kom dei siste ti åra. Frå 2013 til i dag har det altså vorte ein auke i typiske turiststadar i Noreg på 57 pst. etter denne definisjonen, og det er ein sterk auke. Eg ser ikkje teikn til at dette vil avta.

Eg inviterte nyleg til eit innspelsmøte med m.a. statsforvaltarane, KS og handels- og reiselivsnæringa. Eg konstaterer at statsforvaltarane gjer grundige vurderingar av søknadene, men vil trekkja fram at både statsforvaltarane og KS meiner at reglane gir for stort rom for skjøn. Vidare var hovudorganisasjonen Virke tydeleg på at dei ikkje ønskjer ein ny søndagsopen-debatt med tilhøyrande usikkerheit, og eg tar med meg det signalet frå handelsnæringa.

I Hurdalsplattforma vil regjeringa halda fast på dagens regelverk for søndagsopne butikkar. Det er viktig for å behalda søndagen som ein annleis dag at færrast mogleg i samfunnet må arbeida på søndagar. At søndagsopne butikkar ikkje skal vera hovudregelen i Noreg, har òg brei støtte både i handelsnæringa, i fagrørsla og i fleirtalet av befolkninga. Med grunnlag i dei faktaa som vi no får om dei typiske turiststadane, vil eg difor vurdera om det er behov for strengare reglar eller rettleiingar, for å sikra at det ikkje vert ei utgliding.

Til slutt: Eg merkar meg mindretalsforslaget i innstillinga om å tillata kino før kl. 13 på søndagar. Eg vil gjenta at eg ikkje ser grunn til å endra på lover som vernar om ein viktig verdi i samfunnet – å ha søndagen som ein annleis dag.

Turid Kristensen (H) [13:27:52]: Jeg vil bare innledningsvis få bemerke noe til det statsråden nettopp sa: Skulle man nå gjøre noe med dette bare fordi mediene hadde løftet denne saken? Jeg synes at mediene er gode på å løfte saker som vi politikere bør ta tak i, noe Aftenposten faktisk har gjort i dette tilfellet. Jeg har også lyst til å minne om at komiteen har gjennomført en høringsrunde hvor et av de skriftlige innspillene handlet nettopp om denne problemstillingen, så jeg synes ikke det er riktig å gjøre dette til en mindre viktig sak selv om det ikke lå i det opprinnelige representantforslaget.

Tidligere var det kanskje mer naturlig å begrunne ønsket om søndagsstengte butikker med hensynet til Kirken og det gudstjenstlige liv, men det er færre mennesker som går jevnlig i kirken nå, og retorikken har endret seg. Det har vi også hørt her i dag. Nå er det hensynet til at vi skal ha en annerledes dag – sammen – og hensynet til arbeidstakerne som i større grad er begrunnelsene fra venstresiden.

De fleste av oss ønsker nok å ha en annerledes dag, men jeg er enig med representanten fra Venstre i at det er vanskelig å se at helligdagsfreden forringes av at hver enkelt av oss selv kan velge hvilken dag det skal være. Og for næringslivet framstår dagens ordning også som en forskjellsbehandling. Folk kan handle dagligvarer på turiststeder som Geilo, men ikke i Oslo, som er det største turiststedet i Norge. Det er også forskjellsbehandling av butikker som har et overlappende vareutvalg. Er du glad i å bruke dagen til hagearbeid, kan du få lov til å handle inn til det, men hvis det er andre hobbyer og fritidsaktiviteter du er opptatt av, ja, da får du ikke lov. Det burde være større likebehandling.

Det er ikke snakk om at arbeidstakere må jobbe mer. Mange jobber allerede på søndager i yrker som må ha aktivitet sju dager i uken, f.eks. politiet og helsevesenet. Det er også mange andre yrker hvor dette ikke er nødvendig, men hvor de gjør det, som f.eks. restauranter, teater, museer og i ymse fritidsaktiviteter. Man kan også handle dagligvarer i dag, men da må man gå i trange brustadbuer, med et elendig vareutvalg mange steder. Folk jobber også i brustadbuene på søndager.

Og igjen: Det som forundrer meg, er at det er akkurat dagens unntaksregler som er gullstandarden for partiene på venstresiden. Det er det som ligger der i dag, som avgjør hva som er greit og ikke greit når det gjelder hvem som kan jobbe på søndager.

Jeg har også lyst å peke på innspillet fra NHO Reiseliv, som viser til at de innstrammingene som er foreslått i dette representantforslaget, faktisk vil være i direkte motstrid til regjeringens satsing på reiselivet som eksportnæring og også til regjeringens uttalte ønske om å bidra til å utvikle en mer konkurransedyktig og lønnsom reiselivsnæring som skaper helårs arbeidsplasser.

Regjeringen skriver i sitt svarbrev til komiteen at de jobber med dette spørsmålet, men i stedet for å legge opp til en strengere regulering skulle jeg ønske at regjeringen sørget for mer likebehandling, og at de heller fulgte opp sine egne ambisjoner og Stortingets enstemmige vedtak om å utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong – i stedet for å motarbeide reiselivsnæringen.