Synnøve Konglevoll (A): «Ifølge oppslag i tf Folkebladet
27. november 1999 får ikke Kristian Rasmussen, som er valgt
inn i kommunestyret i Sørreisa kommune, permisjon fra sin
førstegangstjeneste som han avtjener i Harstad, for å delta
i kommunestyremøte. Ifølge pressekontaktoffiser
Stensrud i Kystartilleriet på Trondenes skal man ifølge
permisjonsdirektivet normalt søke seg fri fra politiske
verv mens man avtjener førstegangstjenesten.
Mener statsråden dette er i tråd
med målet om å øke det lokalpolitiske
engasjementet?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Det foreligger ingen lovbestemt rett til permisjon
fra førstegangstjeneste for å ivareta
verv i eksempelvis kommunestyret. Normalt skal den vernepliktige
søke om permisjon fra vervet for hele førstegangstjenestens
lengde. Det kan imidlertid gis permisjon for å ivareta
slike verv når det er forenlig med opplæringen
og utførelsen av tjenesten. Slik permisjon må den
lokale sjefen vurdere ut fra det samlede fravær vedkommende
vil få i perioden, konsekvenser for den utdanning og tjeneste
som vedkommende skal ha, og betydningen for avdelingens beredskap
og øvrige tjeneste totalt.
Her er det to viktige hensyn som må ivaretas:
tjenestenes tarv og ivaretakelse av et offentlig verv under avtjening
av førstegangstjenesten.
Jeg ønsker engasjerte soldater, og
er positiv til at unge norske menn og kvinner engasjerer seg i offentlige
ombud og verv. Når det gjelder Kristian Rasmussens tilfelle er
ikke forholdet så negativt som oppslaget i Folkebladet kan
gi inntrykk av, da tjenestestedet har innvilget mange av hans permisjonssøknader.
Dette viser Forsvarets vilje til å legge forholdene til
rette for at soldatene skal kunne ivareta et lokalpolitisk engasjement.
Jeg vil nevne at den aktuelle bestemmelse i
Permisjonsdirektivet har vært til behandling i Landsutvalget for
Tillitsvalgte i Forsvaret i november 1996, og i den forbindelse
ble det fattet følgende enstemmige vedtak:
«Landsutvalget
for Tillitsvalgte i Forsvaret mener at hvis det ikke er praktisk
mulig å forene utøvelse av politiske verv med
gjennomføring av førstegangstjenesten, må den
vernepliktige søke om fritak fra vervet. »
Gjeldende bestemmelse er således i
samsvar med de vernepliktiges syn. Det er heldigvis sjelden at slike
saker skaper problemer. Bestemmelsen skal praktiseres slik at soldaten
i utgangspunktet får fri, så langt det er praktisk mulig.
Det vil imidlertid kunne forekomme spesielle situasjoner hvor tjenesten
vil bli klart skadelidende ved fraværet. I slike tilfeller
er det naturlig at det møter en vararepresentant, som ellers
når man har gyldig fravær. Jeg har tillit til
at Forsvarets personell forvalter regelverket med nødvendig
fleksibilitet. Gjeldende praksis gir etter mitt syn en grei avveining
som ivaretar både hensynet til lokalpolitisk engasjement
og til gjennomføring av den pålagte militærtjenesten.
Synnøve Konglevoll (A): Som statsråden var inne på, er
det på en måte to plikter som her står
opp mot hverandre. I kommunelovens § 40 så står
det at man har en rett og plikt til å delta i kommunestyremøte,
mens man likevel i Permisjonsdirektivet oppfordrer til at man normalt skal
søke permisjon fra det politiske vervet i hele førstegangstjenesten.
Likevel står det jo i Permisjonsdirektivet at man kan få permisjon
så lenge det er forenlig med opplæringa og utøvelsen
av tjenesten. Det er altså et skjønn som skal
benyttes her.
Statsråden viser til det konkrete
tilfellet, og det er riktig at vedkommende har fått permisjon
en rekke ganger, men problemet har vært at han har følt
at det har vært veldig vanskelig hver gang, og at det har
vært en slags tilfeldig utøvelse av skjønnet.
Mitt spørsmål er om statsråden
oppfatter at dette er viktig for å øke det lokalpolitiske
engasjementet spesielt blant ungdom? For det er jo slik at det er
svært få ungdommer som engasjerer seg politisk,
og det er også veldig få ungdommer som deltar
i kommunestyremøtene. Mener statsråden at dette øker
engasjementet?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Vi står her for så vidt overfor
to plikter i samfunnet: å la seg velge til f.eks. et kommunalt
politisk verv og det å avtjene verneplikten. Det er vanskelig å gi
en helt klar beskrivelse av hvilke situasjoner som skal gi det ene
eller det andre svaret, her må den lokale sjef i hvert
enkelt tilfelle foreta en vurdering. Jeg har en holdning som går
ut på at man skal ha engasjerte ungdommer. Og hvis det
er nødvendig å sende ut noen politiske signaler
til systemet og til lokale sjefer i forbindelse med å ta
slike vurderinger, kan jeg godt gjøre det. Men jeg har
altså ikke mulighet til å gi noen direktiver til
de lokale sjefene, for her er det avveininger som må gjøres
ut fra det aktuelle tidspunkt, også det aktuelle tidspunkt
i avtjeningen av verneplikten.
Jeg håper det er mulig å forene
disse to for meg positive samfunnspliktene som ligger i dette spørsmålet,
og jeg har tiltro til at det går an å gjøre
det hvis man er tilstrekkelig fleksibel.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil bare prøve å oppsummere
det statsråden svarte nå, at hun ikke mener at reglene
skal endres, men at det er helt klart at man må være
fleksibel når det er folkevalgte som ønsker å kombinere
det folkevalgte vervet med å avtjene verneplikten, og at
statsråden også kan være villig til å sende
signaler om det nedover i systemet.