Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg
aller først takke komiteen og komiteråden for samarbeidet i forbindelse
med behandlingen av denne saken.
Jeg viser til
representantforslaget fra representantene fra Rødt, der det fremmes
fire forslag som omhandler tilgjengeliggjøring av boliger. Komiteen
har mottatt vurdering av forslagene fra statsråd Gjelsvik, og komiteen
har åpnet for skriftlige innspill i behandlingen og mottatt ett
innspill. Jeg vil la det være opp til partiene selv å redegjøre
for sine egne standpunkter. Jeg kommer fra nå av til å holde innlegg
på vegne av Høyre.
Høyre mener det
er positivt at Norge har en sterk tradisjon for å eie egen bolig.
Det bidrar til at privat eierskap spres mellom flere aktører og
også til økt sparing.
Det blir stadig
vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene.
Derfor er det viktig med tiltak som hjelper flere inn i boligmarkedet. Det
viktigste tiltaket for å få flere inn på boligmarkedet og for å
dempe prispresset er først og fremst å legge til rette for at det
bygges flere boliger.
Vi mener videre
det er viktig at kommunene gis tillit, handlingsrom og de verktøyene
de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere
og næringsliv. Det er kommunene som best kjenner til det lokale
behovet og markedet, og de er de nærmeste til å regulere gode og
riktige boliger, uten at staten overstyrer kommunenes handlingsrom.
Statens overstyring
er nøkkelord jeg vil bruke litt tid på, for vi ser nå at partiet
Rødt gjennom enkelte forslag den siste tiden stadig presenterer
en del ytterliggående politikk på boligfeltet. Det handler oftest
om statlig overstyring. Det handler om at det er staten som vet
best hvordan det skal bygges, og hvor mye det skal bygges, det handler
om å styre priser, det handler om at fritidsboliger skal kjøpes
opp av staten og selges i det åpne markedet. Det er ting som i sum
først og fremst vil bidra til at det blir mer press på boligmarkedet,
ting som ville bidratt til at det hadde blitt færre boliger på boligmarkedet.
Det er egentlig en form for sosialistisk nostalgi hvor man vil tilbake
til en tid hvor kanskje de som har mest kontanter til å betale under
bordet, hadde kommet inn i sin første bolig.
Jeg er veldig
glad for at dette forslaget får et stort flertall mot seg. Det blir
spennende å se hvordan Rødt har tenkt å jobbe videre i boligpolitikken
– så langt er det statlig overstyring som gjelder. Færre ville kommet
inn i boligmarkedet med Rødts stadige ytterliggående forslag her
i Stortinget.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi jobber for at flere
skal bo godt. Derfor er regjeringen i gang med å jobbe med en ny,
helhetlig boligpolitikk med mål om at flere skal få mulighet til
å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge
flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.
Jobben med boligmeldingen
er godt i gang, men vi sitter ikke stille og venter på den. Vi har
gjort endringer i utlånsforskriften for å dempe boligprisoppgangen
som vi opplevde i høst. Vi har lagt inn klimakrav i TEK17 og er
i gang med forskriftsendringer slik at det skal bli lettere for
flere å kjøpe bolig med leie-til-eie-modeller. Forslagene som fremmes
i dag, tar opp temaer som vi drøfter i vårt arbeid med å utvikle
ny, aktiv boligpolitikk, slik at vi når målet om at flere skal få
mulighet til å eie egen bolig og utvikle gode bomiljø.
Leiemarkedet
har blitt oversett i politikkutviklingen altfor lenge, og regjeringen
var tydelig allerede i regjeringsplattformen på at situasjonen på
leiemarkedet må bedres for dem som leier. Sammen med SV er vi nå
enige om at regjeringen skal sette ned et husleielovutvalg som skal
gå gjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietakeres
rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer
bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Det er gode nyheter
for alle som leier boligen de bor i.
Heldigvis viser
bransjen vilje til å ta ansvar for et trygt og godt leiemarked.
Flere aktører har gått sammen og utviklet Boligmerket, en merkeordning
for utleieaktører og sertifisering av utleiere.
Regjeringen jobber
nå også med å endre boligloven med mål om å åpne for mer fleksible
eiemodeller i alle typer boligprosjekter og større variasjon i boligtilbudet. Dette
er en avgjørende endring om vi skal få fart på bygging av boliger
som flere har råd til. Til nå har kommunene vært avhengige av utbyggere
som selv ønsker å tilby dette. Kommunene skal nå få mulighet til
å kunne kreve at det bygges nettopp flere slike boliger.
Det er kommunene
som er ansvarlige for boligbyggingen, og som sørger for at boligtilbudet
er variert. Det er kommunene som kjenner det lokale boligmarkedet best,
og gjennom boligmeldingen skal regjeringen gi kommunene sterkere
verktøy for en bedre boligpolitikk framover.
Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er heilt einig med
førre talar, som sa at det er kommunane som veit best korleis ein
skal få bygd nok bustader. Difor burde fleire parti støtta Framstegspartiet
sitt syn om å gje kommunane lokalt sjølvstyre, og at staten og statsforvaltarane
skal slutta å koma med motsegner. Kvar einaste gong ein kommune
ønskjer å vera ambisiøs på bustadområdet, får ein stort sett berre
problem med statlege etatar, som seier at noko er i strid med det
eine eller det andre, og ein må difor seia nei. Eg skulle ønskt at
me heller hadde fremja motsegner mot kommunar som byggjer for få
bustader, men det har aldri skjedd. Ein fremjar mange motsegner
og motseiingar overfor alt mogleg anna. Det er på tide at me set
bustadpolitikken meir på dagsordenen.
Det er bra at
regjeringa jobbar med ei bustadmelding. Ho har vorte utsett og lèt
venta på seg. Eg trur statsråden vil finna lite inspirasjon i dei
ytterleggåande forslaga frå venstresida i denne salen, men viss
han vil ha inspirasjon, kan han sjå på representantforslaget til Framstegspartiet
om bustadpolitikk. Der vil han finna mykje god inspirasjon.
Me må gjera noko
med skattar og avgifter i bustadsektoren. Me må sørgja for at bustaden
er ein heim og ikkje eit skatteobjekt. Difor må raud-grøne politikarar
i kommunar slutta med å ta inn eigedomsskatt i det omfanget ein
gjer. Difor bør me gjera noko med dokumentavgifta, som eigentleg
er ein flytteskatt, som gjer at ein hentar inn pengar til staten
fordi folk flyttar. Det kunne ein ha gjort noko med.
Ein kjepphest
mange har, er rekkefølgjefråsegner. Norske kommunar er ekstremt
flinke til å leggja krav på utbyggjarar, som igjen blir sende til
dei som skal kjøpa bustader. Dette med rekkefølgjefråsegner er ute
av kontroll, det er ei snikskattlegging, der kommunar og fylkeskommunar
overlèt ansvaret sitt til utbyggjarar, noko som igjen fører til
høgare bustadprisar. Det er mykje statsråden kan la seg inspirera
av i forslaga frå Framstegspartiet.
Det er òg viktig
at me sørgjer for at det blir føreseieleg. Me må slutta å skapa
usikkerheit om ein vil skattleggja bustader meir. Torvik-utvalet
har skapt store utfordringar. Dei har sagt at det er potensial for
ein statleg eigedomsskatt, og at ein kan skattleggja bustadsektoren endå
meir. Det er viktig at slike signal blir slått kraftig ned, for
ein er nøydd til å sørgja for at bustadprisane går ned, og då kan
ikkje staten gjera seg endå rikare på kostnad av dei som eig bustader.
Til slutt: Det
er viktig at me har ja-kommunar, som sørgjer for at det ikkje er
berre rike utbyggjarar, dei som har råd til å planleggja i ti år,
og som kan køyra dyre prosessar, som får lov til å realisera bustader,
men at vanlege folk òg kan få lov til å søkja og byggja bustader.
Det er frustrerande for mange, spesielt i distrikta, som har enorme
utgifter knytte til å planleggja før dei i det heile får lov til
å setja i gang bustadprosjektet sitt. Der er me nøydde til å gjera
noko, og då må me ha ja-kommunar som leitar etter løysingar for
innbyggjarane, framfor å laga problem for folk.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Tobias Drevland Lund (R) []: Dreiningen fra 1980-tallet
mot å behandle bolig som en vare har fått alvorlige konsekvenser
for utviklingen av boligstandard og boligplanlegging. Norge har
fortsatt en høy boligstandard, men de siste tiårene har det skjedd en
reduksjon av boligstørrelse og kvalitet i sentrale pressområder.
Utbyggere presser opp utnyttelsesgraden i utbyggingsprosjekter,
og leilighetene blir mindre. Tomteutnyttelsen er mange steder så
stor at utearealene er ikke-eksisterende eller trange og solforholdene dårlige.
Samtidig blir prisene, enten du skal leie eller eie, presset i været.
Kjøp, salg og
utleie av bolig er en favorittaktivitet for noen av de aller rikeste
her til lands, og det er ikke så veldig rart, for boligmarkedet
i Norge er et av de minst regulerte i Europa. Har du lyst til å
tjene deg rik på å spekulere i å handle med folks hjem, er det veldig
lukrativt. Boligmarkedene i storbyene våre er en gullkantet gavepakke
til noen av de aller rikeste, til dem som sitter i Sveits eller
andre steder og tjener penger på at leietakerne stadig må betale
mer.
Det er vanskelig
å skaffe seg bolig i stadig flere deler av landet, både i by og
bygd. Vi kunne tidligere i år lese om barnefamilier på Sortland
som flytter fra kommunen fordi de ikke har noe sted å bo, og på
Træna ba ordføreren folk med feriehus vurdere å selge for å gjøre plass
til helårsbosetting. Sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser
at i Oslo har en person med sykepleierinntekt råd til å kjøpe 1,5 pst.
av boligene på markedet, og leieprisene stiger voldsomt.
Rødt har gjennom
det siste året snakket på inn og utpust om behovet for en mer aktiv
og sosial boligpolitikk. Jeg registrerer at jeg snakker for døve
ører også her i dag, selv om forslagene denne gangen ikke er særlig
radikale. Det blir framstilt som om de forslagene Rødt fremmer,
er veldig ytterliggående. Det er tvert imot. Fram til 1980-tallet
var det et mer regulert boligmarked i Norge. Vi hadde mer politisk
styring, og det er god, gammeldags sosialdemokratisk politikk mye
av det vi i dag fremmer. Vi undersøker hvordan mer av boligmassen
som i dag står tom, kan brukes til folk som mangler bolig. Vi foreslår,
og vi har vilje til, å vurdere strakstiltak som kan avhjelpe alle
dem på leiemarkedet som nå sliter med å få endene til å møtes, og
vi foreslår at folk skal ha skikkelige planløsninger, gode solforhold,
god plass og utearealer tilknyttet boligene de bor i. Det er også
god folkehelsepolitikk. Er det viktigere for denne salen at enkelte
skal tjene seg veldig rike på å spekulere i andres hjem? Det kan
kanskje virke sånn.
Forrige gang
vi diskuterte bolig her i Stortinget, bekymret noen av representantene
seg mer over hva jeg kalte Ivar Tollefsen og andre eiendomsinvestorer,
enn om politiske løsninger på de problemene vi står i. Det er på
tide å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet.
Med det tar jeg
opp de forslagene Rødt har alene.
Presidenten
[]: Då har representanten Tobias Drevland Lund teke
opp dei forslaga han viste til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å ha ein stad å bu
er eit grunnleggjande behov og ein menneskerett. Det er viktig at
det blir ført ein politikk som legg til rette for at alle skal ha
tilgang til ein bustad med ein kvalitet som er akseptabel, og som
ein har råd til. Buforholda må vere slik at dei gjev folk trivsel
og god helse. Difor må det stillast tekniske krav som sikrar gode
bumiljø, både til bygningsmasse og reguleringsplanar. Her har kommunane
ei viktig rolle og eit handlingsrom.
Bustadmarknaden
blei deregulert på 1980-talet. Deregulering av bustadmarknaden starta
med å avvikle prisregulering for burettslagsleilegheiter i 1982
og blei avslutta med oppheving av husleigereguleringar i 2010. Etter
det har bustader fått ein aukande betydning som kapitalobjekt. Kombinert
med gunstige skattefordelar og mykje oljepengar inn i økonomien
har bustad og eigedom i for stor grad blitt eit investerings- og
spekulasjonsobjekt. Som ei følgje av dette har mange ikkje råd til
eigen bustad, medan andre har teke opp bustadlån som gjer privatøkonomien
sårbar for endringar.
Vi meiner at
framover må kommunane, i lag med Husbanken, ta eit mykje større
ansvar for lokalsamfunnsutvikling og sikre tilstrekkeleg og rett
type bustadbygging, både i byane og i distrikta. SV har i sitt arbeidsprogram
eit mål om å utvikle ein ny sosial bustadpolitikk, både i leigesektoren
og i eigesektoren. Vi meiner at det trengst nye modellar for sosial
bustadbygging, nye lover for ein ikkje-kommersiell bustadsektor,
etter modell frå Danmark, og lov om allmennbustader.
I forhandlingane
med regjeringa hausten 2022 har vi difor forhandla inn ei semje
om at det skal setjast ned eit husleigeutval som skal kome med anbefalingar
om korleis leigemarknaden og bustadsektoren kan utviklast framover.
SV har difor ikkje fremja mange forslag i denne saka, men vi vil
kome tilbake til bustadpolitikken i si fulle breidde seinare, når
bustadmeldinga blir lagt fram.
Når det er sagt,
deler SV mykje av synet til Raudt på at det må takast grep i bustadpolitikken,
og at det ikkje er dumt å ha denne diskusjonen her i dag. SV støttar
to av forslaga til Raudt i denne saka. Det eine går på å sjå på konsesjonslovene,
om det kan takast grep som kan gje kommunane eit verktøy for at
fleire av eksisterande bustader i distrikta blir tilgjengelege for
fast busetnad. Det er ein gjennomgang vi meiner kan gje nokre svar.
Vi er einige med statsråden i at kommunane har handlingsrom til
å vedta buplikt for å unngå at for mange bustader endar som fritidsbustader,
men vi støttar likevel ein gjennomgang. Det andre forslaget vi støttar,
er det som byggjer på den einigheita som vi har med regjeringa allereie
no, om å greie ut aktuelle tiltak i møte med dei aukande husleigeprisane.
Med det har eg
gjeve mi stemmeforklaring. Eg tek òg opp forslaga nr. 1 og 2, frå
SV og Raudt.
Presidenten
[]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har dermed
teke opp dei forslaga ho viste til.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Å ha ein god plass
å bu er avgjerande for å kunne leve eit godt liv, og det å bu godt
gjev både tryggleik og lokal tilhøyrsle. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet
i regjering er det heilt sentralt å leggje til rette for at folk
både i bygd og by har gode moglegheiter. Det gjeld både at dei som
ikkje er på eigarmarknaden i dag, i større grad skal ha moglegheit til
å skaffe seg ein eigen bustad dersom dei ønskjer det, og at dei
som leiger bustad, skal ha trygge og gode buforhold. Det er heile
tida behov for å utvikle politikken for å leggje til rette for det.
Heldigvis bur
dei fleste godt og trygt i Noreg. Norske bustader og bumiljø har
jamt over god kvalitet. Eg vil særleg løfte fram den innsatsen som
kommunane gjer for at vi får gode bumiljø og bustadområde rundt
om i heile landet. Kommunane kjenner sine lokalmiljø best og veit
kva som er dei viktigaste omsyna og utfordringane lokalt. Kommunane
set krav til byggjeprosjekta, men har òg dialog og samarbeid med
utbyggjarar i ulike saker. Dei som byggjer bustadområde, veit mykje
om kva folk ønskjer seg, og dei ønskjer òg sjølve å medverke til gode
lokalsamfunn. Kommunane, saman med gode lokale krefter, er difor
dei viktigaste aktørane for god kvalitet i bumiljø og bustadområde.
Samstundes er
det klart at staten må leggje til rette for at kommunane kan forvalte
ansvaret sitt, og regjeringa er godt i gang med arbeidet med ei
ny bustadmelding. Bukvalitet er ein naturleg og viktig del av det
arbeidet.
Regjeringa har
frå dag éin sett behovet for å forsterke bustadpolitikken. Noko
av det første vi gjorde, var å styrkje låneramma til Husbanken med
2 mrd. kr, bl.a. slik at fleire kunne få startlån og gå frå det
å leige til det å eige. Vi har lagt fram forslag som skal gjere
det meir fleksibelt med omsyn til nye bustadmodellar. Vidare har
vi styrkt bustøtteordninga, bl.a. gjennom eit godt samarbeid med
SV i Stortinget, og vi har sett i gang ein gjennomgang av husleigelova,
der eit utval snart skal i gang med å gjere det arbeidet.
Det er viktige
utfordringar knytte til bustadmarknaden, og regjeringa er oppteken
av at vi legg rammene gjennom ein nasjonal politikk, slik at kommunane
kan leggje til rette for gode bustadforhold både i bygd og by, og
at både dei som er på eigarmarknaden og dei som er på leigemarknaden,
har trygge og gode buforhold.
Presidenten
[]: Det vert replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I svarbrevet frå statsråden
til komiteen understrekar han at kommunane veit best kva som skal
til på bustadsektoren i sin kommune. Eg er sjølv ein tilhengar av
at kommunane skal ha både ansvar og ressursar til å drive lokal
samfunnsutvikling, men inntrykket mitt er at mange kommunar har
lite ressursar til slikt arbeid, med det resultatet at det stort
sett er kapitalinteressene og eigedomsutviklarane som styrer utviklinga.
I svaret peikar statsråden på at staten har ei rolle i å rettleie
kommunane på bustadområdet. I dei utfordringane vi står i når det
gjeld forvalting av natur, klimarisiko og ikkje minst behov for
å planleggje samfunnsutviklinga, lurer eg på: Kva er det regjeringa
legg mest vekt på i den rådgjevinga som no må til for at ein skal
greie å løyse dei store utfordringane som vi har framover?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar for spørsmålet.
Det er rådgjeving
i ulike samanhengar. Det eine er sjølvsagt den rolla som statsforvaltaren
har. Når det gjeld konkrete planprosessar som føregår i kommunane,
har statsforvaltarane ikkje berre ei rolle med å kome i etterkant
med eventuelle motsegner dersom det skulle vere behov for det, men
òg ei viktig rettleiingsrolle overfor kommunane i ein tidleg fase,
om korleis ein kan leggje til rette bl.a. for god planlegging i
kommunane. Dernest er vi opptekne av at det er, som representanten
viste til, ulik kapasitet i kommunane når det gjeld planleggingsområde,
både på grunn av at det kan vere avgrensa økonomisk handlingsrom,
og kanskje ikkje minst at det i nokre samanhengar kan vere krevjande
å få tak i alle fagfolka som ein treng. Difor er vi opptekne av
å styrkje rettleiinga overfor kommunane og leggje til rette for
at kommunar som har utfordringar med det, skal få ekstra bistand.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret.
Eg vil følgje
på med eit lite spørsmål til. Kva vekt har ein på det å planleggje,
slik at ein får eit samfunn og lokalsamfunn som blir mindre avhengig
av lange pendlarreiser osv. framover? Skal vi nå klimamåla våre,
skal me greie å bevare natur, blir den samfunnsplanlegginga veldig
viktig, og då vil eg gjerne vite kva statsråden tenkjer om det temaet
inn i dette.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er utruleg viktig
at ein legg til rette for ei god og balansert utvikling på både
store og små plassar, ikkje minst fordi mange av dei store ressursane
vi har for framtida når ein snakkar om det grøne skiftet, handlar
om rike, fornybare ressursar som er spreidde rundt i Noreg, både langs
kysten og mange andre plassar. Då er det viktig å leggje til rette
for at ein har moglegheit til å finne arbeid og bustad i nærleiken
av der dei ressursane ligg.
Noko som ein
ser som ei utfordring mange plassar, er nettopp det at det er krevjande
å få finansiert bustadbygging i ein del distriktsområde. Motsett
veg er det òg viktig å ta tak i utfordringane i ein del sentrale
område der utfordringa ofte er at bustadprisane er særs høge. Det
er tidvis òg mangel på nye tomter. Så ein må leggje godt til rette
i meir tettbygde område for at ein òg der skal kunne få ein plass
å bu i nærleiken av der ein har arbeidet sitt.
Tobias Drevland Lund (R) []: Det at de markedsglade
partiene Høyre og Fremskrittspartiet ikke er villige til å se på
ytterligere regulering av boligmarkedet, er ikke så veldig overraskende,
men jeg skulle ønske at regjeringen var mer villig til å se på hvordan vi
kan regulere boligmarkedet bedre.
Vi ser at flere
lanserer det å bygge flere boenheter. Mindre boenheter lanseres
nærmest som det eneste svaret på å få ned presset i boligmarkedet.
Vi vet også at trangboddhet er et økende sosialt problem. Det er
voksende og sterkt forbundet med økonomiske forskjeller og fysisk
og psykisk uhelse.
Rødt foreslår
her i dag å stramme opp i noe av det vi mener vil forbedre kvalitetskravene
til boliger, nettopp for å styrke det for folk flest. Vi foreslår
å be regjeringen sørge for krav til gode uterom med tilstrekkelig
areal, sol for felles opphold, møtested og lek, og at det innarbeides
i byggteknisk forskrift. Det er noe som også eksisterte tidligere.
Mitt spørsmål
til statsråden er om man også ser på trangboddhet og på disse problemstillingene
når man legger fram boligmeldingen?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Butettleik er ei viktig
problemstilling å ta tak i. Det er noko av det vi er veldig opptekne
av eksempelvis knytt til dei avtalane som inngår om levekårsutfordringar
i nokre av dei største byane. I byområde og andre tettbygde område
med opphoping av levekårsutfordringar er nettopp butettleik viktig,
det at ein større andel her enn på andre plassar lever under buforhold
som er meir ustabile og med meir butettleik. Det at ein legg til
rette for både gode møteplassar og gode rammer rundt utvikling av bustadmiljø
i dei områda, er noko vi har veldig stort fokus på, og som òg Husbanken,
i dialog med kommunane, er oppteken av.
Utfordringa som
representanten tek tak i, er openbert ei utfordring som ein kanskje
spesielt finn i nokre av dei mest befolkningstette områda i Noreg,
og som vi er opptekne av å jobbe for å finne gode løysingar på,
i god dialog med kommunane.
Tobias Drevland Lund (R) []: Da har vi store forventninger
til at det kommer i boligmeldingen.
Jeg har lyst
til å ta opp det store problemet i hele denne debatten. Det er at
nærmest hver eneste gang man foreslår en bedre regulering til det
beste for folk, framstilles det i denne salen nærmest som at markedet skal
løse alt, og man er ikke villig til å bruke politiske virkemidler
for faktisk å sørge for at folk bor godt og har levelige leiepriser.
Akkurat nå er det nærmere en million nordmenn som sliter mye på
leiemarkedet. Vi ser at leieprisene skyter i været. Tidligere har
Rødt foreslått et tak på hvor mye leien kan øke i året. Vi foreslår
her i dag tiltak for bedre boligkvalitet, og ikke minst foreslår
vi i dag, sammen med SV, at regjeringen kommer tilbake med strakstiltak
for å bøte på de økende prisene som folk opplever på leiemarkedet.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Hva er svaret til alle dem der ute som nå sliter
med galopperende leiepriser uten at det ser ut som regjeringen kommer
med noen tiltak som monner på kort sikt?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er særdeles krevjande
for ganske mange personar i Noreg i dag som følgje av at ein har
aukande prisar. Det kan vere både husleigeprisen og andre prisar
i samfunnet som gjer at det er krevjande for privatøkonomien for
mange personar.
Det er viktig
å ha med seg at når det konkret gjeld leigemarknaden, har ein reguleringar
i husleigelova i dag som set grenser med omsyn til både kva slags
husleige ein kan setje når ein inngår kontrakt – ho skal ikkje vere
urimeleg høg samanlikna med det som er nivået i området for den
typen bustad som ein skal leige – og klare reglar for korleis husleiga
kan regulerast.
Eg er oppteken
av at ein heile vegen skal jobbe for å klare å redusere kostnadene
i samfunnet og å halde dei nede. Det er òg slik at mange av dei
som leiger ut anten ein hybel eller sokkelleilegheit, kan vere småbarnsfamiliar
som nettopp har teke opp eit stort lån eller av andre årsaker har
behov for å dekkje kostnadene sine.
Tobias Drevland Lund (R) []: Selv om statsråden er
glad i å trekke fram disse småbarnsfamiliene, som er noen av dem
som leier ut – og det er jo selvfølgelig mange normalt lønnede personer
som leier ut på leiemarkedet – er det også noen veldig store kommersielle
selskaper og aktører som tjener veldig mye penger på å leie ut.
Med dagens lovgivning kan man faktisk øke leien en gang i året og
justere den opp i tråd med prisveksten i samfunnet for øvrig. Vi
vet at den akkurat nå er på mange prosent, noe som gir tusenvis
av kroner i økt leie for mange folk som allerede sliter veldig mye.
Hver eneste gang
jeg er her med statsråden, prøver jeg å få han til å være mer offensiv
på dette og si om han er villig til å ta noe mer politisk kontroll,
ha mer inngripen, for å sørge for at man skåner de som trenger det
aller mest. Men hver eneste gang blir jeg møtt med at man ikke er
villig til det. Så mitt spørsmål er igjen: Kommer statsråden det
nærmeste året til å se på tiltak som bøter på presset i leiemarkedet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er ikkje berre
småbarnsfamiliar som leiger ut sokkelleilegheiter og hyblar. Det
er eksempelvis mange eldre folk som gjer det, som heller ikkje nødvendigvis
har den beste økonomien. Det er heilt riktig, som representanten
viser til, at leigemarknaden har fått eit innslag av profesjonelle utleigarar,
men den største andelen av leigemarknaden i Noreg er framleis privatpersonar
som leiger ut anten ei sokkelleilegheit, ein hybel eller liknande.
Det er viktig at vi framleis legg til rette for at dei skal kunne
gjere det innanfor gode rammer.
Når vi no skal
setje i gang arbeidet med å sjå på husleigelova, er eg oppteken
av om ein eksempelvis kan få til ei større deling i husleigelova
mellom dei private huseigarane som leiger ut, og dei reint kommersielle,
store aktørane, og regulere dei på ein annan og strengare måte.
Eg er heilt einig i at dei store kommersielle aktørane driv ei anna
verksemd, og at ein burde kunne stille andre krav til dei enn til
dei private aktørane som leiger ut.
Votering, sjå tysdag 6. juni
Presidenten
[]: Replikkordskifte er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 30.