Presidenten
[]: Presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Tredje visepresident Morten Wold []: Presidentskapet
legger med dette frem sin innstilling om representantforslag fremsatt
i Dokument 8:2 S for 2023–2024 og Dokument 8:11 S for 2023–2024,
punkt 1 og 2, fra representanter fra henholdsvis SV og Venstre. Begge
representantforslagene gjelder regler for mer innsyn og åpenhet
i offentlige organer.
Jeg vil innledningsvis
bemerke at når det gjelder punktene i representantforslagene om
etablering av lobbyregister for Stortinget og regjeringen, er lignende forslag
fremmet flere ganger tidligere uten at disse er blitt vedtatt. Stortinget
behandlet et lignende forslag senest i juni 2023, uten at det fikk
flertall. Presidentskapets flertall kan ikke se at saken står i
et vesentlig annet lys enn da den sist ble behandlet, og mener derfor
representantforslagene ikke bør vedtas.
Når det er sagt,
ønsker jeg likevel å understreke at et samlet presidentskap mener
det er positivt at det den siste tiden har vært økt oppmerksomhet
om bl.a. lobbyvirksomhet og potensielle interessekonflikter, knyttet til
både regjering og storting. Dette kan bidra til økt bevisstgjøring
om de ulike etiske dilemmaer som kontakten med ulike interessegrupper
kan medføre. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og personene
som beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. Møter
mellom politikere og personer som ønsker å påvirke politiske beslutninger,
såkalte lobbyister, er helt legitime. Det er samtidig viktig at
slik påvirkning gjøres på en måte som sikrer tilliten til systemet
og beslutningsprosessene.
Presidentskapet
avga før jul innstilling om endringer i reglement om register for
stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, jf. Innst. 140 S for
2023–2024. De endringene som foreslås, har – som det ble påpekt
da denne saken nå nettopp ble debattert her i salen – som formål
å øke åpenheten om representantenes verv og økonomiske interesser,
og på denne måten sørge for mer oppdatert og tilgjengelig informasjon.
Også disse tiltakene vil bidra til ytterligere å øke bevisstheten
om hvilke forhold som har betydning når representantene tar stilling
i saker som er til behandling i Stortinget. Endringene vil også
bidra til større grad av åpenhet om alle forhold ved stortingsrepresentantenes særskilte
eierinteresser og verv som kan ha offentlig interesse.
Som argument for
lobbyregister har forslagsstillerne fra Venstre bl.a. pekt på endringene
i adgangsreglementet som trådte i kraft 1. oktober i fjor. Endringene innebærer
at tidligere stortingsrepresentanter nå må undertegne en erklæring
for å få utstedt adgangskort til Stortinget, hvor det fremgår at
adgangskortet ikke skal benyttes til politisk påvirkningsarbeid.
Dersom formålet
med besøket er politisk påvirkningsarbeid, skal den tidligere representanten
registrere seg i besøkssystemet i resepsjonen. Presidentskapets flertall
er enig i at dette er et tiltak som vil bidra til bedre kontroll
med hvem som bedriver systematisk påvirkningsarbeid på Stortinget,
utover i ordinære høringer og i møter med representantene. Det er
imidlertid etter flertallets syn ikke en nødvendig eller naturlig
konsekvens av disse endringene i adgangsreglementet at det opprettes
et lobbyregister.
I Dokument 8:2
S for 2023–2024 foreslås også et forbud for statsråder, statssekretærer
og politiske rådgivere mot å handle i aksjer eller andre finansielle
instrumenter så lenge de innehar det aktuelle vervet. I tillegg
foreslås at Stortinget vedtar en anmodning til regjeringen om å
fremme forslag til endringer av lov om registrering av regjeringsmedlemmers
verv og økonomiske interesser, slik at tidligere oppdragsgivere
– samt innholdet i oppdraget – oppgis.
Jeg viser til
merknadene i innstillingen til saken.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Som førre talar
har gjort greie for, behandlar me i dag fleire forskjellige forslag
i denne saka. Saka er basert på ulike representantforslag, frå høvesvis
SV og Venstre.
To av forslaga
i representantforslaget vårt tilrår presidentskapet at ikkje skal
vedtakast her i dag. Det eine gjeld forbod for statsrådar, statssekretærar
og politiske rådgjevarar mot å handla i aksjar eller andre finansielle instrument.
Grunnen til at òg SV tilrår at det ikkje skal vedtakast i dag, er
at den saka er til behandling i justiskomiteen, og at det vil bli
moglegheit til både å debattera og behandla saka i forbindelse med
innstillinga frå justiskomiteen. SV støttar jo forslaget i seg sjølv,
men me vil ha moglegheita til å koma tilbake igjen til det.
Så er det det
andre forslaget, som gjeld at regjeringsmedlemer skal måtta oppgje
tidlegare oppdragsgjevarar og innhaldet i dette oppdraget. Målet
er då å få openheit om særleg dei som tidlegare har hatt ein jobb
i lobbybyrå eller kommunikasjonsbyrå, som har teke ulike oppdrag
knytte til politiske prosessar tidlegare. Det er eit forslag SV
har fremja no, og som me sjølvsagt er einig i. Grunnen til at ikkje
eit samla presidentskap no tilrår å vedta det, er at det allereie
er vedteke. Difor er det eit vedtak som gjeld, og som då Stortinget
allereie har bedt regjeringa om å få på plass. Oppfølginga av det
høyrer til andre saker.
Eg går så til
den saka der underteikna utgjer mindretalet i presidentskapet, og
det gjeld lobbyregister. SV meiner at me bør få på plass eit lobbyregister
for Stortinget, som me har meint tidlegare. Det er skuffande at
me ikkje har fått meir bevegelse i denne saka, som har vore oppe
fleire gonger tidlegare. Me meiner at meir openheit ikkje er negativt
på nokon måte. At eit lobbyregister ikkje vil omfatta alle typar
lobbyverksemd, er så si sak, men å ta eitt steg på vegen meiner
me at eit samla storting burde ha slutta seg til.
Eg tek opp dei
forlaga eg har fremja i saka.
Presidenten
[]: Da har femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som representant og visepresident
Wold var inne på i sitt innlegg, har liknande saker blitt behandla
før. Det begynner å bli ein tradisjon at Venstre fremjar framlegg
om det som vi populært kan kalle eit lobbyregister, altså ei registreringsordning
for dei som oppsøkjer Stortinget eller politisk leiing i departement
på vegner av seg sjølv eller andre for å påverke politiske saker
som er til behandling. Det er også ein tradisjon at Stortingets
presidentskap er delt i synet sitt på saka. SV er samd med Venstre, og
dei andre partia er imot fordi dei alltid har vore imot, og ikkje
kan sjå at nye moment som har kome til, gjev grunn for å endre syn.
På vegner av Venstre
må eg må få lov til å seie at eg gong på gong når denne saka blir
behandla, blir stadig meir overraska over motstanden som ligg frå
fleirtalet i presidentskapet mot å gjere noko så enkelt og – etter mitt
og Venstres syn – sjølvsagt som å få på plass ei registreringsordning
for dei som oppsøkjer Stortinget og politisk leiing i departementa.
Teknisk er dette ei relativt smal sak å gjere.
Det å få på plass
eit lobbyregister er noko som har brei støtte frå eit samla Presse-Noreg,
frå Norsk Journalistlag og frå Norsk Redaktørforening. Det har støtte
frå den ofte utskjelte kommunikasjonsbransjen og Kommunikasjonsforeningen,
fordi dei også ønskjer meir openheit om arbeidet sitt. Det har støtte
frå Transparency International. Noreg blir oppmoda om å innføre
denne typen reglar av Europarådets spesialgruppe for å kjempe mot
og førebyggje korrupsjon, GRECO. Vi veit at berre i løpet av det
siste året har eit naboland, Finland, innført ei slik ordning med
eit lobbyregister. EU-parlamentet har denne typen ordning på plass.
OECD arbeider med standardreglar for dette.
Det er rett og
slett veldig vanskeleg å sjå kvifor det enno er ein så programmessig
motstand i dei store partia i denne salen mot å få på plass eit
så konkret, enkelt og handfast tiltak for å få meir openheit om
Stortingets arbeid, og gjennom det meir innsyn. Lobbyisme, det å prøve
å påverke politiske prosessar – det er ikkje noko negativt i det,
det er ikkje noko skummelt i det, det er ikkje noko suspekt i det.
Det er ein del av vårt demokratiske og politiske system. Dess meir
openheit vi kan ha om det, dess betre er det. Difor vil Venstre
halde fram med å kjempe for dette.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk til Venstre
og SV for representantforslagene. Dem stiller vi i Miljøpartiet
de Grønne oss bak. Jeg viser til innlegget som jeg holdt i forrige
sak, knyttet til forbud mot at stortingsrepresentanter og deres
nærstående skal kunne handle i børsnoterte selskap så lenge hen
er folkevalgt på Stortinget. Det samme prinsippet mener vi åpenbart
at også må gjelde statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere
i regjeringsapparatet. Miljøpartiet De Grønne fremmet også et forslag
om å innføre lobbyregister i forbindelse med Stortingets åpning
og trontalen i høst. Det er bra at vi er flere partier som ikke
gir oss på dette.
Lobbyisme er i
seg selv ikke farlig. Samspill mellom beslutningstakere og dem beslutningene
angår, er viktig i et levende demokrati. Møter mellom politikere
og personer som ønsker å påvirke politiske beslutninger, såkalte
lobbyister, er helt legitime. Samtidig er det viktig at påvirkning
gjøres på en måte som sikrer tilliten til systemet og beslutningsprosessene.
Å innføre et lobbyregister på Stortinget vil være et skritt mot
å styrke tilliten til Stortinget som institusjon og våre politikere,
og sikre åpenhet om hvem som påvirker våre beslutninger.
Miljøpartiet De
Grønne, Venstre og Rødt har i dag egne og frivillige lobbyregistre
som fungerer helt utmerket. Det viser at dette er fullt mulig, og
vi er trygge på at Stortinget kan utforme en praktisk, hensiktsmessig
modell dersom man ønsker det. Vi kommer derfor til å stemme for
femte visepresident Ingrid Fiskaas forslag.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3
Votering, sjå voteringskapittel