Stortinget - Møte mandag den 24. januar 2022

Dato: 24.01.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 120 S (2021–2022), jf. Dokument 8:68 S (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 6 [14:05:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rauand Ismail, Rasmus Hansson og Une Bastholm om å utsette avgiftsinnbetaling for serveringsbransjen (Innst. 120 S (2021–2022), jf. Dokument 8:68 S (2021–2022))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 5 og 6): Jeg vil begynne med å takke finanskomiteen for samarbeidet om denne saken, med korte tidsfrister, som nesten ble overholdt i en omfangsrik sak. Jeg vil også takke SV, som har forhandlet med regjeringspartiene den siste uken – først om lønnsstøtteordningen og den nasjonale kompensasjonsordningen, deretter om bevilgningsforslagene i Prop. 51 S.

Vi nærmer oss nå toårsdagen for koronapandemiens inntog i Norge – to år helt utenom det vanlige. Den forrige og den nye regjeringen har jobbet på spreng med smitteverntiltakene og deres konsekvenser. Før jul kom det nye tiltak i forbindelse med omikronvarianten av viruset. Nesten umiddelbart presenterte regjeringen økonomiske tiltak for folk og bransjer som på nytt ble rammet. Også denne gangen var det de som lever av at vi møtes, som ble rammet økonomisk: serveringsbransjen, hoteller, kulturbransjen og transportører, for å nevne noen. Mange som har vært permittert tidligere i pandemien, ble permittert på nytt, men mange slapp med skrekken. Det gjorde de fordi regjeringen, sammen med arbeidslivets parter, kom fram til en treffsikker lønnsstøtteordning, som ble ytterligere forsterket gjennom forhandlinger i Stortinget. I tillegg gjeninnføres nå den nasjonale kompensasjonsordningen.

Det går godt i norsk økonomi, men det er mange bedrifter og næringer som sliter etter to år med pandemi og gjentatte smitteverntiltak. I fjor så vi at aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp igjen når smitteverntiltakene ble redusert. Det sies at hver økonomisk krise er ulik den forrige, og det kan definitivt også sies om koronapandemiens økonomiske konsekvenser.

Før de nye smitteverntiltakene kom i desember, var sysselsettingen høyere enn før pandemien, og det var stor optimisme. Derfor ble de økonomiske tiltakene faset ut gjennom siste halvår. Nå ser vi at oppgangen i økonomien er skjøvet litt ut i tid, og at det er nødvendig med en kraftfull økonomisk pakke for å sikre flest mulig arbeidsplasser gjennom perioden med nye smitteverntiltak. Samtidig er det viktig å si at kompensasjonsordningene for næringslivet ikke skal vare lenger enn nødvendig siden de også har uheldige effekter, som vi alle er kjent med.

Det er kun noen uker siden vi vedtok statsbudsjettet for 2022. Det budsjettet var godt tilpasset at vi står oppi en krevende pandemihåndtering i sykehusene, i kommunene og i samfunnet ellers. Likevel ser vi at omikronvariantens raske smittespredning og medfølgende smitteverntiltak gjør det nødvendig å foreslå nye bevilgninger til helsevesenet. Vi ser at utgiftene til vaksiner og tester blir vesentlig høyere enn vi forutsatte før den nye virusvarianten – ikke minst tester, siden de er en viktig vei tilbake til en mer normal hverdag.

Stortinget sørger i dag for at vi er rustet for den neste fasen av pandemien, der vi må leve med høye smittetall, men der vi gjennom tester og økt beredskap sikrer nødvendig kapasitet i helsevesenet.

Mange av oss mener at pandemien er en potensiell forskjellsmaskin. Det er de med de laveste lønningene og mest usikre jobbene som først blir permittert. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er opptatt av at vi skal lære av denne krisen og være bedre forberedt neste gang, selv om neste krise garantert blir annerledes. Derfor mener vi det bør nedsettes et utvalg som evaluerer den økonomiske politikken gjennom krisen, slik at vi til neste gang har mer kunnskap om hva som har virket, hva som har økt de økonomiske forskjellene, og hvilke tiltak som mest effektivt trygger arbeidsplassene.

Vi behandler i dag også bevilgninger til å støtte folk med strømregningen, som i likhet med pandemien rammer dem med minst fra før. Derfor skal fellesskapet stille opp med et trygt og rettferdig sikkerhetsnett. Studenter med strømutgifter skal få stipend, og alle bostøttemottakere får økt støtte til å komme seg gjennom denne perioden.

Gjennom regjeringens forslag og deretter forhandlinger i Stortinget vedtar vi i dag også en kraftig pakke for kollektivtrafikken. Tapte billettinntekter gir mange av oss frykt for at kollektivtilbudet skal bli varig svekket etter pandemien. Nå foreslår vi 1,5 mrd. kr for å sikre tilbudet, og vi vedtar at kollektivandelen skal videre oppover. Koronaviruset må ikke bli en hvilepute i møte med de store utfordringene vi står overfor. De økonomiske og sosiale forskjellene skal reduseres, og klimamålene skal nås.

Det nye stortingsflertallet viser gjennom handling i de ordinære budsjettene og gjennom krisehåndteringen at landet er på en ny politisk kurs.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling, fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Helge Orten (H) []: De siste to årene har vært en krevende tid for veldig mange, med både strenge og inngripende smitteverntiltak. I en slik situasjon er det viktig at vi i fellesskap stiller opp for hverandre, og staten har en ekstra viktig rolle å spille i å bidra til både trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og for næringslivet. Det er godt å se at det er bred enighet om det i Norge, selv om vi kan ha diskusjoner om både innretning og omfanget av tiltakene.

Pandemien har gjort det nødvendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å håndtere smittespredning. Samtidig er det brukt betydelige midler for å sikre folk god helsehjelp og vaksine og legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en krevende situasjon.

Omikronvarianten har skapt en ny smittebølge og gjort det nødvendig å reetablere mange av de ordningene som har virket tidligere i pandemien. På toppen av dette har vi altså hatt ekstraordinært høye strømpriser i Sør-Norge i vinter.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på innretningen av verken kompensasjonsordningen for strømkunder eller innretningen av kompensasjonsordningen for næringslivet og lønnstilskuddsordningen. Den diskusjonen hadde vi på fredag, og vi fremmet våre forslag i den forbindelse. Jeg vil likevel presisere at vi er opptatt av at disse ordningene skal vare så lenge pandemien eller strømkrisa krever det, men heller ikke lenger enn det. Det er et mål at vi legger opp kompensasjonsordningene og andre tiltak slik at vi raskest mulig kan komme tilbake til normalen når smittesituasjonen og situasjonen i strømmarkedet tilsier det.

Vi støtter i hovedsak de tiltakene regjeringa foreslår i proposisjonen, og de nye tiltakene som er foreslått av flertallet. Nødvendige tiltak for å sikre vaksiner og tester, tilstrekkelige ressurser for helsetjenesten og arbeidet i kommunene og en infrastruktur som fungerer, er det bred enighet om.

Det er noen grupper i samfunnet som merker de innskrenkende smitteverntiltakene mer enn andre. Da tenker jeg særlig på barn og unge, eldre og personer med psykiske lidelser og frivilligheten. Våre endringsforslag har derfor i hovedsak knyttet seg til disse gruppene og behovet for å yte ekstra hjelp til dem som sliter mest.

Strenge smitteverntiltak gjør at mange barn og unge, studenter og eldre opplever mer isolasjon og ensomhet. Jeg registrerer at regjeringa foreslår tiltak for disse gruppene. Vi ønsker å forsterke denne innsatsen og foreslår å bevilge 100 mill. kr ekstra til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Dette er målrettede tiltak mot barn og unge som trenger ekstra oppfølging. I tillegg setter vi av 5 mill. kr til Hjelpetelefonen, herunder midler til Mental Helses ungdomschat.

Mange har de siste to årene opplevd at det kan være vanskelig å opprettholde normal læring i en situasjon med økt bruk av digital undervisning og mindre fellesskap som følge av smitteverntiltakene. Vi foreslår derfor å sette av 340 mill. kr ekstra til tiltak for å ta igjen tapt læring og for å gjennomføre sommerskole. Sommerskole har vist seg å være et attraktivt tilbud for mange, og vi mener derfor at den muligheten må være tilgjengelig også til sommeren.

Eldre er en gruppe som har vært mer sårbare for smitte, og som av den grunn også kan oppleve ekstra isolasjon og økt grad av ensomhet i pandemien. Vi ønsker derfor å sette av 25 mill. kr til tiltak for å motvirke ensomhet blant eldre gjennom Stiftelsen Dam. Vi håper at det kan være et positivt bidrag, og at færre behøver å oppleve ensomhet og isolasjon.

Så håper vi vel alle at denne pandemien snart er over, og at smitteverntiltakene snart kan være historie. Samtidig er det vel sannsynlig at vi må leve med virkningene av pandemien i lengre tid, og at innsats overfor særlig utsatte grupper blir stadig viktigere.

Det er også avgjørende viktig at vi, så snart situasjonen tillater det, kommer tilbake til en mer normalsituasjon i norsk økonomi. De siste to årene med tiltakspakker og krisepakker har vært ekstraordinære. Vi ser at økt inflasjonspress og varslede renteøkninger fort kan skape en krevende privatøkonomisk situasjon. Det vil også sette ekstra krav til våre prioriteringer og innretning av budsjettene framover.

Som sagt innledningsvis slutter vi oss til hovedtrekkene i proposisjonen og endringene fra flertallet, med de forsterkninger vi har foreslått særlig for barn, unge og eldre.

Med det vil jeg ta opp forslagene som Høyre står bak.

Presidenten: Da har representanten Helge Orten tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) []: I denne saka føreslår regjeringa – og Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sluttar seg til – kraftfulle tiltak for å møta både straumkrisa og koronakrisa. Det er eit fleirtal som har vilje til å bruka politikk. I botnen for saka ligg det ein proposisjon. I Stortinget ligg det ein avtale på til saman 26 mrd. kr.

For å kommentera avtalen og behandlinga på Stortinget: Det er bra at ein har fått fram nokre tydelege prioriteringar når ein har behandla saka i Stortinget. For det første har ein slutta seg til alle forslaga frå regjeringa, og for det andre prioriterer ein tydeleg psykisk helse og kollektiv i fylka. Når det gjeld straum, har ein prioritert vanskelegstilte grupper. Eit fleirtal som har evne til å prioritera, er viktig etter åtte år der målet med kor god ein budsjettavtale har vore, ikkje har vore kor kraftfull han har vore, eller kor målretta han har vore, men kor lang han har vore.

Koronakrisa er i ein vanskeleg fase både når det gjeld smittevern, og når det gjeld økonomi. Når det gjeld smittevern, er det slik at ein skal opna opp Noreg i ein situasjon med stigande smitte. Det er vanskelegare enn det var då Bent Høie la ned forbod mot å besøkja hytta i nabokommunen, og det er vanskelegare enn då Abid Raja med sine dansemoves feira at pandemien var slutt. No skal me opna opp medan smittetala stig.

Det same gjeld dei økonomiske tiltaka. Det er vanskelegare. Det er mange bransjar som klarer seg bra. For andre bransjar er det mørkare enn nokon gong. Me har ein situasjon med press i økonomien, og me har ein situasjon der pandemien har vorte ein meir eller mindre permanent eller iallfall meir langvarig tilstand. Det krev andre tiltak, og det er vanskelegare å handtera enn det var tidlegare.

Me håpar også at me ser slutten av pandemien, og då er det viktig at fleirtalet seier at når ein er over dette, skal ein setja ned eit utval og evaluera effekten av dei økonomiske tiltaka. Me kan læra av det me har gjort. Me har gjort mange feil, og me kjem til å gjera mange feil, men me må læra av feila. Det peiker fleirtalet på.

Ein ting som ein alt no kan konkludera med, er at det er behov for å styrkja beredskapen i landet vårt. Difor er det bra at det på fredag vart sett ned ein totalberedskapskommisjon. Difor er det bra at det her i proposisjonen ligg inne 200 mill. kr til smittevernutstyr for eit nasjonalt beredskapslager. Difor er det bra at ein peiker på moglegheita for ein nasjonal produksjon av smittevernutstyr. Det å inngå beredskapsavtalar med norske produsentar viser at dette er ei regjering som tek beredskap på alvor, og som ikkje satsar på at marknaden ordnar opp i alt uansett.

Straumkrisa og koronakrisa er to kriser som må handterast. I straumkrisa er det no dei kortsiktige tiltaka. Me avbøter konsekvensane av den langsiktige politikken som har vore ført, og det var i siste sving og i siste liten at Høgre og Framstegspartiet vart bytte ut. Ein har gått frå ei regjering som ikkje hadde eit syn på straumprisen, som ønskte dyrare straum, til ei regjering som tydeleg uttalar at billig straum er eit mål.

Det er også slik at for koronakrisa vil me følgja tiltaka inn. Eg har lyst til, både når det gjeld koronakrisa og straumkrisa, å avslutta innlegget med å takka alle som bidreg, alle som tek seg bryet med å senda ein e-post til Stortinget, anten han er hyggeleg eller sint i forma, alle som sender ein beskjed på Facebook, anten han er hyggeleg eller sint i forma. Det er viktige innspel me får frå privatpersonar, det er viktige innspel me får frå bedrifter, og det er viktige innspel me får frå organisasjonane. Det kan vera tøft å stå i det, men me må tola som politikarar å høyra det. Me må forstå landet vårt, og det gjer me berre dersom me lyttar. Eg opplever at den saka me behandlar i dag, er eit resultat av at me har ei regjering som har lytta, og som har handla.

Hans Andreas Limi (FrP) []: De viktigste vedtakene om kompensasjonsordninger og lønnsstøtte ble gjort fredag i forrige uke. Nå vedtas bevilgningene, halvannen måned etter at regjeringen innførte svært strenge tiltak 13. desember i fjor. Som Fremskrittspartiet har påpekt flere ganger, er det lite forutsigbart for alle som berøres av inngripende tiltak, at det går altfor lang tid før de kompenserende tiltakene blir vedtatt i Stortinget.

Ekstremt høye strømpriser har blitt et større eller i hvert fall like stort problem nå for husholdningene, idretten og ulike næringer som konsekvenser av pandemien. Mange har store utfordringer med å klare strømregningene. Det gjelder ikke bare dem som nå får en delvis kompensasjon, men også veldig mange bedrifter og næringer. I kombinasjon med pandemien og sterk kostnadsvekst for øvrig er det mange ulike aktører som virkelig sliter i hverdagen, og bedriftene rapporterer om store utfordringer hvis situasjonen ikke normaliseres ganske raskt. Fremskrittspartiet mener derfor at Stortinget burde vedtatt makspris på strøm som et prisregulerende krisetiltak i påvente av at markedet for strøm balanseres og det er igangsatt tiltak for å øke kraftproduksjonen. Elektrifisering og tredoblet CO2-avgift, som regjeringen ønsker å gjennomføre, er i hvert fall ikke tiltak som vil bidra til lavere pris på energi.

Den kommunale kompensasjonsordningen har fungert effektivt og målrettet med lokale tilpasninger, og Fremskrittspartiet foreslår å styrke denne med 500 mill. kr utover regjeringens forslag. Dette er en beredskapsordning som kan benyttes ved behov uten å tape tid hvis situasjonen tilsier at det blir nødvendig med nye smitteverntiltak nasjonalt eller lokalt.

Reiseliv, hoteller, luftfarten etc. er bransjer som har blitt svært hardt rammet under pandemien, og som vil bruke lang tid på å komme tilbake i en tilnærmet normal situasjon. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å halvere laveste momssats til 6 pst. fra 1. mars. Jeg registrerer at finansministeren i sitt svar på spørsmål om virkning av denne reduksjonen mener at det er et lite målrettet tiltak, noe vi mener er feil, fordi det er et målrettet tiltak mot bransjer som i perioder har mistet alle kunder og all omsetning. For øvrig mente finansministeren det samme som oss for bare noen svært få måneder siden.

I tillegg foreslår Fremskrittspartiet at flypassasjeravgiften ikke gjeninnføres, og at regjeringen vurderer en garanti- eller kompensasjonsordning for luftfarten. Det vil gi forutsigbare rammevilkår for flytrafikken og bidra til at konkurransen opprettholdes til beste for norske kunder. Dessverre har Senterpartiet glemt sine tidligere løfter også på dette området.

La oss håpe at Stortinget ikke må behandle flere krisepakker knyttet til korona, og at situasjonen raskt stabiliseres til beste for folk og bedriftene. Imidlertid er smitten høy og kan bli enda høyere før den avtar. Presset på helsevesenet har vært ekstremt høyt under hele pandemien, og det er avdekket mangler i vår beredskap og kapasitet til å håndtere en pandemi. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke intensivkapasiteten på sykehusene med 500 mill. kr utover det regjeringspartiene og SV har blitt enige om. I tillegg ber vi regjeringen utarbeide en motivasjonsordning for å rekruttere tilbake intensivsykepleiere som nå jobber i andre yrker, for å avlaste presset på helsevesenet. Dette, i kombinasjon med flere studieplasser og oppfølging av sykepleierløftet, vil gjøre vårt helsevesen enda bedre forberedt til å håndtere fremtidige kriser.

Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets forslag om å benytte ledig kapasitet hos private helseaktører nå i sluttfasen, både for å unngå utsettelse av operasjoner og medisinsk behandling som ikke er koronarelatert, og for å avlaste smittehåndtering, testing og sykemeldinger på grunn av indikasjon på smitte.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg har lyst til å takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for gode forhandlinger som har gitt en enda bedre, mer sosial og grønnere krisepakke. Igjen har vi klart å finne gode løsninger sammen her i Stortinget.

Så håper jeg også at det er siste gang vi må forhandle om en krisepakke. Hvordan pandemien utvikler seg framover, er ikke mulig for oss å vite. Men på samme måte som vi må over i en annen, mer langsiktig strategi for smittevernhåndtering og smitteverntiltak, må vi nå over i en annen strategi hva gjelder håndteringen av de økonomiske, sosiale og menneskelige konsekvensene av disse.

I snart to år har inngripende smitteverntiltak vært fulgt av ulike økonomiske kompensasjonsordninger for næringsliv og arbeidsfolk. Ekstraordinære utgifter i helsevesenet har fått sine tilleggsbevilgninger, og adhoctiltak som hjelpetelefoner for unge og besøksprogram for eldre likeså – så også nå, med rette – og noe av det er kommet på plass i forhandlingene her i Stortinget.

Likevel: Ser vi rundt oss nå, er det ikke de akutte krisepakkene det er størst behov for, men langvarige økonomiske prioriteringer for å reparere mange av konsekvensene av pandemien og de svakhetene den med all tydelighet har vist oss. Det må være et stort paradoks at vi gjennom disse to årene har brukt mer penger på krisehjelp til næringslivet enn til å styrke helsevesenet – det til tross for at det nettopp er kapasiteten i sistnevnte som er en direkte årsak til deler av nedstengingen vi nå igjen opplever. Det tror jeg mange stiller store spørsmål ved.

Derfor blir det særlig viktig framover å prioritere velferden vår. Bemanningen må økes i barnehager og skoler, i eldreomsorgen, i barnevernet og på sykehusene. Vi må ha flere lærere og sykepleiere, men vi må også ha flere med i laget som gjør andre oppgaver, og dermed frigjør kapasitet, enten det er miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere eller renholdere. Behovet i velferden vår kommer til å bli større framover. For eksempel vil mange barn og unge nå ikke først og fremst trenge hjelpetelefoner, men voksne som ser dem og har tid til dem, på skolen eller i fritidsklubben. Vi vil trenge å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenestene og oppsøkende arbeid, som utekontakter.

Det er ingen tvil om at det er de unge som har betalt den høyeste prisen under denne pandemien. Mange av dem betaler også fortsatt, og for dem er det ikke over, enten de sitter i karantene akkurat nå og savner vennene og aktivitetene sine, eller de merker de økonomiske konsekvensene hardt, slik bl.a. mange studenter har gjort. De har gjerne både mistet jobben og sitt sosiale fellesskap. Det minste vi nå kan gjøre, er å gi dem et fullt strømstipend på 3 000 kr, som vi gjør her nå, for bekymring for økonomien slår også rett inn i den psykiske helsen til mange.

Flertallet har også lagt inn en økning i bevilgningene til lavterskel psykisk helsevern i kommunene, med 100 mill. kr. Det vet vi kommer godt med, for ventetiden før man nå får hjelp, er altfor lang. Det er brutalt at når man trenger det aller mest og faktisk ber om hjelp, kan man bli avvist og henvist til å vente seks, åtte eller tolv måneder. Framover må vi altså styrke alle tjenestene innenfor psykisk helse langt mer.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV slår ellers også tydelig fast at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for de utgiftene som de nå har som følge av smitteverntiltak. Det skal ikke måtte kuttes i velferden fordi kommunene må drive med smittesporing. På samme måte må fylkeskommunene kompenseres for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken. Det er dramatisk hvis rutetilbudet reduseres varig som følge av færre reisende under pandemien. 880 mill. kr legges på bordet for å unngå akkurat det, og så må man komme tilbake i revidert budsjett med en ny vurdering. Andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp for å nå klimamålene.

Til slutt: Vi skal ikke bare ha noe å leve av, vi skal også ha noe å leve for. Kultursektoren er hardt rammet av smitteverntiltakene, både nå og framover. Derfor styrker vi også kompensasjonsordningen for kultursektoren, slik at flere får mer penger. Vi slår også fast at de ulike økonomiske kompensasjonsordningene må evalueres, og vi må se på effektene av fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked og nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Snart er det to år siden korona kom til Norge. Jeg vet ikke hva som er passende måte å markere en toårspandemidag på, men jeg vet at det var en dag som forandret Norge.

Vi var mange som kanskje tenkte at dette skulle bli en kortvarig og midlertidig krise, en unntakstilstand, og at vi kunne sette den vanlige verdenen på pause og så bare skru den på igjen etterpå. Men nå har det rett og slett gått for langt. For selv om vi kunne tryllet bort pandemien i morgen, har den allerede gjort stor skade og satt dype spor som ikke vil forsvinne bare ved at tiden går.

For hundretusenvis av arbeidsfolk har pandemien rett og slett gjort et kraftig innhogg på kontoen. Det kan være pengene man hadde spart til et boligkjøp, til å ta etterutdanning, eller til bryllupet sitt, som har forsvunnet for å dekke regninger i perioder der inntekten har vært barbert. For hvert eneste nummer i dagpengestatistikken er det en person som har fått mindre penger å rutte med. Vi vet at det er de som har lav inntekt, som i størst grad har vært innom denne statistikken gjennom krisen.

For atter hundretusener har arbeidsbelastningen vært altfor tung i snart to år. Gjennom smittebølge etter smittebølge, om det er bioingeniørene på laboratoriene, renholderne her på Stortinget, helsefagarbeiderne, ansatte i barnehage og skole eller saksbehandlerne på Nav, har de fått nye oppgaver, flere oppgaver, tyngre oppgaver og ikke like mange kollegaer som de trenger, til å dele oppgavene med. Summen av denne arbeidsbelastningen har blitt for stor for mange, og vi har sett mange urovekkende undersøkelser i det siste som viser at folk i viktige yrker vurderer å slutte i yrket sitt. For det er kanskje ikke så veldig motiverende å gi alt for at hjulene skal gå rundt, for at samfunnet skal henge sammen, og så får man bare applaus tilbake. Man føler seg kanskje ikke så mye verdt når man vet at man tjener mindre enn mannsdominerte yrkesgrupper som har like lang utdanning, selv om alle er enig i at jobben man gjør, er viktig. Som kjent kan man ikke betale regningene sine med applaus.

Kulturen vår har ligget brakk i nesten to år. Det er ofte sånn med kultur at vi legger merke til de store stjernene – jeg vet ikke, DDE og Munch og sånn – men kulturen er basert på at det er mange små aktører som produserer god, halvgod og noen ganger dårlig kultur. Så er det det som er mangfoldet av kulturen vår, som noen ganger bringer fram store stjerner, men som bestandig gjør at vi alle finner noe vi kan lære av og noe vi kan bli berørt av i kunsten og kulturen som produseres. Kultursektoren og underskogen i kultursektoren har på mange måter vært død i snart to år. Selv om man kan ha «streaming»-konsert på Facebook, var vel det interessant for oss alle i nøyaktig tre uker. Det er ikke det samme som å gå på ordentlig konsert.

Folk er slitne nå, de er økonomisk slitne, fysisk slitne og psykisk slitne. Derfor mener vi i Rødt at denne krisepakken burde sett litt lenger, vært bredere og rausere. Krisen har rett og slett vart for lenge og gjort for store skader til at den økonomiske krisepakken kan begrenses til å dytte helsevesenet, kultursektoren, kommunene og næringslivet over nok en kneik, hvis det er sånn at de kneler på andre siden. Vi kan ikke vente til krisen har gått over før vi begynner å bygge opp igjen. Derfor mener Rødt at vi i tillegg til krisepakken som flertallet innstiller, burde ha satt av mer til beredskap i helsevesenet, til å styrke velferden, til å la kulturen blomstre, og til å sikre rekruttering til alle de bransjene som har mistet folk gjennom mange runder med permittering og nedstengning.

Vi i Rødt har lagt fram egne forslag som bl.a. handler om å gi 1,5 mrd. kr til kommunehelsetjenesten. Selv om det ligger mye bra ekstra til sykehusene, mangler både skolehelsetjenesten, legevakten, fastlegeordningen, hjemmetjenesten og sykehjemmene armslaget til å sikre en god helse og omsorg til de som er rammet av korona, men også til alle oss andre og alle de behovene vi har, i kommunene vi bor i. Vi foreslår også 500 mill. kr ekstra til den kommunale kompensasjonsordningen for næringslivet. Det er fordi vi vet at den har truffet veldig godt i å hjelpe veldig ulike deler av næringslivet i ulike deler av landet som har helt ulike utfordringer, fordi kommunene kjenner dem best. Så foreslår vi å styrke de etablerte kulturordningene, sånn at det rett og slett er mer rom for å gjennomføre både konserter det kommer få folk på og utstillinger som nesten ingen får sett, fordi det trengs for at kulturen ikke skal knele helt.

Det er egentlig de forslagene jeg tenkte å referere nå. De som er interessert, kan lese mer på internett. Jeg tar opp forslagene som vi har fremmet.

Presidenten: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Vi må sørgje for at vi har støttetiltak så lenge smitteverntiltaka varar. For ein del samfunnssektorar er det faktisk også nødvendig å ha dei lenger enn som så, der vi ser at det kan verte langtidsverknader i negativ forstand av nedstengingane. Kollektivtrafikken er nok det beste eksempelet på det.

Så er det jo slik, som det klokeleg vart sagt frå saksordføraren, at vi også må tilpasse tiltaka den økonomiske situasjonen i landet. Der har eg forståing for at det no er krevjande å finne ein god balanse også for regjeringspartia, all den tid det er ei rekkje sektorar som går godt og prisveksten er høg, samtidig som det openbert er behov for støtte i andre sektorar. Så enkelt er ikkje dette. Men vi er likevel nøydde til å finne ein god balanse, og eg synest ein har nærma seg i behandlinga i Stortinget.

Venstre er altså ikkje her, verken i Stortinget generelt eller på talarstolen i dag, for å drive nokon overbodspolitikk. Ein god del av det ein er vorten einige om, er fornuftig. Samtidig er det nokre område der det trengst ein betre og meir målretta innsats. Då vil eg særleg framheve to område. Det eine er kollektivtrafikken. Der trengst det for det første meir pengar, men for det andre er det heilt avgjerande at ein no framover følgjer situasjonen nøye og er klar til å stille opp når det er behov for det, for å sørgje for at tilbodet er minst like bra – og helst betre – på veg ut av denne pandemien som det var då vi gjekk inn i han.

Eg seier det fordi i den perioden vi no er inne i, etablerer folk nye vanar, og ein del av dei vanane kan vere veldig uheldige dersom det fører til at ein får ei ny opphoping av biltrafikk i byane våre og eit dårlegare kollektivtilbod. Ein kan kome inn i ein vond sirkel der det forsterkar kvarandre. Då er det verdt å ta med seg at utgangspunktet var veldig godt, nemleg at vi over fleire år hadde styrkt kollektivtrafikken kraftig samanlikna med den førre regjeringa. Talet på kollektivreiser, både på veg og bane, auka kraftig, og folk køyrde mindre bil i storbyane våre. Dersom den utviklinga no snur, vil det vere veldig alvorleg. Difor må ein ha ein større innsats inn mot kollektivtrafikken.

Det andre eg vil nemne, er tapt læring. Det nemner eg ikkje berre fordi det er krevjande no for mange av elevane våre som ikkje får den oppfølginga dei treng, men også fordi dei pengane den førre regjeringa sette av til å ta igjen tapt læring, kutta denne regjeringa i budsjettet for 2022, uavhengig av pandemien. Det er eit problem. Det er ikkje teke igjen no, og det er kritikkverdig. Difor føreslår Venstre å løyve meir pengar til å ta igjen progresjon gjennom målretta tiltak, og også pengar retta inn mot sommarskule, slik at ein kan sørgje for at folk kjem seg opp på nivå igjen og får den hjelpa dei treng. Når det no kjem nye førespurnader og ønske om å avlyse eksamen denne våren, og det ikkje er grunngjeve i at det er vanskeleg å gjennomføre, men i at elevane ikkje er klare, bør det vere eit ganske alvorleg varsku for at ein ikkje har klart å drive god nok opplæring. Då trengst det meir pengar for å ta igjen det tapte.

Eg vil også kommentere innlegget frå Senterpartiets Pollestad, som snakka om – og det er ikkje første gongen – at det no er så veldig vanskeleg å handtere dette, og at det ikkje lenger er snakk om ei gjenopningstid der kulturministeren kunne kome med sine dansemoves, som det vart sagt. Då vil eg seie at det var ingen frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet eller SV som var imot at vi gjenopna samfunnet i september. Tvert imot var dei med på festen, alle saman, og med god grunn. For det var all grunn til å opne opp, det var heilt riktig å gjere det. Det å skape eit slags inntrykk av at det ikkje var riktig, synest eg regjeringspartia skal halde seg for gode til.

Det er heller ikkje slik, trur eg, at det er så veldig mykje meir krevjande å handtere ein pandemi der vi er no, enn slik det var det halvtanna året før det. For det var eg med på, og det var ikkje enkelt å skulle motivere ei sliten befolkning når vaksinane var minst eitt år fram i tid. Det var ikkje enkelt å skulle etablere alle desse nye ordningane som vi aldri hadde hatt før, og finne ein god balanse. Eg trur til og med eg kan våge påstanden at det var meir krevjande enn det er å reaktivere dei og starte dei på ny. Så det å snakke om at nokon har det lett og andre har det vanskeleg, trur eg ikkje vi skal begynne med.

Det er krevjande å handtere ein pandemi. Det er krevjande å sitje i regjering. Det var det då vi gjorde det, og det er det tydelegvis med denne regjeringa. Slik er det, for det å ha makt er også å ha ansvar, og ansvar kan tyngje.

Eg vil ta opp forslaga frå Venstre. Vi kjem også til å støtte ein del av dei mange forslaga som er komne inn, men tida strekkjer ikkje til til å gå gjennom alle.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Selv om vi alle håper at smitteverntiltakene snart skal bli historie, er det ingen tvil om at ekstraordinære tiltak fortsatt trengs, og jeg tror de kommer til å trenges ganske lenge.

Veldig mange mennesker har opplevd de siste årene som veldig belastende, og jo yngre man er, desto flere år av livet ditt har vært pandemi og mye isolasjon. Veldig mange har vært permittert for første gang. Mange har mistet jobben for første gang. Mange har blitt sykmeldt for første gang. Veldig mange som ikke har kjent på det før, kjenner på ensomhet og psykiske lidelser. Dette kommer det til å ta tid å reparere. Og jeg vil, fra Miljøpartiet De Grønnes side, si at for meg er det en selvfølge at den reparasjonen må vi gjøre sammen som samfunn.

Som kjent er også mye av næringslivet og kollektivtransporten rammet. Kollektivtransporten er i en alvorlig situasjon og har et stort behov for hjelp i tiden framover, også etter at smitteverntiltakene er opphevet. Det er krevende for selskapene å måtte planlegge kutt i rutetilbudet i stedet for å bruke tiden på å skape et bedre tilbud når pandemien er over, som også representanten Rotevatn var innom i sitt innlegg. Derfor er vi i Miljøpartiet De Grønne veldig glad for at regjeringen og SV har blitt enige om en utvidet støtte til sektoren. Samtidig mener vi – vi merker det også i mange av de store kommunene – at kollektivselskapene trenger trygghet også etter sommeren.

Biltrafikken i byene går nå opp, nye reisevaner etablerer seg raskt, og risikoen er stor for at vi får en nedadgående spiral hvor færre passasjerer gir kutt i rutetilbudet, som igjen fører til færre reisende. Utviklingen mot økt biltrafikk må snus for å ta vare på helsen, trivselen og tryggheten i lokalsamfunnene våre, i tillegg til miljøet.

Vi foreslår derfor å opprette en omstillingspakke på 500 mill. kr til kollektivtrafikken i dag, som gjør at selskapene kan jobbe målrettet med å få tilbake passasjerer og utvikle et bedre, billigere og mer skreddersydd tilbud i tiden som kommer.

Jeg vil løfte blikket litt: I mange lavinntektsland er folk flest fortsatt ikke vaksinert. Noe av det mest effektive den vestlige verden kan gjøre for å bedre situasjonen, er å dele patentene til vaksiner. I påvente av det er det viktig å støtte det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX. De trenger 46 mrd. kr de neste tre månedene. Så langt har de fått tilsagn om 1,7 mrd. kr. Norge bidrar allerede, men vi kan gjøre mer. I dag foreslår Miljøpartiet De Grønne å øke støtten med én milliard.

Vi har hatt en høst med strømpriser som vi ikke har vært vant til å se i Norge. Jeg vil berømme regjeringen for at de relativt raskt kom på banen med en midlertidig støtteordning. Strømpakken er viktig for dem som nå sliter med å betale strømregningen. Samtidig bør ikke dette være modellen, mener vi, den neste gangen strømprisene stiger. Miljøpartiet De Grønne har derfor foreslått en egen modell som ikke er innrettet sånn at de som har de høyeste strømforbruket, tjener mest på regjeringens strømpakke.

Strømkrisen bør også ha lært Stortinget at vi må gjøre energisparing til en stor politisk satsing, for å investere i enøk er dyrt. Også enslige og familier med lav inntekt må ha råd til å isolere huset, skifte ut panelovnen med en varmepumpe eller installere solcellepaneler på taket. Da trenger vi bedre støtteordninger. Derfor foreslår vi i dag å sette av 1,4 mrd. kr til en stor, offensiv satsing på energieffektivisering gjennom Husbanken.

Så til studentene: De er en gruppe som har betalt en veldig høy pris under pandemien, både psykisk og økonomisk, noe Miljøpartiet De Grønne har ytret bekymring for i denne salen siden den våren pandemien kom til Norge. Studenter burde ha rett på dagpenger, som alle andre, når de blir permittert eller mister jobben. Men det vet vi at ikke er så lett å gjøre i en fei. Derfor foreslår vi nå å innføre et tilleggsstipend på inntil 8 000 kr per måned for første kvartal 2022 for studenter som har blitt permittert eller som har mistet jobben i denne perioden.

Til slutt: Vi behandler i dag også et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å utsette skatte- og avgiftsinnbetalingen for serveringsbransjen. Jeg er veldig glad for at regjeringen, rett etter at vi fremmet det forslaget, valgte å foreslå dette i proposisjonen vi nå debatterer. «Great minds think alike», kan jeg vel si da, for det hørtes vel litt ut som om jeg prøvde å ta æren for det. Her tror jeg at vi er flere som har tenkt likt, og det er vi veldig glad for. Vi slutter oss også til mange av forbedringene som SV har framforhandlet med regjeringen.

Så vil jeg ta opp vårt forslag i sak nr. 5.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Debatten viser vel at det er stor enighet om hovedlinjene i det vi diskuterer i dag. Kristelig Folkeparti slutter seg til hovedinnholdet i proposisjonen og til enigheten mellom regjeringspartiene og SV. Jeg er glad for at lønnsstøtteordningen er på plass, og at kompensasjonsordningen er der. Jeg tror dette kan være med og bidra til at mange bedrifter går en litt lettere vår i møte.

Jeg mener det er bra at regjeringa ønsker å bevilge så mange penger til testing. Jeg tror det er et veldig viktig tiltak. Jeg er også glad for de justeringene som er gjort ved at en kan gå bort fra mer karantene og forhåpentligvis på den måten, enten det er elever eller voksne, kan gå på skole og på jobb i større omfang enn det vi har gjort de siste ukene.

Samtidig er det en stor utfordring for kommunene på helsesida. Vi vet at det er en overbelastning. Det har vært jobbet i stort omfang i veldig lang tid. Min bekymring er også at gjennom den runden vi er i nå, der vi vet at enda flere kommer til å bli smittet de neste ukene, vil det føre til et stort press på de viktige tjenestene, enten det er for barn og unge som trenger noen å snakke med om noe som er vanskelig, eller det er sårbare eldre som trenger en oppfølging. Det er ekstremt viktig at det også er nok ressurser til dette, og at det prioriteres rundt om i kommunene.

Jeg er glad for at det er enighet knyttet til kollektiv. Det er jo et av de feltene der vi har fått mye tilbakemelding. Vi har et eget forslag i den saken. Jeg er ikke nødvendigvis der at jeg tror at regjeringspartiene og SV er uenig med Kristelig Folkeparti, men formuleringen i forslaget kan virke som at målet bare er å få opp kollektivandelen. Men vi vet jo at det har vært en økning i gange og sykling, og at noe av reduksjonen i kollektiv er knyttet til det. Jeg ser spesielt at i Oslo er det vist til det fra byrådet. Så hovedpoenget må være at bilbruken går ned, ikke bare at kollektiv må opp på samme andel som før. Det er bra hvis folk går eller sykler.

Av de forslagene vi har lagt inn, ligger hovedvekten knyttet til ettervirkning og oppfølging av barn og unge. Det er flere som har vært inne på det i løpet av denne debatten. De har båret en stor byrde i disse snart to årene, og derfor mener vi at når nedstengningen nå kom, burde det vært handlet raskere fra regjeringa og gitt mer penger til ulike tiltak. Vi vet at det ligger noe i budsjettet fra før, men mye av det dreier seg om ettervirkning, ikke håndtering av en pandemi. Når det gjelder vold og overgrep, har en sett at det gjennom pandemien har vært en stor økning knyttet til det digitale, derfor kommer vi med en større satsing på det. Det må være en prioritet framover. Vi vet at det er mange barn og unge som dessverre blir utsatt for dette på nettet.

Jeg er glad for at det foreligger penger til psykisk helse, til sårbare eldre og ulike tiltak knyttet til frivillige organisasjoner. Det er noe vi satser enda mer på, spesielt når det gjelder inkludering. Vi vet at det er flere barn som vokser opp i fattigdom. Vi vet at det er mange som har mistet jobben eller vært permittert, og vi er bekymret for konsekvensene for dem. Det samme gjelder for tapt læring og skolegang, og jeg synes representanten Rotevatn sa det godt i stad. Dette er noe av det som bekymrer meg sterkt. Det er mange barn som har opplevd å ha sittet foran pc-en og fått undervisning, og at kravene knyttet til eksamen fører til avlyst eksamen nå i vår. Det er en fallitterklæring hvis det er sånn at en ikke har fått god nok undervisning til å kunne gjennomføre eksamen. Det er så viktig at en gjør ulike tiltak for å sikre dette, enten det gjelder nok lærere eller andre måter å ta igjen den tapte progresjonen på. Vi vet at sommerskole har vært en stor suksess, og det burde det også vært satset på i mye større grad. Jeg håper at regjeringa ser på tiltak knyttet til det når en skal behandle revidert, for jeg håper virkelig at vi slipper nye krisepakker.

Til slutt noen ord om strøm: På fredag foreslo Kristelig Folkeparti en makspris på 50 øre. Vi mener at det hadde vært den beste måten å løse utfordringene på nå i januar–mars. Vi ser at det er så mange ulike organisasjoner og bedrifter som burde fått støtte, og så mange som faller utenfor ordningen. Det er en svakhet.

Det er også en bekymring knyttet til næringslivet. Jeg har snakket med flere bedrifter i det siste som er bekymret for strømprisen, men de legger også til en stor økning på skatteregningen, utfordringer knyttet til pandemien og innføring av pensjon fra første krone uten noe støtte fra staten. Det er også en stor bekymring for meg.

Når det gjelder voteringen, støtter vi altså flere av forslagene. Vi slutter oss til enigheten mellom regjeringspartiene og SV, men på grunn av voteringsopplegget stemmer vi ikke for det. Vi stemmer for våre egne forslag, som jeg vil ta opp, og så støtter vi også forslag nr. 29, som er et løst forslag utdelt i salen.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har hatt mange runder i Stortinget om ulike kompensasjonsordninger. Det nærmer seg to år siden vi hadde de første rundene, og mange av de representantene som sitter i salen, brukte de første ukene og månedene her sammen. Jeg håper at vi går mot slutten av denne typen runder, ikke på grunn av arbeidsform og storting eller regjering, men på grunn av alle de enkeltpersonene og næringsdrivende som har hatt to krevende år, med mye usikkerhet. Og selv om det er rekordhøye smittetall, ser det ut som at alvorlighetsgraden er på vei ned, forhåpentligvis. Det gir grunnlag for optimisme, framtidstro og tro på at vi ikke skal ha denne typen runder gang etter gang også i de kommende årene.

Det som er litt rart med den politiske debatten rundt kompensasjonsordningen, er at det er jo egentlig ingen bedrifter som vil ha kompensasjonsordning. Det er egentlig ingen arbeidstakere heller som i utgangspunktet vil ha forbedrede permisjonsordninger og et høyere støttebeløp der. De vil ha jobb og arbeid eller kunne drive en næring eller kafeen sin og tjene penger på vanlig og ærlig vis. Derfor er det det som er hele målet. Men så er det viktig for regjeringen å stille opp for dem som sliter, for dem som har utfordringer, og for dem som blir spesielt hardt rammet.

Jeg har lyst til å dra gjennom noe av det. Det er jo et omfattende arbeid, og vi kan bli litt fartsblinde i regjering og storting. Det er nesten ikke folk i salen, men vi skal vedta godt over 20 mrd. kr i ulike tiltak. Det er altså ganske kraftfulle ting som skjer, men det har nesten blitt en vane etter disse årene med korona.

På den kommunale kompensasjonsordningen legges det på 500 mill. kr til i dag. Den har vist seg å være blant de ordningene som fanger opp dem som faller litt utenfor – mange små bedrifter, den lille lokale kafeen der man kanskje ikke ser forskjell på den som vasker golvet, den som står i baren eller den som er eier, for det er ofte samme person. Den kommunale kompensasjonsordningen har vært en sikkerhetsventil. Derfor er det 500 mill. kr til der, og jeg mener det er et godt og treffsikkert tiltak. Jeg husker bl.a. ordføreren i Kongsvinger brukte den ordningen i forrige runde og hvor mye glede det var hos enkelte lokale næringsutøvere, som vi ser mer av nå, når vi får vedtatt det her.

Den nasjonale kompensasjonsordningen videreføres. Den er viktig, den har gjort ting litt mindre vanskelig. Folk kjenner den ordningen godt. Det store nye er lønnsstøtteordningen. Det som er veldig positivt, er at forrige ukes tall på varslinger om antall permitterte/oppsagte var 600. For de 600 er det dramatisk. Men i snitt i 2021, var det, sist jeg sjekket, 1 600. Det er utrolig gode tall. Hvis vi sammenlikner, er det selvfølgelig dramatisk for de 600, men det var enda verre da det var 1 600 i snitt. Det virker jo som om det er færre og færre som blir utsatt for den usikkerheten, og kommer på ulike typer støtteordninger istedenfor å bli permittert eller oppsagt, og at også lønnsstøtteordningen har hatt klar effekt. I forrige uke var jeg selv og besøkte et hotell der de hadde valgt lønnsstøtte istedenfor permittering.

Så er det flypassasjeravgiften, på 880 mill. kr. Koronapandemien har gjort at vi reiser mindre, vi treffes mindre, og det er nettopp den typen næringer som blir rammet. Derfor var det viktig for regjeringen at man også i denne runden så den viktige næringen som luftfarten er, for det er en næring som binder Norge sammen, og som gir veldig mange arbeidsplasser.

Jeg vil løfte fram det samme som Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti gjorde, for det største tallet i dag er de midlene vi bevilger til tester. Hadde noen sagt for noen år siden at Stortinget i januar 2022 skulle bevilge 5 mrd. kr til ulike tester, tror jeg folk hadde tenkt: Hva i all verden er dette? Men nå ser det helt naturlig og helt riktig ut. Det er en hovedsatsing, nettopp for å ha nok testkapasitet.

I tillegg bruker man 1,5 mrd. kr på helseforetakene, man bruker penger på vaksiner og mer penger på koronamedisin for at man skal kunne klare å takle et større omfang av korona samtidig som vi har mest mulig av samfunnet åpent. Derfor har vi også sammen med SV prioritert kollektivtrafikk høyt, fordi man må klare å få den delen av samfunnslivet gjennom denne kneika, slik at vi også har et godt kollektivtilbud når dette er over.

Jeg vil avslutte der jeg startet: La oss håpe at det ikke blir veldig mange nye runder med koronakompensasjon, men mer normalitet, og at det er vanlige politiske prioriteringer som står på dagsordenen. Men summen av disse tiltakene vil gjøre ting litt mindre vanskelig for bedriftene og også gi trygghet for arbeidsfolk rundt omkring i hele Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Inflasjonen i OECD-landene er nå på sitt høyeste på 25 år. I mange land ser vi at prisene øker bredt – det er ikke begrenset til energiprisene. Oljepengebruken øker nå med i underkant av 35 mrd. kr. Det vil normalt virke svært ekspansivt på økonomien. Samtidig peker regjeringen i proposisjonen på at vi står i en ny situasjon hvor det er tegn til inflasjonspress i norsk økonomi, og hvor det er fare for at inflasjonen kan bite seg fast. Kan finansministeren utdype regjeringens vurdering av oljepengebruken og inflasjonsrisikoen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har egentlig helt fra 2020, da vi hadde de ulike diskusjonene om kompensasjonsordningene, som land tjent på at forgjengerne våre har klart å sette såpass mye penger på bok, som Sigbjørn Johnsen var den første som gjorde. Og vi har brukt den kraften. Vi brukte enda mer midler på kompensasjonstiltak i både 2020 og 2021 enn det vi ser ut til å gjøre nå. Vi må ta forbehold om at ting kan skje, men alt ser ut til at man kommer til å bruke mye mindre i år, og det er et mål. Det er ingen tvil om at også veldig mye i norsk økonomi går mye, mye bedre enn det man trodde i 2020 og 2021. Man ser også at Norge tjener godt som land på at vi har en stor olje- og gassektor. Selv om det skaper stort prispress, er det heldigvis slik at Norge også tjener på det som land. Det er viktig, og jeg tror det er viktig for både regjering og storting at man husker på, når man kommer til revidert nasjonalbudsjett, etter statsbudsjettet, at det å holde igjen, det å gjøre ordentlige vurderinger av hvordan vi bruker pengene, ikke er noe negativt – det er en dyd.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret. Vi er nok enige om det med oljeformuen vår og hvordan den anvendes. Det er også betryggende å høre at finansministeren gir uttrykk for at vi skal holde igjen på oljepengebruken, slik at vi også holder inflasjonen og dermed renten under kontroll. Det er viktig for norske familier og for de fleste som bor i Norge, og som har lån.

Mitt neste spørsmål er da: Hvordan vil finansministeren og regjeringen finansiere valgløftene sine hvis det skal holdes igjen på oljepengebruken og heller ikke skatter og avgifter skal økes?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis man ser på veldig mange av de tiltakene som vedtas i dag, som er omfattende og kraftfulle, er en hoveddel av dem midlertidige tiltak, f.eks. lønnsstøtteordningen, som er en av de største postene. Det er jo en ordning som står der nå – ergo blir det ikke varig økt oljepengebruk. Vi ser også det store innkjøpet av tester, som er den andre aller største enkeltbevilgningen, på 5 mrd. kr. Forhåpentligvis har man ikke så stort behov for den typen investeringer i framtiden. Derfor er det viktig at vi med ulike kompenserende tiltak, hvis det blir behov for det også framover, klarer å ramme det inn, at det er midlertidig.

Og det er tøffe prioriteringer, sånn er det – når det gjelder avslutningen på spørsmålet – det blir tøffe prioriteringer innenfor et stort statsbudsjett. Det som er viktig for regjeringen er å prioritere tiltak som gjør at vi får forskjellene mellom folk ned, at vi får utviklet hele Norge, og at vi skal ha en ansvarlig økonomisk politikk, for det ligger i bunn. Ta for eksempel meg selv: Jeg har mye lån, så renten ønsker jeg ikke skal bli for høy.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er nesten fristende å si til finansministeren at vi får håpe vi kan slutte å treffes på denne måten, for det har vært mange runder i Stortinget om koronatiltak og ikke minst om behovet for redusert lavmoms. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har vært veldig enige om at det har vært et viktig tiltak for å hjelpe reiselivsnæringen, kollektivtrafikken, luftfarten osv. – bransjer som har vært og fortsatt er hardt rammet av pandemien og etterdønningene av pandemien. Sannsynligvis vil det ta veldig lang tid før de kommer helt tilbake til den normale situasjonen. Spørsmålet mitt til finansministeren er hvorfor han ikke mener at halvert lavmoms er et målrettet tiltak, slik han mente ganske få måneder tilbake i tid.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Limi var også med den første helgen da vi forhandlet koronatiltak, i mars 2020, og det med lav moms kom på plass mandag morgen. Det var noe av det aller siste som kom på plass, og jeg var selv meget aktiv for å få det til i møtet mellom de parlamentariske lederne. På det tidspunktet var vi redd for at norsk økonomi skulle stoppe fullstendig opp, at man ikke skulle få aktivitet, og man skulle bruke ulike stimuleringer. Vi satte også ned arbeidsgiveravgiften den våren, bare for å holde hjulene i gang. Det var en helt annen situasjon i økonomien da, og det var flere hundre tusen permitterte. Derfor tenkte man på den typen brede stimuleringer, både lavere arbeidsgiveravgift og lav moms for alle. Når vi prioriterte avgiftskutt i denne runden, prioriterte vi en av de næringene som er aller hardest rammet: luftfarten. Det var hovedprioriteringen med avgiftskutt, for der vet vi at de trenger det. Den ekstra stimuleringen på 880 mill. kr vil kunne hjelpe den viktige næringen over kneika.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Dette Stortinget har, veldig ofte med Rødts stemmer, vedtatt å bruke 260 mrd. kr på krisetiltak siden koronaen kom. Det er et stort tall, men vi her på Stortinget blir fort litt fokusert på det negative, for det er ikke alle deler av næringslivet som går dårlig. Andre deler av næringslivet går veldig godt og har gjort det nettopp på grunn av pandemien, som f.eks. gjennom at vi handler mer på matbutikk og bestiller mer på nettbutikker. De som produserer takeaway-emballasje, har hatt gode dager. Og for å følge litt opp det representanten Faramand tok opp, om bekymringer for balansen her, blir spørsmålet: Kan regjeringen vurdere å sette opp skatten på overskuddene for de sektorene som har gått godt, sånn at vi ikke trenger å betale alt etter koronaregningen med oljepengebruk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Heldigvis er det store deler av norsk næringsliv som går godt, og det ser ut til å kunne bli et veldig godt år for mange nå også. Og når det går godt for mange, vil kaken over tid bli større, og dermed får også fellesskapet mer å bruke. Noe av styrken i Norge er at vi har hatt en stabilitet i skattepolitikken. Det har vært litt unntak med avgiftspolitikken, som har sprettet mer opp og ned, noe som har gitt veldig mange negative utslag for enkeltnæringer og skapt mye usikkerhet. Men i skattepolitikken har man i det store og hele hatt veldig mye stabilitet. Det har tjent landet bra, og det er det også denne regjeringen legger opp til.

Og så har vi sagt én ting helt klart: Folk som tjener under 750 000 kr, skal oppleve at de får lavere skatter og avgifter i sum. Ser vi på skatteopplegget for i år, får folk som tjener under 750 000 kr, lavere skatt i år enn de hadde i fjor, mens de som tjener over 750 000 kr, må betale litt mer i skatt. Men det har vi varslet, og vi kommer til å kjøre etter den linjen og føre en skattepolitikk som gjør at kaken blir større.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Nå er det ikke stabilitet som har preget norsk skattepolitikk de siste åtte år. Høyreregjeringen har jo hatt som en rød tråd nettopp å kutte skattene. Spesielt skatten på overskudd i selskapene, også omtalt som selskapsskatten, har blitt kuttet fra 28 pst. til 22 pst. i løpet av åtte år. Det er ikke stabilt i det hele tatt – det går i én retning. Mitt spørsmål er om man er villig til i det hele tatt å vurdere, når man skal sette ned dette utvalget som skal se på økonomiske konsekvenser av pandemien, at enkelte sektorer som har tjent veldig godt, kanskje burde bidra til å ta deler av denne regningen. Mange av de ordningene som vi har vedtatt og vedtar i Stortinget på fredag og i dag, handler om å hjelpe en del sektorer som går dårlig, småbedrifter, folk som trenger lønnsstøtte, og det er Rødt veldig for. Men på samme måte som det er ulikhet mellom mennesker, altså mellom lønnsmottakere som tjener mye og lite, er det også veldig stor ulikhet mellom selskaper som går veldig godt, og de som går dårlig. Da er dette altså ikke snakk om å snu stabilitet til ustabilitet, men rett og slett å reversere noen av de kuttene som den forrige regjeringen etterlot seg.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når det gjaldt at man satte selskapsskatten ned til 22 pst., var det en del av et bredt forlik i Stortinget som inneholdt mange ulike elementer. Ett av dem var det med selskapsskatten. Det som har vært noe av styrken også i skattepolitikken i Stortinget, er at vi, selv om vi har uenigheter – om fordelingsprofil, om hvor mye avgifter en skal ha, om distriktsprofilen, som denne regjeringen ønsker skal være bedre enn under den forrige regjeringen – likevel klarer å bli enige om noen slike grunnlinjer. Det med selskapsskatt var noe som man ble enig om på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. Rødt var ikke en del av det forliket. Men jeg mener det har tjent Norge godt at vi har den typen skattepolitikk.

Sveinung Rotevatn (V) []: Nokon av dei som har vorte aller hardast ramma av denne pandemien, er barn og unge, trass i at både den førre regjeringa og denne regjeringa har gjort alt vi kan for å skjerme dei for dei verste konsekvensane. Men vi ser likevel at altfor mange har gått glipp av viktig læring, og at mange i skulen no tydeleg ser utfordringane med den tapte læringsprogresjonen. Noko av det første finansministeren gjorde som finansminister, var å kutte i midlane som den førre regjeringa sette av til nettopp å ta igjen tapt læring. Dei pengane er ikkje komne på plass igjen, ei heller no. Så spørsmålet er vel eigentleg: Ser finansministeren i etterpåklokskapens lys, når vi no er inne i nok ei nedstenging, at det var uklokt? Og vil regjeringa snart kome med meir pengar, både for å ta igjen den tapte progresjonen for elevane og for å få på plass eit tilstrekkeleg høgt tal sommarskular og eit godt undervisningstilbod til dei mange som no treng å få opp læringstrykket?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noe av det første denne regjeringen gjorde, for å bruke Rotevatns retorikk, var å styrke fylkene med 500 mill. kr, nettopp fordi fylkene har ansvaret for de videregående skolene, det er de som har den daglige driften. Vi mente at det opplegget som lå fra Venstre og Høyre og Kristelig Folkeparti, var for dårlig, og derfor styrket vi det, slik at en kan drive det bedre. Så styrket vi også kommunene, primærkommunene, med 2 mrd. kr for at de skal kunne drive skoler og følge opp unger og andre som har ekstra utfordringer. I tillegg økte vi støtten til det som kalles ressurskrevende tjenester, altså til folk som har spesielt tunge handikap, med 300 mill. kr. Dette lettet lokale kommunebudsjetter, som gjør at man har ressurser og kraft til å følge opp grupper som har ekstra utfordringer. Og i den tiltakspakken som vi legger fram nå, legger vi inn 100 mill. kr ekstra til studieprogresjon for studentene, for det er ikke omfattet av kommunene og fylkeskommunenes tiltak.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er noko som politikarar er veldig glad i, men som eigentleg ikkje går an, og det er å bruke dei same pengane to gongar. I debattane vi hadde i haust, var det ikkje tapt læringsprogresjon og skule som finansministeren eller regjeringspartia brukte som argument for pengane som vart løyvde til fylkeskommunane. Nei, det vart tvert imot vist til dei pengane då vi debatterte behovet for å styrkje kollektivtrafikken og for å sørgje for billegare ferjebillettar. Men viss dei pengane også – på eit eller anna vis – rekkjer til å ta igjen den tapte læringsprogresjonen, er det ingenting som er betre enn det, men eg tillèt meg å tvile, dessverre.

Men la meg likevel stille eit anna spørsmål i denne replikken, om det som går på straum, som også er ein del av det vi behandlar i dag. Regjeringa har kome jordbruket til unnsetning med straumstøtte, og argumentet for det var at dei ikkje har noko anna val enn å bruke straum. Det kan ein forstå, men det er ganske mange andre næringsdrivande i dette landet som heller ikkje har noko anna val enn å bruke straum. Kvifor kjem likevel ikkje regjeringa dei i møte, f.eks. ved å stemme for det forslaget som Venstre og Høgre tidlegare har fremja her i Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå gikk Rotevatn inn på en litt morsom øvelse for å analysere politiske hjerner, så da kan jeg dra den analysen litt videre til å handle om selektiv hukommelse. Hvis Rotevatn hadde husket debatten om kommuneopplegget, var en av de største enkeltprioriteringene der at man ga over 1,2 mrd. kr direkte mot grunnskolene, i et nytt grunnskoletilskudd som da ble lagt inn i rammen. Så nettopp skole var jo en av hovedprioriteringene da vi diskuterte kommunerammen. Hvis jeg ikke husker helt feil, var den delen av satsingen på kommunene på 1 250 mill. kr, så det var en ganske vesentlig og tung satsing på skole.

Når det gjelder det med ferje: Ja, det kommer til å komme gratis ferjer utover året, men det var satt av egne penger til det også – 30 mill. kr til gratis ferjer. Det er satt av egne penger også til redusert ferjepris, som kommer i tillegg. Så er det selvfølgelig slik at når vi styrker kommunene og fylkeskommunenes økonomi, så har de mer ressurser og kraft til å ta tak i studenter og elever som sliter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil gå litt videre med dette som gjelder strømstøtte, som jo er en del av bevilgningen som ligger her i dag. Jeg vil også gi honnør til finansministeren, som jeg har registrert er ivrig etter å komme med ulike tiltak. Det er en krevende situasjon vi står i.

Regjeringa har varslet at den skal komme med en proposisjon – en støtteordning til frivillige organisasjoner. I det siste har jeg blitt kontaktet av type folkehøyskole, friskole – jeg kan legge til landbruks- og skogbrukslinjer – og andre egentlig ideelle organisasjoner, men som av ulike trygghetsgrunner f.eks. er konstruert som et AS. Disse vil – slik jeg har lest det i media – falle utenfor den støtteordningen for frivillige organisasjoner. Men for å ta én folkehøyskole: De har ikke veldig gode muligheter for å øke sine inntekter, annet enn eventuelt å øke elevbetalingen eller legge ned linjer, men da kommer inntektene til å gå ned. Kan finansministeren svare på om dette er en problemstilling han vil se på, eventuelt legge inn i den saken som kommer til Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Representanten Rotevatn var også innom strøm, så jeg kan jo svare på det også her, siden jeg svarte bare på første del av spørsmålet i sted.

Jeg synes det noen ganger er litt forunderlig å høre fra Rotevatn og andre at de er så bekymret for de generelle strømprisene, når en husker f.eks. motstanden mot reduksjon av elavgiften, som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sto bak, og som gjør at elavgiften nå er 47 pst. lavere for alle – og som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sa var sløsing med penger. Jeg synes det ikke er sløsing med penger i det hele tatt, det gjør at regningene går ned.

Så får kulturministeren svare på detaljene i den nye kompensasjonsordningen for kultur og frivillighet. Jeg lytter selvfølgelig med interesse til det Kjell Ingolf Ropstad sier, for jeg vet at det er et parti og en representant som har et stort hjerte for frivillig sektor.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Bruflot (H) []: Beskjeden fra dem som jobber med spiseforstyrrelser etter to år med pandemi, er ille. De som ber om hjelp, er yngre enn før, de er sykere enn før, og de er flere enn før. ROS, Rådgivning Om Spiseforstyrrelser, melder om de lengste ventelistene i organisasjonens nesten 40 år lange historie. Hele poenget med et lavterskeltilbud er at det ikke skal være venting, fordi venting er en terskel for å få kontakt. Og når køene blir lengre hos dem, dukker køene også opp i kommunale tjenester og i barne- og ungdomspsykiatrien. Hvis man ikke får hjelp tidlig, blir problemet ofte mer alvorlig.

Mange med spiseforstyrrelser trenger rutiner i hverdagen. Skole- og fritidstilbud har forsvunnet, ungdommene er mer sosialt isolert, og selv om vi er mange som lengter etter den dagen pandemien er over, er det noen som betaler en høyere pris for hver dag livet ikke var som før. For noen er det vanskelig ikke å ha kontroll over når gjenåpningen skjer, eller hvordan dagene blir når samfunnet åpnes for fullt igjen. Da er det lettere å falle tilbake til å ha noe man kan kontrollere, f.eks. mat.

Det er en ganske tydelig sammenheng mellom pandemi og henvendelser for spiseforstyrrelser og psykiske lidelser. Derfor foreslår vi mer penger til å øke kapasiteten for lavterskel rådgivning og behandling for spiseforstyrrelser, fordi større pågang gjennom pandemien gjør at vi må demme opp for at flere trenger hjelp.

For et par uker siden kunne vi lese at vi igjen er i en situasjon der de som jobber i skolehelsetjenesten, blir satt til å gjøre helt andre ting enn å hjelpe ungdommene våre. Sånn skal det ikke være. Det har vi sagt ifra om før, men nå må vil altså gjøre det nok en gang. Vi foreslår en økning på 100 mill. kr til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene. Og så vet vi at flere ungdommer tar kontakt for å få hjelp hos hjelpetelefonene. Vi vet også at mange foretrekker å ta kontakt anonymt, f.eks. via chat. Derfor foreslår vi 5 mill. kr mer til hjelpetelefoner, og en av dem går spesielt til Mental Helse Ungdoms chat.

Nedstengning, sosial distanse og digital undervisning gjør noe med unge mennesker. Derfor foreslår vi disse ekstra, midlertidige styrkingene.

Frode Jacobsen (A) []: I to år har verden vært preget av pandemien. Sykdom, død, isolasjon, karantene, vaksine, nedstengning, hjemmekontor, hjemmeskole, stengte aktiviteter, munnbind, en meters avstand, livet på vent, oppsigelser og permitteringer er ord som har preget livet vårt disse årene.

Pandemien har vist seg å være uforutsigbar. For et år siden var vi i gang med å åpne opp og fjerne tiltak. Da kom den britiske varianten med nye kraftfulle og nødvendige smitteverntiltak. I fjor sommer og utover høsten ble det nye lettelser. Fra topper i Folkehelseinstituttet fikk vi høre: Det var den pandemien. Men viruset ville det annerledes.

I desember dukket omikron opp, viruset hadde mutert på nytt. Til tross for at de fleste av oss var vaksinert, måtte nye og inngripende tiltak iverksettes for å bremse smitten. Jeg er sikker på at både forrige regjering og dagens regjering ikke innfører smitteverntiltak med lett hjerte. De gjør det ikke for moro skyld, de gjør det ikke for å plage folk. Min by Oslo var nedstengt i 197 dager – fra november 2020 til mai 2021. Det gjør noe med folk, det gjør noe med samfunnet vårt, med frivilligheten, med arbeidsplassene og med vår vilje og evne til å tåle nye runder med inngripende tiltak.

Så da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen så seg nødt til å komme med omfattende tiltak for å begrense smitten i midten av desember, var to ting særlig viktig: For det første skulle ikke tiltakene vare lenger enn nødvendig, og for det andre måtte tiltak for å begrense smitten raskt følges opp med kompenserende tiltak som kunne motvirke negative sider ved nedstengningen.

Til tross for økende smittetall har regjeringen nå fjernet mange av de mest inngripende smitteverntiltakene. Mye tyder på at vi nå er på vei ut av pandemien, selv om jeg ikke gleder meg et sekund for tidlig.

I dag vedtar Stortinget en kraftfull økonomisk pakke som kan avhjelpe en krevende situasjon for mange i landet vårt. Etter forhandlinger her i Stortinget sikrer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV flertall for det som regjeringen har foreslått, med noen tillegg. Pakken vi vedtar, er god, og de økonomiske kompensasjonstiltakene kommer mye tidligere enn det vi har sett tidligere i pandemien.

Det bevilges 1,7 mrd. kr i stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett. Det bevilges 5,7 mrd. kr til beredskapslagre, legemidler og smittevernutstyr. Det bevilges 1,5 mrd. kr for å kompensere kollektivtrafikken for inntektsbortfallet. Vi vedtar en ny lønnsstøtteordning, og selskaper med omsetningssvikt sikres kompensasjon.

Jobben er ikke over med bevilgninger. Mange har det tøft. Tapt sosial aktivitet, økte forskjeller og mer psykiske lidelser krever mye hardt arbeid av oss i tiden framover. Også den jobben klarer vi kun i fellesskap.

Erlend Svardal Bøe (H) []: På torsdag var jeg på besøk til Røde Kors i Tromsø for å snakke om ensomhet og helsefrivillighet under pandemien. Det var et fint besøk. Jeg fikk snakke med frivillige som har gitt av sin tid for at andre skal få det bedre, og med mennesker som har fått det bedre på grunn av at helsefrivilligheten i Norge har stilt opp under pandemien.

Jeg fikk også være med på trimøkta til spreke seniorer som møtes hver uke, og Inger på 90 år syntes jeg klarte meg bra gjennom trimøkta, men at jeg kunne hatt litt mer rytme i kroppen. Skal jeg være helt ærlig med meg selv, kan jeg nok være enig med Inger i det. Etter trimøkta fikk jeg en fin prat med flere av de eldre. Under pandemien har mange eldre opplevd at aktivitetstilbudet og møteplassene har blitt færre. En undersøkelse gjennomført av Røde Kors før jul viser en tydelig negativ utvikling, der stadig flere oppgir å være ensom som følge av pandemien, og det er de yngste og de eldste i samfunnet vårt som kjenner mest på ensomhet.

Helsefrivilligheten har vært avgjørende under pandemien. Den har bidratt til å holde aktiviteter og møteplasser åpne så langt som mulig når andre har holdt stengt, som f.eks. offentlige tilbud. Det har de klart fordi frivilligheten har en fleksibilitet som få andre har, og frivilligheten kan raskere og enklere kaste seg rundt når det er nødvendig. Pandemien har nok en gang vist hvor viktig frivilligheten er for samfunnet, og hvor viktig det er at samfunnet tar vare på frivilligheten. Det er Frivillighetens år i år.

I 2020 fikk Solberg-regjeringen på plass et samarbeid med Stiftelsen Dam om å etablere et stimuleringsprogram for helsefrivillighet. Programmet skulle stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltak. I 2020 og i 2021 ble det satt av henholdsvis 75 mill. kr og 90 mill. kr til programmet. Programmet ble avsluttet i fjor høst på grunn av at vi gikk inn mot en gjenåpning av samfunnet i oktober.

Høyre er glad for at regjeringen nå velger å ta opp igjen samarbeidet med Stiftelsen Dam og gjenåpne stimuleringsprogrammet for helsefrivillighet. Regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kr til dette, men Høyre vil forsterke det og følge opp tidligere tildelinger. Derfor foreslår vi i dag å sette av 75 mill. kr, altså 25 mill. kr mer enn det regjeringen har foreslått. Det vil gi flere aktiviteter og møteplasser som forebygger ensomhet blant både unge og eldre.

Helt til slutt vil jeg påpeke nødvendigheten av hvor viktig det er at regjeringen følger opp denne ordningen og sørger for at pengene og midlene fra stimuleringsordningen blir betalt ut til helsefrivilligheten raskest mulig, slik at en bidrar til å forebygge ensomhet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er tøffe tak om dagen. Mange lurer på hvordan framtiden blir, om strømmen blir billigere eller om koronapandemien snart vil slippe jerngrepet den har på samfunnet. Regjeringen er opptatt av å lette byrden Ola og Kari Nordmann bærer, byrden virksomhetene bærer, og å sikre at den såkalte dugnaden snart kan ta slutt. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har funnet sammen om viktige grep for å lette situasjonen for folk i hele landet noe.

Smitteverntiltak ved barnehager, skoler, fagskoler, høyskoler, universiteter og andre arenaer for barn og unge innebærer mange begrensninger sammenlignet med en normal situasjon. For utdanning blir det f.eks. digital undervisning og en annerledes eksamen. Det at man møtes mindre og har mye digital undervisning, er krevende både faglig og sosialt. Det handler spesifikt om at digital undervisning, tilrettelegging og oppfølging er noe annet enn det man har ved fysisk oppmøte. Alt fra labarbeid til gruppearbeid blir annerledes. I dag besøkte jeg f.eks. fagskolen Noroff, som kan tilby studenter fjernstyring av miksebord ved innspilling av musikk. Det lar seg ikke gjøre for alle fag eller alle utdanninger.

Erfaringene fra pandemien så langt er at det er behov for ekstra tiltak for studentene. Regjeringen vil bevilge flere millioner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å opprettholde studieprogresjonen til studentene. Studentene må få god oppfølging. Institusjonene skal vurdere hvilke tiltak og aktiviteter som er best for å sikre faglig oppfølging av studentene. Det er også behov for flere kandidater med helse- og sosialfaglig kompetanse. Regjeringen vil at institusjonene skal øke opptaket mest mulig i 2022, og at det tas opp 500 nye studenter fra og med høsten 2022.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil også ha midler til forebyggende tiltak rettet mot den psykiske helsen til studentene. Midlene vil gå til studentsamskipnadene, som i samarbeid med studentene skal vurdere hvilke tiltak og aktiviteter som best kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene.

Strømprisen har vært, og er, uvanlig høy. For studenter vil høye strømregninger være en økonomisk belastning. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sikrer tilbud om et søknadsbasert tilleggslån gjennom Lånekassen våren 2022 til studenter og voksne elever i videregående opplæring, inkludert en mindre gruppe voksne elever med ungdomsrett. Stipendet er på 3 000 kr. I tillegg er en rekke tiltak rettet mot studenter som får ekstra inntekt grunnet stor arbeidsinnsats, de som mister inntekt, og andre tiltak over Lånekassens ordninger. Videreføring av bransjeprogram er også viktig.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg slutte meg til dem som har sagt at pandemien begynner å bli slitsom, har vart lenge, og at det er mange som er slitne. La meg slutte meg til statsråd Vedum, som sier at det er en kraftfull pakke. La meg slutte meg til at det er mange som sliter.

Når Pollestad sier at man nå har en regjering som er mer opptatt av å lytte og komme med målrettede tiltak, kan man stille seg spørsmålet om det er bevisst målrettede tiltak. Luftfarten var viktig, sa Vedum på talerstolen. Ja, det er den. Derfor er det oppsiktsvekkende at en flypassasjeravgift, som Senterpartiet var imot, nå er et riktig tiltak. Om det er et målrettet tiltak, kan vi bare spørre Senterpartiet om. De ikke-statlige lufthavnene er ikke nevnt med et ord. Den krisen var der i desember. Nå er vi snart i februar. Det er heller ikke satt av noe til ikke-statlige lufthavner i 2022. For meg og Fremskrittspartiet er det fortsatt krise ved de lufthavnene.

Det er hyggelig å observere at Høyre nå har et forslag og er enig med Fremskrittspartiet i at dette er viktige lufthavner, men det er litt leit å registrere at ESA i fjor høst signaliserte at den støtten Stortinget hadde samlet seg om og fant var riktig for hva behovet var for Torp, er avspist med litt under 40 pst. Det er også leit når finansminister Vedum tydeligvis sitter og ser på at det var en helt grei støtte for 2021. Da er det enda mer alvorlig at det ikke bevilges en eneste krone for 2022.

Fremskrittspartiet har hele veien vært klar på at dette har vært viktige lufthavner. Torp lufthavn er ikke viktig bare for deler av Østlandet, men den er hele Distrikts-Norges lufthavn og har sin base der. Den er faktisk navet.

Når det gjelder strøm, er det interessant at man sier at man lytter til folk og bedrifter. Det er vel og bra. Det gjør også Fremskrittspartiet, men vi viser handlekraft ved å bevilge penger. Hadde man gjort som Fremskrittspartiet foreslår, hadde det vært makspris på strøm. Da hadde man sluppet å komme med egne kompensasjonsordninger. Jeg er enig med Vedum, som sier at vi vil tilbake til normalen. Jeg tror ikke folk eller bedrifter ønsker å motta kompensasjoner – man vil ha normal drift. Dette kunne man løst ved å støtte Fremskrittspartiet og innføre makspris på strøm. Det ville lettet for alle sammen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ein omfattande kaldtbordmeny av tiltak vi handsamar her i dag, og det er naturleg at det i ein pandemi og ei straumkrise som vi står i no, er brei semje om dei fleste av tiltaka.

Det er likevel slik som det blei sagt på talarstolen tidlegare, eg trur det var av representanten Pollestad, at vi har gjort mykje rett under denne pandemien, men også ein del feil, og vi har lært mykje undervegs. Det er eg einig i. Noko av det eg vil påstå er den mest alvorlege feilen vi har gjort, er retta mot at barn og unge har fått for stor byrde av smitteverntiltaka. Barn og unge burde ha fått høve til å vere meir på skulen; dei burde ha fått høve til å ha ein meir normal kvardag. Veldig mange barn og unge har blitt sette tilbake av den tida vi no har vore gjennom.

Mykje av det får vi ikkje gjort om. Det siste dømet på det er at ungdom i vidaregåande skule altfor lenge blei haldne på raudt nivå og har fått endå ei omdreiing med å vere heime frå skulen. Men noko av det vi i alle fall kan gjere no, er å få til ei skikkeleg kraftfull satsing på å ta tilbake tapt læring og progresjon for barn i skulen, og som eit heilt konkret tiltak setje av ekstra midlar, slik Venstre og den blå-grøne regjeringa gjorde i fjor, til å gje eit skikkeleg sommarskuletilbod til flest mogleg barn og unge i dette landet. Det er viktige, prioriterte saker for Venstre. Etter alt det barn og unge har vore gjennom, er eg overraska over at regjeringa ikkje fokuserer meir på no å setje inn eit krafttak for å hjelpe barn og unge i den siste tida vi er i no.

Det er òg ein del andre område der det er viktig for Venstre å leite etter tiltak, ikkje etter unnskyldningar. Finansministeren skrytte av den kommunale kompensasjonsordninga, som er ei enkel og ubyråkratisk ordning for å hjelpe bedrifter i pandemien. Venstre er glad for støtta til det og for at den ordninga no blir satsa på, men tilsvarande enkle ordningar kunne vi òg innført for å hjelpe små bedrifter som no slit med høge straumrekningar. Bransjar som sagbruk, bakeri, vaskeri og reinseri kunne vi òg ha hjelpt med målretta, enkle tiltak. I staden høyrer vi landbruksministeren nytte høvet til å seie at dei ikkje får hjelp på grunn av EØS, som er den faste unnskyldninga når Senterpartiet i regjering ikkje vil noko.

Venstre er òg oppteke av at vi no skal satse på å hjelpe kulturlivet. Det har vore snakka om mykje i denne salen, seinast på fredag. Vi vil få fleire innanfor dei ordningane som er for å hjelpe kulturlivet, irekna også dei store private aktørane i kulturlivet. Frå Venstres side støttar vi også framlegg frå Raudt om at ordningar for kompensasjon og stimulering skal gjerast regelstyrte, og at vi no treng ein plan for gjenreising og styrking av kultursektoren etter pandemien.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Rune Støstad (A) []: I dag vedtar Stortinget nye og kraftfulle tiltak for å møte en vanskelig situasjon. Nok en gang kommer regjeringen raskt på banen med tiltak som hjelper vanlige folk som har det vanskelig. Som medlem i kommunalkomiteen vil jeg peke på tre områder: bostøtte, kollektivtilbud og velferdstilbudet.

Ingen skal måtte fryse gjennom vinteren for å klare å betale strømregningen. Før jul ble regjeringspartiene og SV enige om en utvidelse av bostøtten. Vi har fortsatt høye strømpriser, og derfor er det også viktig å styrke ordningen. Vi holder det vi lover når vi i dag øker den ekstraordinære strømstøtteordningen innenfor bostøtte til 2 500 kr med utbetaling i februar og mars.

Å følge situasjonen tett har også vært viktig når det gjelder kollektivtransporten. Som følge av smitteverntiltak kjører vi mindre kollektivt. Det går ut over fylkeskommunens inntekter. Denne regjeringen følger situasjonen dag for dag og reagerer raskt ved behov. Det viser vi i dag når vi vedtar å bevilge 880 mill. kr i kompensasjon til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august.

Koronapandemien rammer hardest dem som har det vanskelig fra før. Da føles det veldig riktig å styrke kommunene, og ikke minst lavterskeltilbud innen psykisk helse, med 100 mill. kr. Jeg har daglig kontakt med ordførere ute i landets kommuner, og jeg er dypt imponert over hvordan kommunene og deres ansatte står i fremste rekke for å håndtere pandemien. Samtidig hører vi også en del ordførere som er bekymret for økonomiske konsekvenser. Derfor er det viktig å gi kommunene forutsigbarhet, og det gjør vi nå ved å vedta en setning som sier:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Det er en liten setning og et enkelt vedtak, men det har stor betydning for at folk kan få det velferdstilbudet de har krav på, også i årene som kommer.

Mona Nilsen (A) []: De unge er framtiden vår. Da er det så viktig at alle skal ha muligheten til å lykkes, få den hjelpen de trenger, uavhengig av hvor de bor eller størrelsen på pengeboken. For mange har koronapandemien vært spesielt vanskelig. Mange har også hatt det vanskelig før pandemien og kommer fortsatt til å ha det vanskelig når samfunnet blir mer normalt.

Dagens smittesituasjon er igjen blitt alvorlig, og inngripende smitteverntiltak er blitt iverksatt. For å dempe de negative konsekvensene av pandemien og de inngripende tiltakene for barn og unge og sårbare grupper var det særs viktig at regjeringen foreslo 78 mill. kr i midlertidige tiltak, og i forhandlinger med SV er tiltakene også ytterligere styrket. Det er både viktig og riktig.

Vi vet at krisen rammer skjevt. Barn og unge i familier med høy grad av konflikt, dårlig økonomi, rus eller psykiske lidelser blir spesielt rammet av kontaktreduserende tiltak. Vi har også eldre, personer med funksjonsnedsettelse og personer med rus- og psykiske lidelser som er blitt rammet ekstra hardt av reduserte eller stengte aktiviteter og tilbud. For mange vil kontaktreduserende tiltak bidra til ensomhet og til at de som hadde det vanskelig fra før av, får det verre. Det finnes det ingen vaksine for.

Derfor er det svært viktig – og riktig – at dagens regjering, også i forhandlinger med SV, har vært så opptatt av barn, unge og andre sårbare grupper og satt av ekstra midler for at fellesskapet skal kunne stille opp for dem som trenger det aller mest.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi har fått en ny skattekonge i finansministeren i dette landet. Pengene renner inn i olje, heldigvis, men de brenner også inne når det gjelder strømavgifter og andre skatter og avgifter.

Jeg har lyst til å gå tilbake til mars 2020, for det hjelper altså ikke alltid at man har mye penger, man må faktisk også ha smittevernutstyr. Det viste mars 2020 med all tydelighet. Det var noen bedrifter som tok ansvar i dette landet – f.eks. InnoVern, Sfactor, Uniqon og Asap, som produserer smittevernfrakker som det var tomt for i hele landet og hele verden. Det var sopt for alle typer smittevernutstyr. Da regjeringen la fram forslaget sitt, var jeg faktisk litt optimist, fordi det så ut som at man skulle bruke 200 mill. kr for å styrke beredskapen. Men dessverre, etter å ha sett finansministeren på tv, på NRK, i går skjønte jeg at det ikke var så bra. Det betyr altså at man kaster de selskapene som stilte opp, tok ansvar og sørget for å få på plass dette utstyret, sikre at folk fikk munnbind, og sikre at de som jobbet i førstelinjetjenesten rundt omkring på alle sykehusene i landet vårt, faktisk fikk dette utstyret. Men da man igjen klarte å få det fra andre, billigere land, bestemte man seg for at man ikke skulle fortsette med dette. Det er alvorlig, og derfor er jeg overrasket over at regjeringen ikke følger opp vedtak de selv har vært med på, nemlig å sørge for at man skal bygge opp en beredskapskapasitet i Norge, noe som disse bedriftene står for, og som man burde fått på plass. Til tross for at finansministeren var hos den ene bedriften rett før valget og lovet at dette skulle man sørge for å fikse, er altså realiteten at man er på vei til å legge ned.

Det er mye bra innenfor helse, og vi har hatt et offentlig helsevesen som har gjort en fantastisk jobb nå i pandemien, og som har stått i det. Men det betyr altså at vi har fått lengre køer, og at folk står i kø for å få behandling. Likevel opplever man en regjering som lukker øynene, ikke vil ta inn over seg at det finnes masse ledig kapasitet der ute hos private, og nekter å ta i bruk den ledige kapasiteten. Det er altså 500 000 mennesker som kunne fått en operasjon, fått behandling, kunne blitt friske og på den måten raskt kommet tilbake i jobb og andre ting. Men denne regjeringen mener tydeligvis at det er bedre at de står i kø, fordi alt helst skal skje i offentlig regi. Det er synd for alle de pasientene som ikke får behandling. Cirka 500 000 kunne fått behandling i løpet av dette året dersom regjeringen hadde tatt bort skylappene sine, faktisk vært opptatt av å sørge for dette og stemt for Fremskrittspartiets forslag, nr. 29, som handler om private og selvfølgelig også ideelle stiftelser og organisasjoner.

Tellef Inge Mørland (A) []: Pandemien har medført at vi som land har stått i store utfordringer de siste to årene. Heldigvis har vi også noen fortrinn. Vi lever i et kunnskapssamfunn, og vi lever i et samfunn som har funnet oljen, og funnet ut at vi skal dele den med fellesskapet, slik at vi har penger på bok og kan bruke av dem nå. Så tror jeg også det er et fortrinn at vi ikke har et enormt politisk spenn i hvordan vi håndterer denne typen kriser. Vi har en ganske felles forståelse av situasjonen. Selvfølgelig kontrollerer Stortinget regjeringen, men vi kan langt på vei dra i samme retning. Jeg tenker at denne debatten på mange måter viser det.

Det er mulig det er litt freidig, men det slår meg at opposisjonens kommentarer i denne debatten i stor grad er ros forkledd som kritikk. For innleggene på talerstolen går på at man vil ha enda mer av den politikken og de tiltakene som regjeringen og SV nå har lagt fram. Det er nettopp tiltak for arbeidstakere og næringslivet og for kommunene og kulturen som har stått sentralt for posisjonen. Kollektivtrafikken er et annet område som er prioritert. Her får man en av de aller største bevilgningene nettopp fordi vi ikke ønsker at pandemien skal få lov til å rasere kollektivtilbudet vårt. Derfor har man også en egen omtale i et anmodningsvedtak om å følge situasjonen nøye fram mot revidert i tilfelle det trengs enda mer kraftfulle tiltak.

Helse er også et av de områdene som regjeringen og SV løfter. Kommuneøkonomien er styrket, det betyr noe for helse, men her kommer også 1,5 mrd. kr mer til sykehusene.

Så synes jeg at representanten Bruflot fra Høyre holdt et godt innlegg. Frykten for pandemien etter pandemien, eller skal vi si pandemien både under og etter pandemien, og psykisk helse er høyst reell. Regjeringen og SV legger nå inn tiltak for både barn, unge, studenter og hjelpetelefonene, for å nevne noe, men sannsynligvis er det ikke nok.

En annen utfordring på helsefeltet er at det kan være vilje, men dessverre ikke kapasitet og fagfolk nok. Der har heller ikke regjeringen som var før oss i åtte år, levert godt nok når det gjelder å ha tilgjengelige fagfolk. I dette forslaget fra regjeringen og SV får vi f.eks. en start på 500 ekstra sykepleierplasser. Vi kommer til å trenge mer kapasitet innenfor helsefeltet, og kanskje må vi se litt nærmere på om vi organiserer oss optimalt.

Så er det høyst uvanlig med en tiltakspakke på over 20 mrd. kr en måned etter statsbudsjettet. Det sier noe om alvoret i situasjonen. Mange av oss ville ha ønsket enda flere tiltak. Det er ikke perfekt det som kommer nå, men det er et godt bidrag. Samtidig må vi prøve å unngå at prisveksten tar helt av, at folk rammes av urimelig høye renter underveis.

Cecilie Myrseth (A) []: En ting som kjennetegner denne regjeringen – og jeg sier det sånn fordi det er i motsetning til den forrige regjeringen – er at når man innfører strenge smitteverntiltak, kommer hjelpen hand i hand. Det har vært etterlyst de siste årene vi har hatt pandemi. Det er utrolig viktig.

Konsekvensene av den tiden vi har stått i så lenge, er store for så mange. De som er sårbare i samfunnet, de som er alene, som kjente på ensomheten før pandemien, har det verre nå. De som har slitt, har slitt mer. Psykiske lidelser for unge har økt dramatisk. Vi kunne høre i helgen at innenfor spiseforstyrrelser har det økt med 60 pst. Det er veldig dramatisk. Det sier litt om hva vi må forvente å møte i tiden etter pandemien også, for dette skal vi gjøre noe med.

Så er jeg veldig bekymret for pandemien i pandemien, som det har vært snakket om. Det vi samtidig ser, er verdien av et sterkt offentlig helsevesen, vår felles helsetjeneste. En skal få hjelp når en trenger det. En skal få den hjelpen en trenger, og en skal få det over hele landet. De utfordringene som har vært, har bare blitt forsterket – mangel på helsepersonell, det at man ikke har tatt tak i utfordringene med å kunne gi god nok psykisk helsehjelp, det at man ikke har gjort noe med intensivkapasiteten, store offentlige oppgaver som ikke har vært prioritert av den forrige regjeringen. Det gjør vi nå noe med. Derfor har man allerede startet det store arbeidet med en opptrappingsplan for psykisk helse, det å sørge for at nedbyggingen av døgnplasser stopper, det at man får hjelp raskere. Derfor har man innført at alle som blir henvist, skal få en vurderingssamtale, og vi starter med BUP. Den regjeringen som sitter nå, tar grep, og i de avtalene vi har sammen med SV, viser vi tydelig at vi satser på vår felles helsetjeneste. 1,5 mrd. kr på bordet til sykehusene betyr mer hjelp.

Så til et av forslagene fra Fremskrittspartiet. Jeg er jo ikke overrasket. En todeling av helsevesenet kan se ut som en oppgave fra tid til annen for Fremskrittspartiet. Det er ikke sånn at en kan bruke 1 kr tre ganger selv om Fremskrittspartiet kanskje tenker at det kan man. Så hver krone man tar ut til private, tar en fra de lokale sykehusene som vi har. Derfor er det helt uaktuelt å støtte et sånt forslag, som er fullstendig feil medisin.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Det er slik at de fleste av oss skulle ønske at vi ikke hadde denne debatten, at vi hadde sluppet å stå enda en gang her i stortingssalen og debattere enda en krisepakke. Det er mange som er ikke bare lei, men fryktelig sliten, både fysisk og ikke minst psykisk.

Derfor er jeg glad for at det er en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som nå styrer landet. I dag styrker vi kommunene med 100 mill. kr til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Vi gir 20 mill. kr til å styrke studentenes psykiske helse. Ikke minst styrker vi de regionale helseforetakene med 1,5 mrd. kr. Dette er penger som skal gå til koronarelaterte utgifter.

Dette handler om å styrke et godt og offentlig helsevesen som står klar til å hjelpe oss alle, men aller mest er det et helsevesen som står klar til å hjelpe de mest sårbare. Det handler om at vi ønsker å bygge opp kompetansen i det offentlige. Det handler ikke om at vi er allergiske mot det private.

Representanten Hoksrud framstilte det som at denne regjeringen har skylapper. Det er litt underlig når representanten Hoksrud kommer fra et parti som mener at markedet kan løse alt. Det kan løse helseproblemene, det kan løse eldreomsorgen, og det kan ikke minst løse skolevesenets utfordringer – bare ikke strøm. Det har vi merket oss i debatten de siste ukene.

Jeg har møtt ungdommer og familiene til dem som har stått i en parallell krise, og det er sikkert flere som har gjort det den siste tiden. Det at vi styrker dette, er en hjelp på veien, men jeg er usikker på om den krisen vi står i, nødvendigvis vil forsvinne selv om pandemien forhåpentligvis vil forsvinne etter hvert.

Kongen vår holdt en fin nyttårstale til oss i år, og jeg ønsker å avslutte med hans ord. Han sa at når vi blir avskåret fra det sosiale livet over lang tid, gjør det noe med oss. Det er ikke lett å gå tilbake til hvordan ting var før. Han håper at vi kan øve på dette, og han sier at han håper at vi i møte med hverandre gir oss den sjansen til å øve på å være sosiale, og også være sammen igjen. Noen av oss trenger ekstra hjelp til det, og det er denne krisepakken med på å gi.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: For mange av oss handler de største utfordringene knyttet til koronapandemien om irritasjon over munnbind, Teams-møter og sosiale begrensninger, men for andre er det mye mer dramatisk. Både pandemien og strømkrisen rammer dem som har det vanskeligst fra før. For Senterpartiet er det viktig å stille opp med tiltak som vil være med på å gjøre hverdagen litt mindre krevende for dem som nå er mest rammet av pandemien. Samtidig må vi ta hensyn til at det er klare tendenser til press i økonomien. Det gjør det viktig å følge situasjonen nøye og fase ut de økonomiske krisetiltakene etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned, for å unngå økt rentestigning som følge av lønns- og prispress.

Vi må også benytte anledningen til å lære av den ekstraordinære situasjonen vi har vært igjennom de siste to årene, gjennom en grundig evaluering som kan gjøre oss bedre rustet ved en senere anledning.

I ukene framover er det forventet at det kan bli flere innleggelser og flere syke. Det krever at det blir satt flere vaksiner, at det er tilgang til nok tester og tilstrekkelige ressurser til at helsetjenesten tåler et økt press i nær framtid. Det vil også være behov for midler til å dekke smittevernutstyr og tiltak for å sikre bemanning gjennom vinteren. Det er derfor lagt inn økte bevilgninger til helsesektoren og Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022.

Vi har levd lenge med pandemien, og dessverre har barn og unge måttet bære en stor del av byrden. Hjemmeskole, stengte fritidsaktiviteter og andre smitteverntiltak har bidratt til økt ensomhet og mer isolasjon hjemme. Dessverre har flere som allerede har det vanskelig, fått det verre. Vi vet at denne krisen rammer skjevt, og selv om det igjen er lettet opp på smitteverntiltakene, har pandemien fremdeles stor innvirkning på hverdagen til barn og unge. Det blir derfor bevilget penger til en tiltakspakke rettet mot barn, unge og sårbare grupper. Pengene skal gå til ulike tiltak i regi av frivilligheten, som sosiale aktiviteter, hjelpetelefoner og tiltak for å forebygge vold og overgrep. I tillegg styrkes lavterskeltilbudet for psykisk helse i kommunene med 100 mill. kr.

En annen gruppe som har hatt det spesielt krevende, er studentene, som istedenfor normale forelesninger, kollokvier og studentaktiviteter har måttet forholde seg til digital undervisning. Mange har også mistet deltidsjobben som de hadde ved siden av studiene. I tillegg til økt strømstipend bevilges det derfor midler for å opprettholde studieprogresjonen og for å bedre psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene. Forhåpentligvis går både studentene og alle vi andre en lysere vår i møte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er alltid artig å høre på representantene fra Arbeiderpartiet prate om helsevesenet. Ja, vi er enige om at man skal ha et bra offentlig helsevesen, men det handler om at vi har stått i en pandemi som har gjort at man ikke har kunnet ha den kapasiteten på de offentlige sykehusene som man normalt ville hatt, fordi man har måttet omdisponere og prioritere å bruke ressursene på en annen måte. Det høres flott og fint ut at man sier at alle skal få muligheten til å få behandling på de offentlige sykehusene, men utfordringen er at kapasiteten ikke er der – at man må trappe ned og si til folk at de ikke får den behandlingen de trenger, fordi vi ikke kan gjøre det nå. Men det står ledig kapasitet hos private. Da er det rørende å høre hvordan noen liksom sier at man bare skal få lov å stå lenger i kø, fordi man ikke kan bruke den kapasiteten som er hos de private. Jeg tror at for folk – for Hans og Per og alle andre i dette landet – er det viktigste at vi faktisk får hjelp og behandling, ikke hvem som leverer det. Det er det dette handler om – om man skal få hjelp, eller om man skal stå i en kø.

Det vi ser, er at det er de rød-grønne partiene – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt – som er de største forkjemperne for at de som har råd, skal kunne kjøpe seg fram i helsekøen, mens de som ikke har råd til å betale selv, er de som skal stå lenger i kø. For Fremskrittspartiet er det mye viktigere at alle som trenger det, skal få behandling. I tillegg vet man at man betaler mindre for hver behandling hos de private fordi det går på anbud, og at de må levere like godt eller bedre. Man ser at prisen kanskje er nede i 40 pst. lavere enn det er på et offentlig sykehus. Ja, da er det smart, for det handler om livskvaliteten til de menneskene som skal få den behandlingen, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil at skal stå lenger i kø. Fremskrittspartiet ønsker ikke at de skal stå i kø. Vi ønsker at de skal få behandling. Det er det som er det viktigste for Fremskrittspartiet, og derfor har vi foreslått å bevilge mer penger for å behandle folk.

Så må jeg litt tilbake til ASAP, som var en bedrift som tok ansvar. De startet med å produsere smittevernfrakker sammen med andre private bedrifter, som også tok det ansvaret. De tok utfordringen, de satset, de sto på for å hjelpe alle dem som trengte det, og sørget for at vi fikk smittevernutstyr. Takken er at ASAP og Astrid i Skien har måttet legge ned produksjonen av smittevernfrakker fordi de ikke fikk fortsette å levere til det offentlige. Det samme kan nå skje med Innovern fra april, og vi har en finansminister som sitter helt passiv og ikke vil. Det man hørte fra finansministeren i går, viste i hvert fall at han ikke tok disse på alvor. Jeg synes man skal ta dem på alvor og takke for den fantastiske jobben de gjorde da det virkelig sto på og vi trengte all den hjelpen vi kunne få, for å sikre befolkningen og dem som sto i førstelinjetjenesten, smittevernutstyr.

Even A. Røed (A) []: Det vi gjør i denne runden, er å styrke vår felles helsetjeneste i møtet med pandemien. Er det én ting pandemien har lært oss, er det at en sterk offentlig helsetjeneste er en kjempefordel. Da er det noe underlig å høre på Fremskrittspartiet, som mener at vi nå skal bruke private i mye, mye større grad. Det er jo ikke noe nytt fra den kanten – hadde vi fulgt deres strategi, hadde vi ikke hatt en sterk offentlig helsetjeneste i møtet med pandemien.

Det som ligger til grunn, er at vi gir halvannen milliard mer til de regionale helseforetakene. Gjør de en vurdering av at vi trenger å benytte oss av private med avtale, ligger den muligheten der. Jeg stoler i hvert fall ganske mye mer på at de fagfolkene vi har i helseforetakene, gjør de vurderingene på den beste måten, og jeg lytter heller til dem og gir dem muligheten til å gjøre den vurderingen, enn at Bård Hoksrud gjør det gjennom Stortinget.

Så er det slik at vi gjør mange kraftfulle tiltak nettopp for å styrke vår innsats mot pandemien. Jeg er også bekymret for pandemien i pandemien, som flere har snakket om. Studentene får ekstra hjelp – jeg har selv vært lærer og sett elever som har hatt store utfordringer med pandemien – og da er det viktig at vi gjør tiltak nå, og det gjør vi gjennom å styrke arbeidet overfor barn og unge gjennom en tiltakspakke. Men det er også viktig at vi nå tar med oss ut av pandemien, og på vei gjennom pandemien, at vi også må styrke det øvrige arbeidet. Da gleder jeg meg til opptrappingsplanen for psykisk helse og rus kommer. Den kommer også til å være et sterkt bidrag til at folk og unge får muligheten til å ta tilbake livet sitt og føle mestring.

Jeg håper at vi nå kan fokusere på vår felles helsetjeneste. Det er den som har hjulpet oss gjennom pandemien, det er den som har bidratt til at vi står sterke nå. Da tror jeg det er feil retning å gå å vedta i Stortinget at vi skal bruke private blindt. Det tror jeg er feil oppskrift. Oppskriften er å styrke det offentlige helsevesenet.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er forskjell på hva ting koster, også i helsevesenet. Det å gjennomføre en kneoperasjon er betydelig rimeligere enn å ha en akuttfunksjon eller drive med psykisk helsevern. Og representanten Hoksrud er rimelig uredelig her på talerstolen, må jeg si, når han sier at de som er uenige med ham, vil ha lange køer. Hvem i all verden er det som vil ha lange køer? Jeg har aldri hørt noen i politikken som ønsker seg lange køer. Selvfølgelig vil man ikke det. Det det handler om, er: Hvordan sørger man for at flest mulig får hjelp? Hvordan sørger man for å få nok helsepersonell? Hvordan sørger man for at man får den hjelpen man trenger, når man trenger den, over hele landet, uavhengig av pengeboka? Det er det dette handler om.

Det er jo ikke overraskende, men dersom man skal følge linja til Fremskrittspartiet, vil man helt tydelig få en todeling av helsevesenet. Man hører markedslogikken slå inn når Bård Hoksrud står her oppe og snakker om at det er synd for dem som ikke bare kan kjøpe seg til bedre helsehjelp. Det sier litt om hvordan man tenker på helsevesenet, at man skal konkurrere, og man må kjøpe seg god helsehjelp. Nei, man skal ikke det, for det offentlige skal stille opp med en felles, god helsetjeneste til oss alle, som har hjulpet oss gjennom pandemien, i stedet for, sånn som representanten Bård Hoksrud ønsker, at man gir de private fri etableringsrett og dermed et sugerør rett inn i felleskassa. Det er det det er, for jo flere kroner man bruker på de private, jo færre får man bruke på de lokale sykehusene. Sånn er det, enten man liker det eller ikke. Derfor tar vi de valgene som vi gjør.

Så vil jeg bare si at det er ingen som har allergi mot å bruke private tilbydere, men jeg stoler på fagfolkene våre i helseforetakene, som bruker de private som et supplement i dag der man har behov for det. Der har man anbud for å få den kvaliteten som man trenger for å supplere det offentlige. Det skjer i dag. I tillegg har man fritt sykehusvalg i dette landet. Så det er på mange måter en skinndebatt som representanten Bård Hoksrud drar opp.

Og én ting er sikkert: Den regjeringen som sitter nå, skal gjøre alt den kan for å sørge for at dette helsevesenet blir så bra som overhodet mulig, og i tillegg skal vi ha et løft for psykisk helse. Åtte år har gått. Den såkalte gylne regel ble ikke oppfylt et eneste av de åtte årene. Nå får man et reelt løft, som handler om flere ører inn, og flere kan få hjelp.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representanten Myrseth sa i sitt førre innlegg – det er vanskeleg å halde orden på alle punkta i debatten her – at denne regjeringa i motsetning til den førre har kome med økonomiske tiltak og kompensasjonsordningar samtidig med smitteverntiltaka. Det er ein merkeleg påstand som ikkje kan stå uimotsagd frå denne talarstolen. Eg lurer på kven av dei som smitteverntiltaka har hatt følgjer for, som representantar frå regjeringspartia eigentleg har snakka med og ikkje snakka med. Ein kan i alle fall ikkje ha snakka med ein samla serverings- og utelivsbransje, som gjekk i demonstrasjonstog utanfor dette huset etter midt i julebordsesongen å bli påført nye smitteverntiltak utan at det var klart kva økonomiske kompensasjonsordningar som var på plass – og det tok lang tid før dei kom på plass. Ein kan ikkje ha snakka med aktørar i kulturlivet. Ei brei rekkje ulike aktørar i kulturlivet har vore heilt tydelege på at det – for å seie det diplomatisk – i alle fall ikkje har vore raskare, tydelegare og meir målretta bistand frå denne regjeringa enn frå den førre knytt til dei nye rundane om smitteverntiltak vi har hatt. Frustrasjonen har vore veksande både i serverings- og utelivsnæringa og i kulturlivet den siste tida.

Vi hugsar alle rundane som var rundt lønsstøtteordninga før jul der ein måtte gå ekstrarundar, og det måtte til press både frå storting, media og til og med frå EØS-avtalen sitt overvakingsorgan ESA for faktisk å få på plass ei lønsstøtteordning, som finansministeren og regjeringa i første omgang sa at ikkje var mogleg å få til. Ein har brukt veker og månader på å få på plass ei nasjonal kompensasjonsordning, sjølv om det låg ei ordning ferdig frå den førre regjeringa. Ein har valt å gå nye rundar, og endå – sjølv etter behandlinga i denne sal – er det ikkje klart nøyaktig korleis denne nasjonale kompensasjonsordninga kan brukast for små bedrifter med aktive eigarar. Det skal ein kome tilbake til i nye rundar. Det skal vurderast etter at Stortinget no har gjort vedtak om løyvingar til desse ordningane.

Det har vore gjort mykje bra i handteringa både frå den førre regjeringa og frå denne, men når det blir skapt eit inntrykk av at denne regjeringa i motsetning til den førre har vore på hogget og vore klar med tiltak samtidig som smitteverntiltaka har blitt sette inn, er etter mitt syn rett og slett ikkje korrekt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da jeg hørte representanten fra Venstre nå, som nesten er litt indignert over lønnsstøtteordningen, er det greit å minne representanten fra Venstre om at Stortinget i januar i fjor vedtok at man skulle ha en lønnsstøtteordning, mens Venstre satt i regjering og sørget for at det ikke skjedde. Det er noe med å huske sin egen historie i de diskusjonene.

Da vi fikk regjeringsmakt og begynte å diskutere lønnstøtteordningen, var vi opptatt av at vi faktisk skulle få på plass en lønnsstøtteordning som fungerer, og være villige til å gjøre det, ikke bare vedta det i Stortinget. Det ble vedtatt i Stortinget også under forrige regjering, men den regjeringen gjorde det ikke. Nå blir det gjort, og det hjelper bedrifter.

Så til representanten fra Fremskrittspartiet: Noen ganger når jeg sitter og hører på Hoksrud, får jeg lyst til å minne ham litt om historien. Norge har hatt tre folkehelseministere. En het Åse Michaelsen, så var det en dame som het Sylvi Listhaug, og en kar som het Terje Søviknes. Det er de eneste tre folkehelseministrene vi har hatt. Det er rart at de ikke gjorde noe med nasjonal beredskapsproduksjon av smittevernutstyr.

Jeg husker ikke hvor mange justisministre vi hadde i forrige periode, men vi hadde i hvert fall noen som het Amundsen, Anundsen, Listhaug, Wara og Kallmyr. Jeg tror Sandberg var innom en liten tur også. Fremskrittspartiet hadde i hvert fall ansvar for beredskapsministeren. Nesten alle de siste åtte årene, i hvert fall i sju av dem, var det Fremskrittspartiet som hadde ansvaret for beredskapsministeren. Når Fremskrittspartiet har hatt tre av de tre folkehelseministrene som har vært, og de har hatt beredskapsministeren, er det rart at de ikke gjorde noen ting for å få opp nasjonal produksjon av smittevernutstyr. Nå har de plutselig blitt så opptatt av det, mens da de hadde makt, var det ikke vesentlig i det hele tatt.

Til forskjell fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, som skriver aktivt for det – at vi ønsker å se på hvordan vi kan legge til rette for nasjonal smittevernproduksjon ut fra et beredskapshensyn – gjorde den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet, som har hatt statsråden både i Justis- og beredskapsdepartementet og på folkehelseansvarsområdet, ikke noe.

Jeg vet ikke hva som skjedde i Fremskrittspartiet i fjor høst – en slags oppvåkning om at alt de hadde gjort i åtte år, var feil, eller at det ikke var vesentlig da de hadde makt, f.eks. da Tord Lien ga konsesjon til to av de siste utenlandskablene og sa han var lei av lav strømpris, og da tidligere finansminister Siv Jensen var den finansministeren som har hatt høyest avgifter på strøm noensinne. Det er et eller annet forunderlig hamskifte, så hvis Bård Hoksrud skal ta ordet igjen: Jeg vet at en statsråd ikke kan si det, men en stortingsrepresentant kan si: Beklager for alt det vi gjorde i åtte år, og at vi har blitt så veldig bekymret for det nå, men ikke gjorde noe for det før.

Presidenten: Representanten Cecilie Myrseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er noe som heter gullfiskhukommelse. Da har man et par sekunder. Det kan hende representanten fra Venstre er truffet av det, for den forrige næringsministeren kom fra nettopp Venstre, Iselin Nybø. Jeg er ganske sikker på at aktørene i næringslivet og kulturbransjen tenker noe helt annet enn det representanten fra Venstre nå prøver å få fram.

Det tok fra august til februar i fjor før man hadde på plass en ny støtteordning. Det var den tiden næringslivet sto uten hjelp og støtte. Det er historien til den forrige regjeringen. Og det kom aldri noe forslag om lønnsstøtteordning, kompensasjon. Permitteringsordning måtte man jo nesten dra den forrige regjeringen gjennom gata for å få på plass. Denne regjeringen kom til skuffer og skap som var fullstendig tomme når det gjelder ordninger. Så i løpet av kort tid har man fått fram mye, men selvfølgelig skal vi fremdeles fortsette å lytte.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg må vel nesten tenke meg om, så jeg tenkte at det var en Bortforklarings-Vedum jeg hørte på talerstolen.

Representanten Myrseth sa at det offentlige skal stå for mesteparten av helsevesenet, og at det skal være så bra som mulig. Ja, det er jo flott og fint, men konsekvensen er at flere skal stå i kø, så lenge man ikke ønsker å bruke den ledige kapasiteten som er der.

Da jeg hørte en av representantene fra Arbeiderpartiet si at Fremskrittspartiet vil at alt nå skal bli privat, og at det bare er private som skal drive med helsetjenester, tror jeg kanskje man må lese forslaget en gang til. Der står det ganske klart og tydelig: «ta i bruk den ledig privat kapasitet som finnes, for å avlaste det offentlige helsevesenet». For meg betyr ikke det at man skal overta, men det betyr faktisk at man skal hjelpe til. Det er det dette forslaget faktisk handler om. Det handler om at de som trenger operasjon, skal få det så raskt som mulig fordi vi vil at de skal bli friske så raskt som mulig og slippe å ha vondt.

Geir Pollestad (Sp) []: Når ein høyrer dei tidlegare regjeringspartia og støttepartiet deira si beskriving av verkelegheita, er det verdt å minna om nokre ting. Som det vart sagt: Når det gjeld lønsstøtta, gjorde Stortinget eit tindrande klart vedtak for eitt år sidan om at ein ønskte å få det greidd ut, men det vart lagt vekk av den førre regjeringa. I den same skuffen låg det ei bestilling frå Stortinget om tiltak mot høge straumprisar. Statsråd Tina Bru la det i skuffen. Dette er historia om den førre regjeringa.

Så er omgrepet «gullfiskhukommelse» brukt her. Ein som har imponert i debatten, er finansministeren, som har greidd å ramsa opp alle justisministrane frå Framstegspartiet og ikkje minst dei tre folkehelseministrane frå Framstegspartiet. I tilfelle det vert ein ny runde i Kvitt eller dobbelt, vil eg anbefala statsråden å verta med i kategorien «folkehelseministrar».

Me går frå ei regjering som håpte det gjekk godt, som ikkje tok beredskapen så tungt, til ei regjering som seier: Me skal satsa på beredskap. Beredskap og tryggleik til innbyggjarane er ei av hovudoppgåvene til denne regjeringa. Difor sette ein på fredag ned ein totalberedskapskommisjon. Difor var me opptekne av, då me behandla denne proposisjonen i Stortinget, at me skal læra av krisetiltaka, for det vil koma nye kriser. Det er langt frå sikkert at dei vil vera like som den me står oppe i no, men det vil koma nye kriser. Eg vil understreka spesielt det med nasjonal medisinproduksjon og den beredskapen som ligg i at me kan produsera smittevernutstyr i Noreg – det må det satsast på framover. Det understrekar òg fleirtalet i merknadene sine.

I dag diskuterer me tiltak mot korona, men når det gjeld nye kriser, må me tenkja breiare. Det kan vera smittsame sjukdomar, det kan vera knytt til matforsyning. Lista over kva som kan gå gale, er lang. Men diskusjonen i dag viser at me har ei heilt anna tenking når det gjeld beredskap og sikkerheit, enn det som har vore gjeldande tidlegare.

Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det nærmar seg slutten på denne debatten, men når representanten Myrseth seier at ein kom til ei verktøykasse som var tom, ingen tiltak var på plass, og alt måtte gjerast på nytt, er det ikkje rett. Det er ein påstand som ikkje kan stå som han er. Grunnpilaren her har vore den kommunale kompensasjonsordninga som har vore forma ut. Det er ei ordning som har vore viktig. Der er eg einig med finansministeren, det er den mest presise og treffsikre ordninga vi har. Ho har vore brukt med rette av både den førre og den nye regjeringa. Det låg også klar ei nasjonal kompensasjonsordning. Det var berre å trykkje på knappen og bruke ho. Det valde den nye regjeringa å ikkje gjere, fordi ein ønskte å gjere ho annleis. Det er ei ærleg sak. Men ordninga låg der og var klar for å bli brukt. Ein har hatt ordninga knytt til permittering, ein har hatt ulike typar avgiftslettar, som har vore forlengde og brukte. Så at det låg ei tom verktøykasse då ei ny regjering kom, er rett og slett ikkje korrekt.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Siden det ble snakket om hukommelse, hadde jeg egentlig en ambisjon om å liste opp alle løftebruddene til Senterpartiet siden de kom i regjering – altså i løpet av de første 100 dagene – i forhold til hva de lovet før de kom inn i regjering. Men da strakk ikke min hukommelse til.

Det er nesten litt morsomt på tampen av en debatt å registrere at plutselig blir regjeringspartienes representanter veldig høye og mørke. Så skal de da selvfølgelig skyte på forrige regjering – det må de gjerne gjøre – men de skal jo også skyte på Fremskrittspartiet. Da har jeg lyst til å si til representanten Cecilie Myrseth, som sa at det er ingen som ønsker lange helsekøer, at nei, det tror jeg ingen gjør. Men resultatet av den politikken som føres, er nettopp at det blir, og har blitt, veldig lange helsekøer. Det er ganske rart at det er en rekke andre land i Europa som klarer å ha et mye bedre og tettere samarbeid mellom offentlig og privat, også innen helse. Det fungerer utmerket, og de har altså langt, langt, langt kortere køer. Så det er ideologiske skylapper som gjør at Arbeiderpartiet ikke kan akseptere at det er ledig kapasitet hos private, som vi i hvert fall nå i en akuttsituasjon kunne ha benyttet oss av, fordi smitten er spådd å øke. Det betyr at det blir et ekstra press på helsevesenet også i den perioden vi går inn i nå, selv om det forhåpentligvis vil avta.

Så er det å si om strømpriser at ja, det er nok noen hver som kan gå i seg selv og erkjenne at man kanskje burde ha iverksatt kraftige tiltak mye før, spesielt på internnettet i Norge, men jeg må jo også minne om at vi i 2020 hadde historisk lave strømpriser. Og så må jeg minne Senterpartiet om at det ikke er Fremskrittspartiet som har gått i bresjen for elektrifisering og at alt skal over fra fossilt til fornybart. Det er helt andre partier som har bidratt til at vi har fått en forsterket prosess i den retning, og det er i hvert fall ingen grunn til å tro at økt elektrifisering av sokkelen, eller en tredobling av CO2-avgiften, skal bidra til lavere energipriser.

Helge Orten (H) []: Takk for en god debatt – jeg skal ikke bidra til å forlenge den, hadde jeg tenkt. Jeg vil bare forklare litt omkring vår stemmegivning. Hovedtyngden av det vi skal stemme, er meldt inn på forhånd, så jeg trenger ikke å dra gjennom det, men vi har også lyst til å melde at vi stemmer for forslag nr. 29, fra Fremskrittspartiet. Det handler rett og slett om at vi mener at det er en pragmatisk tilnærming i det å kunne bruke den kapasiteten som er tilgjengelig, særlig i en tid der det kan være press på kapasiteten. Derfor stemmer vi for det forslaget, om at det er mulighet for å benytte den i den grad det er behov for det.

Så vil jeg bare legge til en liten ting til. Representanten Myrseth er så opptatt av å påpeke at tiltakene og ordningene kommer parallelt med smitteverntiltakene. Da vil jeg bare minne om at det i dag er den 24. januar, ikke tidlig i desember.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg vil også takke for en god debatt. Den har delvis dreid seg om hukommelse. Jeg skal ikke prøve meg på verken tidligere statsråder eller valgløfter eller den type ting, men én ting jeg husker, er et år tilbake i tid, fra arbeidet i finanskomiteen. Da satt opposisjonen samlet – riktignok på en del Teams-møter, men et flertall i Stortinget – og diskuterte fordi den daværende regjeringens økonomiske krisehåndtering ikke holdt mål. Det var oppbruddsstemning, og det var store mangler i regjeringens økonomiske krisehåndtering. Blant annet ble det ytret ønske om lønnsstøtte, som vi også har diskutert her i dag, og som også blir vedtatt.

For et år siden hadde en altså en mindretallsregjering utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som var bakpå i den økonomiske krisehåndteringen. Tiltakene kom ikke raskt nok, og stortingsflertallet, fra SV til Fremskrittspartiet, så seg altså nødt til å overkjøre datidens regjering med kraftfulle økonomiske tiltak. Nå har vi en regjering som heller ikke har flertall i Stortinget, men som sikrer seg brede flertall bak vedtakene som blir fattet her i dag. Det viser kanskje at regjeringen har truffet noe bedre med de økonomiske krisetiltakene i denne krevende fasen av pandemien, hvor økonomien går godt, men enkeltpersoner og enkeltnæringer fortsatt sliter.

Jeg vil igjen takke for en god debatt, og så gleder jeg meg over at den økonomiske krisehåndteringen nå gir større grad av forutsigbarhet for folk og bedrifter som sliter med konsekvensene av koronapandemien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Votering, sjå voteringskapittel