Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål
til utanriksministeren:
«Kva vert gjort for å yte
humanitær hjelp til ofra for krigen i Tsjetsjenia, ein
tenkjer her i særleg grad på dei mest hjelptrengande
så som såra, sjuke, barn og gamle?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge var tidlig ute med å yte økonomisk
støtte for å avhjelpe den humanitære
situasjonen blant flyktningene i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan.
Hittil er 20,3 mill. kr fordelt til dette arbeidet. Halvparten av
dette er fordelt til UNHCR som koordinerer nødhjelpsarbeidet
i regionen. Den andre halvparten er utbetalt til norske organisasjoner,
hvorav 7,5 mill. kr er gitt til Norges Røde Kors, 1,5 mill.
kr er gitt til Flyktningerådet og 1 mill. kr til Kirkens
Nødhjelp.
Både FN og de frivillige organisasjonene
opererer i pakt med standarder som skal sikre at nødhjelpen
kommer frem til dem som trenger den mest – sårede,
syke, barn og gamle. Den norske bistanden går hovedsakelig
til distribusjon av nødhjelpsvarer til de mest hjelptrengende i
form av mat, medisiner, varme klær og telt. Innkjøp
av lokalt utstyr blir også tillagt vekt. Fra FN har det
kommet positive reaksjoner på den raske responsen fra de
norske organisasjonene.
Både FNs og de norske organisasjonenes
løpende nødhjelpsoperasjoner er sikret finansiering
ut januar, men det er åpenbart behov for mer. FN vil i
løpet av januar presentere en revidert appell som skal
dekke perioden fra 1. februar til 1. juni i år. Regjeringen
er beredt til å yte nye bidrag. Vi vurderer dessuten ytterligere
støtte til nødhjelpsoperasjoner i området
gjennom norske og utenlandske frivillige organisasjoner. La meg
også understreke at det er av avgjørende
betydning at sikkerheten til hjelpepersonell ivaretas. Sikkerhetssituasjonen
er nå svært spent, og vi ønsker å unngå å sette
hjelpearbeideres liv i fare. Interne konflikter i området
generelt, korrupsjon og dårlig veinett legger begrensninger
på effektiv distribusjon av nødhjelp. Sammen med
andre land og berørte organisasjoner arbeider vi for at
nødhjelpen skal nå frem. Jeg vil igjen ta dette
opp med utenriksminister Ivanov når jeg treffer ham i Moskva
1. februar.
Ingvald Godal (H): Det er openbert at behovet her er veldig stort
og kjem til å forbli det i tida som kjem. Behovet er særleg
stort, etter det eg veit, for medisin. I enkelte område
blir det i dag operert utan anestesi. Dei får ein pinne å bite
i av mangel på heilt vesentleg medisin.
20 mill. kr er ikkje mykje i denne samanhengen.
Det er svært lite. Og det er openbert at det vil bli behov
for langt større beløp i tida som kjem. I dag
brukar me om lag 1 milliard kr på eit norsk militært
nærvær i Kosovo, slik at me saman med andre kan
syte for at det er trygt å vera der. Samtidig brukar me,
etter det eg veit, framleis fleire hundre millionar kroner på kosovoalbanarar
som er her i landet. Ville det ikkje då ha vore føremålstenleg å få dei
heim så fort som mogleg, slik at dei ressursane som me
i dag brukar på dei, kan overførast til Tsjetsjenia?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Godal i at
behovet i Tsjetsjenia er stort og antakeligvis vil øke.
Men jeg er litt overrasket over representantens kobling mellom situasjonen
i Kosovo og situasjonen i Tsjetsjenia. Vi er til stede i Kosovo.
Det koster også mye penger. Men nettopp for å sikre
at vi ikke må sitte med Kosovo over lang tid, tror jeg
det er viktig at det arbeidet som gjøres der, er så godt
og grundig som mulig. Det er min forståelse at en rekke
kosovoalbanere selv ønsker å reise tilbake, men
det må selvsagt være en ordnet tilbakereise, slik
at retur ikke fører til ytterligere problemer for dem som
reiser selv, eller for området.
Når det gjelder Tsjetsjenia, vil vi,
som jeg sa, vurdere å gi mer penger når det kommer
en appell. Problemet med Tsjetsjenia er at det har vært
vanskelig å få inn midler og utstyr nettopp fordi
det har vært en pågående krig der.