Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 9. november 2011 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 23

Torgeir Trældal (FrP) [13:41:58]: «Publisert på Landbruks- og matdepartementets nettside 10. mai 2011 viser Brekk til at det kastes 500 000 tonn mat til en verdi rundt regnet 10 mrd. kr i Norge årlig. «Det er både et etisk og moralsk dilemma i en verden med én milliard sultende», påpeker Brekk. ForMat har regnet ut at norske dagligvarebutikker årlig kaster 850 tonn egg som har gått ut på dato. Dette skjer fordi EU-reglene tilsier at siste salgsdag for egg er 21 dager etter at de er verpet.

Vil statsråden vurdere å kreve unntak for norske egg?»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:42:35]: Det er svært viktig å redusere matavfallet og arbeide for at mest mulig av maten som produseres, faktisk ender opp som mat. Kasting av mat bidrar til klimabelastning og forsterker behovet for økt matproduksjon i en verden med stadig økende befolkning.

Det er anslått at den globale matproduksjonen nesten må fordobles innen 2050 for å mette en befolkning som da ventes å være på hele 9 milliarder mennesker. Også i Norge opplever vi befolkningsvekst. Norges befolkning er ventet å øke med én million innen 2030.

Sikkerhet for mat er grunnleggende i alle samfunn. For å bidra til at det blir nok og trygg mat til alle må vi i årene framover tenke globalt og handle nasjonalt. Matproduksjon fra land og sjø basert på våre nasjonale ressurser er et fundament for matsikkerheten.

Vi må ta vare på mest mulig av den dyrkede og dyrkbare jorden. Bare 3 pst. av Norges areal er dyrket mark, og vår selvforsyningsgrad av landbruksprodukter er på ca. 50 pst., regnet på kaloribasis. Vi har derfor ikke råd til at matjord bygges ned eller gror igjen i det tempo og omfang som nå skjer. Det er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene optimalt.

For å møte utfordringene med å sikre nok mat til en voksende befolkning må vi også redusere mengden mat som går tapt etter at den er produsert. Enorme mengder mat går tapt både i produksjons- og omsetningsleddene og på forbrukernes kjøkken.

ForMat-prosjektet har samlet alle de viktigste aktørene i matverdikjeden, fra industrien til handelen, om å gå sammen for å forebygge matavfall. Det er meget bra.

Mat som ikke selges innen utløpet av holdbarhetstiden, er et av mange bidrag til mat som kastes. Holdbarhetsmerking av mat har dels en mattrygghetsdimensjon og dels en kvalitetsdimensjon. Mattrygghet må ligge i bunnen for all omsetning av mat i Norge. Produsentene har ansvar for at maten er trygg, og at produktene er riktig merket. På de fleste områdene er det produsentene som fastsetter holdbarhetstiden ut fra bestemte kriterier og merker med holdbarhetsdato. Blant annet på grunn av mine oppfordringer til næringen om å innføre tiltak for å redusere matavfallet har deler av næringen nå endret sine rutiner for holdbarhetsmerking. Blant annet har Tine og Gilde endret merkingen på noen av sine produkter fra «siste forbruksdag» til «best før».

Når det gjelder egg, fastsetter det EØS-harmoniserte regelverket om næringsmiddelhygiene et krav om at eggene skal leveres til forbruker senest 21 dager etter legging. Dette kravet er bl.a. faglig begrunnet i det å ivareta mattryggheten i land der salmonellainfeksjoner hos verpehøns er et problem. Norge har, i likhet med Sverige og Finland, i internasjonal sammenheng en svært god status med hensyn til salmonellainfeksjoner i husdyrproduksjon. Det er svært sjelden at det påvises salmonella hos norske, svenske og finske eggprodusenter. Faglig sett er det derfor argumenter for at norske egg kan lagres lenger uten å medføre helsemessig risiko.

Det har tidligere vært tatt initiativ fra norsk og nordisk side overfor EU for å undersøke muligheten for å forlenge salgsperioden for egg. Disse initiativene førte ikke fram. Det er bra for mattryggheten samlet sett at mattrygghetsregelverket er strengt, selv om vi faglig sett har argumenter for lempninger når det gjelder merking av siste salgsdag for norskproduserte egg. Siden bestemmelsene om siste salgsdag for konsumegg er knyttet til EØS-avtalen, er vi forpliktet til å følge dem i norsk regelverk.

Jeg vil understreke at det for øvrig er Helse- og omsorgsdepartementet som er ansvarlig for mattrygghetskravet om at egg skal leveres til forbrukeren senest 21 dager etter legging.

Torgeir Trældal (FrP) [13:46:09]: Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at ministeren nå har gitt opp, for man sier man har prøvd, men ikke fått til noe. Jeg registrerer også at regjeringen Stoltenberg og matministeren ikke har noen problemer med å legge ned veto og bl.a. jobbe mot postdirektivet og slike ting. Men man er ikke villig til å gjøre det når det gjelder å få gjort noe med kasting av mat.

Statsråd Brekk er også veldig opptatt av hva folk har i sitt eget kjøleskap, og hva man hiver. I fjor var han ute med pekefingeren til alle forbrukerne om at man ikke måtte hive maten i kjøleskapet, men han gjør ingenting for å ta den store delen av dette, som går på bedrifter. Så igjen spør jeg: Vil statsråden ta opp kampen i regjeringen, at mat også blir viktig for regjeringen, og legge ned veto slik at vi får lov til å beholde holdbarheten vår på egg?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:47:16]: Som jeg understreket i mitt første innlegg, er EØS-avtalen klar, og rammene for dette er lagt i den – det er 21 dager før siste salgsdag. Men la meg understreke at vi gjør noe hele tiden i denne sammenhengen. Vi har jobbet med holdbarhetsmerkingen og prinsippene for denne når det gjelder produsentenes egne anbefalinger, vi har jobbet med holdninger hos forbrukerne, vi har jobbet med kunnskapen hos forbrukerne. De fleste forbrukerne i Norge vet at siste salgsdag ikke er datoen for når eggene er fordervet. Vi har en salmonellasituasjon som bakgrunn her. Norsk landbrukspolitikk er veldig sikker og trygg sammenliknet med de fleste andre land. Det gjør også at vi med trygghet kan bruke eggene etter siste salgsdato. ForMat-prosjektet finansieres delvis av Landbruksdepartementet, det er et samarbeid mellom andre departement, og vi jobber aktivt for å bedre denne situasjonen.

Torgeir Trældal (FrP) [13:48:15]: Jeg registrerer bare at statsråden har gitt opp også på dette feltet. Han har gitt opp når det gjelder nedlegging av bruk, han har gitt opp det meste innen landbruket. Vi ser dessverre en statsråd som resignerer i sitt eget fagfelt.

Jeg er skuffet over at ikke statsråden vil kjempe for å gjøre noe med dette. Vi er et salmonellafritt land, og vi bør ha mulighet til å gjøre noe. Næringen selv er ute og ber om hjelp, statsråden gjør ingenting. Jeg synes det er dårlige signaler å sende ut.

Jeg vil spørre statsråden om en annen ting. Når man har overproduksjon av egg, har man da vurdert eventuelt å gjøre noe med prisen? Hvis man setter ned prisen på egg, kan det hende den norske forbrukeren eter mer egg, og da kan det hende man slipper å lage eggedosis av flere hundre tonn egg i året.

Statsråd Lars Peder Brekk [13:49:09]: Definisjonen av det å gi opp tror jeg er forskjellig for representanten Trældal og meg. La meg også understreke et faktum: Det er usikkert om en siste salgsdagsendring vil føre til mindre matavfall. Siste salgsdag kan også føre til endringer i hvor lenge butikkene holder på varene og når de leveres inn der – så denne løsningen, denne resepten, som Trældal foreskriver, er vel ganske komplisert å følge opp, i alle fall på en måte som gir effekt.

Jeg er opptatt av at vi skal jobbe med kunnskap, at vi skal jobbe med regelverk, men vi må forholde oss til at mattrygghetskravene overstyrer de kravene vi her får presentert fra representanten Trældal. (En mobiltelefon ringer.) Vi har jobbet med saken over lang tid, vi har jobbet internasjonalt. I Norge er det bedre kunnskap på dette området nå, og det betyr at forbrukerne nå veldig godt vet at norske egg kan man spise etter siste salgsdag.

Presidenten: Da skal representanten få lov til å gå tilbake og ta med seg mobiltelefonen ut.

: