Stortinget - Møte fredag den 20. juni 2014 kl. 9
Sak nr. 32 [09:07:50]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 25 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2–23, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 24, fra Snorre Serigstad Valen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 25, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet
Det voteres først over forslag nr. 24, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.44.42)«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med endringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, som reelt og fullt ut kompenserer de berørte bedrifter og regioner. Saken må legges fram så raskt som mulig høsten 2014.»
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2-23 og 25, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest komme i gang med å notifisere endringer i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren i ordningen fullt ut.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen notifisere endringer i DA-ordningen som inkluderer større deler av energisektoren i ordningen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta løpende vurderinger av muligheten for å notifisere ytterligere endringer i DA-ordningen gjennom å inkludere hele eller deler av utelatte sektorer i ordningen.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for utsatt frist for implementering til minst 1. januar 2015 for bedrifter som påvirkes negativt av endringer i DA-ordningen, samt bedrifter som driver blandet virksomhet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med endringer i DA-ordningen for 2015 og videre i forbindelse med statsbudsjettet 2015. I den forbindelse ber Stortinget om at regjeringen beregner de reelle virkningene av de ulike kompenserende tiltakene.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta beregninger av de regionaløkonomiske effektene av endringene i DA-ordningen, knyttet til sysselsetting og lokalisering/relokalisering av arbeidsplasser og bedrifter i ulike næringer. Stortinget ber videre om at disse virkningene inkluderes i det beløp som totalt sett skal kompenseres til den enkelte region, og at man i den forbindelse med dette også vurderer kompensasjon til næringer som indirekte rammes av endringene i DA-ordningen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2015 legge frem beregninger av økte administrative kostnader for bedriftene som følge av endringer i DA-ordningen, og at disse kostnadene inkluderes i det beløp som samlet sett skal kompenseres.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2015 fremme forslag om kompenserende tiltak som innebærer at de negative virkningene som endringen i DA-ordningen har for bedrifter, kommuner og regioner, kompenseres fullt ut krone for krone til berørte regioner.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene fremlegge beregninger og vurderinger av om iverksatte kompenserende tiltak har den tilsiktede effekt, og ved behov fremme forslag om ytterligere kompenserende tiltak for å sørge for reell kompensasjon krone for krone for virkningen av endringen i DA-ordningen.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 foreslå tilpasninger i avgiftsstrukturen, for eksempel gjennom nedsettelse av lufthavnavgiftene, som ivaretar distriktsrutene innenfor luftfart i forbindelse med statsbudsjettet 2015.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kjøpe sosiale rabatter på ekspressbussene som kompenserende tiltak for virkningen av endringen i DA-ordningen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme med en mer presis beregning av fribeløpsordningen enn den som fremkommer i Prop. 118 S (2013–2014).»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en sektoravklaring i DA-ordningen for taubaner, kabelbaner og skiheiser, samt utrede mulighetene for å innføre en terskelverdi for hvor stor del av driften innenfor reiseliv som innebærer transport.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene fullt ut for økte kostnader til kjøp av transporttjenester knyttet til endringen i DA-ordningen.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene fullt ut for økte kostnader knyttet til drift av fylkesveier i forbindelse med endringen i DA-ordningen.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av elektrisk kraft i Nord-Norge.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen justere inntektsrammene for berørte nettselskap for å kompensere for effekten av økt arbeidsgiveravgift i perioden 1. juli 2014–1. juli 2016.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at leverandører til unntatte sektorer som ellers faller inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, må unntas fra plikt om å beregne forhøyet sats frem til 1. januar 2015.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen for utjevning av nettleie, og som et minimum reversere de kutt som ble gjennomført av regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2014.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta nye beregninger av hva de økte kostnadene knyttet til fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester beløper seg til i 2014, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen vurdere om tilskuddene bør øremerkes.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen påse at finansforetak i berørte kommuner kompenseres for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en ordning for kompetanseutvikling.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke tilgangen på risikovillig kapital i regioner som påvirkes negativt av endringene i differensiert arbeidsgiveravgift.»
Forslag nr. 25 lyder:
Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.45.06)«Stortinget ber regjeringen, under henvisning til EUs bindende målsettinger om økt fornybar energiproduksjon med konkrete målsettinger for det enkelte land, som også Norge er forpliktet av gjennom fornybardirektivet i EØS, å notifisere en DA-ordning med fornybar energi inkludert fullt ut.»
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.45.29)«Stortinget ber om at ordningen med infrastrukturtiltak for Nord-Norge også skal gjelde for Namdal i Nord-Trøndelag, samt andre områder i landet der berørte virksomheter, kommuner og fylker vurderer dette som formålstjenlig som kompenserende tiltak i forbindelse med den framlagte omleggingen av DA-ordningen.»
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:
| Utgifter | |||
| 572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med | 44 000 000 | |
| fra kr 512 000 000 til kr 556 000 000 | |||
| 909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | ||
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med | 25 000 000 | |
| fra kr 1 700 000 000 til kr 1 725 000 000 | |||
| 1320 | Statens vegvesen | ||
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med | 70 000 000 | |
| fra kr 9 634 500 000 til kr 9 704 500 000 | |||
| 1350 | Jernbaneverket | ||
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med | 44 000 000 | |
| fra kr 6 060 900 000 til kr 6 104 900 000 | |||
| 1360 | Kystverket | ||
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 | |
| fra kr 529 260 000 til kr 539 260 000 | |||
| Inntekter | |||
| 5700 | Folketrygdens inntekter | ||
| 72 | Arbeidsgiveravgift, forhøyes med | 88 000 000 | |
| fra kr 165 500 000 000 til kr 165 588 000 000 | |||
II
Fra 1. juli 2014 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 5. desember 2013 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014:
§§ 1–5 skal lyde:
§ 1. Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med (...) registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende termin.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2. Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen i Hordaland fylke,
kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland fylke,
kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
kommunen Gausdal i Oppland fylke.
(3) Sone II omfatter:
kommunene Meråker, Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,
kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.
(4) Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa og Aure i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
(5) Sone IV omfatter:
Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
kommunen Tromsø i Troms fylke,
kommunen Bodø i Nordland fylke.
(7) Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014 er:
Sone I: 14,1 pst.
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Sone II: 10,6 pst.
Sone III: 6,4 pst.
Sone IV: 5,1 pst.
Sone IVa: 7,9 pst.
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift etter reduserte satser plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter.
§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II-V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
| Stålsektoren | Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
| Syntetfibersektoren | Aktiviteter knyttet til produksjon av aktiviteter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
| Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) | |
| Energisektoren | |
| Næringshovedområde 35 | Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning |
| Transportsektoren | |
| 49.1 | Passasjertransport med jernbane |
| 49.2 | Godstransport med jernbane |
| 49.31 | Transport med rutebil og sporvei i by- og forstadsområder |
| 49.39 | Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted |
| 49.41 | Godstransport på vei |
| 50 | Sjøfart |
| 51.1 | Lufttransport med passasjerer |
| 51.21 | Lufttransport med gods |
| Lufthavner | |
| 52.23 | Andre tjenester tilknyttet lufttransport |
| Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv. | |
| 64 | Finansieringsvirksomhet |
| 65 | Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt -offentlig forvaltning |
| 66 | Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet |
| 70.10 | Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
| 70.22 | Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt -gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger 450 000 kroner for arbeidsgiveren i 2014. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på vei, må differansen ikke overstige 225 000 kroner i 2014.
(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 450 000 kroner i 2014, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte ikke overstige 225 000 kroner i 2014. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf.
(5) Arbeidsgivere som beregner redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.
§ 5. Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
| Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) | |
| 01.1–01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering |
| 01.4 | Husdyrhold |
| 01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
| 01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting |
| 01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell |
| 02.1–02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende -produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
| 02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) |
| 03.11–03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
| 03.21–03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur |
| 10.11–10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
| 10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker |
| 10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer |
| 10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
| 10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) |
| 10.85 | Produksjon av ferdigmat |
| 10.9 | Produksjon av fôrvarer |
| 46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr |
| 46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
| 46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
| 46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett |
| 46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
| 52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. |
Videre var innstilt:
III
Stortinget ber regjeringen følge rettsutviklingen i EU/EØS nøye og så raskt som mulig vurdere om det er mulig å få gjennomslag for endringer i notifikasjonen i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren eller større deler av transportsektoren.
IV
Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest i revidert nasjonalbudsjett 2015 med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer.
V
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2015 vurdere kompensasjon for fylkeskommunenes økte kostnader som følge av endringene i DA-ordningen, knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveier.
VI
Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.
VII
Stortinget ber regjeringen vurdere om ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift.
Presidenten: Presidenten antar at Senterpartiet ønsker å stemme i mot.
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.
Votering:Komiteens innstilling til III, IV, V, VI og VII ble bifalt med 87 mot 6 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.46.19)