Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 441 L (2022–2023), jf. Prop. 58 L (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [10:32:33]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i sameloven (endringer i språkregler) (Innst. 441 L (2022–2023), jf. Prop. 58 L (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid. Denne proposisjonen er en oppfølging av NOU 2016: 18, Hjertespråket, og forslag om endringer i samelovens språkregler ble sendt på høring i august 2021.

Hensikten er å tilpasse samelovens språkregler til dagens organisering av offentlig sektor og til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Det skal også legges til rette for at flere kommuner ønsker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, da dette kan bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene.

Situasjonen for samisk er svært forskjellig i ulike kommuner. Samiske språkbrukere er i flertall i noen kommuner, mens de er i mindretall i andre. Forvaltningsområdet for samiske språk vil fra nå av bli delt inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. De to førstnevnte kategoriene skal ha det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som i dag er med i forvaltningsområdet. Den sistnevnte kategorien, språkstimuleringskommuner, vil være for kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk.

Kautokeino, Karasjok, Nesseby og Tana vil være de fire kommunene som foreslås som språkutviklingskommuner, alle fra nordsamisk område. Her skal samisk være likestilt med norsk internt i kommuneadministrasjonen og i kommunestyret. Det er ingen kommuner fra lulesamisk eller sørsamisk område som foreslås som språkutviklingskommuner, men heller som språkvitaliseringskommuner.

Ni kommuner er lagt inn i kategorien «språkvitaliseringskommuner». I disse kommunene vil ikke innbyggerne ha rett til samtidig muntlig svar på samisk, og det er ikke noe krav om intern bruk av samisk i kommunen. Innbyggerne i disse kommunene vil allikevel ha rett til skriftlig svar på samisk, til å bruke samisk i domstolen, i husleietvistutvalget, overfor politi og påtalemyndighet og i kriminalomsorgen. De vil også ha rett til å bli betjent på samisk i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner.

Språkstimuleringskommuner skal sørge for at et samisk språk- og kulturtilbud blir tilgjengelig for barn, unge og eldre.

Det er ikke en samlet komité som står bak tilrådingen. Flertallet i komiteen mener at de endringene som er foreslått, vil bidra til at de samiske språkene får mulighet til å utvikle seg, og til at vi på sikt får flere aktive språkbærere som vil sørge for at språkene både opprettholdes og utvikles, og at samisk kultur og næringsliv styrkes.

Heidi Greni (Sp) []: I proposisjonen foreslås det endringer i samelovens språkregler. Det foreslås at forvaltningsområdet for samiske språk deles inn i tre ulike kommunekategorier: språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Lovforslaget bygger på utredningen fra samisk språkutvalg, NOU 2016: 18, Hjertespråket.

I arbeidet med lovforslaget har departementet lagt vekt på å utforme et regelverk som er tilstrekkelig fleksibelt til å ta høyde for at situasjonen for samiske språk varierer veldig fra sted til sted, og at kommunene og språkbrukerne har ulike utfordringer og ulike behov. Derfor mener jeg tilnærmingen er rett, og at det er viktig for å komme fram til tiltak som er egnet også i sørsamiske områder.

Språkstimuleringskommuner er en kategori for eventuelle nye kommuner der den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller der området er sterkt fornorsket. Språkstimuleringskommuner er ikke forpliktet til å gi svar på samisk verken skriftlig eller muntlig. I den kommunekategorien foreslås det at kommunene skal sørge for et språk- og kulturtilbud på samisk til både barn, unge og eldre. Det å bli språkstimuleringskommune kan være en start for kommuner som på sikt ønsker å utvikle seg ytterligere som en kommune for det samiske språket.

Språkvitaliseringskommuner er foreslått som kommunekategorien med det nest høyeste rettighetsnivået. I en språkvitaliseringskommune har det typisk vært tradisjonell samisk bosetting med et samiskspråklig miljø. Samisk språk brukes av et ikke et ubetydelig mindretall av innbyggerne, men det er samtidig behov for å vitalisere språket.

I språkutviklingskommuner foreslås det at samisk skal være likestilt med norsk internt i kommuneadministrasjonen og i kommunestyret.

For øvrige kommuner er det opp til kommunestyret å bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen.

Kravene for å bli kategorisert som språkutviklingskommune, slik forslaget er her, gjør at fire kommuner i det nordsamiske området tilfredsstiller kravene, og at ingen kommuner i lulesamisk eller sørsamisk område gjør det.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener det er en fornuftig endring, som tar hensyn til ulikhetene i språksituasjonen og behovene i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Det samme gjelder forslaget om kommunal og fylkeskommunal språkplanlegging for å styrke og synliggjøre samisk språk.

Et viktig poeng i proposisjonen er at samelovens språkkapittel gjelder samiske språk i flertall, ikke bare ett samisk språk. Både sørsamisk og lulesamisk er regnet som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er regnet som et truet språk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det har teke si tid, men i dag skal endeleg Prop. 58 L for 2022–2023, om endringar i samelova og språkreglar, handsamast i Stortinget, slik at samelova blir tilpassa offentleg sektor slik han er organisert i dag.

SV og Raudt står saman om merknader til lovforslaget, som begge partia støttar.

Utgreiinga «Hjertespråket» frå 2016 var utgangspunktet og danna grunnlaget for dette lovarbeidet. Framlegget til lovendring skal gjere det lettare å bruke samiske språk rundt om i kommunane, slik at samiske språk kan overleve og utviklast. Vi håper at lovforslaget om å innføre tre ulike kommunekategoriar vil opne for at fleire kommunar legg til rette for bruk og utvikling av samiske språk.

I denne saka er det oppnådd semje om lovforslaget gjennom god kontakt med Sametinget, og prosessen bak proposisjonen bør i så måte stå som eit godt døme på korleis ein kan samarbeide for å få gode lovprosessar i samiske spørsmål. Dette er eit godt oppspark til ein måte å arbeide på med oppfølginga av rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen, som er venta no i juni.

Det er bra at forslaget frå regjeringa til ny § 3-14 gjev høve til å stille krav til samiskspråkleg kompetanse ved tilsetjingar, og bra med lovframlegget til § 3-7 om å lovfeste rett til utdanningspermisjon for personar i offentlege organ som treng meir språkkompetanse.

Vi håper at denne lovendringa vil vere med og auke rekrutteringa av personar som kan og bruker samisk i kommunane. Samtidig er det truleg ikkje nok. Det vil trengast fleire tiltak. Mellom anna meiner vi, slik som Sametinget, at ein treng å opprette samiskspråklege resurssenter for dei ulike språka som kan støtte kommunane i språkarbeidet. Samtidig deler vi Sametingets uro over at ei støtteordning som baserer seg på tal på elevar i grunnskulen som i dag har rett på samiskspråkleg undervisning, sementerer dagens situasjon snarare enn å leggje til rette for utvikling av dei samiske språka.

Det vil også bli avgjerande at lovendringar blir fylgt opp i etterkant med resursar i budsjetta i åra som kjem, slik at nødvendige tiltak kan gjennomførast.

Til slutt kan eg ikkje la vere å nemne at utvikling av samiske språk og samisk kultur er heilt avhengig av at storsamfunnet forstår og respekterer retten til bruk av naturresursar på tradisjonelt vis. Det betyr at lovendring kan vere til lita nytte dersom store areal blir industrialiserte på ein måte som pressar ut lokalbefolkninga og primærnæringane, til fordel for internasjonal kapital sine investeringar, jf. Fosen-saka, som slår fast at vindkraftutbygginga er ein trussel mot den sørsamiske kulturutøvinga i området – og dermed indirekte også mot språket, som er så nært knytt til arbeidsoperasjonen og naturarealet.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne mener at det språklige mangfoldet i Norge er en kulturell verdi og en ressurs som må ivaretas og dyrkes. Vi jobber for å la språkmangfoldet synes og høres i hverdagen og utnytte mulighetene det gir. Derfor er jeg glad for at de foreslåtte endringene i språkreglene til sameloven etter alle solemerker kommer på plass i dag.

De nye endringene innfører tre ulike kommunekategorier, slik at flere kommuner kan legge til rette for både bruk og utvikling av samiske språk. Dette blir f.eks. brukt når det gjelder hvorvidt man har rett til svar på samisk. Ved skriftlige henvendelser vil denne retten gjelde for alle tre kommunekategorier, mens rett til muntlig svar kun vil gjelde i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. I språkutviklingskommuner foreslås det i tillegg at samisk skal være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret.

Dette er gode forslag. Miljøpartiet De Grønne er enig i at bruk av samisk språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status. Samtidig er det viktig å påpeke at ingen av kommunene i lulesamisk eller sørsamisk område tilfredsstiller kravene til å bli kategorisert som språkutviklingskommune. Miljøpartiet De Grønne mener at sørsamisk og lulesamisk samt samisk i kystområdene trenger et særskilt løft i samepolitiske spørsmål. Derfor støtter vi SV og Rødt i at det er en god idé med språkressurssentre for de ulike samiske språkene, som kan betjene kommuner rundt omkring i forvaltningsområdet.

Norge har en lang vei å gå for å styrke urfolks og minoriteters vilkår i samfunnet vårt. Det er ingen tvil om at vi trenger konkrete tiltak for å bøte på den rasismen og diskrimineringen som samer og nasjonale minoriteter har blitt og blir utsatt for. Her ønsker jeg å løfte fram saken om vindparkutbyggingen på Fosen, som vitner om at vi har lært svært lite om hvordan vi som stat skal oppføre oss overfor den samiske befolkningen, som har rett til å utøve sin kultur på norsk jord.

Miljøpartiet De Grønne mener at Stortinget kan gjøre mer for at samiske stemmer og perspektiver skal komme fram. Vi håper derfor å se et enda nærmere og tettere samarbeid mellom Sametinget og Stortinget framover. Endringene som her foreslås i sameloven, er et godt oppspark til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som kommer på torsdag.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Dei samiske språka er heilt sentrale for framtida til den samiske kulturen. Regjeringa ønskjer å gje gode rammevilkår for å styrkje dei samiske språka og føreslår difor endringar i språkreglane i samelova. Lovforslaget byggjer på utgreiinga til samisk språkutval, «Hjertespråket».

Eit hovudgrep i forslaget er å dele inn forvaltingsområdet for samiske språk i tre kommunekategoriar der reglane er ulike. I dag har alle kommunane i forvaltingsområdet like reglar, sjølv om språksituasjonen er ulik kommunane imellom. Regjeringa ønskjer difor ei ordning som tek omsyn til dette. Ved å innføre tre kommunekategoriar vil regjeringa tilpasse språkrettane til språksituasjonen i kommunane.

Kategorien «språkutviklingskommune» vil vere for kommunar der samisk står sterkt. Her skal det vere nok samisk språkkompetanse til at språket er samfunnsberande på dei fleste samfunns- og tenesteområde.

Kategorien «språkvitaliseringskommune» vil vere for kommunar som har tradisjonell samisk busetnad og eit samiskspråkleg miljø, der samisk vert brukt av eit ikkje ubetydeleg mindretal, men der det likevel vil vere behov for språkvitalisering.

I begge kategoriar vil dei samiske språkrettane anten verte noko styrkte eller vere uendra frå dagens situasjon. Dei kommunane som er i forvaltingsområdet i dag, kjem til å gå inn i ein av desse to kategoriane.

Kommunane i forvaltingsområdet har ei avgjerande rolle i arbeidet med å styrkje samisk språk og kultur. Regjeringa ønskjer difor å leggje til rette for at fleire kommunar vert innlemma i forvaltingsområdet. Med kategorien «språkstimuleringskommune» legg regjeringa til rette for å senke terskelen for kommunar som ønskjer å verte med.

Denne kategorien skal femne mange ulike kommunar, m.a. bykommunar. Desse kommunane vil få plikt til å sørgje for å etablere eit samisk språk- og kulturtilbod til barn, unge og eldre.

Retten til svar på samisk er viktig for samiske språkbrukarar. Berekraftige og levande språk føreset bruk på flest moglege samfunnsområde. Regjeringa ønskjer at samisktalande nyttar retten til å kommunisere med offentlege organ på samisk. Difor føreslår vi at offentlege instansar som skal svare på samisk, aktivt skal informere om språkrettane.

Regjeringa føreslår vidare at kommunar og fylkeskommunar i forvaltingsområdet skal planleggje for å styrkje samisk språk. Planlegging er viktig for rekruttering av samiskspråkleg kompetanse og for å tilpasse det samiskspråklege tilbodet i kommunane.

Eg meiner at eit meir differensiert regelverk vil styrkje det samiske språkarbeidet i kommunane og er difor glad for at forslaget til nye språklege reglar i kapittel 3 i samelova har fått brei støtte i komiteen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Sametinget seier i høyringsinnspelet til denne saka at dei føreslegne lovendringane er ein milepæl for samisk språk. Dei understrekar samtidig at lovfesting av kommunekategoriar ikkje er nok for å løyse utfordringane for språksituasjonen til dei samiske språka, og at tilskot til tospråklege kommunar og fylkeskommunar vil vere svært viktig for at desse skal kunne oppfylle forpliktingane i lova.

Sametinget peiker på at per i dag er ingen sørsamiske og lulesamiske kommunar innlemma i kategorien «språkutviklingskommune». Dette er ei ekstra utfordring, og det vil vere viktig for dei samiske språka nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk å opprette språkresurssenter.

Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringa har planar om å opprette slike språkresurssenter i desse ulike områda.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar for spørsmålet. Eg trur eg vil starte med å seie at noko av det som er viktig med denne saka og inndelinga i ulike kommunekategoriar, er at ein ved å etablere kategorien «språkstimuleringskommune» skal gjere terskelen inn lågare, slik at ein då kan få fleire kommunar med og etter kvart byggje opp ein større kompetanse i kommunen sin. I utgangspunktet handlar det om å leggje til rette for språk- og kulturtilbod for både barn, unge og eldre. Etter kvart kan ein kanskje ta skrittet vidare til språkvitalisering og språkutvikling.

Så er vi opptekne av, i god dialog med Sametinget, å leggje til rette for at ein skal få ei god utvikling av det samiske språket både gjennom dei ulike kommunekategoriane vi har, og gjennom å sjå på andre verkemiddel for å leggje til rette for utvikling av språket.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for svaret. Samtidig er eg litt utolmodig, for det vil kanskje ta tid før kommunane i dei sørsamiske områda, dei lulesamiske områda, melder seg på for å vere med på dette arbeidet. Det å bruke språket, møtast og utvikle kulturen – at unge og gamle kan møtast, at ein utviklar litteratur, og at kommunen kan spele på lag med eit fagmiljø – tenkjer eg er veldig viktig, og ikkje minst det å utvikle læremiddel i eit slikt miljø. Kva tenkjer statsråden om læremiddel? Ungar og ungdom er kanskje dei som meir enn nokon skal føre desse språka vidare. Korleis jobbar regjeringa med å utvikle gode læremiddel for barnehage og skule i desse ulike språka?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det som representanten tek opp her, er eit kjempeviktig poeng, og det er utruleg viktig at ein skal kunne få lære om språket, òg gjennom læremiddel på sitt eige språk. Det som er den største utfordringa per i dag, handlar eigentleg om at ein har gode resursar i enkeltpersonar som tek eit stort ansvar når det gjeld å utvikle læremidla, men at det ikkje er så mange av dei i dei ulike språkkategoriane med kompetanse til å utvikle gode læremiddel. Difor er det viktig å ta vare på dei gode kreftene vi har, og i godt samarbeid med både Sametinget og andre instansar jobbe for ei utvikling av det samiske språket.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel