Kari-Anne Jønnes (H) [11:40:49]: Samfunnet vårt er tett sammenvevd av små og store, offentlige og private bidragsytere. Norge er et av verdens beste land, og på vårt beste klarer vi å favne alle, store og små, og inkludere alle i et livslangt løp for aktiv og god deltagelse i samfunnet – til beste for hver enkelt og for samfunnet som helhet.

Statsråd Nessa Nordtun har ansvar for grunnmuren i samfunnet vårt, barnehage, skole og videregående opplæring av høy kvalitet. Men hun har også ansvar for den uslepne diamanten som så altfor lett går i glemmeboka – kulturskolen.

Jeg elsker kulturskolen. Alle kommuner skal tilby kulturskole til sine barn, alene eller som interkommunalt samarbeid. Kulturskolen har ingen innbytterbenk, det er plass til alle, du er god nok som du er. Samtidig er kulturskolen viktig som rekrutteringsarena for kreative fag på høyere nivå, og den skal bidra til å utvikle talenter innen kulturelle fag og retninger og derigjennom legge til rette for at vi også i framtiden får utøvende musikere og kunstnere på høyt internasjonalt nivå.

Begge deler er viktig, og det er derfor jeg i januar 2022 satte kulturskolen på dagsordenen her i Stortinget. Det samme gjorde jeg i januar 2023. Nå er det februar 2024, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg ser resultater. Kulturskolen er for viktig til det.

Vi lever i en tøff verden. Jo yngre og mer sårbar man er, jo tøffere er den. Jeg har fått med meg at statsråden har sterke meninger om mobiltelefonen, som er en viktig del av barn og unges hverdag. Jeg lurer på: Hvorfor er hun ikke mer opptatt av kulturskolen, som kan være en viktig del av laget rundt barna i alle våre kommuner? Vet statsråden egentlig hvor mangfoldig kulturskolen er, og hvilken fantastisk og inkluderende arena den er for læring og mestring?

Noen barn og unge trenger en annen arena i tillegg til skolehverdagen for å føle mestring og læringsglede, for å uttrykke seg eller for å finne ut hvem de er, for å møte venner eller kompetente kulturskolelærere som åpner lukkede dører.

Jeg har møtt elever i kulturskolen med tatoverte noter på armen som fant veien videre i et kreativt fellesskap, og jeg har møtt lærere i kulturskolen som så gjerne skulle ha ønsket flere elever velkommen inn i sitt fellesskap.

Gjennom behandling av Meld St. 18 for 2020–2021, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, uttrykte et bredt flertall av politiske partier på Stortinget store ambisjoner på kulturskolens vegne. Med den meldingen presenterte regjeringen Solberg for første gang barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Målet var – og bør i aller høyeste grad fortsatt være – å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur. Samtidig var målet å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidlet til barn og unge, er av høy kvalitet – samtidig som alle barn og unge får muligheten til å oppleve å skape kultur på egne premisser. Hovedbudskapet i meldingen er at alle barn og unge skal få sjansen til å være med på kunst- og kulturtilbudene de er interessert i, og at kunsten og kulturen som blir laget for barn og unge, er av høy kvalitet. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er sentrale virkemidler for å nå de målene.

Nå er det statsrådens oppgave å følge opp disse forventningene. Ambisjonene bør være høye, for kulturskolen er for alle, har plass til alle og inkluderer alle. Derfor må kulturskolen ses i sammenheng med kommunens øvrige tilbud. Det må sendes tydelige signaler om forventingen til kulturskoleeierne, altså kommunene, om hvordan kulturskolen bør og kan brukes som del av laget rundt elevene i kommunen. Det vil skape muligheter for mange som i dag ikke er inkludert, og det vil bidra til rekruttering til viktige kompetanser for framtiden.

På sitt beste er kulturskolen en bidragsyter inn i kommunens andre tjenesteområder og en viktig rekrutteringsarena for næringslivet, det er bare å bli gjort oppmerksom på muligheten.

I alle debatter om kulturskolen har det vært rørende enighet om viktigheten av kulturskolen, om hvor fint og flott det er. Som statsrådens forgjenger sa i januar 2023:

«Vi må gjøre det vi kan for å støtte dem i å utvikle det» – altså tilbudet – «videre til beste for alle barn og unge.»

Dessverre hjelper det ikke med gode debatter, det må handling til. Så hva har regjeringen gjort for å oppnå Stortingets ambisiøse mål for kulturskolen? Og ikke minst: Hva vil statsråden gjøre framover?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:46:15]: Jeg vil takke representanten Jønnes, som for tredje gang tar initiativ til en interpellasjonsdebatt om kulturskolen. For meg er det første gang jeg får muligheten til å snakke om kulturskolen i Stortinget. Jeg vil bruke anledningen til å fortelle om hva som har blitt gjort på dette feltet, men la meg først få si at kulturskolen er en viktig arena for mange barn og unge. Her får de muligheten til å lære og utvikle seg på en praktisk og kunstnerisk måte.

Kulturskolen er også en arena for tilhørighet og fellesskap. Det er verdifullt, både for den enkelte og for lokalsamfunnet. Som tidligere elev ved kulturskolen gjennom syv år av mitt liv ser jeg at deltakelse og inkludering i kulturskolen er et spørsmål om å gi alle barn og unge like muligheter, om sosial utjevning og om fellesskap. Samtidig er det ikke sånn at alle som vil, får delta, og mange står i kø for å få et tilbud. Noen steder er det rett og slett for dyrt for mange. Dette er sammensatte utfordringer, og det krever et bredt samarbeid.

For meg som kunnskapsminister er det viktig å kople kulturskolen til politikkutviklingen på utdanningsfeltet. Der finnes det flere gode synergieffekter som jeg mener vi kan se nærmere på.

Jeg ønsker å trekke fram at det nå er en del av Utdanningsdirektoratets faste oppgaver å støtte kommunenes arbeid med utvikling av kulturskolen. Direktoratet har bl.a. synliggjort sammenhenger mellom innholdet i barnehage, skole og SFO og kulturskoletilbudet. De har videreutviklet og publisert informasjon om kulturskolen på flere språk for å gjøre tilbudet bedre kjent og tilgjengelig for flere. Utdanningsdirektoratet har også etablert et samarbeid med Norsk kulturskoleråd og KS. Det ble gjennomført et nasjonalt dialogseminar for kommunene i april 2023, og man planlegger for et nytt i april 2024. Dette samarbeidet mener jeg kan bidra til mer treffsikre tiltak i arbeidet med å støtte kommunene i å utvikle kulturskolen.

Jeg mener også det er en styrke å se kulturskolen i sammenheng med politikken på barne- og ungdomskulturfeltet. Godt samarbeid med kulturlivet og frivilligheten, som kor og korps, bidrar til at kulturskolen når flere. I regjeringens strategi for kulturfrivillighet er et av tiltakene å igangsette en kartlegging av samarbeidet mellom nettopp den kommunale kulturskolen og kulturfrivilligheten lokalt. Deltakelse og inkludering vil være en av dimensjonene i kartleggingsarbeidet. Kultur- og likestillingsdepartementet er godt i gang med å følge opp dette tiltaket.

I tillegg er både Kunnskapsdepartementet og Norsk kulturskoleråd parter i fritidserklæringen. Erklæringen forplikter oss til å bidra til at alle barn og unge kan ha meningsfylt fritid og delta i ulike aktiviteter. Styrken med erklæringen er at den samler stat, kommune og frivilligheten om en felles innsats. Jeg vil legge til at regjeringen har satt i gang arbeidet med en stortingsmelding som skal se på sosial utjevning og mobilitet. I meldingen vil regjeringen vurdere tiltak på alle arenaer der barn og unge er, inkludert barn og unges fritid. Jeg vil også gjerne nevne at Norsk kulturskoleråd i flere år har hatt søkelyset på inkludering, og jeg vet at de jobber med å støtte og styrke kulturskolene i deres arbeid.

Jeg vil avslutte med å understreke at det er kommunene, som eiere av kulturskolene, som har ansvaret for å utvikle tilbudet sånn at det kan være en inkluderende kraft i lokalsamfunnet. Mange kulturskoler jobber godt med inkludering i lokalsamfunnet sitt, og jeg vet også at det er stor vilje blant kulturskolene til å bidra til inkluderingsarbeidet i sin kommune.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:50:36]: Takk til statsråden for innlegget. Det er fint at det kommer en stortingsmelding om sosial utjevning. Det er noe av det viktigste vi kan bidra med som samfunn. Når det gjelder kulturskolen, håper jeg den får en sentral plass i meldingen, for det er noe av det kulturskolen kan være best på, hvis den får lov.

Jeg savner fortsatt en statsråd som ikke bare peker på kommunene. I forrige debatt hørte vi en statsråd som ønsker å styre kommunenes bruk av mobiltelefon, men når det gjelder kulturskole, trenger vi en statsråd som peker retning. Det er jo slik at kulturskolen har relevans ikke bare som fritidsaktivitet, men også for kreativ kompetanse, som er en av de viktigste kompetansene for det 21. århundre. I NOU 2014: 7, Elevenes læring i fremtidens skole, satte vi ned et utvalg som skulle kartlegge kompetansene for det 21. århundre:

• kommunikasjon og samarbeid

• kreativitet og innovasjon

• kritisk tenkning og problemløsning

• metakognisjon og å lære å lære

• personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet

• kulturell bevissthet og kompetanse

I tillegg til alt det kommer liv, karriere og borgerskap. Alt dette er viktig kompetanse for det 21. århundre som kulturskolen favner.

Statsrådens egen hjemkommune, Stavanger, som hun jo kjenner godt, er en flott kulturskolekommune som har utviklet seg over tid, med ulike politiske flertall. Stavanger har sett sammenhengen mellom kulturskolen og kommunens andre tjenester, og det samarbeides godt på tvers – også med andre deler av frivilligheten. Det er en villet utvikling, en utvikling som det krever politisk vilje og samarbeid for å få til, og som kommer barn og unge og også hele samfunnet til gode.

Da Stortinget i 2021 behandlet Meld. St. 18 for 2020–2021, var ca. 13 pst. av barn og unge elever i kulturskolen. Dessverre er tallet omtrent det samme i dag. Det vil tjene samfunnet om det tallet øker, og det var også ambisjonen. Det bør være langt høyere, så mitt spørsmål blir igjen: Hva vil statsråden gjøre?

Kulturskoler over hele landet savner handling, de savner en tydelig statsråd som sier: Dette skal kulturskolene gjøre og bidra til, dette vil vi utløse av det fantastiske potensialet som ligger i kulturskolen. De er klare til å bidra. De er ulike – vi har små og store kommuner – men de ønsker å bidra til beste for samfunnet, så hva vil statsråden bidra med?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:53:55]: Jeg er opptatt av at kulturskolene er bevisste på å utvikle et større mangfold av tilbud, sånn at kulturskolen kan oppleves som relevant for flere, og at alle kan føle seg hjemme. Jeg vil bare understreke at det skjer utrolig mye godt i kulturskolene rundt omkring i Kommune-Norge.

Vi vet også at et bredt spekter av kulturuttrykk og -tilbud i porteføljen f.eks. kan bidra til en jevnere kjønnsrekruttering og flere elever med ulik kulturell bakgrunn, ulik sosioøkonomisk bakgrunn og ulike funksjonsnivå. Å kunne tilby aktiviteter for barn og unge som oppleves relevante, er en viktig del av det lokale utviklingsarbeidet, for dette må løses lokalt. Det som er et relevant tilbud i én kommune, er ikke nødvendigvis like relevant i en annen. Det er kommunene som kjenner sine innbyggere best, og det er viktig at kulturskolene har handlingsrom til å justere innhold og tilbud etter etterspørsel, ressurser og kompetanse.

Styrken til kulturskolen er nettopp at den står med beina godt plantet i det lokale kulturlivet og kjenner både hvilke behov og hvilke ressurser som finnes. Dette gir kulturskolen et godt grunnlag og grobunn for å utvikle tilbud som er relevante for barn og unge der de bor. En sterk føring på innhold og oppgaver i kulturskolen kan slå beina under gode tilbud som er mulige i dag. Det hviler derfor et stort ansvar på kulturskolene lokalt i å gjøre seg relevante slik at alle kan føle seg hjemme. Jeg er glad for at det foregår veldig mye bra rundt om i Norge på akkurat dette.

Lise Selnes (A) [11:55:54]: Først: Tusen takk til interpellanten som iherdig løfter kulturskolen. Kulturskolen er svært viktig i Norge og viktig for mange elever.

Jeg begynner litt lokalt: I Eidskog kommune, min region og Børlis gamle rike, er invitasjonen til å delta på kulturskolen slik:

«Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg»

Dette er altså introduksjonsteksten og invitasjonen til kulturskolen i Eidskog kommune. Eidskog kommune har et eget bygg til kulturskole. De har egne kulturskoleaktiviteter fra du er seks år, og du kan delta i kulturskolen også når du er over nitten år. De har instrumentundervisning og kor for voksne. Det er altså en kommune som satser på kulturskole og skaper mye god velferd gjennom det tilbudet.

Kommunene eier kulturskolene. Derfor synes jeg det er veldig, veldig bra at KS sammen med Norsk kulturskoleråd har samarbeidet om et prosjekt hvor formålet har vært å sette kulturskolens funksjon og oppgaver på kartet, og også gjøre det enda mer relevant i det kommunale tjenestetilbudet. Dette er et bevisst valg fra KS, som også ønsker å løfte kultur mer inn i kommunenes arbeidsoppgaver. Jeg hilser til alle som nå er i Trondheim for konstituering av et nytt hovedstyre og KS-arbeid de neste fire årene, og jeg håper at det satses videre på kulturjobbing.

Noe av det de har kommet fram til gjennom jobbing med 14 pilotkommuner i Norge, er at kulturskolen må settes inn i kommunens utviklingsarbeid, også knyttet til andre tjenestetilbud. Det er utrolig viktig for å skape relevans. Ett av de viktige programmene som ligger i KS, som er absolutt, som handler om å utvikle norsk skole, er kulturskolen nå også blitt en viktig del av. Det har jeg selv erfart som ordfører og brukt bevisst.

Flere kulturskoler, slik jeg kjenner dem, har tilbud i store grupper – med sang i barnehage, som kanskje ikke har en ekstra betaling ved seg, med sangundervisning med kulturskoleansatte, der man møter alle barn, med kor, med teater, med band. Jeg tror det i kulturskolearbeidet er viktig at vi jobber i store grupper, ikke bare med spesifikk instrumentundervisning – som også er viktig – som piano, fele eller andre ting. I Grue kommune jobbes det veldig bra. Der jobber de nå fram et kulturskoletilbud med kulturfag for 1. klasse, der du møter absolutt alle elever, noe som er veldig viktig.

Kulturskolen betyr mye for mange barn og unge. Dersom du starter å spille baryton i 3. klasse, har egne musikktimer i kulturskolen og er aktiv i skolekorpset ut hele ungdomstiden, reduseres muligheten for at du faller fra i videregående skole, eller at du utøver vold mot andre. Jeg sier ikke at det er likhetstegn mellom deltakelse i kulturskole og ikke å falle utenfor eller å drive med vold, men faren minsker. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer det.

Til slutt: Spørsmålet til interpellanten er hva regjeringen har gjort. Noe av det viktigste, slik jeg ser det, er at vi opprettholder økonomien til kommunene ved å øke tilskuddene, slik at de har et handlingsrom. Jeg mener at det må økes ytterligere, slik at rammene til kommunene ikke bare er en omlegging av et inntektssystem, men at de økes ytterligere.

Det andre viktige jeg vil trekke fram i mitt innlegg, er at vi faktisk har gjennomført gratis halv plass for SFO, slik at alle barn har mulighet til å delta på SFO uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Det gir mulighet til å kunne gi kulturskoletilbud til alle i SFO-tiden, helst uten å øke prisen. Det tror jeg veldig mange kommuner har lyst til å prioritere framover.

Helt til slutt vil jeg igjen understreke at KS' arbeid med å løfte kulturskolen også er med på å løfte kulturskolen i hele Norge. For oss som storting og for Arbeiderpartiet er det viktig å være med på den reisen, slik at flere får delta i kulturskoleundervisning i framtiden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:01:15]: Senterpartiet er veldig opptatt av kulturskolens verdi, og jeg synes det er blitt sagt mange gode, berettiget rosende ord om kulturskolen her i dag. Takk til interpellanten for at hun løfter fram temaet.

Oppfølging av Meld. St. 18 for 2020–2021, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, skjer på flere måter, som statsråden og foregående taler her trekker godt fram. Jeg har også lyst til å understøtte poenget om kommunenes økonomi. I budsjettforslaget for 2024 er det en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 mrd. kr. Økt grunnrenteskatt på havbruk har gitt en konkret satsing på velferd i 2024, der småbarnsfamilier får billigere barnehage, SFO har blitt gratis for flere og familienes økonomi kan gi større rom for fritidsaktiviteter.

Kulturskolen som institusjon mener Senterpartiet at vi må styrke og utvikle videre. Hurdalsplattformen er klokkeklar på at regjeringens mål er at alle barn og unge skal ha mulighet for å få undervisning i kulturskolen. Det arbeider vi for på flere måter. Senterpartiets partiprogram og stortingsvalgprogram for denne perioden peker på at de kommunale kulturskolene er viktige, og at målet er at alle barn som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris. Man skal styrke kulturskolene, slik at ventelistene reduseres, prisene modereres og tilbudet utvides til flere kunstuttrykk og genrer. Vi ønsker å sørge for at andre aktivitetstilbud i kommuner, som kulturskolen, kan integreres i SFO-tiden, og at det legges til rette for et økt samarbeid med frivillige organisasjoner, f.eks. frivilligsentraler, uten at dette går på bekostning av aktiviteter i frivillige organisasjoner.

Senterpartiet ønsker også at det skal legges til rette for samarbeid mellom kulturskoler og frivillige lag og foreninger. Vi vil øke støtten til institusjoner, organisasjoner og festivaler som arbeider for å fremme og bevare folkemusikk og folkedans, og støtte kulturskoler som fremmer og bevarer lokal og immateriell kulturarv. Dette henger godt sammen med regjeringens pågående politikk.

I fjor, etter interpellasjonsdebatten da, vedtok dessuten Stortinget en ny opplæringslov, som trer i kraft denne høsten. Opplæringslovutvalget, som la fram forslaget i sin tid, en NOU, foreslo å fjerne omtalen, men Stortinget opprettholdt den etter forslag fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Kulturskolen fikk en lovfestet formålsparagraf.

Kulturskole erstatter nå benevningen musikk- og kulturskoler i opplæringsloven. Med et eget kapittel om kulturskolen i loven framheves opplæring i kulturelle og kunstneriske uttrykk. Dette er viktig for å gi barn motivasjon og mestring. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre sto dessuten sammen om å framheve viktigheten av å ha lovregulering av kulturskolen i opplæringsloven på grunn av det tette båndet mellom kulturskolen og skolen. Vi påpekte at kulturskolene er viktige for rekruttering av barn og unge til kulturlivet, og at kulturell utfoldelse bidrar til å utvide perspektiv, toleranse og holdninger hos barn og barn imellom. Målet om estetisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg gjennom aktiviteter rettet mot både bredden og talentene av kulturskolens elever ivaretas i ny opplæringslov og underliggende føringer, som regjeringen følger opp. Kulturskolene er viktige for å bygge karakter og dannelse individuelt og i fellesskap.

Alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud til barn og unge, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. De vanligste aktivitetene i kulturskolen er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Men det finnes kommuner som tilbyr andre aktiviteter, f.eks. kulturminnevern og husflidsteknikker. Kulturskolene er både eid og drevet av kommunene, og det er kommunene selv som bestemmer innhold og omfang av tilbud.

Jeg har til slutt lyst til å legge til et lokalt perspektiv som jeg kjenner godt, fra Valdres. Det er et yrende kulturliv i Bygde-Norge, og i disse dager setter Ung i Valdres – videregående skole-elever – opp en topp, god og profesjonell revy, mye på grunn av et godt kulturskoletilbud som disse barna og ungdommene har gått på i flere år rundt omkring i Valdres-kommunene. Det er jeg takknemlig for både som publikummer og som Valdres-borger. Så vi trenger flere kulturskoleelever også i framtiden.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:06:38]: Først takk til interpellanten, som har løfta fram kulturskulen i Stortinget i dag. Det er vel nesten ikkje noko som er viktigare akkurat i vår tid enn å satse på kultur og det fellesskapet han skaper, den moglegheita til å handtere livsutfordringar og utvikle kreativiteten sin.

I Meld. St. 18 for 2020–2021 slo eit einstemmig storting fast at kulturskule for alle er visjonen. Meldinga gjev dermed kulturskulane ein sentral posisjon i den lokale og regionale planlegginga og samfunnsutviklinga. Men nedskjeringar rammar ofte kulturfeltet i kommunar med pressa økonomi, og rektor i kulturskulen er mange plassar nesten ein truga tittel i norske kommunar. Kven skal setje Stortingets visjonar om utviklingsarbeid og samskapingsarbeid ut i livet viss kulturskulen ikkje har ein leiar fordi kommunen må kutte i budsjettet for å unngå å kome på ROBEK-lista? Vi har fått på plass eit budsjett som har gjeve meir midlar til kommunane, men realiteten er at kostnadsveksten er såpass stor at dette er ete opp – og vel så det.

Det er no ca. 13 pst. av barn og unge som er i kulturskulen, og det talet er for lågt. Ein må få det opp.

Utviklingsarbeid skjer ikkje av seg sjølv, men må stimulerast gjennom både målretta arbeid og finansiering. Om vi skal nå Stortingets mål og meldinga sine høge ambisjonar om ein kulturskule som har ein sentral posisjon i samfunnsutviklinga, burde vi også få på plass søkbare midlar til utviklingsarbeid, slik dei hatt i Sverige i ei årrekkje, og som har vore ein suksess. Dette har også vore prøvt ut i Noreg, og det fungerte.

Den 17. oktober 2023 vart «En barndom for livet» – ein rapport om barn i fattige familiar – overlevert av ekspertgruppa til barne- og familieminister Kjersti Toppe. Ekspertgruppa seier at eit auka samarbeid i kommunane mellom SFO og kulturskulane er bra. Dei seier at økonomiske ordningar må på plass for å jamne ut forskjellane, så alle kan ha råd til å delta. Det er viktig for å hindre utanforskap.

Vi har ikkje råd til ikkje å utnytte det potensialet og den krafta som kulturskulen kan ha for å gje barn og unge ein kreativ arena for livsutfalding, læring, styrking av fellesskap og livsmeistring gjennom kulturell deltaking.

Det bør også vere naturleg å sjå på samskaping mellom grunnskule og kulturskule. Ordninga for å etterutdanne kulturskulelærarar, f.eks. praktisk-pedagogisk utdanning, bør intensiverast, slik at kompetansen frå kulturskulen kan brukast i norske klasserom.

Samarbeidet mellom kulturskulane og det førebyggjande helsearbeidet er eit anna tema. For å styrkje psykisk helse og styrkje integreringsarbeidet for ungdom, er det viktig å satse på kulturskulen. Han har eit stort potensial. Det er uante moglegheiter, men diverre er det slik at økonomi, mandat og forankring manglar for å få skikkeleg fart på dette. Det må på plass.

Ei anna sak i stortingsmeldinga er at kulturskulane sitt fordjupingsprogram skal bli eit regionalt ansvar. Dei største kommunane må oppfordrast til å ta eit ekstra ansvar for å tilby dette for heile regionen. Dette er diverre ikkje godt nok oppfylt med økonomi eller forslag til organisasjonsmodell, så her er det rett og slett ein jobb å gjere.

Kultur er svært viktig for trivsel, folkehelse og samfunnsbygging. Vi må få på plass betre kommuneøkonomi, utviklingsmidlar og ordningar som gjer at alle har råd til å delta i kulturskulen, vidareutdanne kulturskulelærarar, slik at dei kan brukast i norske klasserom, med eit mandat for å bli ein sentral utviklingsaktør i kommunane. Får vi dette på plass, så er vi der – ein kulturskule for alle, for dei mange, ikkje for dei få.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:11:46]: Takk til alle som har deltatt i debatten med mange gode innlegg og eksempler. Jeg har i grunnen ikke fått svar på noen av spørsmålene mine, så det kommer et siste spørsmål til slutt. Men jeg tenkte jeg skulle avslutte med å inspirere statsråden, sånn at det kanskje blir litt mer fart i sakene, for det kunne vi trenge. Det er bare et år til neste gang jeg står her og etterlyser svar på de samme spørsmålene.

Statsråden var innom at det er et stort mangfold, og at kulturskolene er lokalt basert. Selvfølgelig er de det, og det skal de fortsatt være. Nettopp fordi de er det, er det viktig å se dem i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud. I Kongsberg, f.eks., får ungdom muligheten til å bli elever i kulturskolen framfor pasienter i helsevesenet. Det er en gave til hele samfunnet, men spesielt til de ungdommene som får lov til å møte en musikkterapeut og derigjennom få hjelp til å komme videre.

På Røros er det et samisk kulturskoletilbud, Duedtie. De rekrutterer både norske og samiske barn og unge, og de har mange gutter. Det er kjempeviktig for oss for å lære mer om samisk kunst og kultur og for å kunne bidra til at barn og unge møtes på tvers av kulturer.

I Nærøysund begynte de med matkunst for ungdomsskoleelever. Det ble så populært at de måtte begynne med bakekunst for barneskoleelever. Det er noe å tenke på for alle oss som er opptatt av å rekruttere til restaurant- og matfag på videregående skole. Det er relevans for næringslivet i veldig mange av kulturskolenes tilbud; det er bare det at vi trenger en statsråd som setter dagsordenen og sier at kulturskolen er viktig.

I Sunnfjord har kulturskolen et trygt kommunalt eierskap som har utnyttet handlingsrommet. Kulturskolen fasiliterer overgangen mellom barnehage og grunnskole og sørger for trygghet for barn og familier, og kanskje også rekruttering til kreative fag på høyere nivå.

På Toten og Gjøvik samarbeider Fyrverkeriet kulturskole – merk deg navnet, statsråd – med Mjøsmuseet. De har et prosjekt som heter Flere Farger. Både Fyrverkeriet og Flere Farger, og i og for seg også Toten og Gjøvik, taler for seg selv. Det er altså et så inkluderende og flott prosjekt.

Uten kulturskolen blir det verken musikk i livets begynnelse for barn eller nybakte foreldre, demenskor eller sangundervisning i videregående skole for dem som trenger det som redskap i sitt videre arbeidsliv. Så mitt siste spørsmål er: Vil statsråden peke en tydelig retning for kommunene og aktivt sørge for å opplyse kommunene om hvilke muligheter de har for å løfte kulturskolen som et av sine sentrale tjenesteområder?