Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [09:06:57]: (ordførar for saka): I denne saka vert det bedt om at Regjeringa gjennom Stortinget sikrar at Telenors deleigde selskap VimpelCom ikkje skal etablera seg i skatteparadiset Bermuda.

Historia bak denne etableringa er at det i lang tid var konfliktar og rettssaker mellom Telenor og russiske Altimo knytte til eigarstyring og vidare utvikling av Kyivstar, som var eit ukrainsk selskap, og VimpelCom, som var eit russisk selskap.

Telenor og dei russiske medeigarane Altimo, som er Alfagruppens teleselskap, inngjekk den 5. oktober 2009 avtale om å slå saman mobilselskapa VimpelCom og Kyivstar til eit nytt selskap: VimpelCom Ltd. Denne avtalen, som inneheld bl.a. etablering i Bermuda, løyste den langvarige konflikten mellom Telenor og Alfa.

Selskapet opplyser at etableringa på Bermuda ikkje er gjord av skattemessige årsaker, men for å sikra ei moglegheit til å få selskapet registrert i ein nøytral og velutvikla jurisdiksjon.

Det nye selskapet vil som sagt vera registrert på Bermuda basert på amerikansk lovgiving, vera børsnotert på New York-børsen og ha hovudkontor i Nederland. Skattemessig soknar det nye selskapet til Nederland. Dette betyr at selskapet er underlagt dei strenge informasjonsreglane som gjeld etter amerikansk lovgiving. Selskapet betaler skatt på normal måte der verksemda skjer, f.eks. i Russland eller i Ukraina, medan skattespørsmål knytte til f.eks. utbytte vil verta etter nederlandske reglar.

Ein samla komité er også kjend med at Noreg våren 2009 underteikna ein innsynsavtale med Bermuda som styrkjer transparensen og dermed svekkjer moglegheita til å kunna skjula verksemd i Bermuda.

Ein samla komité viser òg til eigarskapsmeldinga, St.meld. nr. 13 for 2006–2007, og konstaterer at den aktive forretningsmessige forvaltninga av selskapet ligg i selskapet sitt styre og selskapet si leiing, og at selskapet har handla innanfor dei fullmaktene som følgjer av aksjelova sine avgjersler.

Handsaminga av denne saka viser nok ein gong at staten opptrer ryddig og profesjonelt i sitt eigarskap. Ein samla komité ber derfor om at dokumentet vert vedlagt protokollen.

Alf Egil Holmelid (SV) [09:09:49]: Det er eit viktig spørsmål representanten Rigmor Andersen Eide m.fl. tek opp. Den raud-grøne regjeringa har engasjert seg sterkt i kampen mot skatteparadis. Vi har dei siste åra hatt ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet på dette området. Det er viktig å få eit ope system og sikre at statane kan få skatteinntektene sine.

Skatteparadis undergrev fellesskapet og velferda i dei landa som misser rettmessige skatteinntekter. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har peika på at eit system med skatteparadis rammar dei fattige landa spesielt hardt. Derfor er det ekstra viktig å motarbeide skatteflukt og skatteparadis.

I juni 2009 mottok Erik Solheim rapporten Skatteparadis og utvikling. Her blir skadeverknadene av skatteparadis dokumentert. I rapporten er kombinasjonen av etablering i Nederland og Bermuda omtalt som skadeleg. Amanuensis Hugo Matre ved Universitetet i Bergen seier til NRK at kombinasjonen Nederland og Bermuda er ein klassisk måte å spare skatt på.

I stortingsmeldinga om eit aktivt og langsiktig eigarskap har den raud-grøne regjeringa lagt stor vekt på samfunnsansvar. Eigarskapsmeldinga slår fast at statlege selskap, både heleigde og deleigde, skal vere leiande når det gjeld samfunnsansvar.

I meldinga står det bl.a.:

«Kjerneverdier i samfunnsansvaret er å verne om miljøet og sikre gode sosiale forhold, globalt så vel som lokalt.»

Som tidlegare omtalt kan skatteparadis nettopp vere ei utfordring for sosiale forhold globalt.

På denne bakgrunn er det overraskande at Telenor vel å etablere det nye selskapet i Bermuda kombinert med Nederland.

Men det statlege eigarskapet har i hovudfokus klare og langsiktige styringssignal. Derfor er det ikkje aktuelt å støtte forslaget frå Kristeleg Folkeparti. SV sin strategi er å vere meir presis i våre krav i den neste eigarskapsmeldinga, slik at vi unngår uheldige enkeltsaker.

Elles er det interessant å sjå den store spriken i eigarskapspolitikken blant opposisjonen. Kristeleg Folkeparti vil gripe inn i ei enkeltsak, og dei andre partia kritiserer Regjeringa for overdriven detaljstyring. Eg er redd Kristeleg Folkeparti hadde fått liten respons for sitt syn i eit eventuelt borgarleg regjeringsprosjekt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [09:12:33]: Statlig eierskap må, som privat eierskap, ha som hovedmål å bidra til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selskapene. Dette forutsetter at selskapene er konkurransedyktige over tid. Staten må utforme eierskapet sitt slik at denne nødvendige forutsetningen ikke blir svekket.

Kristelig Folkeparti er kritisk til Regjeringens forvaltning av det statlige eierskapet. Det er blitt skapt et mønster med liten forutsigbarhet og tilfeldige handlinger, som kan svekke tilliten til staten som eier. Kristelig Folkeparti mener Regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i forbindelse med oppkjøpet i Aker Holding og i forbindelse med salget av BaneTele AS til Bredbåndsalliansen AS. I tillegg har Regjeringen utvist et passivt eierskap når det gjelder spørsmål knyttet til etikk og bedrifters samfunnsansvar, herunder hensynet til miljø. Det gjelder bl.a. StatoilHydros investeringer i klimafiendtlig oljesand i Canada.

I dag er det statens utøvelse av sin rolle som majoritetsaksjonær i Telenor som er utgangspunktet for debatten. Jeg viser til forslaget fra Kristelig Folkeparti om å sikre at Telenors deleide selskap VimpelCom ikke etablerer seg i skatteparadiset Bermuda.

Det er viktig at Regjeringen går foran med et godt eksempel når det gjelder å bekjempe skatteparadiser. Skatteparadiser tilbyr hemmelighold, fiktivt bosted og nullskatt for å tiltrekke seg kapital og inntekter som egentlig skulle vært beskattet i andre land. Skatteparadiser gir generelt mindre gjennomsiktighet og åpenhet i næringslivet, og de skaper muligheter for korrupsjon og hvitvasking av penger.

Skatteparadisenes hemmelighold gjør at de ulike investorene får ulik informasjon, noe som bidrar til markedssvikt. En viktig lærdom av finanskrisen er at ansvarlige myndigheter i ulike land må gå sammen om å bekjempe skatteparadiser, for å oppnå en bedre regulering av internasjonale finansmarkeder. Disse momentene var sentrale i rapporten fra det regjeringsoppnevnte Kapitalfluktutvalget, som la fram sin rapport i 2009.

Økokrims høringsuttalelse til Kapitalfluktutvalget understreket betydningen av konsistent og aktiv bekjempelse av skatteparadiser:

«ØKOKRIM vil framheve betydningen av konsistens i synet på skatteparadisene, slik at vi ikke benytter skatteparadisenes strukturer når det passer, samtidig som vi er opptatt av å bekjempe skadevirkningene av de samme strukturene.»

Staten som eier må sette resultatmål for selskapene om langsiktig markedsmessig avkastning i de selskapene der staten primært har forretningsmessige mål. Dette er ikke til hinder for at staten som eier samtidig klargjør forventningene om at selskapene har et sterkt fokus på hvordan hensynet til bl.a. miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling samt bekjempelse av skatteparadiser, kan følges opp i selskapets utforming og oppfølging av forretningsmessige strategier.

På denne bakgrunn tar jeg opp følgende forslag, som ligger i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen aktivt bidra til at heleide og deleide statlige selskaper ikke etablerer seg i skatteparadiser.»

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte.

Irene Lange Nordahl (Sp) [09:16:47]: Det er en kjent sak at det over flere år har vært konflikter og rettssaker mellom Telenor og russiske Altimo knyttet til eierstyringen og videre utvikling av Kyivstar og VimpelCom. En sammenslåing av disse to selskapene er en mulighet til å løse konfliktene mellom Telenor og Alfa.

Statens eierskapspolitikk er fastlagt i St.meld. nr. 13 for 2006–2007, der regjeringen legger til grunn at staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. I Senterpartiet har vi tillit til at et solid norsk selskap som Telenor greier å forvalte statens eierinteresse også om selskapet opererer internasjonalt.

Regjeringen har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap. Det innebærer en aktiv holdning også til selskapenes vekst og planer når det gjelder nyinvestering og satsing på forskning og utvikling.

Staten som eier vil forholde seg aktivt til selskapenes soliditet og finansiering. Dette skjer gjennom å gi uttrykk for forventninger til avkastning og utbytte fra selskapene, men også ved å se dette i forhold til finansiering av framtidig vekst. Et aktivt eierskap innebærer at staten tar stilling til vesentlige vekstplaner enten det gjelder oppkjøp eller nyinvesteringer. Staten må ikke bli en eier som legger hindringer i veien for statlige eller delstatlige selskaper til å konkurrere med private selskaper på samme vilkår.

Gjennom å konkurrere internasjonalt kan selskapene få økt kompetanse og større markeder, noe som også vil kunne være en viktig forutsetning for langsiktig, god industriell og verdimessig utvikling av selskapenes virksomhet i Norge.

Våren 2009 undertegnet Norge en innsynsavtale med Bermuda som styrker transparensen og dermed svekker muligheten for å skjule virksomhet der.

Senterpartiet mener det er viktig å vise et aktivt eierskap til sine selskaper, og mener det er riktig å følge med på selskapenes utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Senterpartiet støtter komiteens flertall i denne saken.

Harald T. Nesvik (FrP) [09:19:06]: Staten organiserer sitt eierskap på flere måter. Det gjøres bl.a. gjennom fondsbaserte løsninger. Vi har Statens pensjonsfond utland, som pr. i dag er medeier av – jeg holdt på å si eier av – ca. 1 pst. av verdens aksjer. Jeg regner med at det ikke er denne type portefølje representanten Rigmor Andersen Eide mener at man skulle gå inn i for å påvirke at disse selskapene ikke nærmer seg Bermuda.

Bakgrunnen for at jeg tok ordet, er at statsråden i et brev han sendte til Stortinget den 25. januar 2010, redegjorde godt for hvorfor man ikke skal gå inn i denne prosessen. Jeg vil gi honnør til statsråden for måten han har håndtert det på. Det er helt i tråd med den rollefordelingen som man skal ha, det å være en profesjonell eier og det ikke å blande seg utidig inn i et selskaps indre anliggende. Jeg tror at det er relativt mange i denne sal som skal være veldig glad for at det delvis statseide selskapet Telenor nettopp har kunnet komme fram til den avtalen som gjelder VimpelCom. Hvis ikke hadde betydelige verdier kunnet stå på spill.

Men jeg blir veldig bekymret når jeg hører representanten Holmelid. I sitt innlegg her argumenterer han på en helt annen måte enn det statsråden gjør i sitt brev til Stortinget. Statsråden opptrer på en svært ryddig måte på det forretningsmessige, som vi er nødt til å gjøre i disse sakene. Det er svært mange eiere også i Telenor – vi må ikke prøve å framstille det som om staten er eneeier i dette selskapet, det er svært mange aksjonærer, og det er folkeaksjer. Da blir jeg bekymret når jeg hører representanten Holmelid fra SV, for hva er det som skal være Regjeringens politikk framover? Derfor håper jeg statsråden kan bekrefte her i sitt innlegg at det er det som framkommer av brevet til komiteen, som er den gjeldende politikken, og ikke den underlige framstillingen som representanten Holmelid hadde fra denne talerstolen, som skaper tvil om hvordan Regjeringen kommer til å håndtere dette i tiden som kommer. Så jeg ser fram til statsrådens innlegg.

Svein Flåtten (H) [09:22:00]: Dette er på mange vis en underlig debatt, som dreier seg om alt annet enn det saken egentlig gjelder. Da unntar jeg så langt et par av innleggene.

Representanten Holmelid sier at dette er et uttrykk for en «klassisk måte å spare skatt på», og at når man ser koblingene mellom Nederland og Bermuda, vet man at det foregår noe galt. Han konkluderer med at dette er en uheldig enkeltsak. Jeg vil be representanten Holmelid lese den utmerkede redegjørelsen fra statsråd Trond Giske, som forteller akkurat hva denne saken gjelder. Det er ikke noen skatteunndragelsesoperasjon i det hele tatt. Dette er i helt transparente forhold. Det vil bli betalt skatt på vanlig måte til Nederland, og dette er en god måte for Telenor å løse en del av den forhandlingsproblematikken som man har vært oppe i. I tillegg har statsråden skrevet til komiteen nettopp hvordan selskaper hvor staten er eier – ikke eneeier, vel å merke, men faktisk en minoritetseier, slik som den er i Telenor – skal håndtere det, og at det skal skje gjennom styret.

Når jeg hører dette innlegget fra Holmelid, uten at SV har egne merknader eller har ytret seg på annen måte i innstillingen, og også når jeg hører Senterpartiets talskvinne bruke anledningen til å snakke om måten staten skal benytte sitt aktive eierskap på, har jeg lyst til å minne statsråden på – som ikke har gjort noe galt i denne saken, tvert imot – at vi kanskje nærmer oss tiden for en ny eierskapsmelding. Jeg har stilt spørsmål til ham om det tidligere. Jeg synes at hans kolleger i regjeringspartiene ytrer seg på en slik måte at det kunne være greit å få en ny runde om ikke altfor lenge, slik at posisjonene blir klarlagt.

Statsråd Trond Giske [09:25:00]: La meg først få si klart at kampen mot skatteparadiser er et tema som reiser viktige spørsmål og problemstillinger, som Regjeringen har en betydelig oppmerksomhet om, og som vi arbeider aktivt med. Det er bl.a. bakgrunnen for at vi i 2008 nedsatte det såkalte Kapitalfluktutvalget, som leverte sin sluttrapport i 2009, og det arbeidet vil vi selvsagt fortsette med.

Når det gjelder Telenors etablering av et felles selskap med russiske Altimo på Bermuda, vil jeg vise til at Telenor 5. oktober 2009 gjorde kjent at det var inngått en avtale mellom Telenor og de russiske medeierne Altimo om å slå sammen mobilselskapene VimpelCom og Kyivstar til et nytt felles selskap, VimpelCom Ltd. Det har, som godt kjent også i denne sal, over flere år vært konflikter og rettssaker mellom Telenor og de russiske medeierne knyttet til eierstyring og videre utvikling av disse to mobilselskapene. Avtalen innebærer en mulighet for å løse konflikten mellom Telenor og Altimo. Den vil derfor også kunne være viktig for å sikre statens verdier i Telenor.

Som jeg redegjorde for i mitt brev av 25. januar 2010 til komiteen, vil det nye sammenslåtte selskapet være registrert på Bermuda basert på amerikansk lovgivning, være børsnotert i New York og ha hovedkontor i Nederland. Skattemessig vil det nye selskapet sokne til Nederland. Jeg vil i denne forbindelse vise til at Norge våren 2009 undertegnet en innsynsavtale med Bermuda, som styrker transparensen og med det svekker mulighetene for å skjule virksomhet der.

Som jeg videre har redegjort for i mitt brev til komiteen, er registreringen på Bermuda knyttet til den samlede løsningen som partene er kommet fram til. Etableringen på Bermuda er videre, etter det selskapet har opplyst i samtaler med departementet, ikke gjort av skattemessige grunner, men for å sikre en mulighet for å få selskapet registrert i en nøytral og velutviklet jurisdiksjon. Registreringen på Bermuda åpner opp for dette ved at selskapet har kunnet registrere seg der, under New York-jurisdiksjon samt med notering på New York-børsen. Det nye selskapet VimpelCom Ltd. vil med dette være underlagt de strenge informasjonsreglene som gjelder etter amerikansk lovgivning. Etter det jeg har fått opplyst, vil selskapet betale skatt på normal måte i de enkelte land der virksomheten skjer, f.eks. i Russland og Ukraina. Skattespørsmål knyttet til utbytte mv. vil bli håndtert etter nederlandske regler.

Jeg må i forvaltningen av statens aksjer i store aksjeselskaper med internasjonal virksomhet legge til grunn at den forretningsmessige forvaltningen av selskapet tilligger selskapets styre og ledelse, i samsvar med vanlig aksjelovgivning. Stortinget har, under flere regjeringer, med utmerkede næringsministre, president, gitt sin tilslutning til at statens eierskap skal forvaltes i henhold til lovens rolledeling. Det ble gjentatt senest i forbindelse med Stoltenberg I-regjeringens eierskapsmelding, som ble behandlet av Stortinget våren 2007.

Med bakgrunn i dette ser jeg det ikke som aktuelt at staten overprøver beslutninger som Telenor ASA har gjort, innenfor de fullmakter som følger av allmennaksjelovens bestemmelser. Vi må heller si oss glad for at Telenor og dets russiske partner nå ser ut til å ha funnet en vei framover, til et bedre samarbeid rundt sine eierinteresser innen telebransjen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:28:46]: Som statsråden sa, er Regjeringa opptatt av disse spørsmålene og satte ned et offentlig utvalg med ti medlemmer, som avga NOU 2009:19, Skatteparadis og utvikling. Det var sammensatt av et bredt utvalg av mennesker med ulikt politisk ståsted.

Når det gjelder skatteparadiser, står det i overskriftene i NOU-en at skatteparadiser medvirker til å øke «risikopremien i internasjonale finansmarkeder», «svekker skattesystemets virkemåte og offentlige finanser», gir «en skjevere fordeling av skatteinntekter», «fører til at ressursallokeringen blir mindre effektiv i utviklingsland», «gjør det mer lønnsomt med økonomisk kriminalitet» og – til slutt – «skader institusjonell kvalitet og vekst i utviklingsland».

Det er ikke småtterier, det som er konsekvensen av skatteparadiser.

Økokrim sier i sin høringsuttalelse, som er referert i innstillinga:

«ØKOKRIM vil framheve betydningen av konsistens i synet på skatteparadisene, slik at vi ikke benytter skatteparadisenes strukturer når det passer, samtidig som vi er opptatt av å bekjempe skadevirkningene av de samme strukturene.»

Jeg tror Økokrim er inne på noe av kjernen.

I forbindelse med Statens pensjonsfond utland har Regjeringa gjort en god innsats når det gjelder å anlegge etiske retningslinjer, hvor en gjennom sine små eierandeler i de selskaper en er eier i, ønsker å endre atferden til selskapene. En ønsker å endre atferden i selskapene – de som en fortsatt deltar i – og der skal Regjeringa ha en mer offensiv linje framover, slik at en skal dreie driften av selskapene i det jeg vil kalle en mer sivilisert medmenneskelig retning. Her er det altså greit at vi gjør det. I dette tilfellet er det tydelig at de styringssignaler som statens eierrepresentanter i Telenor har gitt, er slik at det er greit. Det vil jeg si er beklagelig, og det må snarest gis nye signaler til de selskaper der staten er en betydelig eier, slik at vi kan unngå å oppleve sånne ting, og at vi i hvert fall får de dilemmaene klart og tydelig fram til et offentlig ordskifte sånn at vi er klar over hva som skjer.

Jeg syns det er trist å oppleve at vi setter ned utvalg, gjør sterke ting, og så opplever vi sentrale norske selskaper som opptrer i en ånd som burde være oss fremmed.

Svein Flåtten (H) [09:31:49]: Det er oppsiktsvekkende at representanten Per Olaf Lundteigen går inn i denne saken og beklager de offentlig oppnevnte styremedlemmenes agering i Telenor. Det må jeg si er direkte oppsiktsvekkende. Det er helt tydelig at også Senterpartiet i denne saken helst ikke ville vært med i flertallsinnstillingen. Men man foretrekker å komme med det her i salen, slik at man skal slippe å ha det svart på hvitt. Da må jeg få lov å gjenta: Hvis man virkelig mener at styrearbeid i selskaper hvor staten er stor eier, liten eier eller hva det måtte være, skal innrettes på en annen måte enn det som statsråden har skrevet til Stortinget, og som går frem av den eierskapsmeldingen som vi behandlet for snart tre år siden, håper jeg at Per Olaf Lundteigen støtter undertegnede og Høyre i ønsket om å få en ny eierskapsmelding til Stortinget, slik at både Lundteigen, hans parti muligens og SV, som har ytret seg her i dag, i full offentlighet får anledning til å si hva de egentlig mener om dette som de ikke når frem med i den regjeringen de sitter i.

Presidenten: Presidenten vil bare gjøre oppmerksom på at det blir tatt referat fra møtet, så det som sies her, kommer også fram svart på hvitt.

Harald T. Nesvik (FrP) [09:34:17]: Denne debatten begynner nå å ta en form og gå i en retning som er svært bekymringsfull.

La meg bare helt innledningsvis få si: Jeg støtter fullt ut forslaget om at det bør utarbeides en ny eierskapsmelding. Vi har en rød-grønn regjering utgått av tre partier, og det er åpenbart at i denne saken har både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet signalisert en helt annen måte å gå inn i enkeltselskaper på enn det som framgår av statsrådens brev til Stortinget – til komiteen, unnskyld, slik at det blir korrekt, i og med at det skal stå svart på hvitt. Dette er en underlig måte å drive eierskap på. Og særlig når jeg hører innledningen i innlegget til representanten Lundteigen og en avslutning der han beklager måten styremedlemmene har opptrådt på, begynner dette å få en helt annen dimensjon. Jeg må nesten stille statsråden spørsmål om han stiller seg bak beklagelsen til representanten Lundteigen, for i så tilfelle vil jo statsråden avsette disse styremedlemmene fra denne talerstolen. Så jeg vil be om at statsråd Trond Giske går på talerstolen og avkrefter det utsagnet som representanten Lundteigen her har kommet med, om at man beklager oppførselen til de statlig oppnevnte styremedlemmene i Telenor. Det er det behov for, for Senterpartiet er en del av regjeringsapparatet. Det samme er Sosialistisk Venstreparti. Dette kan styremedlemmene i selskapet ikke ha sittende på seg.

Presidenten: Det vil statsråd Trond Giske få anledning til, i og med at han har bedt om ordet til et treminuttersinnlegg.

Statsråd Trond Giske [09:36:12]: Min etter hvert ganske årelange parlamentariske erfaring tilsier at ordet «beklage» er et ord som både statsråder og stortingsrepresentanter skal bruke med varsomhet.

Jeg konstaterer at det er et bredt flertall som står bak innstillingen fra komiteen. Det er helt i overensstemmelse med det departementet mener skal være eierskapsforvaltningen, og det er jeg meget tilfreds med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.