Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anes vedtatt.

Eirik Milde (H) [11:58:40]: Jeg vil gjerne, på vegne av saksordføreren, få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i arbeidet med denne saken. Det er alltid gledelig å kunne legge fram en innstilling som er enstemmig.

Klimaforliket legger føringer på oss, og det er viktig at vi leter etter gode løsninger for klima og miljø i de sakene vi arbeider med.

Innenfor området offentlige anskaffelser blir dette tydelig. Offentlig sektor bør – og skal – bruke sin markedsmakt i kraft av å være den største forbrukeren i økonomien, med rundt 400 mrd. kr årlig, og det er rom for å bruke innkjøpspolitikken aktivt som et virkemiddel i det grønne skiftet.

Det er bra at regjeringen ser behovet for en gjennomgang av dagens regelverk med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser. Det å bruke offentlige anskaffelser som en del av satsingen på det grønne skiftet og økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser er både bra og riktig.

Omstillingen av samfunnet generelt og offentlig sektor i retning av lavutslippssamfunnet er en så stor oppgave at det ikke finnes noen god grunn til at klima- og miljøhensyn skal være et adskilt anskaffelsestema, men at det bør integreres med den øvrige satsingen myndighetene har på anskaffelser.

I Sundvolden-erklæringen stadfestes det at regjeringen vil at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle ny miljø- og klimavennlig teknologi.

Videre er det slik at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet, og direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivet har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som f.eks. klima og miljø. Mulighetene til å stille krav til miljø i alle faser av en prosess er tydeliggjort og utvidet.

Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på anskaffelsesområdet og bidrar med sin fagkompetanse på dette feltet.

Skal vi lykkes med å bruke offentlige anskaffelser i klimaets og miljøets tjeneste, blir det viktig å få formidlet ut de mulighetene som ligger i regelverket til den enkelte innkjøper i offentlig sektor. Det blir viktig å få så vel statlige som kommunale og fylkeskommunale organer til å bruke regelverket i klimaets og miljøets tjeneste.

Kunnskapsspredning blir viktig. Med dette vedtaket i denne saken blir arbeidet med kompetansespredning og rådgivning om miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser definert som Difis ansvarsområde.

Terje Aasland (A) [12:02:20]: Ut fra foregående innlegg skulle en egentlig tro at det forslaget som vi nå behandler, var overflødig, men det er det ikke. Det er en årsak til det, og det er at regjeringen valgte å fjerne det instrumentet fra Difi som et flertall mener Difi skal ha. Sånn sett er jeg glad for at Stortinget er samlet.

400 mrd. kr – eller der omkring – er det det offentlige handler for hvert eneste år. Det er en betydelig innkjøpsmakt i det offentlige systemet, og det er viktig at det har en innretning mot miljø- og klimahensyn. Det er nettopp det saken egentlig handler om. Det ville vært forundringsverdig dersom en ikke ønsket at staten skulle opprettholde, gjennom Difi, den klare rådgivningsfunksjonen og den klare innretningen som de har hatt mot miljøhensyn i offentlige innkjøp.

Så er jeg i likhet med foregående taler glad for at komiteen er samlet, men jeg understreker at det er et flertall – et klart flertall i komiteen – som er betydelig kritisk til at regjeringen valgte å fjerne dette mandatet fra Difi. Flertallet mener veldig tydelig at nettopp det som har vært innretningen til Difi når det gjelder miljøhensyn i offentlige anskaffelser, har hatt stor betydning, og at det ikke er noen motsetning i den forbindelse og til det som eventuelt skal komme av forsterkninger i offentlige innkjøp av miljø- og klimahensyn.

Dette er en god sak. Det var egentlig en unødvendig sak hvis regjeringen ikke hadde foreslått den justeringen de gjorde, men på bakgrunn av den justeringen de foreslo, er jeg svært glad for at et samlet storting ønsker at ordningen skal fortsette.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:04:41]: Offentlig sektor er den største innkjøperen i landet. Årlig kjøpes det inn varer og tjenester for rundt 400 mrd. kr, noe som utgjør om lag 18 pst. av BNP. På den måten besitter offentlig sektor en innkjøpsmakt som ingen andre kan måle seg med. Denne makten kan være et unikt verktøy dersom en bruker det på rett måte.

Offentlig sektor kan gjennom strategiske miljøbevisste anskaffelser bidra sterkt til å etablere etterspørsel etter miljøvennlige og innovative løsninger på tvers av ulike sektorer. Det store spørsmålet er imidlertid om det offentlige allerede i dag innehar tilstrekkelig kompetanse til å utnytte denne makten til nettopp dette. Spørsmålet blir da: Eksisterer det en gjennomgående oppmerksomhet og en klar bevissthet rundt dette i alle offentlige instanser når det skal foretas innkjøp? Jeg tror dessverre ikke det i tilstrekkelig grad er tilfellet.

Inntil høsten 2013 hadde Difi en avdeling, finansiert av Miljøverndepartementet, som arbeidet med nettopp slik kompetanseheving. Avdelingen har utviklet verktøy og kurs, har drevet opplæring og veiledning for at kommunene og andre offentlige instanser kan bli dyktigere og mer bevisste når det gjelder å stille krav til miljøeffektivitet og innovasjon ved anskaffelser. Avdelingen har særlig fokusert på de store og viktige innkjøpspostene som driftskostnader, energi- og miljøbelastninger, IKT, transport og bygninger.

Regjeringa valgte imidlertid å fjerne tilskuddet i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet i fjor høst. Det har naturlig nok ført til at Difis arbeid på feltet er redusert til et minimum. At hver kommune skal utvikle egne krav mener vi rett og slett er dårlig samfunnsøkonomi. Jeg synes det er underlig at ikke regjeringa har lansert noe alternativ for å øke innkjøpskompetansen i det offentlige.

Lov om offentlige anskaffelser pålegger det offentlige å ta hensyn til miljø og livssykluskostnader, LCC. Mangel på kompetansekapasitet i kommuner, fylkeskommuner og statlige organer vil kunne føre til at disse aspektene sjelden tas hensyn til. Konsekvensene er dårligere kvalitet og økte LCC-kostnader.

Jeg mener primært at den opprinnelige budsjettposten bør gjenopprettes. Dette har da også Kristelig Folkeparti foreslått i sitt alternative budsjett for 2015. Vi har foreslått å bevilge 10 mill. kr for å videreføre satsingen. Så nå får vi se hvordan det går i forhandlingene, men vi velger å støtte representantforslaget.

Ingunn Gjerstad (SV) [12:08:18]: Ein får jo lite grann trim på sånne dagar når det er komiteen sine saker på rad og rekke!

På same måte som klimaendringane rammar urettferdig og ulikt ute, blir norske kommunar ramma ulikt av regjeringas, og Stortingets, opprioritering av klima- og miljøomsyn. Då er det vår rolle å sikra verktøykassa deira. Små kommunar har som vi veit mindre ressursar, færre tilsette enn store kommunar, og som statsråd Sundtoft også sa i førre sak, så er offentleg sektor veldig viktig for å nå klimamåla våre. Det å – gjennom Difi – gje hjelp til kommunane, gje dei opplæring i å bruka denne store marknadsmakta si, er ei oppgåve som vi må få på plass igjen. Vi gjer det no i dette vedtaket, og eg er glad for at ein samla komité vil det.

Statsråd Tine Sundtoft [12:09:36]: Offentlig sektor er den største forbrukeren i norsk økonomi med rundt 400 mrd. kr i årlig forbruk, og jeg konstaterer med glede at en samlet komité mener at offentlig sektor aktivt bør bruke de mulighetene en slik markedsposisjon gir i innkjøpspolitikken som et virkemiddel for det grønne skiftet.

Komiteens syn vil bli vektlagt i den pågående revisjonen av regelverket på anskaffelsesområdet. Revisjonen tar bl.a. utgangspunkt i EUs nye direktiver på anskaffelsesområdet. Direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Fristen for nasjonal gjennomføring er april 2016.

Gjennomgangen vi har startet, gjelder ikke bare regelverket, den gjelder også en videreutvikling av politikken mer generelt. Det reviderte regelverket fra EU er mer fleksibelt og åpner nye muligheter. Skal vi utnytte potensialet i et mer fleksibelt regelverk, må vi kombinere det med andre virkemidler på en smart måte. Da kan vi forenkle hverdagen for oppdragsgivere og næringsliv og oppnå praktiske resultater, som kan fremme både det grønne skiftet og økt grønn konkurransekraft.

Det offentlige er samlet sett den største forbrukeren, men det er også mange store forbrukere i privat sektor, og vi kan lære av de beste på grønne innkjøp i privat sektor. Nasjonalt program for leverandørutvikling 2015–2019 skal fremme bruk av nye miljø- og klimavennlige teknologier. Dette er ett eksempel på de mange initiativene som samlet sett bidrar til omstillingene i økonomien.

Komitéflertallet viser til at veiledningstilbudet er redusert i inneværende år, men Difi har fortsatt ansvar for veiledning om regelverket knyttet til miljø og livssykluskostnader. Jeg vil gjøre en grundig vurdering med tanke på hva som bør videreføres, hva som kan forenkles, og hva vi må gjøre nytt i det videre utviklingsarbeidet. Det vil da være naturlig å vurdere hva slags veiledning det vil være størst behov for, og hvordan veiledningen skal tilbys. Departementet vil aktivt bruke Difi til faglig rådgivning i den utviklingsfasen vi nå er inne i.

Jeg merker meg at komiteen peker på at det er viktig i det videre arbeidet med anskaffelsesregelverket å få formidlet de muligheter som ligger i regelverket til de enkelte innkjøpere i offentlig sektor. Det blir viktig å få så vel statlige som kommunale og fylkeskommunale organer til å bruke regelverket i miljøets og klimaets tjeneste.

Jeg ønsker at framtidige virkemidler skal bidra til forenkling. Det gjelder ikke minst ved økt digitalisering, og dét er også positivt i et miljøperspektiv. Det må bli enklere å ta grønne valg for offentlige virksomheter.

Så la meg til slutt gi uttrykk for at jeg er tilfreds med den tverrpolitiske enigheten om å bruke innkjøpspolitikken aktivt som virkemiddel for det grønne skiftet. Komiteen gir klare signaler til regjeringen om hvordan Difi kan – og bør – bidra til å styrke kompetansen om miljø og klima i offentlige anskaffelser, og disse signalene vil jeg ta med meg i den pågåendene gjennomgangen av regelverk og virkemidler.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [12:13:57]: Flertallet i komiteen mener at miljøkriteriesettene og annen veiledning fra Difi har gitt tiltrengt og faglig trygghet for hvordan miljøkrav og kriterier kan stilles i konkurranser og anbud.

Er statsråden enig i den betraktningen?

Statsråd Tine Sundtoft [12:14:20]: Difi er ansvarlig for veiledning i hele regelverket for offentlige anskaffelser, også i miljø- og livssykluskostnader. Det er en integrert del av arbeidet med offentlige anskaffelser, og derfor bruker vi Difi aktivt når vi jobber med hvordan vi skal følge opp det vi nå vet kommer fra EU om nye innkjøpsdirektiver.

Terje Aasland (A) [12:14:46]: Da kunne det være fristende å stille følgende oppfølgingsspørsmål: Når statsråden i brev til komiteen datert 22. oktober skriver at hun «har ikke sett det som hensiktsmessig å videreføre den forrige regjeringens politikk på dette området», hva er det som har endret seg fra 22. oktober og fram til i dag, når også statsråden understreker at videreføringen av den rød-grønne regjeringens politikk er viktig akkurat på dette feltet?

Statsråd Tine Sundtoft [12:15:22]: Som jeg sa i det forrige svaret, bruker vi Difis kompetanse nå i vårt arbeid for å vurdere konkret hva slags veiledning det vil være størst behov for, og hvordan den veiledningen skal tilbys. Vi vet nå at dette området er i rask utvikling. Vi beveger oss i retning av et mer fleksibelt og åpent regelverk. Vi vet nå hva vi kan forvente kommer fra EU, og hvordan vi skal tilpasse oss det, og hvordan vi legger opp til bedre kompetanse, men også kanskje mer innovasjon i innkjøpet i forhold til å være med på det grønne skiftet. Så vi bruker Difi aktivt i det arbeidet, og tar i bruk deres kompetanse.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:16:15]: Det er positivt, synes vi, at regjeringa skal gjennomgå dagens regelverk med sikte på fornyelse i arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser. Spørsmålet mitt blir: Ville det ikke være klokt å vente med å redusere aktiviteten til Difi til dette arbeidet er gjennomført?

Statsråd Tine Sundtoft [12:16:39]: Nå merker vi oss også utviklingen i EU på dette området, og vi vet at det kommer nye direktiver. Vi bruker Difi i det arbeidet nå. Så er det viktig – igjen, som jeg sa – å se på hva slags veiledning vi trenger, og hvordan veiledningen skal tilbys. Det har vært et godt prosjekt i Difi som har gitt god innsikt i dette, som også staten, kommuner og fylkeskommuner allerede har fått godt innblikk i. Så jobber vi videre nå, fordi vi vet at det å bruke innkjøpspolitikken er et av de viktigste verktøyene vi har for å foreta det grønne skiftet. Difi sitter på god kompetanse, som vi bruker i vår utvikling av dette politikkområdet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) [12:17:43]: (komiteens leder): Det offentlige i Norge kjøper inn varer og tjenester for 400 mrd. kr i året, altså et omfattende beløp. Å bruke dette effektivt for å oppnå gode miljømål og å se på livsløpskostnader og på helheten i innkjøpsordningen er de viktigste virkemidlene vi har for å nå de klima- og miljømålene som vi har satt oss som samfunn.

Så er jeg veldig glad for at det i forbindelse med dette Dokument 8-forslaget nå er et enstemmig storting som går inn for – og presiserer – å legge tilbake ansvaret hos Difi med tanke på å rådgi det offentlige – staten, men også fylker og kommuner – når det gjelder miljø- og livssykluskostnader. Dette er egentlig en sak hvor vi retter opp en feil, og det er bra at man er så samstemt om å gjøre det. Og det er egentlig to feil. For det første er det viktig å få på plass og fastslå at dette er en av Difis viktigste oppgaver. Det er ingen tvil om at med så store innkjøp som kommuner og fylker gjør, trenger de en støttespiller i staten. Det er umulig å bygge opp denne kompetansen ute hos den enkelte, der må du ha en sentral aktør som støtter opp, og Difi har gjort dette på en utmerket måte.

Men en retter også opp den andre feilen, som er at da man fikk denne ekstrabevilgningen fra Miljødepartementet i 2008, var det et prøveprosjekt på tre år, som så ble videreført. Er det noe vi i hvert fall fra Venstres side er skeptisk til, og jeg synes denne saken illustrerer hvorfor, er det at miljøtiltak skal være tilleggsbevilgninger. Ansvaret for miljøet må ligge inne i den ordinære driften. Det gjelder Difi, og det gjelder i andre etater og i andre deler av offentlig sektor. Det er en uting at man legger dette på tilleggsbevilgninger. Denne saken viser at da lager du et sårbart system. Ved en enkelt beslutning forsvinner hele miljøtenkningen, og så forsvinner på en måte hensikten bak det man opprinnelig gjorde.

Vi er altså veldig glad for at vi nå har et enstemmig storting som får fastslått at dette skal være blant Difis sentrale oppgaver, og at det skal skje innenfor de budsjettene som Difi til enhver tid har. Dette er ikke en tilleggsoppgave, dette må være en av deres hovedoppgaver, og klarer man å mobilisere alle innkjøpene og anskaffelsesvolumene inn i miljøets tjeneste, kan du virkelig få til store endringer i samfunnet.

Så er det klart at for mange er det man møter, et komplisert regelverk. Ikke bare skal man sørge for at man har de riktige miljømålsettingene, men man skal også gjøre dette innenfor like konkurransevilkår. Med den tilknytningen vi har til EU, er det et komplisert regelverk, som mange kommuner og fylker trenger en støtte for å stake seg igjennom. Og ikke minst, som det var påpekt, nye EU-direktiver gir i større grad handlingsrom for å stille miljøkrav ved anskaffelser. Her har Difi en sentral rolle i å vise fram og tydeliggjøre det handlingsrommet som de ulike deler av staten – men også lokal forvaltning, fylker og kommuner – har uten at man bryter konkurransereglene. De har et handlingsrom for å oppnå miljømål, men må være sikre på at de holder seg innenfor konkurransereglene.

Så dette er egentlig en sak som burde ha vært unødvendig, vi skulle ikke ha havnet i denne situasjonen. Det burde ha vært ryddet opp uten dette mellomrommet. Når det nå først ble sånn, er dette en god sak for miljøarbeidet i Norge.

Karin Andersen (SV) [12:22:19]: Som saksordfører for Difi i kommunal- og forvaltningskomiteen synes jeg det er naturlig at jeg også sier noe om dette. Jeg har med stor forundring sett på hva regjeringen har gjort på dette området, og forundrer meg over en regjering fra høyresida som ikke skjønner ordentlig, tror jeg, hvordan en stor økonomisk, finansiell, muskel virkelig kan brukes til å oppnå resultater. Jeg er derfor glad for at man nå finner noen løsninger på dette, men det er sånn at man må ha sentrale kompetansemiljøer som kan rådgi både statens ulike organer og etater og også kommunesektoren på en mye sterkere måte enn det man gjør i dag, både på klima og miljø og også på veldig mange andre områder der IKT er vesentlig.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på internasjonal forskning, der det nå bl.a. er en forsker ved Staffordshire University i England som heter Mariana Mazzucato som gjennom sin forskning har vist hvor viktig offentlig sektors virkning er på innovasjon og særlig de store skiftene som trengs i samfunn, altså at man ikke må undervurdere offentlig sektors innsats som en stor aktør og som en viktig pådriver for slike innovative skift på veldig mange områder. Det mener jeg at det er viktig at vi nå går skikkelig inn i, sånn at vi ikke på en måte faller i disse ideologiske grøftene der alt offentlig ikke er innovativt, for veldig mye offentlig er innovativt, og denne forskningen viser at skal vi få til det grønne skiftet vi trenger nå, må det offentlige kraftig inn for å bidra til at det skiftet skjer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.