Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:05:47]: Jeg ønsker å stille
et spørsmål til justisministeren.
For noen dager siden var det et oppslag
i et av de store riksdekkende mediene som viste
problemene rundt hverdagskriminalitet og de såkalte verstingene.
Det mest grelle eksempelet var en person som på tre år
var anmeldt for over 300 enkeltstående tilfeller.
Det betyr ca. 100 pr. år og ett hver tredje dag.
Dette er en person som til de grader viser at han ikke
er villig til å spille på lag med samfunnets lover
og regler. Vi har en ganske snillistisk politikk i Norge
når det gjelder å reagere
overfor denne typen kriminalitet, og det er vel sånn at
vi i større grad tar hensyn til de kriminelle enn til folk
flest. Det betyr at folk flest utsettes for hverdagskriminalitet,
og at næringslivet rammes tungt av dette.
Dette kan bekjempes på mange måter,
og min utfordring til justisministeren er: Kan
justisministeren tenke seg en ordning for dem som overhodet ikke
respekterer denne ordningen, at vi går ut med navn og bilde
av hensyn til ofre og næringslivsdrivende som
mottrekk til denne type kriminalitet?
Statsråd Odd Einar
Dørum [10:06:52]: Først vil jeg si at hverdagskriminaliteten
selvfølgelig er like lite akseptabel
som den organiserte. Politiet har vist gjennom verktøy
som de har blitt tilført, at de kan takle store deler av
den organiserte kriminaliteten. Vi har sett at i trange år med
trange budsjetter, i 2003 og 2004, kunne politiet stoppe
tyveri fra bil på parkeringsplasser og i samarbeid med
næringslivet stoppe lommetyverier i Oslo sentrum. Kombinasjonen
av erfaringene i trange år og bedre budsjetter
for inneværende år, både på grunn
av Regjeringens innsats og et samarbeid med
bl.a. Ellingsens parti, vil kunne føre til at
vi har et bedre utgangspunkt for å skjerpe kampen
mot hverdagskriminaliteten.
Når det så gjelder det konkrete
spørsmålet som er tatt opp, skal jeg kommentere
det slik: For det første tror jeg det er svært
viktig at politiet gjør det man gjør
mange steder, og har gjengangerprosjekter. Disse gjengangerprosjektene
på politiets hånd må også følges
opp av prosjekter i etterkant, for det skal ikke være
et mål at man vender tilbake til fengsel. Det er jeg sikker
på at vi er enige om.
Til spørsmålet om vi bør
ha en gapestokk, for å bruke det ordet, er svaret
mitt nei.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:07:59]: Jeg takker for svaret så langt.
Jeg registrerer på nytt at justisministeren
er mer opptatt av å skjerme de kriminelle enn av å ta
hensyn til dem som utsettes for denne type kriminalitet.
En person som gang på gang har vist at han ikke
respekterer reglene, skal skjermes – i motsetning til dem
som ønsker å beskytte seg mot dette.
Det synes jeg er et dårlig signal fra statsråden.
En annen ting som det hadde vært interessant å høre statsrådens
syn på, er prøveløslatelse. Når
personer som gang på gang, som sagt her opptil flere hundre
ganger, har vært anmeldt for ulike forhold, skal ha samme
rettigheter til prøveløslatelse som andre, er
det etter mitt skjønn veldig bekymringsfullt.
Stortinget har påpekt at det man ønsker
som verktøy i denne sammenheng, er en utvidet adgang til
bruk av DNA. Her venter Stortinget på en tilbakemelding
fra statsråden.
Da blir spørsmålet mitt:
Vil statsråden vurdere endringer i forhold til prøveløslatelsesregimet?
Når kan vi forvente en oppfølgning av Stortingets
forespørsel om utvidet bruk
av DNA?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:08:56]: For det første tar jeg ikke
lett på kriminaliteten. Den innsatsen som politiet
gjør – og politiet har oversikt – og
det å kunne slå til mot gjengangere med konkrete
gjengangerprosjekter, vet vi gir resultater.
Når det gjelder ordningen med prøveløslatelse,
er den for lengst endret. Det er ingen automatikk i det. Det skal være
slik at man skal vurderes individuelt ut fra det man har å fare
med. Det vil jeg påse også vil skje.
Jeg har tidligere, med støtte bl.a. fra Ellingsens parti,
fått til en skjerping av straffeutmålingen for
gjengangerkriminalitet. Så den er skjerpet. Jeg vedstår
meg alle disse tiltakene. Jeg tror på det samarbeidet
som politiet nå utvikler med næringsliv
lokalt og med publikum for å slå ned
på hverdagskriminaliteten. Her trenger vi økt
fokus og skjerpet innsats, og jeg legger vekt på det.
Når det gjelder DNA, har jeg nettopp
tatt initiativ til at vi skal se på en
utvidet bruk av det. Jeg har satt ned et eget utvalg, og jeg avventer
utvalgets innstilling. Selvfølgelig er DNA svært
viktig i kriminalitetsbekjempelse. Det har vi sett i mange saker,
og jeg er opptatt av at vi skal bruke det aktivt.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (FrP) [10:10:14]: Ifølge Verdens Gang har de 20 verste
vinningskriminelle begått 4 000 innbrudd. De kommer ofte
til domstolene for 20–30 forskjellige vinningskriminelle
forhold. Når statsråden hevdet at han med vår
støtte har skjerpet straffeloven, er det helt riktig, men
det er en helt bagatellmessig skjerpelse. Vil statsråden
begynne å vurdere om det – om ikke ved
første gang eller annen gang, så i
hvert fall ved tredje gangs domsavsigelse skal avsies
en straffeutmåling for hvert enkelt innbrudd, og så skal
man sone én dom av gangen, slik at renovasjonsvirkningen
av straffeutmålingen kommer de lovlydige borgere til gode
slik at i stedet for å sitte inne tre, fire,
fem eller seks måneder, sitter disse vanekriminelle
og gjengangerkriminelle inne fem, seks, syv eller åtte år?
Dermed blir de hindret fra å begå kriminalitet.
Vil statsråden på nytt vurdere strafferabatten
med henblikk på at de som nesten er å gi opp, ikke
fortsetter kriminalitet til skade for lovlydige borgere?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:11:24]: Det forslaget som representanten Hagen presenterer,
ble tatt opp i forbindelse med generell del av straffeloven og fikk ikke
støtte i Stortinget for øvrig. Det var den linjen
jeg stod for, som fikk støtte. Det er en linje som består
i at vi har skjerpet gjengangerstraffen. Politiet
skal drive gjengangerprosjekter. Vi vet at gjengangerprosjektene vil
holde disse kriminelle borte fra å plage folk. Men jeg tilføyer,
og jeg gjør det med viten og vilje, at vi har plikt til å tenke
på at når noen kommer ut av fengsel,
er det ikke et mål i seg selv at de skal vende
tilbake. Det forvaltningssamarbeidet som handler om å sørge
for at folk får en sjanse i hverdagslivet, skal vi også ha
med som en tanke.
Jeg vedstår meg politikken min, på samme måte
som Carl I. Hagen representerer sin egen politikk. Så får
det være ulikt syn på det. Men jeg vil ikke
inn på en norsk straffepraksis som kan føre
til at man blir sittende svært lenge, lenger enn for drap,
fordi man begår vinningskriminalitet. Jeg vil ikke
ha amerikanske tilstander, som kan oversettes
med «tre raske og vekk me’n». Nå har ikke
representanten Hagen presentert det, men jeg vil markere at jeg
tenker ikke slik strafferettslig.
Presidenten: Knut Storberget – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Storberget (A) [10:12:30]: Arbeiderpartiet er av den oppfatning at hvis
vi virkelig skal kunne klare å gripe fatt i gjengangerne,
er vi for det første nødt til å satse på et
mer nært politi enn det vi opplever i dag. Det andre er
at vi er nødt til å satse på reaksjoner
som faktisk får folk på rett kjøl. Da
er det ikke sikkert at det er riktig bare å multiplisere
fengselsstraffer.
Jeg besøkte Kongsberg by i går.
Befolkningen i Kongsberg pekte på den store bekymring de
har fordi politiet trekkes bort fra byen. Intensjonen
bak hele politireformen var jo at politifolk skulle komme
til byen. Nå er politistasjonen på Kongsberg stengt etter
klokka fire. De som skal henvende seg her – det er en ganske
stor by, og det er mange andre byer som opplever
lignende – opplever at politiet ikke
er til stede. Dette er det viktig å gjøre noe
med hvis vi skal kunne ta gjengangerne.
Vil justisministeren nå gripe inn
og sørge for at politireformen kommer på rett
kurs?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:13:27]: Nå er det slik at politireformen
styres av et politidirektorat og politimestre etter de
føringer som trekkes opp av Stortinget og en statsråd.
Jeg har ikke tenkt å gå inn og overta
som operativ uteleder. Men politiet vil ha skjerpet
fokus mot hverdagskriminaliteten, og her er det forskjellige virkemidler. Det
kan både være det å være
synlig, og det kan være å gå etter
gjengangere, som ble tatt opp i representanten Hagens spørsmål.
Men jeg må si at i det budsjettforliket som ble inngått mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, er det en økonomisk
ramme for at politiet kan satse. Med det budsjettet
som Arbeiderpartiet la fram, måtte man
nærmest lage et moderne brødunder hvis
man skulle få til alt det som representanten Storberget
vil ha meg til å gjøre i hver eneste spørretime.
Vi deler hensiktene, men det må være noen
penger med på veien. De ble heldigvis med i det budsjettalternativ
som ble vedtatt. Det var annerledes og større når
det gjelder polititinnsats i Norge, enn det som Arbeiderpartiet la
fram. Basert på det mener jeg det er grunnlag
for at politiet kan ha fokus lokalt. Så er
representanten og jeg enige om én ting, nemlig at politiet
skal være lokalt basert. Derfor har vi i fellesskap også stått
sammen om sivil rettspleie på grunnplanet som en del av
et lokalt basert politi som er nær den lokale befolkning.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Inga Marte Thorkildsen
(SV) [10:14:38]: Jeg mener det er verdt å merke
seg at spørsmålet som ble reist, kom fra en representant
for et parti som for kort tid siden tok til orde for å hindre
innbrudd i eget hjem ved hjelp av skytevåpen og balltre,
at det skulle være greit å skyte innbruddstyver.
Vi har en helt annen tilnærming til
problemet. Vi veit at ca. 60 pst. av dem som sitter i fengsel i
dag, har omfattende rusmiddelavhengighet. Veldig mange nås ikke
av et tilbud om behandling, og vi kunne gjort veldig mye for å bekjempe
vinningskriminalitet, innbrudd, annen type voldskriminalitet
og narkotikakriminalitet hvis vi hadde gitt disse menneskene skikkelig
behandling. Der har justisministeren sviktet.
Vårt spørsmål er:
Når skal det bli sånn at en større andel, ikke bare
5–10 pst., av dem som i dag har omfattende rusmiddelavhengighet,
og som sitter inne, skal nås av et behandlingstilbud?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:15:27]: Jeg tror jeg har gjort det jeg har kunnet,
og jeg tror mange flere enn jeg må gjøre det de
kan. Vi kommanderer ikke den berlinmuren som er inne
i hodene på folk, når det gjelder å jobbe
sammen tverretatlig, for det er det vi snakker om her.
Hvis gode folk i helsevesenet, gode
folk i sosialvesenet og gode folk i arbeidsmarkedsetaten
møter kriminalomsorg, møter politi, får
man det til å funke. Man kan dra til et sted som heter
Sauda. Der ser man hvordan man har fått det til lokalt,
fordi folk vet om hverandre. De har ingen berlinmur inne
i hodet. Jeg har jobbet mye for å bygge ned de murene,
men jeg har også tatt til orde for et viktig
tiltak som Regjeringen vil komme tilbake til snart, og det er spørsmålet
om en domstolsmedvirkning i forbindelse med å trekke rusede
og kriminelle ut av både rus og kriminalitet
samtidig. Denne norske utgaven av «drug court» vil være
et virkemiddel, og det vil også være
et virkemiddel som politiet legger vekt på. Alle
vet at politiet tenker sånn, at en
møter folk med respekt. Den som er narkoman, møtes også med
respekt. For å sitere Oslos politimester Anstein Gjengedal:
Det er ikke en oppgave for oss å grave i lomma
til folk. Vi går etter dem som driver med omsetning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Nybakk (A) [10:16:35]: Jeg har et spørsmål til
forsvarsministeren.
Når forsvarssjefen i Dagbladet i dag sier
at det vil ta flere år å få kontroll
over økonomien i Forsvaret, vil jeg peke på et
system som kan være sterkt medvirkende til det, nemlig
horisontal samhandling, eller internfakturering, som vi
kaller det. Det betyr at de ulike delene av Forsvaret fakturerer
hverandre for tjenester. Dette innebærer bl.a.
at Forsvarets militære organisasjon betaler husleie til Forsvarsbygg,
noe som har gitt en del absurde utslag.
I Troms og Finnmark står panservogner
ute og ruster mens garasjer er tomme, og rullebaner kuttes på flystasjoner
fordi man betaler husleie pr. meter. Det er ikke rart
at folk rister på hodet både i og utenfor
Forsvaret.
Hvem bestemmer hva det skal betales husleie
for, og i så fall hvor mye?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:17:43]: Innledningsvis vil jeg gjerne si når
det gjelder det Sverre Diesen sier i Dagbladet i dag,
at han ikke sier at han ikke vil få skikk
på Forsvarets økonomi før i 2007. Han sier
rett og slett at en del av prosessene vil gå over år.
Men han sier samtidig at hans viktigste
mål, etter at han nå har gått
på som forsvarssjef, nettopp er å få kontroll
over økonomien, at han har tatt fatt i det og begynt, og
at det allerede er mulig å registrere
på enkelte områder at det
har vært forbedringer, samtidig som det på andre
områder, herunder lønn, fortsatt står
igjen betydelige utfordringer.
Når det gjelder spørsmålet
om horisontal samhandel, er jo det noe som Stortinget har kjent
til lenge, og hensikten med horisontal samhandel har vært å få et
korrekt kostnadsbilde.
Når det gjelder husleie til Forsvarsbygg,
er det som legges til grunn, og har vært lagt til grunn
helt siden den forrige arbeiderpartiregjeringen, en såkalt
kostnadsdekkende husleie, dvs. at de kostnader Forsvaret har, knyttet til
et bygg, også skal betales av brukeren av bygget, eller for
den del flyplassen. Men når det er sagt, vi kjenner alle til åpenbart
urimelige utslag av tolkninger av hva som er kostnadsdekkende husleie.
Der er det viktig at disse to forskjellige etatene, Forsvarets militære
organisasjon og Forsvarsbygg, forsøker å løse
det lokalt gjennom sine lokale representanter, og hvis ikke
det lykkes, sender det til sine respektive sjefer, som
er sjefen i Forsvarsbygg og forsvarssjefen. Jeg har ennå ikke
opplevd at jeg har fått enkeltsaker inn på mitt
bord som disse to ikke har vært i stand til å løse.
Jeg håper også i fortsettelsen at departementet
skal slippe å behandle enkeltsaker knyttet til husleie,
og at man legger mer vekt på, både lokalt og i
ledelsen av disse to etatene, å løse
utslaget av åpenbart urimelig husleiesetting.
Marit Nybakk (A) [10:19:46]: Jeg takker for svaret.
Jeg tviler ikke på – og
la meg understreke det – at det var nødvendig å synliggjøre
overforbruk av arealer i Forsvaret, som mye annet, og
at det var viktig å få et kostnadsoverslag. Men
spørsmålet er om ikke internfaktureringssystemet både
skaper nye byråkratier og fører til ny ressurssløsing,
og om Forsvaret har hatt det nødvendige apparatet for å takle
dette.
Er det ikke også slik
at man her simulerer et marked i en monopolistisk organisasjon,
og vil det egentlig fungere? Markedet forutsetter jo naturligvis
konkurranse hvis det skal fungere.
Forverrer ikke dette hele muligheten for kontroll
med økonomistyring?
Mitt spørsmål er: Vil statsråden
bidra til å få evaluert internfaktureringssystemet
i Forsvaret og hvordan det fungerer?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:20:45]: Jeg tror stortingsrepresentant
Marit Nybakk her setter fingeren på noe som er viktig,
og som er utfordrende, nemlig den prissettingen man utøver
når man bruker horisontal samhandel. Jeg er helt sikker
på at horisontal samhandel som system fører til
mindre ressurssløsing
enn det man hadde før, fordi det nå har en konkret
kostnad å bestille både vedlikeholdsoppdrag
og driftsmidler fra FLO. Samtidig krever det en helt annen tenkning
hos de berørte, og det krever at man venner seg til en
kunde/leverandør-holdning som det vil ta noe tid å innarbeide.
I forhold til spørsmålet
om apparat tror jeg at mye av utfordringene der ligger i å venne
seg til det nye systemet.
Til det siste, om man kan innføre
horisontal samhandel i et ikke-perfekt marked, så er representanten inne
på en viktig og vanskelig problemstilling.
Nettopp derfor er det så viktig at forsvarssjefen
har en avdømmingsmyndighet overfor underliggende ledd i
Forsvaret som ikke blir enige om riktig prissetting.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Gunnar
Halvorsen.
Gunnar Halvorsen
(A) [10:22:00]: Jeg har bare et spørsmål
når det gjelder internfakturering. Gjelder det også for
militære skyte- og øvingsfelt? Skal det f.eks.
betales full regnskapsmessig leie for bruk av Regionfelt Østlandet?
Vil leien bli så høy at feltet kan stå ubrukt?
Er dette fornuftig ressursbruk, forsvarsminister?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:22:26]: Jeg er helt enig i det som er intensjonen
i representanten Gunnar Halvorsens spørsmål.
Vi kan ikke komme i den situasjon
at vi får åpenbart ufornuftig bruk av viktige
skyteøvingsfelt. Derfor er det viktig at det er en dialog
om prisfastsettingen, for det vil alltid være
et element av skjønn i forhold til hva som er en kostnadsdekkende
husleie. Også skytefelt må vedlikeholdes,
og det er Forsvarsbygg som har ansvaret for det. I dette ligger
det selvfølgelig en kostnad som må dekkes.
Men igjen: Det er viktig at forsvarssjefen
og eventuelt sjefen for Forsvarsbygg, om man ikke
blir enig lokalt, blir enige om en pris. Gjør man ikke
det, er vi selvfølgelig villige til å fastsette
en pris i departementet. Men jeg har tillit til at voksne mennesker
som er ledere for så store organisasjoner, finner hensiktsmessige
løsninger.
Til slutt: Hadde vi ikke innført
kostnadsdekkende husleie, hadde vi ikke klart å utfase
2 000 000 m2 bygg og anlegg som vi ikke lenger
trenger.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:23:34]: Internfakturering er ett av flere forhold
som gjør det vanskelig å få oversikt
og for så vidt også kontroll over Forsvarets økonomi,
i tillegg til en rekke andre faktorer, som omstillingene
i FLO, Golf-programmet og andre forhold vi har vært
opptatt av i Stortinget den senere tiden. På den bakgrunn
er det også interessant
når forsvarssjefen i dag antyder at det kommer til å ta
tid før en får oversikt og kontroll.
For bare noen få uker
siden gjorde Stortinget et vedtak om å pålegge
Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen
sak om hvordan en skal gjenvinne overordnet styring med og kontroll
over Forsvarets økonomi. Stortingsmeldingen om merforbruket
i 2004 er ikke den saken. Den ble varslet lenge før
Stortinget gjorde det vedtaket jeg nå viste til. Mitt enkle
spørsmål er: Når har Regjeringen tenkt å legge
fram en slik sak for Stortinget?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:24:28]: Jeg vil først tilbake til sitatet
fra Dagbladets intervju med Sverre Diesen. Det
han sier der, er:
«Det
er Riksrevisjonen som bestemmer når vi har full kontroll.
Men jeg innser at vi må jobbe både i år
og neste år med dette.»
Det er ikke noe oppsiktsvekkende
nytt.
Jeg har også sagt, ikke
minst i dialogen med Stortinget i de saker vi har hatt til behandling,
at noen av de merknadene som Riksrevisjonen har hatt,
faktisk knytter seg til senere faser av Prosjekt Golf, og som blir
fullgodt løst først når disse senere
fasene blir innført.
Når det er sagt, vil jeg si at selvfølgelig
er det Regjeringens hensikt å tilfredsstille de behov Stortinget
har i forhold til informasjon og saksframlegg. Vi har fremmet en
sak, en melding, som ligger til behandling i forsvarskomiteen. Vi
har varslet at vi kommer med ytterligere en sak knyttet til eventuelle
tilpasninger i revidert budsjett. Hvis vi i dialogen med Stortinget
under behandlingen av disse to sakene finner ut at det er behov
for mer, har vi selvfølgelig anledning til, både
til høsten og til neste vår, å framlegge
ytterligere saker om dette.
Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.
Kjetil Bjørklund (SV)
[10:25:45]: Dette handler grunnleggende sett om muligheten
for økonomisk kontroll innad i Forsvaret. I den nevnte
artikkelen i Dagbladet i dag blir forsvarssjefen stilt følgende
spørsmål: «Dere vil ikke ha
full kontroll med økonomien før 2007?»
«Det er Riksrevisjonen som bestemmer
når vi har full kontroll», svarer forsvarssjefen.
Mener forsvarsministeren at det er Riksrevisjonen
som bestemmer når Forsvaret har full kontroll? Vil det bety
at det er Riksrevisjonen som i framtiden vil møte
i Stortinget på vegne av statsråden når
det er spørsmål om økonomisk kontroll
i Forsvaret?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:26:21]: Selvsagt er det ikke slik. Men det
er viktig å understreke Riksrevisjonens rolle i nettopp å påpeke
mangler. Riksrevisjonen har et kontrollapparat
og en kompetanse som ingen andre besitter når
det gjelder hvilke områder i Forsvarets regnskaper
som trenger forbedrende tiltak. Derfor er det også så nyttig å få den årlige
gjennomgangen fra Riksrevisjonen, der det enkelte år kan være
ulike merknader som blir fulgt konkret opp fra Forsvarets
side.
Det forsvarssjefen her henviser til, er det
faktum at det er Riksrevisjonen som godkjenner regnskap. Det er
vi ikke i stand til å gjøre. Det tilligger
dem, selvfølgelig. Men når det er sagt, vil jeg
igjen understreke det som Sverre Diesen sier i artikkelen. Noen
av de merknadene som Riksrevisjonen har hatt, og som jeg har vært inne
på i tidligere dialog med Stortinget, tar det år å løse – både det
som går på forståelse i organisasjonen
knyttet til innføring av nye systemer, som horisontal samhandel,
og det som går på tekniske ting, som vil bli løst
i senere faser av Golf.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jørund Leknes (SV) [10:27:40]: Mitt spørsmål går til
olje- og energiministeren.
Barentshavet
er et utrolig sårbart fiskeriområde,
og det er utrolig viktig for fiskerinæringen,
som er en av Norges viktigste næringer.
I forbindelse med leteboringen i Barentshavet
har vi hatt tre store utslipp til sjø, på tross
av at oljeselskapene lovte at det skulle være
nullutslipp. Samtidig har Petroleumstilsynet rapportert om 39 HMS-hendelser
lenger sør, i Norskehavet og i Nordsjøen. De har også uttalt
at de er skeptiske til økt aktivitet i Barentshavet.
I oljemeldingen som Stortinget behandlet i
2004, sa Regjeringen at den ville avvente resultatene av de planlagte
leteboringene før den utlyste nye områder. Likevel har
statsråden varslet at vi i sommer skal ha 19. konsesjonsrunde
for utdeling av nye lisenser. Har Regjeringen endret sin
politikk? Er nullutslipp til sjø et absolutt krav?
Statsråd Thorhild
Widvey [10:28:49]: Regjeringen har selvsagt ikke endret
sin politikk.
Når det gjelder Barentshavet
og muligheter for helårlig petroleumsvirksomhet, hadde
Regjeringen en meget grundig vurdering av dette gjennom ULB. Man
fattet en beslutning i desember 2003 om at man ønsket å gjenåpne Barentshavet
for helårlig petroleumsvirksomhet. Dette ble framlagt for
Stortinget i mai 2004 i en egen stortingsmelding. Det var da et
flertall i denne salen – jeg registrerer at SV ikke
var blant det flertallet – som sluttet opp om Regjeringens
holdning i dette området.
Det er noen områder
i Barentshavet Syd som er unntatt fra
petroleumsvirksomhet. Det er et avgrenset område. Det er
jo ikke hele Barentshavet
dette dreier seg om, men det er altså Barentshavet
Syd, med unntak av noen områder. Det er de kystnære
områdene i Finnmark og i Troms. Det er også polarfronten,
iskanten og Tromsøflaket, for å nevne noen. Disse
unntaksområdene har Stortinget sluttet seg til at det ikke
skal være petroleumsvirksomhet i i årene
som kommer. Regjeringens politikk er altså ikke
endret i forhold til dette. Vi har til hensikt å utlyse
den 19. runden før sommeren 2005. Vi har ikke
tenkt å endre på det.
Selvsagt er det slik at vi også i
framtiden skal ha som politikk at man skal ha nullutslipp
til Barentshavet. De eksemplene som representanten her nevner, er noen
uhell som har skjedd. Det siste var 21. februar. Det er noe som man
selvfølgelig tar svært alvorlig. Dessuten
er det andre ministere, andre departementer,
som er konstitusjonelt ansvarlige i forhold til Petroleumstilsynet
og SFT, som nå vurderer det siste utslippet.
Jørund Leknes (SV) [10:30:56]: Jeg takker for svaret.
Vi er klar over at Barentshavet
er et svært sårbart naturområde. Nå har
det seg slik at Kristelig Folkeparti hadde landsmøte
i helgen. Der ble det vedtatt:
«Kristelig
Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal
foregå i sårbare naturområder
der miljøhensyn taler for at oljeutvinning er uforsvarlig.»
Dette er jo ganske klar tale. Den
kan ikke sies å være særlig
positiv til fortsatt virksomhet i Barentshavet. Vil Kristelig
Folkepartis nyorientering i dette
spørsmålet få konsekvenser for Regjeringens
politikk i forhold til Barentshavet?
Statsråd Thorhild Widvey [10:31:38]: Nå har Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti sittet sammen i snart fire år.
Vi har en ambisjon om å fortsette, og vi skal kunne klare å enes
om de sakene som vi har hatt vanskeligheter med eller
forskjellige tilnærminger til, i tiden framover.
Som jeg sa, har Regjeringen en politikk på dette
området. Vi hadde et forslag oppe. Vi gjorde en meget grundig utredning
før vi fattet vår beslutning i desember 2003,
og det er ingen ting som har gjort at Regjeringen har endret politikk
i dette spørsmålet. Jeg synes også det
er viktig å understreke at den politikken har en bred tilslutning
i Stortinget. Landets øverste demokratiske myndighet
har sluttet opp om den politikken at man skal ha helårig petroleumsvirksomhet
i Barentshavet Syd.
Selvsagt skal Regjeringen fokusere på og
bidra til at utviklingen går framover. Vi ønsker alle
at petroleumsvirksomheten skal ta særlig hensyn til de
spesielle, følsomme områdene som vi har i nord.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Hallgeir
H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:32:57]: SV har fleire gonger fått stortingsfleirtalet
med seg på å fokusera meir på CO2-injeksjon
lenger sør på norsk sokkel nettopp for å unngå større
aktivitet i nordområda. I går blei det lagt fram
ein rapport om dette – statsråden var til stades og
hørte på – som var relativt negativ,
synest eg, i forhold til å få til dette.
Her ser me altså ei regjering som
driv opp tempoet i nord, men ein er ikkje villig til å gjera noko
for å auka utvinningsgraden i sør, trass
i at ein har mandat frå Stortinget til å gjera noko
aktivt, bl.a. for å redusera klimagassutsleppa, for å få auka
utvinningsgrad og for å få Noreg opp
i front når det gjeld miljøteknologi
på dette området.
Kan ikkje statsråden snart
tenkja seg det som SV er inne på, og som SV vil
driva fram i ei ny raud-grøn regjering, nemleg å delta
i ei eller anna form for spleiselag
for å sørgja for at det er eit felt som bruker
CO2 som trykkstøtte i Nordsjøen, f.eks.
Gullfaks?
Statsråd Thorhild Widvey
[10:34:00]: Nå er det ikke slik at statsråden
var til stede på det seminaret som ble arrangert i går.
Det var faktisk statsråden som arrangerte det seminaret.
Det er også slik at det ble framlagt en rapport
som jeg skal melde tilbake til Stortinget. Oljedirektoratet fikk
i oppdrag fra det samme departementet, fra den samme statsråden,
i samarbeid med en del selskaper å utrede
hvilke muligheter det er for å kunne bruke CO2 som
injeksjon for økt utvinning på norsk
sokkel. Den rapporten er nå levert. Den skal meldes tilbake
i revidert budsjett, men Regjeringen skal også komme
tilbake med hvordan man ønsker å følge
opp denne rapporten.
Jeg tror vi er enige om at vi trenger å få til økt
utvinningsgrad på norsk sokkel. Det er et sterkt engasjement fra
denne regjeringens side for å ha søkelyset
på det. I dag er estimatet at utvinningsgraden skal være
46 pst., og målet er 50 pst. 1 pst. økt utvinning
vil bidra til utallige milliarder i inntekter for den norske
stat. Så det er et veldig viktig og prioritert område.
(Presidenten klubber.)
Jeg er mer usikker på, og rapporten
i går bekreftet det, om injeksjon med økt
CO2 kan være med og bidra til at en kan øke
denne utviklingen på sikt.
Presidenten: Statsråden har en klokke på talerstolen som
viser tiden. Når presidenten klubber, er det meningen at
man skal stoppe.
Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:35:31]: Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel
er underlagt verdens strengeste krav til helse, miljø og
sikkerhet. Det er med andre ord ikke regelverket
det er noe i veien med, men man ser av og til at etterlevelsen
av det er så som så. Jeg forutsetter derfor at
Regjeringen har fullt fokus på dette og følger opp,
slik at det blir brakt i orden.
Nå ser vi imidlertid at på russisk side
i Barentshavet legges det opp til
betydelig petroleumsvirksomhet, og de har ikke på langt
nær de samme kravene til helse, miljø og sikkerhet
som vi har på norsk side. Er statsråden enig med meg
i at petroleumsvirksomhet på norsk side i Barentshavet
kan være med og bidra til økt miljøfokus også på russisk
side, og har Regjeringen kontakt med russiske myndigheter med hensyn
til å få påvirket miljøkravene også der?
Statsråd Thorhild Widvey [10:36:22]: For det første har Regjeringen
et økt fokus på at selskapene skal etterleve de
kravene som stilles både i forhold til utslipp
i Barentshavet og i forhold til norsk
sokkel for øvrig. Det er en sterkt prioritert oppgave.
Men jeg tror det er veldig viktig å understreke at man ikke
kan garantere at det aldri skal skje noe uhell. Det tror
jeg det er viktig å nevne også her.
Myndighetene, inkludert Olje- og energidepartementet,
har god kontakt med russiske myndigheter med tanke på å få til
en forståelse for at vi trenger å rette søkelyset
på at vi kanskje må ha et felles regime for nordområdene.
Jeg har selv tatt initiativ til et Arctic Summit
som skal arrangeres i Kirkenes i sommer, med representasjon både
fra Russland, EU og ikke minst også fra
USA, med tanke på å få en felles dialog
om hva som er viktig når det gjelder framtidig utvinning
i Barentshavet.
Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:37:27]: Jeg har et tilleggsspørsmål.
Det er riktig at Stortinget sluttet seg til
Regjeringens politikk for åpning av det sørlige
Barentshavet. Vi har nå opplevd et uhell med en oljerigg.
En av grunnene til at Stortinget sluttet seg til, var jo prinsippet
om nullutslipp. Da er mitt spørsmål: Går
det en øvre grense for Regjeringens politikk
på dette området? Vil man revurdere tillatelsen
til oljeriggen i det sørlige Barentshavet, når
det har vært et utslipp på 1 600 liter hydraulikkolje?
Hvor går den øvre grensen?
Statsråd Thorhild Widvey [10:38:18]: Som jeg sa, har Regjeringen fått
gjennomslag for denne politikken i Stortinget. Det er riktig at
vi har som et krav at det skal være nullutslipp.
Jeg tror de ulike selskapene bestreber seg veldig sterkt for å kunne
klare å bidra til at man ikke har utslipp i Barentshavet.
Det er også slik at SFT og ikke minst
Petroleumstilsynet nå har en gjennomgang av de uhellsutslippene
som har vært, og vil komme tilbake innen kort
tid med en redegjørelse
til myndighetene om hva som faktisk har skjedd. Når det
gjelder det siste uhellet for Statoil som har funnet sted,
er boringen stoppet inntil man har fått en orientering
fra SFT og Petroleumstilsynet om det videre arbeidet framover.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Grethe Fossli (A) [10:39:32]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.
Når vi ferdes langs strandkanten,
ser vi at båteierne nå får sine
fritidsbåter på vannet. Det betyr at det nærmer
seg sommeren og en aktiv tid på sjøen. I februar
diskuterte Stortinget et forslag om å innføre
obligatorisk båtføreropplæring. Bakgrunnen
var de signaler vi hadde fått fra politiet, Redningsselskapet
og frivillige organisasjoner, bl.a. Norsk Folkehjelp, om mye uvettig
ferdsel på sjøen og tydelige mangler
på sjømannskunnskap. Regjeringspartiene i Stortinget
støttet ikke forslaget, men mente at holdningskampanjer
og mer politi på sjøen ville løse
problemet med manglende kunnskap. Imidlertid
synes jeg at justisministeren hadde et noe nyansert syn. Han sa også at han
trodde man ville komme tilbake til debatten om obligatorisk båtføreropplæring
ved en senere anledning. Blant annet sa han at han ville følge nøye
utviklingen og vurdere synspunktene han ville få fra politiet.
Nå har jeg via pressen fått vite
at Sjøfartsdirektoratet har lagt til side utredningen
om båtføreropplæringen. Hva er statsrådens
synspunkter på det?
Statsråd Odd Einar
Dørum [10:40:42]: Jeg er kjent med alle disse synspunktene.
Det representanten refererte fra det som skjedde i Stortinget, er
helt korrekt.
Nå er det slik at jeg ikke
er konstitusjonelt ansvarlig for det direktoratet
som det her ble vist til. Det er også helt riktig
at jeg vil følge med og holde meg orientert om hva politiet
melder til meg. Det gjør jeg. På det tidspunktet
jeg føler at det er riktig og egnet til å gjøre
noe med det, vil jeg også ta de initiativ
som er nødvendige, først og fremst selvfølgelig
i Regjeringen, men også på annen måte.
Så jeg har ikke noe å tilføye
til det jeg sa den gangen. Men jeg trekker ikke noe fra,
og jeg legger ikke noe til de utmerkete uttalelser som
representanten Fossli refererte fra den debatten hun nå oppsummerte, både
hva flertallet stod for, som jeg selvfølgelig følger,
og de refleksjoner som jeg la inn, og som jeg følte at
man i salen i grunnen var lyttende til, på tvers av partigrensene.
Grethe Fossli (A) [10:41:47]: Jeg takker statsråden for svaret.
Regjeringspartiene sa at mer politi og holdningskampanjer
ville løse problemene. Hvilke tiltak er satt
inn i dette arbeidet nå før sommeren for å følge
opp det regjeringspartiene sa?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:42:05]: Det er et spørsmål som jeg
kommer til å ta med i den dialogen jeg har med Politidirektoratet.
Den har vi jamt og regelmessig.
Men jeg kan iallfall benytte anledningen, helt
uavhengig av representanten og meg, til å oppfordre alle
båtførere som måtte lytte til denne debatten,
til å slutte med den sporten som går ut på at
man plasserer sine små barn med redningsvest
foran på båten, for det kan bli riktig makabre scener
hvis man faller ned derfra. Den typen folkeskikk kan
man i hvert fall bruke denne debatten til å markere klart
og tydelig. Så tror jeg ikke all verdens politi
klarer å oppdra folk med hensyn til dette, kanskje heller ikke
en båtføreropplæring, og da er vi bortenfor
det som var temaet den gangen den debatten ble ført i Stortinget.
Men i folkeopplysningens navn synes jeg det er rett av meg å løfte fram
akkurat det temaet. Jeg tar det med meg i min dialog med
Politidirektoratet. Det følger av det svaret jeg gav på det
første spørsmålet fra representanten,
og det følger av det som i sin tid også ble
tatt opp da saken var oppe i Stortinget, og som representanten
viste til.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Gunn
Karin Gjul.
Gunn Karin Gjul (A) [10:43:05]: Jeg er glad for at statsråden er
såpass engasjert i et så alvorlig spørsmål
som villmannskjøringen til sjøs.
Da vi behandlet forslaget om obligatorisk båtføreropplæring,
var hele Stortinget enig i at det måtte gjøres noe
med den uvettige kjøringen vi har til sjøs. Men
flertallet gikk imot obligatorisk båtføreropplæring
og mente at dette måtte bekjempes med holdningsskapende
arbeid og mer politi på sjøen.
Evalueringen av politireformen har jo vist
at politiet er blitt flinkere til å bekjempe
organisert kriminalitet, men samtidig viser den at politiet ikke
har blitt bedre med hensyn til å være
tilgjengelig blant publikum, verken til lands eller til
vanns.
Min utfordring og mitt
spørsmål til statsråden er: Vil statsråden
nå sørge for at vi får et politi også til
sjøs i de konsentrasjonene av store befolkningsgrupper
vi har langs kysten vår om sommeren, og at politiet
både bidrar holdningsskapende og sørger for å bekjempe
den villmarkskjøringen vi har til sjøs?
Statsråd Odd Einar Dørum [10:44:09]: Jeg går ikke inn og tar
operativt ansvar for politiet – det være
seg her i hovedstaden eller i kystområdene våre.
Men som jeg sier, når jeg tar med noe i en styringsdialog
med Politidirektoratet, så gjør jeg det. Vi har
et system som både kan lytte, lære
og følge med.
Det som er mitt hovedfokus, som kom i et tilleggsspørsmål
til meg fra representanten Ellingsen og ble forsterket av representanten
Hagen tidligere i dag, og som jeg vil bekrefte, er kamp mot alle
former for hverdagskriminalitet. Den skal politiet
føre. Så vet jeg at politiet
på mange måter er svært dyktig til å bekjempe
det som kan føre til ulykker. Vi vet at politiet
er dyktig på veiene. Jeg er ganske sikker på at
de politidistriktene som deltar i dette arbeidet, også tar
det med seg når det gjelder ferdsel på sjøen.
På sjøen har jeg i hvert fall gitt mitt
bidrag ved å sørge for at vi får skikkelige
promillegrenser, som jeg tror er ganske avgjørende.
De gir riktignok rom for snekkepilsen, men ikke for noe
mer. Da bør man helst kjøre snekke, for å si
det på den måten.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen – til oppfølgingsspørsmål.
Inga Marte Thorkildsen
(SV) [10:45:12]: Det er tydeligvis mange som burde lytte til
denne debatten i dag, for her hagler det med gode råd.
Det henger egentlig ikke på greip
at en 16-åring fritt kan kjøre en båt
med flere hundre hestekrefter i 50-70 knop, mens den samme
16-åringen må ha sertifikat for å føre
en moped med fem hestekrefter og maks 50 km i timen.
På bakgrunn av de erfaringene som
er gjort med hensyn til antall ulykker, at båtene blir
større og raskere, og at det er mye uvettig kjøring,
går flere og flere nå inn for obligatorisk båtføreropplæring.
Dette gjelder bl.a. Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet
og Sjøvettutvalgene. Dette inkluderer også politiets
sjøtjeneste. I Sverige er dette nå til
utredning, og alt tyder på at svenskene kommer til å gå inn
for dette. Stadig flere EU-land stiller også krav
om båtførerbevis. Dette kan føre
til at nordmenn uten båtførerbevis kan bli utestengt
fra internasjonale farvann. Spørsmålet er da om
statsråden vil gå inn for et slikt krav dersom
andre land gjør dette.
Presidenten: At saker og ting ikke henger på greip, kan
neppe karakteriseres som en parlamentarisk uttrykksmåte.
Jeg synes vi har vært innom akkurat den polemikken en gang
før.
Statsråd Odd Einar Dørum [10:46:31]: Men det å ta grep kan kanskje tenkes å være
innenfor parlamentarisk uttrykksmåte.
Å ta et grep handler her selvfølgelig
om at flere må gjøre det sammen. Det handler om
at et regjeringskollegium må gjøre det, og jeg
gjør det selvfølgelig i forhold til mine
kolleger. Når jeg da har signalisert – som ansvarlig
norsk borger og med tillitsverv på vegne av norske
borgere som justisminister – det jeg gjorde, og som var
utmerket referert i det første innlegget, så mener
jeg det.
Jeg kommer selvfølgelig til å følge
med i det som skjer i andre land, og jeg kommer også til å følge
med i det politiet melder til meg. Når
jeg sier slikt, mener jeg det. I det øyeblikket
jeg har en handling å legge fram, vil det vises for offentligheten
på behørig vis. Det kan representanten være
trygg på.
Presidenten: Det er en ganske stor forskjell på greip og
grep, men det får vi komme tilbake til en annen gang.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Ove Width (FrP) [10:47:28]: I dagens VG står det å lese
at hundrevis av befal må slutte som følge av fjorårets
milliardsmell. Dette er en uttalelse fra en av de hovedtillitsvalgte
i Norges Offisersforbund som peker på at dette er befal
med høy kompetanse, som blir betegnet som grunnfjellet
i den norske hær.
Er det slik at det allerede er tatt høyde
for at merforbruket i 2004 skal spares inn i 2005? Det er begrunnet
med at det er kommet direktiver fra høyere hold i Forsvaret.
Samtidig vet vi at til høsten skal det implementeres nytt
befal i Forsvaret. Er det riktig ressursbruk å si opp godt
befal med god kompetanse og samtidig implementere nye?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:48:39]: Jeg vil gjerne begynne med å ta fatt
i det siste som representanten Width tar opp, nemlig innføring
av avdelingsbefal, som er sentralt i denne nye fireårsperioden
for Forsvaret 2005-2008. I dag har vi tre kategorier av befal. Det
ene er avdelingsbefal, som er en helt ny ordning. Det er en litt
mer langsiktig kontraktsbefalsordning. Vi har også det
kortsiktige kontraktsbefalet, og så har vi yrkestilsatte
som er fast ansatt.
Den bekymringen som Width gir uttrykk for her,
deler jeg for så vidt, fordi jeg registrerer at i det nedbemanningskravet
som Stortinget har fastsatt, på 5 000 mann, er det muligens
en tendens i Forsvarets organisasjon til at man i større
grad vektlegger nedbemanning på kontraktsbefalssiden i
forhold til yrkestilsatte. Det er noe som forsvarssjefen og Forsvaret
har ansvar for å lage en god løsning
på. Hensikten var nettopp å ta en del
av kontraktsbefalet og gjøre dem om til avdelingsbefal,
slik at man skulle kunne sitte lenger i jobbene, og der man også kunne opparbeide
seg kompetanse. Jeg er kjent med at vi allerede har utnevnt
de første tilfellene av avdelingsbefal.
Samtidig vil jeg gjerne minne om det jeg skrev
om i brevet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 1. april, at det ikke
er slik at det skal iverksettes ikke-reversible tiltak for å forskuttere
eventuelle kutt som Regjeringen, eller Stortinget, gjør
i revidert. Det som derimot er forsvarssjefens fullmakt, er at han
for å holde vedtatt budsjett for 2005, som Regjeringen
og Fremskrittspartiet stod sammen
om, selvfølgelig må sørge for at den
aktiviteten man tilrettelegger for, og det antall ansatte som man
har, er innenfor de vedtatte budsjettrammer.
Her tilligger altså myndigheten forsvarssjefen selv, men
det ligger ingen incitament fra departementets side til å innskrenke
antallet kontraktsbefal som en forskuttering av den reviderte behandlingen.
Per Ove Width (FrP)[10:50:47]: Det er godt og betryggende å høre
at det ikke er gjort noen tiltak allerede for å spare
inn penger på 2005-budsjettet for å dekke merforbruket
i 2004. Det er fint at statsråden bekrefter dette. Nå skriver
hun riktignok i det samme brevet som hun refererte til, at hun har
bedt forsvarssjefen allerede nå om å ta høyde
for at det kan komme til å skje.
Hvis så skjer, at Stortinget beslutter
at overforbruket i 2004 skal dekkes inn på budsjettet i
2005, vet nok statsråden godt hva Fremskrittspartiet
mener om det. Hvis så skjer, må Forsvaret
dekke inn 1 milliard kr i annet halvår av 2005. Da må jeg
spørre: Hva vil da skje med Forsvaret? Vil det bli lagt
til kai igjen? Vil all aktivitet stoppe opp?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:51:48]: Her er jeg helt enig med representanten Width
i at det vil kunne få store negative konsekvenser hvis hele
merforbruket skal dekkes inn. Derfor er det viktig at det forslaget
Regjeringen kommer med i revidert, er tilpasset behovet for å ta vare
på Forsvarets operative evne og våre
forpliktelser i NATO.
Jeg vil gjerne understreke at det også er
viktig at Fremskrittspartiet, som har vært vår
budsjettpartner for 2005, også inngår
i en budsjettdialog med regjeringspartiene for å forsøke å komme
til enighet om revideringer av budsjettet.
Det som ble understreket i mitt brev av 1.
april til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, var at forsvarssjefen ikke
skulle iverksette ikke-reversible tiltak for å forskuttere
revidert. Men det kan selvfølgelig bety at en
del av dem som ønsker klarhet i om de f.eks. skal kunne
ansettes som befal til høsten, må avvente den
avklaringen til etter behandlingen av revidert.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per
Roar Bredvold.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:53:03]: Det er mange av oss som ser med uro på det
som står i avisen i dag om at såpass mange befal
skal slutte, bl.a. for å dekke opp den milliardoverskridelsen
vi har hatt. Det mange av oss da tenker på, er hva som
skal skje med den tjenesten Forsvaret er pålagt av Stortinget å gjøre.
Med et mindre antall befal skulle man kanskje tro at det
ville være vanskelig å utføre
den tjenesten som Forsvaret skal gjøre, både
hjemme og ute. Jeg tenker da på utenlandsoperasjoner. Jeg
tenker òg på dem som er ansatt i Forsvaret, og
den usikkerhet de føler for sin jobb, for den grad og for
det de tilhører.
Hva tenker statsråden om dette?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:53:45]: Er det en gruppe jeg har både
stor forståelse for og medfølelse med, er det
Forsvarets ansatte.
Da Stortinget vedtok at Forsvaret skulle nedbemanne med
5 000 mann, det var en beslutning også Fremskrittspartiet
stilte seg bak, var det selvfølgelig å vente at
dette ville få konsekvenser for enkeltpersoner og for enkeltfamilier.
Derfor vil jeg også si at den måten
Forsvaret og Forsvarets ansatte har taklet dette på, er
imponerende. Man har forsøkt å ha fornuftige avgangspakker,
slik at man kan hjelpes over i en annen karriere, og man har forsøkt å gjøre
dette på en måte som er i henhold til
Forsvarets behov for å opprettholde
og faktisk forbedre sin operative evne, hvilket man langt på vei
har lyktes med.
Jeg vil dessuten få si at
det å sette i verk tiltak for å holde det budsjettet
som er vedtatt, ligger innenfor forsvarssjefens
fullmaktsramme. Det er noe annet enn å forskuttere vedtak
i Stortinget knyttet til revidert.
Presidenten: Rita Tveiten – til oppfølgingsspørsmål.
Rita Tveiten (A) [10:54:55]: For Arbeidarpartiet sin del er det viktig
at me får sett i verk ordninga med avdelingsbefal. Me ser
fram til at den prosessen held fram slik som han er planlagd.
I samband med det vil eg gjerne spørja
statsråden om det ikkje er naturleg at det kontraktsbefalet
som me har i dag, vert vurdert i den samanhengen for å kunna
førast vidare. Det er jo personell som har fått
opplæring, og som det er føremålstenleg å bruka.
Eg går ut frå at det ikkje er fullt
grunnlag for den uroa som vert bringa til torgs i VG i dag.
Så har eg eit lite spørsmål
knytt til den innstillinga som vart behandla i Stortinget, at organisasjonane
til dei tilsette skal vera med i dei prosessane som skal føra
fram til kven det er som skal fortsetja som avdelingsbefal, og kva slags
retningslinjer som skal gjelda for dei som skal ha desse jobbane.
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:55:58]: Jeg kan bekrefte at i de prosessene som Forsvaret
er inne i, med å identifisere hvilke grupper
som skal nedbemannes, er de ansattes organisasjoner med i henhold
til lov- og avtaleverk. Slik skal det være, og slik er
det.
Samtidig er stortingsrepresentant
Rita Tveiten inne på et dilemma, og jeg er helt
enig i at det er kontraktsbefalet som på mange måter
utgjør den viktigste gruppen for å kunne
tilsette avdelingsbefal. Kontraktsbefalet har vært en utrolig
nyttig ressurs for Forsvaret. Det har vært unge, operative
ledere som har vært verdifulle. Det var jo nettopp
for å gi dem bedre forhold at vi ville innføre
avdelingsbefalsordninger, slik at de kan sitte både
10 og 15 år og med en skikkelig utdanningspakke til slutt.
Men blant Forsvarets ansatte vil det selvfølgelig være
en mulig interessemotsetning mellom yrkesansatte, altså fast
ansatte, og kontraktsbefalet om hvilke stillinger som skal tas ut
for å nå 5 000-tallet.
Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.
Kjetil Bjørklund (SV) [10:57:11]: Ut fra de svarene forsvarsministeren nå gir,
høres det ut som om det ikke er gjort noen
grep for å hente inn overforbruket i 2004 til nå i
2005, og at eventuelle slike grep for 2004-merforbruket skal skje
i andre halvår eller gjennom forslag
om tilleggsbevilgninger i revidert. Det samsvarer jo med det pressetalsmannen sier
i VG i dag.
Kan vi oppfatte det slik at merforbruket i
2004 i sin helhet vil bli foreslått merbevilget ved behandlingen
av revidert? Eller kan vi oppfatte det slik at det vil
skje gjennom nedskjæringer i andre halvår
2005? Og i hvor stor grad finnes det et handlingsrom for å hente
inn deler av den milliarden for 2004, når man i tillegg
skal skjære ned på årets budsjett, for
det må jo etter all sannsynlighet være en
overdimensjonering i forhold til det som er antatt?
Statsråd Kristin Krohn
Devold [10:58:13]: Jeg vil selvsagt ikke forskuttere
Regjeringens forslag i revidert. De kommer når revidert
kommer.
Men jeg vil også si at det
er én viktig ting som forsvarssjefen er pålagt,
og det er å sørge for at den inngangsfarten som
Forsvaret hadde inn i 2005, blir bremset, fordi merforbruket i 2004
avdekket jo at man på noen områder hadde
hatt en større og dyrere aktivitet enn det som lå i
budsjettforutsetningene. For å unngå at også 2005-budsjettet sprekker
har altså forsvarssjefen fullmakter til å iverksette en
rekke tiltak – for å unngå at det som
skjedde i 2004, skjer igjen. I det ligger selvfølgelig også anledning
til å se på kontraktsbefal, mv.
Når det er sagt, er forsvarssjefen også gitt
i oppdrag å forberede eventuelle stortingsvedtak knyttet
til revidert, men altså ikke gjennom ikke-reversible
tiltak. Både på investeringssiden og
på andre områder
kan man bremse aktivitet som man kan slippe opp igjen når
Stortinget har fattet sin konklusjon.
Presidenten: Vi går til det siste hovedspørsmålet
i dag.
Inger S. Enger (Sp) [10:59:25]: Mitt spørsmål går
til statsråd Widvey.
Jeg vil følge opp debatten om det
sårbare Barentshavet og nullutslipp.
Statsråden gjorde seg litt morsom på Senterpartiets
bekostning etter landsmøtet vårt, da
vi vedtok at det skulle kreves nullutslipp til sjø i forbindelse
med oljevirksomhet i Barentshavet. Det er lov. Vi har allerede nullutslipp
i Barentshavet. Man kan ikke komme lenger ned enn null,
sa statsråden. Men det var før den 12. april, den
dagen 1,6 tonn hydraulikkolje rant ut i Barentshavet. Senterpartiet
mener at denne diskusjonen er viktig, men ikke
enkel. Spørsmålet er om nullutslipp til sjø bare
skal være en hyggelig visjon, eller om det skal være
en realitet som vi faktisk skal forholde oss
til.
Etter det vi kjenner til, har oljeselskapet
Eni nå til behandling en søknad om boring
på Goliat-feltet i Barentshavet
Sør. Her søker de om å få slippe
ut store mengder borekaks til sjø. Og mitt spørsmål
blir da: Medfører dette riktighet? Er slike utslipp i tråd
med Regjeringas visjon om nullutslipp?
Statsråd Thorhild
Widvey [11:00:37]: Regjeringens politikk står fast, også når
det gjelder krav om nullutslipp i Barentshavet.
Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten
på det som står i den stortingsmeldingen som ble
fremmet våren 2004. Som vilkår for petroleumsvirksomheten
står det følgende:
«For
helårig petroleumsvirksomhet i området har Regjeringen
satt som en forutsetning at det ikke skal være
utslipp til sjø av produsert vann, borekaks eller boreslam
ved normal drift. Med normal drift menes all planlagt virksomhet,
inkludert letevirksomhet; «alt unntatt utilsiktede
utslipp».»
Utslippet av hydraulikkolje – som
er nevnt av flere av spørrerne tidligere i dag – fra
Eirik Raude den 12. april 2005 var et slikt utilsiktet
utslipp. Kravet om nullutslipp i Barentshavet
står fast. Men som jeg sa, vi kan ikke garantere
at det ikke kan skje uhell, og det som har skjedd i Barentshavet,
er et sånt utilsiktet utslipp.
Regjeringen tar selvfølgelig disse
utslippene svært alvorlig, og det er også igangsatt
gransking, både i forhold til Statoil
og i forhold til Ocean Rig. Disse granskingene må bli ferdige
før konklusjonene kan trekkes, om man skal tillate Statoil å fortsette
denne boringen. Som jeg også sa tidligere: Det
er altså Petroleumstilsynet, og også SFT,
som er ansvarlige for dette, og som rapporterer til myndighetene,
henholdsvis Miljøverndepartementet og Arbeids-
og sosialdepartementet.
Inger S. Enger (Sp) [11:02:34]: Statsråden var opptatt av det som
gjaldt planlagt virksomhet, og jeg forstår for så vidt
den forskjellen.
Min oppfølging blir da: Eni søker,
så vidt vi er kjent med, om å slippe ut til sammen
950 tonn borekaks fra Goliat. De ber med andre ord om å få slippe
ut 72 pst. av all borekaks som produseres i forbindelse med den
boringa. Dette er da planlagt virksomhet. Med unntak av topphullet
på oljebrønnene er det i dag fullt mulig å fjerne
utslipp av borekaks. Dersom det skal oppnås, kan en ikke
først gi tillatelser til store kaksutslipp for å nå målet
om nullutslipp – hvis det skal stå fast.
Det Eni i realiteten gjør, er å definere
opp til to tredjedeler av brønnen som topphull, og så sier
de at dette blir det vanskelig å fjerne.
Synes statsråden at en slik definisjon er rimelig? Vil
Regjeringen tillate et slikt utslipp?
Statsråd Thorhild
Widvey [11:03:39]: Det er ikke sånn at statsråden
kan behandle søknader om utslipp. Det er heller ikke
mitt konstitusjonelle ansvarsområde; SFT sorterer altså under
miljøvernministerens område.
Men på generelt grunnlag må jeg
si at kravet fra Regjeringen står fast når det
gjelder nullutslippsmålene i Barentshavet. Det er et krav
at man ved normal drift ikke skal ha utslipp til sjø – som
det ble presisert her – av produsert vann, borevæske eller
borekaks. Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på dette,
for det kan jo høres ut som om selskapene ikke
tar det alvorlig. Men SFT sa i september i fjor:
«Petroleumsvirksomheten
er på vei til å nå målet om
null miljøfarlige utslipp til sjø innen
utgangen av 2005.»
Det er tross alt en positiv utvikling på gang,
og det tror jeg også vi skal ta med oss.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Marit
Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [11:04:52]: Jeg må jo si at vi blir stående
i en merkverdig situasjon dersom Eni skal få lov til å slippe
ut tre fjerdedeler av all den borekaks de produserer i forbindelse
med boring, samtidig som Regjeringen i Stortinget sier
at den skal holde fast på målsettingen om nullutslipp
til sjø i Barentshavet.
Den type utslipp som Eni nå søker
om, vil være tre ganger så høyt
som det SFT anbefalte i sin rapport, som lå til grunn for
Stortingets gjenåpning av Barentshavet
Sør. Sjøl om statsråden ikke
vil saksbehandle ting her, må en jo kunne spørre
om ikke statsråden er enig i at det Eni søker
om, er helt i utakt med den informasjon som Regjeringen
gav til Stortinget i forbindelse med Barentshavet
Sør.
Og så blir da spørsmålet:
Hvis ikke statsråden vil stå her og
saksbehandle, kan hun si noe konkret om hva Regjeringen
har tenkt å gjøre for faktisk å oppnå målet
om nullutslipp? Er det noe annet den kan gjøre enn å si
nei til den type utslippstillatelse
som det søkes om?
Statsråd Thorhild
Widvey [11:06:01]: Som jeg prøvde å si til
forrige spørrer, og som jeg kan understreke nå,
så står kravet fast. Regjeringen har ikke
endret noen politikk på dette feltet.
Vi forventer at de vedtakene som Regjeringen har fattet, og som også har
en stor forankring i Stortinget, skal følges
opp. Jeg vil ikke og kan ikke ta stilling til
de søknadene som ligger der, bortsett fra å si
at det ikke vil bli innvilget unntak for noen søkere
med tanke på utslipp. Reglene skal følges, og
jeg forutsetter at myndighetene – selv om det er en annen
statsråds konstitusjonelle ansvarsområde – følger
opp når det gjelder de kravene man har satt til normal
drift: Det skal ikke være utslipp til
sjø av produsert vann, borevæske eller
borekaks.
Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV) [11:06:56]: Jeg er glad for at en er tydelig på at
kravene står fast, for de søknadene som nå kommer,
er i strid med det Stortinget vedtok da et flertall åpnet
for leteboring og helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet
Syd.
Så hører jeg at statsråden sier
at vi ikke kan garantere at vi ikke får
uhell. Det er ikke mange boringer som har skjedd i vinter,
men vi har altså hatt tre hendelser – én
til dels alvorlig – hvor utslippsmengden var 1 600 ganger
det tillatelsen var i utgangspunktet. Hvis det er slik at vi må leve
med den type hendelser, med overskridelser på 1
600 ganger utslippstillatelsen, fordi vi ikke kan garantere
noe, betyr det at Regjeringen vil akseptere å gå fra
nullutslipp til litt utslipp i Barentshavet?
Statsråd Thorhild Widvey [11:07:52]: Jeg har referert til hva Regjeringens krav
om nullutslipp innebærer. Dette har en bred forankring
i Stortinget. Jeg siterte hva som stod i stortingsmeldingen, hva
dette betydde. Jeg tillater meg å sitere siste del av det
igjen:
«Med
normal drift menes all planlagt virksomhet, inkludert letevirksomhet; «alt
unntatt utilsiktede utslipp».»
Jeg tror også representanten
er enig med meg i at det er umulig for noen, selv med meget stor
politisk vilje – og ønske – å si
at man kan gi noen garantier for at det aldri skal
bli noen uhell. Det tror jeg det er viktig å understreke, og
at man har en policy på at man skal ha et meget strengt krav.
Jeg forventer at selskapene etterlever det, men jeg kan ikke
gi noen garantier for at det ikke kan komme
til å skje noen uhell i så henseende også i
framtiden.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.