Odd Omland (A) [11:26:44]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Stortinget har gjennom rovdyrforliket uttrykt at det skal sikres både bærekraftige rovviltbestander og en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene. Arbeiderpartiet er opptatt av konfliktdempende tiltak i problematikken beitenæringen vs. rovdyr, med bl.a. erstatningsordninger for tap til rovvilt. Forslag til ny erstatningsforskrift ligger nå på statsrådens bord.

Kan statsråden gi en orientering om status i dette arbeidet, og hvilke endringer som eventuelt planlegges?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:27:26]: Som representanten Odd Omland er jeg opptatt av at vi har ansvar for å nå bestandsmålene for de store rovdyrene i prioriterte yngleområder for rovvilt. Samtidig skal vi skape mest mulig forutsigbare og robuste løsninger for beitenæringen. Dette er i samsvar med den todelte målsettingen som ble videreført i rovviltforliket av 2011.

Representanten Odd Omland er opptatt av å gjennomføre tiltak som bidrar til mest mulig konfliktdemping. Det er en ambisjon jeg deler fullt ut. Derfor har jeg har i samarbeid med landbruks- og matministeren bl.a. lagt vekt på at rovviltnemndene skal føre en mer tydelig soneforvaltning i sin region. Det innebærer et klarere skille mellom områder for rovvilt og områder for beitedyr. Det vil gi en mer robust og forutsigbar forvaltning med mindre konflikter.

Når det gjelder erstatningsforskriften for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt, kan jeg opplyse at revidert forskrift ble vedtatt 30. mai og trådte i kraft 1. juni 2014. Den reviderte forskriften gir et bedre grunnlag for riktig utmåling av erstatning, samtidig som vi effektiviserer behandlingen av erstatningssøknader.

Det er innført en adgang til å innhente informasjon som vil bedre muligheten for forvaltningsmyndighetene til å klargjøre også andre årsaker til tap av husdyr på beite enn rovvilt. Det vil bedre muligheten for å utmåle en mest mulig korrekt erstatning for beitedyr som blir tatt av rovvilt.

Videre er det innført et nytt hovedsystem for en standardisert erstatningsberegning. Dersom fire grunnleggende vilkår er oppfylt, skal erstatningsmyndigheten anse alt tap utover normaltap som sannsynliggjort tapt til rovvilt. Dette vil forenkle behandlingen. Det er viktig for meg å understreke at denne standardiseringen ikke medfører innskrenkning i dagens rett til full erstatning.

I tillegg er det gjennomført enkelte andre mindre endringer i forskriften. Samlet sett gir dette grunnlag for en mer kunnskapsbasert forvaltning, mindre behov for skjønnsutøvelse og en mer effektiv behandling av sakene.

Utover disse endringene som er trådt i kraft, er det per i dag ikke planlagt endringer i erstatningsforskriften.

Odd Omland (A) [11:30:04]: Jeg takker for svaret.

Som statsråden sier, har jeg også forstått at forskriften ble vedtatt etter at spørsmålet ble stilt.

Jeg er glad for at regjeringen har tatt den såkalte Krokan-dommen til etterretning og således flyttet bevisbyrden ved rovdyrtap over på myndighetene.

Det som imidlertid var bakgrunnen for mitt spørsmål, er at næringen har gitt uttrykk for en bekymring for de nye retningslinjene som er utarbeidet til § 4. I de nye retningslinjene står det følgende:

«Det er de skadetilfellene som en ikke klarer å unngå, som skal dekkes gjennom erstatningsordningen.»

Næringens syn er at dette er en skjerping. Deler statsråden næringens bekymring her?

Statsråd Tine Sundtoft [11:30:54]: Jeg deler ikke den bekymringen, for det er ingen endringer i bevisbyrden. Det som er nytt nå, er at saueeieren må opplyse om besetningsdata for saueholdet. Jeg tror egentlig at forvaltningen nå får et bedre faktagrunnlag, og at den kunnskapen vil gjøre det lettere for forvaltningen å fastsette en korrekt erstatning.

Så jeg deler ikke bekymringen. Jeg mener at forskriftsendringen nå gjør dette enklere, og at det nå også blir mindre bruk av skjønn.

Odd Omland (A) [11:31:26]: Retten til full erstatning, som statsråden var inne på, er nedfelt i naturmangfoldloven § 19. Men det som bekymrer næringen, er konsekvensene av de nye retningslinjene, som vi her var inne på, og at man vil få avslag på kravet om erstatning for manglende tiltak, som f.eks. de som er nevnt i retningslinjene: tidlig sanking, seint beiteslepp, bruk av vokterhund, beitenekt eller flytting av dyr til nytt område.

Kan statsråden bekrefte at de tiltakene som her er nevnt, ikke blir praktisert slik at det fortsatt er Fylkesmannens skjønnsutøvelse som blir avgjørende, og at retten til full erstatning, etter § 19, står fast?

Statsråd Tine Sundtoft [11:32:12]: Som jeg redegjorde for i mitt innledende svar, er kravet til skadedokumentasjon nå redusert når de fire grunnleggende kriteriene er oppfylt. Det innebærer at når de fire vilkårene er oppfylt, anses alt tap over normaltap som sannsynliggjort tap til rovvilt. Det betyr at en ikke skal gjennom ytterligere skjønnsutøvelse eller andre momenter før full erstatning tilkjennes. Jeg tror det vil være en forenkling i saksbehandlingen, som kommer både forvaltningen og dyreeierne til gode.

Presidenten: Presidenten ser nå at vi mangler både representanter og aktuelle statsråder, men jeg ser også at vi har både representanten Sonja Mandt og statsråd Torbjørn Røe Isaksen til stede, og derfor tror jeg vi skal være litt fleksible når det gjelder rekkefølgen på spørsmålene i dag.

Jeg varsler nå herfra til de som følger spørretimen fra sine kontorer og tv-skjermer, om at behandlingen av spørsmålene har gått litt raskere i dag.

Nå går vi videre til spørsmål 10 fra representanten Sonja Mandt, som skal få stille sitt spørsmål til statsråd Torbjørn Røe Isaksen.