Stortinget - Møte mandag den 20. desember 2021

Dato: 20.12.2021
President: Morten Wold

Søk

Innhald

Møte mandag den 20. desember 2021

Formalia

President: Morten Wold

Presidenten: Presidenten vil foreslå at publikumsgalleriet av smittevernhensyn holdes stengt under dagens møte. – Det anses vedtatt.

Representantene Rasmus Hansson og Torstein Tvedt Solberg, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Statsråd Tonje Brenna overbragte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland vil fremsette et representantforslag.

Sveinung Stensland (H) []: På vegne av representantene Ingunn Foss, Heidi Nordby Lunde og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag om å bekjempe vold og gjengkriminalitet.

Presidenten: Representanten Dagfinn Henrik Olsen vil fremsette et representantforslag.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: På vegne av undertegnede, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen, Morten Wold, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug vil jeg framsette et representantforslag om å sikre sykepenger til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19.

Jeg ber om at det blir behandlet etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd c.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget datert 17. desember 2021 vedrørende endringer blant statssekretærer:

«Statsråd ble holdt på Oslo slott 17. desember 2021 kl. 1200 under ledelse av Hans Majestet Kongen. Det ble truffet følgende vedtak:

Avdelingsleder Jakob Bjelland utnevnes med virkning fra 3. januar 2022 til statssekretær for statsråd Jon-Ivar Nygård i Samferdselsdepartementet.

Daglig leder Christian Anton Smedshaug konstitueres med virkning fra 3. januar 2022 som statssekretær for statsråd Espen Barth Eide i Klima- og miljødepartementet for den perioden Aleksander Øren Heen avvikler foreldrepermisjon.

Politisk rådgiver Sigrid Hagerup Melhuus konstitueres med virkning fra 10. januar 2022 som statssekretær for statsråd Espen Barth Eide i Klima- og miljødepartementet for den perioden Ragnhild Sjoner Syrstad avvikler foreldrepermisjon og ferie.»

Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen. – Det anses vedtatt.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.

Sak nr. 1 [10:03:56]

Stortingets vedtak til lov om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) (Lovanmerkning 1 (2021–2022), jf. Lovvedtak 22 (2021–2022), Innst. 51 L (2021–2022) og Prop. 223 L (2020–2021))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Sakene nr. 2–4 vil bli behandlet under ett.

Sak nr. 2 [10:04:13]

Stortingets vedtak til lov om endringar i midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19 (Lovvedtak 29 (2021–2022), jf. Innst. 82 L (2021–2022) og Prop. 37 L (2021–2022))

Sakene nr. 2–4 vart behandla under eitt. Sjå debatt i sak nr. 4.

Sak nr. 3 [10:04:16]

Stortingets vedtak til midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (Lovvedtak 30 (2021–2022), jf. Innst. 84 L (2021–2022) og Prop. 40 L (2021–2022))

Sakene nr. 2–4 vart behandla under eitt. Sjå debatt i sak nr. 4.

Sak nr. 4 [10:04:16]

Stortingets vedtak til midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) (Lovvedtak 31 (2021–2022), jf. Innst. 102 L (2021–2022) og Prop. 44 L (2021–2022))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Sakene nr. 5–6 vil bli behandlet under ett.

Sak nr. 5 [10:04:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Votering, sjå voteringskapittel

Sakene nr. 5 og 6 vart behandla under eitt. Sjå debatt i sak nr. 6.

Sak nr. 6 [10:04:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet, Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 80 S (2021–2022), jf. Prop. 22 S (2021–2022), unntatt kap. 290, 291, 292, 3291 og 3292, Prop. 26 S (2021–2022), kap. 1137 og Prop. 27 S (2021–2022), kap. 923 og 3923)

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jeg vil først berømme komiteen for godt arbeid, for gode diskusjoner, for stort alvor i å ta inn over seg den situasjonen vi har stått i nå, som er helt prekær, men også for å tenke langsiktig. Jeg vil også berømme støtteapparatet rundt oss.

Jeg vil nå gå over til å beskrive Rødts politikk på området.

Rødts mål er et gratis, godt og likeverdig oppvekst- og utdanningstilbud. Samtidig som foreldrene må betale mer for barnehageplass, er det fortsatt mulig for kommersielle aktører å ta ut profitt på penger bevilget til barnehager. Rødts mål er å styrke velferdstjenestene, ikke velferdsprofitørene. Vi vil styrke fellesskapet i barnehagesektoren og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis, på lik linje med skole. Vi øker overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de har økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag én. Hvis vi skal ha god kvalitet i barnehagene, må vi ha råd til å ha barnehagefaglig kompetanse og god bemanning.

Vi står i to kriser på én gang. Vi er i en akutt bemanningskrise på grunn av den pandemien vi står i, men vi er også i en langvarig bemanningskrise innenfor offentlig sektor, oppvekst og skole. Der har man over lang, lang tid gått med en minimumsbemanning som gjør at man ikke har hatt muligheten til å møte den pandemien vi står i.

Jeg er oppriktig bekymret for alle barnehage- og skoleansatte som snart stuper inn i julehøytiden med batterier og energinivå i minus. En real julehilsen til alle dem som hver dag går på jobb i landets barnehager og skoler, vil være å ta krisen på alvor og gi så det monner for å øke bemanningen, både på kort og på lang sikt. Derfor bevilger Rødt flere midler til barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen. Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre at barns behov for læring blir ivaretatt. Rødt vil derfor prioritere å utvide tiden til kontaktlærerne. Vi dobler også midlene som er satt av til veiledning av nyutdannede lærere, for det er ikke nok å rekruttere flere lærere, vi må også sørge for at de blir i yrket.

Rødt vil styrke laget rundt eleven og sikre flere yrkesgrupper inn i skolen. I dag er det stor variasjon i bemanningen i PP-tjenesten. Barneombudet har funnet at barns rett til spesialundervisning brytes, og at en av hovedårsakene til dette er mangelfull PP-tjeneste. Rødt øker derfor antall stillinger i PP-tjenesten, med mål om på sikt å innføre bemanningsnorm for tjenesten.

Norge trenger flere fagarbeidere. Vi trenger folk som kan stå klar til å gå inn i ulike yrker over hele landet. Bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen helt sentrale virkemidler for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Derfor dobler vi tilskuddet til bransjeprogrammene. Vi dobler også tilskuddet til Fagbrev på jobb, slik at ordningen kan utvides. Å få papirer på det man kan, fast jobb og et trygt arbeidsliv gir både sikkerhet og stolthet. Flere med fagbrev og flere i jobb kan fort føre til det som så lyrisk har blitt omtalt som «Solskinn inni blådressen min», og for min egen regning kan jeg legge til termodressen, kokkehabitten, kjortelen, osv.

Rødt vil jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Nesna er et godt eksempel på det. Høyskolen hadde i nesten 100 år sørget for at fagpersoner ble utdannet til Helgelandskysten, før den ble fusjonert og lagt ned. Vi støtter folkeaksjonens krav om å gjenreise Nesna som selvstendig høyere utdanningsinstitusjon.

Lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjellene mellom folk. Hvis utdanningen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Rødt øker studiestøtten til 1,3G, og vi bevilger penger til flere studentboliger for å sørge for at flere studenter kan få et rimelig sted å bo. Vi øker også borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Å satse på oppvekst, skole, ulike utdanninger og forskning er å satse på framtiden gjennom å investere i nåtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) []: Det å ha en god offentlig fellesskole for alle barn og unge, hvor alle sammen gis like muligheter, er en av de viktigste grunnsteinene vi har i vårt samfunn. Rødt har lagt fram et budsjett med 10 mrd. kr i pluss for neste år, men det står veldig lite om skole. Hvorfor satser Rødt så lite på fellesskolen når man har så mye penger til andre typer satsinger?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Vi har kanskje et større pluss fordi vi ikke har fredet skatteforliket.

Vi mener at vi har satset mye på skolen, gjennom bl.a. å øke rekrutteringen, sørge for at kontaktlæreren får mer tid til den enkelte elev, og når det gjelder veiledning, sånn at ferdigutdannede lærere ikke får et praksissjokk uten å ha noen å snakke med, men at de rett og slett har muligheten til å få veiledning og diskutere de ulike problemstillingene de står oppe i, og at vi kan sørge for at folk blir på feltet.

Jorodd Asphjell (A) []: Det å ha nok lærere og å ha nok lærere med riktig kompetanse er svært viktig for ungers læring. Hvorfor reduserer da Rødt lærerspesialistordningen med 252 mill. kr i neste års budsjett, hvis det er kvalitet i skolen som er viktig for Rødt?

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi mener at kvalitet er viktig for skolen, og da mener vi at det er viktig med gode fagutdannelser. Det satser vi på. I tillegg mener vi at vi skal styrke laget rundt eleven, sånn at lærere har tid til å være lærere, gjennom både å få flere miljøterapeuter inn i skolen og ikke minst å øke potten til PP-tjenesten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Barnehager er en kjempeviktig arena for å gi barn en god start på livet. Her får de utfolde seg, vokse og utvikle seg sammen med jevnaldrende barn og dyktige fagfolk. Men mener representanten, basert på innlegget og uttalelser, at det er rett å gjøre alle barnehager kommunale, eller bør man bruke mer av de offentlige satsingene på å finansiere opp bemanning, som pedagognorm og andre tiltak, som sikrer et godt barnehagetilbud i hele landet, inkludert i de private barnehagene?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Rødt har alltid vært tydelige på at vi ønsker mangfold, og at vi mener at de kommersielle kjedene truer dette mangfoldet, men vi har også vært tydelige på at vi er for private, ikke-kommersielle barnehager, dvs. barnehager à la steinerbarnehager, gårdsbarnehager osv.

Og ja, Rødt ønsker en kraftig opprioritering av både bemanning og kvalitet i barnehagen, og de to tingene henger tett sammen. Det vi ikke ønsker, er at offentlige midler skal gå i lommene på det som vi velger å kalle velferdsprofitører, altså folk som investerer i barnehage først og fremst med det for øye å kunne ta ut profitt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er alltid fascinerende å høre på en Rødt-representant som alltid mener at alt skal være såkalt gratis, eller skattefinansiert, som det også heter. Jeg har ikke opplevd noen andre partier gjennom historien som har ment at alt skal være så gratis. Det som er interessant å vite, er hvem som skal skape de verdiene som Rødt så bruker opp, og som så finner ut at de skal skattlegge de rike. Men det er jo kommersielle aktører, som dere er imot, så hvem er det konkret som skal skape de verdiene? Det skal ikke være det offentlige, det må være private, og hvilke private aktører, eller kommersielle aktører, ønsker Rødt å støtte – og er glad for betaler skatt inn til det offentlige, som dere bruker opp?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet, og takk for komplimentet. Det er ikke så ofte jeg blir kalt fascinerende, men jeg velger å ta det positivt.

Representanten har helt rett i at vi kanskje ofte har mer penger enn andre, og det er fordi vi ønsker høyere skattlegging av dem som tjener mye. Men på spørsmålet om hvem som skaper verdiene, så er jo svaret fellesskapet. Det er alle de som går på jobb hver eneste dag, det er alle de som jobber, i både privat og offentlig sektor, som skaper verdiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elise Waagen (A) []: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle mennesker skal ha like muligheter. Etter åtte år med en Høyre-ledet regjering har landet nå endelig fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi skal styrke laget rundt barna, og de ansatte skal få bedre tid og mer tillit til å gjøre jobben sin.

Skal vi gi barna våre en god skole der alle lærer godt, er det ingenting som er viktigere enn kvalifiserte lærere. Regjeringen øker kommunenes frie inntekter med hele 4,5 mrd. kr – 2,5 mrd. kr mer enn Solberg-regjeringens opprinnelige forslag. Det gir rom for å styrke laget rundt barna i skoler og i barnehager. Vi opprettholder satsingen på kompetanseutvikling for lærere, og vi gir mer plass til de praktiske og estetiske fagene.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering går det «Fort fort fort». Med dette budsjettet blir maksprisen i barnehage kuttet for første gang siden 2013. Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle, og det gir småbarnsfamiliene mer å rutte med i hverdagen. Vårt mål er å ta barnehagene inn i en ny tid. Vi skal heve kvaliteten, og vi senker prisen.

Fra neste høst av er det ikke bare det beste i livet som er gratis. Gjennom budsjettavtalen får vi fra neste høst gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene. Det gir barnefamiliene bedre økonomi, og det senker terskelen for å delta. For oss er det viktig å redusere prisen og også heve kvaliteten. Nettopp derfor styrker vi potten til kompetanseheving for ansatte i SFO.

Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring, oftere havner på utsiden av arbeidslivet. Det er et tap for samfunnet og den enkelte. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring, og nettopp derfor er det et stort behov for et yrkesfagløft. Jeg er glad for at regjeringen følger opp målet om læreplass til alle. I dette budsjettet settes det av hele 370 mill. kr for å forbedre opplæringen fram til læreplass og for å forsterke opplæringen og oppfølgingen ute i bedriften.

Høyere utdanning, fagskole og forskning står helt sentralt i regjeringsplattformen. Det skal satses på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og på et godt og desentralisert utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet.

Det varsles offensive og konkrete grep for bedre studentvelferd, flere studentboliger, flere studieplasser og bedre kvalitet i høyere utdanning. Vi er på vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Men situasjonen er alvorlig mange steder i tjeneste. På kort tid har koronasituasjonen nok en gang endret seg, og vi vet at situasjonen krever mye av mange. Jeg skulle så inderlig ønske at vi ikke var her igjen med nye skjerpede smitteverntiltak. Jeg kommer tilbake til de kompenserende tiltakene i et senere innlegg i debatten.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for utdanningsområdet. Vi prioriterer mer penger til kommunene, sånn at laget rundt barna kan styrkes i praksis. Sammen med partene skal vi i gang med en omfattende tillitsreform, for ansatte som har tid og tillit, gir bedre barnehager og bedre skoler.

Vi tar tak i lærermangelen, for den viktigste enkeltfaktoren for barns læring er selvsagt læreren. Vi skal gjøre skolen mer praktisk. Vi skal løfte kvaliteten i barnehagene, og vi senker prisen. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi styrker laget rundt barna, og vi gir de ansatte mer tid og mer tillit.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere, bl.a. gjennom lærerspesialistordningen. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å trappe opp denne satsingen for særlig å prioritere begynneropplæringen og arbeidet med tidlig innsats. Regjeringen foreslo i sitt budsjett å ta pause i opptrappingen, men i budsjettforliket foreslås det imidlertid å avvikle denne helt.

I sluttrapporten som kom nylig, svarer lærerne i overveiende grad at de har fått godt utbytte av ordningen, og at det er en attraktiv og motiverende karrierevei. Det er dermed overraskende at regjeringen få dager før valgte å avslutte lærerspesialistordningen uten å avvente konklusjonene. Gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer.

Hva skjedde med Arbeiderpartiets holdning til lærerspesialistene fra arbeidet med tilleggsproposisjonen til budsjettforliket med SV?

Elise Waagen (A) []: Arbeiderpartiet har hele veien vært kritisk til lærerspesialistordningen, og det er vi ikke alene om. Det har også partene vært krystallklare på. Det er en ordning som har vært sterkt kritisert. Utdanningsforbundet har uttalt at skal ordningen ha legitimitet, må det være ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og oppgavene må være klart definert. Det har manglet i lærerspesialistordningen.

Så er det sånn at i regjeringserklæringen er vi krystallklare på at vi skal ha nye karriereveier for lærerne, og vi skal opprettholde satsingen på kompetanseutvikling. Forskjellen på oss og den forrige regjeringen er at vi skal forankre dette godt hos partene, og vi skal gjøre det skikkelig. Dette arbeidet kommer vi til å komme tilbake til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Forrige gang de rød-grønne hadde makten, sto studiestøtten stille. Det ble bygget ca. 900 studentboliger i året. Med den borgerlige regjeringen, hvor Fremskrittspartiet også var med, ble studentboligbyggingen mer enn doblet, og studiestøtten også økt, samtidig som det ble innført elleve måneders studiestøtte.

I valgkampen var Arbeiderpartiet veldig tydelig overfor landets studenter på at de ville bygge 3 000 nye studentboliger, øke stipendandelen og innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn. Ingen av disse løftene er levert på i statsbudsjettet fra regjeringspartiene. Jeg lurer derfor på hva Arbeiderpartiet vil si til de studentene som trodde på disse løftene fra Arbeiderpartiet.

Elise Waagen (A) []: Jeg vil si at de ambisjonene og de målene vi har i regjeringsplattformen, fortsatt står ved lag. Det tilleggsnummeret regjeringen har lagt fram nå, hadde vi tre uker på å utforme. Selvsagt står våre ambisjoner om 3 000 nye studentboliger i året fast. Vi skal gjennomgå studiefinansieringen for å styrke heltids- og deltidsstudenten. Vår ambisjon om 12 måneders studiestøtte for studenter med barn er der fortsatt.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har en liten økning til studiestøtten, men samtidig kutter drastisk på andre områder på utdanningsfeltet, så på den måten kan man si at også der blir studentene sittende igjen som taperne.

Hege Bae Nyholt (R) []: Arbeiderpartiet og Rødt deler nok ønsket om økt kvalitet i barnehagene, og jeg tror vi også deler forståelsen av at økt kvalitet handler om nok bemanning og mer bemanning. Jeg regner med at representantens innboks er like full som min av beskrivelser av en hverdag som er tøff, tidvis umulig og heller ikke forsvarlig. Jeg har fått historier om én ansatt alene med 17 barn i alderen 1–3 år. Det er ikke god kvalitet i barnehagen. Det er heller ikke forsvarlig. Så mitt spørsmål er: Hvilke garantier kan Arbeiderpartiet legge fram i salen for at vi faktisk får en kraftfull økning av bemanningen innad i barnehagesektoren, og ikke minst en hverdag som gjør at folk orker å stå i den jobben som er i barnehagen i dag?

Elise Waagen (A) []: Jeg er helt enig med representanten i at det viktigste for kvaliteten i barnehagen selvsagt er de ansatte, det å ha nok ansatte som har tid til det enkelte barn, og som har riktig kompetanse til å kunne se og til å kunne følge opp. Regjeringen har klare punkter i regjeringsplattformen som handler om kompetanse, men som også handler om bemanning. Når det gjelder bemanning, vil vi gjennomgå bemanningsnormen. Det handler bl.a. om vikarbruk, det handler om hvilke oppgaver det er som tar de ansatte vekk fra ungene, og det handler om hvordan vi nå oppfyller bemanningsnormen, og om den funker i praksis. I tillegg vet vi at den kompetansen de ansatte har, er helt avgjørende. Vi vil stille krav om 50 pst. barnehagelærere i barnehagen. I tillegg vil vi trappe opp andelen fagarbeidere og har et konkret mål om at den skal opp til 25 pst.

Guri Melby (V) []: Kompetanse er et nøkkelord når vi snakker om skolepolitikk. I løpet av de siste åtte årene, da vi hadde borgerlig flertall, er det nesten 50 000 lærere som har fått videreutdanning – et gedigent løft for norsk skole. Nå har regjeringen i Hurdalsplattformen sagt at for lærere som er utdannet fram til 2014, skal vi ikke stille de samme kompetansekravene. Jeg har egentlig to spørsmål som jeg håper representanten kan få til å svare på. For det første: Tror representanten at kommunene er like villige til å prioritere kompetanseheving for lærere når det ikke lenger er et krav, men noe som er valgfritt? For det andre: Til høsten begynner sønnen min på skolen. Hva slags krav vi stiller til læreren han får, er avhengig av når læreren tok utdanningen sin. Hvis læreren tok utdanningen sin før 2014, stiller vi ikke krav om et gitt antall studiepoeng, men hvis man har tatt utdanningen etter 2014, gjør vi det. Hvordan rettferdiggjør representanten at vi stiller ulike krav til lærere som skal gjøre den samme jobben?

Elise Waagen (A) []: Jeg tror ikke lærere må tvinges på skolebenken. Jeg tror lærerne er opptatt av å lære og det å kunne få ny kompetanse. Vi opprettholder kompetanseutviklingen for lærere og setter av 1,7 mrd. kr til det i budsjettet for neste år.

Så er det helt riktig at vi fjerner den meningsløse avskiltingen av lærere. Det at den tidligere regjeringen valgte å gjøre det, er helt skandaløst, med tanke på at man lot bakdøren stå på gløtt for ufaglærte og lærere som ikke var kvalifisert til å stå i klasserommene. Da mener vi at med den prekære lærermangelen som er her i landet, er det viktigere å sørge for at vi holder på dem som faktisk har lærerkompetanse, mens vi fortsetter å holde trykket på kompetanseutvikling for lærerne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg vil starte med en stor takk til alle som jobber med og for barn og ungdom i barnehage, skole og høyere utdanning. Koronapandemien har gjort arbeids- og utdanningshverdagen svært krevende for mange. Vårt håp er at 2022 vil bli et mer normalt år. Samtidig må vi være forberedt på nye smittebølger, og vi må sikre at barn og unge som sliter eller har fått kunnskapshull som følge av de strenge smittevernrestriksjonene, får nødvendig hjelp og støtte. I Solberg-regjeringens forslag til budsjett for 2022 la vi til rette for det.

Denne høsten har vi hatt mange diskusjoner om ulikhet og hvordan vi kan bevare velferden på lengre sikt. Svaret er utdanning. Ungdom som dropper ut av videregående skole, får ofte en kort vei til arbeidsledighet, og mange ender opp som ufør. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi vil ha behov for mange flere fagarbeidere i årene som kommer. Vi trenger flere som liker «olje mellom klør og tær, høgg opp fram», gjerne sang, men helst «bruker slegge, øks og sag». Derfor var det et viktig mål for regjeringen Solberg at flere ungdommer skulle fullføre med fagbrev eller studiekompetanse.

Vi iverksatte tiltak gjennom hele utdanningssystemet, og resultatene kom. Fraværet i videregående har stupt, og 5 300 flere elever fullfører videregående skole med vitnemål eller fagbrev sammenlignet med 2013. I 2013 droppet én av fire ut av videregående. Nå fullfører fire av fem, og flere ungdommer velger nå yrkesfag. Mange av de elevene som har hatt det svakeste utgangspunktet, har også løftet seg mest, og ungdom med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende reise i utdanningssystemet. Vårt mål er at barna som går inn skoleporten første gang, skal ha de samme mulighetene. Barnas foreldre, hvor de er født, hvor de bor, og hvilken utdanning de har, skal ikke avgjøre barnas fremtid. Derfor satser vi på kunnskap og kvalitet på alle nivå, i barnehage, skole og høyere utdanning.

Vi vet at lærerne betyr mest for barnas læring. Derfor har vi lagt til rette for flere kvalifiserte lærere i klasserommene, gjennomført et historisk videreutdanningsløft, og vi åpner for nye karriereveier for lærere.

I budsjettet for 2022 har Høyre prioritert å sikre god oppfølging av barn og ungdom som sliter eller har fått kunnskapshull på grunn av stengte barnehager, skoler eller studiesteder, og vi utvider ordningen med lærerspesialister med særlig vekt på begynneropplæring. Vi starter arbeidet med en reform av ungdomsskolen gjennom egne midler til skoler som legger til rette for varierte undervisningsformer som motiverer flere til å velge yrkesfag, gjennom en ekstra time naturfag, og ikke minst tiltak som kan bidra til at enda flere fullfører videregående skole – ikke bare de som er i skole i dag, men også de som mangler noe for å få fagbrev eller studiekompetanse.

Vi har fått en ny kurs i skolepolitikken med en ny regjering. Nå prioriteres de store pengene på å fryse fast en gammel skolestruktur – mens det kuttes i midler satt av til barn og unge som er rammet av pandemien og stengte skoler, forslaget om en ekstra time i naturfag ofres, og lærerspesialistordningen skrotes.

Det har skapt sterke reaksjoner fra bl.a. kommuner og Utdanningsforbundet at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV velger å avvikle lærerspesialistordningen – og beslutningen kom bare dager før sluttevalueringen av ordningen ble presentert. Evalueringen viser at ordningen bidrar til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter, og flere ønsker å fortsette å undervise i skolen. I tillegg bidrar det til å styrke det faglige fellesskapet blant lærerne og utvikle skolene som lærende organisasjoner. En god ordning kan selvsagt bli enda bedre, men regjeringen bommer grovt når den nå i realiteten avskilter nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistordningen er samtidig et godt eksempel på tiltak som reelt gir lærerne økt tillit og ansvar for utvikling i skolen. Regjeringens tillitsreform er så langt vanskelig å oppfatte som annet enn et hult slagord – og ser ut til å forbli det også i 2022.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Det tok ikke lang tid fra Høyre hadde forlatt regjeringskontorene til de fremmet et representantforslag om en ungdomsskolereform. Det gikk nøyaktig seks dager. Til utdanningsnytt.no har representanten Sanner selv uttalt at han lenge har sett behov for å ta tak i ungdomsskolen. Da undrer jeg på hvorfor man etter åtte år i regjering ikke har tatt tak i dette før.

Jan Tore Sanner (H) []: Det har vi gjort. Men man løser ikke alle skolens utfordringer gjennom én stor reform. Utvikling i skolen må gjennomføres gjennom mange tiltak. Derfor har vi satset på tidlig innsats i skolen. Det har betydning også for ungdomsskolen. Tidlig innsats er ikke noe som bare skal gjøres i barnehagen og på barneskolen. Det er en arbeidsform som må brukes gjennom hele skolen. Vi har fornyet samtlige læreplaner for hele skoleløpet gjennom fagfornyelsen. Det legger til rette for ungdomsskolen. Vi har også satset på kompetanse for lærerne. Alle de tre elementene vil ha stor betydning for ungdomsskolen. Samtidig ser vi at det fortsatt er noen særlige utfordringer. Det knytter seg til at for mange har for svake faglige ferdigheter til faktisk å kunne fullføre videregående skole, fallende motivasjon og økt fravær. Dette er problemstillinger vi må ta tak i, og det varslet vi allerede i valgkampen våren 2021.

Elise Waagen (A) []: Tidlig innsats tror jeg vi alle er enige om, men det er kanskje litt hult å gjemme seg bak det når man ikke valgte å sende med ekstra penger da man var i regjering.

I regjering gjorde Høyre det vanskeligere å bli lærer. De som hadde karakteren 6 i norsk, kunne oppleve å ikke få bli norsklærer fordi mattekarakteren ikke strakk til. Høyre avskiltet kvalifiserte lærere og lot bakdøra stå på gløtt for ukvalifiserte. Det ble innført en plikt om tidlig innsats, men det fulgte ikke med penger. Og regjeringen hoppet bukk over partene da man innførte lærerspesialistordningen. Det ble opprettet flere privatskoler, og undersøkelsen som elevene svarte på i høst, viser at det er flere som mistrives på skolen. Flere kjeder seg, og flere gruer seg.

På hvilken måte skal dette bidra til mer læring i skolen?

Jan Tore Sanner (H) []: Resultatene taler for seg. Det er flere som nå fullfører videregående skole. Det er kanskje det viktigste tiltaket vi kan gjennomføre for å sikre at alle ungdommer får mulighet til å leve et selvstendig liv og til å få den viktige billetten inn i arbeidslivet. Det er 5 300 flere ungdommer som nå fullfører, og vi ser at politikken ga resultater. Fraværet på videregående stupte. Flere elever får gode karakterer, og de med det svakeste utgangspunktet har løftet seg mest. Politikken virker – ikke minst den store satsingen på lærerne.

Ja, vi innførte firerkrav i praktisk matte for å komme inn på lærerstudiet. Det bidro til at flere hadde mulighet til å gjennomføre lærerstudiet. Det viser NIFU-forskning, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Vi satset på et historisk kompetanseløft for lærerne. Det vanner nå den nye regjeringen ut. Det er nå en ny kurs – bort fra kunnskap, kvalitet og læringsglede. Vår politikk ga gode resultater – flere fullførte videregående skolegang.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Høyre rosemaler ettermælet sitt i utdanningspolitikken og omtaler knapt den økende press- og stress-situasjonen som har bekymret mange, men jeg er glad det kommer fram i replikkvekslingen her. Det er rekrutteringen av kvalifiserte lærere jeg er opptatt av, hvor representanten Sanner mener at regjeringen i dag vanner ut ordningen. Vi har over lang tid hatt en varslet lærerkrise. Det har vært for få søkere til utdanningene, for få som gjennomfører utdanningen, og av dem som gjennomfører, er det for få som står i lærerjobb etter endt utdanning. Utsiktene for lærermangel nå, med slitasjen lærere i hele landet har stått i over tid under pandemien, er også usikre. Det er alt god fyr i bålet, men Høyre «fyrer med ved».

Anerkjenner Sanner utfordringen med å rekruttere nok kvalifiserte lærere i hele landet?

Jan Tore Sanner (H) []: Ja, det er en utfordring, men vi tok tak i det nettopp gjennom å løfte lærerutdanningen. Det er ikke slik at jo lavere kravene er, jo flere lærere blir det – snarere tvert imot. Vi har sett at med skjerpede krav, høyere status, masterutdanning og et historisk etterutdanningsløft er det flere som ønsker å bli lærer. I vår tid ble det flere kvalifiserte lærere i klasserommene. Det var et viktig mål for vår regjering. Sammen med Kristelig Folkeparti gjennomførte vi en lærernorm som gjør at det nå er færre elever per lærer enn noen gang. Så flere lærere, færre elever per lærer og høyere kompetanse gir også gode resultater.

Jeg er selvsagt helt enig i at det fortsatt er utfordringer. Det er lærere som mangler litt for å få lærerkompetansen. Derfor satset vi på en egen videreutdanning på universitetene i Nord-Norge. Det kan bidra til at flere av dem som er i skolen og som mangler litt, kan kombinere undervisning med å ta ekstra utdanning, som vil gjøre at også de blir kvalifiserte lærere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det var ganske morsomt da representanten Sanner, tidligere kunnskapsminister, rett etter at det nye Stortinget var satt, leverte forslag om en ungdomsskolereform. Vi har jo visst i en årrekke at veldig mange elever mister motivasjonen på ungdomsskolen. Motivasjonen daler i løpet av ungdomstrinnene. Hvorfor det? En av hovedårsakene er at elevene ikke opplever utdanningen som relevant. Representanten Sanner og høyreregjeringens oppskrift har hele veien vært mer testing, pugging, vektlegging av bestemte teoretiske fag og ferdigheter – altså en mindre variert og mindre praktisk rettet skole. Resultatene i ungdomsskolen tatt i betraktning: Er dette forslaget om en ungdomsskolereform fra representanten Sanner en erkjennelse av at Høyres teste- og puggeskole-oppskrift ikke har fungert?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg skulle likt å vite hvor representanten har det fra at vår regjering gjennomførte mer testing og pugging i skolen. Hvor kommer det fra? Ja, vi mener det er viktig med nasjonale prøver. Vi mener at det er viktig at de elevene som sliter med lese- og skrivevansker, oppdages tidlig. Noe av det som gikk mest inn på meg som kunnskapsminister, var å møte ungdomsskoleelever som sa at det var ingen som oppdaget at de hadde lese- og skrivevansker. Derfor må vi ha nasjonale prøver og tester i skolen.

Ja, vi har fornyet skolen gjennom fagfornyelsen. De læreplanene ble fastsatt i min tid som kunnskapsminister. De legger til rette for mer varierte undervisningsformer og mer praktisk læring. Det håper og tror jeg vil bidra positivt til å videreutvikle ungdomsskolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har hatt et stortingsvalg og fått ny regjering med ny kurs for Norge, inkludert ny kurs for oppvekst, utdanning og synet på kunnskap. Framfor å fokusere på tellekanter og overstyring ønsker ny regjering å sikre nærhet og tillit. Hurdalsplattformen peker tydelig ut mange store prosjekter ny regjering vil ta fatt på.

Kommuner og fylker forvalter barnehager og skoler rundt i hele Norge. De sikrer gode tilbud for barn og unge med veldig ulike forutsetninger rundt om i landet vårt. Vi har over tid hatt lave fødetall, en aldrende befolkning og fraflytting kombinert med sentralisering flere steder i landet. Dette gir store utslag for barnehager og skoler. På toppen har vi fått en pandemi som ikke vil slippe taket.

Barnehagene skal nå oppleve et etterspurt løft, når vi ser hvor viktige de er for å gi barn en god start på livet. Rammeplanen som styrket innholdet i barnehagene, ble fulgt opp med bemannings- og pedagognorm. Samtidig henger finansieringen av barnehagene etter, der særlig de private blir skadelidende. Midler til økt bemanning i levekårsutsatte områder er viktig. Senterpartiet er opptatt av å få til et finansieringssystem som bedre ivaretar små private og ideelle barnehager enn i dag. Dette er avgjørende for barnehagedekningen og mangfoldet av barnehager. Da må vi også opp av skyttergravene og ta tak i politikken på en konstruktiv måte.

Videre mener vi at grunnskolene i Norge har blitt forsømt av forrige regjering. Krav på krav er lagt til kommunene uten noen nasjonal tanke om hva det fører til lokalt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen mener derimot at grunnfinansiering av grunnskoler og en prioritering av kvalifiserte lærere i hele landet vil bidra til å sikre elever i hele landet bedre muligheter.

Videre viser regjeringsplattformen ny kurs for kunnskapssynet i skolen, der nye læreplaner skal bli fulgt opp av oppdatert vurdering og kvalitetssikring. Elevene og lærerne skal ikke lenger kjenne et jag av test- og prestasjonspress, men erfare at det er rom for å vokse, utvikle seg og lære i ulikt tempo. Derfor blir nye progresjonsprøver stoppet, for å få en prosess med ny vurdering i skolen på rett kurs.

Arbeidet med tillitsreform er også konsekvent fra regjeringens side. Det blir ikke reformer tredd nedover hodet på lærerprofesjonen og ikke lenger en lærerspesialistordning, som har vært Høyres prestisjeprosjekt. Nei, nå er det partsforankring og lokale behov som skal lede an. Oppvekst, utdanning og kunnskapspolitikk skal bli utviklet videre i tett dialog med dem som har skoen på, og vet hvor den trykker.

Prioritering av etter- og videreutdanningstilbud for lærere skal også bli bredere enn under forrige regjering. Senterpartiet mener nemlig at flere fag bidrar til elevenes motivasjon og mestring, som må være på plass for videre faglig og sosial læring. Derfor er også praktiske og estetiske fag prioritert i midlene for 2022. Derfor er også opptakskravene til lærerutdanningen endret alt fra vårens opptak.

Sentralisering og overstyring har også vært gjennomgangsmelodien for videregående opplæring, omtrent som å være på «feil side ta Mjøsa» og lengte «hematt». Fraværsgrensen til Høyre krevde legeerklæring og var feil ressursbruk for å få mer oppmøte på skolen. Borteboerne ble heller ikke prioritert nok, men heldigvis har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV funnet sammen og økt borteboerstipendet for 2022. Nå peker Hurdalsplattformen på en ny vår for yrkesfagene, der flere skal fullføre med fagbrev, og flere skal få mulighet for høyere yrkesfaglig utdanning. Et viktig grep i 2022-budsjettet er en samlet satsing på 370 mill. kr til formidling av yrkesfagelever til læreplasser. Flere fylker praktiserer læreplassgaranti, og regjeringen ser der det mangler lærlinger til læreplassene, og der det mangler læreplasser til lærlingene.

Senterpartiet har lenge presset på for en satsing på fagskoler. De har et uforløst potensial i å få fart på norsk verdiskaping og utdanning. Fagskolene leverer godt på etter- og videreutdanning, de er praksisnære og tilbyr utdanninger både studentene og arbeidsmarkedet etterspør. Hurdalsplattformen varsler satsing.

Høyere utdanning er dessuten avgjørende for utvikling av ny kunnskap. Strukturen innen høgskoler og universitet har aldri sett ut som nå før. Nærhet og tilgang på høyere utdanning er viktig. Helsesektoren skriker etter flere fagfolk. Selv om Stortinget i forrige periode påla forrige regjering en satsing på helsefag, måtte det regjeringsskifte til for å få 15 flere medisinplasser i Nord-Norge og 500 nye sykepleierstudenter i hele landet.

Dette er blant flere viktige saker som viser at hele landet nå skal få oppleve vekst og utvikling, med tjenester nær folk og utdanning som gjør flere rustet for arbeidslivet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []:

«Gikk tre år på skolen Og på juletrefest Der spelte je Josef Men fekk bære kjeft»

Høyre i regjering har tatt grep for å hindre sånne skoleopplevelser. Vi har prioritert kvalitet i skoletilbudet til elevene gjennom åtte år. Det har gitt resultater. Flere enn noen gang fullfører og består videregående skole, og flere fullfører lærerutdanningen. Næringslivet sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. I distriktene er utfordringen nå at læreplasser står tomme. Bedriftene klarer ikke å vokse fordi de ikke får fagarbeidere, og kommunene sliter med å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere.

Senterpartiets prioritering er å bruke 1,25 mrd. kr på grendeskoler framfor kvalitet og variasjon i tilbudet i distriktene. Hvordan kan Senterpartiet forsvare en prioritering av bygninger framfor kvalitet og innhold i tilbudet til elevene?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg tenker at både bygninger, kvalifiserte lærere og motiverte elever er helt avgjørende for at vi skal ha en god skole rundt omkring i hele landet.

Senterpartiet er strålende fornøyd med at vi endelig har fått på plass en grunnfinansiering av grunnskoler, som representanten sikter til. Det bidrar nettopp til å sikre at grunnplanken for å kunne ha gode vilkår for oppvekst og opplæring er til stede. Altfor mange steder har vi opplevd sentralisering og press på skolestruktur istedenfor fokus på kvalitet og læring.

Senterpartiet mener at nærskolen nærmest ble prioritert ned under Høyre, og den ble lagt ned mange steder på grunn av Høyres politikk. Nå ønsker vi tvert imot å legge til rette for at man også skal kunne bevare nærskolen og ha en nærhet til opplæring, som også er et gode for elever rundt omkring i hele landet – for å spare reisevei, spare ressurser og bruke tid på det som er viktig, nemlig en god skolehverdag som gir læring.

Himanshu Gulati (FrP) []: I sin profilering og kommunikasjon er Senterpartiet veldig opptatt av både norsk mat, norske arbeidsplasser og det å være nær folk og for hele Norge. Norske studieplasser, derimot, ser Senterpartiet ut til å være mindre opptatt av. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som vil gi høyskoler og universiteter mulighet til å innføre studieavgift for utenlandske studenter. Norge bruker i dag rundt 3,3 mrd. kr på å betale for studiene til utenlandske studenter, også studenter fra land hvor norske studenter selv må betale studieavgift.

Jeg ønsker derfor å spørre Senterpartiets representant om hun er enig i at vi bør begynne å ta studieavgift fra utenlandske studenter, spesielt fra de landene hvor norske studenter selv må betale studieavgift for å studere.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen tvil om at Senterpartiet og Fremskrittspartiet har litt ulikt syn på mangfold og internasjonalisering i høyere utdanning. Senterpartiet anerkjenner at både det å reise på utveksling og det å få internasjonale miljøer til Norge er viktig, f.eks. hvis vi ser til næringslivet: Når vi nå skal få vekst i batteriindustrien, trenger vi sannsynligvis kompetanse og samarbeid på tvers av land for å få til den veksten vi ønsker. Det vil jeg tro at Fremskrittspartiet også kan være interessert i.

Når det gjelder selve finanseringen, er det en levende debatt. Jeg tenker at når vi skal prate om studentvelferd og satsing på studenter, bør ikke Fremskrittspartiet være for høye og mørke. De brukte konverteringsordningen og kutt der for å finansiere opp satsinger på studenter i forrige periode da de satt ved makten. Det mener Senterpartiet var en håpløs måte å plusse på for studentene, når studentene selv måtte betale med mer lån, mindre stipend og mindre fleksibilitet i sine studier. Det er feil vei å gå.

Hege Bae Nyholt (R) []: Den høyskolen jeg gikk på, finnes ikke lenger. Den er et bachelorprogram på NTNU. Det er også en form for sentralisering. Kampen om Nesna har stått lenge, og jeg har igjen lyst til å sitere Vedum, som jeg har gjort tidligere i denne salen. Han har sagt:

«Til syvende og sist er høyskoler og utdanning et offentlig ansvar. Nord universitet får ikke ansvaret for å gjenopprette høyskolen på Nesna.»

Og så var det akkurat det som skjedde – bare med lovnaden om at denne gangen skulle det bli annerledes. Kan folk stole på det? Vil Senterpartiet sikre at Nesna blir en selvstendig utdanningsinstitusjon, og hvordan har de tenkt å sikre det?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I Hurdalsplattformen er det tydelig formulert en fullverdig institusjon for høyere utdanning. Det er jo nettopp det regjeringen nå jobber med å levere på, og jeg er kjempestolt over at vi allerede til våren får utlysning av studieplasser, at vi allerede nå kan garantere de ansatte at bygninger, fasiliteter og utstyr som har vært brukt ved Nesna, skal komme til nytte allerede fra høsten av, når det blir flere studenter og opptak av nye studenter. Det er en kjempeseier for den nye regjeringen at vi klarer å levere på det.

Det er klart at Nord universitet også er de første til å innrømme at de må levere på tillit og omdømme når det gjelder aktiviteten på Nesna, og det har jeg oppfattet at de er veldig innstilt på å samarbeide om med alle som vil Nesna vel.

Det er et felles ansvar for alle oss som brenner for Nesna og høyere utdanning der, at dette lykkes, og at vi får studenter til høsten når det starter opp.

Guri Melby (V) []: Da representanten Knutsdatter Strand satt i opposisjon, var hun en av de mange som ropte etter en krisepakke for skolene under håndteringen av den verste koronapandemien. Nå, i desember 2021, ser det ut som at dette skoleåret kommer til å bli minst like krevende som det forrige skoleåret var. Likevel har altså ikke partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV funnet penger til en egen krisepakke for skole eller barnehage. Tvert imot har de kuttet i den ordningen vår regjering la fram.

Hva er det som gjør at det nå ikke er behov for egne penger til skole, utdanningssektoren og barnehager, når de står i en minst like vanskelig situasjon som i fjor?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er hyggelig med en tidligere kunnskapsminister som deler engasjementet for både tiltak og å imøtekomme de behovene som er løpende i skole og barnehage. Akkurat nå er selvsagt pandemien noe av det som er mest alvorlig for skoler og barnehager rundt omkring i hele landet.

Regjeringen ruller nå ut en pakke på 216 mill. kr for tapt faglig og sosial læring, og den er vi helt sikre på at vil komme til sin rett, være etterspurt og gjøre nytte der det har vært sterk påvirkning på barnehage og skole på grunn av pandemien.

Så deler jeg representantens engasjement i at vi må holde trykket oppe, sånn at vi får fulgt opp der behovet er. Derfor er det også egne tiltakspakker for kommunene for ekstrautgifter som har kommet på grunn av pandemien generelt i kommunesektoren, og så er det en spesifikk ordning for skole og oppvekst. Vi må følge behovene løpende, sånn at ingen blir for alvorlig skadelidende av de nedstengningene og utfordringene pandemien medfører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er en stor sektor vi har ansvar for, og som dette feltet rommer. Den omfatter over 1,6 millioner mennesker når vi ser på dem som jobber i både barnehager, skoler, universiteter og høyskoler – eller studerer der – i tillegg til de 300 000 barna som går i barnehage.

Jeg vil derfor også begynne – i likhet med andre før meg her i dag – med å takke alle dem som jobber i og står på for sektoren, og som har gjort det mulig for hjulene å gå rundt både i barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for den krevende tiden vi har vært inne i, og ikke minst også alle elevene og studentene som har vært tilpasningsdyktige og hengt med i svingene når ting har endret seg raskt.

Til tross for de utfordringene vi har opplevd i sektoren under pandemien, har vi fortsatt alle de utfordringene som var der fra før av, og som vi også må jobbe med og ta tak i. Det er jo først og fremst det vi ønsker å gjøre, alle sammen, i forbindelse med det budsjettet som nå behandles.

Jeg skal begynne med å snakke om høyere utdanning. NHOs kompetansebarometer har i mange år vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Vi må dimensjonere høyere utdanning mer i tråd med det som næringslivet og bedriftene der ute trenger. Vi trenger at vi utdanner folk til jobb og den kompetansen som trengs i Norge. Det har vi ikke alltid vært like flinke til.

Utdanning til arbeid er derfor et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett, hvor vi tydelig viser prioriteringer og en retning om hva som bør satses på, i tråd med det som etterspørres der ute. Blant annet satser vi stort på økt studietilbud innen medisin og sykepleie, noe vi vet det er stort behov for, og en del andre områder som viser det samme. Vi mener også at universiteter og høyskoler, og fagskoler spesielt, må gi norsk ungdom et utgangspunkt for å skaffe seg jobb etter studiene.

Som jeg nevnte i replikkrunden, er det mange der ute som er skuffet over regjeringens manglende levering på valgløfter om økt studiestøtte og bedre rammevilkår for studentene. Fremskrittspartiet legger i sitt budsjett fram en studiepakke hvor vi foreslår en økning, men også noen endrede prinsipper. Vi foreslår at studiestøtten bør knyttes til G, altså grunnbeløpet i folketrygden, slik at det blir en viss automatisk justering hvert år. I tillegg mener vi at nivået bør økes fra dagens ca. 1,2G til 1,5G. Vi ønsker en fireårig opptrapping som gjør at vi får et vesentlig høyere nivå på studiestøtten de neste årene – fram til fire år – enn vi har i dag, og at dette automatisk justeres framover ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

Vi foreslår også flere studentboliger, og så foreslår vi at deler av tilskuddsordningen kan brukes til å rehabilitere gamle hybler i stedet for kun å bygge nye. For som bl.a. TV 2 i stor grad har fokusert på: Det er mange studentboliger der ute som trenger oppussing.

Høyere utdanning er i den ene enden av skalaen for det temaet vi har ansvar for. I den andre enden finner vi barnehagesektoren. Det er dessverre veldig mange der ute som driver barnehager i dag, som er bekymret for om de klarer å gjøre det i årene framover, og for hva framtiden innebærer for deres virksomhet, deres barnehager, deres ansatte og de barna de har ansvaret for.

Barnehageforliket er kanskje den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste 20 årene. Ved at det offentlige og private kom sammen i et samarbeid, klarte vi å bygge ut barnehagekapasiteten og gi full barnehagedekning på kort tid. Og når vi ser på undersøkelsene, ser vi at veldig ofte er også foreldre mer fornøyd med private barnehager enn med offentlige, og sykefraværet er også veldig mange steder lavere der enn hos det offentlige.

Jeg tror at barnehageforliket, samarbeidet mellom private og offentlige, har gjort at både de kommunale og private barnehagene er blitt bedre. Men nå er vi på en farlig vei. Vi er på en vei hvor vi er i ferd med å ødelegge denne velfungerende barnehagereformen og dette barnehageforliket. Kuttene som ser ut til å bli vedtatt her i dag, kommer til å få dramatiske følger. Vi ser også at kunnskapsministeren har ment at kuttmulighetene er enda større, ved at det kan kuttes mer neste år.

Rundt 60 pst. av de private barnehagene i Norge drives av enkeltstående barnehagedrivere. De er ikke en del av konserner hvor de har overskudd fra andre barnehager å ta av, eller hvor de kan få egenkapital fra eierne. De driver med små marginer, og veldig mange av dem frykter nå for om de kan fortsette å drive de barnehagene i årene som kommer. Vi i Fremskrittspartiet håper fortsatt på at man tar til fornuft og avstår fra de farlige kuttene som ligger inne for barnehagesektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Selnes (A) []: Jeg tror ikke representanten ligger «på magan bak en sten», men når det gjelder høyere utdanning og forskning, er vi egentlig enige om at det er veldig viktig for omstillingen av Norge.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett kuttes det innen høyere utdanning og forskning. Overføringene til utdanningsinstitusjonene reduseres med 800 mill. kr, til Forskningsrådet med 100 mill. kr, til regionale forskningsfond med 20 mill. kr. Samtidig peker dere på at dette er viktig i omstillingen av Norge. Hvordan mener representanten at man skal nå målet om omstilling med så omfattende kutt innen høyere utdanning og forskning?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet. Som jeg brukte deler av innlegget mitt til å snakke om, er det et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett på feltet at vi må omstille høyere utdanningssektoren til mer arbeidsrettede utdanningssatsinger og satsing på programmer som er i tråd med det næringslivet og norske bedrifter trenger av kompetanse. Selv om vi har lagt inn et generelt kutt, legger vi også inn satsinger på de tingene vi mener er mer i tråd med en mer arbeidsrettet utdanning, bl.a. til helse- og omsorgsstudier, næringsrettet forskning og en rekke andre ting.

Vi er opptatt av – og det mener vi også vårt budsjett legger opp til – at studentene i Norge skal få det bedre og enklere. Derfor er også en stor satsing i vårt budsjett studentpakken, hvor studenter skal få mer i studiestøtte, hvor det skal være flere studentboliger, og hvor man også legger opp til en fast oppjustering av studiestøtten ved å knytte den til grunnbeløpet i folketrygden.

Lise Selnes (A) []: Jeg har sett på prioriteringene deres, og det er ikke tvil om at dere også flytter på noen penger og viser retning for hva dere ønsker. Likevel er det et kutt på nesten en halv milliard til denne sektoren, og det viser oss jo at dette ikke er deres viktigste satsingsområde, selv om arbeidslivsrelevans løftes opp. Arbeidslivsrelevans er vi alle opptatt av, men pengene ligger ikke der for å få det til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi mener at vi absolutt styrker høyere utdanningssektoren. I tillegg til de satsingene jeg nevnte, som er en omlegging fra mange studieretninger vi mener ikke er fullt arbeidsrelevante, til mer arbeidsrelevante studieretninger, er det også studentpakken jeg nevnte.

Vi tør også å ta tak i en del debatter jeg føler andre partier i salen skyver unna, som jeg også nevnte i en tidligere replikkrunde, bl.a. dette med at vi bruker 3,3 mrd. kr på å subsidiere utenlandske studenter. Vi har inne i budsjettet vårt at vi bør slutte med det, ved å gi universiteter og høyskoler mulighet til å innføre studieavgift for utenlandske studenter, spesielt fra de landene hvor norske studenter selv må betale studieavgift.

Så ja, i enkelte poster er det kutt fordi vi satser på andre poster, og vi viser en tydelig prioritering vi mener trengs for å få en mer arbeidsfokusert høyere utdanningssektor.

Presidenten: Presidenten minner replikantene om at talen skal rettes til presidenten og ikke til medrepresentanten på den andre talerstolen.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er interessant å lese Fremskrittspartiets alternative budsjett, der store, flate kutt er mer regelen enn unntaket, f.eks. når man velger å kutte 50 mill. kr i tilskudd til folkehøyskolene.

For noen uker siden var jeg på besøk på Rødde folkehøgskole. Der fikk jeg møte mange elever, bl.a. elevrådslederen Henrik, som fortalte hvor viktig dette året var for ham. Han fortalte at han hadde fått tatt en pust i bakken, tenkt og reflektert, både over livet og hvilke studier han skulle ta, og ikke minst lært mye av å møte mange andre mennesker han ikke ellers ville møtt.

Henrik er en av 15 000 elever som går på folkehøyskole i år. Dersom man gjør så store kutt i tilskuddene som Fremskrittspartiet ønsker, vil egenandelene måtte økes betraktelig, og betydelig færre folk vil kunne ta del i folkehøyskoletilbudet. Mitt spørsmål til representanten er derfor: Mener Fremskrittspartiet at folk flest ikke lenger skal kunne gå på folkehøyskole?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi mener at folkehøyskoletilbud er et godt tilbud som vi også ønsker å opprettholde. Men som jeg har vært inne på også i tidligere replikksvar, prøver vi å vise en tydelig prioritering på hva vi ønsker i utdanningssektoren, og det er en omlegging. Derfor har vi noen kutt som vi isteden bruker på satsinger på de delene av utdanningssektoren der vi ser at NHO og næringslivet etterspør mer kompetanse, deriblant i helsesektoren. Så vi tør å vise noen prioriteringer ved at man er nødt til å ha noen få kutt for å satse på de tingene som er i tråd med det både næringsliv og for så vidt offentlig sektor etterspør av kompetanse.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fremskrittspartiet har lenge vært opptatt av å kutte i offentlige utgifter, eller sløseri med skattebetalernes penger, som de kaller det. Det ser vi også i behandlingen av dette budsjettet, for her kuttes det hardt i utdanning – ja i hundremillionersklassen.

Jeg har alltid lurt på hvorfor Fremskrittspartiet da synes det er helt greit, ja, de til og med heier på det, at skattebetalernes penger som er gitt til f.eks. barnehagene, blir tatt ut til privat berikelse for eierne. De er så opptatt av at hver eneste krone skal snus i det offentlige, at all unødvendig pengebruk skal kuttes, men når skattebetalernes penger i milliardklassen går til helt andre ting enn det som er formålet, gjennom profitt på velferden, ja, da er det greit.

Kan representanten Gulati forklare dette?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg svarer gjerne på spørsmålet, men jeg vil begynne med å kontre på det premisset som legges til grunn. For tvert imot satser Fremskrittspartiet flere hundre millioner kroner på viktige deler av utdanningssektoren, også høyere utdanningssektoren – nesten 200 mill. kr til helsefagutdanninger, 250 mill. kr til økt studiestøtte og mye til forskning, bl.a. innenfor næringsrelatert forskning. Det er satsing på satsing innenfor høyere utdanning, hvor vi også tør å vise en retning ved å ta noen generelle kutt og øremerke dem til konkrete satsinger, i tråd med det vi mener er riktig for landet.

Så er jeg veldig glad for at representanten tar opp det med barnehager. Ja, noen av de som driver private barnehager, tar ut overskudd. Men jeg vil anbefale representanten å besøke private barnehager rundt omkring i landet. Da vil han se at over halvparten av barnehagene drives av enkeltstående drivere, ildsjeler. Veldig av mange av dem driver i null eller med underskudd og sliter med å få budsjettene til å gå opp, og driver av helt andre grunner enn profitt. Så den virkelighetsforståelsen representanten refererer, deler jeg ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Velgerne krevde forandring i årets valg. Folk har fått nok etter åtte år med økte forskjeller i makt og rikdom og for lite handling i møte med klimakrisen.

Vi i SV har brukt vår nøkkelrolle på Stortinget til å endelig skifte retning – fra økende forskjeller til rettferdig fordeling, fra klimafiasko til økte utslippskutt. SVs alternative budsjett peker ut vår retning, bl.a. for utdanning. Jeg vil nevne de to viktigste prosjektene våre.

Det første er å skape en skole der alle elever får like gode muligheter til å lykkes, i stedet for å videreføre sosiale forskjeller. I dag er det sånn at det finnes en statistisk sammenheng mellom antall hyllemeter i foreldrenes hjem på den ene siden og elevenes resultater på den andre. I tillegg viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå at elever i familier med lav inntekt har dårligere sjanser for å få fullført videregående opplæring. Det er en strykkarakter for åtte år med høyresidens utdanningspolitikk.

Derfor må vi gå vekk fra høyreskolen, som har vært preget av styring ovenfra, med testing og kartlegging – et måle- og rapporteringsvelde som gir mindre tid og tillit til læreren og undervisningen og mer av teste- og puggeskolen for å få resultatene i neste nasjonale prøve til å se gode ut. Denne konkurranse- og prestasjonsskolen er ikke læringsfremmende, nei, den er snever. Vi må heller gi lærerne tid, tillit og flere kolleger, slik at de kan utøve faget sitt og kan møte hver enkelt elev og følge eleven opp. Det er det en tillitsreform i skolen handler om. Det er også det økt lærertetthet handler om.

Derfor kutter SV i nasjonale prøver i vårt budsjett, og vi setter samtidig av penger til rekruttering av flere lærere. Særlig yrkesfagene prioriterer vi. Vi foreslår penger til 354 nye lærere i yrkesfaglig opplæring. Spesielt der må vi øke gjennomføringen. Da er tettere oppfølging i mindre elevgrupper viktig.

Så må jeg føye til at vi jo ser konsekvensene av manglende rekruttering av lærere med den bemanningskrisen som utspiller seg i både skoler og barnehager nå.

Men SV starter med økt lærertetthet på videregående skole innen yrkesfag først, også fordi vi vil prioritere praktisk kunnskap. Samfunnet har blitt for akademisert. Elever med gode karakterer på ungdomsskolen får fortsatt beskjed om å velge studieforberedende. Det passer veldig dårlig med at vi trenger 100 000 flere fagarbeidere i 2030. Derfor har vi i vårt budsjett en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole, helt fra grunnskolen av og til høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg vil særlig trekke fram det å gjøre ungdomsskolen mer yrkesrettet.

Det andre hovedprosjektet som SV peker på i sitt budsjett, som jeg vil nevne nå, er å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet. Vi må både øke rammene og vri ressursene fra det som er knyttet til fossil energi, over til forskning og studieplasser for det grønne skiftet. Det er avgjørende for å lykkes med den store omstillingen vi skal gjennom.

I budsjettenigheten med regjeringen har vi allerede fått til viktige vendepunkt etter åtte blå år. Jeg vil nevne to.

Det første er den største velferdsutvidelsen siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO for alle barn, i første rekke på 1. trinn. Ingen barn skal på grunn av foreldrenes økonomi måtte gå alene hjem mens de andre ungene får fortsette leken og læringen. Det er utjevning av forskjeller i praksis. Det er også å fylle slagordet «tidlig innsats» med innhold, fordi inkluderingen og fellesskapet som skapes i SFO, bidrar til utvikling for hele barnet. Når SFO blir gratis, kan vi gå skikkelig i gang med å øke kvaliteten på innholdet også, fordi alle unger har mulighet til å være der.

Det andre er et vendepunkt i oppgjøret med profitt i velferden vår. Etter årevis med frislipp for store kommersielle konserner til å hente ut profitt fra skattefinansiert velferd, setter vi i gang ryddejobben. Nå skal det gjøres utredninger og regelendringer for å hindre den kommersielle ensrettingen med stadig større konserner og mindre mangfold og sørge for at hver eneste krone bevilget til barnehager går til barnas tilbud og ikke til privat berikelse.

Men dette er bare ett budsjett. Gratis SFO skal gjelde helt fra 1. til 4. trinn. Vi skal kjempe videre for studentøkonomien, sånn at alle får lik rett til høyere utdanning. Vi skal utvikle en mer praktisk skole og ha mer til grønn forskning. Ja, vi har bare så vidt begynt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: For Høyre er det helt grunnleggende at alle fortjener like muligheter, uavhengig av bakgrunn, bosted og hvem foreldrene deres er. Det er også derfor vi målretter ordninger. Staten skal være mye for dem som trenger det mest, og da må den også være litt mindre for oss andre.

For de mange og ikke for de få, sier SV. Det høres fint ut, men politikken SV fører i praksis, virker jo motsatt, og det aner meg at representanten putter «bomull i øra» og «vil itte høre slik bråk» når vi i Høyre sier det. Men når SV i budsjettforhandlingene prioriterer lavere barnehagepriser for alle, betyr jo det at de som trenger det mest, får minst. Hvordan kan SV forsvare sine manglende prioriteringer, som fører til at en familie med millioninntekt får like mye som en lavinntektsfamilie? Er ikke det å videreføre sosiale forskjeller?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for spørsmålet, som egentlig ganske godt og tydelig viser forskjellen mellom hvordan SV og venstresiden versus høyresiden ser på velferden og utdanningssystemet i Norge. I mange år nå har vi i Norge hatt en tradisjon for universelle velferdsordninger, der alle barn kan få gå i vår gratis felles skole, der alle barn får rettighetene uavhengig av foreldrenes inntekt. Det har tjent oss godt. Noe av det beste med det norske samfunnet er de universelle ordningene. Det som representanten fra Høyre tar til orde for, altså behovsprøving, er det motsatte av universelle velferdsordninger. Det er stigmatisering. Det er at man må komme med lua i hånda og be. Vi vet at det ikke funker særlig godt, f.eks. når man ser på ordningen med redusert foreldrebetaling i barnehagene som ble gjennomført av forrige regjering i forrige periode.

Himanshu Gulati (FrP) []: Representanten fra SV og jeg hadde nettopp en hyggelig meningsutveksling om barnehager, så jeg tenkte vi kunne fortsette med det temaet. Fremskrittspartiet og SV sto for 20 år siden sammen om barnehageforliket, som jeg mener har vært den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på mange år. Den har gitt full barnehagedekning, fornøyde foreldre og barn, og den har vært bra for samfunnet. Jeg frykter at SV på mange måter er med og slår spikeren i kista på den reformen med de kuttene som nå ligger an til å bli vedtatt. Vi ser også at i Oslo har byrådet som SV er en del av, brukt 600 mill. kr på å kjøpe opp ti private barnehager slik at de kan være kommunale. Jeg lurer egentlig på om det er det SV ønsker for resten av landet, og om representanten vil anbefale flere kommuner å bruke penger på å kjøpe opp private barnehager for å gjøre dem kommunale.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er også veldig stolt over barnehageforliket – en massiv velferdsreform som sikret at alle barn får delta. Det som er interessant, er hvem som egentlig er den store forsvareren av barnehageforliket, for er det én ting vi har sett siden forliket ble innført og SV fikk på plass full barnehagedekning i regjering, er det nettopp at de små, foreldreeide, ideelle barnehagene blir skvist ut til fordel for store kommersielle konserner. Ja, så ille er utviklingen nå at hvis det fortsetter, vil halvparten av alle de private barnehagene være eid av fem store konserner innen 2029. Det er det motsatte av mangfold. Det er det motsatte av et tilpasset tilbud for hver enkelt, og det er det motsatte av den sektoren vi ønsker oss, med et mangfold av ideelle barnehager i tillegg til de kommunale. Derfor sier vi nei til den kommersialiseringen og profitten og ja til kommunale og private ideelle barnehager.

Guri Melby (V) []: Alle de tre partiene som nå danner flertall for et budsjett, har gitt ganske fagre løfter til studentene. SV har i sitt program lovet studentene en studiestøtte på 2G, dvs. en økning på 77 000 kr fra dagens nivå. I sitt alternative statsbudsjett la SV inn ca. 12 000 kr i økning, mens i det som ble budsjettenigheten med regjeringen, får studentene null i økning. Spørsmålet mitt til representanten er om vi nå risikerer en reprise på perioden 2005–2013. Da hadde vi et rød-grønt flertall der alle de tre partiene egentlig var enige om at vi skulle innføre elleve måneders studiestøtte, men der man ikke fikk det til i løpet av åtte år. Er det sånn at studentene igjen blir avspist med smuler når vi har et rød-grønt flertall?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må innrømme at jeg vel gikk i 5. klasse i 2005, så akkurat hva slags prioriteringer som ble gjort da, er jeg ikke så veldig godt kjent med. Men på tross av det vet jeg veldig godt hva SV prioriterer i dag, og det ser man bl.a. i vårt forslag til alternativt statsbudsjett, som representanten Melby viser til. Der foreslår vi 355 mill. kr for nettopp å øke studiestøtten til 140 000 kr i året, sånn cirka. Det er våre prioriteringer. Det er det budsjettet vi stemmer for først, her i denne salen. Så skal vi bruke to–tre budsjettforhandlinger til, i møte med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til å få gjennom flere av våre prioriteringer. Jeg vil benytte anledningen til å si at den store motstanden som særlig statsråd Ola Borten Moe har vist mot å øke studiestøtten, forstår jeg ikke, og vi vil bruke tiden framover for å endre på det.

Jan Tore Sanner (H) []: I sitt svar til Kari-Anne Jønnes sier representanten Øvstegård at ordningen med gratis kjernetid og lavere foreldrebetaling ikke har fungert. Jeg kunne godt tenke meg å be representanten utdype hva som ligger i det. Hvis vi ser på gratis kjernetid, har andelen som har fått gratis kjernetid, økt fra 5 pst. til 15 pst. Det betyr at 15 pst. har fått gratis kjernetid. 45 000 familier har totalt sett fått glede av lavere foreldrebetaling og gratis kjernetid. For de familiene har det fungert veldig godt. Det som nå ligger i SVs gjennomslag, er at også de med vanlige og høyere inntekt skal få lavere foreldrebetaling. Når vi vet at andelen som har fått gratis kjernetid, har økt fra 5 pst. til 15 pst., og at 45 000 familier har fått glede av ordningene, hva i dette er det som ikke har fungert?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Når vi vet hvor mange barn som ikke får deltatt på dette viktige tilbudet, burde det være ganske innlysende hvorfor behovsprøving – den typen ordning hvor man må dokumentere lav inntekt, hvor man må komme til det offentlige og be – ikke fungerer særlig godt, sammenlignet med hvor mange som faktisk får dette tilbudet. Det er et ganske stort gap mellom behov og hvem som benytter seg av regjeringens gamle ordning.

Jeg vil gjenta det jeg sa i et tidligere svar. Dette er et veldig godt eksempel på forskjell i syn på velferd, for vi velger heller å bruke den tradisjonen vi har hatt tidligere, å styrke de universelle ordningene. Jeg vil også minne om at de behovsprøvde ordningene som forrige regjering innførte, videreføres med dette budsjettet, i tillegg til den opptrappingen vi setter i gang.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Guri Melby (V) []: I utdanningspolitikken snakker vi ofte om skolens doble oppdrag: at skolen skal utdanne, men at den også skal danne. Disse to tingene henger veldig tett sammen og er også avhengige av hverandre. Sagt på en annen måte er skolen et sted der man skal lære seg fag og ferdigheter som man trenger i utdanning og arbeidsliv, men det er også et sted der man skal utvikle seg selv som menneske.

Grunnopplæringen er en viktig del av en danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Derfor har satsing på utdanning vært en av Venstres hovedprioriteringer; tilgang på god utdanning gjennom hele livet er nøkkelen til å gi flest mulig størst mulig frihet i sitt liv. Samtidig er det sånn at barn og unge lever her og nå. Både barnehagen og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi. Nøkkelen til at vi skal lykkes med alt dette i barnehage og skole, er dyktige og motiverte ansatte som både har tid, handlingsrom og tillit til å gjøre jobben sin.

Selv om ikke alt er perfekt i verken skole eller barnehage, er jeg veldig stolt over det vi i Venstre har fått til på oppvekst- og utdanningsområdet de siste årene, og det vi leverer i statsbudsjettet vårt for 2022. Enten det er mastergradsutdanning for lærere, lærerspesialistordning, etter- og videreutdanning for 50 000 lærere, veiledningsordning for nye lærere, kompetanseutvikling i barnehagen, rammeplan for både barnehage og SFO, lærernorm, pedagognorm eller bemanningsnorm i barnehagen, mener jeg at vi virkelig har gjort jobben med å satse på kvalitet og kompetanse i barnehage og skole. Det vi har fått igjen for denne satsingen, er mindre frafall, bedre karakterer i videregående skole og høyere gjennomføringsgrad for studentene. I budsjettforslaget for 2022 fortsetter vi å levere på de tiltakene som har bidratt til akkurat dette.

Siste del av regjeringsperioden til forrige regjering var sterkt preget av pandemien. Takket være en fantastisk innsats fra alle som jobber i barnehage og skole, greide vi å opprettholde en relativt normal hverdag for barn og unge. Vi prioriterte at barn skulle være mest mulig i barnehage og på skole; det var spesielt viktig for de mest sårbare barna. Jeg også glad for at regjeringen vår, for å sikre at pandemien ikke skulle gå unødig utover progresjon og undervisning, etablerte tilskudd for å ta igjen tapt læring og progresjon for sårbare elever i 2020. Tiltak som leksehjelp, intensivkurs og styrking av lærerkrefter og laget rundt elevene ligger inne i denne ordningen, som vi videreførte med 240 mill. kr i vårt budsjettforslag for 2022. Denne ordningen har regjeringspartiene – uten egentlig å gi noen begrunnelse for det – valgt å kutte i. Jeg tenker at med den situasjonen som vi nå ser i Skole-Norge og i Barnehage-Norge, bør vi heller diskutere hvordan ordningen kan styrkes, heller enn at den svekkes.

Studentene har også hatt en veldig utfordrende tid under pandemien. Jeg tror det er mange som har savnet både det faglige samværet og det sosiale samværet med medstudenter, både gjennom forelesninger og alt det som ellers foregår på campus. Midt under pandemien kom vi med et sterkt løft og en sterk satsing på utdanning for å sikre at det nettopp var utdanning som skulle være veien ut av krisen. Utdanningsløftet 2020 bidro til flere studieplasser, både på fagskoler, universiteter og høyskoler – en satsing vi fortsetter med i budsjettet for 2022.

Jeg mener også at den rekordhøye utbyggingen av studentboliger, innføring av elleve måneders studiestøtte – som vi greide å prioritere da vi satt med makten – flere studieplasser enn noensinne og en økt satsing på forskning og utvikling i vår regjeringsperiode vil ha gode ringvirkninger for norske studenter lenge framover.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi fikk startet opp en fullføringsreform for videregående skole i forrige periode. Med denne reformen tar vi vare på alle som ønsker å ta videregående opplæring. Vi gir elevene en rett til å fullføre, øker fleksibiliteten, utvider valgmulighetene for elevene og utvider muligheten for rekvalifisering. Reformen gir også et klart styrket tilbud om læreplass i skolen for dem som ikke får ordinær læreplass. Slik gir vi alle som ønsker det, en mulighet for en plass i kunnskapssamfunnet. I vårt statsbudsjett har vi en solid bevilgning på 800 mill. kr til denne satsingen, og jeg håper at den nye regjeringen velger å videreføre den sterke satsingen vi har startet opp med når det gjelder fullføring i videregående skole.

Mens vår tidligere regjerings forslag til budsjett er som «musikk tel arbe’» – som de sier i sangen – er jeg redd for at den nye regjeringens budsjett på kunnskapsområdet er mer som å være på «feil side ta Mjøsa i buss».

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Læreren er en av de viktigste faktorene for hvor godt ungene lærer, og hvor godt klassemiljø man har. Arbeiderpartiet ser et stort behov for å utdanne og skaffe flere lærere. Denne regjeringen skal gjøre dette ved å utdanne flere på forskjellige steder og ha inntak som ikke ekskluderer dyktige potensielle lærere. Vi skal gi bedre arbeidsforhold gjennom styrket kommuneøkonomi, mer tid til å være sammen med elevene og mindre påtvunget byråkrati. Og vi skal rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket, med målrettede kampanjer de neste årene.

Dette er en stor oppgave. Mener representanten Melby, som tidligere har vært kunnskapsminister for Venstre i mange år, at denne jobben er blitt gjort lettere av at 335 studieplasser stod tomme i lærerutdanningen?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen

Guri Melby (V) []: Jeg har selv jobbet på lærerutdanning i mange år, både i Trondheim og i Oslo. Selv om kvaliteten på lærerutdanningen er kjempeviktig for hva slags lærere vi får ut i den andre enden, er det også viktig at lærerutdanningen er attraktiv for veldig mange av de flinke elevene vi har på videregående skole.

Det vi gjorde gjennom åtte år, var å satse på å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. Vi utvidet den til å bli en mastergradsutdanning. Vi vet at det er viktig for mange hva slags type utdanning der er. Vi så også at tallene for hvor mange som søkte seg til lærerutdanningen, økte år for år, og at de var de høyeste noensinne mens vi satt i regjering.

Jeg er ganske sikker på at pandemien var et ganske sterkt tilbakeslag for rekrutteringen til læreryrket. Vi fikk heller ikke gjennomført de rekrutteringskampanjene vi satte i gang det siste året. Jeg kommer til å følge veldig nøye med på rekrutteringen til lærerutdanningen og håper at vi kan jobbe sammen med dagens regjering om å sikre at vi har god rekruttering, og sikre gode lærere i framtiden.

Øystein Mathisen (A) []: Det er ingen tvil om at norsk skole kunne ha trengt de 335 ekstra lærerne som ikke ble utdannet i fjor. Samtidig som dette skjer, at vi ikke klarer å fylle opp utdanningene, er det mange som forlater yrket. Bakdøren står rett og slett oppe. Resultatet er at i snitt ble 25 pst. flere ukvalifiserte årsverk i undervisningen gjennomført i grunnskolen med Venstre i regjering. Ut fra denne utviklingen: Hvordan kan representanten da mene at det var rett å ønske å avskilte rundt 20 000 lærere som har mye erfaring, er dyktige og kunne stå i yrket og bidra til at vi hadde kvalifiserte lærere over hele landet?

Guri Melby (V) []: Vi kan godt slå hverandre i hodet med tall og statistikk over hvor mange ukvalifiserte lærere vi har i norsk skole. Faktum er at tallet var det laveste noensinne det siste året vi satt i regjering, og da jeg var kunnskapsminister. Det er jo fordi staten og kommunene og norske lærere sammen har gjennomført et gigantisk løft der nesten 50 000 har fått videreutdanning. Uten det løftet hadde vi vært i en utrolig mye vanskeligere situasjon enn vi er nå.

Men jeg er helt enig i at tallene fortsatt er for høye. Det er fortsatt for mange som mangler relevant kompetanse i de fagene de underviser i. Det jeg da ønsker å gjøre for å møte det problemet, er det motsatte av det regjeringen gjør. Det regjeringen gjør, er at de senker listen, slik at flere kan hoppe over den. Jeg vil heller at vi skal satse enda mer på videreutdanning og på å gjøre læreryrket mer attraktivt, sånn at vi får enda flere kvalifiserte lærere, ikke enda flere som greier å gå over en litt lavere list.

Maren Grøthe (Sp) []: For oss i Senterpartiet er det et mål at man skal kunne fullføre videregående skole uavhengig av hvor man bor eller hvor mye foreldrene tjener.

Dessverre viser mange medieoppslag denne høsten at realiteten ikke er sånn – f.eks. for Elias, som stod fram i NRK om at borteboerstipendet ikke dekket husleien engang, og at han gikk store summer i minus hver eneste måned.

Gjennom budsjettforliket vil nå den nye regjeringen og SV begynne å ta grep mot dette og øke borteboerstipendet med 40 mill. kr. Under forrige regjering, da representanten selv var kunnskapsminister, var retningen for borteboerstipendet derimot at man stilte høyere krav og strammet inn reglene og omfanget av ordningen.

Mitt spørsmål er derfor: Deler Venstre synet på at økt borteboerstipend er en viktig sak?

Guri Melby (V) []: Det å ha lik tilgang til utdanning av god kvalitet over hele landet er helt avgjørende, og det er ganske mange faktorer som må på plass for at det skal være sånn. Det å ha gode stipendordninger er viktig, og det å satse på kvalitet i skolen er også viktig.

Det som har skjedd de siste åtte årene, er at vi har greid å øke gjennomføringsgraden i videregående skole fra å være litt over 70 pst. til nå å være rundt 80 pst. Det betyr at nesten 5 000 flere elver enn før går ut av skolen med enten et fagbrev eller et vitnemål i hånden, hvert eneste år.

Når det gjelder de økonomiske ordningene som skal gjøre det mulig for folk å ta utdanning over hele landet, er det viktig at de er gode, og at de sikrer at vi har en reell lik rett til utdanning.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Venstre skryter av den forrige regjeringens politikk for fullføring av videregående opplæring. Det synes jeg er litt rart, all den tid Statistisk sentralbyrå nettopp kom med en ganske så hard rapport over de siste årenes utvikling.

Der kommer det bl.a. fram at blant elever fra lavinntektsfamilier fullfører bare 58 pst. videregående opplæring, mot 76 pst. fullføring blant resten. I rapporten kommer det også fram at elevenes lavinntektsbakgrunn er en forklarende årsak til at de i større grad faller fra. Jeg mener det er en ganske alvorlig dom etter åtte år med høyreregjeringens skolepolitikk at fullføring av videregående opplæring er et klassedelt gode.

Vil representanten Melby fortsatt skryte av egne resultater, når man tar dette i betraktning?

Guri Melby (V) []: Det er ingen tvil om at det er ulikt hvor godt elever har utbytte av skolen, og at det er sånn at den sosioøkonomiske bakgrunnen betyr noe.

Tallene representanten refererte, sa ikke noe om utviklingen de siste åtte årene, om den er blitt forbedret eller forverret, men jeg ville blitt veldig overrasket hvis det var sånn at ens bakgrunn og foreldrenes økonomi ikke hadde betydning i de årene SV satt i regjering. Det ville i så fall ha vært veldig interessant og ganske oppsiktsvekkende.

Dette tror jeg er en utfordring som vi alle faktisk trenger å bli bedre på, uavhengig av partifarge. Jeg tror vi må erkjenne at ingen av oss har lyktes godt nok i å greie å adressere dette, men det vi lyktes med i løpet av våre åtte år, er i hvert fall at vi greide å øke fullføringsgraden, og den gjelder jo for alle elever. Vi greide å øke den fra ca. 70 pst. til nesten 80 pst., og det betyr noe for absolutt alle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Tonje Brenna []: Å gi alle frihet og mulighet til å forme sitt eget liv har alltid vært utgangspunktet for arbeiderbevegelsens kunnskapspolitikk. For at vanlige folk skal ha tak over «huggu» og løftes ut av fattigdom og inn i arbeid, har det vært en viktig erkjennelse at kunnskap gir makt – makt over eget liv, makt til å forandre, makt til å ta beslutninger.

Vi mennesker må vite for å handle. Derfor er spredning av kunnskap ensbetydende med spredning av makt. Og derfor handler folks mulighet til makt over eget liv og skjebne om tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er oppdraget som lærer, barnehagelærer, miljøarbeider, SFO-assistent, skoleleder, rektor eller spesialpedagog egentlig større enn det arbeidstittelen skulle tilsi.

Utdanningssystemet vårt skal hver dag støtte folks mulighet til å ta makt over eget liv – også dem som er vokst opp «på feil sie ta Mjøsa». Barnehagene og skolene våre møter hver dag unger fra ulike hjem og ulik bakgrunn. De siste årene har forskjellene mellom folk økt. Det har gjort at barnehagen og skolens oppgave har blitt mer krevende og enda viktigere.

Barnehagen har stor betydning for hvordan det går med ungene våre videre i utdanningsløpet. SSB publiserte i høst en rapport om langtidseffektene av gratis kjernetid og tett oppfølging i barnehagene. Blant funnene er at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen, har bedre leseferdigheter på 8. trinn. Gode barnehager gir barn en spesielt god start i livet.

Barnehagen er i dag den delen av utdanningsløpet som i kroner og øre koster den enkelte familie mest. Derfor er jeg stolt av at vi fra 1. august senker prisen på barnehage for første gang på mange år. Samtidig gjennomfører vi et kvalitetsløft i barnehagene. Vårt mål er å gjøre barnehagene våre enda bedre og mer tilgjengelig, enten du bor på «Vål'enga», i Alta eller på Gjøvik. Og i stedet for å dele opp velferden i to grupper – de som bidrar med skatt til fellesskapet, og de som må stå med lua i hånda og få fra fellesskapet – fortsetter vi det som har vært en lang tradisjon i Norge: Vi lager brede, universelle ordninger for alle.

Ungene våre skal møte en skolehverdag der man kan lære på ulike måter og utvikle sine evner og talenter. Vi skal utdanne hele mennesker som kan ta i bruk og utvikle alle sine ferdigheter. Derfor vil denne regjeringen gjøre skolen mer praktisk og variert. Skolen skal være til for både dem som lærer best av å lytte og lese med «musikk tel arbe’», og dem som lærer mest av å lage «surfbrett på sløyden» eller «spikre paller». Derfor er en viktig satsing i dette budsjettet at vi dobler antallet etter- og videreutdanningsplasser innen praktisk-estetiske fag.

Norge trenger flere arbeidstakere med kunnskap og kompetanse innenfor de fagene arbeidslivet etterspør. Vi må utdanne flere fagarbeidere, og det «fort, fort, fort»! Vi trenger både folk som kan pleie «døm som er slitin i knea», og folk som kan kjøre store sølvgrå lastebiler. Vi trenger folk med fagbrev og mesterbrev. Derfor vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. I fjor sto nesten 7 000 søkere uten læreplass. Dette er en opplagt svakhet i opplæringssystemet vårt. Derfor foreslår regjeringen en kraftig økning for flere praksisplasser og læreplassgarantier. Til sammen får fylkeskommunene 370 mill. kr til å styrke arbeidet for flere læreplasser.

I dag går nesten hver tiende elev i videregående i privatskole. Et grunnleggende spørsmål vi må stille oss, er: Skal vi la privatiseringen få fortsette, med overføring av makt og midler fra folkevalgte til private skoletilbydere, eller skal vi ta tilbake kontrollen? Jeg mener at noe av det fineste ved norsk skole er at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes i de samme klasserommene. Vi har sett hva nedbygging av den offentlige skolen betyr, og hva det gjør med et samfunn, bare ved å se til Sverige. Det er ingen grunn til å gjenta de samme feilene her i Norge.

At våre barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, gir oss som samfunn et sett med felles erfaringer og verdier som bidrar til å bygge tillit og et sterkere fellesskap. Det gjør det enklere å samarbeide med, forstå og respektere både Borghild, Aspic, Ruslebiffen og en og annen mann fra Hadeland i arbeidslivet eller nabolaget senere i livet. Det er kursen denne regjeringen har staket ut sammen med SV i budsjettet for 2022 – og det er jeg stolt av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Friskolene er et viktig supplement til dem som ønsker et faglig, pedagogisk eller livssynsmessig alternativ til den offentlige skolen. Jeg frykter at regjeringen nå strammer inn mangfoldet og valgfriheten for elever og familier gjennom varslede innstramminger i friskoleloven og struping av budsjettene. Regjeringen har allerede i sitt budsjettforslag for 2022 foreslått å kutte 35 mill. kr i friskolenes kapital- og husleietilskudd, et tilskudd som er en viktig del av det økonomiske grunnlaget. Denne innstrammingen vil kunne påvirke kvaliteten på tilbudet til elevene.

Pandemiåret 2020 kan ha bidratt til reduserte tilskuddssatser grunnet lavere kostnader i kommunesektoren. Regjeringen Solberg pekte på at man må se nærmere på hvordan dette slår ut, og eventuelt kompensere for det. Vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økt bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett hvis det viser seg at beregningsmodellene har gitt urimelige utslag?

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringens mål er å styrke den felles offentlige skolen. Samtidig vil jeg advare mot å bære bensin til bålet når det gjelder spørsmålet om kutt i kapitaltilskudd til de private skolene. Det er et tilskudd som går utenpå det ordinære tilskuddet til drift av skoler, og som ikke henger sammen med det tilskuddet man får når man blir godkjent som privatskole. De ordinære tilskuddene til privatskolene som allerede er etablert og i drift, fortsetter som tidligere.

Jeg vil si i all ydmykhet at det vil være spesielt å forskuttere prosessen med revidert nasjonalbudsjett her fra Stortingets talerstol spontant, men at vi skal gjøre det vi kan for at de skolene som har elever, uansett hvem det er som driver de skolene i dag, er i stand til å gi et godt tilbud. Det er denne regjeringens mål – selv om vi foretrekker å sette inn støtet på å styrke vår felles offentlige skole.

Jan Tore Sanner (H) []: Spørsmålet fra representanten Hagerup gjaldt fallet i overføring til friskolene som følger av lavere kostnader i de kommunale skolene, og at det er viktig å følge det utover våren hvis det viser seg at det er andre grunner enn reelle fall i kostnader.

Mitt spørsmål gjelder imidlertid lærerspesialistordningen. Etter at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV ble enige om å fjerne denne ordningen med et pennestrøk, har det kommet sterke reaksjoner fra Utdanningsforbundet, kommunene og selvsagt fra dem det gjelder. Det som er oppsiktsvekkende er at regjeringen og SVs beslutning kom bare noen dager før sluttevalueringen kom, og sluttevalueringen er grunnleggende positiv – bidrar til faglig oppdatering av personalet, bidrar til lærersamarbeid, øker elevenes læringsresultat, gjør at gode lærere ønsker å forbli i skolen.

Hvilket faglig grunnlag har regjeringen og SV for å kutte hele ordningen med et pennestrøk?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er i likhet med representanten Sanner sikker på at de som har fått tatt del i lærerspesialistordningen, har opplevd det som positivt. Samtidig er det et viktig mål for regjeringen at de ordningene vi har for å heve kompetansen og bidra til å utvikle både den enkelte lærer og profesjonsfellesskapene i skolen, er partsforankrede ordninger hvor vi sammen jobber fram ordninger som står seg over tid.

Jeg er helt sikker på at det er mye å lære av den evalueringen som kom av det arbeidet som allerede er gjort, men vi er i Hurdalsplattformen helt tydelige på at vi ønsker å få fram nye og andre ordninger for den type faglig påfyll gjennom arbeidslivet i skole, og kommer tilbake til det. Dette var et pilotprosjekt, og pilotprosjekt har det ved seg at de på et eller annet tidspunkt gjerne avsluttes. Nå skal vi lære av det som er gjort, og finne en ordning som er enda bedre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som nevnt tidligere her i dag, har regjeringen lagt opp til et kutt på nesten 400 mill. kr til private barnehager, og veldig mange i barnehagesektoren er dypt bekymret for dette. Omtrent en tredjedel av private barnehager går i dag med underskudd, og hvis man ser på dem som går med underskudd, og som går nesten i null, er antallet rundt halvparten av de private barnehagene. Vi vet også at rundt 60 pst. av de private barnehagene er enkeltstående barnehager, som da ikke har noen andre å lene seg på, bortsett fra de inntektene de får selv.

Mitt spørsmål til statsråden er hva hun tror vil skje med de barnehagene som i dag går med underskudd eller i null, når de får inntektene sine ytterligere kuttet, og om hun tror at det er en risiko for at barnehager de neste årene må legge ned som følge av disse kuttene?

Statsråd Tonje Brenna []: Å diskutere pensjonsforslaget til de private barnehagene med representanter fra Fremskrittspartiet er omtrent som «da schæferen beit, den slapp itte taket». Her står vi altså igjen og diskuterer det samme, og jeg skal svare på samme måte som jeg gjorde sist.

De private barnehagene har over tid fått for mye utbetalt som kompensasjon til pensjon i forhold til det de har hatt i reelle pensjonsutgifter. Det må vi gjøre noe med, både fordi de pengene vi bruker på barnehage, skal jobbe for barna våre, vi skal sørge for at vi har legitimitet i befolkningen, slik at ikke de pengene går til store overskudd, og vi skal sørge for at barnehager som driver godt, og som har behov for et riktigere tilskudd, får det.

Derfor har vi ikke bare gjort denne justeringen i påslaget til pensjon, vi har også sagt at vi skal gjennomgå ordningene med støtte til de private barnehagene og komme tilbake til Stortinget med et forslag som vi tror kan bidra til å balansere dette bedre. For målet er høy kvalitet, forutsigbare rammer og at også private barnehager skal kunne drifte godt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Skolene og barnehagene står i en utrolig presset situasjon akkurat nå, med skyhøyt sykefravær og altfor lav bemanning mange steder til å håndtere situasjonen, og denne bemannings- og kapasitetskrisen har jo allerede vart i flere uker. Rundt om i landet er det nå innført mer hjemmeundervisning, og elevene får være mindre til stede på skolen. Nå er det straks juleferie, men jeg er bekymret for skolestart på nyåret, jeg er bekymret for skoleåret neste år, og jeg er bekymret for de konsekvensene dette får. Det er ikke sikkert at smittesituasjonen vil være bedre i januar.

Hva gjør statsråden med bemanningen i skolen for å sikre at elevene kan få møte opp i januar, i første rekke, og hva gjør statsråden på lengre sikt for å gjøre noe med denne underliggende bemannings- og kapasitetskrisen som vi ser i både skoler og barnehager?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen i skoler og barnehager av flere grunner. Det er et mål for regjeringen å skjerme barn og unge så langt det lar seg gjøre med tanke på å ha inngripende tiltak. Det vil fortsatt være et mål, og så må vi samtidig håpe og tro at de tiltakene vi nå har for hele samfunnet, også for skole og barnehage, bidrar til å få smittetallene ned.

Jeg skulle ønske at jeg hadde et litt mer rock’n roll-svar enn det som er sannheten, nemlig at det høye sykefraværet også gjør det krevende å få satt på vikarer der det er behov for det. Kommunene våre blir kompensert for merutgifter til korona, vi har gjort det lettere for studenter å jobbe, vi sørger for at pensjonister kan jobbe uten avkorting av pensjonen, og vi sier helt tydelig at overtid og vikarbruk skal kompenseres, slik at kommuner og skoler ikke skal være redde for det. Men akkurat nå er det helt riktig slik, som representanten sier, at sykefraværet er høyt, en del er også i karantene, og vi håper og tror at dette må bli bedre på nyåret.

Hege Bae Nyholt (R) []: Unicef, Redd Barna, Barneombudet og en del andre organisasjoner slår alarm om de sårbare barna i skolen nå. Takk til dem for at de løfter stemmen for dem som ofte er stemmeløse i samfunnet vårt. Men vi vet at for å oppdage de sårbare barna, for å se den endrede atferden, for å ha en god nok relasjon til å kunne stille de vanskelige spørsmålene – og ikke minst ha tid til å følge opp de svarene man får, på en god nok måte – trengs det tid.

5 pst. av landets kontaktlærere svarte i en undersøkelse som Utdanningsforbundet sto for før koronaen, at de hadde nok tid til å gjøre jobben sin. Det betyr at 95 pst. ikke hadde det. Det er ikke godt nok. Vi mister mange lærere fra skolen hver dag, og de oppgir at årsaken til det er at de ikke har tid til å gjøre jobben sin. Hvilke konkrete tiltak tenker ministeren at det er mulig å gjøre for å sikre kontaktlærerne bedre tid til å følge opp barn og unge i skolen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representantens bekymring for både tiltaksbyrdene på barn og unge og for lærernes mulighet til å ha nok tid med hver enkelt elev. For å begynne med den delen som handler om koronasituasjonen, er målet om å holde skoler og barnehager åpne viktig av flere grunner. Én ting er de sårbare barna, det andre er at vi vet at skole og barnehage er utgangspunktet for alle andre tjenester som er i kontakt med våre barn og unge, og er det stengt der, er de vanskeligere å få tak i.

Så tror jeg at vi må gjøre et større arbeid når det gjelder tid i skolen. Derfor er regjeringen opptatt av å gjennomføre en tillitsreform. I det ligger det en invitasjon til sektoren etter hvert til å si noe om hva vi kan gjøre mindre av, for å ha mer tid til det som er aller viktigst. Jeg tror også at det å styrke kommuneøkonomien, slik at man har anledning til å ansette flere lærere, er et viktig bidrag. Og så håper og tror jeg at de forhandlingene mellom partene som handler om både tid og lønn, vil føre fram, slik at flere opplever å bli mer fornøyd og ha mulighet til å bruke den tiden de trenger, på hver enkelt elev.

Guri Melby (V) []: For å kunne gi god, tilpasset opplæring til elever må vi vite noe om hvor elevene står faglig, hva de kan, og hva de trenger mer hjelp til å utvikle seg på. Jeg vet at på venstresiden har skepsisen mot nasjonale prøver vært ganske utbredt. Noe av skepsisen kan jeg egentlig selv også forstå, bl.a. frykten for en rangering av skoler og ikke minst kritikken av at dagens nasjonale prøver gir lærerne for lite informasjon om den enkelte elev. Det var også en av grunnene til at vi satte i gang en helhetlig gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, sammen med partene. En av de tingene vi bestemte oss for, var å utvikle en ny type prøver som vi kaller progresjonsprøver, som skal gi mye mer detaljert informasjon om den enkelte elev og gi et grunnlag for tilpasset opplæring.

Da jeg så Hurdalsplattformen, regnet jeg med at det kom til å stå noe om nasjonale prøver, men jeg ble egentlig ganske overrasket over at det er nettopp denne prøvetypen regjeringen vil stoppe. Hva er kunnskapsministerens begrunnelse for å stoppe den prøven som vil gi mest informasjon om eleven og best grunnlag for tilpasset opplæring?

Statsråd Tonje Brenna []: Spørsmålet om hvordan vi prøver, tester og måler i skolen, har skapt stort engasjement i lang, lang tid. Det er forståelig, for det er som representanten selv sier: På den ene side er det nyttig å ha god informasjon om elevene våre, på den annen side er det ikke nyttig å ha informasjon som kan brukes til grep og tiltak som ikke nødvendigvis jobber for alle elevers beste. Derfor har regjeringen sagt i Hurdalsplattformen at vi vil sette arbeidet med progresjonsprøver på pause, rett og slett for å være sikre på at den måten de prøvene eventuelt utformes på – eller om de erstattes av andre prøver eller ingen prøver – er riktig beslutning for å nå nettopp det første målet jeg var inne på: at det skal være informasjon vi kan bruke til å gjøre skolehverdagen bedre for alle elevene våre.

Jeg tilhører ikke dem som er mot at vi skal måle og prøve elevene våre, slik at vi har god informasjon om dem. Men vi må alltid sikre at prøvene vi gir, er nyttige, at informasjonen vi får, er nyttig, og at den kan bidra til å gjøre det bedre for norske skoleelever.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Ola Borten Moe []: God utdanning er viktig. Det legger grunnlaget for kompetansen vår og er med på å oppdatere kunnskapen vår, og dermed utvikler vi hele landet videre.

I dag utdanner vi for få lærere, sykepleiere og leger i Norge. Ikke alle kan leve av å bygge «surfbrett på sløyden», da går landet rett og slett ikke rundt. Jeg er derfor glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en satsing på profesjonsstudiene der vi har store behov for mer arbeidskraft. Vi tar allerede startskrittene i årets budsjett, der vi legger på 15 nye studieplasser i medisin i Tromsø. I Nord-Norge har vi særlig behov for leger og lærere, og det var derfor også viktig for regjeringen å starte opptrappingen akkurat her.

Profesjonsutdanningene er noe som regjeringen fokuserer særlig på. Vi vil komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke sykepleieropptaket fra høsten 2022 med 500 nye studenter, der vi vil finansiere opp 300, og der 200 skal tas fra egen, nåværende ramme. For selv om jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å snakke så mye om koronapandemien i dag, viser dagens situasjon bl.a. et stort behov for å utdanne flere sykepleiere. Det vil regjeringen bidra til.

Under koronapandemien har også studentene båret en tung bør. Siden vi på ny måtte innføre nye tiltak, vil regjeringen også komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke støtten til studentsamskipnadene med 40 mill. kr, rettet mot deres forebyggende arbeid rundt psykisk helse. I tillegg vil regjeringen foreslå 100 mill. kr til universiteter, høyskoler og fagskoler for å gi studentene ekstra faglig støtte og for å opprettholde studieprogresjon.

I framtiden vil vi møte en stadig mer utfordrende demografi. Vi blir eldre, vi føder færre barn, og kompetansebehovene endrer seg. Jeg tror noe av nøkkelen til å møte de endrede kompetansebehovene er å nå fram til flere aldersgrupper, til personer i ulike livssituasjoner. Ikke alle kan flytte til en storby for å studere på heltid. Noen har familie, hus, jobb, katt og en «traktor med henger» de er nødt til å ta vare på. Derfor blir det viktig å tenke nytt i utdanningspolitikken. Det er også sånn at snittalderen for norske studenter allerede er 29 år. Det peker i retning av at dette ikke er et distriktsfenomen, men at det rett og slett er sånn at en større andel av studentene har et liv ved siden av.

Utdanning må være til stede der folk bor. Et utdanningstilbud spredt over hele landet kan øke rekrutteringen til utdanninger, gi flere tilgang til utdanning og kan derfor også gi bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. Neste års statsbudsjett viser en tydelig satsing her, der regjeringen setter av 250 mill. kr til å satse på desentralisert utdanning, inkludert Nesna.

Høyere utdanning sikrer grunnplanken i det norske utdanningstilbudet. Like viktig er det å sikre grunnplanken i forskningen vår. Det er utvikling av ny kunnskap og nye ideer som stadig utvikler Norge som nasjon. Da trenger vi å satse på den fremragende grunnforskningen på høyt internasjonalt nivå og forskning som er tett på utfordringer og de gode løsningene i både næringslivet og de offentlige tjenestene.

Vi trenger forskere som utvikler nye tanker og løsninger, og som ikke er redd for å snakke høyt om forskningen sin. Forskere er de fremste ekspertene på sine felt. Derfor er det viktig å utfordre dem til i større grad å ta del i samfunnsdebatten. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget.

Akademisk frihet blir stadig mer aktuelt. Jeg vil gi forrige regjering honnør for at man satte ned en kommisjon for dette viktige temaet. Det å verne om den akademiske friheten vil stå sentralt framover.

Det er ingen av oss som vet hva framtiden vil bringe, men vi vet at arbeidsmarkedet vil endre seg. Derfor er livslang læring et av fokusområdene til regjeringen. Vi vil trenge konstant påfyll av ny kunnskap.

Lånekassen har i et par år arbeidet med et prosjekt som vil gjøre støtteordningene mer fleksible og bedre tilpasset voksne som trenger økonomisk støtte for å ta korte utdanningstilbud. Vi har ikke funnet rom til ekstra finansiering av dette prosjektet i budsjettet som blir vedtatt, men det vil være en viktig brikke i regjeringens ambisjoner for livslang læring. Jeg vil derfor be Lånekassen arbeide videre med prosjektet i vår innenfor gjeldende bevilgning, med sikte på at jeg kan komme tilbake til Stortinget om saken i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Nedstenging av samfunnet rammer studentene dobbelt: både det faglige og sosiale utbyttet og fellesskapet på studiestedet, og muligheten til ekstra inntekt gjennom arbeid. Vår regjering fremmet en rekke forslag for å avhjelpe situasjonen for studentene, dels gjennom samskipnadene og dels gjennom en egen ordning i Lånekassen hvor studentene kunne få økt lån og så få refundert en del som stipend hvis man hadde mistet inntekt på grunn av nedstenging. Jeg er glad for at Borten Moe nå varsler økt støtte til samskipnadene – etter at man først hadde kuttet noe av støtten – og til faglig oppfølging av studentene. Men det som gjenstår, er de studentene som mister muligheten til ekstra inntekt, og jeg registrerer at Borten Moe i VG i forrige uke varslet at det ville komme en pakke for studenter. Er det slik at man nå igjen vil se på den ordningen den forrige regjeringen hadde, med muligheten for økt lån og så få refundert noe av det som stipend?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det som representanten Sanner tar opp, er et viktig tema. Samtidig vil jeg si at regjeringen har kommet med støtteordninger også for studentene på løpende bånd den siste uken. Vi kom med en pakke for strømstøtte knyttet til Lånekassen i forrige uke. Studentene vil også dra nytte av den strømordningen som ble foreslått og framforhandlet med SV. Vi varsler i dag ekstra støtte til samskipnadene, og vi varsler betydelig ekstra støtte til høyskoler, fagskoler og universiteter.

Likevel vil vi selvsagt se på om det finnes gode ordninger for å kompensere for bortfall av inntekt – nå sa ikke Sanner det – men mange av de bransjene som nå er nedstengt som en konsekvens av koronapandemien, typisk er de bransjene som mange studenter jobber i, for å skaffe seg nødvendig ekstrainntekt.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg har litt erfaring med å håndtere pandemi og er klar over at det er krevende, og at ting skjer løpende, og jeg er glad for at regjeringen også har fulgt opp noen av de initiativene vi har kommet med. Det er viktig at vi kan samarbeide på disse områdene.

Det jeg konkret tok opp, er et verktøy som ligger i statsrådens skuff, nemlig muligheten til økt lån og så få refundert noe – opp mot 40 pst. – som stipend hvis man kan dokumentere at man har mistet inntekt på grunn av nedstenging. La meg da avslutte i god, samarbeidende ånd og si at jeg håper at statsråden vil se på det tiltaket. Det er ikke et tiltak som trengs å utredes i flere uker, det ligger i skuffen. Det er mange studenter som nå skal tilbake til studiesteder etter nyttår, og som da ikke vil ha muligheten til en ekstra inntekt, samtidig som de er rammet sosialt og faglig på utdanningsstedet.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg vil kvittere med å si at det er ingen divergens mellom det virkelighetsbildet som representanten Sanner tegner opp, og det jeg selv ser. Vi kommer selvsagt til å se på den ordningen som tidligere lå innenfor Lånekassen, og vi kommer også til å se på andre typer ordninger for inntektssikring. Det som iallfall er sikkert og vil være viktig, er at vi må vurdere – også litt avhengig av hvor lang denne nedstengingen blir – behovet for inntektssikring også for denne gruppen i samfunnet.

Himanshu Gulati (FrP) []: I likhet med forrige replikant vil jeg også ta opp temaet med den vanskelige situasjonen som mange studenter opplever når de mister deltidsjobben sin og deltidsinntekten sin som følge av de nye tiltakene. Vi vet at bl.a. serverings- og hotellbransjen er spesielt hardt rammet.

En av ordningene som Lånekassen innførte, var at man kunne søke om ekstra betalingsutsettelser utover vanlig kvote. Den gjelder ut desember 2021. Når vi ser at krisen ikke bare fortsetter rent økonomisk for den enkelte student, men kanskje til og med forsterkes med de siste tiltakene, lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ til at den betalingsutsettelsesordningen man har hatt, fortsetter inn i 2022 så lenge vi ser at situasjonen er så ille som den er nå.

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er sånn at mens man er i utdanning, betaler man ingenting. Isolert sett gjelder betalingsutsettelse på lån etter at man har kommet i arbeid, etter at man har kommet videre i livet.

Jeg skal selvsagt ikke avvise det, men det er viktig for meg å si at det ikke er et spesielt treffsikkert tiltak for å treffe studenter i den situasjonen de er i, snarere tvert imot. Det er ingen studenter som vil dra nytte av et sånt tiltak – rett og slett fordi de verken betaler avdrag eller renter på likviditeten som de løpende blir tilført gjennom Lånekassen.

Så en generell observasjon som vi alle sammen kanskje kan ta med oss: Det er et veldig sterkt arbeidsmarked i Norge for tiden. Det er ingen tvil om at det er mange som er hardt rammet knyttet til nedstengningene som har skjedd, og som regjeringen har innført, men det er også sånn at det er rikelig med arbeidsplasser og inntektsmuligheter tilgjengelig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil også spørre om den situasjonen mange studenter står i nå, hvor studenter mister deltidsjobber i hardt rammede bransjer, kanskje særlig i serveringsbransjen. I motsetning til andre arbeidstakere som også betaler skatt, får ikke studenter dagpenger. Mange står nå på bar bakke. Enkelte studenter har ikke råd til å reise hjem til jul.

Statsråden har varslet krisetiltak; det kommer støtte til samskipnadene, og det kommer støtte til institusjonene, men statsråden har ikke varslet inntektssikring hittil.

Så vi sitter her på trappen og venter på krisepakken. Det første spørsmålet er: Når vil statsråden komme til Stortinget med krisetiltakene? Det andre spørsmålet er: Vil statsråden vurdere ikke å gi kredittkort, altså lån, til studentene som krisetiltak – som Senterpartiet kritiserte i forrige periode – men heller gi en ordning tilsvarende dagpenger for studenter?

Statsråd Ola Borten Moe []: La meg bare si igjen: Vi har fra regjeringens side de to siste ukene fortløpende kommet med en lang rekke tiltak for å bedre studentenes likviditet og for å bedre tilbudet knyttet til den vanskelige situasjonen som høyskoler og universiteter står i akkurat nå. Det er for tidlig ennå å si hvordan dette kommer til å utspille seg utover neste år.

Det var heldigvis sånn at mesteparten av undervisningen var gjort ferdig da vi fattet de siste innstramningstiltakene. Man var i eksamensperioden; den er nå gjennomført. Mitt mål er at vi relativt kjapt på nyåret skal komme i en tilnærmet normal situasjon. Jeg håper i hvert fall at vi skal få en studieoppstart og et løp utover vårparten som er greit.

Til det representanten spør om: Vi vurderer ulike former for inntektssikring og likviditetstilførsel fortløpende og vil komme tilbake til Stortinget når vi eventuelt har noe klart.

Hege Bae Nyholt (R) []: Én av fire har hatt selvmordstanker. Nesten halvparten opplever psykiske symptomplager. Halvparten føler seg ensom, og åtte av ti sier at den største utfordringen er mangel på kontakt med medstudenter og faglærere. Dette er tall fra de såkalte SHoT-undersøkelsene. Dette er våre studenter. Dette er framtiden vår, og dette er alvorlig. Det er ingen grunn til optimisme for neste SHoT-undersøkelse heller. Studenter faller ofte mellom to stoler knyttet til psykisk helse. Hva er da årsaken til at regjeringen velger å trekke tilbake de 70 mill. kr som er ubrukt fra den forrige krisepakken til studenter, i stedet for å omsette det til gode helsetilbud for studenter?

Statsråd Ola Borten Moe []: Grunnen til at de blir trukket tilbake, er statens og Stortingets eget budsjettreglement. Penger som ikke blir brukt opp, skal tilbake til statskassen. Sånn er det. Men jeg varslet her i dag at vi bevilger 40 nye for neste år, til de samme formålene, så aktiviteten vil kunne opprettholdes og fortsette.

Så er det vel ingen av oss som tror at den til dels hardhendte koronahandteringen ikke har konsekvenser utover smittebekjempelse. Vi griper dypt inn i det som er helt normal menneskelig adferd og menneskelige behov. Det har kjempestore konsekvenser for oss alle sammen og ikke minst for studenter, kanskje spesielt de som møter opp på et nytt studiested uten et sosialt nettverk, og som blir henvist til digitale undervisningstilbud. Det er stor grunn til bekymring, og det understreker hvor viktig det er å få åpnet opp igjen.

Guri Melby (V) []: En av de tingene jeg setter pris på ved statsråd Ola Borten Moe, er at jeg oppfatter ham som en ærlig politiker, en som ikke viker på standpunktene selv om han får kritikk, og som står i en storm. Kritikk opplevde Borten Moe å få i høst da han bekreftet i VG at det ikke kom til å komme en satsing på studiestøtte denne høsten. Som jeg påpekte i en tidligere replikk, har både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått til valg på å øke studiestøtten, øke studentenes kjøpekraft. Men vi så i perioden 2005–2013 at de tre partiene ikke greide å innfri det løftet. Nå vil jeg gjerne utfordre statsråden, og jeg håper han er like ærlig som han pleier å være: Er et løft i studiestøtten noe han kommer til å prioritere disse fire årene, eller er det andre satsinger han heller vil bruke penger på?

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi har vært veldig ærlig i regjeringsplattformen, Hurdalsplattformen, om hva som vil prioriteres framover. La meg først si det at en generell kjøpekraftsøkning hos studentene kommer gjennom de årlige justeringene i statsbudsjettet.

Det som studentene derimot ønsker seg, er å knytte dette opp mot G, og så er det å øke det opp mot et nivå som ligger sånn ca. på det en har som minstepensjonist. Man sier at det er ingen grunn til at man skal jobbe ved siden av studiene. Det undersøkelsene viser, er at norske studenter jobber ikke mer enn før. De jobber heller ikke mer enn sine europeiske kollegaer. Jeg tror ikke at det er noe galt å jobbe ved siden av å studere, så lenge det ikke går utover studieprogresjonen og kvaliteten.

Så har vi sagt at vi skal prioritere å få på plass en tolvte måned for dem som har barn, dem som trenger det mest. Så har vi allerede nå gjennom budsjettforliket med SV kvittert ut at det blir rimeligere tannbehandling for studenter. Det tror jeg er et målrettet og veldig godt tiltak.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Je skulle ældri bli no’ stort, har bæssfar min spådd, men arbe nedpå på fabrikken dæ har je nå fått,» sa Rolf Paulsen. Og det er mange som Rolf Paulsen. I årene som kommer, vil Rolf og hans kolleger spille en viktig rolle i omstillingen av Norge. Rolf sa noe annet som er verdt å merke seg: «I konkurranser kjem je støtt tæl slutt, slik har det vøri si’a je var gutt.»

Det har vi ikke råd til lenger. Kompetanse må være tilgjengelig for alle, også for en totning som Rolf, som ikke for alt i verden ville forlate de vakre flatbygdene. Det å sikre alle tilgang til kompetanse gjennom hele livet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, blir avgjørende viktig framover.

Utdanning er og må være en aktivitet, ikke en institusjon eller et bygg. Vi må i større grad legge til rette for at kurs, opplæring og utdanning ikke er fysisk bundet til et bygg på et spesifikt sted.

Utdanningspolitikk må ikke brukes som distriktspolitisk virkemiddel, slik vi ser regjeringen nå legger opp til når de presser Nord universitet til å videreføre aktiviteten på Nesna. Det vil dessverre kunne gå ut over andre viktige og effektive grep for å øke tilgangen på desentralisert utdanning i hele landet. Reduseres utdanningspolitikk til distriktspolitikk, svekkes kraften i begge.

Det er stort kompetansebehov over hele landet. Derfor styrket regjeringen Solberg fagskolesektoren betydelig de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.

Studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag. De bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det tilbys organisert læring, men også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Studieforbundene kan nå fram til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Framtidens utdanning er summen av det mange ulike nivåer og aktører, både offentlige og private, tilbyr av kompetanse. Det aller viktigste for gode utdanningstilbud over hele landet er at kompetente fagmiljøer kan tilby en kombinasjon av fysiske, fleksible, digitale og samlingsbaserte utdanningsløp. Det vi trenger i tillegg, er kompetente og modige skoleeiere på alle nivåer som tør ta grep som sikrer oss attraktive utdanninger for framtiden.

Da kan Rolf Paulsen fortsatt bo på Toten og studere ved Nord universitet eller ved Humboldt-universitetet i Berlin, om han vil. Det hadde «bæssfar hass» likt.

Jorodd Asphjell (A) []: Etter valget 13. september har Norge fått en ny regjering, en regjering som har utarbeidet en plattform for hvordan Norge skal endre retning og kurs for vanlige folk, og for hvordan hele landet skal tas i bruk.

Neste års budsjett er bare starten på hvordan vi skal sette enkeltmennesker og lokalsamfunn i sentrum gjennom en ny og rettferdig politikk med mindre forskjeller. Med utgangspunkt i Solberg-regjeringens budsjett har budsjettprosessen gitt «vond rygg, såre knoker» og følelsen av å krabbe «på knea i potetåker», men «vi blir vel ferdige i kvæll en gong».

Utdanning- og forskningskomiteens budsjett er det viktigste budsjettområdet for å gi barn og unge en god og trygg start på livet. Gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. Ansatte skal få tillit til å bruke sin tid og fagkunnskap sammen med barna.

«Det bæste i livet er gratis, allikevæl er gjelda for stor». Å satse på barnehager er forebygging som sikrer at alle barn får like muligheter til å følge sine drømmer og skape et godt liv. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003, og at dette skal skje i løpet av 2022. Det skjer nå, for allerede nå reduserer vi maksprisen. Familier med ett barn får 2 915 kr mer å rutte med allerede neste år.

I en tid da pandemien preger økonomien, strømregningen viser røde tall og «ælle vi fyrer med ved», må vi i det minste sikre at barnehage og SFO ikke blir et ekstra kutt i familiebudsjettet til vanlige folk. Fra og med høsten neste år får alle førsteklassinger i hele Norge gratis kjernetid i skolefritidsordningen. Det er lenge siden vi har hatt et tilsvarende velferdsløft i Norge.

Jeg er glad for at den nye regjeringen løfter fram barn og unge så tydelig, og det trygger meg og mange flere at vi har fått på plass så mye bra allerede.

Snart er det jul, og «vi ælle sitt' å smiler». Vi smiler fordi neste års budsjett vil gi en bedre hverdag for alle barn og unge, og det får kanskje også nissens latter til å runge.

Maren Grøthe (Sp) []: En god oppvekst varer hele livet, og det budsjettet og den retningen som stakes ut gjennom Hurdalsplattformen, er en god start på at vi skal sikre akkurat det.

For oss i Senterpartiet er det, og har alltid vært, viktig at man skal ha like muligheter, med et godt utdanningstilbud uansett hvor man bor og hvilket utgangspunkt man har – et utdanningstilbud hvor vi gir barn og unge de verktøyene de trenger for å klare seg videre i livet, og som utdanner den kompetansen som næringslivet og det norske samfunnet trenger i framtiden. Derfor vil vi gå i front for å sikre at vi får flere gjennom utdanningsløpet.

Vi vet at det ofte er de elevene som ikke er sterkest teoretisk, som faller gjennom. Derfor har vi nå startet arbeidet med en mer praktisk og variert undervisning i skolen. Vi styrker de praktisk-estetiske fagene i videreutdanningen til lærerne, vi innfører ikke nå den ekstra timen i naturfag som den forrige regjeringen ønsket, og vi har varslet en ungdomsskolereform. Yrkesfagene skal få et løft, og vi bevilger 114 mill. kr utover Solberg-regjeringens budsjett for å sikre flere en lærlingplass. Slik skal vi sikre at flere får seg en utdanning, men også at vi har nok hender i skole og eldreomsorg og til å bygge veier – og kanskje til å snekre et «surfbrett i kryssfinèr (…) med raude striper på».

Samtidig vet vi at dette på noen områder ikke er nok, særlig ikke når det gjelder den store mangelen på sykepleiere, leger og lærere. Derfor oppretter vi 15 nye studieplasser på medisin i Tromsø. Vi skal sikre profesjonsutdanningene et løft, og det starter vi med allerede neste år, når vi skal sikre 500 flere plasser på sykepleierutdanningen. Det er en økning i kapasiteten på 10 pst.

Så er det slik at vi bor i by og bygd, mellom fjell og fjord i Norge, og utdanningstilbudene må være tilpasset dette. Navene i dette er kommunene våre, som får en stor økning i frie inntekter som de kan bruke der de ser de har behov. I tillegg innfører vi et tilskudd per grunnskole, noe som bidrar til at man ikke trenger å legge ned skoler for å spare penger. Vi øker borteboerstipendet, og vi legger inn midler til en betydelig satsing på desentralisert utdanning, både med lærerutdanningen på Nesna og tilskudd til Nordland kunst- og filmhøgskole.

Totalt sett er dette utdanningsbudsjettet og Hurdalsplattformen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet som både skal få ned forskjellene mellom folk og ta hele landet i bruk. Men navet i at vi skal greie alt dette, er våre ansatte i oppvekstsektoren, de som stiller opp hver dag og legger ned en innsats for våre barn og unge. Så jeg vil avslutte med å gi dere en stor takk. Dere er barnas, men ikke minst alle oss andres hverdagshelter.

Margret Hagerup (H) []: Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivå og sliter med å rekruttere nok fagfolk. Distriktene mangler kanskje både folk og kompetanse, mens det i byene er mangel på folk med riktig kompetanse.

For bare noen år siden var det ingen stor krise å ikke ha fullført videregående opplæring. Det var alltids en jobb å få, bare en kunne og ville. Sånn er det ikke lenger. Stadig flere arbeidsplasser krever formalisert kompetanse, og det blir stadig færre muligheter for ufaglærte.

«Je får aldri helt bestemt meg når slik musikk driv og surrer inni huggu mitt,» tenkte jeg mens jeg satt i kassen på Rimi gjennom flere år. Senere jobbet jeg meg gjennom både lagerarbeid og lederstillinger. Erfaringen fra butikk- og lagerarbeid har gitt meg verdifull kompetanse om kundeservice, relasjoner og praktisk arbeid. Det har senere blitt både bachelor- og mastergrad i ledelse, men det er ingen tvil om at en stor del av kompetansen min er bygget opp gjennom flere år i arbeidslivet.

Som godt voksen ser jeg at denne kompetansen har vært minst like viktig som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv. Men da må døren til utdanning være åpen for alle. Jeg er bekymret for at ikke alle kan ta del i dette fordi de mangler inngangsbilletten. Det er faktisk en halv million voksne i Norge, i alderen mellom 25 og 59 år, som ikke har fullført videregående, men som har verdifull kompetanse etter mange år i arbeidslivet. Vi må sikre at flere voksne får fullføre videregående opplæring. For det største skillet i Norge i dag går mellom de som er i jobb, og de som ikke er det, og nøkkelen til arbeidslivet er kunnskap og kompetanse.

Kompetansepolitikken har vært en sentral del av regjeringen Solbergs politikk og krisehåndtering, og pandemien har vist hvor viktig det har vært å styrke de kompetansepolitiske virkemidlene. Økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og riktig dimensjonering i tråd med arbeids- og næringslivets behov er viktig for norske bedrifter og vår framtidige velferd. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, er helt avgjørende.

Vi må framover også sørge for at det gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet legges vekt på kompetanseutvikling og omstillingsevne. Regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med ulike behov. Nå må vi ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien og bruke digitale plattformer og verktøy for å supplere og tilgjengeliggjøre undervisning og utdanning til flere. For framover må vi se utdanning og opplæring som en livslang aktivitet, hvor alle får mulighet til å fylle på med kompetanse, uavhengig av bakgrunn, hvor en bor, og hvilken livssituasjon en er i. Først da skaper vi et bærekraftig velferdssamfunn og sikrer alle en plass i arbeidslivet – for me to ska ikkje gå aleina.

Elise Waagen (A) []: I replikkutvekslingene og i tidligere innlegg har koronapandemien blitt adressert av flere. Pandemien har forsterket behovet for et sterkere fellesskap, der vi løser de store utfordringene sammen og sørger for at krisen ikke skaper større forskjeller.

Mange er slitne nå, og et høyt sykefravær i tillegg til den daglige pandemihåndteringen tærer på. I likhet med flere andre her inne får vi de samme tilbakemeldingene: Ansatte forteller om dager med for få på jobb, og at det går på marginene for ofte. En del foreldre er bekymret, og ansatte har stått i en stor arbeidsbelastning over tid. For Arbeiderpartiet er det viktig at barn og unge har et så godt tilbud som mulig, og at vi gjør det vi kan for å skjerme dem.

Der vi kan si det og legge til rette for det, er det de ansatte ute i skolene og barnehagene som gjør det i praksis. Hver eneste dag de går på jobb, gjør de det mulig å ivareta en mest mulig normal hverdag for barn og unge – trygge voksne som tilbyr trøst og et fang i barnehagen, og lærerne i skolen som fortsetter undervisningen også når det trykker på rundt omkring i samfunnet.

Vi vet at situasjonen er krevende for mange, og jeg er glad for at regjeringen har vært tydelig på at kommunene skal få dekket ekstrautgifter knyttet til pandemien. Det inkluderer vikarer og overtid, noe som også statsråden presiserte i et tidligere innlegg.

Det er tøft for mange, og tidligere i pandemien ble ikke ansatte i skoler og barnehager prioritert i vaksineringen. Nå har regjeringen gitt tilbakemelding til kommunene om at denne gruppen skal prioriteres. Det vil forhåpentligvis hjelpe på bemanningssituasjonen på sikt.

Mange studenter har sittet mye alene på hybelen i årene som har gått. Vi vet at pandemien påvirker studentene både faglig og sosialt, og studentenes trivsels- og helseundersøkelses tale er alvorlig. Jeg er glad for at regjeringen foreslår midler og konkrete tiltak for å styrke studentenes psykiske helse gjennom å bruke studentsamskipnadene, og at de foreslår 100 mill. kr for å sikre studieprogresjon. Dette er helt nødvendige tiltak for å hjelpe studentene i en krevende situasjon.

Det er vanskelige tider, og det er mange som er lei. Jeg tror det er mange som skulle ønske at vi ikke måtte se flere og nye bølger og nye mutasjoner, men vi skal stille opp der vi kan, for barna, studentene og de ansatte. Jeg har full tillit til at regjeringen følger situasjonen tett og kommer tilbake med nye tiltak når det er nødvendig.

Øystein Mathisen (A) []: Like muligheter til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i det norske samfunnet. Derfor er den politikken som den nye regjeringen skal føre, så riktig. Hvor mye foreldrene dine tjener, og hvor du bor i landet, skal ikke være avgjørende for hvor god utdanning du får. Men det er likevel slik noen steder og noen ganger.

Lærermangelen er størst i distriktene, og frafallet er størst blant de elevene som har foreldre som ikke tok utdanning selv. Hvilken kommune du bor i, avgjør hvor gode skolebygg du får, hvor ofte skolehelsetjenesten er på skolen din, og hvor gode og oppdaterte læremidler du har. Disse utfordringene skal denne regjeringen gjøre noe med. Derfor skal vi investere i kunnskap og utdanning framfor skattekutt til «bruspulverguttene» og de andre som har hatt for mye for lenge.

Tillit, samhold og like muligheter begynner alltid i barnehagen. Derfor gjør denne regjeringen barnehagen tilgjengelig for flere. For første gang siden 2013 kuttes maksprisen i barnehagene. Maksprisen reduseres til 3 500 kr i måneden. Dette vil utgjøre nesten 3 000 kr i året for ett barn og nesten 5 000 kr hvis man har to barn i barnehagen.

SFO er også en stor utgift for mange barnefamilier. På landsbasis er det nesten 100 000 barn som går hjem alene når skolen er over, og som ikke får være med på SFO. At vi nå innfører gratis kjernetid for førsteklassingene, er et viktig tiltak for at alle skal kunne delta.

Regjeringen gir også 2 mrd. kr mer til kommunene enn det Solberg-regjeringen la opp til. Dette gir kommunene mulighet til å satse på skolen gjennom flere ansatte, kvalitetsutvikling og innkjøp av nytt utstyr.

Vi starter også arbeidet med en ungdomsskolereform, noe som den forrige regjeringen etterlot seg. Ungdomsskolen er viktig, men også en svært utfordrende tid for mange. Vi må sørge for at elevene får de evnene og ferdighetene de trenger for å kunne lykkes, håndtere videregående og legge grunnlaget for å komme seg inn i arbeidslivet. Vi må også redusere den store overgangen det er for mange å gå fra ungdomsskole til videregående skole.

Budsjettet vi har lagt fram, er en god start, men det tar tid å sette ny kurs etter åtte år med en høyreregjering.

Lise Selnes (A) []: Høyere utdanning handler ikke bare om formell kompetanse vi trenger for framtiden. Det dreier seg også om bl.a. sosial utjevning og distriktspolitikk. Når vi teller studieplasser, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. I vårt budsjett gir vi midler til 15 nye studieplasser til legeutdanning på UiT, noe som er en bevisst og klok prioritering. Videre gis det 100 mill. kr ekstra til desentralisert utdanning, og en har bedt Nord universitet gjenopprette utdanningen på studiestedet Nesna.

I debattene i media registrerer jeg at enkelte, både i sektoren og i andre partier, er bekymret. De er bekymret både for kvaliteten i utdanningstilbudene i distriktene og for at styringssignalene våre kan være en trussel mot autonomien i universitets- og høyskolesektoren. Blant annet registrerer jeg en bekymring om signaler som går på campuslokalisering, og at arbeidslivsrelevans kan undergrave denne autonomien.

For å ta det siste først: Det må være klinkende klart at forskning er og skal være fri. Ingen – heller ikke vi politikere – kjenner nøyaktig til hva slags kunnskap det vil være bruk for i framtiden. Når vi kobler utdanning og forskning til arbeidslivsrelevans og konkrete utfordringer i samtiden, vil dette likevel ikke si at vi ikke mener at kunnskap og dannelse har en egenverdi. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på humanistiske fag og annen kunnskapstradisjon som ikke bare handler om å leve av, men også om å leve for.

Til sist: Desentralisert utdanning skal tilbys av etablerte høyskoler og universiteter, og gradene som tilbys, skal være underlagt den samme akkrediteringen som resten av sektoren. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derfor ikke bekymret for kvaliteten i utdanningen. De regionale utdanningssentrene vil være et nav og en motor i kompetanseutviklingen, noe som vil ha stor verdi både lokalt og regionalt, og det vil imøtekomme etterspurte behov i både privat og offentlig sektor. Det er altså ikke snakk om noen b-utdanning, det som vil foregå i distriktene og på utdanningssentrene.

Det var ikke Vazelina, men dikteren Henrik Wergeland, fra min nabokommune, Eidsvoll, som skrev:

«Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige.»

La oss ta dette til oss i et samfunnsperspektiv og ha mange tanker i hodet på samme tid når det gjelder høyere utdanning. Her er det snakk om en sektor som er for viktig til å ha politisk spill og billig retorikk.

Hege Bae Nyholt (R) []: Hver dag undervises tusenvis av norske elever av ukvalifiserte lærere. Over 27 000 lærere i den norske skolen mangler lærerutdanning, og dette er et stort problem, særlig nord i Norge. En del kommuner har gått til det skrittet at de tilbyr bonusordninger for å rekruttere lærere til sin kommune. Rødt frykter at dette kan føre til a- og b-kommuner – de som har råd, og de som ikke har råd. Rekruttering kan ikke løses gjennom lokale lønnsordninger og bonuser. Det må være kollektive løsninger som løfter lønnen for alle. Dette er også fagbevegelsen krystallklar på.

Vi mener at vi må gjøre noe med rekrutteringen. Vi er nødt til å gjøre noe med lønnen, vi må sikre likelønnspotten, og ikke minst må vi sikre at også lærere har reell streikerett. Vi må gjøre noe med arbeidssituasjonen. I dag er det nesten 40 000 lærere som ikke jobber i skolen. Det ville dekket opp de 27 000 vi har, som ikke har utdannelse – pluss, pluss. I en undersøkelse blant disse la de særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, på skjemautfylling og på rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til eleven, til forberedelse og til gjennomføring av undervisning.

«Kom og gjør oss fri, ifra papirarbe, bokføring og rot.» Gi læreren tid til å utøve faget sitt. Ha tiltro til profesjonen. Gi læreren tid til å følge opp eleven, følge opp gruppen, følge opp klassen og utføre yrket sitt på en god måte. Det kan være noen av de viktigste grepene vi gjør for å sikre rekruttering til læreryrket.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Storberget-utvalgets rapport – Du er henta! – har fått stor oppmerksomhet og har skapt stort engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn. Forslagene berører 140 000 barnehagebarn og en halv million mennesker i dette landet, som alle har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for driften av private barnehager dramatisk.

Det er mange år siden barnehageforliket, og sektoren har endret seg siden den gang. Det er behov for en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, samtidig som vi må bidra til transparens for de større kjedene. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til.

Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte. Det er et svært viktig bidrag for å hindre at ungene våre ender opp med å spikre «paller på Løten», for å si det med Vazelina.

For Høyre er kvalitet og innhold i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. I dag har vi full barnehagedekning i Norge, og det er takket være gründere – enkeltmennesker med et glødende engasjement og et ekte ønske om å gi barn en best mulig start på livet. De private barnehagene er verdifulle for oss som samfunn.

Veldig mange av gründerne i barnehagesektoren har gjennom å investere sparepenger, egen og andres tid skapt trygge barnehageplasser og sin egen og andres arbeidsplass fordi de har ønsket å gi barna våre et godt tilbud. Vi trenger dem som alltid går foran og gir andre noe å strekke seg etter, slik at kvaliteten øker i både private og offentlige barnehager. Det gjelder også barnehagekjedene, som er viktige drivere av kvalitet. Høyre vil sikre forutsigbarhet også for kjedene.

Barnehagene gir ulike barn like muligheter. Det er svært verdifullt for hvert enkelt barn og for storsamfunnet at vi sikrer en sunn, transparent og mangfoldig barnehagesektor som gir barna våre en god start i livet og foreldre valgfrihet og trygghet.

Jeg vil avslutte med å takke alle barnehageansatte for fantastisk innsats gjennom to vanskelige år. Nå er det på tide å ønske alle god tur «hem’att tel jul».

Presidenten: Det var et godt ønske.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil trekke fram noen viktige poeng. Økt kommuneramme blir i 2022 på et helt annet nivå enn om vi ikke hadde fått regjeringsskifte. Det gir bl.a. utslag for barnehager og skoler i hele landet. Pengene som er bevilget til både barnehager og skoler, må komme barna til gode. I tillegg blir prisen for barnehageplass redusert. Med Høyre hadde den blitt dyrere. Dette utgjør en forskjell i lommeboka til småbarnsfamilier.

Småbarnsfamilier og alle andre med ønske om og behov for høyere utdanning skal også få merke regjeringsskiftet, med en betydelig større satsing på desentralisert utdanning. Vi trenger at folk kan ta utdanning i større deler av livet og i større deler av landet.

Én forutsetning er god studentvelferd. Derfor er jeg glad for at det er satt av egne midler på Helsedepartementets budsjett til tiltak for studenters psykiske helse og tannhelse. Regjeringen har videre lagt fram en pakke for å kompensere for høy strømpris, der studentene er med, og varsler flere tiltak for å ivareta studentene framover.

I budsjettet for 2022 er dessuten midler til både Nesna og Nordland kunst- og filmhøgskole på plass. Midler til grønn forskning er også positivt.

Ellers er det fascinerende å høre på opposisjonspartiene, særlig dem som virkelig har glemt det de selv gjorde i regjering. I budsjettenigheten mellom Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i 2020 kom det f.eks. flere kutt – kutt til digitalundervisning, kutt til tapt studieprogresjon, kutt til utbedring av undervisnings- og forskningslokaler, for å nevne noe. Partiene som har inngått budsjettforlik de siste åtte årene, trenger ikke å kaste stein i glasshus. Det er ikke sånn at «vi speller gamle plater» bare fordi «vi har erfart at gamle plater synger best».

Høyre tar i innlegg til orde for praktisk læring i grunnskolen, at flere fullfører videregående, og at flere voksne kan ta både fagbrev og høyere utdanning. Da er det all grunn til å glede seg over Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk.

Praktisk læring får større plass både i skolen og i videreutdanning av lærere, og ved å stoppe avskiltingen og endre opptaket til lærerutdanningen skal flere kvalifiserte lærere være i skolen. Fullføringsreformen og retten til rekvalifisering skal gi flere mulighet til å fullføre videregående og ta nytt fagbrev.

Satsing på desentralisert utdanning er også en forutsetning for at flere skal kunne ta høyere utdanning. Da bør Høyre bestemme seg for om de vil kritisere eller ønsker seg mer av dette. Skal vi ta lærdom av smittevern, kan det bl.a. handle om verdien av mindre og desentraliserte tilbud.

Jorodd Asphjell (A) []: Vi trenger flere stolte fagarbeidere.

«Je har et opplegg klart

Skar laga meg surfbrett snart

På framhaldskolen i år

Je laga tegning i går

For:

Je skar laga surfbrett i kryssfiner

Je skar laga surfbrett på sløyden

Med raude striper på»

De praktiske og estetiske fagene i skolen har blitt redusert de siste åtte årene under høyreregjeringen, og sløydfaget i skolen er nærmest fraværende. Det er kanskje ikke lenger noen barn som drømmer om å lage surfebrett i kryssfiner på sløyden «med raude striper på».

For å få flere til å velge yrkesfag må vi starte med å løfte de praktiske og estetiske fagene i skolen, slik at barn og unge får muligheten til å oppdage sine evner og gleden av praktiske fag.

Regjeringen Støre vil legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse og læringsarenaer til å ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag. Vi vil sikre at elevene får muligheten til å velge flere praktiske og estetiske fag i skolen. Vi vil også tilrettelegge for at flere lærere får muligheten til å ta nødvendig etter- og videreutdanning innenfor disse områdene.

I Hurdalsplattformen har regjeringen tydelige ambisjoner på dette området, og de varsler en ungdomsskolereform som har vært etterspurt fra flere hold i mange år, men som høyreregjeringen ikke klarte å levere på.

Nærskoleprinsippet er flere steder like viktig i videregående utdanning som i grunnskolen. Fylkeskommunene har i nært samarbeid med vertskommuner og arbeidsliv bygd opp en tilbudsstruktur som er dimensjonert etter lokale og regionale forhold og behov. Derfor var det ekstra godt at Støre-regjeringen reverserte høyreregjeringens pålagte karakterbaserte opptak. Dette avgjør fylkene best selv.

Vi vil styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- og svennebrev. Samtidig må vi sikre dem som er fagarbeidere, en videre karrierevei gjennom å satse på arbeidslivets utdanning. Høyere yrkesfaglig utdannelse eller fagskole er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og skal gi viktig og nødvendig kompetanse som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen tydelige ambisjoner om 1 000 nye fagskoleplasser hvert år i fem år. Vi vil i samarbeid med partene i arbeidslivet sikre en utvikling i kvalitet og kvantitet i tråd med næringslivets behov for arbeidstakere med riktige kvalifikasjoner.

Lise Selnes (A) []: 21 måneder – nesten to år – har for oss alle vært preget av pandemi, med nedstengning, mindre sosial aktivitet, permisjon fra jobb, hjemmeundervisning og egenstudier. Hvordan dette påvirker meg eller alle andre, aner vi faktisk ikke omfanget av ennå. Det jeg vet, er at de årene jeg hadde som student i starten av 20-årene, var år som virkelig var med på å forme meg som det mennesket jeg er i dag.

Gjennom pandemien har de ansatte ved lærestedene og studentene lagt ned en enorm ekstrainnsats for å gjennomføre nettbasert utdanning. Vi har tatt sjumilssteg i den digitale utviklingen. Likevel kan en aldri erstatte det fysiske møtet med studentmiljøet og lærestedet. Det finnes ikke bevilgninger fra noe statsbudsjett eller fra noen regjering som kan bringe tilbake to år fra et ungt menneskes liv. Vi må likevel gjøre det vi kan, og jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår å bruke 140 mill. kr på å sette i gang og forlenge tiltak for studentene også i 2022.

I perioden vi har bak oss, ser vi også at det har blitt fokusert mer på ungdoms psykiske helse. I Hurdalsplattformen er vi også ganske tydelige på at vi ønsker å styrke psykiske helsetilbud for studenter i regi av kommunene i samarbeid med samskipnadene.

Hurdalsplattformen har også klare ambisjoner på studentenes vegne. Her slår vi fast at vi vil bygge 3 000 studentboliger i året og innføre tolv måneders studiestøtte til dem som får barn eller har barn i studietiden. Dette er konkret og god politikk, og det er også god sosialdemokratisk politikk, for det er ikke størrelsen på foreldrenes lommebok eller familiesituasjonen som skal bestemme muligheten for å velge høyere utdanning.

Vi vet at stadig flere vil søke seg til nettopp høyere utdanning i årene som kommer. Vi er nødt til å se kompetansebehovet i næringslivet og i offentlig sektor i sammenheng med den regionale utviklingen, men også med studentvelferden. God læring avhenger av en trygg livssituasjon. Derfor er det viktig å jobbe bredt og godt med studentøkonomi og studiefinansiering.

Jeg avslutter der jeg startet – med pandemien. Dette har vært krevende tider for både studentene og institusjonene. Og selv om Vazelina synger at «det bæste i livet er gratis», vet vi at utfordringene vi står i nå i UH-sektoren, også trenger krisepakker.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er interessant å høre debatten her i dag. Det kan nærmest virke som om Høyre mener at dersom man skal satse på et godt utdanningstilbud over hele landet, vil det gå på bekostning av kvalitet, og undervisningen vil bli dårligere. Jeg undrer meg over hvordan man kan mene det. Er det sånn at Høyre mener at lærerne som underviser på små skoler, er dårligere enn lærerne som underviser på de store? Spør du meg, må heller mindre klasser skape rom for å se elevene og å følge opp hver enkelt. Jeg registrerer at representanten Jønnes mener at utdanningspolitikk ikke må brukes som distriktspolitisk virkemiddel, men realiteten er at dette går hånd i hånd. For mange skoler og utdanningstilbud blir lagt ned som følge av stram kommuneøkonomi, ikke for å gjøre hverdagen bedre for ungene. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tillit til at kommunene tar gode beslutninger, men vi vil sikre det økonomiske insentivet til det. Derfor styrker vi kommuneøkonomien og innfører et grunnskoletilskudd, som kan brukes der man selv ser det er behov – om det gjelder bemanning, læremidler eller noe helt annet.

Det er faktisk sånn at utdanningspolitikken er det viktigste midlet vi har for å utjevne sosiale forskjeller og for å nå regjeringens mål om å ta hele landet i bruk. Utdanningsinstitusjonene er navene i mange lokalsamfunn i hele Norge, men det er også her vi har muligheten til å gi alle barn og unge de verktøyene de trenger for å greie seg videre i livet. De verktøyene må man ha tilgang til uavhengig av om man bor i Alta, i Leka, i Medalen eller på Grünerløkka.

Som vår forsknings- og høyere utdanningsminister pleier å si: Det fine med kunnskap er at det blir bare mer av det dersom vi deler. Etter åtte år hvor sentralisering har vært svaret, er det på tide at vi deler den kunnskapen med hele landet.

Even Eriksen (A) []: I disse dager kommer studenter over hele landet «hem’att tel jul». Da synes jeg det er på sin plass å prate litt om desentraliserte utdanningstilbud. Det handler om å skape gode og livslange læringsløp der folk bor, i hele landet. To gode lokale eksempler på dette finnes på Tynset og i Kongsvinger i mitt hjemfylke, Innlandet. De tilbyr utdanningsløp av høy kvalitet og relevante utdanninger til innbyggerne i hele Innlandet.

Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at slike lokale og desentraliserte utdanningsinstitusjoner er noe regjeringen ønsker å satse på i tiden framover. Det er som min kollega Lise Selnes sa, at slike institusjoner kan bli en motor for å utdanne nok folk som vi trenger for framtiden. Skal vi klare å dekke kompetansebehovet i AS Norge, må vi utdanne flere fagarbeidere. Utfordringene står i kø, på samme måte som yrkesfagelever står i kø for å få en læreplass.

Visste presidenten at hvert år står 7 000 yrkesfagelever uten en læreplass? Jeg vil sitere kunnskapsministeren:

«Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem, at mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan få fullføre på grunn av mangel på læreplasser.»

370 mill. kr i bevilgning til fylkeskommunene for å opprette en læreplassgaranti og å kvalifisere yrkesfagelever til læreplass er en riktig satsing i årets statsbudsjett. Det er viktig for samfunnet, men viktigst for hver enkelt elev. En god utdanning varer hele livet, og det ønsker Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen å jobbe for.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Noe av det som er så vakkert med den norske barnehagetradisjonen, er at barns lek og læring alltid har vært i førersetet gjennom veiledning i fellesskap med dyktige ansatte.

Jeg tegnet meg nå for å svare på noen av de påstandene som representanten Jønnes fra Høyre kom med i sitt innlegg. For jeg mener det er ganske avslørende at representanten Jønnes på den ene siden ønsker mer mangfold i barnehagesektoren og framhever det som noe positivt, samtidig som hun på den andre siden i samme innlegg brukte tid på å forsvare nettopp de kommersielle konsernene – kjedebarnehagene – i sektoren.

Vi vet at hvis utviklingen fortsetter som nå, vil halvparten av de private barnehagene være eid av bare fem store konsern innen 2029. Det er ikke mangfold, det er tvert imot en snevrere barnehagesektor med mindre mangfold enn det som var utgangspunktet.

Representanten Jønnes framhever at det her er snakk om gründere. Det er for all del mange dyktige mennesker som har startet opp f.eks. foreldreeide barnehager – startet opp ideelle tilbud som vi er veldig glade for, og som vi skal forsvare mot denne store kommersielle ensrettingen. Men det å snakke om gründere i en sektor hvor man mottar tilskudd fra staten for å utføre en lovpålagt oppgave, vet jeg at det også er ganske mange i barnehagesektoren som reagerer på. For det er noe med det å være gründer, at man gjør ting for egen risiko. Det gjør man ikke i barnehagesektoren, da gjør man noe på vegne av fellesskapet. Da mener SV at hver krone som blir bevilget til barnehagebarnas tilbud, skal gå til akkurat det og ikke til privat berikelse.

Representanten Jønnes avsluttet med å gi en takk til de ansatte. Den takken vil også jeg slutte meg til. Men jeg mener vel at den beste takken vi kan gi til de ansatte i barnehagesektoren akkurat nå, er flere kolleger. De ansatte i barnehagesektoren har ropt gjennom mange år – under høyreregjeringen – på bedre finansiering av bemanningsnormer, og på tilskudd for å sørge for at det er nok trygge voksne og nok ansatte med rett kompetanse på plass i barnehagene. Det fikk de ikke av forrige regjering, og det er noe SV prioriterer å jobbe for i vår nøkkelrolle på Stortinget. For ansatte med rett kompetanse er det viktigste vi kan bidra med for å bedre tilbudet i barnehagen.

Margret Hagerup (H) []: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god debatt. Det er herlig å konstatere at debattklimaet ikke er fullt så hardt som det var i arbeids- og sosialkomiteen, men det kan være verdt å trekke noen linjer fra historien.

En god skole er vårt viktigste verktøy for å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi utjevner sosiale forskjeller og sørger for like muligheter for alle. Men det er en sterk sammenheng mellom gode, grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og gode relasjoner mellom lærere og medelever. Med Høyre i regjering har 5 000 flere elever fullført videregående skole hvert år. Flere elever som sliter med lesing og regning, har fått ekstra hjelp. Fraværet i videregående skole har blitt redusert med 27 pst., og vi har fått 4 500 flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom. Videre har 50 000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning. Høyre har tydelig prioritert kunnskap i skolen og det som er viktigst for elevenes læring og trivsel.

I dag loves det en ny kurs. Støre-regjeringens politikk er derimot utydelig og mangler en klar retning, og det gjør meg bekymret på vegne av elevene. For politikk handler om å prioritere. De store pengene brukes lite målrettet, og mer på fritid istedenfor på innhold og kvalitet i skolen. Vi ser en systematisk nedprioritering hvor en kutter i lærerspesialistordningen, den ekstra timen med naturfag fjernes, og midlene som skal dekke elevenes tapte læring som følge av pandemien, kuttes. Framfor målrettede tiltak for dem som trenger det mest, velger SV sammen med regjeringen å smøre tynt utover til alle. Det er fortsatt for mange elever som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og én av fem elever dropper ut av skolen. Høyre vil fortsette å bruke de store pengene på å investere i flere lærere, grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mer tilpasset undervisning for dem som sliter. Veien dit kan gjerne være en mer praktisk og variert skoledag, men målet må være hva de lærer, ikke hvordan de lærer det.

Grunnleggende lesing, skriving og regning er ingen snever del av skolens brede samfunnsoppdrag, og det er avgjørende for et samfunn med små forskjeller der alle opplever å ha de samme mulighetene. Det er lærerens personlige egenskaper og kompetanse som utgjør forskjellen for den enkelte elev, og da må vi prioritere det viktigste først. Det er en tydelig kurs til beste for elevene. Historien gjennom de siste åtte årene kan ingen ta fra oss.

Nils T. Bjerke hadde her overtatt presidentplassen

Himanshu Gulati (FrP) []: Det var ikke meningen å forlenge debatten, men jeg har behov for å kommentere innlegget fra SV. Mange av barnehagene rundt omkring i landet er nettopp gründerbedrifter. Dette er ildsjeler som har startet barnehager. Jeg vil anbefale min kollega fra SV å besøke Solbakken barnehage i Trondheim eller Småfolk barnehage i Etne. Det er to damer som har startet disse barnehagene, og de kan fortelle at de svarte på kallet fra det offentlige da folk for 15–20 år siden ble bedt om å være med på å starte barnehager.

Statsråden svarte i replikkrunden at grunnen til at man foretar dette kuttet, er at private barnehager får mer i pensjonsrefusjon enn de har krav på. Vel, ser man på tallene fra PBL, ser man at private barnehager får ca. 89 pst. av det de kommunale barnehagene får i dag. De private barnehagene får allerede vesentlig mindre enn de kommunale barnehagene. 60 pst. av de private barnehagene er selvstendig drevne barnehager, ofte drevet av noen som kun driver én barnehage, og som ser på det som både en lidenskap og en gründerbedrift. Halvparten av disse barnehagene går med underskudd eller har ingen profitt å vise til.

Når de nå får kutt, frykter jeg at konsekvensen blir at mange private barnehager ikke har noe annet valg enn å legge ned driften sin. Det er trist når vi vet at det er disse barnehagene som har vært med på å sørge for full barnehagedekning, og at de i tillegg har klart noe som en del kommunale barnehager dessverre ikke har klart, nemlig å ha et lavt sykefravær. De private barnehagene er med på å sørge for full barnehagedekning. De bidrar også til at de kommunale barnehagene blir bedre. Det ville være veldig trist om man nå legger opp til store kutt som gjør at den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på 20 år risikerer å ende opp som en mislykket reform.

Presidenten: Representanten Lise Waagen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Elise Waagen (A) []: På tampen av debatten tiltok skjønnmalingen av arven etter høyreregjeringen. Det kan ikke få stå uimotsagt. Høyre etterlater seg en skole der det er et skrikende behov for flere kvalifiserte lærere, tusenvis av elever i hvert kull gjennomfører fortsatt ikke videregående skole, og halvparten av timene med spesialundervisning utføres av ukvalifiserte.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer kunnskap og trivsel i skolen. For oss går det ikke noe skille mellom å ha det bra og å gjøre det bra. Tvert imot vet vi at dette går hånd i hånd.

Vi tar lærermangelen på alvor. Vi fjerner den meningsløse avskiltingen. I regjeringsplattformen foreslår vi kraftfulle tiltak for å få flere lærere tilbake til skolen. Vi skal utdanne flere, og vi gir mer penger til kommunene. Summen av dette er en ny kurs i utdanningspolitikken i Norge.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den systematiske sammenblandingen og forvirringen av debatten som representanten Gulati ga godt uttrykk for i sitt innlegg nettopp, er veldig typisk for hvordan høyresiden diskuterer barnehagesektoren. Man sammenblander helt konsekvent private kommersielle barnehager og private ideelle barnehager, som de også gjør på andre områder i velferden. De selvstendige, foreldreeide eller andre ideelle barnehagene som svarte på kallet og helt riktig bidro til å oppnå full barnehagedekning, er jo en utdøende rase, fordi de store konsernene kjøper opp og tar over stadig mer. Det vi ser, er at hvis vi fortsetter som nå, vil de i stor grad bli borte. Derfor er det oppgjøret vi nå trenger å ta med kommersialiseringen i denne sektoren, helt nødvendig, nettopp for å forsvare mangfoldet, slik at vi ikke har igjen bare konserner som henter hundrevis av millioner fra barnas tilbud.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg skal gi representanten Øvstegård rett i én ting, og det er at det er en annen barnehagesektor i dag enn for 20 år siden. Det er også bakgrunnen for at vår regjering startet et viktig arbeid for å tilpasse reguleringen av private barnehager til dagens virkelighet. Et av tiltakene er at vi har fått på plass et nasjonalt tilsyn, bl.a. begrunnet med at man har konsernbarnehager som er plassert i veldig mange kommuner. Men det er forskjell på å tilpasse regelverket til dagens situasjon og å være med på å skape den uroen som SV nå gjør i mange barnehager, fordi man har fått regjeringspartiene med på å fase ut det man kaller kommersielle barnehager. Det skaper uforutsigbarhet og utrygghet for mange tusen barn. Det skal være åpenhet og transparens, og det skal være et tilpasset regelverk, men det er forskjell på det og det å bevisst ønske å fase ut de private barnehagene.

Til slutt til Arbeiderpartiets oppsummering av debatten: Hvis Arbeiderpartiet er enig med den forrige regjeringen i at vi skal få flere til å fullføre skolen, er ikke svaret å prioritere ned kunnskap. Den nye regjeringens første steg i utdanningspolitikken har vært å senke kravene til å komme inn på lærerstudiet, utvanne kompetansekravene i skolen og skape tvil om fraværsgrensen. Det er ikke svaret på utfordringen vi har, nemlig å få enda flere til å fullføre.

Jeg synes vi på slutten av denne debatten kan glede oss over det som går i riktig retning, nemlig at flere fullfører, at flere velger yrkesfag, og at fraværet har gått ned. Jeg tror også vi kan enes om at det fortsatt er noen utfordringer i utdanningssystemet. De får vi rikelig med tid til å debattere i det nye året.

Presidenten: Representanten Hege Bae Nyholt har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg hadde tenkt å sitte stille, slik at vi snart kunne gå og spise litt lunsj, men jeg har behov for å si at det ikke er slik at man kaller det kommersielt – det er kommersielt. Man tar ut profitt, det tas ut profitt, det selges norske barnehagebygg til svenske selskaper. Snart vil 10 pst. av alle norske barn gå i svenskeide barnehagebygg. Jeg har ingen tro på at disse først og fremst er opptatt av lekens betydning osv. i barnehagens hverdag, men at de har kommersielle interesser i å kjøpe, eie og selge norske barnehagebygg.

Det som skaper uro i barnehagesektoren, er at penger som er bevilget til den norske velferden og til barnehager, forsvinner ned i lommene til enkeltpersoner eller ut av landet. Med det vil jeg si takk for debatten og ønske god jul.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Til alle som følger med, er det kanskje verdt å nevne at vi må takke for at Høyre hiver seg litt med i debatten i innspurten her og svarer opp en del av det som vi i posisjon, som et tydelig alternativ til den forrige regjeringen, er veldig opptatt av å løfte. Men når det gjelder barnehagene, er noe av det Senterpartiet maner til, at vi må komme oss opp fra skyttergravene. Vi må slutte å karikere de politiske løsningene og bidra til en usunn debatt. Det mener jeg dessverre at representanten Sanner, fra Høyre, bidrar til når han karikerer og sier at vi skal fase ut de private barnehagene. Det er et anmodningsvedtak om å utrede eierformer. Det er blitt gjort før, og det kommer helt sikkert til å bli gjort igjen, både i Norge og internasjonalt. Så det er ingen grunn til å si at man skal utfase private barnehager av den grunn. Høyre bidro heller ikke til stor ro i barnehagesektoren da de styrte.

Avslutningsvis vil jeg si:

«hjul jul i jul

engler daler i skjul

bak julenek (…)»

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Øystein Mathisen (A) []: I likhet med forrige taler ble jeg også vekket litt av at det ble litt puls i en debatt som ikke hadde mye liv i seg på slutten, men det var godt det kom.

Retorikken som representanten Sanner, fra Høyre, har lagt seg til, er at vi ikke satser på kunnskap. Det er en ganske kunnskapsløs uttalelse. Når man gir 2 mrd. kr mer til kommunene, som da kan satse på flere ansatte, kvalitet, etter- og videreutdanning og å løfte den kunnskapen som er i skolen, er det å satse på kunnskap.

Når man blir angrepet for å gjøre endringer i inntakskravene, er det også kunnskapsløst. Med vår modell hadde vi, ut fra opptaket som var i fjor, hatt 335 flere lærere i år. Å kunne ha utdannet 335 flere lærere enn Sanners regjering klarte å gjøre i fjor, er å satse på kunnskap.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne takke alle for en god debatt – det er bare gøy at det blir litt temperatur på slutten – og ønske alle god jul, når man har kommet så langt.

Jeg merker meg bekymringen fra representantene fra SV og Rødt om at det skal bli flere barnehager som er en del av såkalte private barnehagekjeder. Jeg frykter at det er nettopp det man får med den politikken man har nå, hvor man kutter støtten. For det vil si at alle de enkeltstående og frittstående barnehagene – også noen drevet av foreldre – ikke vil klare å drive videre med reduserte inntekter. Og fordi de ikke har noen andre å hvile på, har de ikke noe annet valg enn enten å legge ned barnehagen eller selge den til kjeder som har flere barnehager å hvile på. Så jeg tror at de kuttene man legger opp til, vil føre til nettopp det man ønsker å bekjempe, og det er trist for den norske barnehagesektoren.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Sakene nr. 7–10 vert handsama under eitt.

Votering, sjå voteringskapittel

Sak nr. 7 [13:12:45]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 81 S (2021–2022), jf. Prop. 29 S (2021–2022) og Prop. 24 S (2021–2022), kap. 541 og 542)

Votering, sjå voteringskapittel

Sak nr. 8 [13:12:45]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet (driftskreditt til Nye Veier AS og kostnadsrammer) og revisjon av bompengepakke (fylkesveg) (Innst. 79 S (2021–2022), jf. Prop. 2 S (2021–2022))

Votering, sjå voteringskapittel

Sak nr. 9 [13:12:45]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Votering, sjå voteringskapittel

Sak nr. 10 [13:12:45]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV (Innst. 85 S (2021–2022), jf. Dokument 8:13 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarene til partia og seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Erling Sande (Sp) [] (leiar for komiteen og ordførar for sak nr. 7): Få ting er så grunnleggjande for eit samfunn som kommunikasjon. Og ser vi vekk frå den kommunikasjonen som vi har ansikt til ansikt i nære relasjonar, er om lag all anna kommunikasjon mellom menneske – i dagens samfunn – avhengig av det som vi drøftar her i dag, nemleg infrastrukturen som legg til rette for han. Anten du bur på øyene på Helgeland, på Finnmarksvidda, i Fredrikstad, i Drammen eller i Åsane, er du avhengig av sjøtransport som fungerer, vegar som er opne og trygge, tog og fly som går når dei skal, og god hastigheit på internettforbindelsen. Difor er det budsjettet vi handsamar her i dag, så viktig.

Eg opplever at ein samla komité deler ambisjonane om ei velfungerande, trygg og effektiv samferdsle i landet vårt. Både god infrastruktur og gode kollektivtilbod er sentrale for at bygd og by skal fungere. På nokre område er det likevel slik at vi peikar på ulike vegar fram mot målet. Eg legg til grunn at dei ulike partia i sine innlegg her får fram sine innstillingar i budsjettet, òg i dei andre sakene vi skal drøfte her i salen i dag.

Landet har fått eit nytt politisk fleirtal og ein ny politisk kurs. Det er eit sentralt mål for den nye regjeringa å utjamne forskjellar, sosialt og geografisk. Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt at ein ønskjer ein politikk for heile landet, då pregar det alle samfunnsområde, også det viktige området transport og kommunikasjon. Eg har lyst til å løfte fram nokre viktige satsingsområde for det nye fleirtalet som tillegget til statsbudsjett frå regjeringa og det inngåtte forliket med SV inneheld.

I statsbudsjettet som skal ligge til grunn det komande året, ligg ei betydeleg satsing på nettopp heile Noreg. Eit klart eksempel er endringane for dei som er avhengige av å reise til jobb eller skule. Ordningane for pendlarar er eit døme, reduserte ferjeprisar eit anna. Ferjeprisane vil bli reduserte med 30 pst. i høve til prisen i starten av 2021, og regjeringa går i gang med arbeidet for å gjere dei minste sambanda gratis. Vi gjer det lettare for folk, og vi styrkjer konkurranseevna til næringslivet langs heile kysten vår. For mange langs kysten vår er ferja vegen når det ikkje er veg der fordi det ligg ein fjord eller eit havstykke imellom.

Eit anna punkt er breiband. Tilgangen til høghastighetsnett er viktigare enn nokon gong – for å ta imot informasjon, for å kommunisere med det offentlege, for å drive næring og verdiskaping og for å oppleve kultur. Det er fort gjort å gløyme at mange i landet vårt – både i bygd og by – enno manglar nødvendig digital infrastruktur. Gjennom budsjettet har vi starta opptrappinga på dette området. Sett i forhold til mykje av det andre vi investerer i, er dette billige investeringar, og dei utløyser likevel stor verdi og kan faktisk redusere transportbehov, noko som gjev samfunnsinnsparingar på andre område.

Eit tredje eksempel er den auka satsinga på rassikring. I innlegget mitt i finansdebatten delte eg inntrykk frå valkampen om foreldre som på enkelte dagar i vintermånadane måtte sitje ved frukostbordet og drøfte om dei torde å sende elevane sine på skulebussen forbi rasområda. Tanken på at det er ein reell fare i enkelte bygder for at nesten alle foreldre kan misse skuleungane sine i éi hending – dersom skulebussen er på vegen når raset går – er nesten ikkje råd å ta innover seg. Det hastar med å sikre dei mest rasutsette vegane våre, og det er ikkje så mykje som skal til. Auka løyvingar og den planen som regjeringa har varsla, er viktige grep i rett retning.

La meg avslutningsvis berre få takke kollegaene mine i komiteen for godt arbeid med innstillinga. Det har vore gjort mykje godt arbeid på kort tid, og eg synest alle har vist både den nødvendige eigeninnsatsen og den rausheita mot kollegaer som skulle til for å få innstillinga klar. Vi har i fellesskap òg støtta oss på ein dyktig og røynd komitésekretær som i år – og eg veit òg i mange føregåande år – har lagt ned stort arbeid for at komiteen skulle kome i mål med innstillinga.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Med Høgre i regjering har me vore opptekne av å flytta avgjerdene nær der folk bur. Eit godt eksempel på det er f.eks. fiskerihamnene, der fylkeskommunane skulle få anledning til å ha drift og tilrettelegging av fiskerihamnene. Dette såg me som ei oppgåve som dei kunne klara. Men i Hurdalsplattforma har ein altså gått eit skritt tilbake. Der vert det no sagt at ein på ny ønskjer å sentralisera makta og la Kystverket få tilbake myndigheita over fiskerihamnene. Dette er fylkesordføraren i Vestland veldig ueinig i. Eg ber representanten svara på om det kan vera klokt å evaluera før ein gjer eit slikt drastisk tiltak mot ei ordning som for kommunar langs vestlandskysten no endeleg ser ut til å fungera.

Erling Sande (Sp) []: Situasjonen er ikkje fullt så roseraud som representanten beskriv han, for faktum er at ei rekkje fylke har protestert mot å få det ansvaret. Dei har ikkje ønskt det ansvaret, for dei viser bl.a. til at det ikkje har følgt med tilstrekkelege midlar. Så eg trur det fyrste vi må gjere, er å ta inn over oss dei signala som kjem frå fylka på dette området. Det har ein gjort i Hurdalsplattforma, der ein har sagt at dette skal vere eit statleg ansvar, og ein skal unngå den limbosituasjonen som mange av desse hamnene er i i dag, der det verken er eit fylke som evnar å følgje dei opp, eller ein stat som tek ansvar.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk for svaret. Eg forstår av både svaret og Hurdalsplattforma at denne overflyttinga fungerer godt for nokon, men ikkje for alle, og at fylka nord for Møre og Romsdal ikkje heilt har kome i mål med desse forhandlingane. Det betyr m.a. at Værøy, som har lokal kapital som står klar til å forskottera, ikkje får høve til det, mens Langevåg, som no er ein del av dette som Vestland fylkeskommune har, har fått høve til det, og det er dei veldig fornøgde med der. Så korfor er det viktig for Senterpartiet no å flytta denne makta frå fylkeskommunane til staten, når ein får til smidigare prosessar og er meir tett på prosessane når fylkeskommunane har ansvaret?

Erling Sande (Sp) []: Det viktige må jo vere å få gjort eit løft for desse hamnene. Det som har skjedd no, er at mange av desse hamnene har eit stort vedlikehaldsetterslep, og dei lever i usikkerheit fordi det fylket som skulle ta ansvar, seier dei ikkje er i stand til å gjere det, og staten svarar med at ein har overført dette ansvaret til fylka. Det er ei hovudproblemstilling. Så kan det vere nokre unntak, men det er altså hovudproblemstillinga for ei rekkje hamner i dette landet. Difor kviler det eit stort ansvar på oss i denne sal for å prioritere dette området, fordi det er viktig. Forliket med SV som regjeringspartia gjorde, løfta også løyvingane til hamner, for at ein skulle styrkje det området. Så er det større behov, og det er mange lokalsamfunn som sit og ventar på svar på dette området, på investeringsmidlar til nettopp si hamn.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg skal stille et spørsmål som forhåpentligvis er enkelt for representanten å svare på. I budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene står det:

«Stortinget ber Regjeringen frem mot statsbudsjettet for 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier.»

Hva betyr dette? Blir det mer vei, eller blir det mindre vei?

Erling Sande (Sp) []: Det betyr at det blir smartare veg, for det er eit utvilsamt faktum i dette landet at veldig mykje vegmidlar går til dei veldig store prosjekta. Nokre plassar er det riktig, men eg trur òg vi må ha ein debatt i kongeriket vårt om det alltid er riktig å byggje breiast mogleg veg, eller om vi kan få ein større gevinst ved å sjå på normalane, sjå om ein i nokre tilfelle kan gå frå fire felt til to felt pluss eitt der det er hensiktsmessig. Vi trur det er klokt nettopp å løfte denne debatten og få ein diskusjon kring det.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har hatt en formidabel vekst i kollektivtransport i Norge egentlig de siste 10–15 årene. Men nå er det den fylkeskommunale kollektivtransporten som er i dyp krise, først og fremst på grunn av pandemien. Det er bra at den erstatningsordningen videreføres, for dette må følges nøye til neste år. Samtidig har vi en situasjon hvor man – det står noe fra komiteen om det – må se også på virkningene av endrede jobbreisevaner når man skal støtte opp under kollektivtransporten. Da blir jeg bekymret. Regjeringen har også lagt inn bl.a. fordeler for pendlere i sitt budsjett. Er det sånn nå for regjeringspartiene at nullvekstmålet skal være det førende for innsatsen når det gjelder kollektivtransport i de store byene, eller er ikke det å anse som like viktig framover?

Erling Sande (Sp) []: Det står jo i innstillinga, og det har i alle fall regjeringspartia, og fleire, slutta seg til, så det målet ligg fast. Men vi må ta inn over oss at samfunnet endrar seg. Det interessante med denne diskusjonen er korleis Noreg ser ut etter korona. Vi merkar jo på oss sjølve, sikkert representanten Elvestuen òg, at vi legg om vanane våre. Kanskje blir det ikkje så viktig for alle å vere på jobb til akkurat det same tidspunktet. Kanskje ser arbeidsdagen annleis ut. For nokre er det kanskje ikkje så viktig å vere på jobb fysisk i det heile teke. Det kan skape eit anna etterspurnadsbilde også i kollektivtrafikken. Men det å treffe riktig på den planken er krevjande, og nettopp difor er det formulert slik det er. Dette er noko vi må følgje nøye, og vi må sjå på kva som vil vere den riktige dimensjoneringa av kollektivtilbodet i framtida.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Stortinget er aller best når vi ser hvordan et fagområde som transport og kommunikasjon henger sammen med helheten i hvordan vi skal styre landet, og at det er en praktisk tråd fra felt til felt. Og det er det som er så gledelig med innstillingen fra det nye flertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – her i dag, at vi har mange gode eksempler på hvordan vi nå skal bruke de store pengene på å oppnå de overordnede samfunnsmålene våre.

La meg ta tre viktige eksempler på temaet.

For det første: Trygt arbeid til alle er noe av det aller viktigste vi på Stortinget kan bidra med, og her vil vi nå kjøre en offensiv drosjepolitikk som gjør at en kan leve av å være drosjesjåfør, og at en ikke ender opp som en jeg satt på med i sommer, som var usikker på om han klarte å betjene huslånet på boligen der han bor sammen med familien, fordi det har blitt så få turer, og det er også mer usikkert hvordan framtiden blir, med det frislippet som har vært. Derfor lover vi: Fra nå av skal det være en politikk for drosje i hele landet, hele døgnet, og selvfølgelig er dette arbeidsfolk som også skal kunne ha et trygt og godt familieliv.

Punkt nummer to: Hvilken politikk vi har for infrastrukturen, er selvfølgelig også avgjørende for om vi skal nå de store klimamålene våre. Vi har mye god infrastruktur i Norge, men den må selvfølgelig også vedlikeholdes – og det er minst like viktig, hvis vi skal ha et velfungerende transportsystem der utslippene går ned, og folk og varer kommer fram, som kun å tenke på store prestisjeprosjekter. Derfor hadde NHO, LO og NAF et veldig godt koordinert og viktig innspill i budsjetthøringen. NAF sa: Nå er det vanlige veiers tur, og de peker spesielt på behovet for å vedlikeholde fylkesveiene i landet vårt. Derfor må dagens debatt også ses i lys av den forsterkede fylkesøkonomien, som allerede er vedtatt i denne salen med Kommunaldepartementets budsjett.

Jeg vil sitere Reodor Felgen, som kommer fra nabobygda mi. Han sier det veldig klokt, når han skal sette i gang med å ruste opp Il Tempo Gigante: Det nytter ikke å bygge bil «når’n itte eier nåla i veggen». Sånn er det selvfølgelig med fylkeskommunene også. Det nytter ikke å ruste opp fylkesveier hvis man ikke eier nåla i veggen. Hvis de skulle gjøre det uten å få noen tilførsler av midler, betyr det i praksis at de da måtte legge ned masse skoler der ungdommen vår skal gå, eller at ungene må gå rundt med hull i tennene fordi de ikke får gå til fylkestannlegen. Vi skal selvfølgelig ha både velfungerende veinett, utdanning for ungdommen og tannhelse for ungene våre. Derfor må fylkene våre styrkes.

Punkt nummer tre: En god infrastrukturpolitikk må selvfølgelig også bygge opp under industriens behov for tilkobling og det lokale og det regionale næringslivet. Vi har et godt eksempel, som hele komiteen står felles om, at f.eks. det flotte industriområdet på Sørli også må få tilkobling til jernbanen, sånn at vi kan bygge framtidens grønne industri. Eller bredbånd, som komitéleder Sande var innom: Der må vi sørge for at alle bedrifter og alle husstander har tilgang til høyhastighetsinternett innen 2025. Ellers blir det et stort sprik mellom det som sies i debatten, f.eks. fra den forrige regjeringen i meldingen «Når kunden alltid har nett.» Jeg ville lagt til som underoverskrift: «Når kunden alltid har nett, men mangler bredbånd.» Det må være en grunnleggende infrastruktur på plass hvis folks hverdagsliv skal gå rundt.

Oppsummeringsvis: Vi er veldig glade for at vi har fått til denne flotte starten på en ny kurs, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV. Jeg blir spesielt glad når jeg ser at drosjesjåfører i mitt eget hjemmeområde sier at de nå føler seg sett av Stortingets politikk – for det er disse hverdagsheltene vi er her for å hjelpe.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Norge har store muligheter til å delta med teknologiutvikling og samferdselsforskning for å redusere klimautslippene. Norsk forskning gir betydelige muligheter for næringsutvikling og verdiskaping, økt eksport og nye arbeidsplasser – et realt kinderegg, altså.

Det er stor interesse for å utvikle forskningssenteret for transportmiljøet i Norge. Solberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett et betydelig beløp til forskning for bærekraftige transportløsninger. Ordningen kalles Pilot-T. Beløpet kunne bl.a. blitt brukt til å opprette et innovasjonssenter for utslippsfri luftfart. Dette kunne blitt en kraftig satsing på utslippsfrie løsninger for luftfarten, slik NTP legger opp til.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har i sitt budsjett kuttet i bevilgningene til forskning på bærekraftig transport med 25 mill. kr, et beløp som vil stanse eller utsette nødvendig forskningsaktivitet. Høyre mener dette kuttet vil svekke vår mulighet til å nå målene om et transportsystem med bedre framkommelighet og sikkerhet og reduserte utslipp.

Mitt spørsmål til Arbeiderpartiets representant er da: Hvilke tanker gjør han seg omkring dette kuttet?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Takk for en god utfordring. Jeg vil først si at årets budsjett øker satsingen på forskning reelt med et par millioner kroner. Det kunne gjerne vært enda mer, og det vil jeg bidra til videre framover, for det er, som Larsen er inne på, veldig viktig at vi forsker mer på dette feltet. Vi vet, gjennom det ekspertutvalget som jobbet godt under den forrige regjeringen, at det er mange løsninger vi sammen kan bidra til de neste årene, sånn at vi får mer ut av pengene på transportområdet. Forskning skal vi sammen støtte opp om.

Det er en liten økning i år. Forhåpentligvis kan vi neste år sammen komme tilbake og vedta en enda større økning enn den som er i årets budsjett.

Morten Stordalen (FrP) []: Den 27. oktober i år sier Sandtrøen følgende om jernbanereformen på Politisk kvarter på NRK: Staten har inngått dyre og lange og dårlige avtaler.

Han sier også at det er sløsing med skattebetalernes penger. I et brev datert den 3. november fra statsråden til representanten Terje Halleland svarer statsråden på dette. Statsråden, som er fra samme parti som representanten Sandtrøen, skriver at staten sparer om lag 12,4 mrd. kr i perioden, hittil ca. 1,1 mrd. kr, og at man har hele 250 flere avganger per uke.

Mitt spørsmål blir: Mener Sandtrøen at det er sløsing med penger å spare 12,5 mrd. kr og bedre tilbudet med 250 flere avganger per uke?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er litt «tenk på et tall», de tolv milliardene. Dette er et hypotetisk anslag over de neste årene. Det er ingen som vet hvordan det kommer til å ende. Det vi vet med sikkerhet, er at omtrent halvparten av de pengene bare er et anslag basert på hva man antar at trafikkmengden kommer til å bli.

Vi vet allerede at det er langt mellom det som lå i anbudene, og det som er realiteten. I tillegg har det kostet utrolig mye å gjennomføre denne oppsplittingen og privatiseringen. For eksempel har de som vasker togene, som gjør et viktig arbeid, fått usikre pensjonsrettigheter. Så det er veldig mye i det regnestykket som er hypotetisk.

Det vi vet, er at f.eks. mine slektninger som bor i Telemark, og som tidligere kunne ta toget fra Bø til Tynset på én miniprisbillett, nå må forholde seg til tre ulike selskaper og betale omtrent tre ganger så mye.

Morten Stordalen (FrP) []: Til det siste: Samferdselsministeren kan med en gang be de selskapene sette seg ned for å samordne billettsystemet. Det sier statsråden selv at det ikke er noe i veien for å gjøre.

Til at Sandtrøen sier at det er «tenk på et tall»: Statsråden sier i et brev, og vi må jo forutsette at det er riktig, at det til tross for pandemien allerede er spart ca. 1,1 mrd. kr. Det må da vitterlig være et større tall enn 280 mill. kr – som Sandtrøen refererte til i det samme intervjuet – som ble brukt på en logo.

Er representanten Sandtrøen enig i at 1,1 mrd. kr er mer enn 280 mill. kr?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Ja, det er representanten helt enig i. Men spørsmålet her er jo om de milliardene egentlig eksisterer, når vi ser hvordan regningen til slutt er gjort opp.

Vi har jo også hatt f.eks. samferdselsforskere fra Sverige som har uttalt seg i Aftenposten, og som har sett at mye av logikken i anbudene er at flere av selskapene legger inn en større såkalt trafikkvekst enn det som blir realiteten. Det er i hvert fall tilfellet nå i Norge også, når vi dessverre har måttet gå inn med krisepakker til de samme selskapene som visstnok skulle være med på ikke å sløse penger.

Det beste er å ha orden i eget hus. Det beste er å sørge for at vi har flere miniprisbilletter i et sammenhengende system, og at vi kan gjøre som jeg gjorde da jeg var på ferietur sammen med en god kamerat, og reiste fra Oslo til Bodø for 299 kr. Det er det dessverre færre som kan gjøre i dag, men framtidas progressive jernbanepolitikk kan få systemet som vi eier sammen, til å bli en helhet igjen.

Ola Elvestuen (V) []: Internasjonalt samarbeid er viktig, og fjerde jernbanepakke og dette Dokument 8-forslaget er også en del av denne diskusjonen. Arbeiderpartiet har jo gått imot fjerde jernbanepakke. Nå er den vedtatt. Den er også godkjent i EU.

Jeg forstår at motstanden først og fremst går på bruk av anbud. Men når det gjelder resten av fjerde jernbanepakke, altså å få like regler over landegrensene og enkelt å ha materiell som kan godkjennes i ulike land – alle de bitene som gjør at man kan få et bedre jernbanetilbud i Europa og også i Norge inn mot EU – er representanten enig i at det er en fordel?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Som jeg sa i forrige svar, er det i høyeste grad en fordel med en jernbane som henger sammen. Men jeg tror Elvestuen selv kan underskrive på at f.eks. da han var yngre – det er mulig han var på Interrail – var det faktisk lettere å reise sammenhengende gjennom Europa enn det er i dag, selv om vi den gangen hadde et NSB. Det er jo ikke nødvendig å privatisere og stykke opp jernbanen i Norge i tusen biter for å oppnå dette målet.

Til det mer grunnleggende spørsmålet: Det viktigste for oss er som sagt at jernbanen henger sammen. Derfor er vi veldig glad for at den nye samferdselsministeren, Nygård, nå har tatt tak og sagt at vi skal ha offentlig eierskap og kontroll over jernbanedriften vår her på Østlandet, hvor det tross alt er veldig mange reisende og jernbaneentusiaster som nå er skikkelig glad for at dette er fellesskapets infrastruktur. Det er fellesskapets oppgave å sørge for at du og jeg kommer oss trygt på jobb og på ferie sammen med familien. Det er vi stolte over å kunne styre sammen på demokratisk vis.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Trond Helleland (H) []: Skal vi oppsummere budsjettprosessen for høsten 2021, kan vi gjøre det kort og konsist og si at et godt budsjett er blitt litt dårligere.

Regjeringspartiene har svekket gjennomføringen av NTP med 107 mill. kr sammenlignet med det budsjettet regjeringen Solberg la fram i oktober, men det er tross alt satt av 81,4 mrd. kr til å gjennomføre prosjekter fra Nasjonal transportplan. Bevilgningen til NTP utgjør over 90 pst. av budsjettet, og vi foreslår altså å bruke 81,4 mrd. kr. 33,5 mrd. kr går til vei, en økning på 675 mill. kr før regjeringen startet på sitt – jeg vil si – litt mindre kutt, men det var nå i hvert fall et kutt.

Til riksveiene er det satt av 19,8 mrd. kr, inkludert Nye Veier. Selskapet har også fått ansvaret for fellesprosjektet E16 Skaret–Høgkastet. Den forrige regjeringen foreslo – og jeg regner med at den nye følger det opp – å starte tre nye prosjekter som alle har en kostnadsramme på over 1 mrd. kr: E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, E136 Breivika–Lerstad ved Ålesund og E8 Sørbotn–Laukslett, innfartsveien til Tromsø. Det er også beregnet at med disse nye prosjektene vil vedlikeholdsetterslepet gå ned med 350 mill. kr.

Det er foreslått 31,8 mrd. kr til jernbaneformål. Det er omtrent det samme som i saldert budsjett 2021. Det vil da være investeringer på 19,4 mrd. kr til jernbanedrift, inkludert nytt signalsystem, ERMTS, og videre planlegging av og de første forberedende arbeidene på fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Store beløp er satt av til rasjonell framdrift på intercitystrekninger på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen. Det planlegges for å sette i drift 13 nye togsett på Østlandet som erstatning for eldre tog.

Samferdselstiltak i byområdene er også kraftig prioritert. 6 mrd. kr er satt av, av dem 2,2 mrd. kr til store kollektivprosjekter, og 3,8 mrd. kr er satt av til belønningsavtaler og byvekstavtaler.

For kysten er det foreslått 3,4 mrd. kr, en økning på over 700 mill. kr – det vil si, det var før regjeringen valgte å utsette arbeidet med Stad skipstunnel. Det er satt av penger til prosjekter som innseiling Kragerø og forberedende arbeid med Borg havn.

I det hele tatt er det foreslått en rekke gode tiltak, også for luftfart, som å flytte Bodø lufthavn. Det er satt av 200 mill. kr til det for neste år, og 50 mill. kr til videre arbeid med ny lufthavn ved Mo i Rana.

Det har skjedd veldig mye positivt på samferdselsområdet. Pengene er på plass til å gjennomføre det meste av det Stortinget la opp til ved behandling av NTP. Men det er fortsatt en del spørsmålstegn. Det varsles reverseringer av eller utredninger om viktige reformer som har fått skinnfellen til å rekke lenger. Vi behandler i dag også Dokument 8:13 for 2021–2022, fra Rødt, der de ber regjeringen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene i jernbanepakke IV. Dette forslaget får egentlig bare støtte fra SV. Regjeringspartiene vil legge forslaget ved protokollen, og Høyre og Fremskrittspartiet ber om at forslaget ikke vedtas.

For vår del er dette enkelt. Vi mener, i tråd med Høyesteretts avgjørelse, at jernbanepakke IV medfører en begrenset overføring av myndighet til EU, og at norsk jernbanepolitikk fortsatt skal og kan styres av norske myndigheter og dette hus. Jeg registrerer at det også er regjeringens linje. Vi er uenig med regjeringen i at en skal avslutte anbudsprosessene som er i gang på Østlandet, og mener de grepene som er gjort på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen, har vist at det både er smart og lønnsomt å sette strekninger ut på anbud. Til sammen har skattebetalerne spart 12 mrd. kr på disse anbudene. Selv om Nils Kristen Sandtrøen sår tvil om departementets og statsrådens egne tall, forholdt i hvert fall vi oss til det regjeringen svarer på disse spørsmålene.

Når vi først er inne på Bergensbanen, er vi i Høyre glad for at regjeringen har stilt seg bak proposisjonen om å bevilge 1 mrd. kr i driftskreditt til Nye Veier, slik at arbeidet med Ringeriksbanen kan gå videre, og at en kan gjøre de første fysiske arbeidene i 2022.

Vi står midt i en pandemi, og det gjør at vi må tenke nytt når det gjelder reisemønster. Vi ser endringer allerede, og det er viktig å følge dette framover. Jeg er glad for at krisetiltakene er videreført.

Ellers vil vi i perioden som kommer, forhåpentligvis ikke bare snakke om pandemi, men også om det grønne skiftet og om teknologiutviklingen innen samferdsel, som er enorm. Det gir oss et godt grunnlag for mange spennende debatter i årene som kommer.

Jeg tar opp alle forslagene der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg har lyst til å ta opp offentlig-privat samarbeid, OPS. Høyre er jo veldig for OPS. I 2014 sa Høyre: For oss er det viktigst at prosjektet blir bygd raskere. Private kan planlegge hurtigere, og prisstigning er også dyrt.

For Sotra-sambandet lovet de anleggsstart i 2017, og det skulle være ferdig i 2022. Kostnaden da var beregnet til 4 mrd. kr. Nå har Sotra Link vunnet kontrakten, og den er på 23,1 mrd. kr. I 25 år skal vi altså betale 1 mrd. kr til en investeringsbank i Australia, Sør-Korea og Italia. Hva er fordelen med OPS, sånn som Høyre ser det i dag?

Trond Helleland (H) []: I Leirtrøs eget område, Trøndelag, har det vært en OPS-strekning mellom Klett og Orkanger i mange år som har fungert aldeles utmerket. Der er det entreprenøren som har ansvaret for vedlikehold. Staten betaler et årlig bidrag, og det er en god måte å finansiere på. Vi har tatt mye av denne modellen videre og har videreforedlet den bl.a. med utviklingen av Nye Veier.

Når det gjelder Sotra-sambandet konkret, er det et prosjekt som har hatt store kostnadsoverskridelser uavhengig av organiseringsform. Det at en betaler disse pengene tilbake til dem en har lånt pengene av, må være rimelig også i Arbeiderparti-styrte Norge. Det er sånn at hvis du henter inn privat kapital til et veiprosjekt, så skal du betale de pengene tilbake. Da er det ganske underordnet hvem som får pengene. Det viktige er at bilistene får en god vei å kjøre på, og det gjør de enten det er OPS, eller om det er i Nye Veiers regi.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg trodde også at Høyre var for å få mest mulig vei for pengene. På E39 i Trøndelag, som er et av de få prosjektene der vi har kunnskap om OPS, har det kostet ca. det dobbelte av det det ville gjort om staten hadde finansiert det. Tunnelsikkerhetsforskriftene er ikke ivaretatt, og en er litt uenige om hvordan dette skal finansieres. En betaler på det i årevis etterpå.

En blir bekymret når en hører at det er land som Australia, Sør-Kora og Italia som skal låne staten Norge penger. Det høres ikke veldig bunnsolid ut. Ville det ikke ha vært mye enklere om staten selv hadde finansiert prosjektet, og om verdiskapingen hadde blitt igjen i Norge og blitt norske entreprenører til del?

Trond Helleland (H) []: Jeg ønsker ikke å bidra til en diplomatisk skandale ved å underkjenne Australia, Italia og Sør-Koreas finansieringsevne. Jeg tror det er ganske solide økonomier som står bak bankene også i de landene. Det vet vi godt. Jeg ville ha vært mer bekymret om det var andre land som finansierte, f.eks. de som prøver å finansiere store prosjekter i store deler av verden nå for tiden. Så det er jeg lite bekymret for.

Men det jeg er opptatt av, er at pengene skal strekke til, og at en skal bygge smart vei. Det var vel representanten Sande, komitélederen, som var inne på en definisjon av begrepet «smart vei»: å nedskalere de motorveiprosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan. Det er en litt skummel utvikling hvis det er dette den nye regjeringen har tenkt å legge i begrepet «smart vei»: Hvis vi går fra fire- til tofeltsvei, er det smart. Jeg tror ikke trafikksikkerhetsmyndigheter og andre synes det er spesielt smart, og jeg tror heller ikke bilistene, som da må stå i kø, synes det er smart.

Erling Sande (Sp) []: Det var freistande å ta replikk på replikken, men det skal eg ikkje gjere. I min oppvekst eksisterte det ei gruppe menneske som blei kalla bunadshøgre. Litt typisk for bunadshøgre var at dei var veldig opptekne av verdiskaping og aktivitet langs kysten vår. No er det dessverre ikkje så mange igjen av dei, men dei få som er igjen, viss ein møter på dei, er ofte på linje med Senterpartiet når det gjeld satsing på infrastruktur langs kysten, og dei er opptekne av ferje. I dette budsjettet reduserer fleirtalet ferjeprisane med 30 pst. i forhold til i fjor, som eg sa i mitt hovudinnlegg, mens regjeringa som Helleland var ein del av, ønskte å auke ferjeprisane i det forliket som blei gjort i sommar. Spørsmålet er:

Ser ikkje representanten Helleland og Høgre at reduserte ferjeprisar betyr ganske mykje for folk og næringsliv langs kysten vår, og kvifor er det så vanskeleg for Høgre å støtte den reduksjonen av ferjeprisar?

Trond Helleland (H) []: Det er viktig å bruke pengene smart i samferdsel, og vi er ikke mot å redusere ferjepriser. Men vi synes det kanskje er litt rart at de som ikke har en ferje, men som har en hurtigbåt, får ingen reduksjon. Jeg trodde de hadde like stort behov for å komme fram som det de som må ta ferje, har.

Bunadshøyre lever i beste velgående. Selv har jeg både hardangerbunad og hallingbunad, så jeg tror jeg dekker begrepet godt. Til og med nynorsk som hovedmål har jeg hatt, så jeg tror ikke vi skal være redd for at bunadshøyre er på vei ut. Tvert imot er vi et parti, et konservativt folkeparti, som er opptatt av at pengene skal strekke til, at vi skal bygge fornuftig, men at en må satse på verdiskaping. Da kan vi ikke nedskalere veiprosjekt som allerede er vedtatt, slik som jeg nå skjønner at den nye regjeringen legger opp til, i samarbeid med SV.

Mona Fagerås (SV) []: Mange stiller seg spørsmålet hvorfor kravet for firefelts motorvei slår inn så lavt som 12 000 ÅDT i Norge, mens to- og trefeltsvei brukes for trafikkmengder opp til 14 000 ÅDT i Finland, 20 000 ÅDT i Sverige og 25 000 ÅDT i Tyskland. To- og trefeltsveier er generelt sett mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn smale firefelts motorveier. Investeringskostnadene er mindre, og man får altså mye mer vei for pengene. Høyre er kjent som et parti som er opptatt av økonomisk effektivitet, og da blir det nærmest uforståelig for meg hvorfor representanten Hellelands regjering valgte å bygge ut firefelts motorveier i den grad vi har vært vitne til. Burde ikke milliardene vært brukt til et riksveinett med gul midtstripe, til å ta igjen det enorme etterslepet på vedlikehold og på å trygge veier mot ras?

Trond Helleland (H) []: Vi er ikke imot å ha en fornuftig tilnærming når det gjelder hvilken ÅDT som skal belaste de ulike veiene. Derfor var en av mine kampsaker da jeg satt i transportkomiteen forrige gang, å bygge smal firefelts motorvei. Det mente Vegvesenet var helt umulig, men da hadde en altså vist at det gikk an å gjøre det fra Kløfta mot Kongsvinger. Det er en veiform som både er trafikksikker, som gir god mobilitet, og som er bra for næringslivet. Det jeg vil anbefale SV å gjøre, i samtale med regjeringen, er å sørge for at vi bygger veier som er tilpasset det kjøremønsteret som er, men som er trafikksikre, for vi har en nullvisjon, og det å ha en smal firefelts motorvei er mye tryggere enn å ha en to- eller trefeltsvei uten midtdeler. Jeg håper vi ikke kommer tilbake dit at det å på en måte kutte trafikksikkerhet for å spare penger er smart.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Terje Halleland (FrP) []: I dag skal vi behandle samferdselsbudsjettet, et av de viktigste områdene, om ikke det viktigste området, for å bygge samfunnet og landet videre. Lykkes vi med å etablere god infrastruktur, vil vi lykkes med god samfunnsutvikling og fortsatt kunne skape verdier og arbeidsplasser.

Gjennom de siste åtte årene har dette området blitt prioritert, og med Fremskrittspartiet i departementet har vi styrket byggingen av infrastruktur, og spesielt av vei, hvor bevilgningene nærmest har doblet seg siden 2013. Nå har vi fått ny regjering, og jeg er sikkert ikke den eneste som er spent på hvilken satsing på samferdsel vi nå skal få se fra en ny regjering.

For når de får muligheten til å påvirke sektoren og legge fram sitt første budsjett, registrerer jeg til min store overraskelse at de kutter i bevilgningene til akkurat vei. Det er ikke et så stort beløp, og det trenger ikke bety så mye, men det kan også være det første steget mot en mindre prioritering av midler til bygging av vei. Det kan få store konsekvenser for samfunnet vårt. For skal vi lykkes med den omstillingen som landet vårt står foran, er vi helt avhengig av å ha en moderne infrastruktur.

I Hurdalsplattformen står det at en skal utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres, med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging. Jeg vil påstå at dette ikke er direkte lett å forstå. Jeg ber statsråden om å kunne avklare hva det punktet egentlig betyr.

Fremskrittspartiet har etablert en organisering som gir konkurranse i veibygging, som har tjent landet godt; vi har frigitt store midler, som igjen har sørget for større bevilgninger til å bygge enda mer vei. Er det denne organiseringen regjeringen nå vil til livs? Opprettelsen av Nye Veier ble gjort for å bygge mer vei raskere, og for mindre penger. Seks år etter opprettelsen er det oppnådd mange milliarder i sparte kostnader og økt nytteverdi. Bare for å gni det litt ekstra inn vil jeg sitere Geir Pollestad:

«Dette vil jo sette veibyggingen ti år tilbake i tid fordi her vil man være tilbake i den situasjonen der det ikke er fremdriften i prosjektet som styrer.»

Da blir jo spørsmålet om Pollestad står for sine uttalelser og vil gjøre grep for å hente tilbake ti tapte år, eller om han vil innrømme at han tok skammelig feil – igjen.

Opplysningsrådet for veitrafikken kom med en ny rapport som viser at veinettet i Norge er blant de dårligste i Europa. Med unntak av de ti siste årene, hvor forskjellene har minket, ligger altså Norge langt etter. Det er spesielt når det kommer til veiene mellom regionene, mellom de største byene, at forskjellen til de andre landene er størst. Det betyr at vårt næringsliv påføres ekstrakostnader sett i forhold til sine konkurrenter, som bruker mindre penger på å få varene sine ut til markedet.

Når en da leser programmet til Senterpartiet, som tar for seg av fine ord om å prioritere fylkeskommunenes veinett, rassikring, kompensasjon i fergepriser, fergeavløsningsprosjekter, trafikksikkerhet, bygging av sykkel- og gangsti, er det mange flotte tiltak som vi alle kan stille oss bak, men altså ikke et eneste ord om landets viktigste veinett, stamveinettet vårt mellom regionene, mellom de største byene. Nå skal vi gå fra å bare høre på retorikken til Senterpartiet til en politikk som skal gjennomføres, så da håper jeg at Senterpartiets representanter kan forklare hva dette skal bety – og vi hørte tidligere hva smarte veier vil bety: å spare penger på å bygge billigere veier.

Ser jeg på min egen region, er jeg ikke tvil om hvilken del av veinettet som er avgjørende framover, og også evnen til å se sammenhengen mellom de forskjellige transportnæringene. Vi bygger Rogfast, og det er god fart på Hordfast. Dette er prosjekter som vil gi en fergefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen og føre til en halvering av reisetiden. Det vil få en enorm betydning for hele Vestlandet. Når vi også får en helhetlig utbygging av en vintersikker E-134 mellom Haugesund og Drammen, vil det ha helt avgjørende betydning.

Nå har vi en regjering som samarbeider med partier som ikke ønsker disse prosjektene. Nå tror ikke jeg at SV vil klare å vinne igjennom med å vrake disse prosjektene, men kan vi stole på at disse prosjektene fortsatt vil bli prioritert og finansiert med formål om å fullføre dem?

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Då har representanten Terje Halleland teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Tom Kalsås (A) []: I høst kom det en hel busslast med folk den lange veien fra Ryfylke for å demonstrere utenfor Stortinget for en trygg reisevei til og fra jobb og skole forbi Rødsliane i Suldal. Da fortalte foreldre at de på de verste dagene ikke lenger turte å sende elevene med skolebussen i frykt for nye ras. Som representanten Halleland kjenner til, er dette en strekning hvor det jevnlig har gått ras, over mange år. I de åtte siste årene har Fremskrittspartiet enten vært en del av regjeringen eller vært et støtteparti og har i flere av årene også hatt samferdselsministeren. Med behandlingene av revidert budsjett har Fremskrittspartiet hatt 16 anledninger til å få på plass rassikring i Rødsliane.

Med så mange anledninger, hvor Fremskrittspartiet også har fått gjennomslag for sine prioriteringer og har flyttet betydelige midler innenfor samferdselsområdet, hvorfor har ikke Fremskrittspartiet prioritert trygg arbeids- og skolevei for folk i Suldal?

Terje Halleland (FrP) []: Det er helt rett, som representanten Kalsås sier, at det har vært et prosjekt i Suldal som vi stiller oss bak, og som jeg er veldig glad for at en fikk på plass nå. Rassikring er noe vi har store utfordringer med over hele landet. Det er mange prosjekter som bør prioriteres, og Fremskrittspartiet har vært en del av en regjering som har prioritert rassikring og bevilget mye midler.

Jeg registrerte at heller ikke Arbeiderpartiet hadde klart å få på plass midler til rassikring i Rødsliane da de la fram sitt budsjett, og at de var helt avhengig av SV. Jeg, i likhet med representanten Kalsås, gleder meg over at SV klarte å få gjennomslag for det prosjektet.

Tom Kalsås (A) []: Svaret var vel noenlunde som forventet. Jeg er glad for at vi er tre partier nå som sikrer flertall for prosjektet.

Over til et annet tema: En del av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens frislepp i drosjenæringen gjør at fylkeskommunene ikke lenger kan pålegge drosjene å benytte biler som er utstyrt for rullestolbrukere, eller bestemme kjøreområdene. I Stavanger Aftenblad kunne vi i høst lese om 100 år gamle Martin, som ikke fikk drosje til konas begravelse på Finnøy. Som de pårørende uttalte i artikkelen, har tilgangen til taxi etter innføringen av taxireformen høsten 2020 vært uforutsigbar. Dette er bare ett av mange eksempler en har sett rundt omkring i landet på at drosjetilbudet har blitt kraftig redusert og veldig uforutsigbart.

Basert på disse negative konsekvensene for både passasjerer og sjåfører, vil Fremskrittspartiet være med på å stemme for en innstramming i regelverket for å sikre sjåførene trygge arbeidsplasser, en lønn å leve av og et godt tilbud til passasjerene?

Terje Halleland (FrP) []: Vi har hatt en drosjenæring som ikke har fungert. Det har vært et behov for å gå inn og oppheve reguleringene i næringen. Drosjenæringen er en viktig del av vårt kollektivtilbud og en viktig del av å få de forskjellige delene til å henge sammen. Skal vi lykkes med én del, er vi veldig avhengig av at vi får med oss hele sammenhengen i kollektivtrafikken og persontrafikken, og der er drosjene viktige. Det har ikke fungert, derfor trengte vi en reform, og derfor var Fremskrittspartiet med på å jobbe fram en reform.

Man kan helt sikkert finne enkelttilfeller der dette ikke har fungert godt, men jeg kan love representanten at jeg kan finne mange eksempler på at det gamle systemet for taxinæringen ikke fungerte. At det er utfordringer, er jeg ikke i tvil om – dem skal vi luke vekk etter hvert – men det blir helt feil å stramme inn nå.

Geir Inge Lien (Sp) []: Vi ser no at drosjenæringa dei siste åra har vorte utsett for ei sterk liberalisering i form av sterk konkurranseutsetjing. Anbod på det som før gav levelege tilbod, noko å leve for, er no så godt som vekk i mange delar av landet vårt.

Endringa i yrkestransportlova gjer at vi no ser at helseføretaka med sine anbod kva gjeld pasienttransport, pressar drosjenæringa. Det har vore frislepp på det meste som var regulert i næringa før, og skulekøyring er no vekk. Vi ser òg at i ein by som Steinkjer vil det denne jula omtrent ikkje vere mogleg å få lov til å leige drosje på kvelden og natta. I avisa Steinkjer-Avisa kan ein lese at det vil verte sterkt reduserte tilbod. Det er mogleg å få taxi på dagtid tredje til sjette juledag og nyttårsaftan. Elles vil dette tilbodet verte sterkt redusert. Er representanten Halleland fornøgd med det tilbodet?

Terje Halleland (FrP) []: Som jeg sa i mitt forrige svar, var dette en næring som hadde store utfordringer. Vi var nødt til å ta grep for å kunne opprettholde et godt tilbud for brukerne av det. Vi så det var løyveordninger som gjennom fylkeskommunene ikke nødvendigvis gikk til dem som kjørte bilene, sjåførene. Det var store utfordringer med å få til et godt tilbud og en pris som gjorde at kundene brukte tilbudet.

Det er helt sikkert geografiske områder, andre steder, som sliter med enkelte detaljer. Det skal jeg være den første til å være med på å jobbe for å prøve å rydde vekk og å få til ordninger for. Men for vår del ønsker vi at drosjenæringen skal fungere – også for kunden, ikke kun for sjåføren. Dette må henge sammen for kundens del for å få til et godt tilbud. Det skal vi være med på å jobbe for å få til.

Mona Fagerås (SV) []: Fremskrittspartiet liker å framstille seg selv som erkemotstander av bompenger. For Vardø skulle Fremskrittspartiet i 2013 avskaffe bompenger. Men fasiten etter at Fremskrittspartiet har hatt samferdselsminister i seks år, er at antallet bomstasjoner i Norge er doblet etter at Fremskrittspartiet kom inn i regjeringen Solberg. Tall fra Samferdselsdepartementet viser at det ble krevd inn bompenger for totalt 67,5 mrd. kr de seks årene Fremskrittspartiet hadde samferdselsministeren. Likevel kunne vi høre i valgkampen at Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen fortsatt sa at Fremskrittspartiet skulle avskaffe bompengene – et lite troverdig utspill når man kjenner fasiten.

Når det viser seg å være så vanskelig, selv når man hadde en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet, er det fortsatt et mål for Fremskrittspartiet å avskaffe bompenger? Hvordan skal Fremskrittspartiet finansiere sine fancy firefelts motorveier i framtiden uten bompenger?

Terje Halleland (FrP) []: Det er nok en likhet mellom Fremskrittspartiet og SV at vi har en primærpolitikk som vi på mange områder vet kan bli vanskelig å gjennomføre. Men primærpolitikken til Fremskrittspartiet er veldig klar: Vi ønsker å kvitte oss med bompenger. Det er en dårlig måte å finansiere veier på. Det kommer Fremskrittspartiet til å ta med seg i enhver forhandling, enten det er med regjeringsmakt eller fra Stortinget.

Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet klarte å fjerne bompengene, som vi gjerne skulle ha gjort. Det vi gjorde, var at vi klarte å bygge enormt mange veier, som dette landet aldri har sett maken til. Vi reduserte samtidig bompengenivået fra 42 pst. til 28 pst. I kroner ble det nok en stigning, siden vi bygde så mange prosjekter, men prosentvis totalt sett ble belastningen for den enkelte betydelig mindre. Det er en politikk som Fremskrittspartiet kommer til å jobbe for, og vi kommer til å prioritere å kvitte oss med bompengene også framover.

Presidenten: Då er replikkordskiftet avslutta.

Mona Fagerås (SV) []: Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger. God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv.

Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette trenger vi en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet.

I SVs alternative statsbudsjett omfordeler vi store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier. SV vrir bilavgiftene slik at det skal lønne seg å velge utslippsfritt, og setter av penger til bygging av flere ladestasjoner.

SV vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Derfor må det bli billigere og bedre å reise med tog. Vi i denne sal må ha ambisjoner om å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. SV mener at det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter, som modernisering av Bergensbanen, opprusting av Tinnosbanen og Ålgårdbanen, ny jernbanetunnel i Oslo, utredning av Nord-Norge-banen og oppgradering av Ofotbanen og Kongsvingerbanen.

Videre må vi få fortgang i arbeidet med full utbygging av intercity, med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Hamar. I vårt alternative budsjett for 2022 settes det av 1 mrd. kr mer enn det regjeringen Solberg gjorde, til planlegging og investeringer i jernbane. SV mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen.

Vi mener også det haster å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Manglende vedlikehold skaper store utfordringer og økte kostnader. Regjeringen må utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030.

Gods på bane taper stadig i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god klima- og miljøpolitikk og i strid med Stortingets mål for godstransporten. Det trengs mer støtte til gods på bane, og det er et stort potensial for å øke godstransporten på jernbane og sjø, og vi ønsker en strategisk satsing på dette. Det vil også kunne redusere antall ulykker på veiene.

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, skole og barnehage. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. SV er nå bekymret for kollektivtransporten i hele landet. Ruter er blant de kollektivselskapene som har varslet at det blir rutekutt om støtten ikke kommer. Det vil ha dramatiske konsekvenser, for vi vet at et godt tilbud er avgjørende for at folk skal velge å reise med kollektivtransport. Vi trenger en større krisepakke til landets kollektivselskaper, også ved den nedstengingen som vi står i nå.

TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Alle brukere skal ha tilgang til samme tjenester, uansett hvor i landet de bor.

Men selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil, og det er avgjørende at veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å vri bilavgiftene slik at det skal lønne seg å velge utslippsfritt, og vi foreslår å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Og biogasskjøretøy må få rabattert sats i bomringen.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder utslippsfrie lastebiler og anleggsmaskiner. Vi vil framskynde omstillingen for hele transportsektoren mot nullutslipp, og fylkeskommunene må bli kompensert for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger vil medføre.

Jeg tar opp forslaget fra SV.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me var nok fleire som var ganske positivt overraska over det gjennomslaget SV fekk i forliket med regjeringspartia om at staten skulle ta alle ekstrakostnadene som fylkeskommunane har i forbindelse med innkjøp av nullutsleppshurtigbåtar og -ferjer. Det betyr innkjøp av båtar, det betyr drift, det betyr infrastruktur på land med straum eller hydrogen og andre nødvendige tiltak. Spør me bransjen, er dei no klare til at ein kan bestilla slike hurtigbåtar og ferjer. Likevel er skuffelsen stor over svaret som statsråden gav på mitt skriftlege spørsmål – når eg no etterlyser eit budsjett som viser kva dette vil medføra, om fylkeskommunane no har blankofullmakt til å bestilla, har statsråden ingen svar å gje. Så har SV tiltru til at regjeringa vil følgja opp eit såpass ambisiøst vedtak, når ein ikkje har lagt inn ei einaste krone til føremålet i budsjettet utover det Solberg-regjeringa har gjort?

Mona Fagerås (SV) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, står transportsektoren for om lag 30 pst. av utslippene. Som vi alle vet, skal disse utslippene halveres innen 2030. Vi har dårlig tid. Vi er nødt til å ha store ambisjoner. Det er derfor jeg med entusiasme har sagt ja til å være en del av Stortingets transportkomité, for det er nettopp her vi har de største utfordringene. Da er det klart at det føles som en enorm seier at vi får gjennomslag for nettopp dette, for vi vet at særlig i Hordaland står fylkestinget overfor en situasjon der de er nødt til å velge løsninger som ikke har nullutslipp. Sånn kan vi ikke ha det når vi skal redusere klimagassutslippene med så mye som vi faktisk skal. Det haster.

Erling Sande (Sp) []: Først vil eg nytte høvet til å takke for SVs bidrag gjennom forhandlingane til at landet får eit godt statsbudsjett – takk for det.

Samtidig har eg lyst til å utfordre SV litt på eit punkt der SV kanskje har ein litt annan kurs enn dei fleste andre parti, og det er ambisjonane når det gjeld jernbaneinvesteringar. I innstillinga seier SV bl.a. at ein ønskjer at høghastigheitstog skal byggjast mellom dei største byane i Noreg. Det blir sjølvsagt veldig kostnadskrevjande, men det eg hadde lyst til å utfordre SV litt på, er at det også vil bli eit ganske stort inngrep i naturmiljøet. Dette vil vere av dei største infrastrukturprosjekta landet har sett. Tradisjonelt er SV flinke til å løfte fram betydinga av at natur og matjord ikkje blir bygde ned. Korleis tenkjer SV kring den påverknaden eit sånt prosjekt vil ha på naturmiljø og matjord?

Mona Fagerås (SV) []: Å reise med jernbane er mye mer arealeffektivt enn å reise med bil. Det må bare slås fast en gang for alle. Så mener vi at nedbyggingen av areal på alle områder må gjennomføres, men det er ikke noen tvil om at det er bygging av vei som forårsaker det største problemet. Dessuten er jernbanen så overlegen i forhold til andre områder når det gjelder miljøgevinst. Jeg er fryktelig glad for at vi sammen klarte å løfte støtten til gods på jernbane i budsjettforhandlingene. Det var en viktig seier for oss, for gods på jernbane er uten tvil den største og beste måten for at vi kan nå de målene vi har om å få ned utslippene med 50 pst. innen 2030. Derfor må det bli billigere og bedre å reise med tog – og også å ha godset over på jernbanen.

Terje Halleland (FrP) []: En avtale har som regel minst to parter, så jeg har bare et enkelt, greit spørsmål. Når jeg leser budsjettavtalen mellom SV og regjeringen, står det:

«Stortinget ber Regjeringen frem mot statsbudsjettet for 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier».

Hva betyr dette? Blir det mer vei, eller blir det mindre vei?

Mona Fagerås (SV) []: For oss i SV er det sånn – og vil alltid være sånn – at det er mye bedre å bygge langt og trygt enn kort og bredt, slik som den forrige regjeringen gjorde med alle sine gigantiske firefelts motorveiprosjekter.

For oss er det at vi har et etterslep på fylkesveiene, et stort problem. Jeg kommer fra en landsdel hvor vi skal frakte fisken raskest mulig inn til våre trafikknutepunkt. Skal man få til det, kan man ikke ha rasfarlige, trafikkfarlige fylkesveier. Den satsingen Fremskrittspartiet har gjort på vei, har kun vært på riksvei. Jeg er fryktelig redd for de trafikkfarlige, skredfarlige fylkesveiene vi har, som har blitt nedprioritert i lang tid av Fremskrittspartiet med sine samferdselsministre. Dette er en utvikling som jeg (presidenten klubber) vil advare mot, og jeg håper at den nye (presidenten klubber igjen) regjeringen har tenkt å satse mer.

Presidenten: Då er tida ute.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: På debatten hittil høres det nærmest ut som at det vil være en nasjonal tragedie om vi ikke bruker alle samferdselsmidlene våre på å bygge nye firefelts motorveier parallelt med de veiene som allerede finnes, på bekostning av kulturverdier, på bekostning av naturverdier og veldig mange andre faktorer.

Jeg ønsker å utfordre representanten: Hva er SVs syn på den samfunnsøkonomiske nytten av å prioritere vedlikehold og oppgradering av eksisterende veier framfor å bygge nye firefelts motorveier parallelt med de veiene vi allerede har?

Mona Fagerås (SV) []: Jeg tror at jeg og representanten fra Miljøpartiet De Grønne kunne ha møttes på mange av de utfordringene han gir til SV her. Det er ikke noen tvil om at satsing på jernbane vil være viktig for å nå vårt felles mål om 50 pst. kutt, og at oppgradering og sikring av dagens veinett vil gi nettopp det SV ønsker, altså det å bygge langt og trygt istedenfor bredt og dyrt. Så jeg tror ikke at jeg og representanten fra Miljøpartiet De Grønne er så veldig uenig i disse tingene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: For Rødt er det viktig med trygge veier, transporten skal være miljøvennlig, og vi vil også ha et bedre kollektivtilbud til rettferdige priser landet rundt. Derfor er Rødts kollektivsatsing i vårt alternative statsbudsjett på over 3 mrd. kr. Vi kutter billettprisen med 20 pst. landet rundt, i all kollektivtrafikk – tog, buss, trikk og bane. Vi satser på miljøvennlig transport til de store byene gjennom belønningsordninger og bymiljøavtaler, og vi starter store, nye utbygginger, som T-baneforbindelse til Lørenskog og Ahus og kollektivakse til nytt sykehus i Stavanger. Vi vil også utvide ordningene til mellomstore og mindre byområder.

Vi vet at transport til sjøs, havveien, er vedlikeholdsfri, men mer bruk av havet krever gode havner. Å flytte gods fra vei til sjø er et viktig miljøtiltak, og havnene våre er kritisk infrastruktur i et land med en lang kystlinje. Derfor bevilger Rødt nesten 300 mill. kr ekstra til havnene våre, mer til vedlikehold, bygging av nye havneanlegg, opprusting av fiskerihavnene og vedlikehold av fyr. Rødt vil også ha tilbake postombæring fem dager i uken landet rundt. Sånn bør det være i et sivilisert land.

Vi setter av over 1 mrd. kr mer enn regjeringen for å gjøre jernbanen til et konkurransedyktig alternativ til bil og fly. Det inkluderer mer midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, få fortgang på nye utbygginger, flere krysningsspor og flere nye togvogner, inkludert sovevogner. Vi setter også av 10 mill. kr for å konsekvensutrede Nord-Norge-banen.

Trygge veier og miljøvennlig person- og varetransport landet rundt koster penger, men først og fremst koster det kanskje politisk vilje. Rødt henter inndekning til dette ved å kutte i de svinedyre motorveiutbyggingene, som både ødelegger matjord, harver opp masse myr, er naturødeleggende, og som ikke minst øker klimagassutslippene. I stedet sikrer vi trygge veier i hele landet ved å prioritere å ruste opp og vedlikeholde eksisterende veinett.

Vi kan ikke ha en debatt om samferdsel og jernbane uten å snakke om elefanten i rommet, nemlig EUs fjerde jernbanepakke. En samlet fagbevegelse med Norsk Lokomotivmannsforbund i spissen, passende nok, har gått imot innmeldingen, som fratar Norge suverenitet over både organisering og sikkerhet på jernbanen, og som kan gjøre konkurranseutsetting, oppstykking og privatisering irreversibelt. Rødt støtter løftet i Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen så raskt som mulig skal «gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Det burde være en selvfølge etter den avtroppende høyreregjeringens snikinnmelding, som skjedde stikk i strid med det da nyvalgte stortingsflertallet, som sa klart nei til EUs jernbanepakke. Men regjeringen hadde knapt tatt plass i regjeringskontorene før de nærmest begynte å fossro vekk fra løftet ved å foreslå midlertidige unntak fra jernbanepakken, som bare vil bety en utsettelse av tvangsprivatiseringen. Rødts politikk og også fagbevegelsens krav er tydelig: varig vern mot EUs tvangsprivatisering, oppstykking og forverring av arbeidsvilkårene i norsk jernbane. Vi har fremmet et forslag om å trekke Norge ut av EUs fjerde jernbanepakke.

Regjeringspartiene sier i innstillingen at de først vil sjekke mulighetsrommet for å stoppe konkurranseutsettingen av jernbanen innenfor rammene av pakken, men det er å tro på julenissen når hele formålet med pakken nettopp er å sikre privatisering, oppsplitting og konkurranseutsetting av europeisk jernbane. Derfor ber vi Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å stemme for Rødts forslag. Så kan de gå jula godt i møte, med god samvittighet, vel vitende om at de har innfridd Hurdalsplattformens løfte overfor både ansatte og passasjerer på Norges jernbaner.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er ikke overrasket over at Rødt er mot jernbanepakke IV. Representanten Moxnes og jeg har fulgt kollektivtransporten i Oslo gjennom mange år. Vi har opplevd at Rødt vel har stemt imot alle omorganiseringer vi har gjort, anbudsutsettelsen av busstransporten, etableringen av Ruter i sin tid – man har stemt imot. Alle bompengene stemte man imot, Oslopakke 3 gikk man imot. Da blir mitt spørsmål: Når det gjelder utviklingen vi ser av kollektivtransporten i Oslo-regionen, der det har vært en formidabel bedring: Mener representanten at den utviklingen har vært mislykket?

Bjørnar Moxnes (R) []: Det har vært en gigantisk suksesshistorie, det som har skjedd med å samle det mylderet som var av selskaper på Fremskrittspartiet og Høyres vakt i Oslo, til et mer integrert selskap – vekk fra Kollektivtransportproduksjon AS og til Sporveien. Det skal Venstre ha noe av æren for – og ikke minst fagforeningen som presset på. Nå er det en suksesshistorie. Vi har bl.a. den mest effektive T-banen i hele Europa, og trikken er også i verdensklasse. Så det er egentlig en historie om at vi har gått vekk fra Fremskrittsparti-organisering og over til en mer enhetlig og felles organisering av trikk og T-bane i Oslo. Det tragiske er at feilene som Fremskrittspartiet gjennomførte i Oslo, nå blir gjennomført på nasjonalt nivå, på jernbanen – oppsplitting, privatisering, oppstykking av ansvaret. Det er feil vei å gå. Det er å kjøre toget baklengs inn i framtiden, og det er en dårlig idé.

Ola Elvestuen (V) []: Ja, men likevel viser denne utviklingen fra et system som ramlet sammen omtrent på slutten av 1990-tallet, at man måtte ha mot til å gå framover for å få til den bedringen som vi har gjort.

Så blir neste spørsmål om jernbane. Det er klart at også der trenger vi å ha en bedre samordning mellom land – det gjør vi i Europa, det gjør vi i Skandinavia – særlig hvis man skal tenke høyhastighet mellom de store byene, og det går helt på regelutforming. Da blir mitt spørsmål: Når Rødt går imot jernbanepakke IV, er det på grunn av innholdet i pakken, eller ville Rødt vært imot et samarbeid og et EU-direktiv nærmest uansett hvordan innholdet hadde vært?

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt er for samarbeid. Så er vi mot overstyring fra EU og mot å avgi suverenitet og ikke minst selvråderett til en union vi ikke engang er medlem av. Vi er mot jernbanepakken fordi vi ser at formålet med den er å gjennomføre Fremskrittspartiets politikk på dette feltet. Uansett hvilket flertall man får i et stortingsvalg, skal Fremskrittspartiets politikk om oppsplitting og privatisering av persontogtransporten gjennomføres – uansett hva befolkningen sier ja eller nei til i et valg. Det er udemokratisk at vi får enveiskjøring uansett valgresultat. Det er udemokratisk, men det er også dumt. Dette er gjennomført i Storbritannia og i Sverige. De har splittet opp, lagd et mylder av selskaper. Det er ansvarspulverisering, dårligere tilbud for passasjerene – feil oppskrift for å få en bedre jernbane for framtiden.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har vokst opp i en jernbanefamilie. Så da jeg vokste opp, gikk jeg jernbaneskirenn, da vi dro på ferie, dro vi på jernbanehytter, og det var selvfølgelig naturlig å dra på interrail da jeg ble gammel nok. Jeg har til og med jobbet som banearbeider på Gjøvikbanen. Det har vært stort, men jeg skjønner på en måte ikke hvorfor Rødt skal holde på det som har vært. Formålet med jernbanepakke IV har vel ingenting med Fremskrittspartiets politikk å gjøre, dette er like mye Venstres politikk, at vi mener vi må ha en så god jernbane som vi klarer. Anbud er én ting å bruke, men man kan også velge å ha andre løsninger for å få det til. Det det først og fremst handler om, er å ha et samarbeid over landegrensene, sånn at det er lettere å få togreiser, få flere tog og flere til å reise med tog. Ser ikke Rødt at også jernbanepakke IV er med på å gi flere togreisende i Europa?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Noen ting var bedre før. Nå har jeg rundet 40. Da jeg ble født, var det visstnok mulig å ta nattog til København, men så har man underfinansiert jernbanen over mange år. Skiftende stortingsflertall har prioritert opp motorveier, gigantiske motorveier inn til storbyene framfor å satse skikkelig på toget. Fly har også tatt over veldig mye av transporten. Men hvis det er vilje, er det fullt mulig både å sørge for at vi har et godt tilbud på tvers av landegrensene – man må ikke ha EU for å få til det, det kan man fint få til uten EU – og også satse på å ruste opp jernbanen innenlands for å bli mer konkurransedyktig mot både veitransport og også flytransport. Det vi ikke ønsker, er masse fordyrende mellomledd, altså byråkrati, en jungel av ulike selskaper, det vi har sett med trikk og buss og T-bane i Oslo før det ble ryddet opp. Det som skjedde både i Sverige og i England, er oppskriften på å få mer kaos og også dårligere vilkår for de ansatte innenfor disse viktige transportnæringene.

Ola Elvestuen (V) []: Hvis vi sammenligner Norge og Sverige: Jeg er enig i at med jernbanereformen er vi i ferd med å få et system hvor vi får mer ut av de pengene som vi bruker, vi har mer kontroll også på den bedringen av tilbudet som vi har i Norge. Sverige har hatt dette tidligere. Det er ikke noen tvil om at i Sverige har man nå en stor satsing, både på høyhastighetstog fra Stockholm til København, og man har en satsing på jernbane. Man har til og med norske selskaper som Vy som også eier selskaper som konkurrerer i Sverige. Mener representanten fra Rødt at norsk jernbane i dag er bedre enn den de har i Sverige?

Bjørnar Moxnes (R) []: Over veldig mange år, mange tiår, har skiftende regjeringer og stortingsflertall forsømt jernbanen, så det ville være feil å framheve Norge som et foregangsland i så måte. Mange ser til Sveits, mange ser til Frankrike, til Tyskland, til kontinentale land i Europa som ikke har valgt den veien med privatisering og oppsplitting, fordi jernbanen er et naturlig monopol hvor man kan utnytte alle fordelene med å ha materiell innenfor én organisasjon. Man har helheten, og man har også stordriftsfordelene hvis man har det samlet. Har man det splittet opp, kan jo ikke de som får anbudet på én strekning, låne av en annen aktør hvis de mangler materiell. Det vil være konkurransevridende. Man får altså konkurranse mellom aktører framfor samarbeid for å drive jernbanen framover. Det ligger skinner rundt i landet vårt, og det er ineffektivt å splitte opp driften av skinnene på 14 ulike selskaper. Vi trenger helhet, men også styrking budsjettmessig. Det er veien for å styrke jernbanen, mener vi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: Det har virkelig vært en stor satsing på kollektivtransport de siste åtte årene, eller egentlig på samferdsel. Jeg pleier å si at er det borgerlig flertall, blir det mye samferdsel, og det har det vært også de siste åtte årene. Nå er jo dette budsjettet på over 81 mrd. kr, og vi følger opp en ambisiøs nasjonal transportplan.

Også på jernbane har det vært en dobling i budsjettene fra 2013 fram til i dag. Det er over 100 nye tog, vi har sett en voldsom økning i antall passasjerer – dessverre bare fram til 2019; i 2020 fikk vi koronasituasjonen, som har redusert det, men vi gikk altså fra 62 millioner reisende til 80 millioner reisende fram mot 2019.

Det har også vært en betydelig økning i de store byene. Hvis vi ser på byvekstavtalene og deres effekt gjennom de siste snart 15 årene, har vi altså fått et bedre kollektivsystem i norske storbyer enn det vi noensinne har hatt, også sammenlignet med tilsvarende byer i andre land. Ja, det er faktisk kommet så langt at når OECD skal framstille ti eksempler på gode klimatiltak, bruker de det norske nullutslippsmålet og de norske byvekstavtalene som ett av de eksemplene for resten av verden.

Jeg mener at vi har vært kreative, men også modige når det gjelder organisering. Vi har gått inn i EUs fjerde jernbanepakke, og det er jo den samme pakken som gjelder for Frankrike, Tyskland og andre land som har velutviklede, ambisiøse og moderne jernbanesatsinger. Det er det samme regelverket vi skal være en del av. Også Nye Veier har vært med på en nytenkning, og vi har også gode erfaringer med offentlig-privat samarbeid.

Men der vi er akkurat nå, har vi en situasjon hvor kollektivtransporten, og særlig den fylkeskommunale kollektivtransporten, er i krise. Det skyldes den passasjernedgangen vi har på grunn av pandemien, men det er klart at dette er et av de mest alvorlige problemene vi må håndtere i 2022. Foreløpig har regjeringen lagt inn 500 mill. kr i sitt budsjettsamarbeid. Fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vi til sammen 850 mill. kr. Men ingenting av dette vil være nok. Det er bra at den krisepakken er tilbake, men når regjeringen kommer tilbake til Stortinget, må vi klare å ha en satsing på kollektivtransporten fra fylkenes side som gjør at vi kan gå ut av pandemien med et like godt tilbud som vi hadde da pandemien startet.

Jeg mener det vil være helt uakseptabelt hvis vi går ut av denne krisen og får en diskusjon om hvordan vi skal tilpasse kollektivtransporten nye reisemønstre, og det fører til at vi får et dårligere tilbud. Vi har altså klart å bygge opp et kollektivsystem rundt de store byene nesten sammenhengende i 17–18 år hvor det er blitt bedre hvert eneste år. Det har vært vilje lokalt, og det har vært vilje nasjonalt for å få det til. Da kan det ikke være det første året hvor man har et nytt flertall på Stortinget, som viser at man ikke har den samme viljen til å opprettholde den styrken som vi nå har hatt lenge.

Det er også bra at SV har fått på plass igjen støtten til de mindre byområdene, som ble tatt ut av regjeringen i tilleggsinnstillingen, slik at man får avtaler inn mot Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal, Grimstad og Vestfold-byene.

Det andre store vi har gjort – det kan ha vært mer enn det, men som har internasjonal betydning – er det vi har fått til i Norge på mer miljøvennlig transport. Jeg vil påstå at det er ingen andre land som gjør mer og har flere resultater enn vi har her. Én ting er elbilene og den elbilrevolusjonen vi har – vi gikk fra 5 pst. salg i 2013 til nesten 80 pst., som vel er det som ligger inne nå – men vi har også det vi har fått til innenfor grønn skipsfart, med 70 fergestrekninger, og vi ligger i front på det helt nye på luftfart. Jeg mener vi må ha de samme ambisjonene: at vi er av de første som klarer å få kommersielle grønne ruter også innenfor luftfart.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Med dette budsjettet går vi fra prat til praksis når det gjelder å koble klimapolitikken og politikken for infrastruktur, med flere konkrete forslag der vi nå skal vi få sammenheng i hvordan det bygges, sånn at det også sparer klima og natur.

Jeg lurer på om representanten Elvestuen, som har vært klima- og miljøminister, ser at det som gjøres nå, er framskritt? Store naturområder har de siste årene gått tapt, og der det tidligere har vært planlagt veitraseer hvor til og med hus og gårder har blitt revet – enten det har vært i Melhus, i Malvik eller på Rennebu – har man plutselig landet nye traseer ved siden av, for deretter å ta enda mer arealer og natur. Men nå skal vi vekk fra den sløsekulturen og nedbygging av natur. Nå skal vi prioritere hverdagsveier og fornuftig bruk av penger.

Jeg lurer på om representanten Elvestuen også ser at dette er en god retning for infrastrukturpolitikken – for folk og næringsliv?

Ola Elvestuen (V) []: Venstre har hatt klimapolitikk som det overordnede hele veien de siste åtte årene, både i satsing på jernbane, i satsing på kollektivtransport – som jeg også refererte til – og i omleggingen til nullutslipp, som i stor grad skjer i Norge.

Når det gjelder infrastruktur og bygging, er jeg enig i at man hele tiden må se på hvordan man kan planlegge bedre. Det handler i veldig stor grad om hvilke trasévalg man foretar, med tanke på både natur og kulturlandskapet. Der har vi gode eksempler i Norge, men vi har også noen jeg mener burde ha blitt annerledes.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Nettopp. Det var et godt svar; det handler om trasévalg. Da handler det også om bl.a. fartsgrenser. Hvis man hele tiden skal ha 110 km/t som fartsgrense, kan man ikke ha så mye svinger, og dermed er det også store, populære naturområder og friluftsområder som må tas vekk fra både lokalbefolkning, hyttefolk og turister.

Jeg lurte på en annen ting: Vår politikk på dette området er så gjennomtenkt at den nå henger sammen med Trygg Trafikk. Jeg vil si én ting om innlegget til representanten Helleland fra Høyre. Han påsto at det var en nedskalering av trafikksikkerheten å gå til to- og trefelts vei, men representanten Elvestuen kan vel også skrive under på at vi kan bygge to- og trefelts vei med midtdelere og ha en topp trafikksikkerhet? Trygg Trafikk mener at det som skjer nå, er et framskritt, både for naturen og for trafikksikkerheten til befolkningen i Norge.

Ola Elvestuen (V) []: Trafikksikkerhet er selvfølgelig kjempeviktig. Nå har vi de siste åtte årene – eller hvor lenge det er – hatt en reduksjon i antall døde i trafikken på rundt 50 pst., tror jeg, så tallene er positive.

Jeg er ikke veldig på hvem som skal beslutte hvilken vei som er den tryggeste – jeg mener at det skal være en faglig vurdering, og jeg følger de rådene jeg får.

Erling Sande (Sp) []: Eg la merke til at Ola Elvestuen i sitt innlegg konsentrerte bortimot all taletida si kring problemstillingane i dei store byane. Det er viktig, det, men landet består også av større delar enn av storbyane, så eg tenkte eg skulle gje Elvestuen ein sjanse til å seie litt om Venstre sine ambisjonar for samferdsla i landet elles. Venstre hadde no hatt moglegheita til å stemme for både litt høgare ramme for breiband og rassikring eller billegare ferjer. Desse er alle eksempel på grep befolkninga og næringslivet i distrikta etterspør for å styrkje busetting og verdiskaping i distrikta. Når ikkje desse tiltaka er det som Venstre vil støtte, kva er då Venstre sine grep innanfor samferdsel for å styrkje verdiskaping og busetting i distrikta?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg mener at den jernbanesatsingen vi har, også er viktig for alle områdene mellom de endepunktene som er. Vi må definitivt ikke se på jernbanesatsing som bare å handle om de store byene.

For Venstres del er vi nok mye mer interessert i at vi i veldig stor grad må vedlikeholde og oppgradere de veiene vi har, sånn at vi får nødvendig rassikring og oppgradering av veiene, sånn at vi har veier med gul midtstripe, for å si det sånn. Vi har vært en pådriver for den økningen vi de siste årene har hatt på fylkesveiene, som har vært betydelig. Det er fortsatt store etterslep, men det har vært en betydelig økning.

Jeg mener også at når det gjelder den fylkeskommunale kollektivtransporten, er det definitivt ikke bare snakk om Oslo, Bergen, Trondheim og de store byene det er snakk om, det er også det kollektivtilbudet man har ellers i hele landet.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg vil starte med å anerkjenne Venstre og representantens rolle i å starte den gode elbilpolitikken som vi har i landet, og takke for komplimentet for kollektivsatsingen i de store byene, som Miljøpartiet De Grønne tross alt har vært med på å styre deler av lokalt. Jeg deler representantens bekymring for kollektivtransportens situasjon og vil gjerne utfordre representanten: Dersom Venstre hadde fullt grep om denne situasjonen og kunne styre politikken på dette området, hvilke grep mener representanten det hadde vært viktig å ta nå?

Ola Elvestuen (V) []: Akkurat nå som det er en krise, er det at vi må følge opp sånn at man får full kompensasjon også til neste år. Det har kollektivselskapene fått i år. Det må de også få til neste år sånn at vi klarer å opprettholde tilbudet, for det er tilbudet som er det avgjørende. Det er tilbudet vi skal få bygget tilbake antallet reisende og kollektivtransportens betydning ut fra, og da må den klare seg. Dette handler om, som med kommunene, at man har en full kompensasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg vil starte med å takke SV for de gjennomslagene de har fått til i budsjettforliket, som bl.a. sikrer videre framdrift for ny jernbane mellom Arna og Voss. Vi er også glad for at det har kommet noen midlertidige midler til å holde kollektivtransporten flytende i noen måneder, selv om behovet er mye større enn det som nå ligger på bordet.

Omstillingen til nye reisevaner er ikke noe vi kan forskuttere per i dag. Kollektivselskapene trenger forutsigbarhet og trygghet. Hvis ikke risikerer vi at et veldig viktig tilbud lider kvelningsdøden mens de hadde trengt en solid satsing.

Vi har nå sjansen til å se på situasjonen som en mulighet til å bygge framtidens kollektivsystem. Derfor har Miljøpartiet De Grønne i vårt alternative statsbudsjett foreslått bl.a. en omstillingspakke til distriktene, en satsing på bygdemiljøpakker, økt støtte til kollektivselskapene og betydelig kutt i billettprisene sånn at vi sikrer et godt kollektivtilbud etter pandemien, klart til å møte framtiden.

Politikk handler om å prioritere. Vi er nødt til å velge. Ønsker vi som land å satse på mer privatbilisme, eller ønsker vi å satse på kollektiv? Ønsker vi å satse på utbygging av store motorveier, eller ønsker vi å satse på bygging av bane? Ønsker vi å satse på at gods skal fraktes med stadig større trailere, eller ønsker vi at det skal fraktes på jernbane eller til vanns?

I De Grønnes alternative statsbudsjett har vi kort fortalt én stor, overordnet prioritering på samferdselsfeltet. Vi prioriterer vedlikehold, sikring og oppgradering av eksisterende veier og satsing på kollektiv, sykkel og gange framfor å bygge nye veier parallelt med veier og fergestrekk vi allerede har.

Per i dag savner vi håndfaste bevis på en virkelig ny retning i selve budsjettet som kommer fra den nye regjeringen. Det vi ser, er billigere bensin og diesel og dyrere elbiler. Regjeringen har foreløpig ikke tråkket på bremsen for nye motorveier gjennom vernet natur – verken i Lågendeltaet,

våtmarkene på Ringerike eller kystregnskogen på Tysnes. Vi ser at nok et motorveiprosjekt overføres til Nye Veier, og med seg i sekken får de Ringeriksbanen, til tross for at Nye Veier aldri har planlagt eller bygget noe annet enn vei.

Over 1,5 mrd. kr skal regjeringen bruke på å kutte bompenger – og dermed gi et insentiv for mer bilkjøring – hvorav en halv milliard i byene, som nå står midt oppi den mye omtalte krisen i kollektivtransporten samtidig som biltrafikken øker. Potten på jernbanebudsjettet til godstiltak, sikkerhet og miljø, stasjoner og knutepunkter reduseres fra 2,4 mrd. kr i 2021 til 1,1 mrd. kr i 2022. Regjeringen kutter rundt 330 mill. kr til utbedringer av veier, tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhet og forskning på bærekraftig transport. Regjeringen kutter også 20 mill. kr i tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljø.

Samferdselspolitikken vi fører i dag, blir avgjørende for om vi når klimamålene våre. Regjeringens samferdselspolitikk per i dag vil ikke ta oss til 2030-målet, og den vil ikke bidra til å

stanse tapet av truede arter og natur, så vidt vi kan se fra dette årets budsjett.

Til sist vil jeg vise til Rødts utmerkede forslag om å oppheve Stortingets tilslutning til EUs fjerde jernbanedirektiv. Med et knapt flertall stemte Stortinget i sommer for tilslutning til direktivet, mot stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Saken ble så behandlet i EØS-komiteen etter valget i høst, til tross for at Solberg-regjeringen ikke lenger hadde flertall i Stortinget. Dette mener vi i Miljøpartiet De Grønne er kritikkverdig, og det ble varslet, også overfor EØS-komiteen, at det nye flertallet ville søke å oppheve denne tilslutningen. I samferdselskomiteens innstilling framgår det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier nei til å oppheve Stortingets tilslutning. SV fremmer imidlertid forslaget videre om å oppheve vedtaket.

Regjeringspartiene har før sommeren, i likhet med De Grønne, sagt tydelig nei til EUs fjerde

jernbanepakke. Vi kommer derfor til å støtte forslaget fra SV, som opprinnelig kom fra Rødt, og vil oppfordre Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å gjøre det samme. Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Da har representanten Kristoffer Robin Haug tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I Norge skal drosje være en del av kollektivtilbudet vårt. I drosjepolitikken går en sosialt rettferdig politikk hånd i hånd med den politikken som er fornuftig ressursbruk, og dermed også miljøvennlig. Dessverre har vi i det siste sett at det går stikk motsatt vei, for i enkelte deler av landet er man avskåret fra muligheten til å bruke denne delen av kollektivtilbudet i enkelte deler av døgnet, mens det i byene til tider hoper seg opp med flere drosjer enn det er passasjergrunnlag for. Jeg kunne tenkt meg å høre Miljøpartiet De Grønne vurdere hvilke endringer av drosjepolitikken de tenker er fornuftige framover, både for å skape sosial rettferdighet og trygghet for dem som lever av denne viktige jobben, og for å ha en fornuftig ressursbruk i hele landet hele døgnet.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for spørsmålet. Den reformen representanten Nils Kristen Sandtrøen viser til, har vist seg å ha mange uheldige konsekvenser, bl.a. når det gjelder deler av distriktene, hvor man risikerer å få et betydelig dårligere, eller i noen tilfeller ikke-eksisterende tilbud, avhengig av hvilken tid på døgnet det er, eller hvor man befinner seg. Tanken med liberaliseringen var nok å sørge for et bedre tilbud mange steder, men som representanten antyder, vil nok dette slå betydelig bedre ut i veldig sentrale områder, hvor det vil bli konkurranse om disse løyvene.

Vi mener at det som i stor grad vil være en reversering av denne reformen, antageligvis vil være det aller lureste tiltaket. Vi var imot denne reformen da den kom og håper at den sittende regjeringen vil jobbe på for å komme tilbake til en situasjon hvor man i stor grad tar vare på en del av den ordningen man hadde tidligere.

Trond Helleland (H) []: Først til taxireformen: I 328 av landets tre hundre og noen og femti kommuner gjelder ikke den nye drosjereformen. Der er det akkurat som før. Så hvordan det skal bli verre i kommuner som har det samme drosjesystemet som før, vet jeg ikke, men det er noe regjeringspartiene må svare på.

Miljøpartiet De Grønne har gjort det til en kampsak å slåss mot det største miljøprosjektet som foregår nå, utbyggingen av Ringeriksbanen. Det vil kutte reisetiden til Bergen med én time i den enden og en halvtime i den andre enden. Den andre enden nevnte representanten Kristoffer Robin Haug i sitt innlegg.

Hvor mange år skal befolkningen i Hallingdal, på Ringerike og i Bergen måtte vente dersom Miljøpartiet De Grønne får gjennomslag for sitt krav om at Ringeriksbanen må planlegges fullstendig på nytt og gå via Nittedal?

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det å kaste gode penger etter dårlige er generelt en lite heldig strategi. At det har vært planlagt et lite hensiktsmessig prosjekt som det har vært advart mot i veldig mange år, spesielt på grunn av den ødeleggende effekten det vil kunne ha på våtmarksområder, er ikke nødvendigvis et bærende argument i seg selv for å fortsette med den utbyggingen videre. Selvfølgelig koster det alltid tid og penger å rette opp i feil som er gjort. Det mener vi at vi som politikere er nødt til å stå for, men vi mener at dersom man så fort som mulig kommer i gang med planlegging av en bedre løsning, vil man kunne få en ringeriksbane som står seg også i framtiden, uten for mye tap av planleggingstid.

Trond Helleland (H) []: På midten av 1990-tallet ledet jeg arbeidet med fylkesdelplan for Ringeriksbanen i Buskerud fylkeskommune. Nå skriver vi 2021, så det er 26 år siden. I mellomtiden var det et annet vedtak om at Ringeriksbanen skulle gå via Åsa; det ble skrinlagt. Nå har alle fagmyndigheter, alle politiske partier – stort sett, med unntak av Miljøpartiet De Grønne – landet på at Ringeriksbanen gjennom Hole er en god løsning.

Spørsmålet mitt er: Hvis Miljøpartiet De Grønne, som er veldig opptatt av å bygge jernbane i Norge, nå hadde hatt flertall til å torpedere det største og viktigste miljø- og reiseforkortingsprosjektet som finnes på jernbane, ville Miljøpartiet De Grønne da faktisk ha skrinlagt hele jernbaneprosjektet Oslo–Bergen, som har vært planlagt i så mange år – jeg holdt på å si hundre år – uten å blunke?

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi ønsker tvert imot å styrke og gjøre prosjektet med Bergensbanen bedre – det er det som er hele vårt argument: at en løsning om Nittedal faktisk vil fungere bedre, både når man ser på godsavviklingen og spesielt når man ser på naturverdiene. Det er en del av disse faginstansene som Helleland dessverre ikke tar opp, både de som har å gjøre med utredning av godstransporten, og de mange faginstansene som har ropt varsku om naturødeleggelsene ved den traseen som mange av partiene ser ut til å støtte i dag.

Som Helleland viser, er det på ingen måte Miljøpartiet De Grønne som har stått bak de aller fleste av forsinkelsene for denne banen – det er det andre partier som må ta æren for. Vi ønsker at dersom man skal gjøre om på dette prosjektet, burde det i det minste gjøres om på en mer miljøvennlig måte.

Erling Sande (Sp) []: På mange område heng klima og transport tett i hop, for transport har ei stor klimabelastning. Men så skjer det òg veldig mykje positivt, som elbilar og utsleppsfrie alternativ òg for kollektivtransport over lengre avstandar, og for fly. Likevel opplever ein ofte eit lite ekko i retorikken til Miljøpartiet Dei Grøne: at jernbane er flott, veg er «not» – eller ikkje. Spørsmålet til Haug er: Ser ikkje Miljøpartiet Dei Grøne at også utsleppsfrie alternativ på veg kan vere eit godt alternativ til å byggje ny jernbane, som gjerne òg byggjer ned både matjord og naturområde som til no er urørte?

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for spørsmålet og utfordringen. Nå viser det seg at det jo i stor grad er veiprosjekter som bygger ned det meste av naturen. Man trenger typisk en mye bredere vei – særlig for dem som ønsker disse firefeltsmotorveiene – enn det man tilsvarende trenger å bygge ned av natur når man skal bygge en noe smalere jernbanestrekning, spesielt dersom man tar i bruk ny teknologi og nye løsninger.

Så vil jeg legge til at det er en grunn til at vi er ganske entusiastiske for jernbanen i Miljøpartiet De Grønne. Personlig er jeg ikke opprinnelig politiker, jeg er opprinnelig fysiker. Fysikkens lover kan man faktisk ikke forhandle seg bort fra, og der er det noe som heter rullefriksjon. Uansett hvor teknisk avansert en lastebil blir, er det fortsatt på et tidspunkt gummi som møter asfalt, og der er det betydelig større friksjon – og dermed betydelig større energitap – enn man noen gang vil få når metall møter metall på en jernbaneskinne. Det er vi nødt til å forholde oss til, og inntil videre er det derfor et betydelig energisparingspotensial i å benytte jernbanen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: En god samferdselsinfrastruktur binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. For denne regjeringen er det fire hovedgrep som vil være viktige: Vi vil binde landet sammen ytterligere, slik at folk kan bo i hele landet og bedrifter får fraktet varene sine. Vi vil intensivere arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Samferdselssektoren står for store utslipp, men vi sitter også på mange av løsningene. Vi vil styrke kampen for et seriøst arbeidsliv og kampen mot sosial dumping. Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidslivet vårt blir dårligere for de ansatte. Vi vil intensivere arbeidet med målet om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Det er mye i den forrige regjeringens forslag til samferdselsbudsjett som vi stiller oss bak, men vår regjering gjorde noen helt tydelige prioriteringer i tilleggsnummeret. Det er endringer som vil bety noe for folk i hele landet, endringer som vil bidra til å kutte klimagassutslipp, og endringer som vil gjøre samferdselspolitikken bedre.

I budsjettforslaget foreslår vi å redusere fergeprisene med nærmere 1 mrd. kr. Fra januar i år til januar neste år blir takstene redusert med 30 pst. Med budsjettforslaget Høyre gikk av med, ville prisene steget for vanlige folk. Vi har også satt av 30 mill. kr til gratis ferger i trafikksvake samband.

Vi skal bruke nesten 40 mrd. kr på riksveier til neste år. Mange store prosjekter er under bygging, og med dette budsjettet gis det midler til anleggsstart av E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Kristiansand, E136 Breivika–Lerstad ved Ålesund og E8 Sørbotn–Laukslett, på innfartsveien til Tromsø. Det er etterlengtede prosjekter som vil binde landet sammen og skape en enklere hverdag for vanlige folk. Med dette budsjettet settes det også av midler til å forberede flere store prosjekter, som bl.a. Sørfold-tunnelene i Nordland og fase 2 av Oslofjordforbindelsen. I budsjettenigheten med SV ble det satt av ytterligere midler til forberedelse av fellesprosjektet E16 og Vossebanen Arna– Stanghelle, til å opprettholde god framdrift.

Jernbanebudsjettet gjorde et stort byks med en økning på rundt 4,5 mrd. kr fra 2020 til i år. Dette høye nivået blir videreført til neste år. Det er nå nærmere 32 mrd. kr på jernbanebudsjettet – en satsing som med tiden vil gjøre at flere kan velge miljøvennlige løsninger når de skal ferdes rundt om i Norge. Det er stor aktivitet på jernbaneutbyggingen, og budsjettet vil gi rasjonell framdrift på intercitystrekningene på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen. Nye store prosjekter til neste år er bl.a. Sørli–Åkersvika på Dovrebanen og Fløen–Bergen–Nygårdstangen terminal på Bergensbanen.

Norske tog inngår i disse dager en kontrakt om å kjøpe nye lokaltog. Neste år vil vi starte anskaffelsen av nye langdistansetog, og vi vil kjøpe reservevogner som gjør oss mindre sårbare fram til de nye togene er på plass. Dette er viktige grep for å skape en bedre reisehverdag for passasjerene. Stortinget skal i dag også ta stilling til at det skal vedtas en kostnadsramme for flytting av Bodø lufthavn. Prosjektet vil skape positiv byutvikling og styrke landsdelen.

Av mindre tiltak på samferdselsbudsjettet vil jeg trekke fram den nye tilskuddsordningen til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Det ble i budsjettforliket med SV enighet om å øke midlene til dette fra 50 til 62 mill. kr. Ordningen vil kunne bidra til utvikling og utprøving av nullutslippsløsninger i anleggssektoren. En annen viktig satsing vi gjør i tilleggsnummeret, er å øke tilskuddet til gods på bane. Det vil bidra til at mer gods kan gå på skinner. Det kutter både utslipp og trafikk. Begge deler er viktige tiltak som bidrar til lavere utslipp av klimagasser.

Usikkerheten som har oppstått på grunn av den senere tids utvikling av pandemien er krevende for luftfarten. Usikkerheten slår ut i lavere etterspørsel etter flyreiser og lavere oppmøte på flyplassene. Vi er derfor godt i gang med flere tiltak for å opprettholde et godt flyrutetilbud. Dette inkluderer tiltak som merkompensasjon til FOT-ruteoperatører, avgiftslettelser og mulig kjøp av minstetilbud på kommersielle ruter dersom det oppstår behov for det.

I tillegg er det også kjent for salen at regjeringen har kommet med initiativ til å videreføre kompensasjonsordninger for kollektivtransporten for fylkeskommunene, særlig knyttet til buss, men også bane, tog, ekspressbusser og båt. Så vi tar et tydelig grep for å hjelpe en sektor som har store utfordringer som følge av pandemien.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Det har vært interessant å lese de felles merknadene som er skrevet mellom regjeringspartiene og SV, for i statsbudsjettet gjøres det ganske små endringer i forhold til det regjeringen Solberg la opp til. Men det er det som peker framover, som gir grunn til bekymring. Det har vi fått understreket i dag ved at representanten Sande, representanten Fagerås og andre har tatt til orde for og sagt veldig tydelig at en nå skal finansiere den nye samferdselssatsingen ved å nedskalere veiene. Det står her at regjeringen skal gjennomgå veinormalene, «herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorvei». Hvilke motorveiprosjekter er det statsråd Nygård ønsker å nedprioritere, og når vil den listen foreligge? Må vi vente til budsjettet neste år for å se hva regjeringen vil kutte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det ligger et oppdrag fra budsjettenigheten i Stortinget som jeg tolker som et utredningsoppdrag for regjeringen. Vi vil gå i gang med å se gjennom disse prosjektene og se hvordan vi kan oppfylle det som er bestillingen. Men noen konkret avlysning av motorveiprosjekter får ikke representanten fra undertegnede her og nå.

Trond Helleland (H) []: Regjeringen har brukt mye tid i den nye regjeringsplattformen, Hurdalsplattformen, på å beskrive hvilke reformer de er imot. Det handler veldig mye om – jeg kan bruke ordene å reversere, sette på vent eller gå tilbake til. Representanten fra Arbeiderpartiet, Sandtrøen, har en nostalgi. Reodor Felgen var egentlig en oppfinnsom mann, og han prøvde å se framover, men representanten Sandtrøen har vært mest opptatt av å se bakover. Han snakker om NSB når det nå heter Vy, osv. Er det sånn at det regjeringen har av nye reformer på samferdselsområdet, er å reversere reformer som den gamle regjeringen hadde, og å redusere standarden på veibyggingen i Norge? Er det det som er visjonen til den nye regjeringen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, tvert imot, denne regjeringen har en veldig offensiv samferdselspolitikk, og det skal vi ha på mange områder. Det vi har gått til valg på og skal gjennomføre, er en progressiv samferdselspolitikk. Det at representanten mener det er reversering, kommer an på hvor en står i utgangspunktet, hva man mener er framtid, og hva man mener er fortid. Vi mener at vi legger til rette for en framtidsrettet samferdselspolitikk for Norge.

Morten Stordalen (FrP) []: Representanten Sandtrøen, fra samme parti som statsråden, har kalt det sløsing å spare samfunnet for 12,5 mrd. kr i jernbanereformen, som ministeren selv skriver i brev til Stortinget. Ministeren skriver også at det er 250 flere avganger per uke på jernbanen, som følge av reformen. For Fremskrittspartiet er det sløsing dersom man sier nei til å teste ut hva det vil koste å drive jernbane. Om Trafikkpakke 3 Vest, Bergensbanen, har Vy tidligere sagt at det koster 200 mill. kr årlig å kjøre det toget. Det skal man ha; det koster det. Så fort det ble konkurranse, sa det samme Vy: Nå betaler vi gjerne 200 mill. kr, og vi skal kjøre flere tog og gi et bedre tilbud til kundene.

Samferdselsministeren har nå avlyst pakke fire og fem, som kanskje kunne betydd opp mot 20 mrd. kr spart. Fremskrittspartiet kaller det sløsing å ikke teste det tilbudet. Er samferdselsministeren enig i at det er god bruk av skattebetalernes penger å ikke teste ut hva det egentlig koster?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Disse 12,5 mrd. kr er en teoretisk beregning av hva man kunne spare gitt at disse kontraktene ble oppfylt slik de ble inngått. Nå vet vi alle sammen at verden ser helt annerledes ut, så det vil vi aldri få noe klart og tydelig svar på. Det forutsetter også et annet element, og det er at direktetildeling ikke på noe som helst vis kunne gitt forbedringer i togtilbudet med flere avganger. Det kan man ikke være sikker på.

Det er altså fullt mulig, etter min mening, å utvikle jernbanetilbudet i Norge ved å bygge på de offentlige jernbaneselskapene vi har, og i en sånn tilnærming til politikken skal vi selvfølgelig sørge for å få mest mulig ut av pengene. Det skylder vi hele samfunnet.

Morten Stordalen (FrP) []: Da er det interessant å spørre om det statsråden selv skriver til Stortinget om at 1,1 mrd. kr er spart foreløpig, og om det er riktig eller ikke. Men det kan være vel så interessant å spørre hvordan i all verden samferdselsministeren, som har uttalt at han er jernbaneminister – han er glad i jernbane – ser for seg at det kan bli et bedre tilbud ved å la alt være som før og heller ikke bygge ut Oslotunnelen, som er helt avgjørende for å ha flere tog gjennom Oslo.

Er samferdselsministeren enig i at det er noe rart ved å si at man nå har en annen ideologi og da blir tilbudet bra, uten å gjøre noen som helst endring?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det må bygge på en misoppfatning at det ikke skal gjøres noen endringer i sektoren. Representanten er nok godt kjent med – og han var selv inne på det – hva som er kjernen i å utvikle et bedre jernbanetilbud i Norge. Det handler om å utvikle infrastrukturen. Heldigvis skjer det veldig mye bra på det området, noe stort sett alle partier er enige om. Noen har større ambisjoner, men her mener jeg vi alle sammen må sørge for å få utviklet kapasiteten i jernbanetilbudet. Det er det som vil føre til at vi får et bedre tilbud til brukerne.

Mona Fagerås (SV) []: Ministeren er en selverklært jernbaneentusiast, som flere har vært inne på. Den forrige regjeringen bygde motorveier i stor stil før moderne tosporet jernbane i viktige korridorer. I beste fall var planen at jernbane og motorvei skulle bygges samtidig. Det er et sikkert grep for å slå vekk mye av grunnlaget for jernbanen. Bygging av flere motorveier vil også kunne underminere ambisjonene om flere togpassasjerer og mer gods på bane.

Hva vil denne ministeren gjøre for å sørge for at han ikke slår vekk grunnlaget for jernbanen, men derimot øker bruken? Og vil denne regjeringen vurdere å skrote eller nedskalere noen av de overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveiprosjektene? Hvis ikke: Hvordan skal man ha råd til begge deler? Jeg er redd for at jernbanen vil tape også med denne regjeringen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå ligger det jo inne en offensiv satsing på jernbane og vei i det budsjettet som foreligger, og det gjør det også i Nasjonal transportplan, som det i stor grad er enighet om.

Det jeg har lyst til å si, er at Norge er slik sammensatt at man ikke kan si at man bare skal gjøre det ene eller det andre. Norge er et mangfoldig land, og jernbanen er ikke et reelt alternativ alle steder. Derfor vil det også med denne regjeringen selvfølgelig være sånn at vi bygger ut veier i dette landet, for det handler om å få folk og varer fram.

Så har vi fått et oppdrag fra Stortinget som vi skal se på. Det er å gå gjennom veiprosjektene våre og se om det er mulig å gjøre det på en rimeligere og mer effektiv måte, og sånn sett at vi oppnår klimamålene vi har satt oss.

Ola Elvestuen (V) []: Som vi har vært inne på flere ganger i dag, er den fylkeskommunale kollektivtransporten i krise. De budsjettvedtakene vi gjør nå, vil ikke være i nærheten nok for å kunne opprettholde det tilbudet som vi har hatt, og som vi hadde før pandemien.

Mitt spørsmål blir da, når regjeringen skal jobbe med budsjett inn i 2022 og komme tilbake til Stortinget: Kan vi være trygge på at vi får den støtten til kollektivtransporten som gjør at vi opprettholder tilbudet, og at vi kan bygge videre på den suksessen vi har beskrevet i dag, både på jernbane og kollektivtransport, som har blitt stadig bedre de siste årene? Eller risikerer vi nå at det blir færre avganger og dyrere billetter fordi man skal tilpasse tilbudet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne regjeringen har ambisjoner om å ha et godt kollektivtilbud, at vi skal ta veksten i transportbehovet i byene med kollektiv, gange og sykkel, og at vi skal oppnå nullvekstmålene, og vi skal selvfølgelig sørge for at vi fører en politikk som gjør at vi klarer å nå de målene.

Kollektivtransporten, togtransporten og luftfarten er nå i en vanskelig situasjon fordi etterspørselen er redusert, og vi har sagt at vi skal gå inn og avhjelpe det i den situasjonen vi er i nå.

Så er det noen utfordringer, som vi kanskje kan kalle en ny normal. Det handler bl.a. om hjemmekontorbruk, som vi ser økte effekter av, og som selvfølgelig også vil bidra til redusert transportbehov. Det er klima- og miljøvennlig. I den grad det påvirker den nye normalen, skal vi selvfølgelig ikke kjøre tomme tog og busser. Men vi er nødt til å finne et nytt normalt nivå som sørger for at vi kan få gode kollektivtilbud til befolkningen i hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det har vore både interessant, spanande og litt frustrerande å følgja budsjettdebatten på vårt område i år.

Det har vore interessant, fordi me opplever at svært mange av premissa som var nedfelte av Solberg-regjeringa, har vorte vidareførte. Dette gjeld t.d. den frå regjeringspartia så utskjelte ABE-reforma, der ein forventar effektivisering òg innan det offentlege. Her har regjeringspartia interessant nok stramma skruen ytterlegare til.

Det har vore spanande, fordi ein såg at det grå budsjettet levert av regjeringa innan klima og miljø umulig kunne verta ståande, og det vart lagt til rette for at SV kunne koma og feia ut litt spindelvev og fossile haldningar med grøne løysingar som høyrer framtida til.

Men det er her frustrasjonen kjem inn. For vel ser det vakkert ut på papiret når forliket i første punkt startar med:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Men kva betyr det når det ikkje vert følgt opp med ei einaste krone utover det Solberg-regjeringa har lagt inn? For teknologien er på plass, og fylkeskommunane kan setja i gang med bestilling, men utan forpliktande lovnader som er lagde på bordet, er det ikkje mogleg å setja i gang ei slik bestilling. For regjeringa har ingen idé om kva det vil kosta, korleis det skal gjennomførast, eller kva tidsaspektet for tiltak er.

Regjeringa fekk eit godt grunnlag å jobba ut frå, med budsjettet Solberg-regjeringa la fram. Det er likevel skuffande å registrera at der Solberg-regjeringa var på god veg til å følgja opp NTP, sakkar Støre-regjeringa akterut. Der me løfta fram trafikktryggleik, nullvisjon og Barnas transportplan, senkar Støre-regjeringa ambisjonane. Og sjølv om ein legg opp til betre utteljing for dei som kvar dag er avhengige av ferje, er det likevel lagt opp til ei diskriminering av øysamfunn som berre har tilgang på hurtigbåt. Men der bur det kanskje ikkje vanlege folk?

Til sist: Hadde det opphavlege budsjettet utarbeidd av vår regjering fått fleirtal, ville me ha fått ein offensiv klimapolitikk, me ville ha fått meir pengar til forsking og utvikling, til Pilot-T og forskingssenter, og me ville ha sikra at fleire vegtiltak hadde vorte sette i gang, noko som betyr utbetring av trafikktryggleik, tilrettelegging for syklande og gåande og utvikling av distrikta.

Rett nok ville me også ha fått fossile køyretøy mindre i fokus, og litt færre saker som skal på evige utgreiingsrundar, med usikkerheita det skaper for nye motorvegprosjekt – men det hadde vore til å leva med.

Geir Inge Lien (Sp) []: Å byggje på det beste ved landet vårt – sterke fellesskap, høg tillit og små forskjellar – er ein avgjerande faktor for at vi som nasjon og folk skal vere med på å løfte og utvikle dette landet vidare. Eg er glad for at vi får vere med på å skape ein ny kurs.

Når det gjeld transportnæringa, som eg har ansvar for – ei viktig næring – har eg lyst til å sjå på drosjenæringa spesielt. Dei tidlegare regjeringspartia og Framstegspartiet har etter mitt syn gjennomført eit uansvarleg frislepp når det gjeld drosjeløyve. Dei har gjennomført ei deregulering av drosjemarknaden som no er i ferd med å øydeleggje arbeidsmarknaden for ei stor yrkesgruppe, som drosjesjåførane utgjer.

Drosjenæringa treng føreseielegheit for sikker inntekt, moglegheit til å sikre seg ein framtidig god pensjon, og dei må ha gode trygdeordningar. Det er vår kurs for dette vi ønskjer å stake ut, og det hastar.

Eg konstaterer at høgresida vil gje eit dårlegare tilbod til publikum: uføreseielege prisar, utrygge arbeidsplassar, dårlegare lønsemd i næringa, lågare og uføreseielege skatteinntekter til samfunnet og eit dårlegare transporttilbod for sjuke, eldre og bevegelseshemma i vårt langstrekte land. Vi tvingar no drosjenæringa til å konkurrere mot privatbilistar med mobilapp.

Dette vil Senterpartiet snu. Regjeringa og vi vil stoppe dette frisleppet i drosjenæringa. Det skal vi gjere i god dialog med næringa sjølv. Eg meiner vi må ta grep som verkar. Eksempel på det er å innføre bankgarantiar, utdanningskrav som før, køyreplikt, taksameterkrav, tilknyting til sentral og god kontroll av bilane. Dette er ting som fungerer og kan fungere.

Eg har lyst til å vise til ein samtale eg hadde tidlegare i dag med ein drosjesentral i Steinkjer, om dei konsekvensane som dette gjev. Dette er ein stor by – eller middels stor by – med mange innbyggjarar som no vert ståande utan tilbod i store delar av jula.

Vi må ta næringa på alvor. Vi må ta innbyggjarane på alvor. Dette er ei viktig næring. No er det på tide at vi snur det og skapar ein ny kurs.

Olve Grotle (H) []: Den 18. februar 1982 skjedde ei av dei største rasulykkene vi har hatt på norske vegar. På veg til ein konsert i Florø mista tre av bandmedlemene og ein teknikar i New Jordal Swingers livet. Ei steinblokk på sju tonn trefte og knuste turnébussen ved Helgåsberget på rv. 5 mellom Florø og Førde.

Dessverre var ikkje denne tragiske ulykka ei enkeltståande hending på ein elles trygg veg – tvert om. Strekninga Erdal–Naustdal er ei svært skredutsett og farleg strekning. Det har vore mange hendingar og ulykker opp gjennom åra, og mange vil seie at det berre er flaks at ikkje fleire liv har gått tapt. Ja, til og med i førre veke måtte vegen stengje på grunn av ras.

Dagleg køyrer det 4 500 bilar på strekninga – mange av dei pendlarar mellom dei to byane i Sunnfjord. Det å køyre på ei skredutsett og farleg strekning over tid gjer noko med oss. Difor er det fleire – særleg pendlarar og yrkessjåførar – som har gjeve uttrykk for at den daglege køyringa har blitt ei psykisk påkjenning. Særleg gjeld dette på dagar med mykje nedbør, då ein rett og slett kan sjå vatnet fosse ned fjellsida og ut i vegbana. Naturleg nok fører dette til at fleire vegrar seg for å ta køyreturen. Slik sett har strekninga difor òg utvikla seg til å bli ein slags barriere mellom Florø og Førde. Det har vi alle tapt på.

Det var difor stor glede i regionen i sommar då ny NTP blei behandla av Stortinget, for etter 40 år med diskusjonar, ønske og planar blir det no ei løysing. I ny NTP er det sett av over 2 mrd. kr til tunnel mellom Erdal og Naustdal, og ca. 500 millionar av desse kjem i første periode av planen. Når det gjeld sjølve prosjektet, held Statens vegvesen no på med planleggingsarbeidet, der m.a. traséen til den nye tunnelen skal fastsetjast.

Men gleda over innhaldet i NTP er no snudd til fortviling, for i førre veke melde avisa Firda at planarbeidet med den nye trafikksikre vegen mellom Florø og Førde har stoppa heilt opp. Dette er fordi det har oppstått det avisa kallar ein intern «skrivefeil» mellom samferdselsetatane knytt til kostnadane til prosjektet. Saka ligg dermed no i ein skuff i Samferdselsdepartementet, utan at nokon veit når ho blir teken opp igjen.

Det er ikkje akseptabelt at det livsviktige arbeidet med å utbetre den farlege og rasutsette vegen mellom Florø og Førde har stoppa opp. Statsråden må difor snarast ordne med at arbeidet blir sett i gang att. Ny tunnel må kome som fastsett i NTP, og trafikantane må få sleppe å reise med hjartet i halsen.

Tom Kalsås (A) []: Ved høstens valg var det et klart flertall for en ny retning og en ny kurs for Norge, som prioriterer arbeidsplasser og et trygt og anstendig arbeidsliv istedenfor privatisering og midlertidighet, som stopper sentralisering og legger til rette for at folk skal kunne bo og arbeide i hele landet, og med tydelige og kraftige grep for å kutte klimagassutslippene. Dette arbeidet er allerede i gang, og på alle disse områdene vil transport- og kommunikasjonskomiteen ha en viktig rolle.

Regjeringen starter arbeidet med å stoppe høyreregjeringens deregulering av drosjemarkedet, som allerede er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe med drosjesjåfører. Vi vil sørge for en drosjepolitikk som gir et godt tilbud til publikum, med forutsigbare priser, som gir sjåførene trygge arbeidsplasser og en lønn å leve av, og som sikrer transporttilbudet for syke, eldre og bevegelseshemmede i hele landet.

I tillegg trenger vi en aktiv politikk for å bedre lønns- og arbeidsforholdene til yrkessjåfører. Regjeringen vil derfor ta initiativ til en handlingsplan mot sosial dumping innen transportbransjen, en stor og viktig bransje for 100 000 arbeidsplasser over hele Norge.

Skal folk kunne bo og arbeide i hele landet, må vi sørge for at både arbeidsfolk og elever kommer seg trygt fram og tilbake til arbeid og skole. Da trenger vi mer penger til rassikring og mer penger til utbedring av fylkesveiene våre. Derfor prioriterer vi 130 mill. kr ekstra til rassikring, som gjør at vi bl.a. kan komme i gang med utbedringen av den svært rasutsatte strekningen i Rødsliane på rv. 13 i Suldal, og vi prioriterer flere hundre millioner ekstra til fylkeskommunene. Dette ser vi allerede resultatene av, bl.a. i Troms, som bruker av de økte bevilgningene til en betydelig satsing på utbedring av fylkesveier.

Den nye regjeringen sier tydelig nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen og har allerede avlyst konkurransen om togtilbudet på Østlandet samt stoppet konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold av jernbanen. Vi vil føre en offensiv jernbanepolitikk for framtiden som legger til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk. Flere personer og gods over på bane vil gi reduserte klimagassutslipp. Vi vil stoppe høyreregjeringens foreslåtte kutt i tilskuddet til godsoverføring fra vei til bane, og vi bevilger 114 mill. kr ekstra slik at utbedringen av E16 og Bergensbanen mellom Arna og Stanghelle kan planlegges videre som et felles prosjekt for både vei og bane, og ikke bare planlegging av vei, slik som høyreregjeringen hadde foreslått.

Erlend Larsen (H) []: Regjeringen Solberg satte i gang arbeidet med ny stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi. Ambisjonen var å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart. I tillegg til utviklingen etter pandemien må meldingen omfatte sikkerhet, utvikling av reisemønstre, det statlig støttede rutesystemet, grønn luftfart, framtidig avgiftsnivå og konkurranse på like vilkår. Vi i Høyre er fornøyd med at regjeringen Støre vil fortsette på dette arbeidet.

En nasjonal luftfartsstrategi må også reflektere nye transport- og mobilitetsmønstre, som bl.a. at småflyplasser rundt våre største byer kan få en større betydning i årene som kommer. Elektriske fly med lavt støynivå åpner for helt nye muligheter. I tillegg kommer f.eks. mikromobilitet og varetransport. Utviklingen av lovverket må henge med i den teknologiske utviklingen. Dette må også den nasjonale luftfartsstrategien ta inn over seg.

Også innenfor luftfart er det viktig at avgiftssystemet blir brukt som et aktivt virkemiddel for å tilrettelegge for lav- og nullutslippsløsninger etter hvert som teknologien blir moden. Vi i Høyre er opptatt av at billettprisene på de de statlig støttede flyrutene skal være på et rimelig nivå for passasjerene. Mange steder i Norge er det flyet som er bussen og bindeleddet mellom hjem og sykehus, bysentre og andre aktiviteter det er behov for i et aktivt samfunn.

Konkurranse på kortbanenettet vil gi rimeligere og hyppigere avganger for folk og næringsliv som skaper, bor og virker i Distrikts-Norge. De regionale flyrutene har stor betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge. Av denne grunn sikret regjeringen Solberg et flytilbud i hele landet under pandemien, ved kjøp av ruter, fritak fra avgifter og overføring av midler til Avinor og de ikke-statlige lufthavnene.

Slik det ser ut med pandemiens utvikling, kan det bli behov for ytterligere støtte i tiden som kommer. Pandemien ga store utfordringer for Stord lufthavn og flyruten dit. Departementet må se til Stortingets tidligere oppfordring om å følge opp denne flyruten. Pandemien ga store utfordringer også for flyplassene i Haugesund og Sandefjord. Utfordringene ble ekstra store ved at ESAs konkurranseregler førte til at flyplassene fikk mindre støtte enn Stortinget vedtok. For i år har Stortinget bevilget 157 mill. kr til Torp Sandefjord lufthavn, men som følge av ESAs konkurranseregler ble det kun overført 70 mill. kr. Dette er et stort sprik som gjør det ytterligere vanskelig å stå gjennom den siste tidens utvikling av pandemien og begrensningene regjeringen innførte. De ikke statlig eide lufthavnene må tilgodeses når neste støtteordning for næringslivet utvikles.

Vi i Høyre har merket oss hvordan Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har kritisert Solberg-regjeringens ABE-reform. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen skulle bidra til å effektivisere offentlig sektor. På tross av kritikken mot ABE-reformen har flertallspartiene videreført ABE-ordningene i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter for neste år.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er ikkje berre budsjett me skal drøfta her i dag. På vegner av alle som no har venta på handsaminga av Bømlopakken, vil eg takka saksordføraren for ei rask og smidig handsaming av saka for å få på plass ei avklaring før jul. No var det nok primært andre forhold i denne proposisjonen som gjorde at handsaminga vart gjennomført i ekspressfart, men likevel er det ei flott julegåve å senda over fjellet. Dei som lokalt har jobba for prosjektet, og som gjennom grundige prosessar og breie fleirtal har fått på plass eit godt grunnlag som me no skal ta stilling til, kan klappa seg sjølv på skuldra.

Dette fortel oss nok ein gong kor viktig det er at ein lokalt greier å «belita seg», som det så godt heiter på bergensk. For det er ikkje til å stikka under stol at det òg i denne saka på eit tidspunkt har vore til dels stor lokal ueinigheit, både om bomplasseringar, innhaldet i pakka, korleis ein best skal leggja opp eit rettferdig betalingssystem, og korleis ulempene med slike bommar best kan fordelast ut på innbyggjarane. Men når alt kjem til alt, har bømlingane sett at god infrastruktur gjev grobotn for eit effektivt og godt næringsliv. Det gjev grunnlag for unge familiar som vil busetja seg, og gjer at varer og tenester kjem fram til rett tid. Dette veit bømlingane alt om, dyktige som dei er innanfor oppdrett og maritim industri. No gror både innovasjonssenter og fiskerihamn fram i kommunen, alt fordi framsynte politikarar har sett at ein må vera med og bidra med eigne midlar, skal ein få fortgang i planlegging og gjennomføring av prosjekt.

Etter at trekantsambandet kom på plass, og planlegging av Hardfast og Rogfast vil binda landsdelen saman, har bømlingane sett at skal dei vera attraktive, må det interne vegsystemet òg vera ein del av den totale infrastrukturen.

I dag er det berre å gratulera Bømlo og Vestland fylkeskommune for at ein no kan setja ned nok ein milepåle for ein kommune som rustar seg for framtida. Til bømlingane kan ein seia gratulerer med dagen – og til andre som går med tankar om å få ting gjort: Sjå gjerne til Bømlo, for når ein vil ha noko gjort, nyttar det ikkje med partipolitiske markeringar og ueinigheit i regionen. Diskuter ferdig, og stå saman – så får me bygd landet. Det er god distriktspolitikk, det gjev god samfunnsnytte, og det legg til rette for komande generasjonar.

Erling Sande (Sp) []: I dag drøftar vi i tillegg til budsjettet eit representantforslag frå Raudt knytt til EUs jernbanepakke. Med eit nytt fleirtal og ei ny regjering etter valet i haust sikrar vi ein ny politikk for jernbana. Det har vi vist allereie, og det kjem tydeleg fram i innstillinga vi har til behandling av den saka i dag. Blant punkta i Hurdalsplattforma er det slått fast at regjeringa så snart som råd vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Noreg unntak frå delar av føresegnene i EUs fjerde jernbanepakke.

Regjeringa seier nei til konkurranseutsetjing, oppsplitting og privatisering av jernbana. Regjeringa har allereie vist handlekraft gjennom å stanse konkurranseutsetjing av drifts- og vedlikehaldsoppgåver på jernbana. Hovudutfordringa til jernbana i dag er ikkje for få aktørar, det er utfordringar med ein gamal infrastruktur og eit vedlikehaldsetterslep som er stort. Det er ei viktig oppgåve å sørgje for meir driftsstabilitet. Dette blir best løyst gjennom å setje tydelege rammer for korleis drift og vedlikehald i jernbanesektoren skal utførast.

I tillegg til å stanse konkurranseutsetjing av drift og vedlikehald har regjeringa stansa konkurransen om trafikkpakkene 4 og 5. Med dette vidarefører regjeringa direktetildeling av togtilbodet på desse strekningane og vil sikre eit godt, føreseieleg og oversiktleg togtilbod for passasjerane. Regjeringa vil sikre Noreg unntak frå delar av føresegnene i EUs fjerde jernbanepakke fordi fjerde jernbanepakke er ei dårleg løysing for Noreg. Vi meiner at jernbana skal styrast frå Noreg, og at vedtak som vedkjem norsk jernbane, må takast av norske folkevalde. Jernbanepakke IV inneber obligatorisk og irreversibel konkurranseutsetjing av jernbanetrafikken, og at EUs jernbanebyrå og EU-domstolen kan parkere Statens jernbanetilsyn viss og når det oppstår ueinigheit om sikkerheitsvurderingar. Det er vi imot.

Solberg-regjeringa framstilte fjerde jernbanepakke som eit viktig dokument for meir innovasjon og betre kvalitet på jernbana. Dette er vi ueinige i. Det er ingen ting i dag som hindrar oss i å leggje til rette for meir kvalitet og innovative løysingar i jernbana – det klarer vi fint utan overstyring frå EU.

Geir Inge Lien (Sp) []: Regjeringa hadde få veker på seg for å endre forslaget til statsbudsjett frå den førre regjeringa. Det har vore jobba godt.

Dette innlegget ber preg av litt salt vatn, det er litt innanfor det maritime. Eit av grepa som ligg i Hurdalsplattforma, er å senke ferjeprisane med 50 pst. i løpet av denne perioden. Starten er god. Vi har med dette statsbudsjettet redusert ferjetakstane med 30 pst. frå nyttår. Vi skal halvere ferjeprisane sett i forhold til 1. januar 2021, og strekningar med under 100 000 passasjerar skal verta gratis. Det er utruleg flott – der det ikkje er eit anna alternativ.

Det er òg einigheit om at fylkeskommunane skal kompenserast for meirkostnaden knytt til anboda for fylkeskommunale ferjer og båttrafikk. Så langt det lèt seg gjere, skal dette baserast på nullutsleppsteknologi.

Vi er godt i gang med å følgje opp Hurdalsplattforma og sikre utvikling, vekst og auka verdiskaping langs heile kysten. Ferjene spelar ei avgjerande rolle i logistikk av varer og eksportretta næringsliv langs heile kysten vår. Då vil grepa til regjeringa for eit godt og rimeleg ferjetilbod føre godt med seg.

Eit anna område som er viktig, er farleier, moloar og hamner. Det er viktig for verdiskapinga og busetjing langs heile kysten. Difor er dette, eitt av satsingsområda som denne regjeringa no ønskjer å ta føre seg, på god veg. Det å sikre å få meir gods frå veg til sjø, det å sikre vidare utvikling av hamner i fiskeriavhengige kystsamfunn, er utruleg viktig. Vi vil gjere fiskerihamnene til eit statleg ansvar igjen. Når det gjeld dei fylkeskommunane som i dag har fått overført ansvaret for fiskerihamnene, skal ansvaret tilbakeførast til staten, men då sjølvsagt i ein god dialog med dei fylkeskommunane det vedkjem. Vi ser – berre i mitt eige heimfylke – at det er store vedlikehaldsetterslep på både moloar og hamner som ikkje fylkeskommunar og kommunar greier å ta seg av.

Denne regjeringa vil satse på hamner, farleier og ferjer slik at kysten no kan verta høyrd på ein god måte. Og vi vil stå for ei god og viktig utvikling langs heile norskekysten.

Geir Pollestad (Sp) []: Regjeringa er oppteken av å ta heile landet i bruk. Det ligg òg til grunn for budsjettet ein behandlar i dag.

Eg har lyst til å retta fokuset inn mot eit konkret prosjekt. Det er eit av dei få konkrete prosjekta som er nemnde i budsjettet, nemleg rassikring på rv. 13 Rødsliane i Suldal kommune. Det er ei oppstartsløyving på 65 mill. kr til eit prosjekt med ein anslått kostnad på rundt 890 mill. kr. Det er eit prosjekt det er bruk for. Det går ras der jamleg. Det går ras når det ikkje skal gå ras, når verforholda er gode. Folk er redde. Dette er ein skuleveg. Det har vore jobba lenge med å få dette på plass, og det er difor svært gledeleg at dette kom på plass i budsjettavtalen med SV.

I etterkant har det oppstått ein diskusjon om kven som har æra for at dette gjekk seg til sånn det til slutt vart. For meg minner det litt om at brikkene i eit puslespel diskuterer kven av dei som er viktigast. Her er det mange som har gjort ein jobb over tid: NAF har vore ivrige, kommunane ved ordførarane i regionen – stort sett frå Senterpartiet, og det er me glade for – fylkespolitikarar, næringsliv, stortingspolitikarar. Det har vore eit langvarig press på å setja dette i fokus. Pressen har òg følgt opp. Det har vore viktig for å få prosjektet på plass.

Men over til den aller viktigaste grunnen, og då er spørsmålet: Måtte dette skje? Nei, hadde det ikkje vorte eit nytt fleirtal i Noreg, hadde ikkje dette skjedd. Me trengte ei regjering som ser dei som bur ytst, og i dette tilfellet dei som bur inst, for å få på plass ein sånn type prosjekt. Hadde Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre styrt, hadde befolkninga i Suldal måtta venta i årevis før dette prosjektet kom. Det var det politiske skiftet som var avgjerande for at ein fekk realisert prosjektet.

Det viser historia om rv. 13 gjennom Ryfylke. Førre gang det var raud-grøn regjering, fekk ein på plass Svotunnelen – eit viktig vegprosjekt. No får ein på plass rassikringa på Rødsliane. Fekk ikkje førre regjering på plass nokon ting? Jo, dei fekk på plass nye ferjer over Jøsenfjorden, som går sjeldnare og bruker lengre tid på å kryssa fjorden. Det var arven etter dei. Det var veljarane som sikra at rv. 13 Rødsliane kom på plass, og det skal me vera svært glade for.

Mona Fagerås (SV) []: Det er særlig tre grunner til at SV er imot jernbanepakke IV.

For det første: Framtidens jernbane i Norge må bestemmes av Stortinget, ikke av EU.

For det andre: EUs fjerde jernbanepakke betyr at det blir obligatorisk – for all framtid – med anbudsutsettelse av persontrafikken på jernbane. Andre land som har prøvd dette eksperimentet før, å privatisere jernbanen, har måttet snu, og staten har tatt over. Den muligheten vil ikke vi ha, for her vil demokratiet bli underlagt direktivet.

For det tredje: Sikkerheten på jernbanen kan bli svekket. Norsk jernbane er i dag den sikreste i Europa. Med EUs lovgivning flyttes de avgjørende beslutningene om sikkerhet til Lille i Frankrike, og det blir ikke sikkerhetskrav som er utformet ut fra norske forhold, som skal gjelde.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil

«så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke».

SV hadde forventet at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fulgte opp sin egen politikk og står opp mot EU. Det har vakt sterke reaksjoner i fagbevegelsen at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke har tatt initiativ til å følge opp sin egen plattform for å unngå at all framtidig persontrafikk på jernbane i Norge skal underlegges EUs tvangsregime.

Kampen mot EUs fjerde jernbanepakke har pågått i mange år, der en allianse av fagforbund, SV, Nei til EU og Senterpartiet, m.fl., har stått sammen. Solberg-regjeringen skaffet seg knappest mulig flertall for EUs jernbanepakke før sommeren og har etter valget sørget for å knytte vedtaket opp mot EØS-avtalen. Det er dermed av stor betydning at det nå tas grep for å få jernbanen ut av EUs tvangstrøye.

Norsk Jernbaneforbund har allerede vedtatt kravet om å oppheve, eller reversere, stortingsvedtaket. SV stiller seg på samme side som fagbevegelsen i denne saken. Arbeiderparti– Senterparti-regjeringen må i det minste oppfylle sin egen plattform. De viktigste unntakene man må sikre, er unntak fra konkurransetvangen og underleggelsen under EUs jernbanetilsyn, ERA. Det vil også bety at det blir lettere å reversere den oppsplittede organiseringen av norsk jernbane og ivareta de ansattes rettigheter.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det var høyreregjeringens store ideologi at markedskreftene løste det meste, også innenfor samferdselsområdet. Vi har f.eks. fått en taxireform med mange tusen flere løyver i byene og ikke en drosje å oppdrive om kvelden og i helgene i distriktet. Vi har fått en jernbanereform hvor vi har mistet betydelig jernbanekompetanse. Togbillettene har blitt dyrere, og ansvaret er pulverisert. Arbeidsfolk er ute på anbud. Vi har fått en veireform hvor vi har mistet 1 200 ansatte i veisektoren, og kostnadene på driftskontrakter har økt med opptil 72 pst. Nasjonal transportplan skulle være et verktøy, men har nå blitt en ønskeliste helt uten prioritering. Det er verdt å merke seg at høyreregjeringen i 2021 lå 21 mrd. kr etter egen plan.

Sjøfartsnasjonen Norge har i åtte år hatt «en regjering med vannskrekk», skrev Kysthavnalliansen.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at midler vi bruker til samferdsel, også brukes til trygge jobber, til innovasjon og konkurransekraft og til næringsutvikling i hele landet. Vi har store utfordringer foran oss. Vi vil ta bedre vare på det vi har, med bedre vedlikehold og rassikring, og vi vil prioritere fylkesveier, bredbånd og ladeinfrastruktur. Vi skal også tenke klimatiltak i alt vi gjør, og vi vil ta mer vare på natur og matjord enn det som er gjort i dag.

Den viktigste ressursen vi har, er arbeidsfolk, deres kompetanse og norske bedrifter. Derfor vil vi sørge for at norske bedrifter kan konkurrere ved å stille krav i anbud og ¤¤¤splitte opp til norske forhold. Det kommer dager også etter pandemi og strømkrise. Krisen har vist oss at vi ikke har vært godt nok forberedt, og at stengte landegrenser gjør oss sårbare. Vi vil mangle arbeidsfolk på mange viktige fagfelt, og det haster. Vi mangler bussjåfører, togpersonell, tungbilsjåfører, fagarbeidere – i tillegg til at vi har lærer- og sykepleiermangel.

Samferdsel er mer enn bare samferdselsbudsjettet. Vi har økt kommunebudsjettet, vi har en hydrogenmilliard, vi har ladestrategi for elbil, utslippsfri anleggsplass … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tiden er ute.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen er godt i gang med å oppfylle Hurdalsplattformens mål om å føre en offensiv jernbanepolitikk for framtiden. Vi har allerede sørget for å avlyse den videre konkurranseutsettingen av persontogtilbudet, og vi har stoppet konkurranseutsettingen på drift og vedlikeholdsoppgaver, der det var lagt opp til en fragmentert drift av disse oppgavene – til ikke mindre enn ti ulike konkurransepakker. Vi viser med dette handlekraft for å gi folk og næringsliv i hele landet en bedre jernbane.

Jernbanepolitikken til denne regjeringen følger av Hurdalsplattformen. De fleste beslutningene om utvikling i jernbanesektoren og utforming av togtilbudet er det vi selv som styrer, basert på vår egen politikk.

Da denne regjeringen tiltrådte, hadde allerede EUs fjerde jernbanepakke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Vi må forholde oss til denne situasjonen, selv om vi helst skulle sett at det var annerledes.

EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa, men vi vil ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre nasjonal kontroll på viktige områder. Jernbanen er et av disse områdene, som er spesifikt nevnt.

Vi vet at det ligger et handlingsrom innenfor EU/EØS-regelverket. Dette handlingsrommet må utnyttes for at vi skal kunne gjennomføre vår politikk. Det gjelder spesielt muligheten til å stanse privatiseringen, og vi har allerede påbegynt vår dialog med EU-siden om Hurdalsplattformens intensjoner. Det er en positiv og konstruktiv dialog med kommisjonen med sikte på å klarlegge nærmere hvordan dette regelverket kan anvendes for å oppnå våre politiske mål og ivareta norske interesser. Det er også flere EU-stater som tildeler persontogkontrakter på samme måte som oss, så vi er ikke alene om denne politikken.

Som jeg har vært inne på, har vi etter regjeringsskiftet ikke nølt med å gjennomføre ny politikk. Vi har heller ikke nølt med å vise våre EU/EØS-partnere at vi ikke vil la være å utfordre regelverket hvis vi mener det er behov for det. Etter mitt syn er denne framgangsmåten helt i tråd med Hurdalsplattformen.

Avslutningsvis vil jeg få lov til å presisere at vi har god kontroll på utformingen av norsk jernbanepolitikk innenfor rammen av EØS-medlemskapet. Flertallet på Stortinget kan fortsatt bestemme hvordan vi skal organisere jernbanesektoren, hvordan vi skal få til et best mulig togtilbud, hvor mye penger som skal bevilges til jernbaneformål, og hvordan disse pengene skal brukes.

Erlend Larsen (H) []: Representantforslaget om jernbanepakke IV handler i sin grunnleggende kjerne om isolasjonisme og en tro på at alt vi kan og gjør i Norge, er mye bedre enn hva de kan og gjør i andre land, og da spesielt i de europeiske landene.

På enkelte områder må vi ha overnasjonale regler dersom det skal være mulig å drive internasjonalt samarbeid. Overnasjonale regler er ikke udemokratiske, i hvert fall ikke om Norge er med på å vedta dem, noe vi kunne vært med på om vi var EU-medlemmer.

Jernbanepakke IV er et sett regler som skal gjøre det praktisk mulig å kjøre tog på tvers av landegrenser. Hensikten med jernbanepakke IV er bl.a. å gjøre det enklere å godkjenne nytt togmateriell samt å gi sikkerhetsgodkjenning av togselskaper. Det er fristende å sammenligne jernbanepakke IV med det europeiske byrået for flysikkerhet, også kjent som EASA. Deres oppgave er bl.a. å gjøre det enklere å godkjenne nytt flymateriell samt å gi sikkerhetsgodkjenning av flyselskaper. Jeg tror folk i flybransjen liker EASA. Tiden for at norske inspektører skulle sertifisere og godkjenne nye fly, er heldigvis over. Når en flytype blir godkjent av EASA, er den automatisk godkjent i Norge.

Når et flyselskap flyr til Norge, må det forholde seg til de samme reglene som en flyvning til det øvrige Europa. Det er forutsigbart, det er trygt, det er basert på kunnskap og erfaring. Det er på sin plass at de samme reglene overføres til togtrafikken. Dersom vi vil ha et grensekryssende jernbanetilbud til Danmark og Sverige, må vi ha felles regler med dem. Vi kan ikke ha særegne norske signalanlegg, bredde på skinnegang eller andre særnorske ordninger. Vi må ha overnasjonale regler som gjør det mulig å ferdes over grensene. Det er ikke udemokratisk.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier i Hurdalsplattformen at de vil føre en offensiv jernbanepolitikk, og at de vil styrke jernbanens konkurransekraft. Hvordan er det mulig å være offensiv når regjeringen fører en isolasjonistisk jernbanepolitikk? Hvordan er det mulig å styrke jernbanens konkurransekraft når de bare vil tillate statlige togselskaper? De samme partiene mener at anbud ikke er et godt virkemiddel verken for staten eller passasjerene. Samtidig vet regjeringspartiene at konkurransen Solberg-regjeringen utførte, på en svært begrenset del av rutenettet vårt, er beregnet til å spare fellesskapet for 12,4 mrd. kr fram til 2028. Hittil har konkurransen spart oss for 1,1 mrd. kr. Dette har samferdselsministeren selv bekreftet. I tillegg fører konkurransen til 250 flere togavganger hver eneste uke uten at det koster fellesskapet noe som helst.

Det er knapt noen som vil at staten skal drive våre flyselskaper. Jeg mener det er like naturlig med konkurranse på våre skinner som det er naturlig med konkurranse i luften.

Morten Stordalen (FrP) []: Når vi i dag behandler budsjettet for samferdselssektoren, er det jo interessant, og man kan selvfølgelig være litt raus og si at det er ganske mye vi er enige om. Det er flere av innleggene jeg gjerne kunne sagt at jeg er enig i, som når representanter fra Arbeiderpartiet, og også fra Senterpartiet, har sagt at nå skal vi bygge mer fornuftig. Det er jeg enig i. Men når «fornuftig» er å reversere det som har vært bra, da lurer jeg litt. Ta eksempelvis jernbanereformen og de 12 mrd. kr – som noen mener er feil, selv om statsråden har skrevet i brev at de allerede hittil har spart 1,1 mill. kr og gitt 250 avganger mer per uke: Å reversere det og si at det er ufornuftig, er veldig spesielt, for det er det man sier da.

Når Senterpartiet, og også Arbeiderpartiet, sier at de skal bygge mer fornuftig, de skal bygge smartere, er jeg enig i det. Derfor har Fremskrittspartiet vært veldig opptatt av veireform og sett at det har vært smart. Det har faktisk spart staten og samfunnet for mye penger; vi kan bygge mer vei for de samme pengene. Og når Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier at man vil bygge mer to-/trefelts vei, høres det ut som at det er så veldig smalt, men det er ikke det, det er veldig liten forskjell på det og smal firefelts. Det handler om å bygge for fremtiden.

Jeg begynner å se tegningen. Sist gang de rød-grønne var i regjering, da Meltveit Kleppa var samferdselsminister, husker jeg godt at man bygde ufornuftig, så hvis man har lært av det nå, er det veldig bra. I mitt valgdistrikt Vestfold står det fortsatt jernbanespor som er 12–13 år gamle og fortsatt ikke tatt i bruk, fordi man bygde ufornuftig. Så det er bra hvis man har lært av det.

Men det er veldig spesielt at man kutter i trafikksikkerhet i dette budsjettet. Man kutter i mindre prosjekter. Jeg kan godt tilføye – altså skryte av – at det er bra at SV fikk inn rassikringsprosjektet; det er veldig bra. Så sier man at det er trafikksikkerhet det handler om, og selvfølgelig er det det, men at man da i det samme budsjettet kutter i trafikksikkerhetstiltak, er også veldig spesielt.

Man sier også at man skal ta hele landet i bruk. Pollestad var oppe og sa det, og det har flere fra Senterpartiet sagt. Ja, bare ikke Østlandet, tydeligvis. Det er bråstopp i planleggingen av InterCity Vestfoldbanen – det er bråstopp. Man har heller ikke tatt inn over seg at det er en pandemi; det er f.eks. ingen tiltakspakker til Torp lufthavn. Hvor ble det av det?

Senterpartiets Kathrine Kleveland sa jo at så fort man kom i regjering, skulle man få fart på Vestfoldbanen. Det er full stopp. Ifølge mine opplysninger stopper planleggingen opp – på lik linje med det den gjorde sist gang man satt i regjering. I 2013 brukte man 47 mill. kr fra rød-grønn regjering på planlegging av all bane i Norge, og da det ble en Solberg-regjering med Fremskrittspartiet, brukte man rundt 2–2,5 mrd. kr årlig for å planlegge, for å ha kontroll på samferdselspolitikken.

Odd Harald Hovland (A) []: Det er nok slik at det meste av trafikken også i framtida vil gå på vegnettet. Me skal i dag behandle ein revisjon av ein bompengepakke som vert kalla Bømlopakken. Den opphavlege Bømlopakken vart vedteken i Stortinget i 2009.

I tråd med dei lokalpolitiske vedtaka legg Samferdselsdepartementet fram eit forslag om revidert finansieringsopplegg. God og framtidsretta infrastruktur og ikkje minst gode vegar er viktig for utvikling av lokalsamfunna våre. Betre vegar gjev auka nytte i form av reduserte kostnader for vegbrukarane, som følgje av betre framkome. Høgare vegstandardar med meir gunstige stigningsforhold og betre kurvatur gjev òg ein god klimamessig effekt.

Det er viktig at satsing på infrastruktur bidreg til lokale og regionale arbeidsplassar. Bømlopakken har så langt bidrege til ein vesentleg betre vegstandard, med betre framkome og redusert reisetid. Det har vore viktig for ein kommune med stor eksportretta aktivitet innan maritim industri, havbruk, både produksjon og foredling, og ikkje minst tradisjonelt fiskeri. Det skal no byggjast ut ei større fiskerihamn heilt sør på Bømlo, og denne revisjonen av bompengepakken vert viktig for å få realisert ein samanhengande god vegstandard til den delen av kommunen.

Ein annan viktig dimensjon i vegbygging er trafikksikkerheit. Regjeringa er i Hurdalsplattforma tydeleg på at ein fortset arbeidet med ein nullvisjon, med mål om at det ikkje skal førekome ulykker med drepne og hardt skadde i vegtrafikken. For Bømlo kommune har Bømlopakken vore viktig i arbeidet med nullvisjonen. Kommunen fekk status som trafikksikker kommune i 2017. Det er ei kvalifisering som ikkje berre handlar om vegbygging, men òg om planmessig og systematisk arbeid på fleire område og nivå for å oppnå høgare trafikksikkerheit. Kommunen har fokusert betydeleg på dette arbeidet, og i år vart kommunen kåra til Årets trafikksikkerhetskommune – den tiande prisen som er delt ut.

Bompengeprosjektet har bokstaveleg talt sin pris – òg i kroner for innbyggjarane. Det har likevel vore relativt stor lokalpolitisk oppslutning om denne bompengepakken. Det handlar nok om at kommunen har gått frå å vere ein kommune med gjennomgåande låg vegstandard til å få gjennomgåande høg vegstandard. Men i forbindelse med revisjonen har det vore ein debatt om innkrevjingsordninga med bomstasjon på kommunegrensa. Det er ei vidareføring av dagens ordning. Difor er det eit viktig poeng at regjeringa i budsjettet sitt aukar pendlarfrådraget betydeleg. Det vil redusere belastninga for den gruppa.

Summert opp: Denne bompengepakken har betydelege positive effektar på mange område: betre framkome, auka trafikksikkerheit, fleire arbeidsplassar – rett og slett meir verdiskaping. Difor er det bra at eit fleirtal i komiteen går inn for det reviderte finansieringsopplegget.

Avslutningsvis: Representanten Eskeland sa at ein burde sjå til Bømlo. Som tidlegare ordførar i Bømlo er eg heilt einig.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Ein kan starta med å gratulera tidlegare ordførar i Bømlo og dagens ordførar, Sammy Olsen, med at dei no har fått til Bømlo-pakka. Det er veldig bra. Eg er heilt einig i at dei har fått til mykje der nede.

Men eg vil snakka litt om jernbane. Det er mykje snakk om at me skal få ein meir miljøvenleg trafikk, og er det noko som verkeleg kan vera med og gjera noko for utviklinga i jernbanetrafikken, er det å få fart på Bergensbanen. No må me slutta å planleggja, no må me til med å byggja. Det gjeld både Ringeriksbanen og K5. Det er heilt avgjerande for å gjera Bergensbanen til eit reelt alternativ til fly. Eg er glad for at me no har fått på plass nok midlar til å planleggja K5 som eit samla prosjekt, og ikkje minst at ein er tydeleg på at ein vil planleggja heilt fram til Voss.

Når ein høyrer på den førre regjeringa, høyrest det ut som ein har bygd utroleg mykje nye vegar og har sett i gang mange prosjekt. Det gjeld i alle fall ikkje for Hordaland, der det faktisk ikkje er kome i gang eit einaste nytt prosjekt i dei åtte åra den regjeringa har styrt. Det er ikkje nok berre å planleggja, no må ein byggja. For denne regjeringa er det heilt avgjerande at me vel liv og helse fyrst. Dei verste vegane mange plassar no er fylkesvegane. Det er fylkesvegar som har store utfordringar med ras. Ein kan ta eit døme som fylkesvegen langs Tokagjelet i Hardanger der det er fare for at det rasar både ovanfrå og under vegen. Då må ein faktisk prioritera midlar til slike ting.

Eg må seia eg reagerer litt når Høgre prøver å laga eit problem av at me reduserer ferjetakstane, fordi me ikkje klarer å få det til for hurtigbåtane. Eg er heilt einig, ein bør få redusert takstane på hurtigbåtane òg, men det vert ikkje verre å betala for hurtigbåten fordi ferjene vert billigare. Ein får sjå det som eit skritt på vegen til å ta det vidare, og det betyr faktisk ganske mykje for mange område.

Eg har lyst til å seia litt om drosjenæringa. Dei seier at dei måtte gjera noko. Men det er merkeleg – er det enkelte utfordringar i ei næring, så treng ein jo ikkje riva opp heile grunnlaget. Me ser det bl.a. i området vårt no: Ein har sett ut pasientreiser på anbod slik at pasientane er så utrygge når dei skal ut og reisa, at dei sluttar å bruka pasientreiser. Sjølvsagt vert det litt billigare då, men det er jo ikkje det som folk er tent med, i staden for å kunna sjå dette samla, ha ei lokal drosjenæring som kan betena òg desse pasientane på eit skapleg vis. Det hadde vorte billigare for fellesskapet, og ein hadde hatt ei teneste som verka sju dagar i veka og 24 timar i døgnet.

Tom Kalsås (A) []: Det var med interesse jeg hørte innlegget til Høyres Trond Helleland, som viste til flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og påsto at vi stort sett skrev om reversering og om å gå tilbake og sette på vent. Jeg gjorde et lite søk i innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen og gjorde noen interessante funn.

For det første: Begrepene å gå tilbake eller sette på vent er ikke brukt av noen i innstillingen. Men enda mer interessant var resultatene da jeg søkte på reversere og reversering. De begrepene står til sammen fem ganger i innstillingen, og gjett hvem som har brukt disse begrepene flest ganger. Jo, det er Høyre, som tre ganger skriver om reversering, to av dem sammen med Fremskrittspartiet. SV har brukt det én gang, og kun én gang har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV brukt begrepet, og da handlet det om reversering av usosiale kutt i sosiale velferdsgoder, en setning som jeg tenker står seg veldig godt. Så påstanden fra representanten Helleland er feil, og nok en gang ser vi et Høyre som er mest opptatt av politisk spinn.

Så til representanten Eskeland, også hun fra Høyre: Hun påstår at det ikke er satt av en eneste krone til elektrifisering av hurtigbåter og tilhørende infrastruktur. Jeg vet at fjorden fra Stord av og til kan oppleves ganske dyp ned til Rogaland, men så dyp kan den ikke være at representanten ikke har fått med seg Miljødirektoratets nylige tildeling på 53 mill. kr til å dekke økte driftskostnader ved elektrifisering av hurtigbåter i Ryfylke, og Enovas nylige tildeling på til sammen 33 mill. kr til tilhørende ladeinfrastruktur. Her ser vi tydelige satsinger og virkningsfulle grep for å kutte klimautslipp. Men kanskje har taktskiftet fra den nye regjeringen vært så stort at det er vanskelig for Høyre å henge med i svingene?

Etter åtte år i regjering eller som støtteparti for regjeringen skulle vi tro at Fremskrittspartiet hadde gjort noe med bompengenivået, men som velgerne har avslørt, ble resultatet det motsatte. Fremskrittspartiets samferdselsministre har slått den ene rekorden etter den andre i innkreving av bompenger. Nå prøver de desperat å skape et inntrykk av at de kan fjerne alle landets bompenger ved å betale bompengeselskapenes gjeld. Men bompengene forsvinner ikke uten at en samtidig fullfinansierer de framtidige prosjektene som stortingsflertallet har vedtatt skal ha bompenger. Så her må enten Fremskrittspartiet få på plass pengene for fullfinansiering, eller så må de utsette noen av de gryteklare prosjektene som ligger der.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Norge hadde økonomiske problemer lenge før koronaen kom. Vi har år for år hatt et stadig større underskudd i handelen med andre land utenom det vi selger av olje og gass. I fjor var faktisk underskuddet til Norge i utenrikshandelen for fastlandet på hele 312 000 mill. kr. I stad snakket vi om Felgen og bygda til Solan og Ludvig i Alvdal. Hvis vi skal sammenligne det underskuddet Norge har i handelen med andre land for fastlandet, tilsvarer det tusen ganger kommunebudsjettet til Alvdal kommune. Det er klart at sånn kan det ikke fortsette hvis vi skal ha en velferd i årene som kommer, hvis salget av olje og gass etter hvert går ned.

Det betyr at alle områder av politikken må rettes inn mot at vi utvikler industri og har en god næringspolitikk som gir verdiskaping innenlands. Derfor er vi helt uenig med representanten Helleland som tidligere i debatten sa: «Da er det ganske underordnet hvem som får pengene.» Jeg setter veldig stor pris på å ha nettopp Helleland som motdebattant, for han har mye humør, og han er ofte veldig ærlig og direkte om hva som er Høyres politikk. Her skiller Arbeiderpartiet og Senterpartiet som næringspartier fundamentalt lag med Høyre som et formuesparti. Vi mener at vi skal legge til rette for de lokale og regionale entreprenørbedriftene også når vi bruker skattebetalernes penger på infrastruktur i Norge.

Derfor sier jeg også til representanten Stordalen fra Fremskrittspartiet at når vi snakker om hva som er smart bygging, å bygge fornuftig, har vi flere punkter på listen vår som vi inkluderer i den tenkningen. Vi vil ha fagopplæring, slik at vi får flere yrkesfaglærte unge folk i Norge. Vi vil ha inkludering i arbeid. Ta f.eks. den sørlige delen av Innlandet, Kongsvinger-regionen. Der er det 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Når vi setter i gang store infrastrukturprosjekter, er det mye smartere å gjøre det på en måte slik at vi får inkludert flere i arbeid, og ikke minst at vi får brukt lokale og regionale selskaper som har med seg lærlinger. Det er en progressiv politikk for framtiden og som i sum garantert er positiv for norsk økonomi og for samfunnsutviklingen i stort.

Derfor er vi optimistiske. Vi kommer til å øke tempoet på felt etter felt for at transport- og kommunikasjonspolitikken skal henge sammen med de overordnede målene for industri, for klima, for at vi skal få hele folket i arbeid. Sånn må det være på en av de delene av statsbudsjettet med mest penger.

Terje Halleland (FrP) []: I mitt tidligere innlegg framsatte jeg et par bekymringer. Det gjaldt framtiden til Nye Veier, og det gjaldt framtiden til stamveinettet vårt. Jeg hadde håpet på noe bedre svar, men det er tydelig at de fleste representantene synes det er kjekkere å snakke om noe annet.

Jernbanereformen har en vært veldig tydelig på, og det har ikke vært noen grunn til at en ikke skal være tydelig også på hva som skjer med Nye Veier. Den nye regjeringen har ikke vist seg å bry seg om hvorvidt det koster noen milliarder i merutgifter å ta en reform. Selv om begrepet reversering er fremmed for representanten Kalsås, framstår jo regjeringen som om reversering er jobb nummer én.

Når det gjelder stamveinettet, var representanten Sande oppe og sa at en nå skal begynne å bygge smartere. Definisjonen av «smartere» var da tydeligvis at en skal bygge smalere, en skal bygge mindre, og en skal ha mer penger til overs som en da antageligvis skal bruke på fylkesveiene, og det kan også være rassikring. SV var langt på vei med på å bekrefte den oppfatningen, og de gikk til og med enda lenger og ønsket å kutte ut det som var av motorveier. Jeg tror at selv om en har prioriteringer innen fylkesveinettet og innen rassikring, gjør en distriktene en bjørnetjeneste om en også begynner å kutte ut stamveinettet og gjør livet enda vanskeligere for næringslivet ute i distriktene.

Så har regjeringen fått en bestilling, som statsråden sier, men han vil ikke si noe om hva resultatet av det kan bli. Jeg blir ikke noe mindre bekymret av det.

Det jeg også hadde lyst til, var å gi litt skryt til regjeringen. Jeg er veldig glad for at de bekrefter Stortingets vedtak om å prioritere biogass, riktignok med en utgreiing i første omgang. Vi håper at vi i fellesskap kan få til en innføring av at vi likebehandler biogass i bomstasjonene og får det samme nivået på biogasskjøretøy som vi gjør på nullutslippskjøretøy.

Jeg vil til slutt bare oppfordre regjeringen til at de også følger opp resten av det vedtaket, som går på å likebehandle biogass med nullutslipp, og at en klarer å få til ordninger som etablerer infrastruktur og fyllestasjoner over hele landet.

Rune Støstad (A) []: I dag sitter min 15 år gamle sønn på digital hjemmeskole, nok en gang på grunn av koronapandemien. Slik er det også på mange andre skoler i dag. Det er elevene blitt vant til, og både elever og lærere har vist imponerende innsats og en utrolig vilje til å tilpasse seg den situasjonen.

Men digital skole på Teams har også vist oss manglene og hullene i infrastrukturen vår. For mange elever rundt omkring i landet har ikke den samme muligheten til å delta på fjernundervisning, fordi de mangler en god internettforbindelse. De som sitter på dårlig nett, vil også få et dårligere utbytte, og det er urettferdig og skaper et digitalt klasseskille. I Gudbrandsdalen, der jeg bor, er det ofte langt mellom husene, og enkelte steder kan det koste opp mot 0,5 mill. kr å få fiber bort til huset. Da er det ikke lønnsomt å bygge ut, og da får man heller ingen kommersielle aktører til å ta den jobben.

Her har den forrige regjeringen vært bakpå i mange år og gjort altfor lite. Utbygging av bredbånd har gått for sakte. Derfor har kommuner og fylkeskommuner måttet ta sin del av jobben og delt ansvaret, og slik kan det ikke være – det kan ikke være et kommunalt budsjett som styrer dette, her må staten ta et større ansvar.

Vi har nå fått en regjering som har større ambisjoner for Norge. Vi ønsker at det skal kunne være et næringsliv – og at folk kan leve et godt liv – i hele landet. Da må det bygges mer bredbånd, ikke minst i de områdene der det ikke er lønnsomt. Det er viktig for de elevene som i dag sitter på digital hjemmeskole, men det er også viktig for næringslivet, som også er avhengig av godt nett.

Vår ambisjon er tydelig, og det kommer tydelig fram i Hurdalsplattformen, der vi slår fast at tilgang til høykapasitets internett skal være en rettighet på lik linje med strøm, og at innen 2025 skal alle husstander ha tilgang til høyhastighetsbredbånd. Jeg er også glad for at vi gjennom budsjettet i dag viser at vi tar dette på alvor, og at vi styrker bredbåndsatsingen med 100 mill. kr. Det handler om å bygge landet for vår tid.

Torbjørn Vereide (A) []: Om du stod på ferja og kika på svelene, hadde du valt smørkrem eller brunost på svela di? Det er eit vanskeleg spørsmål. Men det som kanskje er eit enklare spørsmål, er om ein synest at folk som reiser rundt og pendlar til jobben, til idrettsarrangement eller til andre ting i distrikta, fortener å få rimelege ferjeprisar. For denne regjeringa er svaret på det ganske enkelt: Det gjer dei. Nettopp difor viser vi ambisjonar frå starten av om at det skal bli rimelegare å ferdast langs kysten og langs fjordane våre, for det er nemleg verdiskaping i høgste grad òg der ute – der vi bur, og der vi reiser. Sjølv om svelespørsmålet er vanskeleg, lurar vi litt på kvifor høgresida framleis stretar imot på akkurat det området.

Eg har lyst til å peile meg inn på ein annan ting. Nils Kristen Sandtrøen, min kollega i transportkomiteen, refererte til Flåklypa. Det kan av og til kjennest litt som Flåklypa der vi kjem frå, med desse krunglete vegane som minner litt om den etappen som går i sirkel oppover fjellet, ikkje berre fordi vegane er smale og uoversiktlege, men òg fordi det rasar. Ras gjer at det er uføreseieleg for både familiar og næringsliv. Det er uføreseieleg om skulebussen kan kome trygt fram, eller om lasta som ligg på lager, kjem seg ut i riktig tid. Det å satse meir på rassikring er å satse på heile landet.

Eg ønskjer å bruke det siste minuttet til å nemne ein ting som står hjartet vårt nær, nemleg at det ikkje berre skal vere trygt, seriøst og rimeleg å reise rundt for oss, men at det òg skal vere det for transportørane våre, som køyrer tungtransporten og sørgjer for at varene kjem seg fram, frå produksjon til butikk eller til andre stadar der vi skal forbruke dei. På vegane våre skal det vere trygge, seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Vår regjering kjem til å ta eit knallhardt oppgjer med det som går føre seg av useriøs verksemd, og det skal vi gjere sånn at det merkast. Her i landet skal det vere trygt òg for sjåførane våre.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I Nord-Norge har vi fisken, energien, mineralene og naturen. Det er naturressurser vi skal forvalte og utnytte godt, slik at Nord-Norge er med på å ta lederrollen og sikre hele landets framtidige velferd. Men skal vi klare det, trenger vi en god og sammenhengende infrastruktur, slik at folk kommer seg trygt fram, og næringslivet får varene sine effektivt og raskt ut til markedene.

De siste åtte årene har det vært en historisk satsing på samferdsel i landet vårt. Høyre i regjering har doblet samferdselsbudsjettet, og det har gitt gode utslag i Nord-Norge. For det er Høyre i regjering som har sikret at bygging av ny innfartsvei til Tromsø kan settes i gang neste år, med dette statsbudsjettet, at Hålogalandsveien endelig blir realisert, at Troms og Finnmark knyttes enda tettere og bedre sammen med ny E6 i tunell gjennom Kvænangsfjellet, at Tromsø kan forhandle om en byvekstavtale, at Nye Veier er i gang med å planlegge for utbedring av strekningene Nordkjosbotn–Hatteng og Olderdalen–Langslett, at ny lufthavnterminal i Tromsø er under bygging, og at vi for første gang får på plass en statlig tilskuddsordning for vedlikehold av fylkesveier på flere milliarder kroner, slik at sjømathovedstaden Senja endelig kan få bedre fylkesveier til å frakte ut fisken sin.

Jeg håper til beste for Nord-Norge at den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke senker det ambisjonsnivået Høyre i regjering har lagt opp til når det gjelder utbygging av infrastruktur i nord, men jeg blir bekymret når jeg ser at de i tillegget til statsbudsjettet kutter i investeringsmidler til riksveier, at de i regjeringserklæringen skal bruke tid på å utrede Nye Veier AS, slik at viktige veiprosjekt kan bli satt på vent, eller ikke gir tydelige svar på når forhandlingene om en byvekstavtale for Tromsø kan settes i gang.

I årene framover må det også satses på å realisere nye samferdselsprosjekt i nord, som ny Kvaløyforbindelse via Håkøya som en del av kystriksveien mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø, testsenter for bærekraftig og grønn luftfart med fagmiljøene i Tromsø som utgangspunkt, og å holde trykket oppe på den statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier, slik at sjømatnæringen i nord kan fortsette veksten sin – for å nevne noen prosjekt.

Høyre har satset på infrastruktur i Nord-Norge fordi vi forstår hvor viktig landsdelen er for den framtidige verdiskapingen og jobbskapingen i Norge. Derfor senker vi ikke ambisjonene, og det håper jeg heller ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering gjør, selv om vi har fått noen signal som ikke er veldig bra for infrastrukturen i nord.

Sandra Bruflot (H) []: For åtte år siden ble planene om Ringeriksbanen plukket opp igjen fra skuffen i Samferdselsdepartementet. Rød-grønne politikere som hadde skålt i sjampanje på Hønefoss stasjon, kom ikke så veldig mye lenger enn det på åtte år. Det er kanskje ikke så rart at folk i ringeriksregionen sluttet å tro på at banen kommer.

I over hundre år har Ringeriksbanen vært planlagt, men vi har aldri vært nærmere å få spaden i jorda enn det vi er nå. Det siste Solberg-regjeringen gjorde, var å legge inn en halv milliard til banen i tillegg til en driftskreditt på én milliard. Det er bra at Støre-regjeringen ikke har fjernet kreditten eller den halve milliarden, men jeg er spent på hvor lenge det er til vi kan sette oss på toget i Hønefoss eller Hole og være i Oslo på under en halvtime.

For fire måneder siden, i august, sa Masud Gharahkhani om Ringeriksbanen:

«Vi kommer ikke til å samarbeide med MDG eller lage noen kompromisser om Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16. Vi står fast på at byggestart må komme så raskt som mulig i 2022.»

Og så, i september:

«Fra Arbeiderpartiets side er vi krystallklare på at det skal bli igangsetting av arbeidet med Ringeriksbanen i 2022. Vi er den beste garantisten for en rask oppstart.»

Vi er mange som vet at Arbeiderpartiet hittil ikke har vært noen garantist for noe som helst knyttet til Ringeriksbanen. Næringslivet har investert for milliarder i regionen, konsekvensutredning er på plass, trasé er valgt, reguleringsplanen er der, driftskreditt er bevilget, og Nye Veier har fått ansvaret. Det vi mangler, er oppstart. Vi vil ikke plukke opp igjen Ringeriksbanen fra en skuff i Samferdselsdepartementet om fire år.

Jeg merker meg at det er lovet mye i valgkampen som ikke er så viktig lenger, men jeg håper at dette er unntaket. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet oppstart i 2022, og vi ser fram til at spaden på Ringeriksbanen er i jorda om mindre enn 376 dager.

Trond Helleland (H) []: Det går vel mot slutten på denne debatten, som er en liten ouverture til det vi skal holde på med i de neste fire årene.

Det har vært litt snakk om bredbånd i noen innlegg, og det er jeg veldig opptatt av. Nå er det sånn at de nye tallene viste 86 pst. av Norges befolkning har tilgang til fiber med 1 GB hastighet. 90 pst. har tilgang til bredbånd med 100 MB hastighet, og den 13. mars 2020 skjedde det noe her i landet som gikk veldig mange hus forbi, for det var dagen etter at landet ble stengt ned. Da åpnet Telenor sin første 5G-forbindelse. Nå er det 5G her i salen. Jeg tok en hastighetssjekk mens jeg satt her bak. På Stortingets nett var det 59 Mbit/s. På 5G-nettet som det er tilgang til her i salen, var det 1 250 Mbit/s.

I 2024/2025 sier Telenor at de skal dekke hele Norge med 5G. Det betyr, gode venner, at i alle deler av landet vil det være et superraskt bredbånd tilgjengelig om en er i bilen, på hytta, eller om en er hjemme. I tillegg kommer fiberutbyggingen som går med full fart. Så jeg er optimist, og jeg tror vi skal få dette bra til.

Så til representanten Kalsås som hadde gjort det smarte Google-søket: Hvor mange ganger har regjeringspartiene skrevet at de vil gjennomføre dum politikk – dvs. reversering? Det var null. Ja, naturligvis, jeg ville heller ikke skrevet at nå skal vi gå i motsatt retning av det som er smart. Så stor tiltro har jeg til regjeringspartiene at det å skrive at en vil reversere, gjør en ikke, men det er det som ligger i planene. Et eksempel på det er den litt morsomme debatten, den litt skumle debatten, som har oppstått om veibredde her i landet, der regjeringspartiene og SV har inngått et samarbeid om at en skal nedskalere veiprosjekt. Jeg vet ikke, det er sikkert ikke på grunn av trafikksikkerhet, men det er kanskje for å spare noen penger. Det jeg lurer på nå, er om regjeringen også har planer om å endre navnet på Nye Veier AS til Den smale sti AS.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) []: Fyrst: Takk for ein fin debatt. Det er sterkt engasjement kring transport og kommunikasjon, og det er bra.

Så er det eit par påstandar som har blitt gjentekne og sette fram som eg kjenner på at eg har lyst til å kommentere. Det eine er følgjande: Det blir satsa mindre på trafikktryggleik, sykkel og gonge og vegvedlikehald. Det som blir vist til, er reduksjonen på 1,5 pst. på den posten som går på riksveginvestering. Men poenget er at ein sånn post ikkje kan sjåast isolert. Den nye regjeringa har auka overføringane til kommunar og fylke, det er ein vesentleg auke på kommune- og fylkesbudsjettet, og det har gjeve resultat i form av store veginvesteringar. Berre Vestland fylke har satsa 470 mill. kr meir på veginvesteringar i budsjettet for det komande året. Så det viser at det skjer veginvesteringar, sjølv om den potten isolert sett er redusert.

Presidenten: Representanten Liv Kari Eskeland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Liv Kari Eskeland (H) []: Til dei som snakkar varmt om jernbane: Me vestlendingar er veldig positive til det. Men eg har lyst til å minna om at langs vestlandskysten, mellom våre to største byar der, går det faktisk ikkje jernbane. Difor treng me veg, og eg legg til grunn at når ein snakkar om nedskalering av motorvegprosjekt, snakkar ein ikkje om ferjefri E39, Hordfast og Rogfast.

Så til Kalsås: Når eg seier at denne regjeringa ikkje har lagt éi krone meir i potten når det gjeld maritime nullutsleppssamband, er det slik at det har ho faktisk ikkje gjort. Solberg-regjeringa har satsa veldig mykje på grøn skipsfart, og eg er jo sjølvsagt glad for at ei ny regjering følgjer opp den satsinga me har gjort.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er to ting med bredbånd som Høyre ofte hopper over. Det første er at man må ha bredbånd fram til masten som skal gi 5G – de to tingene henger uløselig sammen. Det andre poenget er at tilgang til bredbånd er sosialt og geografisk skjevfordelt i Norge. Det stemmer at i snitt begynner det å bli et ganske greit prosenttall, men det hjelper ikke dem som bor i områder hvor det ikke er dekning, og i enkelte deler av landet er det fortsatt 20 pst. av innbyggerne som mangler høyhastighetsinternett.

Derfor er dette et viktig sosialpolitisk område for Arbeiderpartiet, for å sørge for – som representanten Støstad sa – like muligheter for barna, muligheter for å etablere arbeidsplasser i hele landet, i både by og bygd. Så det skal vi se mer av i årene som kommer.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det var da Høyres representanter var her oppe og skrøt av sin satsing på Ringeriksbanen at jeg fikk behov for å ta ordet. Det er vel med Ringeriksbanen som det er med Trønderbanen, at kostnadene er overlatt til neste regjering.

Jeg vil ta oss tilbake til 2014. Da sto Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og lovte full elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, og den skulle stå ferdig i 2021. Det er ikke satt ned én påle ennå. Det er også signert en byvekstavtale som sa at vi skulle ha to tog i timen innen 2024. Før den regjeringen gikk av, viste det seg at det ikke blir tog før i 2027 med de planene som er lagt av forrige regjering. Det er kjøpt inn 14 bimodale tog som er 40 pst. dyrere enn et elektrisk tog, en kostnad som vi kunne ha spart oss hvis det hadde blitt elektrifisert i tide.

Så vil jeg tilbake til noe som egentlig er i samme gate, og det er dette med å prioritere vedlikehold framfor firefelts motorvei. I Trøndelag har Nye Veier fått en rekke med prosjekter som de planlegger godt, men de har det i andre traseer. I Rennebu er det en bro som heter Stavåbrua. Der er det nå redusert framkommelighet, og det har det vært i et halvt år, på grunn av sprekkdannelse i broen. Det er E6 som binder nord og sør sammen, og vi kommer oss altså ikke fram med tungtransport, mens det da skal gå en firefelts motorvei der om noen år. Det sier meg at det er langt viktigere å prioritere vedlikehold av det vi har, før vi bygger firefelts motorvei, og i hvert fall når det blir utsatt på grunn av økte kostnader.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dersom det er ein ting som er av historisk karakter i årets statsbudsjett, er det avgjerda om at det skal setjast i gang ei fullverdig konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen. Det har vore mange historiske parallellar som har blitt trekte i denne debatten, prosjekt som ein har jobba for og kjempa for i 10 år, 20 år, 30 år.

Eg vil tilbake til 1921 da Stortinget, i denne sal, vedtok første gong at det skulle byggjast eit stambanenett gjennom landet, og der første traseen for Nord-Noreg-banen blei sett. Prosjektet gjekk sin gang, til ulike tider. Både i freds- og krigstid bygde ein vidare Nord-Noreg-prosjektet. Men som vi kjenner til, stoppa det opp på 1960-talet av ulike grunnar og har sidan stått i ro.

Kampen for Nord-Noreg-banen vidare frå Fauske og nordover har ikkje blitt avslutta for befolkninga som bur der, og har blitt halden i live i alle desse åra, og no, endeleg, etter spesielle alliansar mellom venstre- og høgresida i norsk politikk, mellom SV og Fremskrittspartiet og etter kvart Arbeiderpartiet og Senterpartiet, Raudt og MDG, er det no brei oppslutning om å setje i gang konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen med mål om at han skal realiserast.

Kanskje aldri har det vore meir aktuelt enn no. Vi lever i ei tid der vi alle veit at på eit eller anna tidspunkt kjem det til å vere store ulemper ved å vere avhengig av fossile utslepp for å frakte varene sine til marknadene. For ein region som Nord-Noreg, som er den mest eksportretta regionen av alle i Noreg, er det openbert at dersom ein skal få verdi av fisken, dersom ein skal kunne skape verdiar langs kysten, er det å ha nullutsleppsløysingar rett ut i marknaden heilt fundamentalt.

Det er gjort enkle utrekningar av dette som viser at dersom ein berre får fisken eit døgn tidlegare på marknaden i Europa, til Hamburg, kan ein doble verdien av fisken. Berre det i seg sjølv vil vere nok til å rettferdiggjere dette prosjektet.

Så vil det ha betydelege effektar for heile regionen. Det vil gjere at regionen bur tettare saman, samle Nord-Noreg på ein heilt annan måte enn tidlegare, som gjer at behovet for fly, veg, transport langs vegane, farlege vegar, blir redusert. Så dette er eit spennande nytt initiativ som kjem etter at SV tok det opp i regjeringsforhandlingane, og fekk regjeringa med på det, ei fullverdig konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen som skal danne utgangspunkt for vedtak i neste NTP. Gratulerer!

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det er flott å høyra at Høgre er tydelege om Ringeriksbanen, og at dei vil byggja han no. Tenk om dei hadde vore like tydelege på vestsida, på K5-biten, der dei ikkje eingong klarer å finna pengar til å planleggja banedelen i lag med vegbiten. Er det noko som er avgjerande for at Bergensbanen verkeleg skal ha konkurransekraft i forhold til flytrafikken, er det at ein ser heile banen under eitt, og òg for godsdelen, der ein verkeleg kan få opp kapasiteten på gods og vera eit godt alternativ til alle trailerane på dårlege vintervegar på Vestlandet.

Så snakkar ein veldig mykje om privatisering og kor mykje ein sparer. Når det gjeld jernbanebiten, har me faktisk riksrevisjonsrapportar som har sett på det, og som har vist at ein ikkje kan visa til innsparingar etter at ein skipa Bane NOR og gjorde andre endringar. Og ikkje nok med det, tidlegare samferdselsminister måtte jo innrømma at dei ikkje eingong har laga planar for korleis dei skal måla om dei har klart å spara inn. Dei har ikkje funne ut om det kan målast, og korleis. Difor har dei vore litt forsiktige med å seia alt ein sparer i denne biten – det vart for mange teoretiske tal, så det er vanskeleg å sjå korleis dei landa. Det trur eg kanskje ein vil sjå på litt sikt her òg. Det var vel omtrent som då ein for fyrste gong privatiserte vegvedlikehaldet. Då var det veldig mykje å spara dei første rundane, men då selskapet begynte å sjå korleis dei skulle klara inntening, minka det fort etter kvart. Det er eg redd vil skje òg på jernbanebiten etter kvart.

Morten Stordalen (FrP) []: Denne debatten handler på en måte vel så mye om partienes ideologi og retning, og det er også det budsjettet legger opp til. Debatten har avklart ganske mye. Det er at det selv i Stortinget fortsatt er ganske mange som sitter og ikke vet forskjellen på privatisering og konkurranseutsetting. Så vidt jeg vet, når en ser selskapsstrukturen på jernbanen, er altså statsråden her i salen generalforsamlingen. Den er altså eid av Samferdselsdepartementet. Det er ikke privatisering. La oss holde det klart, så en ikke driver med misforståelser.

Så vil jeg bare kommentere litt. Jeg er litt fascinert av Sandtrøen når han står og snakker. Jeg synes han er god til å stå og prate, men det blir noen misforhold. Når vi skal ha større samferdselsprosjekter, sier han at det er viktig at man får det lokale næringslivet til å ta ansvar – det er jeg helt enig i – og samtidig bruke flere lærlinger – det er helt riktig. Selskapet Nye veier, som Arbeiderpartiet ikke har vært spesielt glad i, har altså en langt høyere andel av lærlinger enn det Statens vegvesen har. Det betyr jo at et slikt selskap faktisk kan levere mye, mye bedre enn staten. De har altså gjort det. På parsellen Arendal–Tvedestrand var det i hvert fall en andel lærlinger på over 20 pst., og det er lokalt. Det er et eksempel til etterfølgelse, som kanskje flere i offentlig sektor burde følge.

Det hadde vært interessant om denne debatten hadde avklart mye mer rundt Nye veier, for det er sådd veldig mye tvil rundt hva man skulle gjøre med Nye veier dersom det ble regjeringsskifte. Det har Senterpartiet gått knallhardt ut mot, og også Arbeiderpartiet. Det eneste vi har hørt gjennom de siste månedene, også før regjeringsskiftet, var at man skulle forholde seg til inngåtte avtaler, men det sier jo ikke noe om fremtiden. Jeg synes det er ganske spesielt å spå usikkerhet om det.

Dette følger vel fylkeskommunene; man sier opp avtaler og sier man er bedre til å drive det selv, selv om det kanskje er dårligere eller dyrere – det er tydeligvis ikke så viktig.

For Fremskrittspartiet er samferdsel viktig. Derfor prioriterer vi kombinert mobilitet. Og ja, vedlikeholdet er viktig. Derfor satset vi knallhardt på vedlikehold de siste åtte årene, hvor vi faktisk tok ned etterslepet. Det økte ikke med 1 mrd. kr hvert år, som forrige gang de rød-grønne styrte.

Det er interessant å diskutere, og man vil gjerne finne prosjekter som er blitt utsatt. Det ble også den norske motorveiplanen som ble lansert av Arbeiderpartiet i 1960. Det tok litt tid. Det måtte et regjeringsskifte til, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti børstet støv av motorveiplanen og satte fart på veibyggingen. Det handler om trygghet og sikkerhet for fremtiden å gi folk mobilitet over hele landet.

Ja, vi skal også satse mer på fylkesveier, men da må fylkeskommunene ta ansvar. Vi vet det er store, store variasjoner i hva fylkeskommunene prioriterer når de får sine budsjetter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å ta et større ansvar og mener vi må ta enda en kraftsatsing på eksport- og næringsveier, og vi er for et forpliktende spleiselag uten bruk av bompenger.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Mona Fagerås (SV) []: Det som fikk meg til å ta ordet på slutten, var representanten Trond Helleland, Høyres samferdselspolitiske talsperson, som påstår flere ganger i debatten at det er mer trafikksikkert å bygge firefelts motorvei enn to- og trefelts veier. Det synes jeg han skal legge fram noe mer om, for der vi virkelig har trafikksikkerhetsutfordringer, er jo på fylkesveiene. Det er 44 000 km med fylkesveier som har et økende etterslep på vedlikehold, og som utgjør mer enn 70 mrd. kr. Omtrent samme beløp trengs for rassikring på utsatte veier, ifølge Nasjonal rassikringsgruppe.

Det SV vil framheve i debatten, er at vi må bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger og sikre de farlige og smale veiene i Norge.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Trond Helleland (H) []: Hvis en har midtdeler på en vei, er den tryggere enn en vei uten midtdeler. Så kan man ha to- og trefeltsveier med midtdelere. Det er bra, men trefeltsveier er ofte sånn at en kan kjøre forbi i ett felt, og der er det sjelden midtdeler. Hovedpoenget er at hvis en skal bygge trafikksikkert, må en bygge sånn at en ikke kan få møteulykker. Det får en i utgangspunktet i hvert fall ikke på firefelts motorvei eller firefelts vei. Hvis SV nå skal gå inn i dette med tyngde sammen med regjeringspartiene, synes jeg de skal se på konseptet med smal firefelts vei. Det er noe som vi tok til orde for for mange år siden, og som har blitt bygd ut på noen strekninger. Det er betydelig rimeligere enn en brei firefelts vei, men det er mye mer trafikksikkert, så det er bare et lite tips, nå rett før jul.

Presidenten: Representanten Tom Kalsås har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tom Kalsås (A) []: Representanten Stordalen henviser til at Nye Veier er bedre på lærlinger enn staten, og da er det på sin plass å vise til at Nye Veier er et heleid statlig selskap. Så det å si at de er bedre enn staten, blir vel kanskje en litt rar formulering.

Så vil jeg bare minne om at i det budsjettet vi her vedtar, viderefører vi bevilgningene til Nye Veier, akkurat som det var foreslått fra den tidligere regjeringen. I tillegg til det har vi også et vedtak i dag som sørger for at Nye Veier nå også får ansvaret for en jernbaneutbygging, så jeg tror ikke representanten Stordalen trenger å være redd for Nye Veier. Og så kommer en ikke unna at Go-Ahead, som nå kjører på Sørlandsbanen, er et britisk privat selskap.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 7–10.

Votering, sjå voteringskapittel

Sak nr. 11 [16:46:56]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 83 S (2021–2022), jf. Prop. 20 S (2021–2022))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Dermed er dagens kart ferdig debattert, og det vil bli ringt til votering.

Votering, sjå voteringskapittel

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen

Referatsaker

Sak nr. 12 [17:07:35]

Referat

  • 1. (178) Statsministerens kontor melder at

    • 1. lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19) (Lovvedtak 9 (2021–2022))

    • 2. lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021) (Lovvedtak 7 (2021–2022))

    • 3. lov om endring i lov om lønnsplikt under permittering (økning av arbeidsgiverperioden) (Lovvedtak 8 (2021–2022))

    • 4. lov om midlertidig lov om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 (Lovvedtak 5 (2021–2022))

    • 5. lov om endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Lovvedtak 6 (2021–2022))

  • – er sanksjonert under 17. desember 2021

    Enst.: Vedlegges protokollen.

  • 2. (179) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling) (Prop. 41 L (2021–2022))

    Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen.

  • 3. (180) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen, Morten Wold, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om å sikre sykepenger til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19 (Dokument 8:55 L (2021–2022))

Presidenten: Presidenten foreslår at representantforslaget blir sendt til arbeids- og sosialkomiteen.

Representanten Dagfinn Henrik Olsen har bedt om ordet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Vi opprettholder å be om at forslaget behandles etter § 39 andre ledd bokstav c.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring, og det blir votert over behandlingsmåten.

Det blir votert alternativt mellom presidentens forslag og forslaget fra Fremskrittspartiet om behandling etter forretningsordenen § 39 andre ledd bokstav c.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag og forslaget fra Fremskrittspartiet ble presidentens forslag bifalt med 86 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.08.49)

Videre ble referert:

  • 4. (181) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Marius Arion Nilsen, Tor André Johnsen, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å redusere nettleien for norske strømkunder (Dokument 8:53 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen.

  • 5. (182) Endringer i finansforetaksloven og verdipapirfondloven (obligasjoner med fortrinnsrett) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2160 og direktiv (EU) 2019/2162 i EØS-avtalen (Prop. 42 LS (2021–2022))

    Enst.: Sendes finanskomiteen, unntatt B, som sendes finanskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

  • 6. (183) Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, egen pensjonskonto) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (IORP II) (Prop. 43 LS (2021–2022))

    Enst.: Sendes finanskomiteen, unntatt B, som sendes finanskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

Presidenten: Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet.

Representanten Sylvi Listhaug har bedt om ordet før møtet heves i henhold forretningsordenen § 54 andre ledd. Presidenten samtykker i at representanten får ordet og gir dermed ordet til Sylvi Listhaug, som har en taletid på inntil 5 minutter – også det i henhold til § 54 i forretningsordenen.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget er da klar til å votere over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 20. desember 2021

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 22 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 17. desember 2021.

Det voteres over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovvedtaket med anmerkningen fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved tredje gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sakene nr. 2–4

Presidenten: Sakene nr. 2–4 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 29–31.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 5, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
Rammeområde 16
(Utdanning og forskning)
I

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

366 664 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 170 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter

261 361 000

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

351 748 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

200 805 000

70

Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

74 700 000

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter

16 034 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

150 933 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 067 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre

110 460 000

71

Det europeiske Wergelandsenteret

11 672 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter

23 684 000

21

Spesielle driftsutgifter

114 774 000

60

Tilskudd til landslinjer

247 269 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

94 733 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

30 705 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

128 796 000

66

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

15 477 000

67

Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

9 154 000

68

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

310 689 000

69

Tiltak for fullføring av videregående opplæring

832 334 000

74

Prosjekttilskudd

6 914 000

75

Grunntilskudd

104 436 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 558 247 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 683 722 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 000 000

61

Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

61 919 000

64

Programfinansiering av 0–24-samarbeidet

41 583 000

71

Tilskudd til vitensentre

94 651 000

227

Tilskudd til særskilte skoler

63

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

44 552 000

78

Tilskudd

186 434 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

3 198 229 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

1 740 303 000

72

Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning

155 354 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

109 297 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

13 335 000

75

Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning

401 325 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning

60 813 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

30 309 000

78

Kompletterende undervisning

25 416 000

79

Toppidrett

79 415 000

81

Elevutveksling til utlandet

2 247 000

82

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

70 504 000

84

Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

22 200 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

619 786 000

21

Spesielle driftsutgifter

25 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 910 000

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

531 839 000

63

Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

144 549 000

66

Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn

17 342 000

70

Tilskudd til svømming i barnehagene

72 233 000

240

Fagskoler

60

Driftstilskudd til fagskoler

1 130 826 000

61

Utviklingsmidler til fagskoler, kan overføres

50 701 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

22 754 000

242

Norges grønne fagskole – Vea

1

Driftsutgifter

30 843 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 338 000

251

22. juli-senteret

1

Driftsutgifter

17 695 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

10 000 000

253

Folkehøgskoler

70

Tilskudd til folkehøgskoler

1 039 311 000

71

Tilskudd til Folkehøgskolerådet

5 693 000

72

Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

726 000

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund

70 712 000

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

3 601 000

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter

352 728 000

21

Spesielle driftsutgifter

11 931 000

257

Kompetanseprogrammet

21

Spesielle driftsutgifter

7 250 000

70

Tilskudd, kan overføres

305 873 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

148 424 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

39 361 248 000

70

Private høyskoler

2 076 647 000

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

106 588 000

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

959 158 000

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter

162 569 000

21

Spesielle driftsutgifter

4 000 000

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

51

Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71

113 562 000

52

Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72

359 119 000

71

Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51

122 395 000

72

Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 52

116 817 000

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

50

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

179 008 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

158 265 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

143 290 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

82 073 000

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

1

Driftsutgifter

19 823 000

285

Norges forskningsråd

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 708 476 000

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 885 508 000

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

765 607 000

55

Virksomhetskostnader

782 233 000

286

Regionale forskningsfond

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

159 012 000

287

Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

57

Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

228 426 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

53 307 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

299 268 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

3 310 007 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

607 032 000

75

UNESCO-kontingent

22 556 000

76

UNESCO-formål

4 350 000

289

Vitenskapelige priser

51

Holbergprisen

17 492 000

71

Abelprisen

17 011 000

72

Kavliprisen

11 635 000

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 777 800 000

51

Tilskudd til marin forskning

445 450 000

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

602 286 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

433 144 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

200 300 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Driftsutgifter

182 012 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

186 298 000

928

Annen marin forskning og utvikling

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 200 000

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

70 550 000

72

Tilskudd til Nofima AS

96 900 000

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

216 290 000

51

Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

195 046 000

54

Næringsrettet matforskning m.m.

175 000 000

70

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres

3 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter

407 192 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

8 162 000

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

8 346 941 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

3 763 822 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning

660 491 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning

1 346 441 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning

885 537 000

74

Tap på utlån

415 500 000

Totale utgifter

92 019 843 000

Inntekter

3220

Utdanningsdirektoratet

1

Inntekter ved oppdrag

2 406 000

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

2

Salgsinntekter mv.

21 040 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

11 201 000

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Inntekter ved oppdrag

25 000 000

2

Salgsinntekter mv.

7 295 000

3242

Norges grønne fagskole – Vea

2

Salgsinntekter mv.

5 108 000

61

Refusjon fra fylkeskommuner

1 341 000

3256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Inntekter ved oppdrag

4 824 000

2

Salgsinntekter mv.

396 000

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Inntekter ved oppdrag

4 000 000

2

Salgsinntekter mv.

646 000

3275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

1

Inntekter ved oppdrag

10 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

17 441 000

3923

Havforskningsinstituttet

1

Oppdragsinntekter

446 430 000

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Oppdragsinntekter

186 094 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

6 300 000

29

Termingebyrer

1 161 000

89

Purregebyrer

92 913 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

4 795 128 000

Totale inntekter

5 628 734 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 200 post 1

    kap. 3200 post 2

    kap. 220 post 1

    kap. 3220 post 2

    kap. 222 post 1

    kap. 3222 post 2

    kap. 230 post 1

    kap. 3230 post 2

    kap. 242 post 1

    kap. 3242 post 2 og 61

    kap. 256 post 1

    kap. 3256 post 2

    kap. 271 post 1

    kap. 3271 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet på 21-postene mot tilsvarende merinntekter.

  • 3. avhende fast eiendom, jf. Instruks om avhending av statlig eiendom mv., og bruke inntekter fra salg av eiendommer ved de selvforvaltende universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.

  • 4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntektene blir ført til eiendomsfondet til Norges forskningsråd.

III
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    220

    Utdanningsdirektoratet

    70

    Tilskudd til læremidler mv.

    67 mill. kroner

    226

    Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

    21

    Spesielle driftsutgifter

    35 mill. kroner

    22

    Videreutdanning for lærere og skoleledere

    237 mill. kroner

    270

    Studentvelferd

    75

    Tilskudd til bygging av studentboliger

    895,5 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om å utbetale 20 pst. av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger.

  • 3. gi tilsagn om å utbetale utdanningsstøtte for første halvår 2023 (andre halvdelen av undervisningsåret 2022–2023) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2022 (første halvdelen av undervisningsåret 2022–2023), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.

  • 4. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend første halvår 2023 (andre halvdelen av undervisningsåret 2022–2023) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2022 (første halvdelen av undervisningsåret 2022–2023), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.

IV
Kostnadsrammer Blått bygg ved Nord universitet

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan starte opp byggeprosjektet Blått bygg ved Nord universitet innenfor en kostnadsramme på 575 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 får fullmakt til å starte opp brukerutstyrsprosjektet til Blått bygg innenfor en kostnadsramme på 120 mill. kroner, og til å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

V
Kostnadsrammer 22. juli-senteret

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan starte opp byggeprosjektet for et nytt 22. juli-senter innenfor en kostnadsramme på 483 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 får fullmakt til å gjennomføre et prosjekt for inventar og brukerutstyr og til å etablere utstilling innenfor en kostnadsramme på 82 mill. kroner, og til å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

VI
Kostnadsramme samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 får fullmakt til å starte opp prosjektet samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino innenfor en kostnadsramme på 485 mill. kroner. Rammen inkluderer midler til både bygg og brukerutstyr, og prosjektet skal gjennomføres innenfor absolutte økonomiske rammer (prinsippet om design-to-cost).

VII
Oppdaterte kostnadsrammer Livsvitenskapsbygget ved UiO

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 får fullmakt til å fortsette byggeprosjektet med Livsvitenskapsbygget ved UiO innenfor en kostnadsramme på 1 974 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 får fullmakt til å starte opp brukerutstyrsprosjektet til UiOs del av Livsvitenskapsbygget innenfor en kostnadsramme på 1 198 mill. kroner, og til å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

VIII
Gebyr for privatisteksamen

Stortinget samtykker i at privatister som melder seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal betale 1 217 kroner dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 2 435 kroner ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale 1 037 kroner per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 2 080 kroner ved senere forsøk.

IX
Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan gi universitet og høyskoler fullmakt til å:

  • 1. opprette nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.

  • 2. bruke overskudd av oppdragsvirksomhet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.

  • 3. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.

  • 4. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.

X
Foreldrebetaling i barnehage

Stortinget samtykker i at:

  • 1. maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 3 315 kroner per måned fra 1. januar 2022 og 3 050 kroner per måned fra 1. august 2022, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1. Samlet foreldrebetaling per år for 2022 fastsettes til 35 140 kroner.

  • 2. inntektsgrensen for fritak i foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer settes til 598 825 kroner per år fra 1. august 2022, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3.

XI
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2022 kan gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inntektsføre utestående midler mot Konverteringsfondet i samme periode som konvertering av lån til stipend blir gjort, og mot Lånekassens mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra Konverteringsfondet.

XII
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 923 post 21

kap. 3923 post 1

kap. 926 post 21

kap. 3926 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

XIII
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

21 mill. kroner

XIV
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1137 post 54

kap. 5576 post 70

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.57.26)

Votering i sak nr. 6, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet, Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 80 S (2021–2022), jf. Prop. 22 S (2021–2022), unntatt kap. 290, 291, 292, 3291 og 3292, Prop. 26 S (2021–2022), kap. 1137 og Prop. 27 S (2021–2022), kap. 923 og 3923)

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021 blir det gjort følgande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Særskilde driftsutgifter, blir auka med

300 000

frå kr 233 782 000 til kr 234 082 000

222

Statlege skular og fjernundervisningstenester

1

Driftsutgifter, blir auka med

4 338 000

frå kr 145 365 000 til kr 149 703 000

225

Tiltak i grunnopplæringa

63

Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast, blir redusert med

7 695 000

frå kr 87 660 000 til kr 79 965 000

64

Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg, blir redusert med

4 914 000

frå kr 32 084 000 til kr 27 170 000

65

Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast, blir redusert med

29 826 000

frå kr 73 826 000 til kr 44 000 000

67

Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk, blir redusert med

688 000

frå kr 9 185 000 til kr 8 497 000

69

Tiltak for fullføring av vidaregåande opplæring, blir redusert med

1 730 000

frå kr 781 500 000 til kr 779 770 000

228

Tilskot til frittståande skular o.a.

70

Frittståande grunnskular, overslagsløyving, blir auka med

166 981 000

frå kr 3 154 601 000 til kr 3 321 582 000

71

Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving, blir auka med

119 329 000

frå kr 1 719 569 000 til kr 1 838 898 000

72

Diverse skular som gir yrkesretta opplæring, overslagsløyving, blir redusert med

8 715 000

frå kr 161 878 000 til kr 153 163 000

73

Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløyving, blir redusert med

15 809 000

frå kr 128 845 000 til kr 113 036 000

74

Frittståande vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving, blir redusert med

7 032 000

frå kr 22 133 000 til kr 15 101 000

75

Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving, blir auka med

36 327 000

frå kr 365 466 000 til kr 401 793 000

76

Andre frittståande skular, overslagsløyving, blir auka med

2 942 000

frå kr 50 589 000 til kr 53 531 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving, blir auka med

756 000

frå kr 30 104 000 til kr 30 860 000

78

Kompletterande undervisning, blir redusert med

991 000

frå kr 24 772 000 til kr 23 781 000

81

Elevutveksling til utlandet, blir redusert med

1 743 000

frå kr 2 190 000 til kr 447 000

256

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter, blir auka med

3 393 000

frå kr 121 923 000 til kr 125 316 000

260

Universitet og høgskular

50

Statlege universitet og høgskular, blir redusert med

448 000

frå kr 38 937 991 000 til kr 38 937 543 000

270

Studentvelferd

75

Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast, blir redusert med

90 773 000

frå kr 496 207 000 til kr 405 434 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

50

Verksemdskostnader, kan overførast, blir redusert med

1 706 000

frå kr 156 915 000 til kr 155 209 000

51

Tiltak for internasjonalisering, kan overførast, blir redusert med

5 399 000

frå kr 236 190 000 til kr 230 791 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

50

Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking, blir redusert med

1 068 000

frå kr 223 101 000 til kr 222 033 000

285

Noregs forskingsråd

55

Verksemdskostnader, blir auka med

1 750 000

frå kr 805 099 000 til kr 806 849 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

72

Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar, blir redusert med

1 284 000

frå kr 307 886 000 til kr 306 602 000

73

EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast, blir redusert med

425 382 000

frå kr 2 621 665 000 til kr 2 196 283 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, blir redusert med

227 000 000

frå kr 872 561 000 til kr 645 561 000

923

Havforskingsinstituttet

21

Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

40 000 000

frå kr 427 383 000 til kr 387 383 000

22

Fiskeriforsking og -overvaking, kan overførast, blir redusert med

10 540 000

frå kr 214 930 000 til kr 204 390 000

1137

Forskning og innovasjon

54

Næringsrettet matforskning m.m., forhøyes med

10 170 000

fra kr 169 830 000 til kr 180 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving, blir redusert med

278 800 000

frå kr 8 775 190 000 til kr 8 496 390 000

70

Utdanningsstipend, overslagsløyving, blir auka med

14 052 000

frå kr 3 749 967 000 til kr 3 764 019 000

71

Andre stipend, overslagsløyving, blir redusert med

49 000 000

frå kr 637 337 000 til kr 588 337 000

72

Rentestøtte, overslagsløyving, blir redusert med

93 783 000

frå kr 945 505 000 til kr 851 722 000

73

Avskrivingar, overslagsløyving, blir redusert med

104 081 000

frå kr 881 557 000 til kr 777 476 000

74

Tap på utlån, blir redusert med

20 000 000

frå kr 410 500 000 til kr 390 500 000

90

Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving, blir redusert med

521 746 000

frå kr 35 272 198 000 til kr 34 750 452 000

Inntekter

3222

Statlege skular og fjernundervisningstenester

2

Salsinntekter o.a., blir auka med

4 338 000

frå kr 15 614 000 til kr 19 952 000

3225

Tiltak i grunnopplæringa

4

Refusjon av ODA-godkjende utgifter, blir redusert med

2 186 000

frå kr 8 316 000 til kr 6 130 000

3923

Havforskingsinstituttet

1

Oppdragsinntekter, blir redusert med

40 000 000

frå kr 441 520 000 til kr 401 520 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

4

Refusjon av ODA-godkjende utgifter, blir auka med

3 978 000

frå kr 13 000 000 til kr 16 978 000

89

Purregebyr, blir redusert med

14 846 000

frå kr 88 489 000 til kr 73 643 000

90

Redusert lån og rentegjeld, blir auka med

367 908 000

frå kr 11 506 753 000 til kr 11 874 661 000

93

Omgjering av utdanningslån til stipend, blir redusert med

1 305 852 000

frå kr 8 172 238 000 til kr 6 866 386 000

5617

Renter frå Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, blir redusert med

275 685 000

frå kr 3 569 658 000 til kr 3 293 973 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

II
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme

270

Studentvelferd

75

Tilskot til bygging av studentbustadar

959 mill. kroner

III
Stikkordsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan tilføye stikkordet «kan overførast» til løyvinga i 2021 under kap. 240 Fagskular, post 61 Utviklingsmidlar til fagskular.

IV
Stikkordsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan tilføye stikkordet «kan overførast» til løyvinga i 2021 under kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning, post 52 Tiltak for høgare utdanning.

V
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan:

  1. overskride løyvinga under kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon med ei øvre ramme på 262 mill. kroner som følge av usikker framdrift og valutakursjusteringar, dersom dette er naudsynt for å oppfylle norske forpliktingar gjennom avtale med EU.

  2. overskride løyvinga under kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 74 EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett med ei øvre ramme på 87,3 mill. kroner, som følge av usikker framdrift og valutakursjusteringar, dersom dette er naudsynt for å oppfylle norske forpliktingar gjennom avtale med EU.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 81 S (2021–2022), jf. Prop. 29 S (2021–2022) og Prop. 24 S (2021–2022), kap. 541 og 542)

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Trond Helleland satt fram ett forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:

«På kap. 1330 post 72 (ny) bevilges 450 mill. kroner til kollektivselskapene som kompensasjon for redusert trafikk som følge av pandemien.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.58.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

541

IT- og ekompolitikk

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22, reduseres med

300 000

fra kr 33 956 000 til kr 33 656 000

542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter, reduseres med

2 000 000

fra kr 4 875 000 til kr 2 875 000

70

Internasjonale program, kan overføres, reduseres med

12 500 000

fra kr 78 812 000 til kr 66 312 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innanlandske flyruter, kan overførast, blir redusert med

805 000 000

frå kr 2 000 000 000 til kr 1 195 000 000

1311

Tilskot til regionale flyplassar

72

Tilskot til dekking av tap, blir redusert med

82 300 000

frå kr 242 500 000 til kr 160 200 000

1315

Tilskot til Avinor AS

71

Tilskot til pålagde oppgåver, kan overførast, blir redusert med

31 000 000

frå kr 85 000 000 til kr 54 000 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter, blir redusert med

5 000 000

frå kr 3 874 580 000 til kr 3 869 580 000

28

Trafikant- og køyretøytilsyn, kan overførast, blir redusert med

70 000 000

frå kr 2 115 285 000 til kr 2 045 285 000

29

OPS-prosjekt, kan overførast, kan nyttast under post 30, blir redusert med

48 000 000

frå kr 756 000 000 til kr 708 000 000

30

Riksveginvesteringar, kan overførast, kan nyttast under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66, blir redusert med

212 000 000

frå kr 12 155 000 000 til kr 11 943 000 000

65

Tilskot til fylkesvegar, kan overførast, blir redusert med

88 000 000

frå kr 100 000 000 til kr 12 000 000

72

Kjøp av riksvegferjetenester, kan overførast, blir redusert med

160 000 000

frå kr 1 735 800 000 til kr 1 575 800 000

1330

Særskilde transporttiltak

70

Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes, blir redusert med

173 000 000

frå kr 941 700 000 til kr 768 700 000

1332

Transport i byområde mv.

63

Særskild tilskot til store kollektivprosjekt, kan overførast, blir redusert med

1 400 000 000

frå kr 2 630 000 000 til kr 1 230 000 000

66

Tilskot til byområde, kan overførast, blir auka med

212 000 000

frå kr 2 811 900 000 til kr 3 023 900 000

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter, blir auka med

7 790 000

frå kr 373 075 000 til kr 380 865 000

21

Spesielle driftsutgifter – planar og utgreiingar, kan overførast, kan nyttast under post 72, blir redusert med

50 000 000

frå kr 245 151 000 til kr 195 151 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overførast, blir redusert med

160 000 000

frå kr 5 094 900 000 til kr 4 934 900 000

71

Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 72, post 73 og post 74, blir redusert med

296 400 000

frå kr 9 174 922 000 til kr 8 878 522 000

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttast under post 45, blir auka med

25 000 000

frå kr 1 911 230 000 til kr 1 936 230 000

1362

Senter for oljevern og marint miljø

50

Tilskot, blir redusert med

25 000 000

frå kr 52 173 000 til kr 27 173 000

Inntekter

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter, blir redusert med

34 800 000

frå kr 158 051 000 til kr 123 251 000

4320

Statens vegvesen

1

Salsinntekter m.m., blir auka med

60 000 000

frå kr 208 100 000 til kr 268 100 000

2

Ymse gebyr, blir auka med

20 000 000

frå kr 526 687 000 til kr 546 687 000

4352

Jernbanedirektoratet

1

Ymse inntekter, blir auka med

7 790 000

frå kr 4 300 000 til kr 12 090 000

4370

Posttenester

(NY)

70

Tilbakebetaling post- og banktenester, løyvast med

58 500 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket, blir auka med

8 700 000

frå kr 687 915 000 til kr 696 615 000

5624

Renter av Svinesundsforbindelsen AS

80

Renter, blir redusert med

271 000

frå kr 400 000 til kr 129 000

Presidenten: Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 68 stemmer for komiteens innstilling og 32 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 16.58.53)

Presidenten:Det viser seg at flere har stemt feil. Vi tar voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.59.34)

Videre var innstilt:

Fullmakter til å forplikte staten utover gitte løyvingar

II
Fullmakter til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan:

  • 1)

    starte opp desse investeringsprosjekta:

    innanfor ei kostnadsramme på:

    Rv. 555 Damsgård- og Nygårdstunnelane

    781 mill. kroner

    E16 Dalevåg-, Dalseid-, Trollkone-, Hernes- og Hyvingstunnelane

    953 mill. kroner

  • 2)

    halde fram med dette investeringsprosjektet:

    innanfor ei kostnadsramme på:

    E16 Arnanipa-, Sætre- og Bjørkhaugtunnelane

    867 mill. kroner

  • 3)

    gjennomføre dei tidlegare godkjende investeringsprosjekta:

    innanfor ei endra kostnadsramme på:

    Rv. 13 Ryfast

    8 776 mill. kroner

    E39 Eiganestunnelen

    3 888 mill. kroner

    E16 Gudvanga- og Flenjatunnelane

    987 mill. kroner

Fullmaktene gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for prosjekta. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i seinare år.

III
Fullmakt til å forplikte staten for deltaking i forskings- og innovasjonsprogrammet Europe’s Rail

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2021 får fullmakt til å forplikte staten ut over budsjettåret for Noregs deltaking i forskings- og innovasjonsprogrammet Europe’s Rail, med inntil 22,2 mill. euro i perioden 2022–2031 under kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter – planar og utgreiingar.

Andre fullmakter

IV
Overføring av ubrukte løyvingar

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å overføre inntil 21,9 mill. kroner i udisponert beløp på kap. 1320 Statens vegvesen, post 63 Tilskot til gang- og sykkelvegar, frå 2021 til 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet (driftskreditt til Nye Veier AS og kostnadsrammer) og revisjon av bompengepakke (fylkesveg) (Innst. 79 S (2021–2022), jf. Prop. 2 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Terje Halleland satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte bompengeandelen i revidert Bømlopakke i Vestland med statlige midler.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.00.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«III

Fullmakt til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet:

får fullmakt til å gjennomføre dette investeringsprosjekt:

innenfor en kostnadsramme på:

E136 Breivika–Lerstad

2 390 mill. kr

Fullmakten gjelder også forpliktelser som blir inngått i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for det særskilte prosjekt. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.00.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1321

Nye Veier AS

86

(NY) Driftskreditt, blir løyvd med

1 000 000 000

II
Fullmakt til å aktivere driftskreditt til Nye Veier AS i statens kapitalregnskap

Stortinget samtykker i at driftskredittrammen til Nye Veier AS aktiveres i statens kapitalregnskap.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 98 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.01.09)

Videre var innstilt:

III
Fullmakt til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet:

får fullmakt til å gjennomføre desse investeringsprosjekta:

innanfor ei kostnadsramme på:

E136 Breivika–Lerstad

2 390 mill. kr

E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen

3 526 mill. kr

Fullmakta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjektet. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsramma i seinare år.

Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 95 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.01.32)

Videre var innstilt:

IV
Vedtak om revidert finansieringsopplegg for fylkesvegprosjekt og -tiltak i Bømlo kommune i Vestland
  • 1. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til utbygging og finansiering av revidert Bømlopakke i Vestland. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtalar med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.01.52)

Votering i sak nr. 9, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–5, fra Trond Helleland på vegne av Høyre

  • forslag nr. 6, fra Rauand Ismail på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om å redusere bompengene for å få tilgang til midlene gjennom tilleggsavtale til byvekstavtalene.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.02.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig opplegg for takst- og rabattstruktur for ferjedrift, både på riksvei- og fylkesveiferjer.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 68 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.04.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Høyre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan konkurranseulempene for øysamfunn som bare har tilløp med hurtigbåt, kan utjevnes i forhold til øysamfunn som nå får reduserte transportkostnader i form av reduserte ferjepriser, og komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022 gjøre rede for hvordan fylkeskommuner og riksveisamband skal kompenseres for merkostnadene ved å sette nullutslippsfartøy i bestilling.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til videre behandling av U-864 basert på den faglige vurderingen gjort av den nedsatte komiteen.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 68 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.04.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med ferjeselskapene med mål om å gjøre det midlertidige billetteringssystemet som har vært under pandemien, permanent.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.04.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

22 007 000

50

Forskningsprogrammer

152 302 000

60

Bredbåndsutbygging

304 648 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

38 656 000

542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter

4 851 000

70

Internasjonale program, kan overføres

238 178 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter, kan overføres

237 486 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 301 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

153 510 000

71

Funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, kan overføres

10 000 000

970

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

2 071 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 800 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

596 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

196 800 000

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

35 200 000

70

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

32 400 000

71

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

95 500 000

72

Tilskudd til kystkultur

11 700 000

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

170 200 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

29 300 000

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

77 100 000

72

Tilskudd til samferdselsberedskap

3 000 000

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

12 100 000

50

Samferdselsforskning, kan overføres

135 500 000

70

Pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser

62 000 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

828 500 000

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

268 784 000

1314

Statens havarikommisjon

1

Driftsutgifter

89 394 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

71

Tilskudd til pålagte oppgaver

250 000 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 094 550 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

8 320 500 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

2 236 400 000

29

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 773 400 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66

12 732 000 000

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

150 200 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres

20 500 000

65

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres

379 600 000

66

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres

20 000 000

72

Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

2 693 400 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 041 500 000

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 935 500 000

71

Tilskudd til særskilte infrastrukturprosjekter

500 000 000

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

19 178 000

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

308 400 000

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes

888 900 000

76

Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

81 800 000

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

19 400 000

78

Tettere samarbeid om data

15 000 000

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

2 200 400 000

65

Konkurransen Smartere transport, kan overføres

15 600 000

66

Tilskudd til byområder, kan overføres

3 024 100 000

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

375 260 000

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres

147 000 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

4 181 300 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70

7 593 300 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74

19 075 500 000

74

Tilskudd til togmateriell mv.

199 100 000

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

92 300 000

76

Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

23 600 000

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

97 884 000

1370

Posttjenester

70

Kjøp av posttjenester, kan overføres

945 600 000

Totale utgifter

85 375 889 000

Inntekter

3542

Internasjonalt samarbeid

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 634 000

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

300 000

3970

Kystverket

2

Andre inntekter

13 400 000

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

500 000

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

162 700 000

4320

Statens vegvesen

1

Salgsinntekter m.m.

167 300 000

2

Diverse gebyrer

484 800 000

3

Refusjoner fra forsikringsselskaper

122 100 000

4

Billettinntekter fra riksveiferjedriften

770 800 000

4330

Særskilte transporttiltak

1

Gebyrer

19 400 000

4331

Infrastrukturfond

85

Avkastning infrastrukturfond

2 053 000 000

4352

Jernbanedirektoratet

1

Diverse inntekter

4 400 000

4354

Statens jernbanetilsyn

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

16 100 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

80

Renter

14 500 000

Totale inntekter

3 831 934 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 543 post 1

kap. 3543 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekt under

kap. 1313 post 1

kap. 4313 post 2

kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30

kap. 4320 post 1

kap. 1320 post 28

kap. 4320 post 2

kap. 1320 post 22

kap. 4320 post 3

kap. 1320 post 72

kap. 4320 post 4

kap. 1352 post 1

kap. 4352 post 1

kap. 1354 post 1

kap. 4354 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1320

Statens vegvesen

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

20 mill. kroner

65

Tilskudd til fylkesveier

13 mill. kroner

66

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer

20 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

74

Tilskudd til togmateriell mv.

950 mill. kroner

V
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan:

  • 1.

    starte opp disse investeringsprosjektene:

    innenfor en kostnadsramme på:

    E8 Sørbotn–Laukslett

    2 390 mill. kroner

    Dovrebanen, Sørli–Åkersvika

    7 609 mill. kroner

    Kjøp av nye langdistansetog

    8 054 mill. kroner

    Ny lufthavn i Bodø

    6 293 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

  • 2.

    gjennomføre dette tidligere godkjente investeringsprosjektet:

    innenfor endret kostnadsramme på:

    E134 Vågsli-, Haukeli- og Svandalsflonatunnelene

    877 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

  • 3. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    2023

    2024

    2025

    2026

    1352

    Jernbanedirektoratet

    73

    Investeringer

    63 326 mill. kroner

    17 273 mill. kroner

    16 307 mill. kroner

    15 351 mill. kroner

    14 396 mill. kroner

  • 4. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    1320

    Statens vegvesen

    30

    Riksveiinvesteringer

    9 460 mill. kroner

    4 260 mill. kroner

  • 5. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for planlegging mv. av prosjekter med kostnadsanslag over 1 000 mill. kroner, men der kostnadsramme ikke er lagt frem for Stortinget inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    1320

    Statens vegvesen

    30

    Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv, riksvei

    750 mill. kroner

VI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

  • a.

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    1320

    Statens vegvesen

    22

    Drift og vedlikehold

    14 050 mill. kroner

    4 250 mill. kroner

  • b.

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    2023

    2024

    2025

    2026

    1352

    Jernbanedirektoratet

    71

    Drift og vedlikehold

    25 040 mill.

    kroner

    6 830 mill. kroner

    6 450 mill. kroner

    6 070 mill. kroner

    5 690 mill. kroner

VII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

72

Tilskudd til riksveiferjedriften

20 980 mill. kroner

3 000 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog

32 630 mill. kroner

3 400 mill. kroner

VIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd

23 600 mill. kroner

5 900 mill. kroner

IX
Fullmakt til å inngå kontrakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan inngå en OPS-kontrakt for prosjektet rv. 555 Sotrasambandet og gjennomføre arbeid som er knyttet til prosjektet i regi av Statens vegvesen, innenfor en revidert ramme for investeringer og drift av prosjektet på 23,1 mrd. kroner. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å foreta årlige prisjusteringer av rammene.

X
Fullmakt til bompengeinnkreving

Stortinget samtykker til at bompengeselskapet får tillatelse til bompengeinnkreving og å ta opp lån for delvis finansiering av prosjektet rv. 555 Sotrasambandet i tråd med den reviderte finansieringsplanen i denne proposisjonen.

XI
Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

XII
Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

  • a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 8 548 mill. kroner.

  • b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 9 485 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

XIII
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2022 kan gi Statens vegvesen fullmakt knyttet til forpliktelser ved forskutteringer som skal føres opp i statens kapitalregnskap konto 840013 Deposita og avsetninger under Samferdselsdepartementet med motpostering mellomværende med statskassen.

XIV
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 970 postene 1 og 45

    kap. 3970 post 2 og kap. 5574 post 77

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner under kap. 3970 post 2 til følgende formål under kap. 970 post 30:

    • a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget.

    • b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

XV
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 970 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

XVI
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

970

Kystverket

70

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

90 mill. kroner

71

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

50 mill. kroner

XVII
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

XVIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget med inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

970

Kystverket

30

Investeringer

510 mill. kroner

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.05.19)

Votering i sak nr. 10, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV (Innst. 85 S (2021–2022), jf. Dokument 8:13 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.06.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Representantforslag 13 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV – vedtas ikke.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.06.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:13 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV – vedlegges protokollen.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 96 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.07.07)

Votering i sak nr. 11, debattert 20. desember 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 83 S (2021–2022), jf. Prop. 20 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter, økes med

13 500 000

fra kr 241 925 000 til kr 255 425 000

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

18 000 000

fra kr 836 228 000 til kr 818 228 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71, reduseres med

130 000 000

fra kr 234 000 000 til kr 104 000 000

23

Smittesporing, reduseres med

7 000 000

fra kr 51 200 000 til kr 44 200 000

71

Tilskudd beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22, reduseres med

427 000 000

fra kr 3 382 000 000 til kr 2 955 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

71

Internasjonale organisasjoner, reduseres med

23 900 000

fra kr 338 117 000 til kr 314 217 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 000 000

fra kr 420 693 000 til kr 397 693 000

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,reduseres med

415 065 000

fra kr 3 712 500 000 til kr 3 297 435 000

714

Folkehelse

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

21 000 000

fra kr 126 635 000 til kr 105 635 000

732

Regionale helseforetak

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,reduseres med

10 764 000

fra kr 59 484 911 000 til kr 59 474 147 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,reduseres med

3 814 000

fra kr 20 949 483 000 til kr 20 945 669 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,reduseres med

2 865 000

fra kr 15 839 171 000 til kr 15 836 306 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,reduseres med

2 557 000

fra kr 14 150 370 000 til kr 14 147 813 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med

299 200 000

fra kr 40 160 690 000 til kr 40 459 890 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med

719 000 000

fra kr 3 875 694 000 til kr 4 594 694 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning, økes med

222 000 000

fra kr 8 127 934 000 til kr 8 349 934 000

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning, reduseres med

230 000 000

fra kr 339 000 000 til kr 109 000 000

86

Driftskreditter, økes med

2 500 000 000

fra kr 3 518 000 000 til kr 6 018 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

70

Behandlingsreiser til utlandet, reduseres med

120 000 000

fra kr 138 308 000 til kr 18 308 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

2 500 000

fra kr 59 879 000 til kr 57 379 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, økes med

38 600 000

fra kr 111 844 000 til kr 150 444 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med

50 000 000

fra kr 131 006 000 til kr 81 006 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

30 900 000

fra kr 1 423 618 000 til kr 1 454 518 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

70 200 000

fra kr 266 735 000 til kr 196 535 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

70

Advokatutgifter, reduseres med

8 000 000

fra kr 48 798 000 til kr 40 798 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter, reduseres med

42 000 000

fra kr 1 619 127 000 til kr 1 577 127 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, reduseres med

10 000 000

fra kr 372 745 000 til kr 362 745 000

63

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, reduseres med

75 000 000

fra kr 3 188 567 000 til kr 3 113 567 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med

20 400 000

fra kr 770 400 000 til kr 750 000 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, økes med

53 000 000

fra kr 2 778 059 000 til kr 2 831 059 000

68

Kompetanse og innovasjon, reduseres med

3 500 000

fra kr 519 591 000 til kr 516 091 000

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 706 835 000 til kr 696 835 000

71

Frivillig arbeid mv., reduseres med

25 000 000

fra kr 73 544 000 til kr 48 544 000

73

Særlige omsorgsbehov, reduseres med

11 000 000

fra kr 102 616 000 til kr 91 616 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, reduseres med

103 700 000

fra kr 542 720 000 til kr 439 020 000

63

Allmennlegetjenester, kan overføres,reduseres med

210 000 000

fra kr 884 587 000 til kr 674 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med

3 800 000

fra kr 538 749 000 til kr 534 949 000

74

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

300 000

fra kr 317 912 000 til kr 318 212 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med

3 500 000

fra kr 245 130 000 til kr 248 630 000

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21, reduseres med

10 000 000

fra kr 88 477 000 til kr 78 477 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp, økes med

60 000 000

fra kr 2 300 050 000 til kr 2 360 050 000

71

Psykologhjelp, økes med

16 000 000

fra kr 352 000 000 til kr 368 000 000

72

Tannbehandling, økes med

140 000 000

fra kr 2 260 022 000 til kr 2 400 022 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt, reduseres med

75 000 000

fra kr 1 203 674 000 til kr 1 128 674 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler, reduseres med

301 000 000

fra kr 11 481 000 000 til kr 11 180 000 000

71

Legeerklæringer, økes med

3 000 000

fra kr 9 988 000 til kr 12 988 000

72

Medisinsk forbruksmateriell, økes med

22 000 000

fra kr 2 070 960 000 til kr 2 092 960 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med

6 000 000

fra kr 476 000 000 til kr 482 000 000

70

Allmennlegehjelp, økes med

646 050 000

fra kr 6 175 325 000 til kr 6 821 375 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62, økes med

119 500 000

fra kr 1 223 800 000 til kr 1 343 300 000

72

Jordmorhjelp, økes med

2 000 000

fra kr 76 040 000 til kr 78 040 000

73

Kiropraktorbehandling, reduseres med

9 000 000

fra kr 201 964 000 til kr 192 964 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling, økes med

13 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 213 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land, reduseres med

7 000 000

fra kr 9 008 000 til kr 2 008 000

71

Helsetjenester i utlandet mv., økes med

9 000 000

fra kr 308 980 000 til kr 317 980 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv., reduseres med

4 000 000

fra kr 224 980 000 til kr 220 980 000

Inntekter

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter, reduseres med

28 000 000

fra kr 81 941 000 til kr 53 941 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån, reduseres med

60 000 000

fra kr 284 000 000 til kr 224 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008, reduseres med

43 500 000

fra kr 621 000 000 til kr 577 500 000

3740

Helsedirektoratet

4

Gebyrinntekter, reduseres med

6 500 000

fra kr 48 615 000 til kr 42 115 000

3746

Statens legemiddelverk

4

Registreringsgebyr, reduseres med

20 000 000

fra kr 78 904 000 til kr 58 904 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

74

Tilsynsavgift, reduseres med

3 770 000

fra kr 3 770 000 til kr 0

75

Sektoravgift tobakk, reduseres med

8 000 000

fra kr 26 000 000 til kr 18 000 000

II
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

761

63

Investeringstilskudd – rehabilitering

4 014,4 mill. kroner

761

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst

2 281,8 mill. kroner

761

79

Andre tilskudd

1,0 mill. kroner

III
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler, kan overføres, kan nyttes under post 71

1 000 mill. kroner

Andre fullmakter

IV
Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Folkehelseinstituttet i 2021 fører legemiddeldetaljistavgiften mot balansekonto 27900 og mellomværende med statskassen.

  • 2. Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 får fullmakt til å donere overskuddslager av koronavaksiner gjennom Covax-samarbeidet eller bilaterale donasjoner.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Om regjeringens lønnsstøtteordning til bedrifter under pandemien

Sylvi Listhaug (FrP) []: Takk for muligheten til å stille dette spørsmålet, og takk til finansministeren for å være til stede for å besvare det.

Etter at regjeringen har sviktet folk flest ved ikke å stille tilstrekkelig opp for å avlaste folk i strømkrisen, er nå også forvirringen total blant eiere og ansatte i bedrifter som er hardt rammet av koronarestriksjoner. Mange er helt fortvilet, og i morgen, 21. desember, går fristen ut for å trekke tilbake permitteringsvarselet. Jeg registrerer at det nå er utsatt to dager, etter enigheten med SV, men dersom bedriftene ikke har fått informasjon om hva lønnsstøtteordningen inneholder i detalj, vil likevel mange gå inn i juleferien uten å vite om og når de skal tilbake i jobb. Et vedtak i Stortinget der alle detaljer er kjent, vil gi bedriftene den nødvendige tryggheten.

På fredag ble statsråden innkalt av Stortinget til å orientere om innholdet i lønnsstøtteordningen, men vi fikk ikke svar på de spørsmålene som ble stilt, bl.a. hvorfor man la opp til at det enten var alle eller ingen som skulle permitteres. Dette vil føre til at flere enn nødvendig permitteres. Vi fikk heller ikke grundig informasjon om hvordan denne ordningen vil slå ut.

Det vi imidlertid fikk, var flere henvisninger til EØS-regelverket, og inntrykket statsråden skapte, var at EØS-avtalen setter store begrensninger for hvor god denne lønnsstøtteordningen kan være. Inntrykket vi satt igjen med etter fredagen, var at handlingsrommet var fullt ut brukt av regjeringen. Finansministeren sa i Stortinget fredag den 17. desember bl.a.:

«(…) men alle andre partier som har hatt ordet, har tatt til orde for at de ønsker en lønnstilskuddsordning hvor man også har respekt for det internasjonale rammeverket vi er bundet av, at vi ikke må lage en ordning som i Stortinget framstår enda bedre, men når det kommer til stykket, ikke kan bli gjennomført. Derfor har vi også gått de rundene – mer uformelt – med ESA, for å sørge for at man er innenfor det rammeverket som gjør at man kan få det gjennom også i praksis. Det er jeg glad for.»

Videre gikk finansministeren gjennom ordningen før han konkluderte:

«Det er rammene for ordningen: altså 3 000 kr i inngangsverdi og 30 000 kr i maksverdi. Grunnen til at vi er kommet dit, er at det også har vært avstemt med ESA tidligere i dag i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningen i fare hvis man går for høyt.»

Statsråden var enda tydeligere på NRK Dagsrevyen. Utfordringen er bare at ESA ikke er enig i finansministerens uttalelser. Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA stiller seg overfor NTB uforstående til regjeringens tolkning søndag 19. desember. Han viser til at det 18. november kom på plass et nytt midlertidig rammeverk for statsstøtte som gjelder for covid-rammede bedrifter i EØS-landene. Han sa: «Dette gir statene relativt vide rammer for å støtte bedrifter og disses ansatte» – inntil 80 pst. av lønnskostnader, inklusive arbeidsgiveravgift, i henhold til statsstøtteregelverket. Hvor stor lønn den enkelte har, er irrelevant. Han avviser også at EØS-regelverket legger til grunn at man enten må permittere alle eller ingen. Dette står landene fritt til å bestemme selv. Finansministeren hevder ESA har endret syn. Dette tilbakeviste Hetland.

Det har vært tre hovedutfordringer med regjeringens forslag til ordning der det ikke ser ut til å være dekning for å kunne skyve EØS-regelverket foran seg. Det første er at det er satt et tak på ordningen som gjør at alle de store aktørene med mange ansatte ikke får nytte av ordningen. Disse har tusenvis av ansatte som opplever at hverdagen rives vekk under bena deres for tredje gang. Vi må slutte å snakke om dugnad, for det er stort sett de samme som rammes gang på gang. Fremskrittspartiet mener at taket må bort.

For det andre: Bedriftene må permittere enten alle eller ingen. For Fremskrittspartiet er det viktigere at vi beholder så mange på jobb som mulig, heller enn at lønnsstøtteordningen ikke brukes fordi man ikke har mulighet til å beholde alle ansatte på jobb. Bedriftene må selv bestemme hvor mange som må permitteres, og beholde flest mulig.

For det tredje: Maksbeløpet som nå er forhøyet opp til 40 000 kr per ansatt, treffer heller ikke alle bedrifter. Derfor mener Fremskrittspartiet at maksbeløpet må fjernes, slik ESA tillater.

Med bakgrunn i det statsråden uttalte sist fredag i Stortinget, og det som har kommet av informasjon fra ESA, vil jeg stille følgende spørsmål: Har statsråden feilinformert Stortinget og brukt EØS-avtalen feilaktig for å innskrenke mulighetene for en akseptabel lønnsstøtteordning? Kan statsråden redegjøre for hvilket handlingsrom Norge har?

Presidenten: Presidenten vil da gi ordet til statsråd Trygve Slagsvold Vedum, som også har en taletid på inntil 5 minutter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Først vil jeg redegjøre for forslaget til ny lønnsstøtteordning og prosessen rundt det.

Fredag 10. desember ble det bestemt at regjeringen skulle lage en ny lønnsstøtteordning i dialog med partene i arbeidslivet. Arbeidet ble påbegynt samme dag. Fredag 17. desember la jeg fram forslag til ordning her i Stortinget – og i påfølgende pressekonferanse. Hensikten med ordningen er å gi støtte til bedrifter som er sterkt rammet av de seneste innstrammingene i smitteverntiltakene, slik at de kan holde de ansatte i arbeid. Det er en ordning for alle arbeidstakere i bedriften. Det er lagt opp til at den skal være et alternativ til permittering, så bedriftene kan velge enten lønnsstøtte eller permittering. Arbeidstakersiden har vært spesielt opptatt av dette, for å verne om de mest sårbare i arbeidslivet. I utformingen av lønnsstøtteordningen er det lagt vekt på at ordningen skal være målrettet og treffsikker og gi best mulig insentiver til aktivitet. Det er videre lagt vekt på at den skal være innenfor rammene av statsstøtteregelverket, og at misbruk skal unngås. Den må også være gjennomførbar for skatteetaten, som skal utvikle, forvalte og kontrollere ordningen.

Støtten skal bidra til å dekke lønnen til arbeidstakere som bedriften ellers ville permittert eller gått til oppsigelse av. Det er et grunnleggende prinsipp i statsstøtteregelverket at det ikke skal gis subsidier for ansatte det ellers er lønnsomt å beholde. Omsatt til et eksempel: Dersom omsetningen har falt med 50 pst., er det rimelig å anta at bedriften har grunnlag for å lønne halvparten av sine ansatte selv. Statsstøtten må da innrettes mot den resterende halvparten, som ellers ville mistet jobben. Dette er grunnleggende i det midlertidige statsstøtteregelverket for covid-pandemien, som jeg viste til i mitt innlegg på fredag.

Kapittel 3.10 i dette regelverket uttrykker at staten kan dekke inntil 80 pst. av bruttolønn til dem som ellers ville mistet jobben. Å avdekke hvem som ellers ville mistet jobben, er krevende. Det anses ikke gjennomførbart at bedrifter som benytter ordningen, skal identifisere hvem de ellers ville sagt opp eller permittert. I den foreslåtte løsningen er det følgelig ikke lagt opp til det. I stedet gis et støttebeløp for alle ansatte i bedriften, men støtten kan fortsatt ikke være høyere enn 80 pst. av bruttolønnen til dem som ellers ville mistet jobben. Her må vi gjøre noen vurderinger og beregninger som underbygger at samlet støtte til bedriften ikke overstiger 80 pst. av bruttolønnen til dem som ellers ville mistet jobben.

Det er dette vi igjen har diskutert med ESA i dag. I regjeringens forslag tar støtteformelen utgangspunkt i omsetningsfallet til dem som er rammet av smitteverntiltakene. Omsetningen må ha falt med minst 20 pst. for at man kan få støtte. Støttebeløpet per ansatt ved 20 pst. omsetningsfall er satt til 3 000 kr i regjeringens forslag. Beløpet er en balanse mellom å gi støtte og å unngå for store tilpasningsproblemer. Jo høyere beløpet settes, desto mer attraktivt blir det for bedriftene å senke omsetningen til grensen for å komme inn under ordningen. Det maksimale støttebeløpet på 30 000 kr var satt ut fra SSBs lønnsstatistikk for de antatt mest berørte bransjene, f.eks. overnatting og servering, og med sikte på å ligge under 80 pst. av bruttolønn for disse bransjene.

Jeg har hele tiden vært opptatt av å være på den konservative siden og ønsket ikke å lage en ordning der bedriftene sto i fare for å måtte betale tilbake støtten dersom vi brøt med statsstøtteregelverket. Dette er grunnen til at vi parallelt har hatt en uformell prosess med ESA, for å avstemme at man ikke setter ordningen i fare dersom vi går for høyt. Med de forslagene som regjeringen kom med på fredag, var jeg trygg på dette, slik jeg informerte Stortinget om.

Basert på dialogen med ESA de siste dagene har departementet fått forståelse av at regelverket gir noe større handlingsrom enn den vurderingen vi hadde etter møtene i forrige uke. Etter helgens dialog og dagens møter mener vi det er mulig å foreslå noen nye tiltak:

  1. at vi kan gå høyere på den maksimale grensen uten å bryte statsstøtteregelverket – den maksimale grensen som regjeringen foreslo på fredag

  2. at vi kan åpne for at virksomheten selv skal kunne velge sammenligningsgrunnlag, mellom samme måned for to år siden eller gjennomsnittet for oktober og november i år

Jeg har i tillegg selv hatt en konstruktiv telefonsamtale med ESA-presidenten i dag og fått bekreftet at det er en hovedprioritet for ESA å få på plass en god ordning. Men jeg har også fått bekreftet at 80 pst.-grensen i det midlertidige statsstøtteregelverket er å anse som absolutt.

Til slutt: Hele poenget med denne ordningen er å skape trygghet – mer trygghet for de arbeidsfolkene som er i en usikker situasjon, og mer trygghet for bedriftene. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV også nå sammen støtter opp under en ny lønnsstøtteordning.

Presidenten: Presidenten vil åpne for at de andre partigruppene kan få ordet én gang hver, med en taletid på inntil 3 minutter, og at spørrer og statsråd får det samme til slutt.

Terje Aasland (A) []: Takk til finansministeren for nok en redegjørelse i Stortinget om denne lønnsstøtteordningen.

Jeg har lyst til å starte med realitetene. Finansministeren sa sist fredag:

«Grunnen til at vi er kommet dit, er at det også har vært avstemt med ESA tidligere i dag i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningen i fare hvis man går for høyt.»

Det er ingen unormal setning eller et forbehold for en finansminister. Tvert om, det er en ganske naturlig påpekning av at en må være trygg på at de ordningene man innfører for næringslivet, ikke medfører en sånn situasjon at det etterpå kan volde ulemper for bedriftene. Der vil jeg bare si at jeg synes finansministeren på en god måte understreket det som jeg synes er helt nødvendig og riktig at finansministre skal uttrykke.

Så håper jeg heller ikke at det blir en ny normal at opposisjonen bruker § 54 for å reise debatter i Stortinget. Det er mange andre, fine måter å gjøre det på. Jeg er også opptatt av at en skal håndtere denne typen saker med ryddighet og ordentlighet.

For det første: Smitteverntiltak og økonomiske tiltak har vi uttalt at vi mener må gå hånd i hånd. Jeg mener dagens regjering leverer på det. Den 10. desember varslet regjeringen at den ville utrede en lønnsstøtteordning. Nå, ti dager etterpå, foreligger det en avtale, en enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om en lønnsstøtteordning som etter min vurdering vil møte bedriftene på en god måte, og i tillegg ha i seg en solidaritetstanke om at det må omhandle alle. Det synes jeg er ganske naturlig. Vi har et sikkerhetsnett for dem som vil velge å permittere gjennom en god permitteringsordning, men det som ligger i den ordningen slik som den er blitt presentert nå, virker å være bra.

Det er ingen tvil om at det er noen begrensninger i den ordningen som er foreslått, og finansministeren redegjør for det nok en gang. Ikke minst er 80-prosentgrensen absolutt. Så jeg kan ikke se at det er noe galt i det finansministeren har redegjort for overfor Stortinget. Tvert om synes jeg det er en ganske naturlig presisering fra finansministeren. Jeg håper, og ser i møte, at vi skal få den lønnsstøtteordningen som er blitt presentert nå i ettermiddag, på plass, og at vi kan komme videre med det. Utgangspunktet nå burde være at det er stor trygghet for bedriftene til å kunne bruke lønnsstøtteordningen som et alternativ til å unngå permitteringer, holde folk i jobb, sikre kompetansen, sikre aktiviteten og sørge for at det er noe meningsfylt i hverdagen for dem.

Tina Bru (H) []: Forrige uke mottok Nav 14 800 permitteringsvarsler. Det ble varslet masseoppsigelser for 400 mennesker. Om fire dager er det jul. Ansatte og bedrifter står nå i en svært fortvilende situasjon. De er frustrerte, de er lei seg, og de er sinte. Og på toppen av det som er en nølende, bakpå og kaotisk håndtering av de økonomiske støtteordningene, der regjeringen måtte presses til å gå inn for en lønnsstøtteordning, har denne siste saken skapt enorm frustrasjon og stor fortvilelse blant både ansatte og arbeidsgivere.

Så er det bra at det endelig kom en lønnsstøtteordning på plass. Det er ikke bra at det har vært en uendelig usikkerhet rundt hvordan ordningen skal fungere, hvem som kan motta støtte, og når dette blir endelig avklart. Ordningen ble presentert fredag kveld, den ble sterkt kritisert, og det ble raskt tydelig at partene i arbeidslivet ikke var enige om innretningen på ordningen.

Så ble det varslet endringer i går kveld, og nå nettopp fikk vi vite at regjeringspartiene har blitt enige om justeringer i ordningen med SV. Det gjenstår å se om dette fører til et vedtak i Stortinget før jul, men denne prosessen mener jeg rett og slett har vært uholdbar for alle dem som driver og jobber innenfor næringene som er hardest rammet av smitteverntiltakene. Fortsatt får vi jo justeringer og nyheter på løpende bånd. Dette har vært som en pinefull minutt-for-minutt-serie som alle håper skal bli ferdig før jul.

Dette er et resultat av at regjeringen ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på denne situasjonen, og at regjeringen har insistert på å snakke med SV om dette, men ikke før nå, til tross for våre mange invitasjoner til et bredt forlik, som jeg fortsatt mener hadde vært det beste for ro og trygghet for dem som rammes. SV mente jo så sent som i går at det ikke hastet å få en lønnsstøtteordning på plass før jul.

Men det er bra og nødvendig at finansministeren nå kommer til Stortinget for å oppklare uttalelsen han kom med i denne salen forrige fredag, fordi hva som er riktig, er ufattelig viktig akkurat nå, for nå er det to problemer og begge må løses. Statsråden ga et inntrykk av at 30 000 per ansatt var det høyeste man kunne gå. ESA sier at det ikke er riktig. Nå har vi fått fasit, siden de har justert ordningen. Det er greit å få bekreftet at det ikke var en endelig grense.

På grunn av bl.a. makstaket har det også enormt stor betydning at arbeidsgivere får muligheten til å kombinere lønnsstøtte med permitteringer. Det har regjeringen og SV dessverre avvist at de skal få lov til, og det mener Høyre at det bør ryddes opp i. For dette er ikke en lek, dette er vanlige folks arbeidsplasser.

Neste gang vil jeg sterkt anbefale finansministeren å ikke skylde på ESA, EØS-avtalen eller EU når sannheten er at regjeringen selv har tatt et valg, satt en maksgrense på 30 000 og latt LO bestemme at det ikke går an å kombinere lønnsstøtte og permitteringer. At det er det som er tilfellet, har i hvert fall blitt helt tydelig nå, med den nye enigheten med SV.

Det er bra at finansministeren endelig kom til Stortinget for å forklare regjeringens politikk, men jeg håper dette er en lærdom til senere for finansministeren. Politikk og ord fra denne talerstolen har konsekvenser.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg vil få lov til å takke finansministeren for en god redegjørelse.

Ja, representanten Bru har helt rett, dette er ingen lek. Det er heller ikke noen lek og pingpong i stortingssalen. Dette er blodig alvor for alle dem som blir berørt. Derfor er jeg veldig glad for at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet i dag har kommet fram til en løsning, og jeg ønsker å berømme SV fordi de har vært raske og effektive for å få på plass en god løsning.

Det er faktisk veldig godt gjort av denne regjeringen å få en slik ordning på plass i løpet av ni dager. Det sier også litt om alvoret i saken. Jeg vet ikke om noen andre regjeringer som kunne klart det samme. Den forrige regjeringen brukte en og en halv måned på å gruble på om de i det hele tatt skulle ha en lønnsstøtteordning, før de laget en ordning som ingen kunne bruke.

Jeg synes det er positivt at en i dag åpner for forbedringer i ordningen, og særlig vil jeg peke på to. Det ene er at referansegrunnlaget gjøres mer fleksibelt. Det gjør at Britannia Hotel i Trondheim, i mitt hjemdistrikt, allerede har trukket tilbake sine permitteringer og ønsker å bruke lønnsstøtteordningen i stedet. Det andre er at fristen for å trekke permittering forlenges med to dager, slik at bedriftene får noe mer tid på seg til å avgjøre om de vil være med i en lønnsstøtteordning.

Etter mitt syn har ikke finansministeren feilinformert om noe som helst. Han har tvert imot vært veldig imøtekommende med å komme til Stortinget når Stortinget ber om det. Han har gitt generelle uttalelser fra denne talerstolen om at prosessen avstemmes løpende med ESA, og det er det naturlig å gjøre.

Så velger representanten Listhaug å tolke det som at han sa i Stortinget at 30 000 kr var et maksimalt tak, men det sa han faktisk ikke. Det han sa, var at det ble avstemt for å vite at en ikke gikk for høyt, men han sa aldri at det var det maksimale taket. Det Listhaug gjør, er å tolke, og det er lov. Det er lov å tolke, men det er hennes egen tolkning av saken, og vi vet at hun sjelden tolker saker i favør av dagens regjering.

Så må jeg få lov til å si til slutt at det sjølsagt er parti i salen som har lov til å være uenig og mene at det er andre modeller som er bedre enn den som nå blir valgt. Det er lov, det er tillatt. Det har jeg all respekt for at folk tar til orde for, og det er helt greit, men jeg er veldig godt fornøyd med den løsningen Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har kommet fram til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I over et år har SV tatt til orde for å få på plass en lønnsstøtteordning for å klare å holde folk i arbeid i den pandemien – og de økonomiske konsekvensene av den – som vi har stått i i snart to år. Det førte også til at Stortinget i januar for snart et år siden vedtok at den daværende borgerlige regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en lønnsstøtteordning for å ivareta akkurat det – arbeidstakerne, arbeidsfolk som må beholde jobben sin.

Likevel var det en høyst svekket ordning som ble lagt fram av den borgerlige regjeringen. Den innebar at man skulle få en lønnsstøtteordning for å ta de permitterte tilbake, men ikke for å unngå permittering. Vi kan i dag, i dagens situasjon, tross alt konkludere med at vi ville vært på et helt annet sted dersom den borgerlige regjeringen hadde brukt tiden på å utarbeide den ordningen som Stortinget ba om. Høyresiden gjør seg høy og mørk i salen her nå, og det har den gjort i flere uker, men realiteten er at ordningene som den regjeringen etterlot seg, ikke har vært tilpasset den situasjonen som Norge står i i dag.

Vi har arvet en kompensasjonsordning for næringslivet som i stor grad har innebåret at man har hatt enorme overføringer av midler til bedrifter som har gått med stort overskudd, og som ikke har hatt de store økonomiske tapene som enkelte andre, mindre bedrifter har hatt gjennom de siste to årene, bedrifter som på langt nær har vært truffet så godt av den kompensasjonsordningen. Og det har altså heller ikke vært noen lønnsstøtteordning.

Det er altså på overtid at det kommer på plass en slik ordning, og etter at SV gikk inn i dette nå, får vi også en bedre ordning enn den regjeringen la fram for Stortinget og i mediene på fredag. Vi mente da at det var et større handlingsrom enn hva finansministeren presenterte, og det viste seg at det var det.

Gjennom de siste ukene og helgen har også jeg, i likhet med veldig mange andre her, snakket med fortvilte folk i hardt rammede bransjer. Ordningen som ble presentert fredag, traff ikke godt nok for å hjelpe dem. Nå har vi tatt grep. Støttebeløpene skal opp både for dem med lavt og høyt omsetningsfall, fristen for å trekke permitteringene tilbake, utsettes, og regjeringen skal revidere og justere ordningen i dialog med partene og komme tilbake til Stortinget med en oppdatert ordning, inkludert en revidering av maksimumsbeløp, i januar.

Avslutningsvis kommer vi i morgen også til å vedta å bevilge 500 mill. kr inn i den kommunale kompensasjonsordningen. Med det får man umiddelbart penger ut til kommunene for å kunne avhjelpe bedriftene lokalt i en vanskelig situasjon.

Sofie Marhaug (R) []: Takk til finansminister Vedum, som kommer til Stortinget en gang til. Det setter vi pris på. Men hadde ikke regjeringen vært så bakpå med å legge fram krisetiltak som fagbevegelsen har krevd, kunne vi kanskje slutte å treffes på akkurat denne måten.

Det har gått mer enn ni dager. Jeg har ikke tenkt å unnskylde noen tidligere borgerlig regjering, men det har gått mer enn ni dager siden Stortinget visste at vi var nødt til å treffe målrettede tiltak for dem som rammes hardest av krisen, nemlig arbeidsfolk. Den 29. november besluttet Stortinget å avlyse sin egen julelunsj. Siden da har vi visst at vi må gjøre noe for å sikre inntekter og arbeidsplasser i uteliv, kulturliv og reiseliv, i samarbeid med partene, og komme til Stortinget med det. Det har regjeringen visst siden da.

For to uker siden, 7. desember, la statsråd Vedum og regjeringen fram flere økonomiske tiltak, men sa ingenting om lønnsstøtteordningen, som var LOs hovedkrav. Den 10. desember startet regjeringen endelig arbeidet med ordningen. Fredag kveld presenterte regjeringen hovedtrekkene i denne lønnsstøtteordningen, og umiddelbart ble det klart at regjeringens skisserte lønnsstøtteordning ikke var god nok.

Da statsråd Vedum presenterte ordningen i denne salen på fredag, ble det gitt inntrykk av at grensene for støtte per ansatt var styrt av EU. Dette forutsetter jeg at statsråden ser det problematiske i, og i forlengelsen av det behovet for å informere og involvere Stortinget bedre i utformingen av de økonomiske tiltakene.

Jeg vil gjerne ha en forsikring fra statsråden om at Finansdepartementet sørger for at handlingsrommet i EØS-avtalen ikke bare utforskes, men også utfordres og utnyttes fullt ut i gjennomføringen av helt nødvendige krisetiltak for arbeidsfolk og bedrifter i Norge. Dette stod Senterpartiet, SV og Rødt – inkludert finansministeren og min gode partikollega Bjørnar Moxnes – sammen om i en samlet merknad i finanskomiteen i februar.

Noen permitteringsvarslinger er trukket tilbake, og det er gledelig. Bedriftene har også et ansvar for ikke å sende folk ut i ledighet. Men at ordningen har tatt så lang tid, kan ha gjort stor skade, for noen uopprettelig. Rødt bidrar gjerne konstruktivt til å forbedre og avklare kriseordningene. Vi har sagt at vi gledelig – ekstra gledelig! – setter julevask, men også julefri på vent så lenge det bidrar til å dempe krisen for vanlige arbeidsfolk.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også takke finansministeren for en orientering – og en presis orientering. Det var ikke det vi fikk på fredag. Da var det mye mer en omtrentlig gjennomgang av en lønnsstøtteordning. Og selv om ordlyden som kom fra posisjonen, er at man sier at det var «avstemt med», er det ingen tvil om at inntrykket som ble gitt, var at dette var avstemt på en sånn måte at det var grensen for det vi kunne gjøre innenfor EØS.

Så til selve innholdet i lønnsstøtteordningen som vi ble presentert for: Den fikk jo voldsom kritikk, og med én gang, også med demonstrasjoner på lørdag, og en kritikk som har vært gjennom hele helgen. Først og fremst har det gått på at man ikke kan ha både lønnsstøtte og permittering samtidig. For har man en bedrift hvor mye av omsetningen avhenger av at en selger alkohol – det får en ikke lov til lenger – er det vanskelig å opprettholde driften uten at en henter ned noe. Det er mange som er i situasjoner hvor den fleksibiliteten burde vært der, også i den ordningen som nå er kommet på plass.

Så er jeg glad for at man har økt taket fra 30 000 til 40 000, og at man har økt også fra 3 000 til 4 000, men den fleksibiliteten som vi trenger, er fortsatt et problem.

I enigheten med SV i dag er det endelig – endelig – kommet på plass at en også vil dele ut penger via den kommunale ordningen, gjennom kommunene, ved nysalderingen i morgen. Det har Venstre etterlyst fra 2. desember, at vi skulle gjøre det samme nå som vi gjorde i fjor. I fjor, i sitt siste vedtak, ga det blå-grønne flertallet 250 mill. kr til bedrifter gjennom kommunene. Det virket, de kom ut i løpet av 14 dager. Da er jeg glad for at vi nå også får den samme ordningen, sånn at vi kan få de midlene ut der det trengs så fort som mulig.

Så vil resultatet være i det som for fryktelig mange er en veldig vanskelig situasjon – bedriftseiere, de som jobber, de som nå både skal betale strømregninger og feire jul –om vi med denne bedringen klarer å få færre permitterte, eller om det egentlig ikke er den store effekten av akkurat de grepene som er gjort nå.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg vil takke finansministeren for en langt mer presis orientering i dag enn sist gang han var i denne salen.

Til representanten Aasland, som lurer på om det blir en ny normal å bruke § 54 annet ledd i forretningsordenen, må jeg si at det kommer helt an på hvordan regjeringen håndterer de krisene vi står i. Så langt, må jeg legge til, har det vært langt fra imponerende.

Representanten Arnstad var inne på at det var min tolkning som lå til grunn for dette. Vel, nå har jeg lagt merke til at både NHO og Virke har hatt akkurat den samme tolkningen som den undertegnede har. NHO har gjentatte ganger vært ute og bedt om at maksbeløpet blir hevet, men Finansdepartementet var tydelig på at lønnsstøtteordningen da ville stange mot statsstøtteregelverket i EØS, og at det ikke var mer å gå på. Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO uttalte: «Vi er svært overrasket hvis dette nå viser seg å ikke stemme.» Ivar Horneland Kristensen fra Virke fulgte opp og sa til NTB at saken overrasket stort. Videre sa han: «Vi fikk den samme beskjeden. At Vedum skylder på EØS, er merkelig.»

Situasjonen er vanskelig for mange. For mange handler det nå om at man kan bli permittert inn i jula. Det kommer på toppen av strømkrise, økende matvarepriser, økende rente og skyhøye drivstoffutgifter. Så for mange begynner det nå å tære på.

Så er det viktig å få sagt at det er ingenting som er lagt fram for Stortinget. Alle detaljer rundt denne ordningen er ennå ikke kjent, og det er utrolig viktig at det blir gjort tilgjengelig for de bedriftene som nå teller på knappene om de skal trekke tilbake permitteringsvarslene eller ikke. Da er spørsmålet når dette vil komme til Stortinget og bli lagt fram der.

Jeg tolker fremdeles finansministeren slik at man må velge enten lønnsstøtte eller permittering. Da er hovedproblemet ennå til stede, noe som vil bety at flere enn nødvendig sannsynligvis blir permittert.

Jeg registrerer at statsråd Vedum snakket om at han var på den konservative siden. Jeg vil vel si at «den konservative siden» er kreativt. Han skjøv i realiteten EØS-avtalen foran seg fordi det kom kritikk mot ordningen, og det synes jeg er kritikkverdig.

Så registrerer jeg også at SV, denne regjeringens støttehjul, nå stiller gladelig opp, enten det er strømkrise, lønnsstøtteordning eller alt mulig. Det kommer til å forplikte når vi nå ser hvilke konsekvenser dette har. Jeg synes det er rart at SV ikke sørger for at man får et vedtak om dette før jul, slik at bedriftene kjenner alle detaljer.

Men alt i alt: Jeg synes det er fint at statsråden har vært her, men jeg synes fremdeles at det han sa til Stortinget sist gang, ikke var presist.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er bra, hvis man legger bort partipolitikken, er jo at det denne gangen virker som det er et samlet storting som er for en ny lønnsstøtteordning, og at det også er en regjering som har et ønske om å innføre det. Det har vi jo ikke hatt tidligere i pandemien. Hvis man skreller bort alle diskusjonene, er det det som er substansen.

Så er det noen som har et ønske om å så tvil om at det blir en lønnsstøtteordning, men det er nå et avklart flertall mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om at det blir det. Da er det ingen grunn til å spre uro rundt det til de bedriftene og arbeidsfolkene som nå vurderer hva de skal gjøre, for nå vet vi at det blir flertall for en ny lønnsstøtteordning. Det gir mer forutsigbarhet for bedriftseierne, og det kan gi mer forutsigbarhet for de arbeidsfolka som er i bedrifter som står ved valget om de skal permittere eller gi lønnsstøtte. Når vi skreller bort det andre, er det dette det handler om: Hvordan kan vi gjøre ting litt mindre vanskelig for folk? Hvordan kan vi gjøre det litt mindre vanskelig for bedriftene?

Det er viktig for regjeringen at når vi kommer med våre forslag, med våre vurderinger, må vi være trygge på at vi ikke i neste omgang blir stoppet av de avtalene vi er en del av. Jeg ble utfordret – ikke i stortingsalen, men direkte, som jeg har et par ganger, etter en demonstrasjon – og jeg skjønner den fortvilelsen de som var på demonstrasjonen, hadde. De mente at en skulle få 100 pst. lønnsdekning. Derfor tok jeg det opp igjen i dag med ESA-presidenten og spurte: Er den 80-prosentgrensen sånn som vi har forstått den? Da sa ESA-presidenten muntlig, og bekreftet skriftlig, i et lite intervju, at den er absolutt. Når vi felles skal lage de ordningene vi skal, må vi jo også vite at vi ikke blir stoppet i neste omgang. Det er ansvaret vi som regjering har når vi legger fram våre forslag og våre vurderinger. Det var det jeg sa også på fredag, at det er vurderinger, og at vi har hatt en konservativ og forsiktig tilnærming.

Er det én sal jeg har stor respekt for, er det stortingssalen, med det folkevalgte skjønnet og nettopp den diskusjonen vi har mellom posisjon og opposisjon, for det gjør ordninger bedre. De blir mer kvalitetssikret, og i sum kommer vi bedre ut av det.

Jeg vil takke SV for at SV har valgt å tenke at det er viktig at vi får trygghet rundt ordningene så raskt som overhodet mulig, for det gir trygghet for både arbeidsfolk og bedrifter, og jeg er glad for at det i denne salen i bunn og grunn er enstemmighet om at vi ønsker en ny lønnsstøtteordning. Det er litt ulike meninger om hva som er best, men nå er det et flertall, og vi mener vi kan få en ordning som kan hjelpe en god del bedrifter og gjøre hverdagen til arbeidsfolk litt bedre.

Presidenten: Da er ordskiftet omme, og presidenten vil presisere at § 54 annet ledd håndteres strengt. Det har blitt gjort, og det vil bli gjort, men leddet skal brukes i spesielle tilfeller der det ikke er andre hensiktsmessige måter å få avklart spørsmål på i rimelig tid. Det gjør seg jo spesielt gjeldende ved f.eks. sesjonsavslutning rett før jul eller rett før sommeren. En må ikke tenke at dette er normalen; dette vil bli håndtert strengt.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 17.48.