Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«Mange forskarar meiner at magnetisk
aktivitet på sola påverkar jordas klima,
til dømes ved å påverka skydanninga.
Ein ny forskingsstudie gjev ei meir presis utrekning av solflekkhistoria.
Solforskar Pål Brekke meiner fleire puslespelbitar fell
på plass og syner at teorien om kosmisk stråling
og skyer har noko for seg.
I kva grad har Regjeringa lagt vekt på forskarmiljøa utanfor
FNs klimapanel i Regjeringas arbeid med klimaproblematikken?»
Statsråd Børge Brende: Regjeringen legger fortløpende all
relevant forskningsbasert kunnskap til grunn for sine
vurderinger av klimaproblemstillingen og i utformingen av sin klimapolitikk.
Det gjelder også kunnskap om solens innvirkning
på den globale oppvarmingen.
Samtidig er klimaspørsmålet
komplisert, og forskningen har langt igjen før den med
stor sikkerhet kan fastslå hvordan klimaet kan komme til å utvikle
seg i fremtiden. I en slik situasjon er det naturlig,
og også nødvendig, at forskere vektlegger
og tolker observasjoner og data forskjellig, og at de
presenterer ulike teorier om klimaspørsmålet.
FNs klimapanel ble opprettet for at forskningen
gjennom sammenstilling av eksisterende kunnskap skulle komme frem
til en felles forståelse av hva man vet, hva man ikke
vet, og ikke minst hva som er usikkert i klimaspørsmålet.
Dette skulle gjøre det enklere for politikere og allmennheten å gjøre
seg opp en oppfatning av klimaspørsmålet, og unngå at
utspill fra enkeltstående forskere blir tillagt for stor
vekt.
FNs klimapanel sammenstiller all relevant kunnskap som
er frembrakt av flere tusen forskere verden over, som arbeider med
klimaspørsmål ut fra ulike teorier. Det er ikke
slik at klimapanelet har unnlatt å vurdere solen som mulig årsak
til klimaendringene. Tvert imot er økt stråling
fra solen som følge av økning i solflekker lagt inn
i klimapanelets modeller, og er ansett å kunne forklare
noe av den globale oppvarmingen. Samtidig har klimapanelet
i 2001 konkludert med at det foreligger nye
og sterke bevis for at det meste av den globale oppvarmingen de
siste 50 årene skyldes menneskelig påvirkning.
Representanten viser til hypotesen om at variasjoner
i solmagnetismen også kan ha betydning for jordens
klima ved indirekte å påvirke dannelsen av lave
skyer. Hypotesen ble vurdert av klimapanelet i dets rapport i 2001,
men fordi den på ingen måte er bekreftet,
kunne den ikke tillegges særlig vekt.
Klimapanelet sier imidlertid at det
mangler mye kunnskap på dette området, og at det
er behov for mer forskning. Temaet vil være
sentralt når FNs klimapanel legger frem sin fjerde
rapport i 2007.
Vi vet at både solen og
drivhuseffekten er svært viktige for jordens klima. Fra
oppslag i mediene får man lett inntrykk
av at sol står mot drivhus, og at det er et spørsmål
om enten – eller. Debatten blant forskere er atskillig mer
nyansert. Det er knapt noen som avviser verken endringer
i solaktivitet eller forsterket drivhuseffekt
som årsaksforklaringer til den globale oppvarmingen vi
har sett i løpet av de siste 100 årene, men det
er uenighet om den relative betydningen av disse to faktorene.
Selv om solen skulle vise seg å ha
større betydning enn det som er kjent nå, betyr ikke
dette at den økte drivhuseffekten som skyldes
våre utslipp, blir mindre alvorlig. I verste
fall kan en naturlig oppvarming skapt av solen komme i tillegg til
en menneskeskapt oppvarming. Da kan vi få virkelig store
problemer, og siden det i dag ligger utenfor menneskelig evne å redusere
oppvarmingseffekten fra solen, gir det oss ytterligere grunn til å arbeide
hardt for å redusere de utslippene av klimagasser som vi
har en mulighet til å påvirke, nemlig de menneskeskapte
klimaendringene.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg må bare få minne om at 96–97 pst.
av de totale globale CO2-utslippene kommer fra naturen selv.
Arbeiderpartiet
har til stadighet tatt til orde for at Norge skal bygge
gasskraftverk innenfor rammen av våre
klimaforpliktelser. Hvor mange gasskraftverk kan det bygges i Norge
slik situasjonen er nå og de neste årene, uten
at det skal skje utenfor rammen av våre klimaforpliktelser?
Jeg snakker da om gasskraftverk med dagens teknologi.
Statsråd Børge Brende: Solproblemstillingen ble da brakt raskt ned
på landjorden gjennom dette tilleggsspørsmålet.
Det er nok, for å si det mildt, noe i utkanten av det som
var hovedspørsmålet. Tilleggspørsmålene skal
jo være en oppfølging av hovedspørsmålet.
Først til representantens understreking
av hvor mye av klimagassene som skyldes naturlige utslipp. Det er
helt riktig at det meste av klimagassutslippene er naturlige utslipp,
som vi ikke har noen påvirkning i forhold
til. Det er ingen klimaforskere som har hevdet noe annet heller. Men
det som har økt, er de menneskeskapte klimagassutslippene,
spesielt fra fossile brensler. Og det er disse tilleggene
som bidrar til at jorden er i ferd med å bli varmere, med
den dramatikken vi har sett de siste årene, og som er en
indikasjon på hva det vil bli mer av i forhold til tøffere
vær. Så det er disse tilleggene av klimagasser
som vi må prøve å gjøre noe
med, hvis vi skal unngå de dramatiske klimaendringene.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Oppfølgingsspørsmålet er jo en konsekvens
av den klimapolitikken Regjeringen fører, og jeg registrerer da
at statsråden ikke er i stand til å svare
for konsekvensene av den klimapolitikken statsråden og
Regjeringen fører. Det får jeg bare
ta til etterretning.
Kostnadseffektivitet er et sentralt
hensyn i klimapolitikken, som i miljøpolitikken for øvrig.
Det er viktig å velge løsninger som gir størst
miljøgevinst i forhold til kostnadene. Hvordan samsvarer
det med å haste seg til tiltak for CO2-reduksjon, dersom
det faktisk viser seg at den norske klimapolitikken overfokuserer
på utslipp av såkalte menneskeskapte klimagasser,
og underfokuserer på solaktivitet og andre årsaker
som ligger langt utenfor kontrollen til politikerne? Hvorfor benytter ikke
statsråden og Regjeringen seg av føre
var-prinsippet, også når det gjelder økonomien?
Presidenten: Presidenten vil minne om at tilleggsspørsmålene
skal ha tilknytning til det hovedspørsmålet som
er stilt. Ønsker statsråden å svare?
Statsråd Børge Brende: Ja, jeg har ikke vanligvis den erfaring
at spørsmålene fra denne representanten ikke
forholder seg til det opprinnelige spørsmålet.
Det som representanten ikke kan konstatere,
er at jeg ikke er villig til å besvare spørsmålet.
Det han kan konstatere, er at jeg har ett minutt til å svare,
og da forholdt jeg meg til den første delen av
spørsmålet.
Når det gjelder den andre
delen av spørsmålet, altså oppfølgingsspørsmålet,
som ikke hadde veldig mye med det opprinnelige spørsmålet å gjøre,
er det slik at eventuelle konvensjonelle gasskraftverk i Norge eller
gasskraftverk med CO2-håndtering vil være
en del av det norske klimagassregnskapet. Og da har vi
en forpliktelse i forhold til Kyotoprotokollen, som vi vil forholde
oss til. Men det vi ikke greier å gjøre
hjemme av reduksjoner, vil vi bruke Kyoto-mekanismene
i forhold til, og det er den mest kostnadseffektive måten å håndtere
dette på.
Så er det jo riktig som også representanten
har understreket i alle fall ved tidligere anledninger,
at det kan være en fordel å erstatte
kull med renere norsk naturgass. Det er vi ikke uenig
i. Men det vi er uenige om, er om vi skal bruke føre
var-prinsippet i forhold til de dramatiske klimaendringene som trolig
vil skje de nærmeste årene. Et godt konservativt
prinsipp er da å unngå det gjennom å gjøre
det som vi mener er nødvendig for å begrense
de negative virkningene.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.