Presidenten: Før presidenten går videre, konstaterer presidenten at ansvarlig statsråd ikke er til stede i salen. Nå antar presidenten videre at den sittende statsråden har en viss oversikt over saksfeltet, men det blir litt opp til representantene å akseptere at man starter denne saken uten at statsråd Listhaug er til stede i salen.

– Da antar presidenten at det går bra.

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [16:56:14]: (ordfører for saken): Statsråden som er til stede, har god oversikt over saken, og regjeringen er til stede. Da tror jeg at dette skal gå bra.

Representantforslaget er godt, men det er for lengst innhentet av at 161 av 169 representanter i Stortinget har inngått et forlik for en tid siden om 18 innstrammingspunkter.

Flyktningkrisen er internasjonal, og den må først og fremst løses i samarbeid med andre. Det er viktig å løfte blikket i denne saken, og Norge som nasjon må bidra til en fredelig løsning utenfor vårt land, i Syria, og også styrke den humanitære innsatsen i nærområdene til flere konflikter.

Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på en prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettssikkerhet. Det var også noe av det grunnlaget som ligger i forliket, med disse 18 innstrammingspunktene som det er inngått avtale om.

Europa opplever nå en historisk stor tilstrømming av flyktninger og migranter. Også pågangen av personer som søker asyl i Norge, har økt kraftig de siste månedene. Norge mottok flere asylsøkere i oktober alene enn i de første åtte månedene i 2015, og per 31. oktober i år hadde det kommet ca. 22 000 asylsøkere totalt, dvs. over 12 000 flere enn på samme tidspunkt i fjor. De siste ukene har det kommet mange over Storskog i Øst-Finnmark, og manglende mottakskapasitet – særlig i Nord-Norge – er og har vært en stor utfordring. Per i dag er situasjonen ved Storskog en annen. Det har gått fra å komme mange til å komme nesten null – og mange ganger null.

Slik situasjonen tidligere i høst har vært, og slik den er, i Finnmark, med høye ankomster av asylsøkere over Storskog-grensen, arbeides det med å sikre innkvartering i de grensenære områdene, slik at det er tilrettelagt for en rask og minst mulig ressurskrevende prosess i de tilfellene hvor det er stor sannsynlighet for at resultatet vil bli bortvisning – tilbake til Russland.

Allerede 19. november i år ble det inngått en tverrpolitisk avtale med innstrammingstiltak for å begrense tilstrømming av dem som ikke har et reelt behov for beskyttelse. 161 av 169 stortingsrepresentanter står bak denne avtalen.

Flertallet i salen og avtalepartene er enige om å gi politisk støtte til iverksettelse av umiddelbare tiltak for nettopp å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler om tiltak for å møte kommunenes situasjon med hensyn til mottak og bosetting – som kommunene særlig utfordres på – og på den måten også forberede en god integrering av personer med rett til opphold.

Det har vært viktig å sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge og personer som har fått avslag på søknaden, og å gi dette arbeidet høyeste prioritet. Det har regjeringen gjort. I tillegg har det vært viktig å sikre fasilitetene ved Storskog og i Kirkenes. Det skal sikres og har blitt sikret tilstrekkelige ressurser for å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge.

Det er bra at regjeringen har sikret at både Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet har fått anledning til å overskride budsjettene, med en såkalt overslagsbevilgning. Det er nødvendig og viktig at UDI både avlastes og styrkes ved at det hentes inn nødvendig og kompetent personell – jurister og annet nøkkelpersonell – fra andre offentlige etater.

Fra den inngåtte avtalen, asylforliket, er det grunn til å påpeke at det er enighet om at det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

Avtalepartene inngikk denne avtalen 19. november i år, og jeg tror at de fleste i salen er godt innforstått med den.

I slutten av november var minst 40 tjenestepersoner fra Politiets utlendingsenhet på plass i Kirkenes for å håndtere ankomstene i Sør-Varanger, og det var 150 personer i UDI som arbeidet med å behandle asylsøknader. Det er grunn til å berømme at nettopp sakene og håndteringen på Storskog har blitt prioritert og løpende behandlet, og at det slik sett også har gitt resultater.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Stein Erik Lauvås (A) [17:01:35]: Det burde i utgangspunktet ikke være behov for å ta ordet i denne saken, i og med at realitetene i dette forslaget er håndtert i asylavtalen av 19. november, slik det også ble nevnt. Det er imidlertid slik at flertallet i komiteen, med begrunnelse i formalia, nektet mindretallet å justere, gå inn og ut av merknader og forslag, da denne saken skulle avgis i komiteen. Derfor er det behov for å gjøre noen presiseringer fra Arbeiderpartiets side.

Men det må være lov å si at jeg nok er litt overrasket over flertallets prinsipprytteri på formalia. Situasjonen på asylfeltet er krevende. Det fordrer etter vår mening et bredest mulig politisk samarbeid og fleksibilitet. Fra Arbeiderpartiets side har det vært viktig å sørge for at regjeringen har nødvendige fullmakter fra Stortinget for å kunne håndtere situasjonen. Derfor bidro vi også til at endringen i utlendingsloven kunne hurtigbehandles her i Stortinget i høst. Jeg registrerer nå at rausheten ikke er helt gjensidig.

Så til saken. I innstillingen er det henvisning til asylavtalen som ble inngått 19. november. Komiteens bruk av ordet «allerede» indikerer at det var tidlig, og det var det ikke. Arbeiderpartiet stiller seg ikke bak bruken av ordet «allerede», rett og slett fordi den avtalen kunne vært inngått tidligere dersom Fremskrittspartiet ikke hadde brukt dyrebar tid på interne avklaringer og seminarer. Det er dessuten slik at en rekke av punktene i asylavtalen er punkter der regjeringen allerede hadde eller har fullmakter til å handle, noe de både kunne og burde ha gjort på et tidligere tidspunkt enn 19. november. Det handler ikke minst om nødvendige ressurser i form av saksbehandlere og politi som burde vært på plass, som sagt, langt tidligere.

Arbeiderpartiet skal også stå som medforslagsstiller sammen med Senterpartiet i forslaget om å forsere arbeidet med bygging av ny grensestasjon på Storskog. Det påligger regjeringen et stort ansvar for å skjære igjennom, avklare at ny grensestasjon skal bygges, sette frist for å planlegge ferdig og sikre oppstart av byggeprosjektet i 2016. Høstens akutte situasjon med stor tilstrømming av asylsøkere har jo nesten flombelyst behovet for et nytt bygg, og i tillegg har situasjonen vist en regjering som gjennomgående har vært på etterskudd med nødvendige tiltak og ressurser.

Nå må vi klare å ha minst to tanker i hodet samtidig: både håndtere dagen i dag og forutse de behovene vi har i årene som kommer. Grensestasjonen er svært viktig som en del av infrastrukturen også i det norsk-russiske samarbeidet. Derfor er det nødvendig og viktig å få tatt beslutningen nå i høst, sånn at vi ikke kommer ytterligere på etterskudd med oppgaven.

Mazyar Keshvari (FrP) [17:04:47]: Både sakens ordfører og foregående taler har redegjort for realitetene i denne saken, så jeg tenkte det kunne være interessant å finne ut hvor Senterpartiet egentlig står i disse spørsmålene og i denne saken. De har jo tatt voldsomt etter Arbeiderpartiet når det kommer til å vingle og ikke vite hvilket bein de skal stå på når det kommer til innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk.

Vi kunne tidligere i høst lese følgende i Dagbladet:

«Vi kan ta imot de flyktningene som kommer, og heller droppe lønnsøkning ett år.»

Dette er et sitat fra Senterpartiets representant Per Olaf Lundteigen. I avisoppslaget sto det:

«Senterpartiets Per Olaf Lundteigen dro forrige uke til Hellas sammen med et knippe politiske rådgivere, for å få en bedre forståelse av flyktningsituasjonen. Lørdag besøkte han øya Lesbos, for å se flyktningkrisen på nært hold.»

Etter å ha sett denne flyktningkrisen på nært hold kom han fram til dette:

«Senterpartiet har ikke vært tydelige nok hittil. Det er derfor jeg reiste ned, slik at vi kan forstå situasjonen bedre.»

Etter at han forsto denne situasjonen bedre, kom han fram til følgende:

«Overfor Drammens Tidende sier han at Norge må være forberedt på å ta imot så mange som 100 000 flyktninger.

«Det er ikke sikkert det er urealistisk at 100 000 flyktninger kommer til Norge. Da har vi ikke noe valg. Vi må ta imot de som kommer», sier han til Drammens Tidende.

Så siterer jeg ham igjen:

«Jeg har ingen formening om hvor mange som vil komme, eller hvor lenge denne situasjonen vil vare. Det avhenger fullstendig av hvordan det internasjonale samfunnet svarer.»

Videre:

«Vi har ikke noe annet valg enn å ta dem imot, for det er ikke et alternativ å stenge grensa.»

Det å stenge grensene var helt utenkelig for Senterpartiet litt tidligere i høst. Siden har de tatt til orde for å stenge grensene flere ganger, og de har vært med på å fremme dette forslaget.

Det kunne vært interessant å høre hva som er Senterpartiets politikk i dag i alle fall, for vi ser det samme mønsteret hos Senterpartiet som vi har sett hos Arbeiderpartiet hele året. De har vært imot å sende ut mange mennesker, returnere dem til opprinnelseslandet, for så å ville opprette charter fra Kirkenes til Afghanistan. Vi har vært vitne til at Arbeiderpartiet har stått i denne sal og kritisert at man har returnert barn til bl.a. Afghanistan i høyt tempo, og vist til stortingsmeldingen Barn på flukt, for så å kritisere at man ikke tar kontroll og sender fort nok ut dem som ikke har beskyttelsesbehov.

Vi har vært vitne til at Arbeiderpartiet også i integreringsspørsmål har vært helt uenig med seg selv om hvorvidt radikal islamisme er et problem i Norge eller ikke. Vi har vært vitne til at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre opptil flere ganger har vært for og imot å forby bruk av burka i det offentlige rom, fram til vi fremmet et konkret forslag. Vi har bare i løpet av den siste uken vært vitne til at Arbeiderpartiets nestleder har klart å vingle seg fram fra å ønske hijabforbud i barneskolen til å ønske å bekjempe høye hæler og seksualisering av barn. Sjelden har vel en partinestleder blitt høvlet så hardt og brutalt ned av egne partifeller og kolleger over det ganske land. Dette har kjennetegnet Arbeiderpartiet i alle disse spørsmålene. Det er kanskje den viktigste årsaken til at de heller ikke da de satt i regjering, fikk til all verden på dette feltet. Det er jo et kontinuerlig seminar. Noen går ut og er litt harde og skal rydde opp og ordne opp i problemene, men så får de lite grann motstand, eller så kommer det konkrete forslag i henhold til det de selv har sagt, og idet de får muligheter til å gjennomføre ting, snur de om.

Det er klart at dette har åpenbart påvirket tidligere samarbeidspartner Senterpartiet. Ettersom denne problemstillingen er løst, kan vi glede oss over at vi har en handlekraftig regjering som ordner opp i store utfordringer før opposisjonen får foretatt seg noen verdens ting. Men jeg synes det er greit at Senterpartiet i det minste klargjør sin holdning i disse spørsmålene, slik at vi kan vite om vi skal høre på representanten Lundteigen, som mener at vi bare skal droppe lønnsøkning og ta imot dem som kommer, eller om vi skal stramme inn og gjøre noe med de enorme utfordringene massiv innvandring og migrasjon til Norge fører til.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [17:10:00]: Denne høsten har det vært viktig å få kontroll på grensen ved Storskog. Fluktruten var ny og uventet. Det har kommet et høyt antall asylsøkere enkelte uker. Noen av dem som kom, har hatt langvarig opphold i Russland og derfor ikke behov for beskyttelse. Det er viktig å få ned antallet fra denne gruppen for å sikre tiltak for de menneskene som har beskyttelsesbehov. Tiltakene må imidlertid ikke svekke den enkelte asylsøkers rettssikkerhet eller krav på verdig behandling. For å få ned antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov har flertallet på Stortinget denne høsten nylig blitt enige om et forlik med punkter som skal sikre asylinstituttet. Antallet har gått ned de siste ukene, og årsaken til det er sammensatt – kaldere årstid, russiske tiltak, svensk politikk og norsk politikk.

Punktene i forliket er sammenfallende med punktene i dette forslaget fra Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti vil derfor ikke stemme for forslagene, slik også flertallet i komiteen har konkludert. Noe av det viktigste vi nå gjør gjennom forliket, er å sørge for en raskere retur av personer uten grunnlag for beskyttelse. Rask retur av personer uten beskyttelsesbehov er bra for dem det gjelder, og da kan samfunnet prioritere dem som skal få bli. Det er også viktig for å bevare ordningen med asylinstituttet.

Raskere retur og kortere saksbehandlingstid krever en generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å gjøre dette nå, men vil vektlegge at endringer som gjøres, ikke skal svekke rettssikkerheten til asylsøkerne. Dette er en forutsetning fra vår side for alle innstramminger som er gjort i høst. Kristelig Folkeparti har de siste ukene mottatt flere bekymringsmeldinger om at den nye praksisen ved Storskog kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. For Kristelig Folkeparti er det viktig at vårt regelverk ivaretar de personene som har et reelt behov. Endringer er gjort for å få kontroll ved grensestasjonen i Storskog. De må ikke ramme disse personene. Vi tok derfor forbehold i vår støtte til Prop. 16 L om at dette ikke skulle ramme mennesker som bruker Russland som fluktrute og f.eks. bare har et turistvisum i landet. Folkeretten slår fast at ingen kan sendes tilbake til et land hvor de risikerer forfølgelse eller å bli sendt til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt tilbake til forfølgelse. Menneskerettighetsdomstolen har slått fast at dette prinsippet er en absolutt regel uten unntak.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at vi i dagens situasjon sender tilbake mennesker som har opphold i Russland og dermed ikke behov for beskyttelse, men vi er kritiske til at mennesker som har behov for beskyttelse, muligens ikke får realitetsbehandlet sin søknad her selv om de ikke har hatt opphold ut over å ha brukt Russland som fluktrute. Når regjeringen i tillegg har gitt instruks om at denne gruppen mister retten til advokatbistand, er det grunn til å følge denne situasjonen framover. I forliket av 19. november har et bredt flertall på Stortinget slått fast at endringer i regelverk og praksis ikke skal svekke asylsøkernes rettssikkerhet. Dette er avgjørende. Vi kan ikke som rik rettsstat akseptere at Norge bryter våre internasjonale forpliktelser og egne prinsipp om verdighet og medmenneskelighet, selv om det er en ekstraordinær situasjon.

Kristelig Folkeparti ser fram til et videre konstruktivt samarbeid med regjeringen, nå med ny statsråd. Kristelig Folkeparti er glad for, og støtter, de nye målsettingene som ligger til grunn i det brede forliket som Norge nå skal praktisere. Den nye flyktningsituasjonen er krevende, og Kristelig Folkeparti vil fortsatt bidra til at Norge fører en rettferdig, forutsigbar og human politikk basert på den enigheten som nå er oppnådd.

Heidi Greni (Sp) [17:14:33]: Høsten 2015 ble svært krevende for Sør-Varanger på grunn av den store tilstrømmingen av asylsøkere over Storskog. På én uke kom over 1 000 asylsøkere fra Russland til Norge. Det ble helt tydelig at politiet og UDI på ingen måte mestret situasjonen. Det kan vi forstå ut fra den uventede og raske utviklingen i bruk av Storskog som innfallsport til Schengen-området, men samtidig må det sies at det tok lang tid før ansvarlige myndigheter, både politiske og administrative, gikk inn i situasjonen. Sør-Varanger kommune ble stående uten den støtten som må forventes når akutte situasjoner oppstår.

Det er dette som er bakgrunnen for representantforslaget som jeg har fremmet sammen med Marit Arnstad og Trygve Slagsvold Vedum. Vi la fram åtte forslag til strakstiltak for å håndtere den sterkt økende asyltilstrømmingen over Storskog. Senterpartiet tok i høst også initiativ til et bredt politisk forlik for å møte flyktningkrisen. Jeg er glad for at et bredt flertall av partiene satte seg ned og arbeidet fram en serie tiltak som vil bidra til å møte situasjonen på en samordnet måte.

Flere av forslagene som vi framsatte i representantforslaget, er ivaretatt gjennom disse tiltakene. Det er vi glade for, og har derfor ikke behov for å ta dem opp på nytt. To av forslagene våre var å styrke dialogen og samarbeidet med Russland og å sørge for at avtalen om tilbaketaking fra 2007 kommer til anvendelse for personer som ikke har rett til opphold i Norge.

Statsråden henviser i svaret til uttalelser fra Utenriksdepartementet der det vises til at dialogen er etablert, og at regjeringen benytter de muligheter til retur som ligger i avtaleverket. Jeg har registrert at situasjonen har endret seg, og at det nå kommer langt færre over denne grensen. Jeg er glad for at regjeringen endelig har reagert og til slutt oppnådd at situasjonen er endret. Spørsmålet er om det kunne vært gjort mye tidligere.

Jeg vil også kommentere statsrådens unnvikende svar på vårt forslag 4, om å stille ekstra midler til rådighet for Sør-Varanger for å sette kommunen i stand til å håndtere den ekstraordinære situasjonen knyttet til asylsøkere. Jeg registrerer at regjeringen har penger til overs i slutten av året. Julegaven på 2 mill. kr til kommuner hvis eneste bragd er at de har vedtatt kommunesammenslåing tyder på det. Jeg forventer at regjeringen er minst like raus med kommuner som har gjort en ekstra innsats i håndteringen av flyktningkrisen, og som har hatt ekstra utgifter i den forbindelse. Jeg håper de blir tilgodesett med en julegave som står i forhold til ekstrakostnadene.

Statsråden viser til skjønnsmiddelrammen og antar det er mulig å gi noe kompensasjon til kommuner som har helt ekstraordinære utgifter som følge av asyl- og flyktningsituasjonen. Det er ikke på langt nær nok.

Jeg hadde håpet på en mer positiv holdning, men registrerer jo at regjeringen i sine forslag til tilleggsbevilgninger for å møte flyktningkrisen har vært lite villige til å dekke kommunenes kostnader. Dette er svært uheldig. På den ene siden advarer representanter for regjeringspartiene om at stor tilstrømming av flyktninger vil gå ut over velferdstilbudet til andre innbyggere. På den andre siden lar de være å tilføre kommunen nok ressurser for å unngå nettopp dette.

Dette må regjeringen nå rette opp i, etter at et stort flertall på Stortinget i går kom til enighet om et integreringsforlik. Der har Senterpartiet heldigvis fått gjennomslag for at alle utgifter kommunene har i forbindelse med bosetting og i forbindelse med vertskommunerollen for mottak, skal fullfinansieres.

I Senterpartiets budsjettopplegg har vi funnet rom for å kompensere kommunene. Det gjelder alle kommuner som har fått etablert asylmottak og akuttmottak, og i tillegg særlige midler til Råde og Sør-Varanger, som er vertskap for registreringssentrene.

På ett punkt er statsrådens svar ikke tilfredsstillende for oss. I representantforslaget ber vi regjeringen forsere arbeidet med bygging av ny grensestasjon på Storskog. Statsråden unnlater å forplikte regjeringen til noen framdriftsplan for dette helt nødvendige prosjektet, men viser bare til regjeringens arbeid med saken. Jeg tar derfor opp forslag 8 i representantforslaget, der Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med bygging av ny grensestasjon på Storskog.

Jeg vil til slutt gi min tilslutning til merknadene fra Arbeiderpartiet i innstillingen. Vi ønsket å gå inn i dem og ut av enkelte andre i avgivelsesmøtet, men det fikk vi ikke gjort på grunn av at saken ikke hadde vært forelagt justiskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen, og flertallet i komiteen åpnet ikke for det.

Når det gjelder Keshvaris utfordringer, ser jeg at representanten Lundteigen er i salen, og jeg regner med at han vil svare på dem selv.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [17:19:49]: Når vi diskuterer Storskog eller flyktningsituasjonen generelt, er det viktig at vi alltid tar utgangspunkt i at den politikken vi fører, må være ledd i en større strategisk politikk som tar utgangspunkt i den internasjonale situasjonen vi er i. Vi må ha en helhetlig politikk overfor Midtøsten og de landene flyktningene kommer fra, hele veien fram til det integreringsarbeidet som vi har i Norge. Denne politikken må henge sammen, og den må være en del av en helhet. Den må føres i samarbeid med et internasjonalt samfunn for å få fram en situasjon i opprinnelseslandene som gjør at deres regjeringer blir bedre i stand til å beskytte sin egen befolkning ‒ enten det er i Afghanistan, Irak eller andre steder. Eller man kan bidra til en fredsprosess eller være med på den felles innsatsen som allierte må gjøre for faktisk å nedkjempe grupperinger som er en direkte trussel mot både oss og andre samfunn.

Når vi ser på Storskog og flyktningsituasjonen, er dette en del av en felles europeisk utfordring. Vi har hatt en helt spesiell situasjon nå i år med en stor og sterk tilstrømning av flyktninger. Med den situasjonen vi har hatt på Schengens yttergrense ‒ som jo Storskog er en del av‒ var det helt nødvendig å foreta innstramninger. Vi kan ikke ha en situasjon der man har så åpne grenser i Schengens yttergrense at det truer de visumfrie reisemulighetene og den frie bevegelsesretten vi har innenfor Schengen. For Venstre er det ekstremt viktig at vi opprettholder de frie grensene i Europa. Schengens yttergrense må man få kontroll på, og vi må ta vårt ansvar ved Storskog.

Vi står bak den brede enigheten som har utviklet seg i Stortinget. Det gjelder både arbeidet for å få akuttiltak og forsøket på å lage en bredere enighet når det gjelder flyktningsituasjonen og den integreringsjobben som vi får i etterkant, siden mange av dem som har kommet, tross alt kommer til å bli værende her, med den enigheten vi har fra i går.

Når man strammer inn ‒ uten å gå i detaljer ‒ er det helt avgjørende, og alle er enige om, at grunnløse asylsøkere får sine saker raskt behandlet. De skal også raskt ut av landet. Det er grunnleggende for å beskytte selve asylinstituttet. Faren med dette er at man kan gå for langt. Det vil være personer som faktisk trenger den beskyttelsen, som ikke vil få sine saker godt nok behandlet. Det tilligger regjeringen et særlig ansvar å påse at de som faktisk har et beskyttelsesbehov, får den nødvendige beskyttelsen, og at alle som er berettiget til det, får den nødvendige saksbehandlingen i Norge. Ellers undergraver man også den enigheten vi har, om at de med ubegrunnede søknader raskt må ut.

Det er ikke for å kritisere noen, men det gjør virkelig inntrykk når vi leser i Aftenposten om disse to tsjetsjenerne som har vært i Norge, fått sine saker behandlet og likevel ender opp i Tsjetsjenia, torturert og drept. Slike situasjoner må vi påse at vi ikke ender opp i ‒ at vi strammer inn for langt i den situasjonen vi er i.

Den brede enigheten er viktig. Jeg synes Stortinget har gjort en veldig god jobb i løpet av denne høsten, men vi er fortsatt i en tidlig fase av en ny situasjon. Vi kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Vi må da sørge for at vi klarer å få til denne balanseringen godt i årene framover.

Når det gjelder integreringsenigheten fra i går, er det helt grunnleggende at vi klarer den utfordringen som samfunn. For Venstre har det vært spesielt viktig med situasjonen for barn på flukt, og vi er også veldig glade for at barnehagetilbudet for barn i mottak blir styrket i forbindelse med den avtalen.

Karin Andersen (SV) [17:25:15]: Situasjonen som har oppstått etter at det har vært krig i Syria i fem år og hundretusener av flyktninger har kommet til Europa, ble i utgangspunktet håndtert veldig dårlig av regjeringen. Vi hadde ingen beredskap for å håndtere dette. Det har SV kritisert skarpt, og det kommer vi til å fortsette med.

Derimot var det litt vanskeligere å forstå det som skjedde på Storskog – det skjønner jeg var vanskelig å forutse. Men man kunne også ha handlet tidligere der, og det som har bekymret SV mest, er at i det kaoset som oppsto, har det politiske flertallet latt seg presse til uforsvarlig lovbehandling, over en helg, på punkter som nettopp berører det alvoret som representanten Elvestuen var oppe her og snakket om – Tsjetsjenia er en del av Russland. Amnesty, Norsk Folkehjelp, Helsingforskomiteen, NOAS, en rekke jurister og eksperter på området og flere organisasjoner sier at Norge nå bedriver folkerettsbrudd på Storskog. Det er alvorlig, og det er fordi man i praksis nå totalt har avskåret muligheten til å søke asyl der. Man sender folk tilbake igjen til Russland som ikke har opphold i Russland, og da kan man ende opp med å bli sendt videre til et land der man ikke har noen mulighet til å få asylbehandling noe sted, eller til et land der man risikerer å bli utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. Det som på fagspråket kalles «non refoulement», er ikke ivaretatt. Hele grunnen til at SV ikke kunne være med på den loven, er nettopp den kritikken som nå har kommet mot dette. Så det er alvorlig.

Det andre som er alvorlig, er at SV i fjor høst tok opp at vi må løse dette i en internasjonal sammenheng sammen med avtalepartnere i Dublin og Schengen. Det stemte Stortinget imot. Jeg har spurt regjeringen: Hvilke initiativ har regjeringen tatt for å løse dette i internasjonale organisasjoner? Jeg har fått til svar at det står i Erna Solbergs redegjørelse. Jeg har lest igjennom den, og jeg finner ikke et eneste initiativ, bare at man følger opp noen av de initiativene som andre tar. Dette er kritikkverdig, og det er alvorlig. Jeg hører jo på tonen her mellom avtalepartnerne også at det ikke bare er idyll, og jeg håper inderlig at for de partiene som nå snakker om at vi skal følge folkeretten, handler det ikke om hva som står i en avtaletekst, men om hva som skal skje på bakken i praksis i behandlingen av de asylsøknadene som blir levert og man må få levert. Til alt overmål har man nå også fjernet dekningen av advokatbistand til noen av disse som kommer over Storskog. Da har man ikke kjangs, sjøl om man kanskje har beskyttelsesbehov.

Så er det to andre saker jeg skal nevne. Det ene er at vi nå fikk melding om at Norge sender barnefamilier i mange minusgrader på sykkel tilbake over Storskog, og det er fire mil til nærmeste by. Det er ikke Norge verdig. Det betyr ikke at de skal få være i Norge, men det betyr at vi må ta det ansvaret som gjør at de kan komme i hus på et sted der de ikke fryser i hjel. Sånn trenger ikke Norge å behandle unger og barnefamilier sjøl om de har prøvd å søke asyl i Norge og de kanskje ikke har beskyttelsesbehov. Det må jeg si er forferdelig. Det er skremmende, og det kan også være alvorlig.

Det andre er et spørsmål om det har vært tatt initiativ overfor norske myndigheter fra russiske myndigheter. Det er grenseinspektører på Storskog som sier at det har vært gjort før. Jeg har spurt justisminister Anundsen om det to ganger og fått til svar at nå har vi hyggelige samtaler med Russland, men det er jo ikke det jeg har spurt om. Jeg har spurt: Hvilke initiativ har blitt tatt før? Har det blitt tatt slike initiativ? For disse grenseinspektørene, som står fram med navn, sier at de initiativene kunne ha løst denne situasjonen før, og det er ganske alvorlig. Jeg ser at Anundsen nå rister på hodet, men da kunne han ha svart i svaret til meg. Nå har jeg sendt et spørsmål til, så han har sjansen til å svare på hva som har skjedd før, altså ikke hva som har skjedd nå, men de initiativene som ble tatt for flere år siden. Det kan godt hende at de initiativene til og med ble tatt under den rød-grønne regjeringen, men hvordan har de blitt fulgt opp? Det er veldig viktig å få vite om det der kunne ligget en løsning som kunne ha gjort at mange kunne ha sluppet denne forferdelige situasjonen som har oppstått der.

Statsråd Sylvi Listhaug [17:30:25]: Situasjonen på Storskog ser svært annerledes ut nå enn da representantforslaget vedrørende strakstiltak for å håndtere den sterkt økende asyltilstrømmingen ved Storskog grensekontrollsted ble fremmet. For det første har asylankomstene sunket betydelig. Det har faktisk ikke kommet noen asylsøkere til Storskog siden 30. november i år. Også på landsbasis har ankomsttallene blitt redusert betydelig. Ettersom ankomstene for øyeblikket ser ut til å ha stoppet opp over den norsk-russiske grensen, er vårt hovedfokus nå å håndtere sakene i henhold til de nye bestemmelsene i utlendingsloven og få returnert så mange som mulig av dem som kom over Storskog.

Regjeringen har instruert Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet om å prioritere behandling av disse sakene og sørge for at de uten rett til opphold i Norge returneres så raskt som mulig. Ved utløpet av uke 50 har vi returnert totalt 7 279 personer uten lovlig opphold. Per 15. desember var om lag 160 returnert over Storskog etter at endringen i utlendingsloven og instruksen for UDI, UNE og POD trådte i kraft. Tallene må tas med et forbehold om eventuelle feilregistreringer.

Det er viktig at returer gjennomføres så kostnads- og ressurseffektivt som mulig. Regjeringen har vurdert ulike tiltak, herunder luftbro fra Øst-Finnmark til ulike opprinnelsesland. Dette er også et av tiltakene som fremmes i representantforslaget. Langdistanseflygninger er etter det jeg har fått opplyst, ikke mulig fra Øst-Finnmark, ettersom ingen av flyplassene i regionen er tilrettelagt for det. Vi jobber imidlertid kontinuerlig for å strømlinjeforme returarbeidet, og på nåværende tidspunkt er det mest hensiktsmessig at de fleste av dem som skal returneres til hjemlandet, returneres fra Oslo Lufthavn.

Mange asylsøkere som kom over Storskog, skal returneres til Russland. Dette er en prioritert oppgave for politiet. Disse returene må gjennomføres i dialog med russiske myndigheter innenfor rammene av tilbaketakelsesavtalen. Det at vi nå prioriterer arbeidet med retur, betyr ikke at søknadene fra dem som kan bli innvilget opphold i Norge, ikke skal behandles. Jeg understreker imidlertid at asylforliket legger føringer for prioritering av asylsakene, og det følger av avtalen om tiltak for å møte flyktningkrisen at retur skal gis høyeste prioritet. I tillegg er det min bestemte mening at et aktivt returarbeid begrenser ankomsten av flere grunnløse asylsøkere og setter oss bedre i stand til heller å bruke ressurser på personer som skal ha framtiden sin i Norge.

La meg avslutningsvis få oppsummere noen av tiltakene vi har iverksatt for å møte utfordringene på Storskog. Allerede 11. september 2015 besluttet vi på bakgrunn av de økende asylankomstene ved Storskog å etablere et ankomstregime i Sør-Varanger kommune. Fire dager senere etablerte Politiets utlendingsenhet et team i Kirkenes som foretok registrering av søkerne. Dette er fulgt opp med flere tiltak, herunder tilleggsbevilgninger for kraftig oppbemanning av PU, Øst-Finnmark politidistrikt og UDI. 13. november fremmet vi forslag om innstramming av utlendingsloven. Disse trådte i kraft allerede 20. november, og jeg vil i den forbindelse gi honnør til Stortinget for usedvanlig rask behandling av proposisjonen. Fem dager senere, 25. november kl. 07.00, trådte instrukser til politiet, UDI og UNE i kraft om rutiner for rask behandling og retur av personer som ikke har eller vil få oppholdstillatelse i Norge. Videre har vi skjerpet territorialkontrollen i grensenære områder, innført midlertidig indre grensekontroll, etablert ankomstsenter både i Øst-Finnmark og i Råde og etablert noen særskilte tilrettelagte innkvarteringsplasser nær Storskog. Vi har også gått i dialog med sentrale russiske myndigheter samt intensivert dialogen på lokalt nivå for å finne felles løsninger på asyltilstrømmingen i nord og retur av personer som ikke har et beskyttelsesbehov i Norge. Dette arbeidet pågår nå kontinuerlig, og dialogen med russiske myndigheter er god.

Regjeringen vil fortsette å jobbe for at tiltakene i avtalen gjennomføres, og at asyltilstrømmingen håndteres på en god og rettssikker måte.

Til slutt håper jeg at Stortinget kan tilgi at jeg kom noe sent. Det er nok lenger fra Nydalen enn fra Teatergata.

Presidenten: Det merker vi oss, og det vil sikkert statsråden også ta til etterretning for fremtiden.

Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [17:35:49]: Ja, for min del skal hun få den slakken.

Jeg vil ønske statsråden velkommen til Stortinget som ny innvandrings- og integreringsminister – gratulerer med utnevnelsen.

Jeg hørte med interesse på det statsråden sa, og på hvor stor vekt man nå legger på raske returer, et strømlinjeformet returarbeid. Det er vi enige om er viktig. Men jeg kunne tenke meg å høre med ministeren, som også har «integrering» i sin tittel: Bosetting av flyktninger, som også har kommet inn over Storskog, blir en viktig oppgave i månedene og årene som kommer. Det skal bosettes et stort antall mennesker ute i kommunene, og statsministeren oppfordrer til dugnad for at vi skal lykkes. I går landet altså seks partier her på Stortinget en avtale om integrering. Da må jeg bare spørre statsråden hvordan hun vil gripe an og gå i gang med jobben med tanke på det som ble landet i går.

Statsråd Sylvi Listhaug [17:36:51]: Takk for gratulasjonen. Jeg ser fram til å samarbeide med dere videre.

Når det gjelder bosetting og forliket fra i går, synes jeg det er veldig mange gode punkter der som er viktig for det videre integreringsarbeidet. Noe kan gjennomføres raskt, og vi er allerede i gang med å se på det. Andre ting vil det være naturlig at vi går igjennom i forbindelse med integreringsmeldingen som skal legges fram til våren.

Så tenker jeg at én av de viktige tingene som skal gjennomgås, er introduksjonsordningen, for å se om den fungerer optimalt, eller om vi skal legge den opp på en annen måte. Jeg mener det er utrolig viktig for bærekraften i det norske samfunnet at vi prøver å integrere folk raskere, sørger for at de lærer norsk, kommer i jobb og kan bidra til fellesskapet i stedet for å gå på offentlige overføringer. Jeg ser veldig fram til å samarbeide med Stortinget om dette, for det blir svært viktig for hele velferdsmodellen i Norge framover at vi lykkes med dette arbeidet.

Stein Erik Lauvås (A) [17:37:53]: Vi håper også at det blir et konstruktivt og godt samarbeid for å løse de utfordringene som er der.

Jeg takker for svaret. Jeg vil bare følge opp med å spørre ministeren: På hvilken måte ser hun for seg å gå ut til landets kommunestyrerepresentanter, fra alle partier, slik at regjeringens dugnadsoppfordring blir fulgt opp der ute på en god måte? På hvilken måte vil den nye ministeren vise politisk lederskap for bosetting og integrering?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:38:34]: Det er sånn at nå skal kommunene komme med et svar på hvor mange hver enkelt kommune kan bosette. Det blir svært interessant å se hvilke tall vi da får inn.

Så tenker jeg at i det videre arbeidet er det veldig viktig å samarbeide godt med KS og med kommunene generelt. Det vil jeg selvfølgelig legge opp til at vi skal få til. Det er også i dette forliket sagt at man skal gjennomgå totaløkonomien, altså hvilke utgifter kommunene har med integreringspolitikken. Det vil være et svært viktig arbeid framover å samarbeide med KS om det. Så vil integreringsmeldingen, som vi legger fram til våren, bli veldig viktig.

Dette er et arbeid som jeg selvfølgelig kommer til å prioritere høyt. Hvis vi ikke greier å integrere disse personene, bosette dem og sørge for at de kommer i jobb, vil bærekraften i vår velferdsmodell bli utfordret på sikt. Det ønsker i hvert fall ikke jeg, og jeg tror heller ikke at et samlet storting ønsker det.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [17:39:52]: Jeg vil først av alt få gratulere statsråd Listhaug med nytt verv og ønske lykke til, og jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid.

Det er klart at det er forventninger, og jeg ser at mediene allerede har prøvd å framstille henne med klart språk og en kanskje overtydelig ordbruk. Jeg har lyst til å si at ja, retur er vi enig i, innstramminger er vi enig i, og at vi skal stille krav, er vi enig i. Men kanskje noen av oss ønsker å høre at det i samme åndedrag blir snakket om en god integrering, om omsorg for dem som har beskyttelsesbehov og om enslige mindreårige asylsøkere, og at vi får en balanse i det. Så vet vi at finansministeren har vært imot at kommunene skal ta imot for bosetting, så det er nok mye å balansere, men vil man i språkbruken ta inn de begrepene som jeg nevnte?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:40:57]: For meg er det svært viktig at vi får til en god integrering, og at mennesker som kommer til Norge med et beskyttelsesbehov og skal være her, skal behandles godt, er selvfølgelig en forutsetning for at vi også skal lykkes med integreringen. Jeg skal nå sette meg grundig inn i mange sider av dette feltet, som jeg selvfølgelig skal komme tilbake til og fronte på en måte som forhåpentligvis representanten Toskedal vil synes er bra.

Dette med språkbruken er ganske viktig – hvis målet vårt er å få ned antall asylsøkere som ikke har grunnlag for å være her framover – at vi er litt tydelige, for dette feltet er svært følsomt for hvilke signaler vi sender ut. Vi vet at det fra ulike deler av verden blir fulgt nøye med på hvilke signaler som går ut fra de ulike landene. Det å være tydelig tror jeg er viktig, hvis målet vårt er å få ned ankomstene, og det oppfatter jeg at et bredt flertall i Stortinget ønsker, men så skal jeg heller ikke glemme den andre siden, nemlig integreringen.

Heidi Greni (Sp) [17:42:13]: Først må jeg få gratulere statsråden med nye oppgaver i regjering. Hun har fått en detaljert arbeidsinstruks med disse 18 punktene i flyktningforliket og i går de nye 64 punktene i integreringsforliket.

Hovedbudskapet i punktene fra i går er at vi må få til rask bosetting og integrering. Det var også en tydelig presisering av at oppgavene som kommunene påtar seg som vertskommune for både mottak og bosetting av flyktninger, skal fullfinansieres fra statens side:

«Det er et overordnet mål for partiene som står bak denne avtalen at presset vi i dag opplever i mottaksstrukturen, ikke får forplante seg og bli en krise for kommunesektoren. Dette forutsetter at kommunene får kompensert utgifter.»

Da er mitt spørsmål: Hvorledes har statsråden tenkt å følge opp dette punktet i forliket?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:43:11]: Når det gjelder den avtalen som ligger til grunn, gleder jeg meg virkelig til å jobbe videre med den, men også til å se på behovet for andre innstramminger eller punkt som kan være bra for integreringen, og så skal vi komme tilbake med en integreringsmelding.

Vi skal nå gjennomgå kommuneøkonomien. Det er et av punktene i avtalen som det er et bredt forlik bak. Det ser jeg veldig fram til. Det er også sånn at man nå på tampen av året har fordelt 150 mill. kr til kommuner som har hatt store utgifter forbundet med den situasjonen vi har stått i. Blant annet har fylkesmennene gjort en veldig god jobb med å spille inn hvilke kommuner dette er. For å ta Østfold som et eksempel, så har de fått 15 mill. kr av den potten, og da er det klart at Råde, som er en kommune som har hatt et sterkt press på grunn av ankomstsenteret der, er den kommunen som har fått mest. Men dette er et viktig arbeid også i et integreringsperspektiv.

Karin Andersen (SV) [17:44:24]: Jeg vil også ønske statsråden lykke til i en viktig jobb.

Asyl- og flyktningpolitikken har et veldig tungt alvor over seg, for det handler om liv og død, og det er derfor vi har bl.a. folkeretten. Den gir noen prinsipper som vi har lovt å følge. Det har også vært inngått forlik her i Stortinget, hvor SV har vært enig i veldig mye. Vi har vært uenig i at man strammer inn og har dårlig integreringspolitikk, det er vi ikke for, men alle de andre punktene er vi for. Flertallet har sagt at de skal holde seg til folkeretten. Etter folkeretten er det krav til oss om at asylsøkere får levert asylsøknad, hvis de har krav på beskyttelse. De endringene som er gjort nå, sier svært mange rettseksperter og store tunge organisasjoner på området, er et folkerettsbrudd fordi man ikke gir asylsøkere mulighet til å få behandlet søknaden sin. Vil statsråden se på dette med friske øyne?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:45:32]: De som søker om asyl, får behandlet saken sin innenfor de rammene som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og lovene setter. Det er ingen som er returnert i strid med EMK. Det slår også loven fast. Så er det sånn at dersom man returneres til Russland, er det fordi man har lovlig opphold der, og at det er et trygt land. Hvis det er holdepunkter for at man blir forfulgt i Russland, så blir asylsøkeren behandlet på vanlig måte. Jeg er opptatt av at vi skal følge de reglene og spillereglene som er, og det opplever jeg at man gjør fra myndighetenes side på en god måte, etter det jeg kjenner til.

Eirin Sund (A) [17:46:37]: Jeg vil også få lov til å gratulere statsråden med nye oppgaver. Det skal bli spennende å jobbe sammen på et viktig felt.

Jeg er veldig glad for at statsråden i sitt innlegg er så tydelig på å berømme Stortinget for den brede enigheten en har fått både i flyktningpolitikken og i integreringspolitikken. Det sto i sterk kontrast til det representanten Keshvari sa, hvor jeg nesten fikk inntrykk av at det muligens hadde gått ham hus forbi at en har fått dette brede forliket når det gjelder både flyktningsituasjonen og integreringen.

Spørsmålet til statsråden er – hun skal få bruke julen til å lese seg opp på saksområdet, så jeg skal ikke be henne komme med incentiver om hva hun skal gjøre for bosetting og integrering, som blir det viktigste: Kan statsråden som ny minister, fra Fremskrittspartiet, banke fast en gang for alle fra Fremskrittspartiets side at hvis vi i det hele tatt skal klare bosettingen og integreringen, må kommunene bosette, og kommunene må gi flyktningene tak over hodet?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:47:40]: Jeg er utrolig glad for at det er et bredt forlik bak den politikken som regjeringen nå skal sette ut i livet. Det er helt nødvendig at vi har det. Det er også svært viktig for de signalene som går ut nå, hvis vi skal ha et håp om å få ned antallet som kommer til Norge.

Det å bosette er viktig, og jeg var innom det mange ganger i mange intervju i går. Jeg brukte mye tid på å fastslå at hvis vi skal få folk i jobb raskt, hvis vi skal sørge for at de lærer norsk, og at de begynner å yte til samfunnet, er vi avhengig av at de blir bosatt, og at de får den opplæringen som er nødvendig. Men det er også sånn at jeg synes det er bra at det forliket bl.a. ser på de kravene som må stilles, for staten eller det offentlige Norge kan aldri bære noen gjennom dette systemet. Man må selv ville bli integrert, man må gjøre en egeninnsats, og derfor er det nødvendig å se på hvilke krav som stilles, og hvilke konsekvenser det får hvis man velger å ikke gjøre den egeninnsatsen som er nødvendig. Så det er mange gode ting vi skal følge opp videre og sørge for å iverksette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) [17:49:07]: Det hørtes ut som komiteen hadde vært meget slem mot et mindretall i komiteen som ikke fikk uttrykt hva man egentlig mente. Mot jul skal man jo forsøke å være snill – det er noen som av og til spør om det fins noen snille her. Da må jeg si at Arbeiderpartiet, som ga til kjenne dette synspunktet, nok peker tilbake på seg selv, fordi det handlet i grunnen ikke om å være snill eller om manglende raushet eller noe som helst, det handlet om Stortingets forretningsorden. Komiteen hadde altså avgitt innstilling. Vi sendte den til foreleggelse for justis- og utenrikskomiteen og fikk den tilbake. Så oppdaget et mindretall i komiteen at de hadde kommet til å være litt for rause med noen småord som roste regjeringen unødvendig. Dette kalles ikke manglende raushet, det kalles å følge protokoll og å følge forretningsordenen. Det er ikke første gang det skjer, det skjedde også i den forrige regjeringens tid, og forretningsordenen er på dette punktet ganske klar. Så det handler ikke om manglende raushet, men det handler om å følge det som ligger til grunn i forretningsordenen. Man endrer ikke tekst når man får tilbake noe man har hatt på foreleggelse. Det ville vært å endre det grunnlaget som de som fikk seg dette forelagt, skulle se på.

Flertallet i komiteen mener at regjeringen har håndtert flyktningkrisen raskt og effektivt, for etter at ankomsttallene begynte å stige allerede i juni, fremmet regjeringen en tilleggsproposisjon med økte bevilgninger allerede 18. september 2015. Mens noen fortsatt ropte på samtale og dialog, var tiltakene til stede. Siden den gang har det blitt fremmet et tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016 nettopp for å ta høyde for de mange økte ankomstene samt et flyktningforlik i Stortinget om innstramninger i asylpolitikken og endringer i utlendingsloven for å sikre raskere returer og en mer effektiv håndhevelse av situasjonen.

I tillegg kommer alle de grepene som har vært helt nødvendige, og som regjeringen har gjort fortløpende, som nye ankomstsentre, kampanjer i sosiale medier, midlertidige grensekontroller og midlertidige endringer i plan- og bygningsloven nettopp for å få en raskere opprettelse av nye mottak. Og – det virker.

Nå skal jeg omtale ett spesielt forhold, og det er det som går på våre naboland, fordi vi også er under sterk innflytelse av det som skjer der. Det er viktig at regjeringen følger nøye med på hvordan våre naboland til enhver tid håndterer sin nasjonale asylpolitikk. Vi har også merket oss at det er iverksatt ytterligere innstramningstiltak nettopp på det som går på grensekontrollene – ferjeruter til og fra Norge og det europeiske kontinentet – og at grensekontrollene også vil omfatte andre grenseoverganger der hvor det er hensiktsmessig.

Kirsti Bergstø (SV) [17:52:23]: Jeg vil berømme forslagsstillerne for å fremme forslag om økt kapasitet ved Storskog, et behov som var skrikende på det tidspunktet da forslaget ble fremmet.

Selv om det kan være krevende å se inn i framtiden, og det kunne være vanskelig å forutse den store strømmen som skulle komme den veien, burde man gjort noen ting tidligere. Allerede da Storskog ble en rute for flyktninger, burde man tatt kontakt med russiske myndigheter for å se på hvordan man kunne løse situasjonen i fellesskap. Jeg er glad for at det omsider ble etablert kontakt, men synes det er underlig at det skulle ta så lang tid å kontakte naboen vår.

Det er tydelig at flere har lagt ut på en ferd – noen kanskje med gjeld i bagasjen – uten å leve opp til kriteriene for beskyttelse i Norge. Den gruppen kunne man nådd på et tidligere tidspunkt – gjennom informasjonsarbeid – enn man evnet på et senere tidspunkt.

At regjeringen brukte lang tid på å foreta seg noe, gjorde at Sør-Varanger ble satt på en prøve, men det var en prøve som kommunen besto med glans. Sør-Varanger har håndtert situasjonen på både profesjonelt og positivt vis. Jeg har selv besøkt både mottaket i Fjellhallen og mottaket i Neiden og sett hvordan de jobber for å gi folk en så verdig velkomst og behandling som mulig.

Når det er sagt, er verken jeg eller SV betrygget over situasjonen nå. Det at mennesker uten opphold i Russland må snu på grensen, er ikke å ta folks beskyttelsesbehov på alvor. Det er høyst problematisk å avvise folk uten at de får prøvd sin sak, noe tunge aktører og organisasjoner på feltet også har fremmet kritikk mot. Vi vet også at Russland har fått kritikk fordi landet ikke alltid har endret sin praksis etter dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

For Norges del har situasjonen i høst vist at det er nødvendig med en sivil opprustning i nord, og vi har også sett at det haster å få på plass ny grensestasjon ved Storskog. Det er et samarbeid som vi i SV ønsker velkomment.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:55:27]: Det er viktige forslag, og det er en viktig debatt. Mange av forslagene er fulgt opp siden de ble fremmet i begynnelsen av november, og det er bra, ikke minst den gode dialogen som har vært med Russland.

Det var representanten Keshvari fra Fremskrittspartiet som gjorde at jeg måtte ta et lite innlegg. Jeg har aldri gått inn for å stenge grensene, men har bestandig vært tilhenger av å kontrollere grensene. Hvorfor det? Jo, ikke minst etter det besøket som jeg hadde på Lésvos den 19. september – det er nesten tre måneder siden – hvor jeg ved sjølsyn så hva som skjedde. Denne øya fikk da nærmere 5 000 flyktninger hver dag, og to store ferjer fraktet dem fra havnebyen til Athen, uten særlig kontroll. Når en spurte dem som gikk om bord, svarte de: Vi skal til Tyskland, Sverige eller Norge. En trengte ikke være rakettforsker for å forstå at disse en stund senere ville komme til Norge. Det var bakgrunnen for de rimelig presise uttalelser som jeg ga den gangen.

Uten grensekontroll ville faktum være at mange ville komme til Norge. Det at regjeringa handlet og sier at det ble handlet raskt og effektivt, kan en sette et stort spørsmålstegn ved, for den utviklinga på Lésvos hadde da pågått en god stund, og sjølsagt var norske myndigheter klar over det. Det ble dermed en diskusjon om grensekontroll i EØS-området, og det ble en spesiell diskusjon omkring vårt særskilte ansvar for Schengens yttergrense mot Russland ved Storskog.

Det som etter hvert har blitt veldig interessant, er om norske myndigheter ga tydelig nok beskjed til russiske grensemyndigheter om det. Det har kommet fram gjennom media at allerede høsten 2012 var situasjonen den at det brevet som norske myndigheter ga ved grensen, ikke i klartekst sa at norske myndigheter krevde Schengen-visum eller grenseboerbevis for innreise til norsk territorium. Dermed hadde ikke russiske myndigheter hjemmel i eget lovverk til å drive intern grensehandtering på vegne av Norge. Den 7. november endret norske myndigheter teksten i brevet, men endret det likevel ikke til det som russiske myndigheter anbefalte. Den 24. november endret man derimot teksten slik russiske myndigheter hadde anbefalt, og det har gitt resultater.

Det er sentralt å ha grensekontroll. Det viser dagens situasjon. Skal vi handtere det på en god måte, må det til. Det skal bli interessant å se om Fremskrittspartiet fortsatt går inn for det grenseløse Europa.

Stein Erik Lauvås (A) [17:58:44]: Det begynner å bli til tider litt kjedelig å høre på representanten Keshvari når han her oppe gang etter gang slumser sammen fakta og påstander i en røre som passer ham selv i det øyeblikk han står i. Det begynner å bli kjedelig. Jeg håper representanten Keshvari kan finne nye tekster gjennom julehelgen.

Det er slik, enten man liker det eller ikke i Fremskrittspartiet: De har nå finansministeren, som kan være med og bidra til en løsning. De har justisministeren, som kan være med og bidra til løsning. De har også innvandrings- og integreringsstatsråden, som skal være med og bidra til løsning. Det hadde vært mye mer konstruktivt om Keshvari hadde brukt litt av gløden han viser her oppe, til å snakke om de viktige tingene som vi vet vi skal løse sammen: bosetting og integrering. Hører jeg ham snakke med glød om det, med innsikt om det, med formål om å bidra konstruktivt? Nei, jeg hører ikke det. Jeg hører det motsatte, og det begynner å bli litt kjedelig. Jeg håper han kan tenke over det når julen nå kommer.

Jeg vil si til representanten Schou at man kan kanskje gjemme seg bak en strikt forretningsorden, men jeg påstår fremdeles at det i det komitémøtet ville vært mulig å få foretatt de endringene.

Jeg vil presisere at Arbeiderpartiet kommer til å stemme for det forslaget som representanten Greni tok opp.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om «slumse sammen» er et parlamentarisk uttrykk. Det får man grunne over.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:00:55]: Jeg har lyst til å bruke dagen til å skryte litt. Jeg har lyst til å skryte av Sør-Varanger kommune og den fantastiske jobben de har gjort. Jeg har lyst til å skryte av alle etatene som har en eller annen grad av beredskap i seg, for den jobben de har gjort. Jeg har lyst til å skryte av politiet. Jeg har lyst til å skryte av politimesteren i dagens Finnmark politidistrikt.

Jeg har lyst til å skryte av min egen regjering, som faktisk har løst hele problematikken vedrørende Storskog før saken er kommet til Stortinget. Jeg vet ikke om det er en dagligdags hendelse. Men det er altså slik at hele sakskomplekset er løst før det blir behandlet av Stortinget. Det står det respekt av. Det viser en regjering som har tatt denne utfordringen på alvor, og det er også en regjering som tar Sør-Varanger kommune på alvor, for det man sier i forhold til det kommunal- og forvaltningskomiteen innstiller på, er at Sør-Varanger kommune skal bli prioritert både i 2015 og i 2016 hva gjelder Fylkesmannens skjønnsmidler. Det har kommunen mottatt med stor takk – jeg tror de satte veldig pris på den anerkjennelsen som Stortinget og regjeringen har gitt dem i så måte.

For Sør-Varanger kommune viser dette at det er en kommune som er stolt av et folk-til-folk-samarbeid, et folk-til-folk-samarbeid som har kommet nedenfra, og som har eksistert der hele tiden, også under den kalde krigen.

Men jeg kan også bli litt overrasket når jeg hører uttalelser fra talerstolen fra enkelte representanter som tror at asylanter som kommer over Storskog, har syklet hele veien for å komme over. Det er ikke slik virkeligheten er. Det er organisert rutetrafikk fra Moskva til Murmansk. Der blir man hentet med busser og kjørt videre. Så blir man sluppet av ca. to mil før grensen, og så sykler man de siste 20 kilometerne. Det er det som er virkelighetens verden.

Når det gjelder antallet som var i Russland som ønsket seg til Norge, snakker vi kanskje ikke om de hundretusener som Lundteigen ønsket seg, vi snakker om kanskje en halv million som ville over. Det er omfanget av problematikken.

Mazyar Keshvari (FrP) [18:04:11]: Jeg vil takke representanten Lundteigen for hans svar. Men det endrer ikke på realiteten når det gjelder hva som har stått, og hva som har vært uttalt. La meg få lov til å referere fra et oppslag på NRK.no fra 4. november 2015:

«Strømmen av flyktninger og migranter setter daglig nye rekorder. Tirsdag var det 196 mennesker som kom til Storskog for å be om beskyttelse i Norge.

Svaret fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er å langt på vei stenge grensa. Ingen skal få komme inn hvis de ikke har visum.»

Det er den typen oppslag som er direkte motstridende i forhold til de tingene Lundteigen har uttalt tidligere, og jeg synes det var greit å få en oppklaring i det.

Når det gjelder representanten fra Arbeiderpartiet, skjønner jeg godt at det er kjedelig å få gjentatt fakta om hvordan Arbeiderpartiet har holdt på i denne sal og i mediene i løpet av det året vi har lagt bak oss. Jeg kommer aldri til å slutte å påpeke fakta og ta opp realiteter, realiteter som går på at Arbeiderpartiet sier en ting den ene dagen, sier noe annet den andre dagen, for så å stemme for noe helt annet noen uker etterpå. Det har vært realiteten. Vi har snakket med glød om veldig mye. Jeg vil minne representanten på innleggene vi har hatt i forbindelse med både budsjett- og trontaledebatt og andre ting, der jeg også har tatt opp positive sider. Men i denne saken har Arbeiderpartiet vinglet fra standpunkt til standpunkt som er helt motstridende.

Så synes jeg det er leit at representanten Eirin Sund ikke har fått med seg at jeg også er positiv. Jeg vil gjerne rette opp i det med en gang. Jeg vil også gi honnør til Arbeiderpartiet og alle andre partier, som på område etter område stemmer for fremskrittspartiforslag. Det synes jeg er veldig positivt, det synes jeg er veldig konstruktivt. Jeg synes det er gledelig at Arbeiderpartiet har vært med på å vedta 13 av 15 innstramningsforslag som Fremskrittspartiet har lagt fram. Jeg synes det er veldig positivt at Arbeiderpartiet omsider har begynt å stemme for en integreringsavtale, der vi har hentet ting direkte fra bærekraftutvalget vårt, som i sin tid fikk veldig mye kritikk av Arbeiderpartiet og andre. Så også jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet stemmer for fremskrittspartipolitikk og sørger for innstramninger i denne sal, etter at de kom ganske skjevt ut i begynnelsen av første halvår i år, og har lagt seg på en helt annen linje, der de har hatt et landsmøte som gikk vekk fra å ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk, der de har gått fra å kritisere regjeringen for å uttransportere for raskt, spesielt mennesker til internflukt og andre ting.

Jeg vil bare kvittere ut det: Jeg er av nøyaktig samme oppfatning som alle andre som er positive til de inngåtte avtaler. Det er veldig bra. Jeg håper Arbeiderpartiet fortsetter å stemme for god fremskrittspartipolitikk også i årene framover.

Karin Andersen (SV) [18:07:21]: SV tok opp allerede i fjor at regjeringen måtte bu seg på at denne situasjonen kunne komme, og også ta europeiske initiativ. Det unnlot regjeringen å gjøre.

Representanten Schou driver hele tida og snakker om at noen skulle drive med dialog. SV og Venstre ba om et møte i Stortinget etter at Røde Kors hadde satt ned en krisestab fordi det kom mange, og regjeringen la fram et budsjett i oktober som på ingen måte svarte på det som allerede lå der. Regjeringens håndtering av denne vanskelige situasjonen har ikke vært noe særlig pent syn.

En har foretatt noen praktiske håndteringer – og det skulle da bare mangle, det er jo det vi har regjeringer til. Det kan ikke være sånn at Stortinget må inn og si at nå må dere flytte noen folk fra UDI og hit, og så må politiet reise dit, og så må man opprette et mottak fordi det kommer mange. Det er regjeringens ansvar å gjøre det, og man har overslagsbevilgninger til å håndtere det. Det skulle bare mangle, men man gjorde det altfor seint.

Så må jeg si at jeg også er veldig bekymret for den frie tolkningen av folkeretten som gjøres av denne forsamlingen nå. Dette handler ikke om hvilke forlik som man kan inngå mellom partiene. Folkeretten er et rettsprinsipp som ikke kan tolkes bort i et forlik her. Juridiske eksperter og de store, tunge menneskerettighetsorganisasjonene på området sier at det man gjør nå, bryter med folkeretten. Det er alvorlig, for det innebærer at man ikke sikrer det viktigste i hele asylretten, nemlig retten til å søke asyl.

De som søker i Norge, har ikke nødvendigvis opphold i Russland. Det er feil når noen står her og sier at dette gjelder bare dem som har opphold i Russland. Det er ikke noe problem for dem som har det, men det er mange som ikke har det. Og det er veldig mange som ikke får søke asyl i Russland, og når de får søke asyl i Russland, er det heller ikke sikkert at det akkurat er noen god prosess, for Russland blir stadig dømt i Menneskerettighetsdomstolen. Så det er denne lille ventilen.

Problemet her er at Stortinget riktignok sier at folkeretten ikke skal brytes, og regjeringen sier at folkeretten ikke skal brytes, men praksisen en har instruert utlendingsmyndighetene til å bruke, er strengere enn det Stortinget har vedtatt, og det virker også som om praksisen er enda strengere enn det. Da er min henstilling til statsråden at man må ta dette på alvor. Poenget er ikke hva statsråden mener om folkeretten, eller hva jeg mener om folkeretten. Det er hvordan folkeretten faktisk er, og at den faktiske bruken av disse bestemmelsene ikke bryter det vi har lovet, og som er der for å verne folks liv.

Heidi Greni (Sp) [18:10:49]: Jeg kan ikke unnlate å kommentere Keshvaris innlegg. Det var et veldig spesielt innlegg, må jeg si, særlig sett i lys av at det i går ble inngått et bredt forlik her på Stortinget, der Senterpartiet og Fremskrittspartiet, sammen med mange andre, ble enige om 64 viktige punkter når det gjelder integreringsarbeidet – og ikke minst i lys av at vi for en liten stund siden inngikk et forlik når det gjelder flyktningarbeidet, der Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble enige om politikken framover, sammen med et bredt flertall på Stortinget. Innlegget kunne nesten tyde på at dette har gått representanten Keshvari hus forbi.

Senterpartiet vingler, sier Keshvari. Jeg har hatt ansvaret for dette politikkfeltet i snart fem år, og jeg tror Keshvari skal lete lenge og med lupe for å finne motstridende uttalelser fra meg på dette feltet. Jeg tror også en skal lete lenge før en finner motstridende uttalelser fra meg og partiledelsen på dette feltet.

Senterpartiet har programfestet en konsekvent asylpolitikk, der rettssikkerhet og menneskerettigheter ivaretas. «Senterpartiet vil videreføre hovedlinjene i den nye utlendingsloven som trådte i kraft i 2010», står det i programmet vårt. Senterpartiet har vært tydelig på at vi har vært utålmodige med at regjeringen skulle ta grep når det gjaldt grensekontroll. Vi imøtekom regjeringens anmodning om ekstrabevilgninger i høst – ja vi plusset sågar på. Senterpartiet tok initiativ til et bredt forlik, både fordi vi så at det hastet, og fordi vi så at det manglet initiativ fra regjeringen, men ikke minst fordi vi mener at politikken blir både bedre og mer forutsigbar når det er en bred oppslutning om det her i Stortinget.

Mest bemerkelsesverdig er det kanskje at representanten Keshvari kommer fra et parti der en kan se tydelige spor av uenighet, både mellom Fremskrittspartiet i Stortinget og Fremskrittspartiet i regjering og mellom de enkelte statsrådene i regjering. Statsråd Horne oppfordret til mer bosetting, i tråd med statsministerens anmodninger. Finansminister Jensen har oppfordret til å boikotte regjeringens politikk. En skal glatt klare å finne store politikkendringer fra i vår til det forliket som Fremskrittspartiet var med på sammen med oss. Og det skal ikke så mye leting til før en finner enkeltrepresentanter som har helt andre meninger enn det som ligger til grunn for forliket. Men det synes jeg vi nå skal la ligge.

Vi i Senterpartiet står inne for det forliket vi har vært med på, og det håper jeg Fremskrittspartiet også gjør.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:14:13]: Det var ikke så mange som uttalte seg om grensa på Storskog den 4. november. Det var ikke så enkelt å være tydelig på det tidspunktet, men jeg valgte å være det. I det NRK-intervjuet som representanten Keshvari viser til, var overskriften at jeg «langt på vei» gikk inn for å stenge grensa. Det er korrekt – «langt på vei». Men det var ikke å stenge grensa, det var «langt på vei» å stenge grensa – det var poenget. Det er jo nettopp det som nå har blitt situasjonen, fordi vi har fått en grensekontroll, i samarbeid med russiske myndigheter, som innebærer den realitet som svært få nå er uenige om.

Det at det kom til å bli et press på Schengens yttergrense på Storskog ved Russland, var mange klar over, men kanskje ikke klar over i hvor stort omfang presset ville bli. Men at det kom til å komme et press også der, var naturlig, for fortvilelsen er så enorm hos de menneskene som flykter. Det så jeg ved sjølsyn da jeg så de båtene, så de redningsvestene, så de baderingene som lå på stranda i Lésvos, fra dem som hadde dratt over sundet i gummibåter. Det er ikke unaturlig at en da prøver alle de muligheter som er, og en av mulighetene var altså på Storskog.

Men det som er det interessante, er at det var først da Norge den 24. november endret teksten sånn at russiske myndigheter fikk det de hadde anbefalt, at den store endringa skjedde. Det var noe av kjernen også i intervjuet allerede tidlig i november.

Denne historien må fram til folk for å vise at Fremskrittspartiet i regjering ikke har gjort jobben sin – for å være direkte tilbake. Det må representanten Keshvari snart ta inn over seg.

Vi må opprettholde vårt gode forhold til Russland, men der er det vesentlig at vi er etterrettelige på vår side, i vår kontakt og i vår kommunikasjon, og ikke legger mer ansvar på russiske myndigheter enn det som er korrekt. Nå har vi fått en situasjon, et samarbeid og et samspill med russiske myndigheter som viser gode resultater. Det bør alle være glad for.

Eirin Sund (A) [18:17:03]: Jeg vet ikke om det er helt parlamentarisk, men jeg satt og tenkte da jeg hørte representanten Keshvari at man skal høre mye «løye» før ørene ramler av – og det var rett før mine ramlet av! Er det parlamentarisk?

Presidenten: Ja, det er parlamentarisk. Det er et etablert uttrykk i norsk vokabular.

Eirin Sund (A) [18:17:20]: Ja, det var rett før ørene mine ramlet av, for dette er ganske spesielt. Man har sittet uke etter uke – alle partier, men til slutt seks partier – og forhandlet om flyktning- og asylsituasjonen og på integrering. Samtlige partier som satt i det rommet, med de parlamentariske lederne, har kommet med sine forslag og dokumenter på bordet. For vår del, i Arbeiderpartiet, kjenner vi oss igjen i mange av de punktene som ligger i integreringsdokumentet og i asyldokumentet, det er til og med tatt rett ut fra vårt integreringsdokument, som ble vedtatt på vårt landsmøte. Jeg er sikker på at representanten Toskedal fra Kristelig Folkeparti kan komme opp her og fortelle akkurat det samme. Da er det veldig spesielt at representanten Keshvari prøver å skape et inntrykk av at disse dokumentene, som 161 mennesker i denne salen står bak, mer eller mindre er et produkt fra Fremskrittspartiet. Dette er altså en prosess som har gått over uker, der man har gitt, og der man har tatt. Jeg må si at jeg synes at representanten Keshvari kan få lov til å ha denne forståelsen, leve i denne villfarelsen, så lenge i hvert fall statsråden fra samme parti var så tydelig på at hun både berømmet prosessen og viljen og evnen til å få fram og få på plass et bredt kompromiss.

Jeg vet nesten ikke hva mer jeg skal si. Jeg tror jeg har sagt det tydelig nå. Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle si noe mer, men jeg synes verken den avtalen vi inngikk i forrige måned, eller den avtalen som ble undertegnet i går, fortjener å stå med den forståelsen som representanten Keshvari har av avtalens innhold. Jeg mener faktisk at det er ganske respektløst for alle de andre partene i denne avtalen.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [18:19:22]: Det var representanten Keshvaris innlegg som gjorde at jeg ville ha en liten runde. Jeg synes han kunne spart seg for å innkassere dagens situasjon til Fremskrittspartiets konto. Regjeringen kom prisverdig med 15 punkter, og så ble det 18, men så kan jeg si igjen: Ja, men Fremskrittspartiets 18 punkter er blitt til mellom 60 og 70 punkter, fordi Fremskrittspartiet har måttet gå med på svært mange andre ting som de ellers ikke hadde fremmet. Så man skal flagge når det trengs, og på en måte som står i stil.

Det er inngått et bredt forlik, og det er ikke Fremskrittspartiets program som har gjort endringen, det er jo situasjonen i Europa. Det får være grenser for innbilskhet. Stortinget doserer medisin etter behov – ikke etter Fremskrittspartiets program. Det som nå blir vedtatt, skal vurderes, evalueres og tas opp igjen om to år.

Kirsti Bergstø (SV) [18:20:43]: Representanten Fredriksen sa i sitt innlegg noe sånt som at han reagerer på at det framstilles som at folk sykler hele veien til eller fra grensen og stedet man skal til eller fra, og hevdet videre i sitt innlegg at det er organisert transport som står og venter på dem som sykler. Men det er faktisk noe vi ikke vet. Vi vet ikke om det står noen varm bil og venter, eller om det kommer et varmt kjøretøy for å plukke opp dem som sykler over grensen. Vi må forholde oss til det vi vet, og det vi vet, er at folk blir avvist på Storskog. Vi vet at det er på sykkel man krysser grensen mellom Norge og Russland, hvis man ikke kjører, og vi vet at det er barn som blir sendt bort – det vet vi.

Og så vet vi noe mer. Vi vet at vinteren i nord kan være så ufattelig bitende kald – det er også noe vi vet. At den er i ferd med å legge seg over landskapet, og at kulden kryper inn, er også noe vi vet.

Menneskerettigheter og Flyktningkonvensjonen er etablert for at det skal være noen kjøreregler, for at det skal være noen ordninger for å beskytte dem som er aller mest utsatt, og mennesker som faktisk er på flukt, og som har rett til og krav på beskyttelse. Da er ikke det store spørsmålet hvor langt et barn må sykle, men hva som skjer med barnet idet det vises bort.

Presidenten: Representanten Mazyar Keshvari har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mazyar Keshvari (FrP) [18:22:40]: Det er utrolig hvor hårsår man kan bli av å høre virkeligheten. Det er helt riktig som representanten fra Kristelig Folkeparti sier, vi leverte 15 forslag, og 13 av disse ble vedtatt. Overskriften for den første avtalen er innstramninger, ikke liberaliseringer, slik Kristelig Folkeparti har ivret for gjennom alle år. Når vi får til innstramning på punkt etter punkt, helt i tråd med det Fremskrittspartiet har vedtatt, sier representanten fra Kristelig Folkeparti at dette ikke er fra Fremskrittspartiets program – det er virkeligheten som har tvunget dette fram. At virkeligheten tvinger fram fremskrittspartipolitikk, viser bare hvor rett vi har.

Representanten fra Arbeiderpartiet er indignert over det faktum at Stortinget har vært med på mange innstramninger som vi ikke kunne fått til før denne krisen var en realitet. Igjen viser det at Fremskrittspartiet er premissleverandøren og innovatøren på dette feltet. Det er når krisen først er en realitet, at de andre innser dette og stemmer for våre innstramningsforslag.

Martin Kolberg (A) [18:23:59]: Det skulle nesten være unødvendig å ta ordet, men det blir mer og mer nødvendig ettersom representanten Keshvari fortsetter sin argumentasjon, og jeg viser til hva som er sagt av flere av de andre representantene når det gjelder selve avtalen. Men det som jo er nøkkelen i Keshvaris argumentasjon, er hva som skjedde i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte og etableringen av den avtalen som alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, var med på her, og som er med på å danne et grunnlag for den argumentasjonen som Keshvari fører.

Jeg satt lenge og tenkte på at jeg kanskje ikke burde ta dette med den nye ministeren, men jeg må, rett og slett, fordi han ikke gir seg, og da må vi spørre den nye ministeren: Stiller hun seg bak forståelsen av at den avtalen som alle de andre partiene, inklusiv Høyre, som er deres regjeringspartner, inngikk, var grunnlaget for den situasjonen som ellers oppsto? Det er det som er nøkkelen i Keshvaris argumentasjon. Det er viktig nå for Stortinget å få vite om den nye statsråden stiller seg bak den forståelsen, for det vil være med på å legge premissene for den videre debatten overfor statsråden.

Ola Elvestuen (V) [18:25:32]: Jeg tar også ordet på grunn av Keshvaris innlegg, hvor det nærmest hørtes ut som han var glad for at det var oppstått en krise. Men jeg skal ikke kommentere det innlegget, dette er mer til regjeringen.

Jeg tror det er viktig at vi nå har etablert en bred enighet i Stortinget. Så er det regjeringens oppgave å føre en politikk som gjenspeiler den brede enigheten og de balansepunktene som ligger i de, nå flere, avtalene, både innstrammingene og det som går på grensekontrollen, og også det som går på integrering – og at regjeringen fører en politikk hvor alle partier kjenner seg igjen. Man har en enighet om en innstramming, men det er også helt avgjørende at man har med seg den balansen inn at de som trenger beskyttelse, også skal få beskyttelse. Hvis man ikke klarer å få det til, undergraver man hele innholdet i avtalen, og i stedet for at vi har et samlet storting som faktisk kan vise den storheten at vi tar tak i en vanskelig situasjon og over tid klarer å få kontroll, men også fører en politikk som står seg, får vi en situasjon hvor det fortsatt blir en kamp mellom partier om forståelsen av innholdet i avtaler. Det mener jeg er helt avgjørende at vi unngår. Og hvor sterk denne avtalen er, avgjøres ikke av hvordan situasjonen er nå, det avgjøres av hvordan dette ser ut om et år, om to år, og framover. Det gjelder både situasjonen ved grensen, om de som trenger beskyttelse, faktisk får beskyttelse, og at vi klarer den integreringsjobben som landet står overfor i årene framover.

Presidenten: Representanten Geir Sigbjørn Toskedal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [18:27:32]: Det var bare en påstand som Keshvari framsatte, at Kristelig Folkeparti var for liberalisering og liberalisering. Jeg minner om at vi har inngått, for over to år siden, en samarbeidsavtale, der vi har styrt sammen med Høyre og Fremskrittspartiet – nøye sammen – og vi har ikke fremmet andre forslag enn det. Men det vi er stolt av, og som jeg også har hørt Fremskrittspartiet har vært fornøyd med, er den kampen vi har ført for lengeboende asylbarn og engangsløsning. Det er vi stolt av. Ellers vil jeg si til Keshvari at jeg tror innleggene kan virke splittende. Jeg er fornøyd med at vi nå forhandler i et bredt forlik i lag med Fremskrittspartiet ellers.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [18:28:27]: Denne situasjonen er så alvorlig at den kaller på noe annet enn smålig krangling her i Stortinget. Den kaller på en regjering som kan ta internasjonale initiativ i en alvorlig situasjon som vi må løse i fellesskap, som ikke løses ved at man presser flyktninger fra land til land og ingen vil ta ansvaret. Det krever at vi fortolker Flyktningkonvensjonen slik at man sikrer det vi har forpliktet oss til: at folk ikke blir sendt tilbake igjen til den rene død.

Jeg vil minne flertallet om at det er mulig å få et flertall sammen med SV i disse sakene. Jeg hører på debatten nå, og jeg ser at her har man overlatt hele dette feltet til Fremskrittspartiet. Som jeg har sagt før: Der er det ikke i trygge hender, for der er det såpass sterke krefter som ønsker å fortolke seg bort fra forpliktelsene i folkeretten, og som ikke ønsker en rask og god integrering, slik som SV har foreslått.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:29:48]: Jeg hadde håpet at jeg ikke skulle måtte ta ordet, men da jeg hørte representanten Martin Kolberg, kunne jeg ikke la være. Det er liten tvil om at det vedtaket og det jubelropet som kom fra Arbeiderpartiets landsmøte i våres, ga et signal utover om at Norge hadde åpne grenser. Det er det ikke noen tvil om – det sa Arbeiderpartiet selv i etterkant. Og retorikken om denne godheten som fantes i Norge, ble spredt over alt, ikke bare i Arbeiderpartiet, men også i resten av Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet. Og mediene fulgte opp. I hele valgkampen var det det som var mantraet, nemlig at Norge var et liberalt land med åpne grenser, hvor man ønsket syriske flyktninger velkommen. Det er det ikke noen tvil om. Det er sikkert ikke bare det som er grunnlaget for at det ble flere syriske flyktninger over hele Europa, men det ga et signal utad om at Norge hadde mer åpne grenser enn de hadde før Arbeiderpartiets vedtak – akkurat det samme som da Merkel var ute og sa at flyktninger var velkommen til Tyskland. Da kom det flere flyktninger til Tyskland. Det er bare sånn det fungerer, det kan man nesten dokumentere – man kan gå tilbake til det som ble sagt i mediene den gangen. Hele valgkampen var jo preget av at Fremskrittspartiet var ondskapsfulle i regjering, og det var om å gjøre å være mest mulig liberale. Men etter valget endret også journalistene sin omtale av Fremskrittspartiet, og så var det Fremskrittspartiets politikk som ble gjeldende, sånn som representanten Keshvari sa. Det kan man gå tilbake og se, det er det ikke noe vits i å stå her og krangle om. Det er fakta.

Så gjelder det dette brede forliket som alle nå er så opptatt av. Det er et bredt forlik på Fremskrittspartiets premisser. Det kan også dokumenteres, gjennom hva vi har foreslått i Stortinget før. Det er heller ikke noen vits i å diskutere det. Vi er glad for at resten av Stortinget, unntatt SV, er med på det. Det er jo bare positivt, da står vi sammen om Fremskrittspartiets politikk på dette feltet, som vi har stått på i alle år. Nå står vi sammen om det. Jeg vet at det kan være bittert, selvfølgelig, men nå har vi fått den erfaringen at i den situasjonen vi står i, er Fremskrittspartiets politikk på dette feltet den eneste politikken som er bærekraftig, og som fungerer.

Så kan man tolke avtalen ulikt – eller ikke. Det står svart på hvitt hva den avtalen sier. Vi håper at alle partiene står inne for det, slik at vi får til reelle innstrammingsforslag som gjør at det blir bærekraftig kulturelt, og at vi får en økonomisk bærekraftig innvandringspolitikk. Det må vi satse på alle sammen, og det er ikke noen vits i å stå her og krangle.

Når det gjelder FNs flyktningkonvensjon, som flere, ikke minst representanten Karin Andersen, er opptatt av, står det svart på hvitt at flyktninger som har beskyttelsesbehov, skal reise tilbake når dette beskyttelsesbehovet ikke lenger er til stede. Så kan man si at dette er urealistisk å få til. Ja, kanskje det er urealistisk å få til, men det er det som står der – svart på hvitt. Så kan man si at sitter man fem år og venter på å bli integrert, er det en håpløs oppgave å sende dem tilbake til Syria. Ja, det er riktig. Derfor er det viktig å få fred og mulighet for å flytte tilbake til Syria raskest mulig. Det er jo derfor alle Vestens land – 66 land – ønsker å ta tak i dette og få ting i orden i Syria, slik at flyktninger kan reise tilbake igjen til Syria, til sitt hjemland, der de bor, der de har vokst opp, og til det landet de er glad i, den kulturen de tilhører, og det språket de snakker. Det må jo være målet for oss alle, ikke at vi tar de beste talentene fra Syria og putter dem inn i Europa og sier at de kan bli ingeniører og alt mulig i Europa, for at vi skal få arbeidskraften.

Martin Kolberg (A) [18:33:06]: Vi har hatt denne debatten ved flere anledninger her i salen. Det som representanten Tybring-Gjedde sier nå, viser at det er stor avstand i denne salen mellom den delen av Fremskrittspartiet som han representerer, og det øvrige storting. Det er i og for seg ikke mitt politiske problem, det er Høyres problem. Og Høyre sitter musestille og lar dem få lov til å undergrave den avtalen som de selv har vært med på, og den politikken som er regjeringas politikk. Det er parlamentarisk meget bemerkelsesverdig.

Nå er det fortsatt altså slik at statsråden ikke har bedt om ordet. Jeg vet ikke om hun kommer til å gjøre det. Men hun inngår da i den tradisjonen som vi har sett i disse sakene, også fra statsråd Siv Jensen: sitte stille, se på debatten, se ned eller se bort – ikke delta i det. Hun skal få enda en sjanse. Og det er to statsråder her – det er også en kommunalminister her, som sitter med et ansvar for dette på en meget betydelig måte. Han sitter også og ser ned, stort sett – enda de tydelig hører denne debatten. Kan ikke representantene for regjeringa nå komme opp på denne talerstolen og avslutte denne debatten og si at den forståelsen som deler av fremskrittspartigruppa her representerer i salen, ikke er gyldig for regjeringa? Så er det slutt. Hvis ikke tar det ikke slutt.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) [18:35:04]: Det er innholdet i avtalene som er det avgjørende, og vi har mange avtaler. Fra Venstres side står vi også bak den avtalen som vi laget i vår, som går nettopp på kvoteflyktninger. I en helhetlig politikk for Midtøsten er det viktig også å ivareta kvoteflyktninger, nettopp for å ta vekk presset også på de flyktningene som kommer over grensene mot Europa. Men det helt avgjørende igjen er at regjeringen ser på disse avtalene og balanserer politikken opp mot alle avtalepartnerne. Hvis man ikke gjør det, kommer man til å få en situasjon hvor man får en sprikende politikk og en sprikende situasjon i Stortinget, i en situasjon hvor man trenger en regjering som leder basert på et bredt flertall som vi har. Og det er ikke de enkelte diskusjonene her som er avgjørende. Det som er helt avgjørende, er situasjonen om ett år, om to år, om tre år – om man framstår som en regjering som hadde kontroll, og klarte å ta tak i en situasjon og lede landet gjennom en periode som faktisk har vært vanskelig, men uten at dette går på bekostning av personer som trenger en nødvendig beskyttelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.