Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal tillate meg å stille helseministeren
følgende spørsmål:
«En kommunelege i Agder, som sovnet
bak rattet under en utrykning med sin egen bil i forbindelse med
legevakt, er blitt forelagt en bot på 3 000 kroner av politiet for å kjøre
bil mens han var for trett. Den aktuelle legen nekter å betale
boten. Legen måtte rykke raskt ut til en syk pasient. Saken
reiser prinsipielle sider, idet en lege som er på vakt,
plikter å rykke ut til en syk pasient dersom dette er nødvendig.
Hva vil statsråden gjøre
for å forhindre at leger havner i slike vanskelige situasjoner?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet som reises, reguleres
ikke direkte av helsepersonellovgivningen.
Uten at jeg kjenner til enkelthetene eller
kan kommentere direkte den episoden som er beskrevet av representanten
Andersen, er det klart at vegtrafikkloven også gjelder
for legevaktkjøring. Den generelle aktsomhetsplikten i
vegtrafikkloven § 3 gjelder for all trafikk med motorvogn.
Innholdet i aktsomhetsplikten er:
«Enhver
skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende
og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade».
Justisdepartementet opplyser at bestemmelsen
gjelder for alle, også yrkessjåfører.
I situasjoner der legen av ulike årsaker
er indisponert til å føre et kjøretøy,
må det etableres alternative transportordninger, slik at
legen kan få undersøkt pasienten på forsvarlig
måte. Pasienten kan f.eks. transporteres til legen bl.a.
ved hjelp av ambulansetjenesten eller ved bruk av drosje. Dette
må den enkelte lege vurdere nødvendigheten av
i hvert enkelt tilfelle. Alternativt må legen kunne vurdere
bruk av drosje for å få gjennomført nødvendige
legebesøk hos pasienter. Det er også en mulighet
for at legevaktleger rykker ut til alvorlig syke pasienter ved bruk
av ambulansetjenesten. Legeloven § 25 om forsvarlig
virksomhet omfatter også legevirksomhet utført
i tilknytning til legevaktarbeid. Dersom en lege vurderer at vedkommende
ikke er i stand til å ivareta sine forpliktelser under
legevakt på en forsvarlig måte, må vedkommende
sørge for at pasienten blir tilbudt forsvarlig behandling
ved hjelp av annen allmennlege eller ved bruk av spesialisthelsetjenesten,
f. eks. akuttmedisinske poliklinikker eller sykehus.
Jeg er godt kjent med at mange leger i kommunehelsetjenesten
har stort arbeidspress knyttet til legevaktarbeid. Det
er i flere sammenhenger påpekt at vaktbyrden for allmennleger
er stor, og av mange antatt som en av de viktigste årsakene
til en dårlig stabilitet i og rekruttering til allmennlegetjenesten.
Jeg har derfor satt i gang flere tiltak for å bedre på situasjonen.
Ett av tiltakene er tilskudd til legevaktsamarbeid for å stimulere
til interkommunale legevaktordninger. Siktemålet med slike
ordninger er i første rekke å redusere vakthyppigheten
og dermed den samlede arbeidsbelastningen ved at legene fra de samarbeidende
kommuner sammen betjener et større distrikt. Arbeidsbelastningen
reduseres også ved at det ofte opprettes stasjonære
vaktstasjoner, hvor pasientene tas inn til undersøkelse
og behandling, slik at sykebesøk for legene reduseres.
Jeg er også kjent med at allmennlegedekningen
i enkelte kommuner ofte gjør det nødvendig at
ordinært legearbeid må utføres på dagtid
etter nattevakt. Kommunene bør her tilstrebe en organisering
av legevaktarbeidet slik at det kan tas fri dagen etter vakt, og
videre at det legges opp til arbeidsordninger som gir mulighet for
tilstrekkelig hvile før deltakelse i vaktarbeid.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg må si jeg finner rimelig tilfredsstillende.
Jeg tar opp denne saken fordi jeg anser dette
som en viktig og aktuell problemstilling, som for så vidt
statsråden og departementet bør mene noe om og
avklare noe nærmere.
Jeg vet at statsrådens svar på dette
spørsmålet har vært imøtesett
med en viss interesse hos en del leger. Saken representerer selvsagt
et vanskelig dilemma, for bilkjøring kombinert med en tretthetstilstand
er noe som slett ikke bør forekomme. Jeg vil allikevel
si at det er uheldig å stemple en lege som lovbryter i
en sammenheng der en akutt situasjon krever at leger må rykke
raskt ut nattetider til en syk pasient, selv om han altså føler
seg trett der og da. Når en lege som gjør sin
soleklare plikt under vanskelige og krevende forhold, blir ilagt
en større bot av politiet for noe som kan være
en uunngåelig konsekvens av det å rykke ut nattetider,
og han blir lovbryter på bakgrunn av det, så mener
jeg at det er en ubehagelig situasjon for legen å komme
opp i, og at vi bør kunne løse dette på en
noe mer fleksibel måte enn å gi en bot på stedet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har svart på det prinsipielle
spørsmålet som representanten Andersen reiste.
Den meningsytring som representanten Andersen nå kommer
med, gjelder den konkrete saken, som hører inn under annen
myndighet, og den ønsker jeg ikke å kommentere
nærmere.