Tove Karoline Knutsen (A) [11:57:36]: «En studie fra Bergen viser at pasienter med psykiske lidelser lever kortere enn befolkningen for øvrig, og hovedårsaken til overdødeligheten var hjerte- og karsykdom. Tallene bekreftes i andre land, og viser at mennesker med alvorlige psykiske lidelser dør 15–20 år tidligere enn normalt. Forklaringene er knyttet både til livsstil og til underforbruk av øvrige helsetjenester.
Hva vil statsråden gjøre for at hjelpeapparatet tar utfordringene på alvor, og vurderer somatisk helse som en del av sykdomsbildet?»
Statsråd Bent Høie [11:58:12]: Jeg er kjent med forskning som viser at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har vesentlig kortere levetid enn andre. Blant annet vet vi at ubehandlede somatiske lidelser er hovedårsaken til tidlig død for denne gruppen. Dette forteller meg at vi fortsatt ikke er flinke nok til å sørge for at et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. De store forskjellene i levealder bekymrer meg, og jeg kan forsikre representanten om at vi tar dette veldig alvorlig i de meldingene, strategiene og handlingsplanene som regjeringen nå arbeider med.
I den kommende stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten tar regjeringen opp hvordan siloorganiseringen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene er et hinder for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud for pasientene. For mennesker med psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet vil et flerfaglig samarbeid og teambaserte tjenester være viktig for å sikre at pasientens både psykiske og fysiske helse ivaretas – ikke stykkevis og delt, men som en helhet.
Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, har jeg gitt de regionale helseforetakene i oppdrag fra 2015 å etablere rutiner som sikrer pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling å få behandling for sine somatiske lidelser. Tilsvarende er de gitt i oppdrag å sørge for at pasienter som behandles for somatiske lidelser, får et tilbud om behandling av sine psykiske helseutfordringer og rusproblemer når dette er aktuelt.
Regjeringen viderefører en betydelig satsing på psykisk helse. Jeg minner om at vi gjeninnførte den gylne regelen fra 2014. Det innebærer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal prioriteres i forhold til somatiske helsetjenester i helseregionene.
I år etablerer vi fritt behandlingsvalg, der vi starter med psykisk helsevern og rusbehandling. På kommunesiden legger vi til rette for en økt satsing på lavterskeltiltak. Dessuten kommer vi nå med en folkehelsemelding, der vi likestiller psykisk helse med fysisk helse også på den forebyggende siden. Alt dette er tiltak som skal bidra til å bedre mer helhetlige tjenester til mennesker med psykiske helseutfordringer. I stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten og i den nasjonale helse- og sykehusplanen kommer vi tilbake til flere tiltak som vil være av betydning både for mennesker med psykiske helseutfordringer og for befolkningen generelt.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:00:43]: Jeg takker for svaret.
Norge har jo sluttet seg til WHOs globale målsetting om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 pst. innen 2025. Det vil, som statsråden her redegjorde for, kreve målrettet innsats for å få det til – ikke minst overfor mennesker som dette gjelder, og som er i en sårbar situasjon.
I hvilken grad mener statsråden at nødvendige tiltak er iverksatt eller kan iverksettes på kort varsel for at vi skal kunne nå dette målet, den reduksjonen, innen 2025 også for disse menneskene som sliter med psykiske lidelser?
Statsråd Bent Høie [12:01:31]: Når det gjelder det å gi behandling, som er en utfordring i seg selv, for denne gruppen – altså at en ikke får behandling for sine somatiske sykdommer når en er inne i behandling for sine psykiske helseutfordringer eller for sin rusavhengighet – er dette allerede gitt som oppdrag nå i 2015.
Jeg er opptatt av at problemene oppstår jo mye før det, og det handler mye av det arbeidet som vi nå gjør i primærhelsemeldingen, om, nemlig å se hele mennesket og sørge for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene er organisert rundt hele mennesker – og ikke slik det er organisert i dag, der en på mange måter kan få inntrykk av at mennesker skal behandles stykkevis og delt.
På den forebyggende siden er vi nå i gang med å gjennomføre mye konkret, der vi også er opptatt av at vi skal gjennomføre tiltak som ikke innebærer at den enkelte må ta sine egne valg, men der vi har tatt valg på vegne av det kollektive. Det gjør vi f.eks. på matsiden, der vi er i gang med å redusere innholdet av salt, sukker og mettet fett i mat.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:02:41]: Studien fra Bergen viser det som både statsråden og jeg vet: at alt henger sammen med alt, og at folk som har psykiske plager, også har somatiske lidelser.
Men i denne kommende prestisjereformen, fritt behandlingsvalg, skal psykiske pasienter få tilgang til spesialisert psykiatrisk behandling hos private tjenesteytere som ikke trenger å ha avtale med det øvrige behandlingsapparatet. Forstår helseministeren alle dem som nå advarer mot at fritt behandlingsvalg ikke svarer på disse pasientenes behov for tverrfaglighet og helhet i behandlinga? Jeg er klar over at man har snakket om at individuell plan skal gjelde, men ser statsråden at det er utfordringer her?
Statsråd Bent Høie [12:03:32]: Jeg ser ikke at fritt behandlingsvalg-reformen innebærer noen tilleggsutfordringer i tillegg til den utfordringen vi allerede har. Derfor må de utfordringene løses på samme måte som i dag, nemlig ved at en må bli flinkere til å se hele pasienten. De institusjoner som vil omfattes av fritt behandlingsvalg og kunne gi flere pasienter hjelp, er veletablerte institusjoner som på mange måter ikke bare er supplerende, men som er grunnlaget for en del av den gode hjelpen vi kan gi innenfor psykisk helse i Norge i dag – f.eks. Modum Bad og Sigma Nord, som er institusjoner med framtredende fagmiljøer som gir folk god hjelp.
På samme måte som tilbudene innen psykisk helse som er eid og drevet av helseforetakene, må disse bli flinkere til å samarbeide med de andre delene av helsetjenesten for å gi hjelp også til pasientenes somatiske helseutfordringer. Det er en utfordring som gjelder uavhengig av om en er offentlig eller privat, ideell eller kommersiell.