Siri A. Meling (H) [12:19:21]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Avklaringen av delelinjespørsmålet i Barentshavet gir store muligheter for norsk olje- og gassindustri. Det er viktig at norske myndigheter viser en aktiv rolle i forhold til fremtidig utnyttelse av disse havområdene.

Vil statsråden på bakgrunn av denne avklaringen fremskynde den varslede petroleumsmeldingen, og når vil vi kunne regne med at den blir lagt frem for Stortinget?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:19:52]: Jeg syns jo det er hyggelig å få et spørsmål om dette, for jeg må si at det som skjedde i forrige uke, og det som noen av oss har vært med på over noe tid, er stort, og det er viktig for Norge. Det å nå også kunne snakke om det og diskutere det, gjør godt. Jeg oppfatter at det er en positiv ramme rundt dette, og det ligger jo også i spørsmålet fra representanten Meling.

Det er meget positivt at den norske og russiske forhandlingsdelegasjonen etter 40 år har kommet fram til enighet om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Før avtalen er endelig, skal den imidlertid undertegnes og ratifiseres i begge land. Ratifisering skjer gjennom godkjennelse av avtalen i de to lands parlamenter – Stortinget i Norge og Dumaen i Russland.

Enigheten med Russland åpner helt nye perspektiver for samarbeid og utvikling i nord, om ressurser, næringsliv, arbeidsplasser, kunnskap og velferd. Den gir grunnlag for økt aktivitet og samarbeid mellom Norge og Russland også innenfor petroleumssektoren.

Et viktig element i en god, langsiktig forvaltning av våre petroleumsressurser er en gradvis tilnærming til nye områder. Vi er nå i startfasen av arbeidet med en konsekvensutredning for havområdet ved Jan Mayen. Vi følger framdriftsplanen knyttet til spørsmålet om petroleumsvirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen. Ressurskartlegging i Barentshavet er et viktig element i Regjeringas strategi, både opp mot nordområdene og i petroleumssammenheng.

Når avtalen er endelig, vil det derfor være logisk også å kartlegge dette området. Prosessen for dette, herunder en eventuell konsekvensutredning, vil følge den vanlige saksgangen, slik det er gjort for andre deler av norsk kontinentalsokkel.

I den stortingsmeldinga som representanten viser til, og som jeg nå arbeider med, om petroleumsvirksomheten, vil jeg plassere enigheten med Russland om delelinjen inn i et norsk petroleumsperspektiv. Det er min vurdering i dag at det tidsløpet som jeg har skissert for petroleumsmeldinga, er godt tilpasset en realistisk tidsplan for den endelige avklaringen av delelinjen mot Russland. Jeg tar derfor fortsatt sikte på å legge fram meldinga om petroleumsvirksomhet for Stortinget i begynnelsen av neste år.

Siri A. Meling (H) [12:22:11]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg registrerer i forhold til tidligere svar angående fremdriften på petroleumsmeldingen at den ikke kommer på slutten av dette året, men tidlig neste år.

Det som er viktig for Høyre, er at Regjeringen synliggjør en utålmodighet og ambisjoner når det gjelder disse nye havområdene. Det er viktig for oss at vi får kartlagt ressursgrunnlaget. Det er viktig for oss at vi får vært tidlig på banen i samarbeid med russerne om å sette miljøstandarder, om å bruke en optimal teknologi på aktiviteten i disse områdene. Da mener Høyre at det er viktig at Norge og våre myndigheter er på banen tidlig. Det vi frykter mest av alt, er at vi skal se det samme i fremtiden som vi har sett siden 2005, at Regjeringen ikke synliggjør visjoner, strategier og mål når det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen også i disse nye områdene. På den måten er jeg fornøyd med svaret. Men kan statsråden garantere at petroleumsmeldingen kommer tidlig neste år?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:23:17]: Nå er datoer i ferd med å bli en vesentlig del av norsk politisk debatt. Det har vi konstatert de siste årene, og ikke minst de siste dagene, kanskje.

I det jeg nå sa, lå det åpenbart ingen dramatikk når det gjelder dato. Men jeg har for egen del tenkt litt i motsatt retning av hva som lå i spørsmålet fra representanten Meling, at hvis f.eks. en ratifikasjon i Dumaen i Russland drøyer litt ut, syns jeg kanskje det vil være litt dumt å gjøre seg helt ferdig med meldingsarbeidet før en hadde rammene på plass og visste at det formelle også var lagt når det gjelder det spørsmålet vi nå diskuterer. Så det jeg har som svar på det, er en pragmatisk tenkning rundt hvordan vi best håndterer disse spørsmålene. Jeg mener, som representanten Meling, at det som nå skjer, er veldig spennende, og det er viktig at vi i Stortinget diskuterer dette igjennom og tenker gjennom hvilken holdning vi skal ha til disse nye områdene. Det har jeg også lyst til å gjøre gjennom stortingsmeldinga.

Siri A. Meling (H) [12:24:25]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg forstår ut fra de forhandlingene som har vært med russerne, at det også skal lages noen underliggende avtaler om hvordan vi tenker oss forvaltningen av ressursene, herunder også petroleumsressursene, i samarbeid med russerne.

Jeg vet ikke hvor mye statsråden kan si om dette, men jeg lurer på om statsråden, hvis han har mulighet til det, kan si litt om prinsippene som ligger til grunn for denne forvaltningen sammen med Russland, og eventuelt når vi kan forvente at en slik type avtale kan bli offentliggjort.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:25:07]: På det området har vi allerede kommet veldig langt, vil jeg si. Når det gjelder det viktigste spørsmålet, er vi ferdig. Det vi kunne sett for oss, var at vi i Norge håndterte disse spørsmålene om grenseoverskridende funn på samme måten som de gjør en del andre steder i verden: at en nær sagt tapper fra hver sin kant og ikke har noen felles ressursforvaltning.

Vi har god historisk erfaring i Norge, særlig med Storbritannia, med det å lage avtaler om det. Det er også en del av avtalen nå. Det betyr at hvis det blir gjort funn på én side av grensen, må det andre landet kartlegge og komme med sitt innspill om hva det andre landet i så fall mener er på sin del av grensen når det gjelder volum. Så har vi prosedyrer for å gå videre fra det, hvor interessene fra begge landene skal jobbe videre sammen for å lage en plan for utvikling av området. Jeg mener det er en veldig god, skikkelig ramme på det området i denne avtalen.