Svein Harberg (H) [11:21:16]: Spørsmålet mitt til statsråd Aasland er følgende:

«Det er en omfattende og ressurskrevende prosess å få NOKUT-godkjent et utdanningstilbud. Det er ønskelig at nye tilbud kommer til, og at eksisterende utvikler seg. Etter å ha vært gjennom slike prosesser opplever likevel mange ikke å få gjennomført tilbudet da tilskudd til utdanningen avslås på grunn av manglende økonomiske rammer. Dette oppleves svært frustrerende og virker demotiverende på nye søkere.

Hvordan vil statsråden sikre forutsigbarhet, slik at denne type initiativ ikke stopper opp?»

Statsråd Tora Aasland [11:21:53]: NOKUT, som er det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet som har som formål å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Dette gjøres bl.a. ved å godkjenne institusjonenes kvalitetssikringssystemer, akkreditere institusjoner, godkjenne nye utdanningstilbud og føre tilsyn med etablerte utdanninger.

NOKUT kan vurdere nye studietilbud for både høyskoler, vitenskapelige høyskoler og fagskoler. Høyskoler og vitenskapelige høyskoler kan søke NOKUT om akkreditering av studier som den enkelte institusjon selv ikke har myndighet til å etablere, mens fagskoler som ikke er godkjent som tilbyder, må søke om godkjenning av alle nye utdanningstilbud. Kriteriene for godkjenning av studietilbud er regulert i forskrift.

NOKUT gjør en faglig vurdering av utdanningen slik den er beskrevet i søknaden fra institusjonen. At en utdanning blir faglig godkjent, betyr ikke nødvendigvis at den vil bli igangsatt. Dette kan avhenge av en rekke andre forhold og vurderinger som institusjonen gjør, knyttet til ressurser, til søkergrunnlag og til egne strategiske satsingsområder.

Faglig godkjenning gjennom NOKUT gir med andre ord anledning til å opprette et utdanningstilbud, men det utløser ikke en rett til statlig finansiering.

Regjeringen vil i årene fram mot 2014 ha opprettet over 19 000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler, hvorav om lag en tredjedel er gitt til institusjonene som frie, strategiske plasser. Det betyr at det dermed er opp til institusjonen selv å bestemme dette, basert på søkertall og regionale behov. Min erfaring er at universiteter og høyskoler er flinke til å benytte dette handlingsrommet til å sette i gang nye tilbud der de har fått faglig godkjenning.

Statlig finansiering av tilbud ved nye institusjoner – fagskoler eller private høyskoletilbud – avhenger av den totale budsjettrammen for Kunnskapsdepartementet. Det er ikke automatikk i at en ny institusjon med faglig godkjenning skal få statlig finansiering av tilbudet sitt. Regjeringen deler spørsmålsstillerens syn på at det er ønskelig med en utvikling der det er rom for nye tilbud, men institusjoner som søker om godkjenning av nye utdanningstilbud, må forholde seg til eksisterende budsjettrammer, eller søke om statlig finansiering som en del av den ordinære budsjettprosessen.

Svein Harberg (H) [11:24:13]: Jeg registrerer at statsråden hadde en grundig gjennomgang av det som var grunnlaget for mitt spørsmål, for der er vi skjønt enige, det er et faktum.

Spørsmålet var hvordan statsråden vil sikre forutsigbarhet, slik at sånne initiativ ikke stopper opp. Realiteten i dag er at hvis et nytt utdanningstilbud skal etableres der det ikke er utdanning fra før, er det krav om å investere ganske store midler, det er krav om å sikre og dokumentere at en har de rette fagfolkene på plass. Det betyr rett og slett at en må ansette folk uten å ha utdanningstilbudet oppe å gå og uten å vite om en får midler fra staten. Dette gjør at slike tiltak ikke kan etableres, for det ville jo være gambling med penger.

Så jeg spør igjen: Hvordan vil statsråden sikre forutsigbarhet, slik at denne type initiativ ikke stopper opp?

Statsråd Tora Aasland [11:25:07]: Hvis representanten hørte etter hva jeg svarte, så svarte jeg faktisk på spørsmålet. Vi har ulike kategorier utdanningstilbud, og jeg er ikke helt sikker på hvilken kategori representanten befinner seg i i spørsmålet sitt.

Der hvor tilbudene er godkjent av NOKUT og skal etableres, f.eks. i en statlig høyskole, er det opp til den enkelte høyskole – når man f.eks. får tilbud om frie studieplasser – å etablere slike tilbud. Da er det en fordel at de er godkjent, for da sparer man den tiden det tar å få godkjenningen når man har mulighet til å etablere dette.

Der hvor det er snakk om helt nye skoler, eller helt nye tilbud, må man vite både at det er god økonomi, f.eks. fra private kilder, og at det er en studenttilgang som sikrer at det faktisk er studenter til tilbudet.

Dette er spørsmål som jeg regner med at også representanten Harberg er opptatt av, at det skal være kvalitet, og at det skal være et søkergrunnlag til de utdanningene vi snakker om her.

Svein Harberg (H) [11:26:17]: Det siste er det ingen tvil om at vi er helt enige om. Men realiteten er altså det som jeg fikk bekreftet igjen: Statsråden sier at dette er en god løsning for de statlige institusjonene, men de andre institusjonene kommer dårlig ut i denne ordningen. Nye tilbud vil altså møte denne utfordringen – de vil bli bedt om å ha på plass ansatte, lokaliteter, fulle opplegg uten at de vet om de etter godkjenning vil få statlige tilskudd. Det burde være interessant både for statsråden og for oss i opposisjonen å få på plass incentiver for å kunne videreutvikle utdanningstilbudet med nye tilbud, og det er initiativ i forhold til dette jeg utfordrer statsråden på, og som jeg håpet jeg kunne få noen positive signaler på.

Statsråd Tora Aasland [11:27:12]: Både eventuelle framtidige, nye utdanningstilbud og de eksisterende er avhengig av de budsjettrammene som til enhver tid legges. Hvis jeg f.eks. skulle gi penger til et nytt utdanningstilbud i privat regi, måtte jeg ha tatt penger fra noen av de etablerte, statlige utdanningstilbudene, slik budsjettrammene er nå, for det er ikke rom – i hvert fall ikke i budsjettet som vi legger fram for 2012 – til noe ekstra. Jeg er helt overbevist om at både Harberg og jeg er interessert i at våre eksisterende universiteter og høyskoler får de rammene som nå er blitt foreslått, og at de får drive sine tilbud innenfor disse. Så får man jobbe sammen om nye tilbud. Jeg er også overbevist om at helt nye tilbud kan være spennende for de eksisterende høyskoler, selv om de er statlige. Det behøver ikke være et privat initiativ som må til for at man skal ta i bruk nye tilbud. Så der er vi kanskje politisk uenige, men jeg mener at de statlige høyskolene har handlingsrom til også å etablere nye studietilbud.