Presidenten
[]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
med inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Eg
vil innleiingsvis takka komiteen for innsats og samarbeid knytt
til handsaminga av det refererte representantforslaget.
I representantforslaget
ligg det forslag om å sikra at alle kommunar systematisk gjennomfører
brukar- og pårørandeundersøkingar i helse og omsorgstenesta, og vidare
om ei lovregulering som vil sikra at ei slik undersøking vert handsama
av kommunestyra kvart år. Komiteen har ikkje gjennomført høyring
i saka, men helse- og omsorgsministerens svarbrev ligg ved saka.
Komiteen er samla
i synet på viktigheita av å få kunnskap og attendemeldingar frå
pasientar og mottakarar av velferdstenester, og ikkje minst frå
deira pårørande. Dette kan vera viktig kunnskap for å utvikla tenester
og omfanget av desse i kommunane. Vidare er det viktig at kommunestyra
har god oversikt over utviklinga i helse- og omsorgstenestene sine.
Ein stor del,
over halvparten av kommunane i landet, har system og gjennomfører
slik systematisert kunnskapsinnhenting. Komiteen, alle partia unnateke Høgre,
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, rår Stortinget til at
Dokument 8:217 ikkje vert vedteke. Det ligg to forslag frå mindretalet,
som dei nok vil fremja under debatten, og dei vil gjera greie for
synet sitt.
Eg vil frå Senterpartiet
si side syna til at kommunane og kommunestyra tek samfunnsoppdraget
sitt om kvalitet og utvikling av helse- og omsorgstenester på ein god
måte. Det er frå Helsedirektoratet utarbeidd nasjonale rettleiarar
for utforming og gjennomføring av ulike brukar- og pårørandeundersøkingar
òg for kommunane. Med ansvaret sitt og etter lova må kommunane allereie
syta for eit kontinuerleg arbeid med kvalitetsheving med særleg
fokus på pasient- og brukartryggleiken og ikkje minst medverknad
frå desse gruppene i utviklinga og ytinga av desse tenestene.
Senterpartiet
ser ikkje behovet for ei lovfesting av denne type undersøkingar
når det vert arbeidd kontinuerleg frå kommunane med å sikra og analysera
den typen informasjon og kunnskapsinnhenting, med gode system for
oppfølging.
Tove Elise Madland (A) []: Eit helsevesen i verdsklasse
vil krevje ei open, nær og oppdatert teneste. Eg er einig med forslagsstillarane
i at det er viktig at brukarane og dei pårørande får medverke til
si eiga helse og til behandlinga av dei nærmaste. Å bli sett og
høyrt og få bestemme sjølv er avgjerande i møtet med helsetenesta.
Ikkje minst er brukar- og pårørandeundersøkingar med på å vidareutvikle
den felles helsetenesta vår. Me erkjenner at det er behov for å
bli betre i samarbeidet med både brukarar og pårørande. Difor er
eg glad for at regjeringa er i gang med å utvikle pårørandeavtalar,
akkurat sånn som me lova i Hurdalsplattforma. Formålet er å leggje
til rette for gode rutinar for samarbeid og avklare roller og forventningar.
Regjeringa har gjeve Helsedirektoratet i oppdrag å revidere og oppdatere
pårøranderettleiarar og helsenorge.no i tråd med ny kunnskap og
nye krav og anbefalingar òg på dette feltet. Me veit at to av ti
svarar at dei ikkje er blitt spurde om kva som er viktig for dei.
Over halvparten svarar at tenestene ikkje forstår behova deira.
Det er ikkje heilt bra. At brukarar og pårørande blir høyrde og
tekne omsyn til, er viktig i utviklinga av helsetenesta, og dette
vil sjølvsagt prege regjeringa sitt arbeid på helsefeltet framover.
Me vil særleg rette søkjelyset mot barn og unge personar med psykiske
lidingar og rusproblem, personar med kroniske lidingar og ikkje
minst dei eldre.
Fleirtalet i komiteen
peikar samtidig på det kommunale sjølvstyret og det lokale ansvaret
for helse- og omsorgstenesta. Difor er fleirtalet òg oppteke av
at det er ute i den enkelte kommunen ansvaret for utøvinga av dette
arbeidet ligg. Kommunane må sørgje for at arbeidet med kvalitetsforbetringar
i pasient- og brukarsikkerheit og i pasient- og brukarmedverknad
blir gjort. Regjeringa vil følgje opp og støtte dette arbeidet.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Å vite hva brukere og
pårørende mener om helse- og omsorgstjenesten, er viktig for å kunne
gjøre den bedre og øke kvaliteten. Mange kommuner har i dag systemer
for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjonene. Tall
fra Statistisk sentralbyrå viser at av 356 kommuner sier 197 at
de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, og 193
sier at de har systemer for brukerundersøkelser i institusjonene.
Det er ofte de samme kommunene som har et system for begge deler.
Men det å ha et system er ikke det samme som å ha gjennomført brukerundersøkelser
om hvordan kvaliteten i tjenestene oppleves, og det er mange kommuner
som heller ikke har åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelser
eller god nok oppfølging av resultatene. Det er ikke bra.
For pasienter,
brukere og pårørende har det en særskilt verdi at den som leverer
helse- og omsorgstjenesten, er interessert i å spørre om hvordan
hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring av systematiske
bruker- og pårørendeundersøkelser og at resultatene er åpne og følges
opp, kan derfor bidra til at den enkelte får økt tillit til tjenesten
og en opplevelse av å bli hørt, lyttet til og tatt på alvor. Bruker-
og pårørendeundersøkelser er en viktig prioritering siden de bidrar
til mer kunnskap om tjenestene, og de kan også avdekke uhensiktsmessig
ressursbruk i kommunene.
Forbrukerrådet,
som har i oppgave å ivareta forbrukernes interesser, har flere ganger
vært opptatt av at kommunene må gjennomføre systematiske undersøkelser
av hvordan brukere og pårørende opplever helse- og omsorgstjenesten,
men også av at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene
i kommunene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Åpenhet er
viktig for å gi befolkningen innsyn i hvor god kvalitet det er i
tjenestene.
I 2020 gikk Forbrukerrådet
gjennom KOSTRA i regi av SSB, med tall fra 2018. Da ble det avdekket
at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske undersøkelser
av hvordan eldre har det på sykehjem. Det er ikke godt nok. Gode
system i kommunene for bruker- og pårørendeundersøkelser kunne gitt
viktig informasjon om hvordan det står til med brukere og pårørende
i helse- og omsorgstjenesten, og tilbakemeldingene kunne ha vært
en viktig del av kvalitetsforbedringen og utviklingen av helse-
og omsorgstjenestene.
Høyre foreslår
derfor at alle kommuner skal gjennomføre systematiske bruker- og
pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, for det er
fortsatt mange som ikke gjør det. Og det skal være åpenhet om resultatene.
Høyre mener også at det må stilles krav til at kommunestyrene skal
behandle bruker- og pårørendeundersøkelser, slik at de som tar de
viktigste beslutningene for utformingen av helse- og omsorgstjenesten,
vet hva de som bruker den, mener om den. Med det tar jeg opp forslagene
Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Presidenten
[]: Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at
kvalitetsundersøkelse blant brukere og pårørende i eldreomsorgen
er veldig viktig og nødvendig. Det er en stor verdi i at den som
leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i å vite hvordan
tjenestene oppleves av dem som mottar dem. Det gir en trygghet for
brukere og pårørende, som føler at de får mulighet til å si fra
om hvordan de opplever tilbudet, men også for dem som leverer tjenestene,
fordi en kan få vite hva som kan forbedres.
Skal vi kunne
forbedre tjenestene og sikre god kvalitet, er vi også avhengige
av å vite hva som fungerer, og hva som kunne ha vært bedre. Vi kan
ikke løse problemer vi ikke vet om. Det kan også sikre mer tillit
til tjenestene, og det trenger vi.
Det siste året
har vi dessverre sett at kvaliteten på eldreomsorgen mange steder
ikke er så god som den burde være. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet
at vi gir dem som mottar tjenestene, og deres pårørende mulighet
til å melde fra om hvordan de opplever tjenestene. Det sikrer også
et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrer, som sitter med myndigheten
til å prioritere penger til omsorgstjenestene i kommunene. For at
de skal kunne ta gode og informerte beslutninger, er de nødt til
å vite hvordan det står til.
Fremskrittspartiet
mener det er viktig å måle kvalitet. Derfor synes vi det er synd
at regjeringspartiene, SV, Rødt og Pasientfokus ikke ønsker å sikre
at pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenestene skal bli hørt
og få evaluert tjenestene de mottar. Alle som leverer tjenester,
burde være interessert i å vite hva mottakerne synes om tilbudet
de får. Dessverre er det i dag altfor mange som aldri får muligheten
til å evaluere tjenestene, og som heller ikke vil si ifra fordi
de er redde for å være en byrde.
Med dette forslaget
kunne vi vist en gang for alle at vi vil sikre best mulig kvalitet
i tjenestene, men det ser dessverre ikke ut til å være et ønske
blant partiene på venstresiden.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ein skal vere tenksam
med kva ein gjev kommunane av detaljerte pålegg om organisering
av tenester og tilbod der kommunane sjølve som hovudprinsipp bør
ha handlefridom til å organisere tenester som ein vil. Detaljstyring
av kommunane har vi som hovudprinsipp for mykje av, ikkje for lite.
Venstre kjem likevel
til å støtte dei framlegga som ligg på bordet her i dag i dette
representantframlegget frå Høgre, og det handlar om at det er eit
krav som er lett å oppfylle for kommunane. Veldig mange kommunar gjer
det allereie. Dette handlar rett og slett om å få eit kvalifisert
grunnlag for å kunne ha gode debattar og ta gode avgjerder om tenestetilbodet
ein gjev til brukarane i helse- og omsorgstenestene i kommunane.
Det å ha verktøy som brukar- og pårørandeundersøkingar som ein fast
basis i alle norske kommunar for tenestene ein gjev, er fornuftig
og klokt. Det betyr ikkje mykje meirarbeid for kommunane, og det
skapar ein systematikk i det, særleg når det er sett saman med forslag
nr. 2, om at kommunestyret årleg skal behandle og diskutere ein rapport
om tilstanden i helse- og omsorgstenestene.
Denne typen systematikk
i arbeidet har vi i skulen. Eg veit som tidlegare ordførar kor viktig
dei prosessane har vore, at ein éin gong i året i kommunestyret
– ikkje i eit fagutval, men i heile kommunestyret – har den breie runden
om korleis skulen fungerer, korleis det blir opplevd, og at ein
får løfta ein strategisk debatt slik at han er frikopla frå eit
budsjettvedtak. Framlegga her er kloke, og Venstre kjem til å støtte
både forslag nr. 1 og forslag nr. 2 frå mindretalet i komiteen.
Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus er helt enig i
at bruker- og pårørendeundersøkelser er viktige for å vite hvordan
tjenestene oppleves av dem som bruker dem, og deres nærmeste pårørende.
Hele eksistensen til Pasientfokus er basert på triangulerte samtaler med
pasienter og pårørende, og da er det ønskelig at vi sammen med dem
har gått igjennom deres pasientjournaler som ligger på helsenorge.no.
Dette er kunnskap
Pasientfokus har delt med Stortinget i fire år: før jeg kom hit
som stortingsrepresentant, og i to år her på Stortinget. De som
stiller forslag i dag, har heller ikke lyttet til pasientenes fortellinger
fra den tiden vi har vært her.
Når Pasientfokus
ikke stemmer for forslagene som fremmes, er det fordi vi mener det
må være opp til kommunene å finne ut hvordan kommunene arbeider
med dette, og vi tror ikke det er klokt at Stortinget går så detaljert
inn og pålegger kommunene akkurat hvordan dette skal gjøres. Kommunene
er forskjellige, noen er store, og noen er små, og en viss frihet
til å snakke med sine innbyggere og pasienter bør kommunene ha.
Pasientfokus vil
allikevel understreke betydningen av at helsetjenestene både i kommunen
og i spesialisthelsetjenesten innhenter kunnskap om brukernes og pasientenes
erfaringer. Det er viktig at vi lytter til dem, og når vi lytter
til dem, må vi også gjøre noe med det vi hører.
Når de som leverer
helse- og omsorgstjenester, spør om hva pasientene mener, og hvilke
erfaringer de har, skaper det tillit mellom pasienten og helsetjenesten. Men
hvis og når pasienten ser at svarene ikke blir lyttet til, snur
tilliten raskt og blir bare en ny skuffelse for dem som har behov
for gode tjenester. Det ser vi også gjennom valg – stortingsvalg
og kanskje kommunevalget til høsten.
Når helsetjenestene
har gjennomført systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser,
må derfor resultatene – slik vi ser det – være åpne og følges opp.
Vi kan ikke gjøre undersøkelser og ikke gjøre noe med dem. Når pasienter
opplever å bli hørt og tatt på alvor, styrkes som nevnt tilliten
mellom folk.
I innstillingen
peker vi på at også andre metoder, som brukerråd og brukerpanel,
er viktige verktøy for å finne ut hva pasienter, brukere og pårørende
mener om tjenesten. Et godt eksempel på organisering av dette er brukermedvirkningen
som vi finner i f.eks. Helse Bergen, der foretaket involverer brukerutvalg
og ungdomsråd systematisk og i tillegg innhenter spesifikk brukererfaring
på tjenestenivå gjennom brukerpanel.
Det er viktig
å ha gode modeller for hvordan brukere og pårørende kan involveres
og lyttes til, og det er viktig at vi sprer de gode eksemplene vi
allerede har, til etterfølgelse i enkeltkommuner.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen jobber for
en helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet. Vi vil videreutvikle
og styrke vår felles helsetjeneste. Jeg mener at åpenhet og brukermedvirkning
er helt vesentlig for å forbedre tjenestene. Vi må ha kunnskap om
hva brukere og pårørende mener, savner og trenger. Derfor har regjeringen
også i 2023 bevilget penger til gjennomføring av Nasjonal pårørendeundersøkelse. Pårørendes
tilbakemelding gir et godt bilde av hvordan tjenestene fungerer,
både for brukerne og for deres pårørende.
De nasjonale undersøkelsene
har gitt oss viktig informasjon som jeg allerede har fulgt opp.
Tilbakemeldingene er tydelige, og jeg har tatt grep for å møte disse resultatene.
De pårørende ønsker mer støtte og oppfølging og bedre oppgavefordeling
med kommunene. Derfor har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å
videreutvikle pårørendeavtalen som et verktøy for bedre samarbeid
mellom kommunen og pårørende. Avtalen skal sørge for forutsigbarhet,
tydelige roller og denne viktige forventningsavklaringen. I sommer
får vi svar på oppdraget, og det skal jeg følge opp videre.
Helse- og omsorgstjenesteloven
er tydelig på kommunenes ansvar for å tilby forsvarlige helse- og
omsorgstjenester. Tjenestene skal være tilrettelagt for et verdig
tjenestetilbud. Kommunene står i prinsippet fritt til å velge organisering
av sitt tjenestetilbud lokalt. Da kan de sikre hensiktsmessig drift
etter lokale forhold og lokale behov. Kommunene skal følge forskrift
om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den
er tydelig på kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedring,
med relativt detaljerte krav. Jeg mener derfor vi allerede har et
godt regelverk her, og kan ikke se at det er behov for å detaljstyre
kommunene mer.
Jeg mener at informasjon
om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig.
Vi trenger mer åpenhet og systematisk oppfølging av dagens pårørendeundersøkelser.
Jeg vil derfor vurdere om og eventuelt hvordan vi kan legge bedre
til rette for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser
i Bo trygt hjemme-reformen, som regjeringen legger fram om kort
tid.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg bare si
at det statsråden er inne på, er positive signaler, at en skal se
mer på hvordan en kan få en systematisk gjennomføring. Det er fortsatt
150 kommuner i Norge som ikke har en systematisk gjennomføring av
bruker- og pårørendeundersøkelser. Det betyr at det er veldig mange
brukere og pårørende som ikke får sagt noe om hvordan de opplever
sin helse- og omsorgstjeneste. Det er derfor dette er så viktig.
Spørsmålet mitt
er om statsråden kunne vært litt mer konkret på hvordan en tenker
at en kan bidra til at kommunene skal gjennomføre systematiske bruker-
og pårørendeundersøkelser, når en ikke ønsker å gå noe mer inn i
f.eks. et lovkrav, som Høyre foreslår.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil komme tilbake
til dette i sin helhet når vi legger fram eldremeldingen Stortinget
skal behandle. Jeg har lyst til å understreke at det å ha åpenhet
og systematikk i oppfølgingen av dagens pårørendeundersøkelser er
en mulighet som ligger der for kommunene. Jeg vil også holde fram at
kommunene skal følge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
i helse- og omsorgstjenesten. I det lovkravet, kommunisert gjennom
forskrift, er kommunene ansvarlig for en systematisk kvalitetsforbedring
og har ganske detaljerte krav på seg allerede. At det bør håndheves
akkurat gjennom en sterkere styring av det som handler om pårørende-
og brukerundersøkelser, er vel kanskje der jeg og representanten
Svardal Bøe er litt uenige. Utover det oppfatter jeg at vi er helt
enige om dette.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg har bare noen kommentar.
Jeg synes det er veldig bra at Venstre støtter begge forslagene.
Jeg er helt enig i det som handler om at en ikke skal stille for
mange lovkrav til kommunene, for en skal fortsatt ha en handlingsfrihet
ute i kommunene, men jeg mener at dette er en så viktig sak – som
handler om hvordan brukere, pasienter og pårørende opplever tjenesten
– at en må kunne legge noen flere føringer for kommunene på hvordan
en gjennomfører disse tingene, og også at en har åpenhet om det.
Til Pasientfokus
vil jeg si at det ikke alltid er helt enkelt å forstå sammenhengene
som en kommer med om en del ting. En sier at en ikke skal gå inn
og detaljstyre, og så går en liksom til valg på at det er akkurat
det en skal gjøre i egen region. En sier også at det er viktig å
lytte til brukere og pårørende, men samtidig sier en at en ikke skal
stemme for forslagene som ligger her, som nettopp handler hvordan
vi bidrar til at brukere og pårørende får mulighet til å si noe
om sin tjeneste, og at vi har åpenhet om resultatene av det, slik
at vi kan følge det opp etterpå.
Det er, som sagt,
150 kommuner som ikke har systematisk gjennomføring av bruker- og
pårørendeundersøkelser. Da må vi se på hva vi gjør for å bidra til
at kommunene skal gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser.
Det er derfor vi i Høyre foreslår at kommunene skal gjennomføre
systematiske undersøkelser, at det skal være åpenhet om det, og
at det skal gjennomføres en rapport ute i kommunestyrene fordi en
da kan følge det opp bedre.
Jeg har selv sittet
i et kommunestyre i åtte år i Tromsø. Veldig få ganger hadde vi
den type undersøkelse til behandling i kommunestyret, samtidig som
vi skulle sitte der og ta store beslutninger om hvordan helse- og
omsorgstjenesten skulle utvikles, hvordan den skulle oppleves for
brukere, pårørende og pasienter. Så hvis en vil lytte, hadde en
stemt for de forslagene som ligger her, som ville ha bidratt til
nettopp det. Forbrukerrådet sier selv i de undersøkelsene de har
gjort, at det fortsatt er mange som ikke gjennomfører undersøkelser
ute i sine kommuner.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå voteringskapittel