Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) []: La meg aller først på vegne
av sakens egentlige ordfører takke komiteen for god behandling av
saken. Den gjelder et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om at flyktninger ikke skal ha bedre ytelser i Norge enn i Danmark
og Sverige.
Fremskrittspartiet
fremmer her to forslag. Ingen av forslagene har fått tilslutning
fra andre partier i komiteen. Jeg regner med at både forslagsstillerne
og de respektive partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter,
og jeg går da over til det som kan regnes som Høyres innlegg i saken.
For Høyre er det
viktig at Norge framover skal stille opp for Ukraina. På lørdag
markerte vi toårsdagen for Russlands brutale fullskalainvasjon i
Ukraina. Millioner av mennesker er tvunget på flukt, og vi skal
stille opp militært, humanitært og gjennom å ta imot flyktninger
i Norge.
De som kommer
til Norge, skal raskt komme seg inn i en så normal hverdag som mulig
med jobb eller utdanning. Skal vi lykkes med integreringen, er det
viktig at kapasiteten til norske kommuner ikke blir sprengt. Det er
en realitet som jeg tror vi alle ser, at kommunene har begrenset
kapasitet, og mange nå er på bristepunktet. Det er derfor bra om
ankomstene kommer på et nivå som er likere andre land i Norden,
og Høyre har støttet regjeringens forslag til innstramminger for
å komme nærmere nivået til våre nordiske naboer. Det kan også være
at det bør vurderes flere tiltak for å få ankomstene på et bærekraftig
nivå. Det kan også være knyttet til reduksjon i enkelte ytelser
for flyktninger generelt.
Høyre vil ikke
støtte Fremskrittspartiets forslag i dag, men det er viktig å få
nevnt at introduksjonsstønaden, som er en midlertidig inntektssikring
mens man er på introduksjonsprogrammet, er på et nivå som det er mulig
å leve av. Det er også verdt å nevne at det er et ulikt opplæringsopplegg
og ulikt kostnadsnivå i de nordiske landene, og det å legge, for
å si det enkelt, krone for krone til grunn for hvor mye en flyktning
i Norge skal ha, er derfor lite hensiktsmessig. For personer som
ikke mottar introduksjonsstønad, er sosialhjelp alternativet.
Det viktigste
framover blir å hjelpe norske kommuner som skal bosette svært mange
flyktninger, og å få flere flyktninger raskt ut i jobb. Da trengs
økt tilskudd til boliger. Satsingen på norskopplæring må styrkes,
og introduksjonsprogrammet må komme raskere i gang. Regjeringens
foreslåtte innstramminger løser ikke problemene kommunene har med
å håndtere de som allerede har kommet. Så her vil det være riktig
å jobbe tett med saken og følge saken nøye. Høyre skal være en konstruktiv
part i det arbeidet.
Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Takk til
Kapur for innlegget på vegner av saksordføraren. Det er, som Kapur
sa, no to år sidan den brutale krigen i Ukraina starta. Det er ein
krig som har skaka oss alle, og som har ført millionar av folk på
flukt over heile Europa. Det at me i Noreg tverrpolitisk har stått
saman om at me framleis skal stille opp i solidaritet med flyktningane
som kjem til Noreg, er eg glad for. Eg meiner at det er viktig og
riktig.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet er opptekne av at innvandringa og flyktningpolitikken
i Noreg er berekraftig, og at byrdefordelinga mellom Noreg og nabolanda
våre må vere balansert. Det at Noreg no i ein periode har teke imot
fleire enn nabolanda våre på eit høgt nivå, har òg regjeringa teke
grep for å møte, og eg er glad for at det framleis er relativt stor
tverrpolitisk støtte for dei grepa som no blir tekne.
Eitt av tiltaka
som er føreslått gjennomført frå regjeringa si side, er bl.a. at
ein skal kutte i ordninga med etterbetaling av barnetrygd når det
mellombelse opphaldsløyvet blir forlenga utover året. Me har òg
stramma inn på høvet til å reise fram og tilbake mellom Noreg og Ukraina,
og som mange veit, er det ein åtgang ein ikkje har innanfor det
ordinære asylsystemet dersom ein har fått vern i Noreg. Me kan òg
lese av svarbrevet frå statsråden at regjeringa vil informere aktivt
om at det er krav til butid i Noreg for å få tilgang til ei rekkje
ytingar gjennom folketrygda, og det meiner eg er viktig.
I tillegg har
regjeringa varsla ytterlegare grep etter at svarbrevet blei sendt
til komiteen, bl.a. at ein ønskjer å innføre tolv månaders butidskrav
for fleire ytingar etter folketrygda, og at ein føreslår å kutte
i introduksjonsstønaden for ektefellar og sambuarar utan barn. Ein
har òg sagt at ein ønskjer å avvikle ordninga med alternativ mottaksplassering.
Eg meiner det
er viktig og bra at regjeringa er tydeleg i politikken, og at ein
har kome raskt til Stortinget når det er behov for endringar. Eg
har stor tillit til og tiltru til at regjeringa òg vil gjere det
i fortsetjinga.
Eg vil òg leggje
til det som kollega Kapur òg understreka: Det er eit stort press
i kommunane, og det heng saman med behovet for å gjere innstrammande
tiltak og framleis vurdere det i fortsetjinga. Så som alle andre
parti i komiteen, med unntak av Framstegspartiet, stemmer Arbeidarpartiet
og Senterpartiet mot forslaga i representantforslaget.
Erlend Wiborg (FrP) []: Etter Putins og Russlands
brutale angrep på Ukraina har Norge stått samlet om at vi skal hjelpe
Ukraina både humanitært, økonomisk, politisk, med militært utstyr
og også med beskyttelse av dem som må flykte fra Ukraina. Det denne
saken handler om, er noe annet, for det handler om hvilket ytelsesnivå
vi skal ha i Norge, ikke bare for ukrainske flyktninger, men for
alle flyktninger.
Det er ingen tvil
om at det er desidert flest ukrainere som kommer til Norge. Over
tid har Norge tatt imot flere ukrainere enn Sverige, Danmark og
Finland til sammen. Hovedgrunnen til det må være at Norge har et ytelsesnivå
som er skyhøyt over hva man får i våre naboland. Målet med både
asyl- og flyktningsystemet er ikke å tilby høyest mulig ytelser.
Målet er å sørge for at mennesker som reelt sett har behov for beskyttelse,
skal få det. Målet er ikke å hente velferdsmigranter.
Når vi vet at
ytelsene i Norge er så høye – ja, Nav selv bekrefter at ytelsene
kan komme opp i over en halv million kroner, noe som er vesentlig
høyere enn hva mange nordmenn som er i jobb, har – oppleves det
som urettferdig. Sammenligner vi ytelsene med hva man får i våre naboland,
ser vi at introduksjonsstønaden i Norge er to til fire ganger høyere
enn den er i Sverige, og ca. dobbelt så høy i Norge som i Danmark.
Forslaget fra
Fremskrittspartiet er at vi nå skal redusere ytelsene ned til svensk
og dansk nivå. Man kan gjerne kostnadsjustere det også, men det
er ikke slik som Høyre prøver å fremstille det, at kostnadsnivået
i Norge er to til fire ganger høyere enn det er i Sverige.
I tillegg ser
vi at Norge ikke evner å få sysselsatt ukrainere som kommer hit.
I desember 2023 var 18,6 pst. av ukrainere i yrkesfør alder i arbeid,
mens nivået i Danmark var på 55 pst. Det viser at Fremskrittspartiets
forslag om å redusere ytelsene og gjøre introduksjonsprogrammet
mer yrkesrettet, er fornuftig, og derfor tar jeg opp forslagene
i innstillingen.
Presidenten
[]: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp
de forslagene han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) []: Norge skal ta sitt ansvar
for å hjelpe mennesker som er drevet på flukt fra krig og katastrofe.
Mens vi står her og debatterer forslaget fra Fremskrittspartiet,
er det rekordmange mennesker på flukt i verden. I Europa er millioner
av ukrainere fordrevet på flukt som følge av Russlands brutale angrepskrig.
Samtidig lever titusenvis av mennesker i elendige forhold i flyktningleirer
i Italia, i Hellas og på Malta.
Vi har nå passert
to år siden Russlands fullskala krig mot Ukraina, og krigen ser
ikke ut til å ta slutt ennå. Europa står i den verste flyktningkrisen
siden annen verdenskrig, og Norge har tatt imot over 70 000 av disse krigsflyktningene.
Det merkes. Det merkes i mottakssystemet. Det merkes ute i kommunene.
I flere kommuner sliter man med å få bosatt dem som kommer, raskt
nok, finne bolig der de kan bo, og tilby tjenester, og det tærer på
kommuneøkonomien. Selv om vi merker det her hjemme, er det noen
som merker det enda mer, og det er selvsagt det ukrainske folket.
Kostnaden er størst for Ukraina.
Vi står i en ekstraordinær
situasjon, og den ser ut til å kunne vare en stund til, dessverre.
Framfor å diskutere hvorvidt vi skal gjøre livet til ukrainske flyktninger
fattigere og mer uforutsigbart og vanskelig, bør vi se på hvordan
vi best skal håndtere denne situasjonen framover, hvordan vi best
kan sørge for at mottaksapparatet i kommunene og asylmottakene skal
håndtere situasjonen i tråd med menneskerettigheter, flyktningkonvensjonen,
barns beste og barns rettigheter.
Vi er enig i at
det er viktig å sørge for at de som kommer hit, raskt kommer ut
i arbeid, men også å sikre dem økonomisk trygghet, mestring og god
integrering. Mange av dem som har kommet hit, er eldre, kvinner
og barn, og de befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Vi
må også sørge for at de har den økonomiske tryggheten de trenger
for at de kan stå på egne bein, også for å forhindre at de tvinges
inn i useriøse arbeidsforhold og utnyttelse.
Helt avslutningsvis
vil jeg påpeke en viss ironi, i og med at Fremskrittspartiet, som
vanligvis er så opptatt av å rope ut om svenske tilstander og hvor
elendig det står til i Sverige, visstnok mener at vi skal følge
etter svenskene når det kommer til dette området. Det er et lite
paradoks der. Jeg tror det er nettopp fordi vi har en mer vellykket
integreringspolitikk her i Norge – kanskje mye av dette også handler
om at vi bruker mer ressurser i starten, mer ressurser på dem som
kommer hit, og på at folk etter hvert skal kunne klare seg selv.
Ved å gi flyktninger som kommer hit, trygge økonomiske rammer, gir
vi dem også en tryggere vei inn i fellesskapet og storsamfunnet
vårt.
Rødt kommer selvsagt
til å stemme mot forslagene fra Fremskrittspartiet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er veldig glad
for at regjeringa og Stortinget står samla om at vi skal vise solidaritet
med Ukraina. Dei står i ein svært vanskeleg situasjon. For SV er
det openbert at når folk flyktar frå krig, er det krigen dei flyktar
frå, fordi bombene fell over husa og ungane ikkje får utdanning
fordi det blir vanskeleg å leve. Dei prøver så godt dei kan, og dei
som har fått kome til Noreg, har for det meste kome frå dei austlege
områda, altså dei områda som har vore hardast ramma av krigshandlingar.
SV meiner at når
vi tek imot flyktningar, skal vi sørgje for å gje ei overgangsstøtte
som gjer det mogleg å leve i Noreg og samtidig finne seg til rette,
lære språk og finne ut av eit nytt samfunn. Vi trur det er ei veldig
god investering å ikkje kutte i desse stønadene slik at folk rett
og slett blir naudlidande og ikkje har råd til å kjøpe seg mat eller
fungere i kvardagen.
Vi må vere klare
over at krigen også har ført til dyrtid i Noreg, og at levekostnadene
er mykje høgare enn tala frå Danmark og Sverige som det blir referert
til. Svenske tilstandar vil vi ikkje ha i Noreg, og vi meiner at
mykje av grunnen til at integreringspolitikken har fungert betre
i Noreg enn i Sverige, nettopp er at vi har investert og hjelpt
folk meir i gang med eit nytt liv i eit nytt land.
Eg er veldig klar
over at mange kommunar slit med å ta imot veldig mange, men det
er litt av prisen vi må betale for å vere solidariske med folk som
er kasta ut i krig. Ingen vil ha krigen, og dei som lir aller mest,
er dei som får øydelagt hus og heim. Det skulle berre mangle at ikkje
vi, som er eit land som til dels har tent på krigen, kan stille
opp for dei. SV meiner at likebehandling av flyktningar er veldig
vesentleg. Difor er det viktig at ein ser på flyktningpolitikken
på ein sånn måte at ein gjev nokolunde like vilkår for alle, så
ingen kjenner seg diskriminert i det vi held på med.
Eg vil berre avslutningsvis
seie at SV ikkje støttar desse forslaga, og at det er viktig at
vi fortset å støtte flyktningane, slik at dei kan leve i Noreg.
Ane Breivik (V) []: Dette forslaget vier mye plass
til å drøfte hvordan vi kan hindre folk fra å komme hit, og lite
plass til hva som kan gjøres for å sørge for at de som kommer hit,
integreres godt i sine nærmiljøer. Det forslagsstillerne tar til
orde for, er å være med på et kappløp mot bunnen, om hvem som kan
være dårligst på tiltak som er gode for integreringen, om hvordan
man kan få færre mennesker til å komme hit gjennom å gjøre tiltakene
som gir god integrering, dårligere. Det som er sikkert, er at det
kommer til å koste oss masse på lang sikt. Vi kan ikke komme i en
situasjon som gjør at vi forringer integreringen. Vi vet fra tidligere flyktningstrømmer
at mange mennesker blir igjen i mottaksland, til tross for at situasjonen
i hjemlandet blir trygg. I en rapport sier en av tre ukrainske flyktninger
at de har lyst til å bli boende i Norge. Over halvparten er usikre
på om de ønsker å returnere. Da er det en risikabel strategi å svekke
språkopplæringen, for språk er den viktigste faktoren for å sikre
en god integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet for de
mange tusen nye innbyggerne. Det vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.
Asylsøkere og
flyktningers ytelser er allerede lave i Norge. Det å ha gode nok
integreringstiltak er også viktig for den styrte bosettingen. Forskere
peker på at eksempelvis i Sverige, hvor det er lite støtte og lite
tilbud fra kommunene, er det vanskeligere å få styrt bosettingen.
Norske kommuner
har gjort en stor innsats for å bosette og integrere det høye antallet
flyktninger som vi har fått. Veldig mange av dem som har fått kollektiv
beskyttelse i Norge, har startet sitt liv i en norsk kommune de
siste to årene. Enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og virksomheter
har lagt ned en enorm innsats for å hjelpe ukrainere på flukt. Det
er behov for å understreke at det er ikke antallet ukrainske flyktninger
som kommer i seg selv, som er problemet. Utfordringen er at vi ikke
klarer å håndtere det. I år har flere kommuner enn normalt gitt
tilbakemelding om at de er bekymret for kapasiteten i egen kommune.
Det vi nå burde gjøre, er å bruke mer tid og ressurser på å styrke
integreringsarbeidet. Det er etter Venstres mening mer aktverdig enn
å forsøke å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse hos
oss.
Statsråd Tonje Brenna []: Det finnes noen øyeblikk
vi nordmenn husker: hvor du var da Brå brakk staven, hvor du så
åpningen av OL på Lillehammer, og hvor du var da du skjønte at det
faktisk var blitt krig i Europa etter tiår i dyp fred. Det sier
noe om hvor mye vår verden har endret seg, og at det finnes et før
og et etter 24. februar 2022.
Russlands angrepskrig
mot Ukraina fortsetter for fullt, og ennå ser vi ikke slutten på
krigen. Jeg er glad for at det er bred politisk støtte i Stortinget
for at Norge skal stille opp for Ukraina, både militært og humanitært
og for dem som kommer hit. Samtidig må ankomstene til Norge være
bærekraftig, og vårt mål er at det skal være mer på nivå med de
andre nordiske landene. Høye ankomster over tid setter våre system
under press. Bosettingen går fortsatt raskt, med en formidabel innsats
fra kommunene og frivilligheten, men vi må være innstilt på at flere
framover kan bli boende lenger i mottak før de blir bosatt i en
kommune.
Regjeringen har
hatt en større gjennomgang av både tjenester og ytelser, og vi har
iverksatt flere innstrammingstiltak for å bevare kontrollen på innvandringen
og integreringen. Antall ankomster siden nyttår er rundt 40 pst.
lavere enn på samme tid i fjor. Det kan tyde på at tiltakene har
hatt effekt. Regjeringen vurderer det som viktig å løpende vurdere
tiltak for å sørge for at utviklingen i Norge er god. Dersom ankomstene
framover går i retning av et nivå som ikke er bærekraftig, vil regjeringen
raskt komme tilbake med nye tiltak.
Vi har allerede
foreslått å fjerne retten til å få etterbetalt barnetrygd. Vi har
også foreslått botidskrav for å få flere tjenester, og å redusere
introduksjonsstønaden for par uten barn. Jeg mener at en generell
reduksjon i stønaden vil påvirke deltakelsen i introduksjonsprogrammet
negativt og gi økte utgifter til sosialhjelp. Introduksjonsprogrammet
finnes for å få folk raskt i jobb. Det er fordi vi forventer at
ukrainere og andre flyktninger raskt blir integrert, lærer seg norsk
og kommer inn i arbeidslivet og har mulighet til å forsørge seg
selv. Samtidig bidrar vi med tiltak for at flere skal komme ut i jobb.
Vi skjerper kravene til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet,
og i løpet av våren får vi på plass et nytt digitalt system for
norskopplæring, som skal gjøre det enklere å kombinere norskopplæring
med arbeid.
Jeg ser at representanten
Wiborg bruker et tall på 500 000 kr som noe som gis til alle flyktninger
som kommer til Norge. Det er feil. Flyktninger som kommer til Norge
og deltar i introduksjonsprogrammet, får litt over 20 000 kr mens
de deltar i programmet. De under 25 år får en utbetaling på rundt
13 000 kr.
Det er helt legitimt
å diskutere hva som skal til for et bærekraftig ankomstnivå og god
integrering, men da må vi også bruke tallene som finnes, på riktig
måte.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) []: Vi er alle enige om at kommunene
nå gjør en formidabel innsats med å bosette flyktninger, og mange
strekker seg svært langt for å ta imot så mange som mulig. Men mange
begynner nå å merke at kapasiteten er presset, og det gjelder særlig
mangel på boliger. Derfor mener vi i Høyre at det er svært uheldig
av regjeringen å kutte tilskuddet til utleieboliger gjennom Husbanken.
Vi mener at tilskuddet heller bør økes, og at regjeringen må komme
med en tiltaksplan for å holde bosettingstakten oppe – nettopp fordi
bolig er og blir en av de viktigste faktorene som kommunene peker
på. Jeg vil bare spørre statsråden om hun vil være med på å revurdere
den beslutningen og heller jobbe for gjeninnføring og en økning av
disse tilskuddene.
Statsråd Tonje Brenna []: Vi kan kalle det en revurdering,
eller vi kan kalle det å følge med på situasjonen og sette inn tiltak
når det er behov for det. Men jeg er enig med representanten i at
det har vært riktig slik vi har jobbet sammen i Stortinget og fra
regjeringens side, nemlig at vi har kommet med nye forslag når det
har vært behov for endringer og forsterkninger.
Så er det også
andre typer tilskudd og andre regelendringer som skal bidra til
å gjøre det enklere å få folk bosatt, men jeg deler representantens
bekymring for at bolig er noe av det aller mest krevende akkurat
nå. Så tror jeg vi skal være bevisst på at kommunene våre – mange
av dem, i alle fall – har en god del å gå på når det kommer til
å få folk i jobb. Det vil også bidra til at flere kan finne bosted
for egen maskin. Det tror jeg vil være et viktig bidrag for å redusere
kommunenes utgifter i stort knyttet til det å bosette og integrere
mennesker. Både det å bidra til å skaffe bolig og det å bidra til
at folk kan komme i arbeid er noe av det aller viktigste med tanke på
kommunenes utgifter, men også for den enkelte som blir bosatt i
våre kommuner.
Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden avla meg en visitt
i sitt innlegg – hun mente at jeg tar feil når jeg sier at noen
flyktninger kan komme opp i over en halv million kroner i ytelser.
Dette utsagnet har jeg kommet med tidligere i en debatt med statsråden,
og faktisk.no har faktasjekket det. Jeg kan lese opp konklusjonen:
«Det stemmer at en Nav-leder har
fortalt om enkelttilfeller der ukrainske flyktninger utenfor introduksjonsprogrammet
har fått utbetalt beløp tilsvarende «godt over 500 000 i årslønn».»
Mener statsråden
at faktisk.no tar feil?
Statsråd Tonje Brenna []: Det mener ikke statsråden,
men representanten feilsiterer meg med overlegg fra talerstolen.
Det jeg sa, og det jeg har sagt ved flere anledninger hvor representanten
også har vært til stede, er at det er galt å skape et inntrykk av
at alle nyankomne til Norge automatisk får rundt 500 000 kr utbetalt.
Det inntrykket står jeg fast ved at representanten bidrar til å
skape. Hvis man deltar i introduksjonsprogrammet i Norge, får man
rundt 20 000 kr utbetalt hvis man er over 25 år. Er man under 25
år, får man rundt 13 000 kr utbetalt. Det betinger en aktivitetsplikt,
nemlig at man deltar i introduksjonsprogrammet som skal forberede
en på arbeid.
Så er det riktig
at det fins enkelttilfeller hvor folk får utbetalt sosialhjelp av
ulike grunner, som alle andre innbyggere i Norge får. Slik er systemet
vårt, slik er sosialtjenesteloven, og slik stiller vi opp for folk
som trenger det. Men å skape et inntrykk av at alle nyankomne til Norge
nærmest automatisk får rundt en halv million kroner utbetalt, mener
jeg ikke er et riktig bilde.
Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg anbefaler statsråden
å være litt mer etterrettelig. Man kan som sagt gå inn på faktisk.no
og se at statsråden i den samme debatten ble tatt på feil etter
feil, mens sitatene mine heldigvis viste seg å stemme.
Statsråden har
også prøvd å skape et inntrykk av at regjeringen strammer veldig
inn på ordningene for flyktninger og ukrainere. Man kutter bl.a.
introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn. Så langt
har det vel kommet rundt 75 000 ukrainere til Norge. Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvor mange av de 75 000 ukrainerne som har kommet
til Norge, er ektefeller og samboere uten barn, som dermed blir
berørt av den såkalte innstrammingen?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil også anbefale representanten
å lytte til hva jeg faktisk sier. Jeg skal gi meg med diskusjonen
om hvem som sa hva, men når det blir vist til faktisk.no, får jeg
behov for å understreke at det jeg påpeker, er at det skapes et
inntrykk av at det nærmest er automatikk i at alle nyankomne til
Norge får utbetalt rundt en halv million kroner. Det er feil.
Jeg klarer ikke
på stående fot å svare på hvor mange par uten barn som har kommet
til Norge, men jeg vil likevel si at en skjerpelse i utbetalingene
på rundt 6 000 kr per par til dem det gjelder, når utbetalingen
i utgangspunktet er 20 000 kr i måneden per voksen, er en forholdsvis
stor reduksjon. Det er ikke sånn at dette er mennesker som får store
utbetalinger i utgangspunktet. Derfor har vi gjort noen innstramminger.
Nå har ankomsttallene gått noe ned. Jeg er glad for det, for vi
er helt avhengig av et bærekraftig ankomstnivå til Norge dersom
vi skal klare å både bosette og integrere dem som kommer hit.
Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg synes det er rimelig
spesielt at statsråden prøver å fremstille det som om man her kutter
ganske betydelig i introduksjonsstønaden, samtidig som hun sier
at hun ikke vet hvor mange det gjelder. Vi vet at det er et særdeles
lite mindretall av de 75 000 ukrainerne som har kommet til Norge,
som er ektefeller uten barn. Jeg mener statsråden er relativt misvisende,
og jeg ber statsråden i det minste komme tilbake til Stortinget
med tall på hvor mange dette berører.
Det som er et
uomtvistelig faktum, er at selv med de laveste satsene i introduksjonsstønaden
vil ytelsesnivået i Norge være to til fire ganger høyere enn det
er i Sverige, og ca. dobbelt så høyt som i Danmark. Tror statsråden
det har en påvirkning på hvor mange flyktninger som velger Norge
i stedet for Sverige og Danmark?
Statsråd Tonje Brenna []: Mitt mål er at folk skal
komme i jobb raskest mulig når de kommer til Norge. Derfor har vi
en ordning med styrt og spredt bosetting, og derfor har vi også
ytelser som man får utbetalt i bytte mot at man deltar på arbeidsforberedende tiltak,
som jo introduksjonsprogrammet er. Dersom representantens mål er
at færrest mulig skal komme i arbeid, er jeg i og for seg enig i
at vi bør kutte mest mulig i introduksjonsstønaden, for det kommer
til å sørge for at færre deltar i introduksjonsprogrammet. Mitt
mål er imidlertid at folk skal forsørge seg selv, og at diskusjonen
om å bosette og ta imot folk på en god måte handler mindre om ytelser
og mer om sysselsetting. Da trenger vi et introduksjonsprogram.
Det er der folk lærer norsk. Det er der man lærer de kulturelle
kodeksene. Det er der man forberedes på arbeidslivet. I dag deltar veldig
mange i introduksjonsprogrammet fordi det bl.a. knyttes til det
å ha en inntekt å leve av mens man deltar der, før man kan komme
i arbeid og bli selvforsørget. Mitt mål er rett og slett at alle
skal jobbe, og da er introduksjonsstønaden og introduksjonsprogrammet
viktige elementer i det.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Statsråden er i innlegget
sitt inne på at dersom introduksjonsstønaden blir kutta, vil det
berre flytte store økonomiske byrder over på kommunane i form av
sosialhjelp i perioden før flyktningane kjem seg ut i arbeid. Kan
statsråden utdjupe litt meir om dei forpliktingane kommunane har
overfor folk som har lovleg opphald i Noreg som følgje av det kollektive
midlertidige vernet? Kan statsråden også seie litt om oppsida med
alle dei som kjem hit, som kjem i arbeid, og som Noreg mange plassar
har bruk for?
Statsråd Tonje Brenna []: Takk for et veldig viktig
spørsmål. Jeg er egentlig veldig urolig for det representanten starter
med, nemlig at det vi ender opp med, er å kutte det å øke ytelser
og stønader på en måte som gjør at vi bare flytter mennesker fra
det ene budsjettet til det andre, og ikke kommer videre med f.eks.
å få folk sysselsatt sånn at de kan forsørge seg selv.
Kommunene våre
har et stort ansvar for alle innbyggere i Norge, også for dem som
er bosatt. Sosialtjenesteloven fungerer slik at den som ikke har
en annen form for økonomisk trygghet, kan komme til Nav og be om økonomisk
sosialhjelp. Det er ikke en raus ordning, ikke en raus sosialhjelp,
men hjelp til helt nødvendige ting som f.eks. mat, hjelp til å betale
husleie, eller andre ting, f.eks. knyttet til ungene, som man har
behov for økonomisk sosialhjelp til. Sånn er det for alle i Norge.
Det er det også for nyankomne. Det mener jeg er et system det er
rimelig at de får ta del i. Målet må likevel være at flest mulig
kommer i jobb, kan forsørge seg selv, og at færrest mulig får behov
for sosialhjelp – både de som bodde her fra før, og de som er nyankommet
fra Ukraina.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg har en utfordring til
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti: Debatten
er ikke over, og jeg oppfordrer alle de nevnte partiene til å gå
opp på denne talerstol og forklare hvordan de kan synes det er rettferdig
at flyktninger kan få opp mot en halv million kroner i ytelser –
mer enn mange nordmenn som er i jobb, får. Selv minstesatsen flyktninger
får, er høyere enn ordinær sats for minstepensjon. Jeg synes at
de andre partiene skylder det norske folk å gå opp på denne talerstolen
og forklare hvorfor de mener dette er riktig. Fremskrittspartiet
mener dette er urettferdig og galt.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel