Heidi Grande Røys (SV) (ordførar for saka): Vi har til behandling eit forslag frå representantane Inger Enger og Morten Lund om å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonsordningar. Etter at forslaget vart fremma, kom det ei melding til Stortinget om at Regjeringa i august vil fremme ein proposisjon om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninga, og komiteen vel derfor å ikkje behandle problemstillingane i forslaget no, men å kome tilbake til desse under arbeidet med den varsla proposisjonen. Komiteens innstilling vert at forslaget vert lagt ved protokollen.

Eg vil likevel for eigen del leggje til at eg synest forslagsstillarane tek opp ei høgst aktuell problemstilling, som SV har fokusert på i alle pensjonssaker dei siste åra, dessverre utan at vi har fått fleirtal for vårt syn.

Pensjonsspørsmål er viktige for å få til likestilling mellom kjønna, og SV vil i arbeidet med den varsla saka frå Regjeringa leggje stor vekt på at vi skal finne ordningar som ikkje forskjellsbehandlar kvinner og menn som pensjonistar, og som heller ikkje vil føre til at kvinneleg arbeidskraft skal vere dyrare enn mannleg. Vi ser det som sjølvsagt at kvinner skal få dei same pensjonsytingane som menn, og at det sjølvsagt heller ikkje skal vere forskjell på pensjonspremien. Når det er mogleg å lovfeste kjønnsnøytrale premiar i USA, burde det òg vere mogleg i Noreg. Forslagsstillarane viser òg til at vårt naboland Danmark har lovbestemt kjønnsnøytralitet i visse pensjonsordningar.

Eg er glad for at eit av regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti, i tidlegare pensjonssaker har hatt eit stort engasjement for kjønnsnøytrale premiar, og vi reknar med at det er dei som vinn denne saka internt i Regjeringa, slik at saka når den kjem til oss til hausten, faktisk har i seg eit forslag om å lovfeste dette. Slik sett har eg store forventningar til Regjeringa sin varsla proposisjon.

Morten Lund (Sp): Kvinner tjener i gjennomsnitt 60 pst. av det menn tjener. Det er en stor tapspost for samfunnet, mener jeg, og den er unødvendig, og det er en urettferdig situasjon. Bare noe av denne forskjellen skyldes at det ikke betales lik lønn for likt arbeid. Én årsak er at flere er på deltid, en annen at flere velger typiske kvinneyrker der de er lavt lønnet, og en tredje årsak er at det er færre kvinner med lederlønninger – og det som hører sammen med lederlønninger.

Jeg tror at dagens tema, høyere pensjonspremie ved ansettelse av kvinner, kan bety mer enn premieforskjellen skulle tilsi. 600 arbeidsgivere ble av KLP i en undersøkelse spurt om de tror at ekstrapremien vektlegges av andre som ansetter folk, og 37 pst. svarte ja på spørsmålet. Langt færre innrømte at de selv gjorde det. 14 pst. sier at de selv legger stor vekt på det spørsmålet.

Jeg tror ikke at arbeidsgiverne kjenner pensjonskostnadene i detalj ved alle ansettelser. Også alder spiller inn. Men jeg tror at kjønnsforskjellen betyr noe. Jeg vil bare nevne ett eksempel: Hvis to 30-åringer, en mann og en kvinne, skal sikres en livsvarig alderspensjon på 30 000 kr i året fra de er 67 år, er ekstrapremien for kvinner 27 pst. Er de 50 år når denne avtalen inngås, er ekstrapremien for kvinner 20 pst.

Forslaget om å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonsordninger er også satt fram for å hindre at det motsatte skjer, at KLPs ordning med gjennomsnittsberegning for offentlig sektor rett og slett skal blir forbudt. Det ville være et stort steg i feil retning.

I Danmark har man lovfestet at premieberegningen skal være kjønnsnøytral for visse ordninger, i USA likeså. Det synes jeg er et argument for at også vi skal gjøre det. Her i Norge synes saken til nå å ha stoppet mot en mur av velvilje. Nå fikk vi ikke i denne omgangen fastslått hva partiene her står for, men Regjeringen har altså varslet at den kommer til Stortinget med en sak.

I Dagsavisen i går var det en artikkel der det framgikk at arbeiderpartikvinnene går sterkt inn for ordningen. Kristelig Folkeparti er positivt, SV er positivt og Senterpartiet er positivt. I løpet av august får vi altså høre om Kristelig Folkeparti har vunnet denne saken internt i Regjeringen.

Senterpartiets private forslag ble fremmet fordi vi ønsket denne behandlingen nå. Vi visste ikke om initiativet fra Regjeringen. Jeg vet ikke om forslaget vårt utløste brevet. I dag vil jeg røpe at Senterpartiet vil ta ytterligere initiativ for å fjerne urettferdig forskjellsbehandling i arbeidslivet. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå at det nedsettes et offentlig utvalg for å utrede tiltak for reell likestilling av kvinner og menn i arbeidslivet. Når jeg nevner det nå, er det en invitasjon til andre partier om å slutte seg til et slikt forslag, eller eventuelt at Regjeringen kan komme Stortinget i forkjøpet med et initiativ.

Statsråd Per-Kristian Foss: Når man fremmer et Dokument nr. 8-forslag, synes jeg det kreves et visst minimum av sakkunnskap. Siste taler gav uttrykk for at han ikke visste om initiativet fra Regjeringen.

Dette er jo ikke et initiativ fra Regjeringen. Det er faktisk et initiativ fra Stortinget. Stortinget har bedt om at det ble nedsatt et utvalg for å se på muligheter for kjønnsnøytralitet ved tjenestepensjonsordninger. Det skjedde naturlig nok i forbindelse med behandlingen av tjenestepensjoner. Det er ofte sammenheng i det Stortinget gjør – så også her. Utvalget ble nedsatt. Det fikk etter hvert navnet Kvidal-utvalget, etter utvalgets leder. Regjeringer pleier å gjøre det på den måten at man følger opp utvalg. Så gjør også denne regjeringen. Derfor er det en prosess i dette. En del problemstillinger er av en slik art at de krever mer enn et medieinitiativ. De krever faktisk en utredning. Det har Stortinget tidligere enstemmig sluttet opp om. Derfor kom Regjeringen med dette initiativ, som det ble omtalt som; vi følger opp det Stortinget har bedt om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.