Presidenten
[]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Jeg får
takke for samarbeidet i komiteen. Dette er et forslag fra representantene
fra Rødt om at en eventuell søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser
til Danmark skal legges fram for Stortinget, og at man ikke skal fornye
eksisterende kabler til Danmark når de når sin tekniske levetid.
Det foreslås også at dersom Danmark fortsatt ønsker å ha disse kablene,
må man åpne for å reforhandle dem.
Jeg går ut fra
at forslagsstillerne vil argumentere for sine forslag. Jeg skal
ikke gjøre det. Jeg finner ingen argumenter for å gå inn for disse
forslagene. Vi har et velfungerende integrert kraftmarked både i
Norden og i Europa, og det er bra for Norge at vi har kablene til
Danmark. Det har vi fordeler av. Det har også Danmark og resten
av Skandinavia en stor fordel av. Det gir både forsyningssikkerhet
og en mer effektiv kraftutnyttelse.
Fra Venstres side
mener vi også at vi kunne hatt flere utenlandskabler. Jeg er uenig
i det regjeringen har gjort når de har sagt nei til NorthConnect,
selv om det ikke er en del av denne saken.
Jeg er litt urolig
for regjeringspartienes merknader i saken. De støtter ikke forslagene,
men i sine merknader reiser de likevel tvil om de vil godkjenne
det som er definert som «nye mellomlandsforbindelser», som regjeringspartiene
sier at de ikke vil godkjenne. Det ville være bra om regjeringspartiene
kunne klargjøre sitt synspunkt. Jeg vil si at utenlandskablene til
Danmark har tjent Norge veldig godt. De er en del av det integrerte energimarkedet
i Skandinavia. Jeg håper også at en forlengelse av dem er noe regjeringen
vil være for.
Stein Erik Lauvås (A) []: Som beskrevet i saken forventes
disse to eldste utenlandskablene til Danmark å nå sin såkalte tekniske
levetid om få år. Dersom det kommer søknader om nye anleggskonsesjoner for
sånne kabler, behandles de av norske energimyndigheter, jeg hadde
nær sagt som vanlig.
For den sittende
regjerings del har vi i Hurdalsplattformen slått tydelig fast at
det ikke vil bli gitt noen konsesjoner til nye utenlandskabler i
denne stortingsperioden. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har
også avslått søknaden om utbygging av NorthConnect mellom Norge
og Skottland for bare noen få uker siden. Det er en beslutning som
i dagens situasjon var og er helt riktig. Situasjonen vi nå opplever,
krever at vi styrker forsyningssikkerheten, og at vi kan skjerme
norske forbrukere fra høye kraftpriser. Derfor er det også innført
strømstøtteordning for husholdningene, frivilligheten og landbruket,
noe som har tatt brodden av de høyeste prisutslagene vi har sett.
Det er innført energitilskuddsordninger for andre utsatte næringer.
Det er også innført en ny styringsordning som skal bidra til at
vi styrker den norske forsyningssikkerheten i en ustabil tid for kraftmarkedet.
Utover det viser
jeg til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det anbefales at
forslagene ikke vedtas.
Nikolai Astrup (H) []: I hvert fall ett av de forslagene
som fremmes i denne saken, må kunne kalles å være noe prematurt.
Det foreligger ingen søknad per i dag, meg bekjent, om fornyelse
av utenlandsforbindelsene til Danmark, og det betyr at det heller
ikke foreligger noe beslutningsgrunnlag, noen utredning eller noe
annet kunnskapsgrunnlag. Stortinget har derfor ikke, slik jeg ser
det, noe grunnlag for å ta stilling til denne saken nå. Det tilligger
også energimyndighetene å behandle en eventuell slik søknad.
Hvordan behovet
for forlengelse av disse forbindelsene til Danmark vil være når
de når sin levetid, vil avhenge av hvordan kraftsituasjonen i Norge
utvikler seg de neste årene. Dersom vi får et betydelig kraftunderskudd
i Norge, er det klart at behovet for disse kablene for å sikre forsyningssikkerheten
vår vil være stort og vil kunne veie tungt i en vurdering av om
de skal fornyes eller ikke. Men som sagt, den vurderingen vil vi
få når en eventuell søknad foreligger.
Det kunne vært
interessant om statsråden i sitt innlegg kunne redegjøre litt for
om en slik fornyelse av disse kablene vil representere en ny mellomlandsforbindelse slik
det er definert i Hurdalsplattformen. Noen vil mene at det er ikke
en ny forbindelse når det er en forbindelse der fra før, men ettersom
det er nevnt eksplisitt med referanse til Hurdalsplattformen av
regjeringspartiene, aktualiserer jo det denne problemstillingen.
Dersom det er slik at regjeringen definerer en fornyelse av eksisterende
kabel som en ny mellomlandsforbindelse, er regjeringen i henhold
til regjeringsplattformen forpliktet til å si nei. Det er i så fall
veldig relevant informasjon for Stortinget.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil takke forslagsstillerne
for å sette søkelyset på utenlandskabler igjen. I dag er det altså
debatt rundt de to eldste utenlandskablene til Danmark, de såkalte
Skagerrak-forbindelsene.
Utenlandskabler
har vært gjenstand for skarp debatt nå gjennom flere år, særlig
etter at Erna Solberg og høyreregjeringen åpnet for bygging av private
utenlandskabler i regjeringsplattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet
i 2013. Det resulterte også i en søknad fra det private selskapet
NorthConnect om å bygge en ny kabel mellom Norge og Storbritannia.
Nå har heldigvis Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen skrinlagt det
for godt. Konsesjonssøknaden er endelig avslått, noe som var en
fornuftig beslutning.
Det er ingen tvil
om at Norge trenger noe utveksling av kraft, men vi trenger også
å opprettholde norsk kraft som en konkurransefordel for å bygge
ny, grønn industri til konkurransedyktige priser. Det er bedrifter
som står i kø for å koble seg til nettet.
Hurdalsplattformen
slår fast at det ikke skal godkjennes nye mellomlandsforbindelser
til utlandet i denne stortingsperioden, og at Statnett skal eie
og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet. Det viser en
stor forskjell mellom denne regjeringen og den forrige høyreregjeringen.
Erna Solberg og Fremskrittspartiet ville ha både nye og private
utenlandsforbindelser. Det var i den tiden da Fremskrittspartiets
energiminister Tord Lien uttalte at han ville ha dyrere strøm og
flere kraftkabler til utlandet. Det har de fått så det holdt.
Tilbake til dagens
debatt om utenlandskabler, Skagerrak-forbindelsene: Det er riktig
at de når sin tekniske levetid om få år. Er det da fornuftig å fornye
disse kablene? Det er en debatt vi må ta hvis det kommer nye søknader
om det. Norge har hatt utenlandsforbindelser kontinuerlig siden
1960, og som jeg nevnte, er noe likeverdig kraftutveksling klokt
av beredskapshensyn, men i dagens situasjon kan det være enda klokere
å redusere overføringskapasiteten som finnes etter igangsettelsen av
North Sea Link og nå NordLink med stor eksport og høy prissmitte.
Det er også et faktum at Danmark i større og større grad framstår
som et kryss for kraftutveksling, der danskene tjener på å eksportere
norsk kraft videre til kontinentet. De bygger sågar en ny kabel
fra Jylland til Storbritannia.
Status i denne
saken er at Statnett ikke har tatt noen beslutning om danmarkskablene.
Det er ingen søknad om anleggskonsesjon til behandling hos energimyndighetene.
Statnett forutsetter at slik myndighetsbehandling må på plass om
disse skal fornyes. Det er da en beslutning om å fornye eller ikke
fornye utenlandskablene som skal tas. Derfor er det ikke riktig
å stemme for dette nå, men ta debatten når den først foreligger.
Lars Haltbrekken (SV) []: Dette er en sak som krever
en mye større utredning enn det man får gjennom et Dokument 8-forslag.
Det foreligger heller ikke noen søknad i dag fra Statnett om en
forlengelse. Kommer det en sånn søknad, må man både utrede konsekvensene
av å forlenge disse kablene, og også utrede konsekvensene av eventuelt
ikke å forlenge dem.
Derfor kommer
ikke SV til å støtte de to forslagene som er lagt fram i dag. Det
synes også litt ulogisk at man skal vedta både å si nei til en eventuell
søknad og å be om stortingsbehandling. Det siste trengs jo ikke
dersom det første blir vedtatt.
Sofie Marhaug (R) []: SV kan jo stemme for forslag
nr. 1. Det var noe av poenget med å sette det fram, at det kanskje
kunne få flertall. Etter de rundene vi har hatt de to siste årene
om konsekvensene av nye utenlandskabler og den prissmitten vi får
fra kontinentet og Storbritannia, mener vi det er demokratisk og viktig.
Det vil bøte på et demokratisk underskudd at vi får en stortingsbehandling
av søknader om å bygge nye kabler. Rent praktisk er det nye kabler.
Den tekniske levetiden går ut. De gamle kablene vil ikke fungere
lenger. Det har vært varslet lenge i Statnetts rapporter. Den søknaden
vil nok komme i denne regjeringsperioden, altså før 2025, fordi
det er da kablene vil gå ut av drift. Derfor mener vi i Rødt at
det er riktig allerede nå å signalisere at vi ikke ønsker å bygge
nye kabler. Det kan man være uenig i, men man kunne i hvert fall
vært enig i at det er riktig at Stortinget skal få det til behandling.
Statsråd Aasland
har tidligere uttalt til Nettavisen:
«Utenlandskablene har gitt prissmitte,
og med det vi vet i dag er det usikkert om Stortinget ville sagt
ja».
Det var ikke Stortinget
som sa ja til de siste utenlandskablene. Det var det regjeringen
som gjorde gjennom søknad til NVE.
På meg virker
det som om det er litt tilfeldig hvilke deler av energikommisjonens
rapport denne regjeringen har lest og ikke lest, senest ved at Jonas
Gahr Støre i dag ble overrasket over at lederen av kommisjonen var en
del av et mindretall som ikke på død og liv ønsker å bygge vindkraft,
og heller ikke vil tallfeste at vi trenger nye 60 TWh innen 2030.
Det hadde ikke statsministeren fått med seg.
En annen ting
som står i denne rapporten fra energikommisjonen, er at de anbefaler
at behandling av utenlandskabler skal flyttes fra NVE til Olje-
og energidepartementet. Det handler nettopp om at det har vært et
demokratisk underskudd ved behandlingen av nye utenlandskabler.
Vi mener at det
bør flyttes ut av regjering også. Det bør flyttes til Stortinget,
for det har noe å si for prisene våre. Denne regjeringen sier at
den ønsker å bygge mer kraft for å få lavere priser. En måte å sikre
at en slik politikk i det hele tatt skal fungere på, er faktisk
å dempe noe av den prissmitten som kommer bl.a. fra Danmark. Det er
helt riktig, som representanten Myhrvold sa, at Danmark i større
grad har blitt et «kryss for kraftutveksling», ikke en del av vår
forsyningssikkerhet, det er Sverige i mye større grad. – Med dette
tar jeg opp forslagene vi har sammen med Fremskrittspartiet.
Presidenten
[]: Representanten Sofie Marhaug har dermed tatt
opp forslagene hun refererte til.
Statsråd Terje Aasland []: Statnett opplyser at foretaket
mest sannsynlig vil ta stilling til reinvestering i de to Skagerrak-forbindelsene
innen 2025 og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling.
Jeg vil ta stilling til saken hvis Olje- og energidepartementet
får den til behandling. Det er foreløpig uvisst når dette vil skje.
For å bygge, eie
eller drive anlegg for overføring av elektrisk energi kreves konsesjon
etter energiloven. Energilovens formål er å sikre at bl.a. overføring
av energi
«foregår på en samfunnsmessig rasjonell
måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser
som blir berørt.»
Bakgrunnen for
representantforslaget er kraftsituasjonen og strømprisen i Sør-Norge
det siste halvannet året. Regjeringens målsetting er å finne gode
og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at
det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. På kort sikt
har vi prioritert å få på plass gode stønadsordninger til husholdninger,
frivillighet og landbruk. Vi gjennomfører tiltak for å øke tilgangen
på nett og kraftproduksjon innenlands og for å utløse potensialet
for energieffektivisering på forbrukssiden. Vi har også fattet klare vedtak
når det gjelder nye utenlandsforbindelser, eksempelvis NorthConnect.
Regjeringen har
satt ned et ekspertutvalg som skal se på og vurdere ulike modeller
som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser, og som
samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se
på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er
naturlig at utvalget også ser på hvordan forhold i de andre europeiske
land kan påvirke prisdannelsen på kraft i Norge. En slik utredning
av strømmarkedet vil gi bedre grunnlag for å ta gode beslutninger
på lang sikt, herunder også når det gjelder behandling av eventuelle
framtidige saker om utenlandskabler. Derfor er det ikke tilrådelig
å fatte konkrete vedtak i denne saken, og vi må følge situasjonen
nøye og tett i fortsettelsen. Hvilken situasjon en har når disse
reinvesteringene skal gjennomføres, vil være svært avgjørende, men
vi trenger god kraftutveksling og god kapasitet på det i tiden framover
også.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) []: Mitt spørsmål til statsråden
er egentlig ganske enkelt: Vil en fornyelse av utenlandskablene
til Danmark være å regne som en ny mellomlandsforbindelse i henhold
til Hurdalsplattformen?
Statsråd Terje Aasland []: Dette anses å være en
reinvestering i de eksisterende kablene, men uansett hvordan en
definerer det, kommer vi til å vurdere den situasjonen og hvordan
det vil påvirke kraftsituasjonen og utviklingen i det norske kraftsystemet
i fortsettelsen, når vi eventuelt får denne saken til behandling.
Nikolai Astrup (H) []: Bare så jeg har dette helt
klart for meg: Det er altså ingenting i Hurdalsplattformen som hindrer
regjeringen i å si ja til å forlenge konsesjonen for disse to Skagerrak-kablene?
Statsråd Terje Aasland []: Dette er reinvesteringer
i allerede etablerte kabler. Hurdalsplattformen er tydelig på nye
utenlandsforbindelser. Men denne regjeringen er også opptatt av
det norske kraftsystemet, og vi kommer kun til å gjennomføre tiltak
vi mener er til fordel for det norske kraftsystemet, norske strømkunder
og norske bedrifter og næringsliv.
Nikolai Astrup (H) []: Det er interessant. Kunne
da statsråden si litt mer om den faglige begrunnelsen for å si nei
til NorthConnect? Her var det snakk om å eksportere strøm fra et
overskuddsområde i Skottland, et område hvor kraften er låst inne
fordi forbindelsene til England er såpass dårlige, og dermed kunne
bidra med billig, subsidiert havvindkraft fra Skottland til norsk
industri og norske forbrukere. Kan statsråden lette litt på sløret
om de faglige vurderingene rundt hvordan det ville slått ut for
norske forbrukere hvis man hadde sagt ja til NorthConnect?
Statsråd Terje Aasland []: Vi gjorde en selvstendig
vurdering av den situasjonen som var, og hvordan ytterligere eksponering
av f.eks. vannkraften ville kunne påvirke det norske kraftsystemet
i den situasjonen vi er i, og mente at det kunne ha uheldige sider. Derfor
avslo vi søknaden.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vi hører fra statsråden
nå at en ny kabel her på eksisterende forbindelse ikke er en ny
kabelforbindelse. Det gjelder for så vidt den definisjonen. Det
jeg lurer på om statsråden kan avklare, er: Med bakgrunn i de siste
snart to års energikrise og vedvarende høye priser og med det eksportregimet
og regelverket man har, vil man ta utgangspunkt i en revidering
av premissene, forholdene, forutsetningene og reglene for denne
kraftutvekslingen når nye kabler på eksisterende forbindelser skal
behandles, slik at vi ikke opplever den store prissmitten og de
høye prisene i Norge som vi erfarer nå?
Statsråd Terje Aasland []: Det mest gale i denne
saken, er å ta stilling til hvordan systemet virker i 2024, 2025
og 2026, nå. Vi må ta stilling til det når vi vet hvordan situasjonen
faktisk er, hvilke behov det norske kraftsystemet har for f.eks.
kraftutveksling, import av kraft, hvordan vi klarer å realisere
ny kraftproduksjon i Norge, osv. Jeg vil ikke forskuttere noen form
for behandling her, men det minst kloke i denne sammenhengen er
å forskuttere en løsning allerede nå.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg gir statsråden
rett i det. Vi vet ikke hva framtiden bringer. Det kan være de andre
bygger både regulerbare kjernekraftverk og mye annen kraft vi ønsker
å importere. Det er ikke godt å si. Men premisset ligger der fremdeles.
Vil en av forutsetningene for å gå inn i en reforhandling og fornyelse
av disse kablene, være premisset om at Norge skal ha ren og rimelig
kraft og fornuftige priser med redusert prissmitte fra Europa? Vil
det være et av de viktigste fokusområdene for statsråden og regjeringen
ved en eventuell fornyelse?
Statsråd Terje Aasland []: Det nordiske kraftsystemet
og kraftutvekslingen har tjent Norge. Vi har hatt stabilitet og
forutsigbarhet, vi har hatt god forsyningssikkerhet, og det er formålet
også i fortsettelsen. Det å forskuttere noen avgjørelser og konklusjoner
på det nå, er for tidlig. Det er klart vi kommer til å ta stilling til
dette på det tidspunktet når vi kan analysere situasjonen ut fra
det som er situasjonen på det tidspunktet hvor vi skal gjøre det.
Sofie Marhaug (R) []: Kraftkabler til utlandet med
betydelig prissmitte kan være positivt for kraftselskapene – de
kan få økte inntekter – samtidig som det kan være negativt for strømkundene,
både næringsliv og husholdninger. Vi har altså en interessekonflikt,
der man er nødt til å ta en politisk vurdering av hva vi som samfunn
ønsker. Arbeiderpartiets energiutvalg har laget en rapport der de
understreker at de ikke ønsker kraftutveksling som fører til urimelig
prissmitte. Representanten Hadia Tajik har sagt noe klokt, nemlig at
det som har vært rett i 30 år, ikke nødvendigvis er rett de neste
30 årene, og har åpnet for å skrote danmarkskablene. Det er også
i tråd med det landsmøtet til Arbeiderpartiet har vedtatt, og jeg
lurer på om statsråden er like åpen for å skrote danmarkskablene
som hans partikollega, Tajik, er.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland []: I likhet med representanten
Marhaug synes jeg at representanten Hadia Tajik sier veldig mye
klokt. Innforstått i det hun sier, ligger det bl.a. at en må vurdere
situasjonen når den kommer. Det er klart vi da må vurdere hvordan
dette vil påvirke det norske kraftsystemet, og det kommer vi til
å gjøre. Det har jeg, både i innlegg og i forbindelse med andre
svar, gitt veldig klart uttrykk for.
Kraftsystemet
vårt handler om mer enn pris. Det handler også om forsyningssikkerhet.
Det glemmer representanter fra Rødt ofte i sine innlegg. Det synes
jeg er litt synd. Forutsetningen for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet
er at vi har høy grad av forsyningssikkerhet, og at vi kan klare
å levere den kraften vi trenger for å holde hjulene i gang for både
industri, næringsliv og ikke minst samfunnet for øvrig.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg er, i likhet med statsråden,
også opptatt av forsyningssikkerhet. Det vi vet, er at noen av disse
utenlandskablene har endret karakter til i stadig større grad å
bli eksportkabler og i mindre grad forsynings- eller utvekslingskabler.
Utvekslingen med Sverige er av den karakter. Utvekslingen med Danmark
har endret karakter. Når denne søknaden kommer, kommer den til NVE.
De har tidligere lagt stor vekt på hva som er lønnsomt for kraftselskapene,
og regnet det som samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi de er offentlig
eide, mens kundene ikke har blitt vektet i særlig grad. Energikommisjonen
foreslår å flytte den søknadsprosessen fra NVE til OED, altså fra
Norges vassdrags- og energidirektorat til Olje- og energidepartementet,
for å snakke litt mindre i koder. Er statsråden enig med energikommisjonen
når det gjelder en sånn endring?
Statsråd Terje Aasland []: Jeg har det overordnede
ansvaret for hva NVE gjør, og det ansvaret har jeg tenkt å ta. Når
det gjelder kraftutveksling generelt, er jeg opptatt av at det er
symmetri i den – at det skal være muligheter for import når vi trenger
det, og at vi kan eksportere når vi har kraftoverskudd og nok produksjonskapasitet.
I den forbindelse har jeg gjort justeringer med kabelen til Storbritannia.
Jeg ba Statnett sette ned effektkapasiteten for å få symmetri i
utvekslingen der. Det er en helt naturlig konsekvens av at vi skal ha
en symmetri i dette, altså like muligheter på begge sider. Vi skal
kunne få levert strøm til Norge når vi trenger det, og vi må kunne
eksportere når vi har mulighet til det, for å være trygg på å få
importert strøm når vi trenger det.
Ola Elvestuen (V) []: Regjeringen bør definitivt
si ja til de nye utvekslingskablene med Danmark, når de søknadene
kommer. I debatten høres det ut som om utvekslingskabler hele tiden
fører til økte priser, men det slår jo begge veier. Mitt spørsmål
handler om NorthConnect-kabelen, som regjeringen sa nei til. I Skottland
pågår det en stor utbygging av vindkraft, og det er en overproduksjon
av kraft fra vind i perioder. Innen NorthConnect hadde vært ferdig
bygd, ville det definitivt også ha vært mye mer produksjon i Skottland,
også produksjon for eksport.
Da blir mitt spørsmål:
Før regjeringen dessverre sa nei til NorthConnect, gjorde den en
vurdering av hvordan det ville kunne påvirke prisen i Norge, gitt
at Skottland i veldig mange perioder vil ha et overskudd av vindkraft?
Statsråd Terje Aasland []: Vi vurderte NorthConnect-kabelen
med utgangspunkt i at det var en ren mellomlandsforbindelse, og
med den store sannsynligheten for at det ville øke presset på norsk vannkraft
når det gjelder eksportkapasitet i perioder. Vi mente det var uheldig.
I den situasjonen vi var i, var valget enten å gi konsesjonen, la
den ligge i bero eller avslå den. Vi valgte å avslå den og mener
det er en stor fordel at vi gjorde det.
NorthConnect har
også gitt uttrykk for at de ønsker å bruke prosjektet i tilknytning
til havvind, men da er situasjonen en helt annen. Det vil da være
en del av et havnett og vil da kanskje bli interessant på et tidspunkt.
Ola Elvestuen (V) []: Men det framsto mer som en
ideologisk beslutning, en beslutning som var basert på en enighet
i en regjeringsplattform, enn som en konkret vurdering av forholdet
mellom skotsk vindkraft og en overproduksjon ut fra hvilke behov
som er i Skottland, og muligheten for eksport derfra til Norge – altså
en virkelig utveksling, en utveksling som ville kunne føre til at
prisene ville gå ned i Norge. Ble det gjort en reell vurdering av
fordeler og ulemper når det gjelder prisutvikling i Norge, eller
var dette en beslutning som var tatt bare ut fra en enighet i regjeringsplattformen?
Statsråd Terje Aasland []: Det var en reell beslutning
som ble fattet, basert på de vurderingene som ble gjort av det embetsverket
og de fagfolkene jeg har tilgjengelig.
Når det gjelder
NorthConnect, har den også mange politiske aspekter ved seg. Det
var den forrige regjeringen som tvang fram en endring i energiloven,
som la grunnlaget for at private aktører og hvem som helst kunne
søke, bygge og drifte utenlandsforbindelser. Det ville vært svært
uheldig. Jeg mener det er svært riktig, det som Stortinget nå har
gjort. De har rettet opp den feilen og sørget for at det er Statnett
som skal eie alle utenlandsforbindelsene. Å la vannkraftprodusentene
ha eierskapet til utenlandsforbindelser tror jeg er uklokt i en
politisk kontekst. Men NorthConnect-avslaget var basert på reelle
vurderinger av hvordan det ville påvirke kraftsystemet i Norge i
den tiden vi er inne i nå.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet et omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Energi- og miljøkomiteen
var på komitéreise til Sverige for en stund siden. Da fikk vi en
gjennomgang hos Svenska kraftnät og fikk deres syn på nettsituasjonen
o.l. En av sjefsingeniørene deres uttalte at det nordiske kraftsamarbeidet
fungerte perfekt før man hadde den tette tilknytningen til Europa.
Det var et system som gjorde at man utfylte hverandre. Man kunne
belage seg på import og eksport ut ifra sesongvariasjoner og forskjeller
i kraftproduksjonsmetode og produksjonskilde. Så knyttet vi oss
til et Europa som har vesentlig mer variabel og uregulerbar kraft,
og vi har sett en storstilt nedlegging av kraftproduksjon i flere
land, deriblant Danmark. Dette kraftsamarbeidet stammer fra 1960-tallet
og videre framover, da man i stor grad integrerte det norske og
svenske kraftnettet. Senere har det kommet en god del likestrømskabler,
som går til land som Nederland, Tyskland, Storbritannia og enkelte
til Danmark.
Det som er viktig
framover, og det som må avklares og vedtas, er om det fremdeles
skal være en prioritert oppgave å ha ren og rimelig kraft som et
varig konkurransegode og konkurransefortrinn i Norge. Fremskrittspartiet
mener det. Derfor mener vi også at vi må ha en annen tilnærming
til disse utenlandskablene. Man kan ikke ukritisk bare vedta fornyelse,
og man kan ikke ukritisk vedta enda flere kabler, for dette har
konsekvenser. Kanskje kan Statnett regne hjem et samfunnsøkonomisk
lønnsomt regnestykke, men ser man på hele AS Norge, som er det vi
som stortingspolitikere bør gjøre, kan regnestykket bli noe helt
annet. Det må tas med i betraktning. Derfor støtter vi forslag nr. 1,
om at «søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark legges
fram til behandling for Stortinget», når den kommer, og den er skissert
å skulle komme i 2025. Det må gjøres en helhetsvurdering.
I tillegg må hele
Statnetts utredning og premissene som legges til grunn for deres
vurderinger og konklusjoner, gjennomgås vesentlig bedre, med tanke
på fadesen med deres prognoser og estimater for framtidig prispåvirkning
av NordLink og North Sea Link.
Vi går ut av forslag
nr. 2. Det er en feil at vi er med på det forslaget. Fremskrittspartiet
vil stemme imot det.
Forhåpentligvis
kan de andre partiene slutte seg til forslag nr. 1, for det er Stortinget
som må ta den helhetlige vurderingen av dette.
Sofie Marhaug (R) []: Det er selvfølgelig helt greit
å være uenig med Rødt og å mene at man ikke har noe grunnlag for
å beslutte dette her og nå, men det jeg ikke forstår, er at så mange
partier stemmer ned forslag nr. 1, som handler om å løfte dette
til den folkevalgte forsamlingen, Stortinget, nettopp fordi det
er ulike interessekonflikter og ulike hensyn å ta når man skal gjøre
denne vurderingen. Det er stor politisk interesse for dette. Er
det noe de siste par årene har vist oss, er det at det er en stor
politisk interesse og debatt rundt effekten av utenlandskabler og
den prissmitten og de høye strømprisene de gir. Så det synes jeg
rett og slett er underlig. Det er all grunn til å tro at den søknaden
kommer i denne stortingsperioden.
Jeg tok også ordet
for å utfordre statsråden på en ting jeg ikke rakk å utfordre statsråden
på. I april kom Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, med
en liste på 20 områder som kan være aktuelle for havvindutbygging.
Et av områdene som har gått igjennom, og som ikke har blitt silt
ut – det er for meg en gåte – er det området som heter Sønnavind A.
Det ligger i Skagerrak og i nærheten av disse kablene. Det er ikke
konsekvensutredet, men både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet
mener det er en forferdelig dårlig idé å bygge ut havvind der, av
hensyn til natur og fiskeri. Likevel har dette prosjektet gått gjennom.
Det NVE er gode på og det de kan, er nettilknytning. Så min gjetning
er at dette er et prosjekt som passer godt sammen med en fornyelse
av f.eks. disse utenlandskablene mellom Danmark og Norge.
Jeg ønsker å utfordre
statsråden på om han kan si noe om Sønnavind A, om det er tenkt
i forbindelse med de kablene som potensielt kan avslås når den søknaden kommer,
og om det er grunnen til at det prosjektet er med videre, på tross
av at det altså er fullstendig på kollisjonskurs med både fiskeriinteresser
og fuglelivet som er akkurat der, og som to direktorater, både Miljødirektoratet
og Fiskeridirektoratet, allerede har sagt at de mener burde være
helt uaktuelt for havvindutbygging.
Statsråd Terje Aasland []: Den siste utfordringen
jeg fikk, ligger egentlig langt utenfor denne saken, men siden spørsmålet
ble stilt, synes jeg det er riktig å besvare det. Det er ingen av
de 20 områdene som har kommet igjennom åpningen, men det er områder som
kan være aktuelle for utbygging av havvind. Det som er viktig for
denne regjeringen, er å gjennomføre havvindsatsingen med utgangspunkt
i sameksistens knyttet til fiskeri og andre næringsformål på havet, samtidig
som vi ivaretar natur, bærekraft og hensynet til miljø på en god
måte. Derfor har vi opprettet et samarbeidsforum for havvind, hvor
en av arbeidsgruppene handler om sameksistens. Det er viktig at
det arbeidet foregår på en god måte. Vi har ikke startet noen åpningsprosess
for noen av disse 20 områdene. Vi kommer i nær framtid til å ta
stilling til hvilke områder vi mener er best egnet til å ta tak
i først. Det prosjektet som en viste til, Sønnavind A, som er omdiskutert,
eller hvor direktoratgruppen ikke var enstemmig, er et område vi
må behandle med større varsomhet.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå voteringskapittel