Presidenten
[]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erna Solberg (H) [] (ordfører for saken): Norge lever
ved havet og av havet, er noe vi pleier å si når vi holder festtaler.
En ting som er helt klart og tydelig, er at norsk økonomi er ekstremt
avhengig av det som skjer i havnæringene våre. Og det vi igjen er
ekstremt avhengige av, er at vi har bærekraftig forvaltning av de
naturressursene vi forvalter, og som vi har hatt som grunnstein
for norsk økonomi i hundrevis av år.
Derfor har det
for både den forrige regjeringen og den nåværende regjeringen vært
prioritert å jobbe med bærekraftig havforvaltning. Ett av tiltakene
det har vært viktig å jobbe med, er det som heter UUU, som altså
står for ulovlig, urapportert og uregulert fiske, som er blant de
tingene som bidrar til at verdenshavenes fiskeriressurser og marine
ressurser faktisk er under betydelig press. Det dreier seg om at
mange land ikke har gode reguleringsregimer for sine egne ressurser,
noe man bidrar med støtte og hjelp til at man kan få, det dreier
seg om at det er mange som driver ulovlig fiske, og det dreier seg om
kriminalitet knyttet til at man fisker der man ikke har kvoter,
og lander andre steder.
Alle som kjenner
norsk fiskerihistorie, vet at det at vi fikk bukt med ulovlig fiske,
at vi har fått et kvotesystem som forvalter ressursene våre på en
god måte, og at vi har sørget for at landingen av fisk også til
europeiske land og naboland nå er under kontroll, bidrar til den veksten
vi har sett i våre egne fiskeriressurser og vår egen fiskerinæring.
Blant de prioritetene Norge har hatt, er det å sørge for at vi bidrar
på verdensbasis til å få til avtaler knyttet til dette.
Det vi skal behandle
i dag, er rett og slett en avtale jeg vil si er så langt som man
kom i denne omgangen. Det er så langt man kom, for man har klart
å få et regelverk knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert
fiske på enkelte områder, og ikke minst for å stenge båter som har
deltatt i dette, ute av fisket for øvrig.
Norge har sittet
i lederstolen i dette arbeidet. Det har vært en viktig prioritet,
og det vil derfor være rart hvis det norske storting i dag ikke
skulle vedta at den veien vi nå har kommet gjennom denne avtalen,
skal gå igjennom her. Det er slik at det beste av og til kan bli
det godes fiende. Da er det viktig at vi tar med oss det som er godt,
selv om det ikke er bra nok etter vår standard å vedta denne avtalen,
som bidrar til at vi får den første store globale avtalen knyttet
til uregulert, urapportert og ulovlige fiske, noe vi har slåss hardt
for å få til. Så får vi heller jobbe videre med de neste stegene.
Derfor vil jeg anbefale Stortinget å stemme for denne avtalen, selv
om vi gjerne skulle ha kommet lenger.
Agnes Nærland Viljugrein (A) []: Livet på jorden
er avhengig av havet, og havet er avhengig av at vi mennesker slutter
å ødelegge det og tar vare på havet vi har. Derfor sier FNs bærekraftsmål
nr. 14 at vi skal bevare og bruke havet og de maritime ressursene
i verden på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
Klimaendringene
gjør at havet endrer seg, blir varmere, surere og får mindre oksygen.
Menneskelig aktivitet, som overfiske, truer det biologiske mangfoldet,
og forsøpling og forgiftning ødelegger havmiljøene på planeten vår.
Bærekraftsmål nr. 14 er ekstra viktig for Norge fordi havet vårt
og ressursene som naturen gir oss, er noe av det viktigste vi lever
av. Det krever noe ekstra av oss. Derfor er det bra at WTO nå setter
FNs bærekraftsmål på dagsordenen. I for lang tid har Verdens handelsorganisasjon
hatt økonomiske ordninger som har støttet overfiske og overkapasitet.
Det samme gjelder økonomisk støtte som bidrar til ulovlig, urapportert
og uregulert fiske.
Det har lenge
vært i Norges interesse å gjøre noe med dette. At WTO nå har klart
å komme til enighet om å regulere noen former for skadelige subsidier,
er et viktig skritt på veien. Norge hadde selvfølgelig ønsket seg
at WTO framforhandlet en avtale som gikk enda lenger på både overfiske
og overkapasitet, og det er lett å skjønne at andre partier skulle
ønske seg det samme. Men det er ingen selvfølge at WTO, i den verden
vi står i nå, i det hele tatt skulle klare å bli enige. Derfor er
det viktig at Norge nå prioriterer å si ja, og at vi ikke bidrar
til å stanse prosessen.
I en verden hvor
spenningene øker, med krig, fravær av samarbeid og mindre dialog,
må vi være innmari opptatt av de samarbeidsforaene vi fortsatt har.
Norges rolle må være å bidra til at de foraene styrker seg, at vi fortsetter
med dialog, at vi fortsetter med samarbeid, og at Norge tar en aktiv
rolle. Skal vi få en verden med mindre konflikt, mindre uro og mindre
utrygghet, er det nettopp mer samarbeid som er oppskriften vi trenger. Derfor
stemmer også Arbeiderpartiet for den avtalen som ligger til Stortinget
i dag.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Endringene i Marrakesh-avtalen
og innsettingen av avtalen om fiskerisubsidier har som formål å
regulere noen former for skadelige subsidier innenfor fiskerisektoren.
Formålet er meget godt, men formålet er også svært vanskelig å komme
til full enighet om. Dette er et skritt i riktig retning.
Avtalen skal gjennomføre
FNs bærekraftsmål 14.6, som fastslår at man innen 2020 skal forby
subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske samt avskaffe
subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
Vi i Senterpartiet
er opptatt av at verdens fiskeriressurser skal forvaltes på en trygg
og bærekraftig måte. Det er viktig at vi tar vare på havene som
økosystem. Det er viktig i seg selv, men det er også viktig for
å sikre økt verdiskaping. Gjør vi dette, kan vi være med på å sikre
et godt ressursgrunnlag for framtidige generasjoner.
Så står vi sammen
med komiteen når vi sier at vi skulle ønske at avtalen hadde gått
litt lenger. Det hadde vært å foretrekke en klar liste over forbudte
subsidier, inkludert subsidier til bygging, modernisering og reparasjon
av fiskebåter.
Likevel mener
vi at endringene i avtalen er et steg i riktig retning. Avtalen
legges fram på et tidspunkt hvor det multilaterale handelssystemet
er under vesentlig press, for også her merkes ringvirkningen av
en spent sikkerhetspolitisk situasjon.
Det globale handelsregelverket
forankret i WTO er en del av en internasjonal rettsorden som har
tjent alle land vel, ikke minst Norge. Derfor er det også viktig
at vi engasjerer oss i å styrke det globale regelbaserte handelssystemet
gjennom fornuftige reformer og avtaler. Samtidig er det svært viktig
at Norge fortsetter å arbeide for å videreutvikle avtaleverket for
å forhindre overfiske og sikre bærekraftig forvaltning av verdens
fiskeriressurser.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Ein ufullstendig avtale som
manglar vesentlege delar er klar for ratifisering i Stortinget.
Fleirtalet i komiteen ser ut til å meina det. SV er ueinig og fremjar
forslag om at denne proposisjonen blir send tilbake til regjeringa.
Berekraftige fiskeri
på verdshava er eit svært viktig tema. Overfiske, eller såkalla
UUU-fiske – ulovleg, urapportert og uregulert fiske – er i ferd
med å tømma store havområde og øydeleggja livsgrunnlaget for noverande og
framtidige generasjonar. Ikkje berre det: Store trålarar utkonkurrerer
det berekraftige og ofte kystnære småskala fisket som folk har levd
av i generasjonar, og som legg grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn.
Dette er eit omfattande internasjonalt problem som må løysast.
At òg Verdas handelsorganisasjon
prøver å vera ein del av løysinga, ved å innføra tiltak mot skadelege
fiskerisubsidiar og andre tiltak som fører til overfiske, er på mange
måtar positivt, men denne avtalen er ikkje løysinga på problema.
Det er i beste fall ein halv avtale. Kva skjer viss han blir ratifisert
no? Vil det føra til eit sterkare press på å koma i hamn med dei
viktigare tiltaka som no ikkje er ein del av avtalen, sånn komiteens
fleirtal ser ut til å meina, eller vil det føra til at dei kapitalsterke
kreftane som står bak hovuddelen av problema, og statane som støttar
interessene deira, lener seg tilbake og seier seg fornøgde?
Når mandatet for
forhandlingane ikkje er vareteke, meiner SV at avtalen heller ikkje
kan ratifiserast. Sentrale delar, som utviklingsperspektivet og
effektive tiltak mot overfiske og overkapasitet, manglar heilt i
denne avtalen. Dette er dei mest sentrale elementa i ein framtidig
avtale, både for det globale sør og òg for Noreg, sånn me oppfattar
haldninga til regjeringa her.
SV ser det dessutan
som problematisk at denne avtalen skal innlemmast i eit kapittel
i WTO som handlar om like konkurransevilkår, når mandatet for fiskerisubsidieavtalen
har mål om berekraft og eit krav til tilpassing til utviklingslanda
sine behov, for det er mål og omsyn som ikkje samsvarar med kvarandre.
Sånn me oppfattar det, vil denne avtalen koma skeivt ut frå hoppkanten,
og då er det betre å prøva på nytt.
Med det tek eg
opp forslaga i saka.
Presidenten
[]: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Utenriksminister Espen Barth Eide []: Dette er et
svært viktig tema som har vært jobbet med i flere tiår. Jeg mener,
i likhet med det jeg har hørt så langt, at denne avtalen kunne vært
bedre, men også at denne avtalen er så bra som den er, og at den
bør vedtas nå. Det har litt å gjøre med forståelsen av hvor vi er
i forhold til sammenhengen i internasjonal politikk, for som bl.a.
representanten Viljugrein nettopp sa: Det er viktig at WTO i stadig
større grad har begynt å ta inn over seg spørsmål om natur, miljø
og bærekraft, for arbeidet for å opprettholde en regelbasert frihandelsorden
og arbeidet for å ta vare på naturens ressurser, ta vare på havet
og ta vare på klimaforpliktelser, må henge bedre sammen. Et helt
sentralt tema for Norges deltakelse på den kommende ministerkonferansen
i Abu Dhabi om et par uker er nettopp å få de sammenhengene på plass.
Det er helt avgjørende at vi går ut mot UUU-fiske, som saksordfører
Solberg sa. Det er ingen grunn til å tro at dette nødvendigvis vil
bli spesielt mye bedre på kort sikt, gitt de trendene vi nå ser.
På den ene siden
har verden i løpet av de siste par år klart å få til en serie gjennombrudd
som betyr en helt ny forståelse for at vi ikke er noen få mennesker
på en stor klode, men fryktelig mange mennesker på en veldig liten
klode. Det er utfallet av FNs miljøforsamling i Nairobi i 2022,
og det er naturavtalen eller avtalen om biodiversitet i Montreal.
Det er i denne sammenheng ikke minst det svært viktige arbeidet
som kjennes som BBNJ, Biodiversity Beyond National Jurisdiction,
som endelig har begynt miljømessig å regulere det havet som ligger utenfor
noe lands jurisdiksjon, og nå selvfølgelig klimaavtalen i Dubai,
som også har mange referanser tilbake til dette naturarbeidet.
Dette må kobles
til hva vi gjør i handelssammenheng. På frihandelsområdet går det
jo motsatt vei. Globaliseringen er slutt. De som ønsket at den skulle
ta slutt, har på mange måter lyktes. Nå deler verden seg opp i flere
konkurrerende økonomier, og det er utrolig viktig for Norge, som
er et lite land med en mellomstor økonomi og globalt orientert,
at Verdens handelsorganisasjon fortsatt fungerer. Vi er opptatt
av å løse tvisteløsningsmekanismefloken, som har vært der lenge,
men bortsett fra det er det vi skal vedta i dag, noe av det viktigste
vi kan få til på dette møtet. Jeg vil sterkt anbefale Stortinget å
slutte seg til flertallets innstilling, samtidig som vi alle er
enige om at det godt kunne vært mer der, i en perfekt verden. Men
den perfekte verdenen har vi ikke akkurat nå.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Utanriksministeren ser ut
til å meina at internasjonale forhandlingar nærmast er eit gode
i seg sjølv. Eg er nesten einig, gjeve den ganske desperate situasjonen
me har i verda i dag, med aukande polarisering og mistillit mellom
verdas land. Samtidig ser eg det som eit problem at me her no skal
ta stilling til ein ufullstendig avtale, der veldig sentrale delar
manglar, og der særleg utviklingslandas behov ikkje er varetekne.
Mitt spørsmål er rett og slett korleis regjeringa vil bidra til
å halda presset oppe for å få vareteke dei sentrale delane av mandatet
som i dag ikkje er varetekne.
Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg er enig
i at det er viktig at man har forhandlinger, det er viktig at de
faktisk fører til noe, og det er viktig at man opprettholder troen
på multilaterale ordninger. Det er jeg glad for at representanten
Fiskaa og jeg er enige om, og vi er også enige om at det er utfordringer.
Jeg tror vi er enige om at det er utfordringer som blir løst her,
men også at mange gjenstår etter at dette er vedtatt.
Hensynet til utviklingsland,
ikke minst de minst utviklede landene, står helt sentralt her. Fiskerisektoren har
en avgjørende rolle for matsikkerhet i mange av disse landene. Den
er ofte underutnyttet på grunn av overfiske fra store industrinasjoner,
herunder Kina, som tar seg til rette utenfor deres farvann og reduserer
grunnlaget der. Så det å se på rollen til småskalafiskere og små utviklingsland
og hjelpe dem både med jurisdiksjonsspørsmål og med å utvikle en
bærekraftig fiskeriforvaltning er selvfølgelig noe vi skal fortsette
med, både innenfor og utenfor WTO-samarbeidet.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret, og eg
oppfattar at det som faktisk var eit svar på spørsmålet mitt om
korleis regjeringa vil fortsetja å jobba med dette framover, var
lovande. Men eg vil gjerne be utanriksministeren om å utdjupa det
meir: Kva er det Noreg faktisk no bidreg med, og kva er det ein
har av planar for å sikra særleg behova til utviklingslanda?
Utenriksminister Espen Barth Eide []: Et av regjeringens
hovedmål i utviklingspolitikken, og for så vidt i den bredere utenrikspolitikken,
er å styrke verdens matsikkerhet. Det betyr på den ene siden, som navnet
tilsier, at vi må sikre trygg tilgang til mat for flest mulig mennesker.
Mer og mer av den maten må komme fra havet, for det er grenser for
hvor mye mat vi kan lage på land til hele jordens befolkning. Samtidig
må dette skje bærekraftig, i tråd med grunnleggende miljømål. I
tillegg skal man tenke fordelingspolitikk i land. Derfor er mye
av det vi gjør opp mot en rekke utviklingsland med kyst, kyststater
f.eks. i Afrika, å bistå dem både med bærekraftig næringsutvikling
fra land ut mot kysten og også med å ivareta deres rettigheter og gjøre
dem kjent med de rettigheter som havretten gir dem. Det er et eksempel
på dette, og da må man også forene utviklingshensyn og fordelingspolitikk
i land og mellom land med bærekraft. Det er ikke enkelt, men det
står høyt på regjeringens agenda, ellers går ikke regnestykkene
opp.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg tar en replikk fordi jeg
hørte på svaret til statsråden, og der var han inne på det største
problemet med overfiske i dag – den største flåten med overfiske
internasjonalt, har jo Kina. Det er 1 600 skip som ligger utenfor
200-milssonen i Latin-Amerika, utenfor Sør-Amerika, og egentlig
fisker området tomt. Problemet er: Hvordan tar vi tak i det? Denne avtalen
er et steg i riktig retning, så mitt spørsmål blir mer generelt:
Hvordan vil Norge ta initiativ til å gå videre, helt sikkert sammen
med andre, for å få enighet og avtaler som bekjemper det store overfisket
som nå pågår i internasjonale farvann, der Kina ligger langt foran og
er mye større enn noen andre?
Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er jeg
helt enig i, og det var derfor jeg nevnte Kina også. Det er ikke
bare Kina, men Kina er en veldig stor aktør på dette feltet og har
spesialisert seg på nettopp å utnytte at siden fisken ikke vet hvor
verken territorialfarvann eller økonomisk sone går, svømmer den
gjerne litt fram og tilbake, og da utnytter man det ved å legge seg
rett utenfor, der hvor man i og for seg har rett til å være. Det
er derfor man trenger globale avtaler, for dette kan ikke løses
innenfor et lands jurisdiksjon, verken i Somalia, med begrensede
muligheter for å ivareta jurisdiksjon, eller i Norge, som for så
vidt har en velfungerende kystvakt, for når man er utenfor økonomisk
sone, har man mindre myndighet. Det er grunnen til at det er viktig
å se dette i lys av BDNJ, Biodiversity Beyond National Jurisdiction,
som sikkert har en norsk oversettelse som ikke utenriksministeren
kommer på akkurat nå, som er havområdene som ikke er regulert av
enkeltstater. Dette er også et sentralt poeng i vårt arbeid med
f.eks. havpanelet, fordi vi må forvalte hele havet bærekraftig,
ikke bare det hver og en av oss har et suverent ansvar for.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel