Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Rolf Terje Klungland til justisministeren,
vil bli tatt opp av representanten Knut Storberget.
Knut Storberget (A): «I Flekkefjord ble en kvinne for en
tid tilbake drapstruet og holdt som gissel i sitt eget hjem i et
døgn. Politiet rykket ikke
ut. De argumenterer med mangel på ressurser. Publikumskontakten
til politiet i vestfylket i Vest-Agder er betydelig
svekket. Folk som henvender seg til politiet
utenfor ordinær arbeidstid blir bedt om å ta kontakt
i vanlig arbeidstid, selv om det gjelder drapstrusler eller
andre alvorlige situasjoner.
Hva vil statsråden gjøre
for at politiet skal rykke ut ved slike alvorlige
hendelser?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I denne spesielle saken har jeg anmodet Politidirektoratet
om å innhente politimesterens uttalelser. Han opplyser
til sakens faktum at politiet i Agder i denne
saken ikke har avvist noen henvendelse med henvisning
til ressurssituasjonen.
La meg på bakgrunn av det departementet
har fått opplyst fra Politidirektoratet, gi følgende
redegjørelse for hendelsesforløpet
i denne aktuelle saken for å belyse politiets handlemåte
og prioritering: Agder politidistrikts operasjonssentral fikk den
aktuelle dagen en telefonhenvendelse fra et familiemedlem av en
eldre kvinne i Flekkefjord. Familiemedlemmet ringte fra
Kristiansand. Det ble opplyst at kvinnen i Flekkefjord trengte hjelp
fordi hun følte seg truet av en mann som bodde i samme
hus som henne.
Operasjonssentralen henvendte seg til den politipatruljen
som hadde tjeneste i Lister vaktsamarbeidsområde. Politipatruljen
var da på vei til et annet oppdrag for å avhjelpe
en nabokonflikt.
Før politipatruljen fortsatte dette
oppdraget, tok de imidlertid telefonkontakt med den eldre
kvinnen som følte seg truet. Dette ble gjort nettopp
for å vurdere om politiet skulle prioritere
denne nye meldingen foran det oppdraget de var i ferd med å utføre.
Politiet oppfattet det slik at den eldre
kvinnen var glad for at politiet ringte, men
hun uttrykte samtidig at hun ikke
lenger trengte hjelp, fordi en lege som var kommet til
stedet, tok hånd om ham hun følte seg truet av.
Senere har kvinnen møtt på politistasjonen i Flekkefjord
for å anmelde trusselen. Denne anmeldelsen behandler politiet
i Agder med nødvendig prioritet. Både
sosialetaten og hjemmesykepleien i kommunen er involvert i saken.
På et generelt grunnlag vil jeg si
at politiet skal prioritere vold. Å sørge
for å gi borgerne trygghet er noe av politiets viktigste
oppgaver. Derfor skal også voldssaker prioriteres.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Det må jo bekymre landets justisminister
at vi får stadig flere slike eksempler. Jeg registrerer
at det er uenighet i forhold til hvordan folk beskriver faktum,
men bare det at vi får flere episoder hvor folk
føler at de har mistet mye av den trygghetsfølelsen
som politiet skal bidra til i lokalmiljøene,
må bekymre justisministeren. Én ting er, som jeg sa tidligere
i Stortinget her i dag, saksbehandlingstid og oppklaringsprosent
i straffesaker. En annen ting er den konkrete tilstedeværelsen
av polititjenestemenn. Jeg må si at jeg syns det er bekymringsfullt
at vi nå i en rekke ganske store byer
i Norge opplever at politiet nærmest
innfører stengte dører etter kl. 16.
Det gjelder Kongsvinger i Hedmark, Elverum i
Hedmark, og vi ser det også mange andre
steder hvor det bor masse mennesker, og hvor man har vent seg til
at politiet er tilgjengelig på politistasjonen.
Vil justisministeren foreta seg noe, slik at vi får noe
mer innhold i polititjenesten og ikke bare diskuterer
struktur?
Statsråd Odd Einar Dørum: Ja, nå var det stilt et veldig konkret
spørsmål, og det har jeg svart konkret
på. Jeg har også gitt et klart verdisignal
i den sammenhengen.
Når det gjelder politireformen, som
ble framlagt av en arbeiderpartiregjering, og der jeg har gjort
det jeg synes har vært riktig for å følge
opp, skal jeg gjenta det jeg har sagt tidligere. Når vi
evaluerer reformen, er det både for å lære
det som blir bra, og det som kan forbedres. Det er klart at der
man har hatt gamle politidistrikter med hovedstasjoner og i stedet
får en patrulje, vil virkeligheten bli annerledes. Jeg
konstaterer at denne virkelighetsskildringen kan variere
fra den ene delen av landet til den andre.
Evaluering handler nettopp
om å lære, om hvorfor det er slik, om hvordan
folk opplever det, og hvordan politiet opplever
det. Det jeg vet, er at vi har fått en økning
i politistyrken, det har vært en økning i budsjettet,
og det skjer en økning i kompetansen. Jeg registrerer uromeldinger,
fordi det er viktig å registrere. Jeg registrerer også meldinger
om bra jobb som gjøres, og som ikke alltid spres
med stort trykk videre. Men mange steder i landet kan man også lese
det, hvis man ser bildet. Et sammensatt bilde krever evaluering.
Evaluering er grunnlaget for læring,
derfor vil den bli gjennomført. Og jeg vil selvfølgelig
ha et åpent sinn nettopp til en slik evaluering.
Knut Storberget (A): Dette er jo gode ord, men det er
faktisk ikke noe annet enn ord. Jeg erindrer tittelen
på en ungdomsbok som het «Fra prat til praksis»,
og den syns jeg justisministeren skal merke seg i denne type
saker. Arbeiderpartiets initiativ i forhold
til politireformen var nettopp å få mer
nærhet av polititjenestemennene, å bevare tjenestesteder
for at folk skulle føle trygghet, og nå hører
vi om verdisignaler og om evaluering.
Jeg vil si at det må da være
mulig for landets justisminister å sørge for at
politistasjonene, særlig i middels og store byer, faktisk
har betjening utover kl. 16. Det hadde jeg forventet at
justisministeren nå grep fatt i. Det må kunne
gå an å forsere det – ikke bare
vente på den evalueringen som kommer i 2004, men sørge
for at dette er på plass. Dette er en berettiget frykt
hos mange norske borgere.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke gå tilbake til
forhistorien, men det var faktisk en kamp om antall politidistrikter,
bl.a. Kongsvinger politidistrikt. Jeg tilhørte
et mindretall som ble hjertelig nedstemt, bl.a. av representanten
Storbergets daværende regjeringsparti. Senere har vi fått
en ordning, og da er det min plikt å sørge for
at politiet, både gjennom Politidirektoratet og den lokale
politimester, operativt er tilgjengelig. Det må ikke skje
på en stasjon, men det må iallfall skje ved at noen
er tilgjengelig ved en bil som fungerer i nabolaget, og
som raskt skal være der. Dette er en oppgave for politiet
lokalt å organisere. Det har de myndighet til. De disponerer
frihet og ressurser. Det er det Politidirektoratet som følger opp.
For å være sikker
på at dette kommer bra ut, skal det selvfølgelig
evalueres. Det heter læring. Jeg har før reformen
kom, aldri uttrykt meg skråsikkert om hvor fort man
skulle få effekter av den. Jeg sa til og med at det ville
ta noe tid. Men nå gjør jeg det jeg kan for å sørge
for at det som blir vedtatt, blir fulgt opp og blir gjennomført, og
at det blir trukket læring av det. En del av læringen består
i at jeg selv reiser rundt og tar med meg inntrykk, både
fra dem som synes at tjenesten skal bli bedre, fra dem som har opplevd
den som bra, fra politiledere, fra folk på gulvet og alle
andre. Det er en del av læringen, men den erstatter ikke
den brede evalueringen. Den vil gi representanten og meg en god
anledning til å lære både av
det som er godt, og av det som ikke er så godt.