Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til forsvarsministeren:
"Forsvaret investerer årlig ca. 10 mrd. kr. Noen av Forsvarets investeringer er så omfattende at de knapt kan tas over det ordinære forsvarsbudsjettet. Det er også et særtrekk ved Forsvarets investeringer at de er tettere knyttet til våre nasjonale sikkerhetsinteresser enn andre offentlige etaters innkjøp. Investeringsprosjekter er dermed delvis graderte i utviklingsfasen. I dag eksisterer det ingen karantenetid for ansatte i Forsvarsdepartementet eller Forsvaret dersom de skifter arbeidsgiver. I noen tilfeller fører dette til at tidligere ansatte i Forsvaret direkte innleder arbeidsforhold hos utstyrsprodusenter, leverandører og formidlere av forsvarsmateriell.
På hvilken måte kan karanteneregler og andre kjøreregler ved slike overganger utformes, og hvordan vil statsråden ta initiativ til at slike bestemmelser innføres og etterleves?"

Interpellasjon fra representanten Åslaug Haga til sosialministeren:
"Regjeringen har valgt å stramme kraftig inn overfor gruppen "nest fattigste". Regjeringen har kuttet mer på hele lavinntektsgruppen siden den tiltrådte, enn det satsingen i "Tiltaksplan mot fattigdom" innebærer. Utjamningsmeldinga som ble lagt frem av sentrumsregjeringen innebar en strategi for å utjevne økonomiske forskjeller og oppnå mer rettferdighet. Samarbeidsregjeringen har lagt seg på en helt annen linje. Kun de aller fattigste skal få hjelp i form av spesifikt målrettede tiltak uten helhetstenkning. De "nest fattigste" blir overlatt mer til seg selv, og i neste omgang kan de ende i gruppen aller fattigst. Regjeringen har valgt å sette grensen for fattigdom ved årsinntekt på 85 000 kr.
Hvilke langsiktige konsekvenser vil det få at politikken har gått fra en generell målsetting om utjevningen av økonomiske og sosiale forskjeller til det Regjeringen kaller en mer målrettet innsats mot grupper som er fattige?"

Interpellasjon fra representanten Bjarne Håkon Hanssen til helseministeren:
"Dagsrevyen viste mandag 2. februar en reportasje om en 11 år gammel gutt som var forespeilet en ventetid på fire måneder før han kunne få en nødvendig utredning og behandling for sin epilepsi. Ifølge Spesialsykehuset for epilepsi er slik ventetid vanlig for barn med epilepsi. Prioriteringsdebatten i helsevesenet er på mange måter vanskelig. Til tross for dette kan det ikke herske tvil om at barn med alvorlige lidelser må prioriteres foran de fleste andre oppgaver. Ikke minst må dette gjelde barn med lidelser som er av en slik art at de forverrer seg og medfører varige skader mens barnet venter.
Hvor mange barn med alvorlige lidelser venter i dag på behandling ved norske sykehus, og hva vil statsråden gjøre for at disse barna prioriteres?"