Bård Hoksrud (FrP) [11:31:54]: «I VG den 19. september 2010 kommer det frem opplysninger om at Vestfold politidistrikt etter kort tid valgte å henlegge etterforskningen i en varslersak. Begrunnelsen var at man mente at saken ikke hørte hjemme i Vestfold og ville kreve mye ressurser. Saken ble derfor henlagt.
Er statsråden tilfreds med at saker hvor det kan ha skjedd alvorlige lovbrudd, blir henlagt på grunn av det enkelte politidistrikts ressurser?»
Statsråd Knut Storberget [11:32:22]: Helt generelt: Når det gjelder alvorlige straffesaker, er det absolutt vår intensjon at de fortsatt skal etterforskes. En av grunnene til at regjeringa har valgt å bruke så mye ressurser på norsk politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg som vi har gjort i løpet av de siste årene, er at man skal ha bedre kapasitet til nettopp å gå inn i de tunge sakene. Det er også en av grunnene til at vi i motsetning til den tidligere regjering valgte å skru opp opptaket på Politihøgskolen så dramatisk som det vi har gjort.
Når det gjelder den konkrete saken, må jeg bare si at det påligger jo påtalemyndigheten og riksadvokaten i siste instans å avgjøre slike spørsmål. Så der har ikke jeg noen mulighet til å influere. Men jeg har bedt riksadvokaten om å komme med en orientering til oss, og jeg vil gjerne sitere hva riksadvokaten har sagt vedrørende det konkrete sakskomplekset:
«Den aktuelle saken gjelder en skriftlig anmodning fra Force Technology Certification AS (FTC) til Vestfold politidistrikt om vurdering av eventuelle straffbare forhold. Vedlagt oversendelsen fulgte kopi av vedtak vedrørende Norweld control service as (NCS) med flere.
Ved gjennomgang av vedtaket oppfattet saksansvarlig jurist at saken dreide seg om juks med sertifikater og at dette har endt med at aktuelle personer enten har fått inndratt sine sertifikater eller fått advarsler.
Det ble vist til dom i Borgarting lagmannsrett av 8. oktober 2010 som gjaldt krav om erstatning og oppreisning etter arbeidsmiljøloven for gjengjeldelse etter påstått varsling om de samme kritikkverdige forhold i NCS.
Dette ble ikke oppfattet som en varslersak. Man forstod det slik at varslersaken var behandlet i nevnte lagmannsretts dom. Saksjourhavende oppfattet henvendelsen fra FTC som en anmodning om å undersøke om de involverte burde straffeforfølges for jukset med sertifikatene.
Etter en gjennomgang av vedtaket vedrørende NCS besluttet saksjourhavende at saken ikke skulle etterforskes mht eventuell straff for sertifikatjuks. Saken ble henlagt i det en anså spørsmålet om sertifikater som behandlet i lagmannsretten og fant det derfor ikke naturlig med ytterligere etterforskning. Det ble ikke foretatt en vurdering av om saken burde oversendes Oslo politidistrikt som rette vedkommende.
Når det gjelder oppslaget i VG er det riktig at saksjourhavende ble kontaktet av en journalist om saken, hvor han fortalte at konsekvensene av jukset bl.a. var at ledninger måtte graves opp slik det er beskrevet i VGs artikkel. Dette var en side av saken som ikke ble vurdert ved saksjourhavendes gjennomgang av mottatte dokumenter.
Etter henvendelsen fra VG er saken tatt frem igjen for ny gjennomgang og vurdering. Denne gjennomgangen er pr i dag ikke ferdig.»
Bård Hoksrud (FrP) [11:34:55]: Jeg er glad for at saken nå tydeligvis kommer opp igjen, men dette er jo et eksempel på hvordan varslere blir møtt av det offentlige. Det er ikke tvil om at varsleren føler dette nok en gang som et overgrep fra det offentlige, når man ikke følger opp den type alvorlige tilbakemeldinger som politiet får.
Jeg er veldig glad for at saken nå blir tatt opp igjen, men det hjelper altså ikke om justisministeren sier at man bevilger mer penger til politiet for å ha mer ressurser, når man ser at i det ene politidistrikt etter det andre henlegger man saker på grunn av mangel på ressurser og ikke tar hensyn til de alvorlige anklagene som kommer fram i rapporter som blir overlevert til politiet.
Jeg er veldig spent på fortsettelsen i denne saken. Jeg vet at Bergen politidistrikt har over 60 pst. økonomiske, kriminelle saker som ble henlagt på grunn av ressursmangel i politiet i Bergen i 2009. Jeg vil utfordre statsråden på om han fortsatt mener at det er tilfredsstillende at denne type alvorlige saker blir henlagt på grunn av ressursproblemer i politiet.
Statsråd Knut Storberget [11:36:03]: Jeg må bare vise til mitt opprinnelige svar og det riksadvokaten skriver, som jeg oppfatter er en ganske annen faktisk beskrivelse av dette forholdet enn det spørreren legger til grunn. Jeg må bare vise til det, og jeg syns nok at man kanskje yter det offentlige, politiet og påtalemyndigheten noe urettferdighet hvis man fortsatt står fast ved påstandene om at man her står overfor en ressursmessig problemstilling.
All den tid man nå foretar en gjennomgang av dette komplekset og det som er gjort av rettslig arbeid i denne saken, bl.a. det som har ledet fram til denne dommen i lagmannsretten, er det vår oppfatning at det ikke fins en norsk regjering som på noe tidspunkt har brukt mer penger, utdannet flere politifolk, avviklet soningskø og gjort sitt til at man skal bli i stand til å gå inn i også tyngre saker, gjennom satsing på Økokrim og egne økonomiske team ute i distriktene. Jeg finner det derfor vanskelig å ta inn over meg kritikken av at det skulle være manglende satsing på alvorlige saker.
Bård Hoksrud (FrP) [11:37:10]: Jeg har ikke kritisert politiet for de ressursdisponeringene politiet må gjøre. Det forstår jeg. Men jeg registrerer at statsråden hele tiden skryter hemningsløst av hva denne regjeringen har puttet på av ekstra ressurser. Problemstillingen ute i de forskjellige politidistriktene og de tilbakemeldingene man får, viser jo ikke den virkeligheten justisministeren forsøker å framstille.
Når man også sier klart og tydelig, som det står i VG, at saken er henlagt på bakgrunn av ressurser, og man mener at et annet politidistrikt burde behandle saken, burde man i hvert fall i det minste sendt saken over til et annet politidistrikt – det politidistriktet som man mente var riktig vedkommende nettopp for å få behandlet saken og for å få vurdert om det har pågått ulovligheter og straffbare forhold som burde ha vært fulgt opp.
Spørsmålet mitt blir altså: Hva vil statsråden si til folk som varsler om alvorlige, kriminelle handlinger, når man opplever at den tilbakemeldingen man får fra det offentlige, er at man etter kort tid, uten å sette seg inn i saken, henlegger saken? Så kan det jo i realiteten nå se ut som om det blir en ny vurdering. Jeg håper at man nå tar dette på alvor, at det blir fulgt opp, og at justisministeren er enig i at slike saker skal følges opp.
Statsråd Knut Storberget [11:38:19]: Det jeg vil si til dem som sitter på nettopp denne typen saker og er i varslerposisjon, er først og fremst at man også bør høre på andre fakta enn det som framkommer i store aviser. Jeg skjønner jo at det overfor spørreren ikke hjelper å komme med fakta, all den tid han nå bestrider at man foretar en gjennomgang av den saken. Det skal gjøres – det er riksadvokatens ord. Vi må bringe noen nyanser inn i det, for det vil kanskje også hjelpe dem som kommer med en eller annen sak til politi og påtalemyndighet, at man faktisk vet at der er det hjelp å få. Vi ser det jo ikke bare på varslerfeltet. Vi ser det f.eks. i forhold til barn som utsettes for kriminelle handlinger, hvor det har vært påstander om at man ikke får hjelp. Nå er det mange barn som henvender seg til politiet og barnehusene, og det hjelper. Da er det viktig at vi også som politikere – og jeg som statsråd – gir det signalet utad at her har man gjort betydelige grep i politi og påtalemyndighet som skal gi hjelp til flere.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.