Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken):
Komiteen er opptatt av at enslige mindreårige asylsøkere får et
forsvarlig bo- og omsorgstilbud i Norge. Komiteen har i denne saken
behandlet tre forslag om tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere.
Takk til komiteen for samarbeidet. Jeg går ut fra at forslagsstillerne
legger fram og begrunner sine forslag. Jeg vil redegjøre for regjeringspartienes
syn.
Det er vanskelig
å forestille seg hvordan barn og unge som kommer alene til Norge,
har det, og hva de har opplevd. Gruppen som kommer, er sammensatt,
men barn som kommer alene til Norge, er en sårbar gruppe. Denne
gruppen prioriteres derfor høyt i alle ledd i utenlandsforvaltningen,
og Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud. Det er viktig.
Jeg er glad for
å lese i svarbrevet fra justisministeren at det settes søkelys på
selvstendighetstrening blant de eldste barna. De er snart voksne
og må forberede seg på et liv som voksne. Samtidig er dette også
en gruppe som trenger omsorg. De senere årene har det derfor blitt
tilført flere profesjonelle omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse
til asylmottak med enslige mindreårige asylsøkere. Mottakene har
også en plikt til å sikre at ungdommene får tilbud om andre offentlige
nødvendige tjenester.
Skal vi sikre
et forsvarlig bo- og omsorgstilbud, er tilsyn nødvendig. Dette innførte
regjeringen i 2022. Statsforvalteren er tilsynsmyndighet, og Statens
helsetilsyn har overordnet faglig ansvar. Dette var viktig å innføre, så
vi påser at enslige mindreårige i asylmottak får et forsvarlig bo-
og omsorgstilbud.
Jeg vil ta for
meg et av forslagene i representantforslaget, om å instruere politiet
om å prioritere saker ved forsvinning av enslige mindreårige asylsøkere.
Her mener regjeringspartiene sammen med Høyre at det allerede foreligger
en klar instruks. Justisminister Mehl har uttalt at det er gitt
direktiv om at innsatsen hvor barn forsvinner fra mottak eller omsorgssenter,
skal prioriteres på linje med andre forsvinningssaker.
Alle er enige
om at når det kommer barn til Norge, skal de få et godt og forsvarlig
tilbud, og at det må legges til rette for at den enkelte får en
mest mulig meningsfull tilværelse, tilpasset den enkeltes behov.
Jeg kan også opplyse
om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemmer imot forslagene fra
SV og Rødt i dag.
Mudassar Kapur (H) []: Enslige mindreårige asylsøkere
er en sårbar gruppe som har spesielle behov når de kommer til Norge.
Som barn er de mer sårbare for utnyttelse og menneskehandel, og
de trenger mer oppfølging. Dette er bakgrunnen for at enslige mindreårige
har andre omsorgstilbud enn voksne asylsøkere. UDI har mottak med
spesiell kompetanse på enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, og
barnevernet har ansvaret for barn under 15. Sånn blir også omsorgstilbudet
tilpasset barnas alder. Vi mener dagens ordning, med et skille mellom
UDIs og barnevernets omsorg for barn, sikrer barnas rettigheter
på en god måte.
Høyre har vært
opptatt av å forbedre mottakene for enslige mindreårige, slik at
barna får den omsorgen de trenger. For eksempel ble det under Solberg-regjeringen gjennomført
flere tiltak for å forbedre omsorgen for barn på asylmottak. Den
barnefaglige kompetansen ble økt, og UDI styrket sin oppfølging
av mottakene. I tillegg ble det sendt på høring forslag om å etablere
en tilsynsordning for omsorgstilbud til enslige mindreårige, som Stortinget
har vedtatt i denne perioden.
NRK har den siste
tiden satt søkelys på at enslige mindreårige har forsvunnet fra
mottak, og at politiet ikke har gjort tilstrekkelig for å lete etter
barna. Det er viktig å understreke at barn som forsvinner fra mottak, skal
letes etter på lik linje med andre barn. Barn er mer sårbare for
utnyttelse enn voksne. Vi er derfor helt enige med forslagsstillerne
i at det må være en tydelig instruks til politiet om at enslige
mindreårige skal letes etter på lik linje med norske barn. Det er
imidlertid allerede tydelige instrukser til politiet om dette, og
Høyre ser derfor ikke noen grunn til å stemme for forslaget om å
innføre en slik instruks.
Når jeg først
er inne på stemmeforklaring, vil jeg også informere om at vi ikke
kommer til å stemme for det løse forslaget fra Rødt, og resten av
mitt innlegg vil også bygge opp under hvorfor. Statsråden har pekt
på at det jobbes med retningslinjer, og at det jobbes med denne
instruksen. Da forventer vi at det arbeidet kommer raskt i gang,
og at det gjøres på en god måte, og vi kommer til å følge med på
det. Det er samtidig viktig å understreke at barn som forsvinner
fra mottak, ikke nødvendigvis er utsatt for noe kriminelt. Noen
har reist sammen med familiemedlemmer til andre land eller forlater
landet når det er klart at de ikke får opphold i Norge.
Det NRK har dokumentert,
må følges opp. Politiet har selv utarbeidet rapporter om hvor viktig
det er å jobbe videre med dette sakskomplekset, og det er nå justisministerens
ansvar at funnene følges opp, og at nødvendige tiltak iverksettes.
Jeg vil komme tilbake til ytterligere argumentasjon hvis det blir
behov for det i løpet av debatten.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I denne saka er temaet
korleis mindreårige åleineverande asylsøkjarar skal ha det i Noreg.
Etter FNs barnekonvensjon artikkel 2 nr. 1 er staten forplikta til
å oppfylle alle rettar mindreårige har etter konvensjonen, utan
diskriminering av noko slag. Dette inneber ei plikt til å sikre
at alle barn utan omsorgspersonar blir gjeve vern og omsorg i tillegg
til helsemessig nødvendig oppfølging og rehabilitering. Dette gjeld
uavhengig av barnet sin alder og opphaldsstatus.
FN har fleire
gonger, så seint som i 2018 og 2020, uttrykt bekymring for at barn
ikkje får den omsorga dei har rett på i norske asylmottak. Utgreiinga
NOU 2023: 7, Trygg barndom, sikker fremtid, rår også til at åleineverande
asylsøkjarar mellom 15 og 18 år kjem inn under barnevernet sitt
ansvar, på lik linje med dei under 15 år. Det var difor med stor
forventning om at tida endeleg var moden, at SV fremja dette forslaget,
om å overføre ansvaret for mindreårige åleineverande asylsøkjarar
til barnevernet.
Det er på høg
tid at det skjer. Allereie i Ot.prp. nr. 28 for 2007–2008, då Senterpartiet,
Arbeidarpartiet og SV sat i regjering i lag, blei det uttalt at
den dåverande regjeringa skulle ta sikte på å gjennomføre ei slik
reform så snart det var praktisk mogleg. Difor må eg innrømme at eg
er ganske skuffa over svara til statsråden i saka, som står i direkte
motstrid til dei faglege råda, og at Senterpartiet og Arbeidarpartiet
har gått vekk frå politikken sin frå tidlegare og stemmer imot forslaget
vårt i dag. Barneombodet seier det så sterkt i sitt høyringsinnspel til
saka at omsorgsansvar for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom
15 og18 år må overførast til barnevernet.
NRK-reportasjen
om dei forsvunne barna gjev oss innblikk i alvorlege tilfelle der
det kan ha føregått menneskehandel og utnytting. Eg seier ikkje
at det gjeld alle, men det kan ha føregått. Tilsyn har avdekt store
manglar ved asylmottak der mindreårige asylsøkjarar i aldersgruppa
15–18 år har fått opphald. Etter utlendingslova § 95 andre ledd
er det UDI som har omsorga for desse ungdomane. Men asylmottaket
og driftsoperatøren kan utøve omsorga si på vegner av UDI. Statsforvaltaren
i Viken har peika på at så seint som i september 2023 hadde ikkje
dei som jobba ved mottaket, oppfatta at det var deira rolle. Difor
meiner SV tida er inne og overmoden for Noreg til å vise seg som
eit land som tek omsorg for mindreårige asylsøkjarar meir på alvor,
og overføre ansvaret for desse til barnevernet.
Eg tek opp forslaga
nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.
Presidenten
[]: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) []: Aller først: Fremskrittspartiet
går også imot det løse forslaget.
Alle barn er like
mye verdt. Vi har alle en moralsk plikt til å beskytte barn mot
vold, overgrep og andre ting barn ikke skal utsettes for. Det betyr
ikke at alle barn som kommer til Norge, skal ha en automatisk rett
til å være her, men mens de er her, har de rett til å bli behandlet
skikkelig, anstendig og trygt.
Jeg deler flere
av problemstillingene som tas opp i representantforslaget, ikke
minst flere av bekymringene. Jeg mener likevel at forslagsstillerne
forenkler faktum og har løsninger på utfordringen som ikke nødvendigvis
vil hjelpe. Det er sånn at når noen kommer til Norge, uavhengig
av alder, er vi avhengig av først å kunne sjekke hvem personen er.
Er personen den han eller hun utgir seg for å være? Er personen
mindreårig, f.eks., som han eller hun hevder, eller lyver vedkommende
på alderen for å prøve å få opphold? Det er ting som må kontrolleres.
Det er staten som velger å ta personer inn til Norge, og da synes
vi også det blir galt å skyve ansvaret over på kommunene, som forslagsstillerne
i stor grad legger opp til.
Det som hele denne
problemstillingen viser, er at hele asylsystemet ikke fungerer,
og at asylsystemet er en gullgruve for menneskesmuglere og andre
som ikke ønsker barn og andre sårbare mennesker vel. Det er derfor Fremskrittspartiet
har fremmet forslag om å endre asylsystemet, sånn at mennesker ikke
må legge ut på farefulle ferder, der de også kan bli utnyttet på
det groveste. Det asylsystemet vi har, stimulerer også til at barn
kan sendes som såkalte ankerbarn, noe som er helt uakseptabelt.
Hva er løsningen
i tillegg? Det er det Fremskrittspartiet har tatt til orde for gjennom
mange år: å innføre lukkede asylmottak frem til vi vet identiteten
til personene, og om de har gyldig opphold i Norge eller ikke. Da
vil vi sørge for at de vil være trygge også i den perioden.
Tobias Drevland Lund (R) []: For litt over et år
siden kom NRK med avsløringer om at nesten 500 mindreårige asylsøkere
hadde forsvunnet siden 2015. Eller for å si det som det er: Nesten
500 barn har forsvunnet. Det er snakk om en ekstremt sårbar og sammensatt
gruppe barn, men med det til felles at de har kommet til Norge alene
på flukt og er særlig utsatt for å bli utnyttet og oppleve overgrep
eller omsorgssvikt.
De er våre barn.
De søkte beskyttelse hos oss i Norge, og det er Norges ansvar å
beskytte dem, men disse barna ble dessverre sviktet.
Jeg er ganske
ferdig med å høre at det er ikke-diskriminerende at UDI har ansvaret
for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, når FNs barnekomité gjentatte
ganger har kritisert ordningen, og at det hele begrunnes med at
yngre og eldre barn har ulike behov, og at vi derfor har laget et
kunstig skille mellom hvem som trenger mer omsorg, og hvem som trenger
mer såkalt selvstendighetstrening.
Helsetilsynet
har gjennom sine tilsyn med asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere
vist at de barna ikke får forsvarlig omsorg. Statsforvalteren i
Oslo og Viken har i de to tilsynsrapportene de nå har publisert, konkludert
med at asylmottakene ikke sikrer et tilbud som er forsvarlig, og
at de ikke har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller tilstrekkelig
bemanning, selv om barnevernsutvalget uttrykte at det er et klart
behov for at det etableres et likeverdig tilbud for barn under og over
15 år.
Det er på høy
tid at omsorgsansvaret for alle de enslige mindreårige asylsøkerne
overføres til barnevernet, noe vi i Rødt har foreslått i vårt alternative
statsbudsjett. Vi må også sikre at de har de rette vilkårene og
ressursene tilgjengelig for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere
skal kunne forebygge forsvinninger, gi god omsorg og ha tilstrekkelig
med barnefaglig kompetanse.
Det er også på
høy tid at politiet instrueres tydelig om at forsvinning av enslige
mindreårige asylsøkere skal etterforskes og tas like høyt på alvor
som forsvinning av øvrige norske barn, og dette har Stortinget også
vedtatt.
Til slutt: Etter
avsløringene for et år siden ble det nedsatt en arbeidsgruppe som
skulle se på rutiner for oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere
som forsvinner fra mottak, og etterlevelsen av disse rutinene. I arbeidsgruppens
rapport fra april i fjor kom det bl.a. fram at politiet har gjennomgått
62 savnetsaker med enslige mindreårige asylsøkere, og ifølge politiet
framkommer det ingen informasjon om at disse barna har blitt utsatt
for noe kriminelt. Men for meg og for andre er det uklart om denne
konklusjonen bygger på fravær av opplysninger eller på faktisk informasjon.
Derfor fremmer
Rødt og SV sammen i dag et løst forslag nettopp om å utrede de underliggende
årsakene til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak eller
omsorgssentre. Jeg tar opp forslaget.
Presidenten
[]: Da har representanten Tobias Drevland Lund tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ane Breivik (V) []: Barn kan ikke bare forsvinne
uten at noen reagerer. Over 432 barn har forsvunnet siden 2015,
uten at noen vet nøyaktig hva som har skjedd, eller hvor de er.
Disse barna har vi sviktet. Vi må få klarhet i nøyaktig hvordan
dette har kunnet skje, slik at vi kan forhindre at det skjer igjen.
Dette er ikke
en ny problemstilling. FNs barnekomité har kritisert oss for ikke
å forebygge nok og for ikke å finne ut hva som skjer med barna som
forsvinner. Stortinget sa tilbake i 2015 at disse barna skal letes
etter, på lik linje med andre barn. Likevel har det ikke skjedd.
Det vi vet, er at mange av disse barna ikke blir meldt savnet raskt
nok, og når de først blir meldt savnet, er det ikke alltid det foretas
undersøkelser eller dokumenteres opplysninger. Sakene blir ofte
henlagt eller ikke tilstrekkelig etterforsket, også i tilfeller
hvor det er indikasjon på at barna kan være ofre for menneskehandel.
Dette kan vi ikke
være bekjent av i Norge. Vi må finne ut hvordan dette har kunnet
skje, og vi må sørge for at barnevernet, UDI og politiet følger
opp sine rutiner når barn forsvinner fra et asylmottak, og at de
samhandler på en god måte.
Venstre foreslo
i fjor at det burde framgå av påtaleinstruksen at etterforskning
alltid skal iverksettes i saker om savnede barn. Det stemmer vi
selvsagt for igjen nå. Det er en menneskerett for barn å få nødvendig
omsorg, og denne rettigheten må oppfylles uten diskriminering av
noe slag. Barn er barn, også barn som er over 15 år. Likevel er
det i dag sånn at barn og ungdom mellom 15 og 18 år som ankommer
Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for
enslige mindreårige i regi av UDI, til forskjell fra barn som er
under 15 år, som får plass på omsorgssenter for mindreårige i regi
av Bufetat.
FN har flere ganger
kritisert Norge for dette skillet, som i praksis innebærer store
forskjeller i bemanning og barnefaglig kompetanse. Norges institusjon
for menneskerettigheter, NIM, har ved flere anledninger pekt på
at barn på asylmottak får et mer begrenset omsorgstilbud enn barn
underlagt barnevernsmyndighetene. Derfor fremmet Venstre i fjor
et forslag om at barn under 18 år skal være under barnevernets omsorg.
Det stemmer vi selvsagt for igjen nå.
Statsråd Emilie Mehl []: Enslige mindreårige som
søker beskyttelse i Norge, er en særlig sårbar gruppe, og de prioriteres
derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Det er viktig
at denne gruppen får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud som er tilpasset
den enkeltes behov.
Forslag nr. 1
i representantforslaget gjelder overføring av omsorgsansvaret for
enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet.
Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud for enslige mindreårige som
har søkt om beskyttelse. Omsorgen som tilbys, er tilpasset for å
møte behovene til gruppen, og mitt syn er at enslige mindreårige
over 15 år får et forsvarlig omsorgstilbud under sitt opphold i
asylmottak.
I forbindelse
med gjennomgangen av anbefalingene som er gitt i NOU 2023: 7, Trygg
barndom, sikker fremtid, har barne- og familieministeren sagt at
hun vil se nærmere på forslaget om en overføring av den eldste gruppen
enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Jeg ønsker denne
diskusjonen velkommen og ser fram til hva som kommer ut av det,
men jeg kommer ikke selv til å foreslå endringer for å overføre
ansvaret til barnevernet på nåværende tidspunkt.
Forslag nr. 2
i representantforslaget handler om å gi politiet en tydelig instruks
om å etterforske forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere.
Når det gjelder forsvinninger fra asylmottak, har Riksadvokaten
gjentatte ganger understreket behovet for prioritering og vurdering
av iverksettelse av etterforskning. Det er i rundskriv gitt direktiv
om at innsatsen hvor barn forsvinner fra asylmottak eller omsorgssenter,
skal prioriteres på lik linje med andre forsvinningssaker, og at
politidistriktene må etablere gode samarbeidsrutiner med utlendingsmyndighetene
og barnevernstjenesten i slike saker. Det foreligger altså allerede
en klar instruks på feltet.
Forslag nr. 3
i representantforslaget innebærer at vilkårene og ressursene stilles
tilgjengelige for at asylmottak for enslige mindreårige har retningslinjer
som forebygger forsvinninger, tilstrekkelig barnefaglig kompetent
personell og god omsorg. I løpet av de siste årene har UDI gjort
en rekke tiltak for å bedre situasjonen i asylmottak for enslige
mindreårige asylsøkere, inkludert økt bemanning og styrket barnefaglig
kompetanse. Det er også etablert et eget tilsyn med omsorgen for
denne gruppen. Det er samtidig viktig at vi fortsetter arbeidet
med å gjøre forbedringer hele tiden, også at vi forebygger at ungdom
forsvinner fra asylmottakene, og at vi forbedrer rutinene våre når
dette skjer.
Regjeringen er
opptatt av at vi skal gi et godt omsorgstilbud til gruppen enslige
mindreårige asylsøkere ut fra den aldersinndelte modellen vi har
i dag. Vi følger med for å se om vi kan finne flere forbedringstiltak,
og vi vurderer å stille enda strengere krav til bl.a. bemanning, barnefaglig
kompetanse og tilsynsordningen.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) []: I forrige uke kunne
NRK fortelle om at et vitne meldte fra om mulig menneskehandel som
involverte en ung jente som forsvant fra nettopp et asylmottak.
Politiet henla likevel saken på nytt, etter at vitnet hadde meldt
seg. Mener statsråden at Norge etterlever sine forpliktelser om
å forhindre menneskehandel av kvinner og jenter, når politiet i
henhold til de nye rutinene kun skal vurdere videre oppfølging av
meldingen når mottak og omsorgssentre melder om enslige mindreårige
asylsøkere som forsvinner?
Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke svare på det
spørsmålet, som er basert på en enkeltsak. Jeg kan ikke gå inn i
enkeltsaker, men jeg kan si at jeg mener det er veldig viktig at
vi har gode rutiner, og at det er høy oppmerksomhet knyttet til
forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere generelt. Det er
det allerede klare instrukser om. Jeg vet også at det har vært gjort mye
arbeid fra både politiets side og Riksadvokatens side, bl.a. i lys
av oppmerksomheten om disse forsvinningssakene de siste årene, som
gjør at vi nå er på et bedre sted enn vi har vært, etter mitt syn.
Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret,
og jeg håper i hvert fall at disse avsløringene kommer til å sørge
for en endring, for vi kan jo ikke ha det slik at unge jenter forsvinner
fra mottak og i verste fall blir utsatt for menneskehandel.
Over til et annet
spørsmål til statsråden: Et av forslagene som Rødt og SV fremmer
her i dag, et løst forslag, er etter innspill fra Barneombudet,
som ber oss om å finne ut av de underliggende årsakene til at en
del av disse mindreårige asylsøkerne har forsvunnet, for de mener
at det ikke har kommet godt nok fram. Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvorfor motsetter man seg å finne mer informasjon om hva som
har skjedd, og hvorfor ønsker man ikke å bli med på et slikt forslag?
Statsråd Emilie Mehl []: Dette er, som representanten
er inne på, en problemstilling som ikke er ny. De tallene som det
vises til, bl.a. i denne debatten, spenner over mange år og flere
regjeringer. Det er mitt inntrykk at man gjennom de årene har gjort
flere tiltak for å ivareta gruppen enslige mindreårige asylsøkere bedre,
på ulike måter. Det er også bare de siste to årene satt i gang flere
tiltak for å bedre oppfølgingen av gruppen. Vi har allerede noe
forskning som viser hva som kan være årsaker til at folk forsvinner.
Noen ganger er det bortføringssaker, andre ganger kan det være andre årsaker
som ligger bak.
Det som er viktig
nå, er at retningslinjene til politiet blir revidert. Det foreligger
tydelige instrukser knyttet til hvordan politiet skal håndtere rapporteringer
om forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere, og det er jeg
glad for. Så må vi eventuelt komme tilbake til det på et senere
tidspunkt.
Mudassar Kapur (H) []: I statsrådens svarbrev til
komiteen står det at forslag til nye rutiner er forventet i nær
framtid, og at Politidirektoratet i dialog med Riksadvokaten vil
følge opp med forslag til tiltak. Kan statsråden si noe mer om hvordan
det jobbes videre med dette, og om statsråden har satt noen frist
for når forslag til oppdaterte retningslinjer skal og kan legges
fram?
Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet. De
retningslinjene politiet i dag har for alle typer savnetsaker, er
fra 2014. De er i ferd med å bli revidert av fagutviklingsapparatet
for etterforskningsfeltet, og der har det vært et nytt forslag til
retningslinjer på høring, med frist i midten av februar. Jeg kan
ikke gi en eksakt dato, men det er en prosess som er i ferd med
å nærme seg slutten, og det er bra.
Det er nye føringer
for samhandling fra desember 2023, som krever at asylmottak og omsorgssentre
skal varsle politiet og melde mindreårige savnet straks, og senest
innen 24 timer etter at personen har forlatt det botilbudet vedkommende
har, og ny adresse ikke er kjent. Det er også noe som vil gi politiet
en mulighet til å følge opp disse sakene raskt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Reportasjar om forsvunne
asylbarn, høyringsinnspel, faginstansar som Barneombodet og utgreiinga
til barnevernsutvalet – Trygg barndom, sikker fremtid – gjev oss
råd om å overføre ansvaret for mindreårige åleineverande asylsøkjarar
mellom 15 og 18 år til barnevernet.
Spørsmålet mitt
til statsråden er: Kva fagleg grunngjeving ligg til grunn for statsråden
sitt svar om at ho ikkje vil føreslå lovendring for å overføre omsorgsansvaret
for desse til barnevernet?
Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg,
mener jeg at vi gir alle enslige mindreårige asylsøkere et godt
alderstilpasset tilbud. Det er forskjellige grupper. De som er fra
15 til 18 år, kan ha noen andre behov enn de som er under 15 år.
Jeg sa også at barne- og familieministeren har mottatt en rapport, NOU
2023: 7, Trygg barndom, sikker fremtid, og på bakgrunn av den vil
se nærmere på nettopp dette forslaget. Det er ikke naturlig for
meg å gå dypere inn i dette spørsmålet nå, men det er noe barne-
og familieministeren vil komme tilbake til senere.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Barn er barn, og forsvinning
frå asylmottak kan ikkje fortsetje å skje utan at det blir leita
etter dei. Forholda på asylmottaka må følgjast nærare opp. Det er
ikkje godt nok når følgjepersonar ikkje blir sjekka ut, kven dei
er, og om dei yter god omsorg. Dette er vesentlege ting i desse
spørsmåla.
Eg er bekymra
for at det spreier seg ei stemning i det norske samfunnet via sosiale
medium der ein dehumaniserer ungdom frå andre land. Eg har fått
delt ein del Facebook-postar frå sider som heiar på ein strammare innvandringspolitikk,
som er ganske skremmande. Det blir dyrka eit fiendebilete av framande,
at slik er unge med ein annan hudfarge og nasjonalitet: Dei er valdelege,
og dei er moralsk forfalne. Det eg ser i desse filmane, er skremmande,
men det eg også ser, er desperate ungdomar utan fotfeste i samfunnet,
som sannsynlegvis har hatt ein oppvekst med omsorgssvikt og tidleg
introduksjon av rus.
Hadde Framstegspartiet vore
oppteke av verkeleg å unngå at sårbare menneske blir rekrutterte
inn i kriminelle nettverk, hadde dei stemt for forslaga våre i dag,
for vegen inn i dårlege miljø går gjennom omsorgssvikt og dårlege
oppvekstforhold, samtidig som det einaste miljøet som tilbyr eit
fellesskap, er kriminelt og byggjer på unyttig og destruktiv vald.
Det kom fram i
NRK sin gravejournalistikk at ein del av dei som forsvann frå asylmottaka,
nettopp blei rekrutterte inn i miljø som var svært øydeleggjande
for dei. Vi må hugse at vi snakkar om barn. Men det som er så flott,
er at det motsette er mogleg. Det er svært mange historier om det,
og eg håpar fleire la merke til NRK sin reportasje frå Skien tidlegare
denne veka om driftige, flotte ungdomar som hadde starta frisørsalong,
og der den eine unge mannen sa det så godt: Eg var på veg inn i eit
dårleg miljø, men eg fekk kome i god omsorg. Det endra livet mitt,
og no vil eg vere eit forbilde for andre.
Vi i SV får dessverre
ikkje fleirtal for forslaga våre i dag, men vi vil ikkje gje opp.
Vi vil kjempe vidare for at alle barn som oppheld seg i Noreg, uansett
kven dei er, skal få den omsorga dei har rett på, at forsvinningar
frå asylmottak skal takast like alvorleg som når andre barn blir
borte, og at det blir stilt ressursar til rådvelde, slik at alle
barn skal få dei føresetnadene som trengst for å utvikle seg til
trygge og vaksne menneske som bidreg til samfunnet.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel