Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [11:07:56]: (komiteens leder og ordfører for saken): I denne saken foreslår forslagsstillerne at Stortinget skal be om en sak fra regjeringen om å endre lov om lønnsplikt under permittering slik at arbeidsgiverperioden reduseres fra ti til fem dager, og delvis permittering skal ned mot 40 pst. som skal gi grunnlag for dagpenger. Det foreslås også å endre regelverket for permittering, slik at tidspunktet økes fra 30 til 52 uker. Samlet proveny på dette er cirka 250 mill. kr.

Den svake utviklingen i oljeprisen og nedgang internasjonalt i petroleumsrettede næringer har påvirket arbeidsmarkedet det siste året. Sysselsettingen har avtatt i disse næringene, og det her bidratt til dempet vekst. Den gjennomsnittlige ledigheten i andre kvartal i år er 4,3 pst., og det forventes en relativt moderat økning i 2016. Ved utgangen av august var over 84 000 personer ledige. Hittil i år har ledigheten økt for nesten alle yrkesgrupper, men det er særlig sterk økning for ingeniør- og IKT-fag, konsulenter og industriarbeid. Antall langtidsledige dvs. ledige som har vært uten jobb i mer enn 26 uker har økt fra om lag 25 000 til 32 000 på ett år, en økning på 7 000 mennesker. Det er relativt gode tall når de andre tallene er dårlige.

Statistikkene fra NAV Rogaland og NAV Vest-Agder viser at over halvparten av de ledige er i snitt arbeidsledige i tre måneder. Så er de selv ute i jobb. Stort sett er tallene positive også for dem som blir ledige. Arbeidsmarkedet har absorbert de aller fleste. Jeg var på NAV Vest-Agder og NAV Kristiansand på fredag, et av de fylkene som rapporterer om økt ledighet. Det var faktisk en nedgang i arbeidsledigheten i Vest-Agder i november måned.

Høyre er opptatt av at personer som blir arbeidsledige, raskt skal finne arbeid slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Derfor er Navs formidlings- og rekrutteringsarbeid utrolig viktig. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel, og Høyre er derfor glad for at regjeringen i budsjettet møter den økende ledigheten med usikkert arbeidsmarked med flere tiltaksplasser, 74 000 i 2016, hvor 16 000 av dem er for helt ledige.

Omfanget av permitteringer varierer mye. Gjennom 2015 har vi igjen sett en økning, og per første halvår har antall permitterte økt med 28 pst. sammenlignet med første halvår i fjor. Ved utgangen av august var det 82 pst. flere permitterte enn på samme tid i fjor. Økningen må selvsagt ses i sammenheng med de endringene regjeringspartiene sammen med partene i arbeidslivet foreslo for inneværende år, og som ble iverksatt fra 1. juli. To tredjedeler av de permitterte er stort sett 100 pst. permittert, mens en tredjedel er delvis permittert.

Høyre er fornøyd med at regjeringen gjennom god dialog med partene i arbeidslivet har styrket tiltaket «Bedriftsintern opplæring», som nå i større grad skal nyttes for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsutfordringer, og som må foreta en vesentlig endring av bedriftenes egen produksjon.

Fra 1. oktober i år ble det gitt adgang til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger til også å omfatte permitterte. Det er også en styrking av permitteringsordningen.

Statsråden har fått noen tiltak fra Nav for å kjempe mot den økte arbeidsledigheten. Ett av tiltakene fra Nav er at de advarer regjeringen mot ytterligere å endre permitteringsregelverket fordi Nav sier at det er nok. Skal man ha en omstilling, er det viktig å bruke det fleksibelt. De som er permittert, får verken mer eller mindre utbetalt om de er fullt arbeidsledige eller fullt permittert. For enkelte av virksomhetene som permitterer ansatte, kan nedturen vise seg å være mer av en varig karakter, og gjerne at de ansatte sies opp til slutt likevel når permitteringsperioden er over. I slike situasjoner vil permitteringsordningen faktisk føre til at belastningen for den enkelte arbeidstaker blir verre. Permitteringsordningen kan da hindre eller forsinke nødvendige strukturendringer ved at oppsigelsen blir utsatt, og at ansatte for sent starter prosessen med å søke seg andre jobber.

Det er et poeng til: De ansatte som er permittert, eller som blir ledige, har 104 uker på seg til å få dagpenger enten som permittert eller som arbeidsledig. Er man permittert, blir ikke dagpengeperioden på 104 uker utsatt. Den blir faktisk inkludert i sammenhengen.

For å sørge for å få et permitteringsregelverk som bidrar til arbeid, aktivitet og omstilling, er derfor dagens ordning etter mitt syn et godt balansepunkt som løser utfordringen.

Dag Terje Andersen (A) [11:13:21]: Bakgrunnen for det Dokument 8-forslaget som vi nå har til behandling, er situasjonen på arbeidsmarkedet. Forslaget ble lagt fram i begynnelsen av oktober, og siden den gang har arbeidsledigheten bare økt. Vi går nå jula i møte med 127 000 arbeidsledige – noe av det verste som kan ramme et samfunn. Vi har den største ledigheten på over 20 år. Vi er i en situasjon der Tyskland nå har lavere ledighet enn oss, og der Sverige gjennom målrettet satsing er i stand til å drive ledighetstallene nedover.

Så er det helt riktig at ingen kan ta skylda for oljeprisfallet – på samme måte som ingen i Norge heller hadde skylda for finanskrisen, som rammet oss i 2008 og 2009. Spørsmålet er hvordan en møter denne utfordringen, og hvilke tiltak en setter inn.

I denne sammenhengen vil jeg påstå at regjeringa har vært utrolig passiv. Gjentatte ganger har både herværende statsråd og andre statsråder sagt at vi skal følge situasjonen nøye. Vente og se, har vært svaret fra regjeringa.

Under den forrige krisa ble det gjennomført masse rådslag rundt omkring i hele landet. Den forrige regjeringa lyttet til arbeidslivets parter, til de bransjer som var mest rammet, og til alle partier på Stortinget i møter, og satte inn kraftfulle tiltak for å møte den økende ledigheten. Det viktigste arbeidsmarkedstiltaket er å ha en god næringspolitikk og en aktiv næringspolitikk. Derfor er også våre forslag og andre opposisjonspartiers forslag i Stortinget preget av konkrete tiltak for først å skape økt aktivitet hos de bransjer som nå først blir rammet i det clusteret som er rundt den oljebaserte virksomheten. Men i tillegg skal arbeidsmarkedspolitikken bygge opp under bedriftenes ønske om å bidra til omstilling, og omstilling under trygghet.

Da er det spesielt å oppleve – for første gang i historien, helt siden denne regjeringa tok over – en regjering som kutter i antall arbeidsmarkedstiltak, samtidig som de varsler økt ledighet, og som kutter i permitteringsregelverket samtidig som de varsler økt ledighet. Nå er permitteringsregelverket tilbake til det det var da ledigheten var lav. Når vi nå foreslår at det skal være anledning til å permittere i 52 uker, at arbeidsgivers lønnsplikt skal reduseres til fem dager, og at permittering ned mot 40 pst. skal gi grunnlag for dagpenger, skjer det etter at det blir etterspurt av det næringslivet som er mest berørt av ledigheten: Norsk Industri, Fellesforbundet. De som direkte føler dette på kroppen, sier: Vær så snill, gi oss en håndsrekning. Vi kan bidra til at færre blir arbeidsledige her i landet. Vi kan bidra til at vi får til omstillinger. Men det vil altså ikke regjeringspartiene være med på.

Noen ganger når vi tar opp dette spørsmålet, blir det pekt på den farlige innlåsingseffekten. Vi er mer redd for utestengingseffekten fra arbeidsmarkedet. Ja, regjeringa sier jo selv i sin proposisjon på side 149 at 80 pst. av dem som er permittert, kommer tilbake i jobb til den bedriften de er permittert fra. 9 pst. går over til en annen bedrift med den kompetansen de har. Og 11 pst. går ut av bedriften uten å gå til annet arbeid – mange av dem til utdanning, f.eks., og en veldig liten andel til helserelaterte ytelser. Innlåsingseffekten avkreftes altså av regjeringa selv i regjeringas eget dokument.

Vi kan hjelpe næringslivet i tråd med det næringslivet har bedt om, gjennom å si ja til de forslag som ligger i Dokument 8-forslaget vi i dag har til behandling. Noen av dem som går jula i møte med ledighet, kunne unngått å være ledige. I stedet er regjeringas svar at de kutter i ytelsene til de ledige. Vi vil sette inn innsatsen for å hjelpe til i en vanskelig situasjon.

Jeg tar hermed opp de forslagene vi står bak i innstillinga.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) [11:18:47]: Fremskrittspartiet ønsker å premiere innsats og arbeidsvilje. Lavere skatter og avgifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked. Vi ønsker et effektivt og sosialt sikkerhetsnett for dem som ikke har mulighet til å leve av egen inntekt, men vi må alltid ha et system som sørger for at det alltid vil lønne seg å arbeide fremfor å motta offentlige ytelser.

Dette mener jeg er et godt utgangspunkt for å vurdere eventuelle endringer i permitteringsreglene. Hensynet til den enkelte arbeidstaker, men også til virksomheten og ikke minst til hva som tjener økonomien på en best mulig måte, skal og bør ligge til grunn for eventuelle endringer.

Jeg skal ikke gå inn på hva jeg mener er den egentlige grunnen til at Arbeiderpartiet har fremmet dette forslaget her i dag, men jeg kan jo antyde at det har lite med situasjonen på arbeidsmarkedet å gjøre. Det ligger mye nærmere populistisk overbudspolitikk, noe vi også fikk signaler om i foregående innlegg fra representanten Dag Terje Andersen.

Vi må huske at kostnadene ved permitteringer er delt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten. For det første har arbeidsgiver lønnsplikt, og etter dette betaler folketrygden dagpenger. Men vi må også huske på de videre økonomiske konsekvensene. De positive konsekvensene av permitteringsregelverket er godt kjent og hele grunnlaget for at vi i det hele tatt har det, nemlig at for enkelte konjunkturutsatte virksomheter vil permitteringer være det eneste virkemidlet som sikrer langvarig arbeidskraft og stabilitet for bedriftene. Det vil også være en av flere tråder i det sosiale sikkerhetsnettet for arbeidstakeren, og det vil sikre et mer smidig arbeidsmarked.

Samtidig må vi se på de skjulte kostnadene, for det er skjulte kostnader. Selv om de i mange tilfeller ikke er store nok til å oppveie de positive effektene, må vi alltid ta hensyn til dem også. For generøse permitteringsregler virker innlåsende på arbeidskraften. Det vil motvirke omstilling, da permitterte normalt er lite aktive arbeidssøkere. Vi snakker da om ansatte som kunne benytte sin arbeidskraft, sine kunnskaper i andre bedrifter, men de blir låst inne.

Vi kan si det på en annen måte: De som blir permittert, kan finne på å sitte og vente på at firmaet får en ny kontrakt, i stedet for å prøve å finne seg et nytt arbeid. På denne måten passiviserer vi mennesker, noe vi alle vet ikke er bra. Med andre ord er for gode permitteringsregler en oppskrift for å holde folk ute av arbeidslivet, vil sørge for at de blir mindre attraktive i ny jobb, og vil øke kostnadene for alle parter. Jeg er opptatt av at personer som blir arbeidsledige, raskt skal finne arbeid, slik at færrest mulig opplever lange perioder som permittert.

Det samlede inntrykk man får når partene i arbeidslivet, alle fagorgan, uttaler seg, er at det ikke er noe sterkt behov for enda flere endringer i permitteringsregelverket nå. Som kjent blir regelverket løpende justert ved behov, noe regjeringen og arbeidsminister Robert Eriksson har vist tidligere. Man følger situasjonen for å sørge for at vi har et permitteringsregelverk og annet regelverk som er godt tilpasset den situasjonen man er i. Det var også derfor regjeringen gjorde endringer i permitteringsregelverket for ikke lenge siden for å få det tilpasset den situasjonen vi til enhver tid er i. Arbeidsmarkedet og permitteringsregelverket er altfor viktig til at man skal drive overbudspolitikk, noe som ikke gagner samfunnet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:23:24]: Utviklinga på arbeidsmarkedet er den viktigste saken vi står overfor. Jeg vil si på vegne av Senterpartiet at vi arbeider nå systematisk for et mer velorganisert arbeidsliv. Vi trenger sterkere fagorganisasjoner. Vi trenger en større andel med fast ansettelse, og vi trenger ikke minst å bli kvitt det systemet som bemanningsforetakene har, med fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag – tre viktige temaer som en må arbeide med for å få et mer velorganisert arbeidsliv.

Som representanten Dag Terje Andersen var inne på, er det næringspolitikken som er det mest sentrale, og det er nå vi legger grunnlaget for hva som skal være næringspolitikken i noen år framover. Fortsatt ser vi at regjeringa klamrer seg til næringsnøytraliteten – en teori, et dogme som vi ut fra internasjonal og historisk erfaring også her i landet vet at ikke fungerer. Vi er nødt til å ha en næringspolitikk som er utviklet sånn at den passer med den situasjonen som næringslivet er i, for næringslivet er i ulike situasjoner til ulike tider og i ulikt forhold til naturressurser, kapital og arbeidskraft internasjonalt.

Det er videre sånn at vi er utsatt for et tilbudssjokk i arbeidslivet. Det er ingen regulering av arbeidsinnvandringa, og dermed blir det en stadig vanskeligere oppgave å sikre et trygt arbeidsliv i Norge når mennesker har fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet fra områder hvor det er en utrolig nød, utrolig lave lønns- og arbeidsvilkår og en høy ledighet. Det er derfor sjølsagt behov for en bedre dialog med partene i arbeidslivet, og en må vurdere kontinuerlig situasjonen om det som er tema her i dag, nemlig permitteringsregelverket.

Det er en veldig krevende utvikling på arbeidsmarkedet, og Senterpartiet har stor forståelse for Arbeiderpartiets forslag. Vi har stor forståelse for å se på en forbedring av permitteringsregelverket, f.eks. å redusere perioden som arbeidsgiver betaler, gå ned på prosenten som gir grunnlag for dagpenger, til 40 pst., og utvide arbeidsgivers fritak for lønnsplikt fra 36 til 52 uker. Men når vi ikke går inn for det, er det rett og slett ut fra en vurdering av situasjonen. Etter vår vurdering er veldig mange av dem som blir permittert i dag, knyttet til oljevirksomhet – en oljesektor som ikke er i en midlertidig endring, men hvor en i stor grad, etter de flestes vurdering og ikke minst når man tar klimahensyn, kontinuerlig vil få en lavere aktivitet, en lavere investering. Sett i en slik sammenheng har vi ikke prioritert å forbedre permitteringsreglene i den nåværende situasjonen. Vi er derfor veldig glad for det regjeringa gjør når det gjelder å utvikle ordningen med bedriftsintern opplæring videre, og jeg vil be regjeringa se nøye på om en ikke kan gå lenger i den ordninga, for det å omstille bedriftene internt gjennom bedriftsintern opplæring for å komme over i nye markeder, som ikke minst vil være fordelaktig med tanke på klima, er en klar vei å gå.

Som sagt har vi ikke funnet grunnlag for å prioritere det. Vi har i vårt budsjett prioritert andre deler av arbeidslivet. Vi har prioritert de delene av arbeidslivet hvor det virkelig er vanskelig å finne arbeid for de svake gruppene, enten det gjelder de som sliter med rus eller psykiatri eller på annen måte er de svakeste i arbeidslivet. Vårt forslag til statsbudsjett er på langt over 1 mrd. kr. Det er ingen partier som prioriterer dette sterkere enn oss, og vi prioriterer lønnstilskudd, VTA, kvalifiseringsprogram, som innebærer at en kunne hatt mer enn 10 00 mennesker i beskjeftigelse dersom en hadde fulgt opp den prioriteringa.

Sveinung Rotevatn (V) [11:28:28]: Det er ingen tvil om at det store talet på oppseiingar vi ser særleg innanfor enkelte bransjar, er alvorleg for dei det gjeld, og det kjem stadig nyheiter som gjev grunn til uro. Til dømes kom det i dag ei nyheit om eit stort firma som seier opp ytterlegare 900 arbeidstakarar – dei har allereie sagt opp mange. Så det er klart at det gjer at ein ønskjer å handle.

Så til ei anna nyheit eg såg i dag, som eigentleg er ei gladsak, om eit firma innanfor elektrobransjen på min heimplass, som no etter mange år – og dei har slite med å få tak i ingeniørar – omsider får ein haug med søknader når dei lyser ut ledige stillingar. Dei er i kraftig vekst og ekspanderer innanfor nye marknader. Grunnen til det er jo nettopp at alle dei kloke hovuda vi har snakka om, og som har vore bundne opp i ei næring i så mange år, no er på jakt etter jobb. Dette er i eit fylke der talet på ledige stillingar faktisk går opp. Vi ser også i andre delar av landet – Nord-Noreg, Innlandet – at situasjonen på arbeidsmarknaden er i betring, ikkje i forverring.

Så seier representanten Dag Terje Andersen at grunnen til at vi vedtek forslaget frå Arbeidarpartiet, er at no gjev vi næringslivet det dei har bedt om. Eg har ikkje høyrd nokon hovudsamanslutningar på arbeidsgjevarsida som har etterlyst dette tiltaket. NHO har ikkje etterlyst det. Virke åtvara sterkt mot det i høyringa om statsbudsjettet, nettopp av dei grunnane som eg eksemplifiserte i innleiinga mi, at no blir arbeidskraft frigjord til å gå inn i andre sektorar der det er behov for henne.

Då Arbeidarpartiet kom med forslaget sitt, såg eg at til og med Stavanger Aftenblad – i eit fylke der arbeidsløysa har stige med 80 pst. det siste året – seier at dette er feil veg å gå. Så er eg ikkje i tvil om at det er nokon som ønskjer dette, men eg høyrer framleis ikkje noko unisont rop frå arbeidslivet om at dette er riktig veg å gå.

Så er sjølvsagt permitteringsregelverk noko ein skal ha ei relativt fleksibel og ikkje ei prinsippfast haldning til, i den forstand at i enkelte periodar kan det vere behov for å utvide det, slik fleirtalet i Stortinget gjorde i vår. Men det er jo ein forskjell på kva for analyse ein gjer seg om situasjonen i økonomien. Dersom analysen er at det vi no ser, forårsaka av låge oljeprisar, er ein mellombels nedgang, og at snart skal vi bykse opp igjen i dei same bedriftene i den same næringa, ja då er det å ha eit rausast mogleg permitteringsregelverk ei heilt logisk slutning. Men dersom ein, slik eg oppfattar det dei fleste analytikarar seier, er vitne til ei meir varig omstilling, er det snakk om ei feil slutning. Det ein då treng, er jo ikkje å sementere stillinga slik ho er, men å sørgje for at det er mogleg å få i gang omstilling.

Så synest vi også at den krasse kritikken frå Arbeidarpartiet om regjeringa og stortingsfleirtalet si haldning til arbeidsløysa, at ein har vore så enormt passiv, lyder litt holt. Tidleg i haust var jo Arbeidarpartiet ute med sin krisepakke – no skulle vi verkeleg slå til og få til ei omstilling, og dei kjem med eit krav om 2 000 tiltaksplassar. Få veker seinare kom statsbudsjettet der det talet er dobbelt så høgt, og framleis er ein altså altfor passiv. Eg synest dette minner meir om det som blir beskrive – eg trur det var i tv-serien «Yes Minister» – som politikarens feilslutning, som altså er: Ja, vi må gjere noko, dette er noko, ergo må vi gjere det. Men det er ikkje alltid at det er klokt. Ein skal sjå nøye på kva for tiltak ein føreslår, og ein skal vere godt overtydd om at det er fleire positive konsekvensar enn negative konsekvensar før ein hastar inn i det, og eg trur at det som Arbeidarpartiet vil ha Stortinget til å vedta i dag, er å haste inn i noko som ikkje er riktig verkemiddel slik som situasjonen er på arbeidsmarknaden i dag.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [11:33:01]: Jeg vil minne om at arven fra de rød-grønne var en historisk lav ledighet. Jeg vil nevne at Norge lenge har hatt et godt arbeidsliv, et av verdens beste arbeidsliv, fordi vi har hatt et organisert arbeidsliv og et regulert arbeidsliv, der det har ligget et godt fungerende trepartssamarbeid til grunn.

Nettopp den norske modellen har gitt et arbeidsliv med stor omstillingsevne, fordi den innebærer trygg, kompetent arbeidskraft, tett dialog og muligheter for å gjøre nødvendige endringer når det kreves.

Når bedrifter opplever økonomiske svingninger, er det avgjørende å ha ordninger som hindrer at de taper arbeidskraft og kompetanse og dermed den viktigste muligheten til å komme på fote igjen. Da kreves et permitteringsregelverk som tar høyde for nettopp det, som evner å svare på den økonomiske situasjonen som landet og næringslivet opplever, med håndfaste tiltak.

Alternativet vil for mange være å bli arbeidsløs, noe som er fullstendig meningsløst all den tid det faktisk finnes bedre alternativer. Alternativet, det er permittering. Alternativet er permittering med kompetanseheving under permitteringen. Det er noe som vil kunne gjøre bedriftene langt mer konkurransedyktige, mer omstillingsdyktige.

Så en kommentar til argumentene som går på det å låse arbeidskraft inne, som har blitt nevnt her. Det er først og fremst et veldig teoretisk utgangspunkt. Som det har blitt sagt, er det ikke sånn at folk nødvendigvis skifter jobb eller bransje. Det er heller ikke nødvendigvis sånn at det er til det beste for samfunnet at industriarbeidere forlater sitt område, sitt yrke, sitt fag og flytter fra familie, lokalsamfunn og hjem for muligens å ta midlertidige jobber innenfor andre områder. Det er fordi at skal vi lykkes med en reell omstilling av samfunnet, må vi ivareta vår industrielle kompetanse og heller bruke tiden på å styrke den enn å avvikle den. For nettopp det er nøkkelen til enhver omstilling framover.

Jeg mener også det er viktig å lytte til svenskenes erfaringer, som ikke har hatt vårt permitteringsregelverk eller noe i nærheten av det som foreslås i dag. Ved nedgang i industrien mistet folk jobben. Det som skjedde etterpå, var heller ikke at folk begynte å jobbe i helt forskjellige bransjer enn de hørte til fra før. Nei, da økonomien endret seg og kom på fote, kom de tilbake til bedriften, men da som innleid arbeidskraft. Det er ingen utvikling vi ønsker.

Så må jeg si at jeg reagerer veldig sterkt når det forslaget som fremmes i dag, betegnes som populistisk overbudspolitikk, når næringslivet etterspør nettopp denne typen løsninger, og arbeidstaker- og arbeidsgiversiden – jeg husker fra høringen at i hvert fall Bedriftsforbundet, Rederiforbundet og Norsk Industri var veldig tydelig på at bedringer innenfor permitteringsregelverket, muligheten for kompetanseheving og å beholde arbeidskraften sin var det viktigste man kunne stille opp med fra politisk side. Så er det riktig at NHO og Virke hadde sine argumenter mot. Det ene handlet om innlåsing, det andre handlet om at Virke har et område der man faktisk trenger arbeidskraft.

Jeg gjentar at muligheten for omstilling ligger i den industrielle kompetansen, og jeg vil rose forslagsstillerne for et viktig og nødvendig initiativ og si at SV stemmer for alle tre forslagene.

Statsråd Robert Eriksson [11:38:12]: Både jeg og regjeringen tar hverdagen til alle de 80 000 registrerte ledige på alvor hver eneste dag. Det er ingen gladhverdag for dem som opplever å miste jobben sin. Mange står fortsatt og spør seg om de blir de neste som blir oppsagt eller permittert.

Dette skyldes at vi er inne i en krevende periode i norsk økonomi. Det skyldes lav petroleumsinvestering, det skyldes at det er innenfor de oljerelaterte næringene aktiviteten har stoppet opp, som gjør at vi har fått en økning i ledigheten på Vestlandet og Sørlandet.

Så er det også sånn at ledigheten går ned i ni fylker. Det gjør at vi er i en helt annen situasjon enn det som var tilfellet under finanskrisen, da vi fikk en bred ledighetsnedgang i hele landet og i langt flere yrker og bransjer.

Skal vi lykkes med å gi disse menneskene en bedre hverdag, handler det om at vi må lykkes med en politikk der arbeid, aktivitet og omstilling står i sentrum. Derfor mener regjeringen at fremfor på dette tidspunktet, som vi mener er feil, å endre permitteringsreglene er det viktigere å sørge for aktivitet. Det er viktigere at de menneskene som står ledig i dag, kan komme tilbake på verkstedet, komme tilbake på arbeidsplassen sin og få bruke kompetansen sin, få komme i arbeid og tjene 100 pst. lønn istedenfor å gå ledig på 62,4 pst. av lønnen.

Man blir ikke noe mindre ledig av å gå lenger permittert. Man skulle tro det var en av oppskriftene, når man hører flere av talerne fra denne talerstolen. Men det er faktisk sånn at man ikke blir noe mindre ledig av å gå lenger permittert.

Jeg og regjeringen mener at det viktigste vi kan gjøre, er å skape arbeid og aktivitet. Derfor har vi lagt på plass betydelige midler i statsbudsjettet for neste år, for å ruste opp ferger og sette i gang bygging av nye, ruste opp forskningsfartøy, nytt kystverksfartøy. Det vil gi arbeidsplasser. Det at man nå har en betydelig økning i vedlikehold av veier i forhold til den rød-grønne regjeringen, gjør at flere arbeidere er i gang med å vedlikeholde veier nå enn tidligere.

Skal vi lykkes med å få flere i arbeid, er jeg overbevist om at vi må tenke mange tanker samtidig. Vi må tenke på hvordan vi kan få opp aktiviteten. Da vil de stimuliene som har kommet i statsbudsjettet, være viktige, med 4 000 flere tiltaksplasser og det at regjeringen har gjort det mulig at de som har startet utdanning før permittering, kan få lov til å gjøre ferdig utdanningen sin uten at de mister permitteringspengene.

Det er viktige grep. Det er ikke å sitte stille og se på og ikke gjøre noen verdens ting. Det at man på rekordtid endret reglene for bedriftsintern opplæring fra 13 til 26 uker, målstyrer det inn imot de bransjene som trenger det, inn imot de regionene som trenger det, er aktiv politikk – ikke å sitte passiv.

Men svaret i dette forslaget er at flere skal gå lenger ledig. Jeg mener det er en dårlig oppskrift all den tid det faktisk er ni fylker som har ledighetsnedgang. Det gjelder også å sørge for at vi får mobilitet i arbeidsmarkedet, og at vi også får de ledige til å flytte der de ledige jobbene er.

Det er riktig, som representanten Rotevatn også peker på, at verken NHO eller Virke ønsker dette forslaget. Men så vil jeg også si at når man følger ledighetsutviklingen nøye, kontinuerlig, fra dag til dag, har man kun iverksatt tiltak, som regjeringen har gjort, med flere tiltaksplasser, mer vedlikehold osv., bedriftsintern opplæring, gjort endringer for dem som har startet utdanning og er permitterte, som har vært positive. Jeg utelukker ikke at man også må komme med nye endringer fremover, men tiden er ikke inne akkurat nå for å gjennomføre dette forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) [11:43:26]: Representanten Rotevatn sa at det var viktig ikke å haste inn i løsninger, og at en skulle tenke seg godt om. Der kan en vel si at han har fått fullt gjennomslag hos statsråden, når det gjelder å sette inn tiltak i forhold til de behovene arbeidsledige har, de behovene næringslivet har.

Så nevnte statsråden bedriftsintern opplæring, som er et virkemiddel som jeg har veldig stor sans for. Det som regjeringa har gjort, med de utvidelsene som har skjedd, er bra, men det er én ting regjeringa ikke har gjort, og som jeg ber statsråden sette seg inn i: I 2009, da regelverket for bedriftsintern opplæring ble endret, endret vi kriteriene for å kunne motta bedriftsintern opplæring. Etter dagens regelverk er det nemlig slik – og det har jeg fått bekreftet fra mange Nav-kontorer at de ikke har fått noen ny beskjed om – at det bare er ved omstilling i bedriftene en kan bruke det, og ikke ved konjunktursvikt; det krever at regelverket endres. Vil statsråden nå gå inn for å endre regelverket, slik at det kan brukes ved konjunktursvikt?

Statsråd Robert Eriksson [11:44:37]: Vi har nå nylig endret regelverket for bedriftsintern opplæring, og da tror jeg det er viktig at vi lar det få lov til å virke, slik at vi får se hvilke effekter det har, og som jeg sa fra talerstolen: Jeg utelukker ikke at man i fremtiden må gjøre nye grep for å møte ledighetssituasjonen.

Så skjønner jeg at representanten Andersen har veldig tro på det forslaget han selv la frem da han var statsråd. Det forslaget vi har lagt frem, er et forslag som vi har hatt god dialog med partene om, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og vi har lagt frem det de har bedt om. De ba om tre ting: å gjøre ordningen mer kjent, å ikke endre kriteriene for ordningene, men utvide den fra 13 til 26 uker, det har vi gjort, og å målstyre mer inn mot de områdene som trenger det mest. Det har vi gjort.

Da føler jeg at her har vi god dialog med partene i arbeidslivet. Vi har lagt frem en ny bedriftsintern opplæring, og jeg har ikke til hensikt akkurat nå å endre det vi har blitt enige med partene i arbeidslivet om.

Dag Terje Andersen (A) [11:45:38]: Det er riktig at jeg har god tro på det forslaget vi la fram, fordi vi vet at det virket, og mange bedrifter har nytt godt av den muligheten til å bruke en lavkonjunkturperiode til intern opplæring for å komme ut etter perioden med mer kompetanse i bedriften.

Da oppfatter jeg det slik at statsråden nå bekrefter at han ikke ønsker å endre regelverket slik at det kan brukes som et konjunkturvirkemiddel, men at en må følge de generelle reglene som gjelder, altså at det er en omstilling i bedriften – nye maskiner eller den type ting – som skal være kriteriene for å få ordningen. Da har jo ikke statsråden innført en ordning som skal møte lavkonjunkturen, for det vil være i strid med regelverket å få støtte i en lavkonjunkturperiode med det som begrunnelse. Kan statsråden bekrefte det?

Statsråd Robert Eriksson [11:46:31]: Det er riktig det som representanten Andersen sa. Som jeg sa i mitt forrige svar: Jeg ser ingen grunn til å endre det vi har blitt enige med partene om, akkurat nå. Og som jeg også sa: Jeg utelukker ikke at vi skal gjøre nye endringer hvis ledighetssituasjonen tilsier det. Det er på et bredt grunnlag. Jeg tror vi må møte ledighetssituasjonen på et bredt grunnlag, nemlig å sørge for at vi lykkes med arbeid, aktivitet og omstilling.

Derfor har regjeringen i statsbudsjettet for 2016 foretatt tidenes største satsing bl.a. på forskning, for vi står overfor en ny normalsituasjon med en betydelig ny omstilling, og vi kan ikke lage virkemidler som hemmer denne omstillingen. Det tror jeg ville være uheldig for arbeidstakere, det ville være uheldig for bedrifter på lang sikt. Samtidig vil det være fornuftig å gjøre det som regjeringen gjør – å kjøre på mer for å holde aktiviteten oppe, skape ny aktivitet for dem som er i en sårbar situasjon, som har mistet jobben sin, eller står i fare for å miste jobben sin.

Kirsti Bergstø (SV) [11:47:39]: Statsråden gjentar at man ikke blir mindre ledig av å gå permittert. Bedring av permitteringsordningen fremmes jo ikke for at bedrifter som ikke er liv laga, skal overleve, men for at arbeidsplasser skal få en utstrakt arm idet bølgene blir for høye. Derfor lurer jeg på: Mener statsråden at folk blir mindre ledige av at bedrifter legges ned, enn av om folk får kompetanseheving under permittering?

Statsråd Robert Eriksson [11:48:15]: Nei, men som det ble sagt fra talerstolen: Vi ser at gjennomsnittlig ledighet er forholdsvis lav, og at det ikke har bitt seg fast en langtidsledighetssituasjon. Hele hensikten med permitteringsreglene er nettopp å sørge for at man skal kunne avhjelpe bedrifter som har markedssvikt i en kortere periode – ikke bedrifter som har en varig nedgang, som trenger en varig omstilling.

Derfor mener jeg, ut fra den gjennomsnittlige ledigheten vi har i dag, og ikke minst det behovet vi har for å holde oppe aktivitet og lykkes med omstilling, at vi har et permitteringsregelverk som er godt tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet. Det man gjør nå, er å forlenge permitteringsperioden. Det betyr ikke at man blir noe mer aktiv eller blir mindre ledig av å gå 22 uker lenger permittert.

Kirsti Bergstø (SV) [11:49:14]: Da lurer jeg på: Når det er slik at både Bedriftsforbundet, Norsk Industri og flere på arbeidsgiversiden, i tillegg til arbeidstakersiden, framhever nettopp muligheten for å kunne drive med kompetanseheving under permittering som en av de fremste mulighetene for å klare seg framover, vil ikke da statsråden se at det vil kunne avhjelpe på kort sikt, absolutt, men også styrke norsk næringsliv på lengre sikt?

Statsråd Robert Eriksson [11:49:59]: Det å satse på kompetanseheving er veldig viktig for å lykkes med omstilling. Det er også viktig for å holde på kompetansen i bedrifter, det er viktig for å utvikle ny kompetanse, for å være konkurransedyktig inn i nye markeder eller i det markedet man er inne i.

Det er mange måter å drive kompetanseheving på i en bedrift. Jeg vokste selv opp nær Kværner Verdal – eller Aker Verdal, som det het den gangen – og de kom frem til en meget god måte å gjøre det på uten å endre permitteringsreglene, og de fikk også til en betydelig kompetanseheving. Det kan være naturlig å se på slike typer virkemidler.

Men BIO, bedriftsintern opplæring, som vi har endret, vil være et viktig tiltak for å sørge for mer bedriftsintern opplæring for å få bedre kompetanse inn i bedriftene i en omstillingsperiode, som en er helt avhengig av for å lykkes, og som mange bedrifter nå etterspør. For de bedriftene som nå har markedssvikt, er det viktig å få i gang ny aktivitet så fort som mulig. Derfor har denne regjeringen lagt inn betydelige midler i statsbudsjettet for 2016 for å skape aktivitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [11:51:25]: Vi har lenge kunnet presentere Norge som en øy av arbeid i et hav av arbeidsledighet. Sånn er det ikke lenger. Vi rykker oppover på arbeidsledighetsstatistikken. Vi passerer land som Tyskland og USA. I en tid da arbeidsledigheten biter seg fast, trenger vi en offensiv regjering.

Da vi hadde finansdebatt i denne salen for noen dager siden, ble både statsministeren og finansministeren spurt om hvor kraftfull innsatsen mot arbeidsledighet var fra regjeringens side – etter at vi hadde registrert en betydelig forhandling i Stortinget, som gjorde at innsatsen så ut til å være redusert. Det kunne jo vært interessant om arbeidsministeren kunne si oss hvor kraftfull innsatsen som regjeringen presenterer, er i kroner og øre.

Det forslaget som vi har til behandling nå, dreier seg om å kunne permittere. I mitt hjemfylke, som er et av de fylkene som kommer godt ut på ledighetsstatistikken, med en ledighet på 1,9 pst., er det også bedrifter som må permittere. De sier at hvis de skal kunne være med i f.eks. det grønne skiftet, må de ta vare på kompetansen sin. De kan levere produkter inn mot andre sektorer, men da må de ha arbeidsstokken på plass, sånn at de kan være med og konkurrere om de nye oppdragene. Det er vel dette også Norsk Industri og andre store arbeidsgiverorganisasjoner registrerer, når de sammen med samtlige arbeidstakerorganisasjoner går inn for at vi skal endre permitteringsreglene, i tråd med det vi her sier.

Statsråden har sagt i sitt eget dokument at permitteringer er kanskje et av de viktigste virkemidlene som vi kan bruke. Åtte av ti kommer tilbake igjen i jobb i egen bedrift. Ni av ti er i arbeid etter en kort periode.

Når Fremskrittspartiet betrakter dette forslaget som overbudspolitikk, synes jeg de arbeidsledige skal merke seg det. Er det noe som er overbudspolitikk i dag, er det jo de tiltakene som rettes mot de arbeidsledige. Et kutt på nesten 2 mrd. kr i stønadsordningene for de arbeidsledige i løpet av de to siste årene er etter vår mening overbudspolitikk. Det er noe som også de arbeidsledige bør merke seg når dagene er litt tunge, som arbeidsministeren beskrev det.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:54:35]: Det har vært spesielt å lytte til dagens debatt. Regjeringspartiene har stått på talerstolen og påstått de forstår den vanskelige situasjonen på Sør-Vestlandet, men følger ikke opp med konkrete tiltak og er passive. Komitéleder Kambe gjør i sitt innlegg Nav til sitt sannhetsvitne, representanten Rotevatn har ikke hørt noen krav fra industrien, men begge glemmer at en samlet industri, fra Norsk Industri til Fellesforbundet, står bak kravet om et mer solidarisk permitteringsregelverk. Representanten Wiborg, fra Fremskrittspartiet, mener regjeringa gjør nok for de arbeidsledige, men glemmer at 80 pst. av de permitterte kommer tilbake i jobb. Statsråden snakker varmt om omstilling, mens ledigheten vokser, tiltakspakken blir kuttet – retorikken er viktigere enn politikken.

Ikke på 20 år har Norge sett så høy ledighet. 127 000 personer har ikke jobb. I Rogaland har vi rekordhøy ledighet. Bak tallene finner en tusenvis av familier som går julen i møte med stor utrygghet. De bor hjemme i Stavanger, rundt om i hele Rogaland og Agder – over hele Sør-Vestlandet.

Det er folkene bak tallene vi må huske, folk som vil jobbe, folk som vil bidra til fellesskapet. Det er derfor Arbeiderpartiet i dag kjemper for et bedre regelverk, slik at færre mister jobben, og slik at flere kan bidra. Det er ikke populisme – det er slik fellesskapet skal fungere når det er dårligere tider.

Misforstå meg rett: Arbeiderpartiet mener ikke at regjeringa er skyld i den lave oljeprisen, men de er ansvarlige for tiltakene for å møte den voksende ledigheten. Men jeg er ikke overrasket over passiviteten. Det er klassisk høyreside ikke å ha tro på fellesskapet. Det gjelder visst også nå. Beskjeden til 127 000 arbeidsledige er: Gå hjem og omstill deg selv!

Regjeringa møter økende ledighet med politisk spill og tom retorikk – det er opposisjonen som i dag er problemet, når vi vil ha et bedre permitteringsregelverk. De arbeidsledige venter ennå på svar. Ledigheten fortsetter å vokse.

Det å påstå at dagens forslag er populisme, er ikke annet enn skivebom fra Fremskrittspartiet.

En traust, men viktig ting som permitteringsregelverket når aldri førstesidene. Presselosjen i dag er ganske tom, men forslaget er viktig – det er veldig viktig. Det er ikke et forslag som vil endre alt alene, men det vil bidra. Når vi vet at 80 pst. av de permitterte kommer tilbake, er det ingen grunn til å nøle. I dag burde det vært tid for handling.

Regjeringa viser at de ikke forstår Norge. Det er et alvorlig svar til de 127 000 som er arbeidsledige, til dem som nå er uten jobb, til alle dem som trenger målrettede, konkrete tiltak nå. Derfor er det svært beklagelig at de forslagene som Arbeiderpartiet legger fram for å trygge og skape nye arbeidsplasser, i dag blir nedstemt av dem som er satt til å styre landet.

Stefan Heggelund (H) [11:57:43]: Hva var det som preget forsidene etter forrige stortingsvalg? Jo, det var noen advarsler: Blant annet kunne vi lese i én avis at Norge etter åtte år med rød-grønn regjering råtnet på rot, og at det var behov for masse vedlikehold. Det ble også spådd økende ledighet i tiden framover. Og hva sitter vi igjen med da? Jo, da sitter vi igjen med det faktum at den forrige regjeringen ikke hadde forberedt Norge godt nok på den omstillingen Norge kom til å havne i. Det er sannheten. Det er det som er riktig. Sentrum–høyre-partiene hadde advart mot denne situasjonen i årevis, i debatten offentlig og i debatter her i denne salen. Men man ble ikke lyttet til av de rød-grønne partiene, og nå står vi her dårlig forberedt som Norge var på grunn av den rød-grønne regjeringen.

Hva er det vi gjør da? Jo, vi gjennomfører noen veldig viktige tiltak for å holde økonomien i gang. Det ene er at vi sier at vi må ha en skattepolitikk som gir rom for investeringer. Det er omtrent bare partier på venstresiden som går rundt og tror at hvis en bedrift får mindre økonomisk handlingsrom på grunn av skattetrykket, får de større muligheter til å investere og skape nye arbeidsplasser. Det andre er at vi skattlegger arbeid mindre. I tillegg har vi en tiltakspakke for å holde hjulene i gang i Norge. Representanten Aasrud sto på denne talerstolen nå og sa at man ikke fikk svar i finansdebatten på hvor stor denne pakken er. Det ble svart så mange ganger på det spørsmålet: Pakken er omtrent like stor som det den var, men etter forhandlingene ble det gjort noen omprioriteringer som også vil være bra for sysselsettingen. Det ble sagt utallige ganger fra denne talerstolen, og man må ha rød-grønne ører for ikke å ha fått det med seg.

Samtidig ser vi i Arbeiderpartiets alternative budsjett at de mangler 5 mrd. kr. De bruker 5 mrd. kr som ikke finnes. Det er det som i dag kalles ansvarlig og konstruktiv budsjettering fra venstresiden. Vel, jeg tror vi skal være sjeleglade for at det faktisk er noen som tar denne situasjonen på alvor, bruker penger som eksisterer, og gjennomfører de tiltakene som er nødvendige i denne situasjonen, og at de sitter i regjering i stedet for Arbeiderpartiet.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:00:58]: Det var gode ord frå Stefan Heggelund, som alltid, men det var ikkje difor eg tok ordet. Eg tok ordet på grunn av innlegget til Rigmor Aasrud. Ho sa at det var svært viktig å ta vare på kompetansen til arbeidstakarane. Jo, det er eg eigentleg svært, svært einig i. Men når andre har bruk for denne kompetansen, er det svært viktig at dei får moglegheita til det.

Representanten Rotevatn fortalde ei flott historie om at den enkeltbedrifta han nemnde, endeleg fekk tak i kvalifisert kompetanse. Det merkar eg svært mange plassar langs Vestlandet, at mange bedrifter no endeleg får kvalifiserte søkjarar.

Eg tenkjer at å gje endå sterkare permitteringsreglar hindrar endå fleire i å søkja jobbar. Det motverkar i alle fall at mange vil søkja jobbar som dei svært gjerne kunne ha fått. Det trur eg er ein svært, svært dårleg idé. Eg tenkjer at det er svært viktig at den bedrifta som skal seia opp folk, har større moglegheiter til å knyta dei til seg i framtida viss dei inngår ein framtidig avtale med dei. Det er ordningar me er svært dårlege på å utnytta her i landet.

Det står litt om det i proposisjonen til Stortinget, men eg kunne tenkja meg å utfordra partane i næringslivet, på ein heilt annan måte enn kva me gjer i dag, til å inngå gode avtalar med kvarandre, der dei inviterer til å koma tilbake igjen til selskapet dersom det er behov for dei i framtida. Dei kan få godtgjering for å tre inn i ei stilling igjen etter fleire år der dei har vore ute i annan industri, og på den måten òg ta med seg ny kunnskap tilbake. Me er altfor lite på når det gjeld å finna gode, nyttige og framtidsretta løysingar på dette. Det er ikkje berre staten som skal løysa dette med å bruka andre reglar og meir pengar på desse permitteringsreglane.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:03:08]: Når representanten Stefan Heggelund, nå med støtte av Ove Bernt Trellevik, kom med så sterke uttalelser, er det nødvendig i hvert fall å komme med en annen virkelighetsforståelse. Det faller bare tilbake på representanten sjøl når han snakker om at den rød-grønne regjeringa leverte fra seg et Norge som råtner på rot, at vi står her på grunn av den rød-grønne regjeringa når det gjelder arbeidslivssituasjonen, og at nå har vi fått den regjeringa som tar situasjonen på alvor. Det er en historiefortelling som heller hører hjemme i et barneselskap når det gjelder røverhistorier, enn på Stortingets talerstol.

Det som særpreger regjeringa, er at den satser på økt privat konsum gjennom skattelettelser, gjennom en lavest mulig rente, sånn at det blir veldig billig – ja, enda billigere – å låne penger, sånn at en kan videreutvikle et gjeldsfinansiert konsum, et gjeldsfinansiert konsum som i hvert fall alle verdikonservative ser ikke kan vare videre. Det er nødt til å tas ned, og det som da er den store utfordringa for denne salen, er å arbeide for full sysselsetting ved hjelp av økt produksjon istedenfor et økt konsum.

Den norske produksjonen må opp. Den norske produksjonen i form av det produserende næringslivet som vi har, og ikke minst det som produserer varer med basis i våre fornybare naturressurser, må opp og fram. Til det trenger man å endre rammebetingelsene, sånn som det er gjort i hele vår historie, for å sikre at det skal være lønnsomhet i det produserende næringslivet. Det er lønnsomheten i det produserende næringslivet som trengs å gjøres noe med, og på det punktet har regjeringa en tafatthet som er enestående. Det er dramatisk at en kan sitte og se på at det produserende næringslivet ikke får en større vitalitet. Men årsaken til det er at en har fått et forhold til næringsnøytralitet som i stor grad minner om religiøsitet.

Oppi det hele har regjeringa også en holdning til arbeidslivet som er sånn at forskjeller og vanskeligheter i arbeidslivet – i den betydning at den som arbeider full tid, ikke får en anstendig inntekt i forhold til andre – i stor grad blir bagatellisert.

Det er veldig sterkt å høre dette. Jeg avventer også å høre noen representanter fra det som burde være igjen av det verdikonservative Høyre, som kan korrigere den framstillinga som representanten Heggelund her kom med.

Dag Terje Andersen (A) [12:06:26]: Ja, det kunne ha vært interessant, som representanten Lundteigen var inne på, å høre hva det verdikonservative Høyre synes om gjennomslaget for liberalismen. Det overlater jeg til andre å svare på. Men mye av bakgrunnen for at vi tidligere har greid å håndtere tilbakeslag i økonomien – for det kommer – har faktisk vært at vi har basert oss på et veldig utstrakt trepartssamarbeid, et av de beste kjennetegnene ved den norske modellen. Da synes jeg det er ganske interessant når representanten Rotevatn begrunner at han vil gå imot et sterkere permitteringsregelverk, med at det virker som arbeidsgiverorganisasjonen er imot. Det er faktisk ikke de som har problemet. For oss er trepartssamarbeidet at vi faktisk lytter til dem som har problemet – f.eks. Norsk Industri eller Rederiforbundet, som nå faktisk opplever mye av den reduserte aktiviteten. For oss er det det som er godt trepartssamarbeid – å lytte til dem som har utfordringer, og se om vi kan gi en håndsrekning. Et bedre permitteringsregelverk er en sånn håndsrekning, som de berørte har bedt om fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Jeg er enig i representanten Lundteigens karakteristikk av representanten Heggelunds innlegg – fantasifullt, er vel kanskje den peneste måten en kan si det på. Hva preget avissidene etter valget sist? Det som preget det norske samfunnet da denne regjeringa overtok, var, som representanten Aasrud sa, en øy av full sysselsetting i et hav av arbeidsledighet. Det var det denne regjeringa som sitter nå, overtok. De overtok en sånn situasjon – til tross for at en hadde advart om at det kom til å bli tøffe tider for norsk næringsliv, da regjeringa Stoltenberg overtok i 2005. Det ble jo ikke det. Det ble 350 000 nye arbeidsplasser eller mer enn det i den perioden, to tredjedeler av disse i privat sektor og en tredjedel i offentlig sektor. Det er fordi vi har et omstillingsdyktig næringsliv med mye kompetanse. For å få til de omstillingene er velferdsordningene – herunder et godt permitteringsregelverk – en støttefunksjon for det private næringslivets mulighet til omstilling. På grunn av det overtok den nåværende regjeringa en god situasjon. Vi er ikke i en god situasjon lenger nå.

Sveinung Rotevatn (V) [12:09:46]: I sitt første innlegg sa representanten Andersen at vi no må gje næringslivet det dei etterspør. Eg svarte i mitt innlegg at det ikkje er ei einaste hovudsamanslutning på arbeidsgivarsida som ber om det. Representanten Andersen svarer – og i og for seg representanten Bergstø og representanten Tvedt Solberg – med å vise til enkeltforbund innanfor sektorar som etterlyser dette, som Rederiforbundet og Norsk Industri. Ja, sjølvsagt gjer dei det. Sjølvsagt er det slik at dei bedriftene som har eit produkt som ikkje lenger er like etterspurt fordi produktet har gått ned i pris, vil ha ordningar som er så lukrative som mogleg, så dei kan halde på arbeidskrafta så lenge som mogleg, i tilfelle oljeprisen skal gå opp igjen. Det er inga overrasking. Men det er jo ikkje det som er problemstillinga. Problemstillinga er jo alle dei andre. Eg meiner det er skuffande å sjå at Arbeidarpartiet – som tek mål av seg til å vere eit statsberande, ansvarleg parti – her gjer seg til eit sektorparti. I staden for å sjå heile Noreg, heile arbeidslivet, og lytte til hovudsamanslutningane, som tek ansvar for heilskapen, går ein ned på enkeltforbund og på sektorar og skal kome med tiltak der. At SV gjer det, er éin ting, men eg synest det er skuffande at Arbeidarpartiet gjer det, og eg meiner det er uansvarleg.

Så blir det ein kamp om historieforteljinga, statsbudsjettet og kva som vart gjort før 2013 og ikkje. Eg må seie at ein kan meine kva ein vil om ordbruk, men når Arbeidarpartiet står her og seier seg såre fornøgd med den jobben dei har gjort for omstilling og for å førebu Noreg for framtida før 2013, seier det alt om kvifor Arbeidarpartiet tapte det valet, og det seier veldig mykje om kvifor dei ikkje bør kome tilbake i regjering med det første. For sjølv om ein låg og flaut høgt på ein oljepris på 110 dollar, var det jo grunnleggjande utfordringar i den norske næringsstrukturen og i arbeidslivet som ikkje vart adresserte – som vart utsette og utsette. No skjer det ei omstilling, og kva svarer Arbeidarpartiet med? Det er med å protestere mot omstillinga og ville tilbake til sånn som det var. Eg synest ikkje det er tillitvekkjande, og eg vil oppfordre Arbeidarpartiet sterkt til å gå ein større runde og sjå på heilskapen når dei skal utforme politikken sin framover.

Arve Kambe (H) [12:12:25]: For regjeringen er det viktig å ha god dialog med partene i arbeidslivet. Sist gang partene i arbeidslivet samlet seg om et standpunkt om permitteringsregelverket, var da LO og NHO sendte et felles brev til statsminister Erna Solberg om at det var behov for endringer i permitteringsregelverket. Statsministeren var så rask at jeg tror nesten det var samme kvelden hun sendte et brev tilbake til partene i arbeidslivet og sa: Innvilget. Etter det har vi gjort endringer i permitteringsregelverket når det gjelder utdanning, og vi har styrket bedriftsintern opplæring sammen med partene i arbeidslivet.

Vi ser at Arbeiderpartiet i sommer fokuserte på flere tiltaksplasser, og som Rotevatn sier, doblet regjeringen uken etter antallet tiltaksplasser utover det som Arbeiderpartiet hadde tenkt på. Så kom Arbeiderpartiet med en tiltakspakke som var «peanuts» i forhold til hva regjeringen kom med i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet kommer stort sett med altfor lite for fort, og så glemmer de at regjeringen faktisk er svært ambisiøs, med et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.

Over 95 pst. av folket er i arbeid. De aller fleste som blir arbeidsledige i dag, er i jobb etter tre måneder. Og av dem som er arbeidsledige i tre–seks måneder, er ytterligere flere i jobb. Det viser at vi har et arbeidsmarked og et næringsliv som er under omstilling. Regjeringen styrker tiltak for gründere, og vi styrker forskning og utvikling. Det er aldri før blitt bygd mer vei enn under denne regjeringen, og det har aldri før vært mer satsing på samferdsel, infrastruktur og jernbane. Det genererer arbeidsplasser.

Det som skjer med flyktningsituasjonen rundt omkring i hele Norge i 2016, vil ha en merkbar effekt på sysselsettingen.

Diskusjonen her kan tyde på at noen er for og noen er imot permittering, men faktum er at vi ønsker permittering, og vi bruker permittering. Vi har sågar utvidet permitteringen til 30 uker, og vi synes det er bra med permitteringer. Problemet er at det eneste Arbeiderpartiet har av tiltak for å møte en økende arbeidsledighet, er Nav-tiltak og permitteringer. Hva betyr permittering? Jo, det betyr dagpenger, på samme måte som man får det når man er arbeidsledig på helt vanlig måte. Dagpengeperioden er maksimalt 104 uker. Vi er bekymret for at noen av dem som nå får permitteringsvarsel, dessverre ender opp med å bli oppsagt når permitteringen er over, og dermed går glipp av et halvt år, 30 uker eller i verste fall ett år med aktiv jobbsøking. Det er ikke oppskriften på arbeid, aktivitet og omstilling.

Statsråd Robert Eriksson [12:15:40]: Jeg tror vi skal minne hverandre på når ledigheten begynte å vokse. Den begynte å vokse våren 2013, under den forrige regjeringen. Hvis man da så så tydelig inn i glasskulen og kunne forutse alle effekter, hvorfor la man da ikke frem et statsbudsjett for 2014 høsten 2013, før man gikk av, som hadde helt andre virkemidler enn dem som ble lagt frem?

Jeg blir litt i stuss over denne debatten, over de kraftfulle ord og uttrykk som blir brukt om at denne regjeringen er en defensiv regjering, mens opposisjonen er kraftfull, at tiltakene våre er passive og består av politisk spill og retorikk, mens det er aktive tiltak som kommer fra motsatt side.

Vi opplevde en valgkamp der enkelte partier var mer opptatt av å springe rundt i ring og rope «for lite for sent», før de den 20. august kom med en tiltakspakke på 2,5 mrd. kr, som i alle fall viste seg å være for lite for sent da statsbudsjettet ble lagt frem og den nye tiltakspakken, også fra Arbeiderpartiet i opposisjon, kom.

Jeg har litt problemer med å ta dette helt på alvor når man så til de grader skifter retorikk, for det som regjeringen la frem av kraftfulle og målrettede virkemidler og tiltak for å dempe ledighetsøkningen, sluttet også opposisjonen seg til og sa var bra. Den store motsetningen mellom regjeringen og det største opposisjonspartiet er at vi har et budsjett som går i balanse, og som finansierer det. Jeg tror ikke de ledige ønsker flere tiltak nedsatt på et papir, som ikke kan finansieres. Det vil ikke hjelpe mange ledige tilbake i jobb, det vil ikke skape økt aktivitet, det vil ikke skape økt omstilling.

Slik jeg har forstått det ut ifra denne debatten og finansdebatten, mangler det her 5 mrd. kr. Den tiltakspakken som regjeringen legger opp til, er omtrent på samme nivå etter forliket som den var før forliket. Man har brukt mer på bane i forhold til det man har brukt på vedlikehold av vei. Det vil også utløse arbeidskraft. Uavhengig av det bruker regjeringen samtidig over 9 mrd. kr på vedlikehold av vei, mens de rød-grønne brukte litt over 4 mrd. kr på det samme, noe som også vil bety en nesten dobbelt så stor bruk av arbeidskraft for å holde sysselsettingen oppe.

Det er viktig å følge utviklingen videre. Det har denne regjeringen gjort, og derfor har vi iverksatt mange tiltak. Det kan bli behov for å endre permitteringsregelverket. Tiden er ikke inne for det nå. Det har bestandig vært tradisjon for å tilpasse det til situasjonen i arbeidsmarkedet. Jeg mener regelverket er tilpasset den situasjonen vi er i.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:18:58]: Den tida vi er inne i, krever til de grader aktive tiltak. Den krever korrigering av marked, plan, styring og trygghet, sånn at folk kan ha trygghet for inntekt, og den krever omstilling, sånn at vi kan ta miljø- og klimautfordringene på alvor. Da trengs det noe mye, mye mer enn markedsliberalisme. Det vil etter hvert stadig flere i det norske folk bli klar over. Vi er nødt til å ha en satsing på produksjon og produksjonsliv. En kan ikke fortsette med at det er konsumet – lånefinansiert konsum – som skal sikre sysselsettinga i Norge. Det er ikke bærekraftig. På dette området, når det gjelder produksjon, er regjeringa så tilbakeholden at det nærmest er tragisk.

I tillegg er det spørsmål om fordeling av inntekter, fordeling av muligheter i samfunnet. Når regjeringa ikke ser at dette går feil vei, trengs det en kraftfull opposisjon som kan stå for jambyrdigheten i det norske samfunnet, og der skal Senterpartiet være med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.