Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.

Næringskomiteens medlemmer var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.

Til stede var:

Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Geir-Ketil Hansen, Lars Peder Brekk, Janne Fardal Kristoffersen, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Ivar Kristiansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Tom Staahle, Kjell Arvid Svendsen, Harald T. Nesvik, Susanne Bratli, Arve Kambe, Steinar Gullvåg, Irene Johansen og Janne Sjelmo Nordås.

Fra næringskomiteen: Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og Irene Lange Nordahl.

Fra regjeringen var kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, Utenriksdepartementet, og ekspedisjonssjef Vidar Landmark, avdelingsdirektør Dag Erling Stai og avdelingsdirektør Ann-Kristin Westberg, Fiskeri- og kystdepartementet.

Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær, til stede samt observatørene Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth og Håvard Tvedte.

Dagsorden:

1.         Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

            Forhandlinger med EU om markedsadgang for fisk

Fullverdig markedsadgang for fisk i EU er et prioritert område  i regjeringens EU-/EØS-politikk. Regjeringen vil kreve kompensasjon for tapt frihandel for sjømat ved EU-utvidelsen til Kroatia. I tillegg vil man fremsette krav om forbedret markedsadgang for fisk parallelt med forhandlingene om EØS-finansieringsordningene for perioden 2014-2019.

            Veterinærområdet

En viktig side ved markedsadgang til EU er at Norge deltar fullt ut i Det indre markedet når det gjelder veterinære bestemmelser. Fra norsk side er vi spesielt opptatt av at regelverket praktiseres likt i alle land som deltar i Det indre markedet. Dette sikrer like konkurranse-vilkår, samtidig som det beskytter folkehelsa. 

            Akvakultur – fordeling av produksjonskapasitet

I juli 2012 mottok Fiskeri- og kystdepartementet åpningsbrev fra ESA, som mente at de norske reglene for eierkontroll med produksjonskapasiteten innen oppdrett av laks og ørret er i strid med EØS-reglene. Norge har opprettholdt sitt prinsipielle syn på havbruk i forhold til EØS-avtalen, og har hatt dialog med ESA. Regjeringen har likevel kommet til at den tar initiativ til å endre regelverket, fordi en styrket verdiskaping i distriktene kan sikres gjennom klarere krav til selskapene.

            Forvaltning og fordeling av makrell og sild

Sammen med EU-Kommisær Maria Damanaki tok fiskeriministeren i fjor høst et nytt politisk initiativ til å få en løsning på makrell-konflikten med Island og Færøyene. Til tross for dette viste Island og Færøyene heller ikke denne gangen vilje til reelle forhandlinger. Færøyene har også trukket seg fra fempartsavtalen for sild fordi de krever en høyere andel. De fire andre partene (Norge, EU, Island og Russland) har inngått kyststatsavtale for 2013.

            Status i WTO-selsaken 

Norge og Canada har tatt EUs selforordning til et tvisteløsningspanel i WTO for å få avgjort hvorvidt forordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. For Norge handler saken om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske. Andre høring med tvisteløsningpanelet ble avholdt i slutten av april 2013 og en avgjørelse fra panelet er ventet innen utgangen av 2013.

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

            EØS-rådet 21. mai

            Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.

            Det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013

            Nærmere orientering i saken.

            EUs toppmøte 22. mai

            Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra møtet.

 

EUs grønnbok om EUs rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030

EU-kommisjonen la 27. mars frem et høringsdokument om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030. Høringsfristen er 2. juli 2013. På EUs toppmøte i mai ble det enighet om at EU tar sikte på å arbeide frem en konkretisering av et 2030-rammeverk frem mot mars 2014. Prosessene internt i EU frem mot dette vil være viktig for norske myndigheter. Nærmere orientering i saken.

            Lave priser i EUs kvotesystem

Et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem har ført til lav kvotepris.  Det store kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling.  EU-kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette auksjonering av kvoter tidlig i tredje handelsperiode. Norge støtter dette forslaget.

 

Endringer i det europeiske asylsystemet og norsk tilknytning til støttekontoret på asylfeltet, EASO

EU-landene er nå i ferd med å konkludere det som er blitt kalt andre fase i det felles europeiske asylsystemet. EU-landenes politikk på feltet er av stor betydning for Norge. Videre har Norge nylig fremforhandlet en avtale med Europakommisjonen om norsk deltagelse i det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO. En proposisjon om samtykke til inngåelse av avtalen er oversendt Stortinget. Nærmere orientering i sakene.

Liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene

Det vises til møtet i Stortingets Europautvalg 2. mai, der representant Steinar Gullvåg (A) ønsket en orientering om liberaliseringen av

transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene, og hvordan det jobbes med dette fra norsk side.

            Jernbanepakke IV

EU-kommisjonen la frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 30. januar 2013, den såkalte jernbanepakke IV. Samferdsels-ministeren hadde 14. mai møte med bl.a. transportkommissær Kallas der saken ble diskutert og norske posisjoner overlevert.

Horisont 2020 - EUs programsamarbeid for forskning og innovasjon  (2014-2020)

Regjeringen har nettopp varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av Horisont 2020. Nærmere orientering i saken.

            Kroatia-forhandlingene

            Det vil bli gitt en kort orientering om status i forhandlingene.

 

            EØS-finansieringsordningene for ny periode

Dagens finansieringsordninger til sosial og økonomisk utjevning i EU/EØS-området utløper 30. april 2014. Det vil bli gitt en kort orientering om status i det forberedende arbeidet.

            Islands nye regjering - konsekvenser for EU-prosessen

I den nye koalisjonsregjeringen sin regjeringsplattform heter det om EU-saken at det vil bli gjort en «pause i Islands medlemskaps-forhandlinger med EU og foretatt en gjennomgang av status i forhandlingene samt om utviklingen innenfor EU». Nærmere orientering i saken.

3.         Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 14. juni 2013.

            Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å.,

              samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.         Eventuelt.

Sak nr. 1

1.         Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

 

            Forhandlinger med EU om markedsadgang for fisk

Fullverdig markedsadgang for fisk i EU er et prioritert område  i regjeringens EU-/EØS-politikk. Regjeringen vil kreve kompensasjon for tapt frihandel for sjømat ved EU-utvidelsen til Kroatia. I tillegg vil man fremsette krav om forbedret markedsadgang for fisk parallelt med forhandlingene om EØS-finansieringsordningene for perioden 2014-2019.

 

            Veterinærområdet

En viktig side ved markedsadgang til EU er at Norge deltar fullt ut i Det indre markedet når det gjelder veterinære bestemmelser. Fra norsk side er vi spesielt opptatt av at regelverket praktiseres likt i alle land som deltar i Det indre markedet. Dette sikrer like konkurranse-vilkår, samtidig som det beskytter folkehelsa. 

 

            Akvakultur – fordeling av produksjonskapasitet

I juli 2012 mottok Fiskeri- og kystdepartementet åpningsbrev fra ESA, som mente at de norske reglene for eierkontroll med produksjonskapasiteten innen oppdrett av laks og ørret er i strid med EØS-reglene. Norge har opprettholdt sitt prinsipielle syn på havbruk i forhold til EØS-avtalen, og har hatt dialog med ESA. Regjeringen har likevel kommet til at den tar initiativ til å endre regelverket, fordi en styrket verdiskaping i distriktene kan sikres gjennom klarere krav til selskapene.

 

            Forvaltning og fordeling av makrell og sild

Sammen med EU-Kommisær Maria Damanaki tok fiskeriministeren i fjor høst et nytt politisk initiativ til å få en løsning på makrell-konflikten med Island og Færøyene. Til tross for dette viste Island og Færøyene heller ikke denne gangen vilje til reelle forhandlinger. Færøyene har også trukket seg fra fempartsavtalen for sild fordi de krever en høyere andel. De fire andre partene (Norge, EU, Island og Russland) har inngått kyststatsavtale for 2013.

 

            Status i WTO-selsaken 

Norge og Canada har tatt EUs selforordning til et tvisteløsningspanel i WTO for å få avgjort hvorvidt forordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. For Norge handler saken om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske. Andre høring med tvisteløsningpanelet ble avholdt i slutten av april 2013 og en avgjørelse fra panelet er ventet innen utgangen av 2013.

 

 

 

Lederen: Vi begynner med sak nr. 1 på dagsordenen, og jeg gir ordet til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Vær så god!

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen: Hjertelig takk for det! Jeg synes det er veldig hyggelig å få lov å komme hit og snakke om et område som jeg selvfølgelig er veldig opptatt av.

La meg starte med å si at Norges forhold til EU på fiskeri- og sjømatområdet er regulert på ulike måter. På det veterinære området er vi harmonisert med EU, og EØS-avtalen får anvendelse. Når det gjelder handel med fisk, er den omfattet i en egen protokoll til EØS-avtalen, Protokoll 9. Forvaltning av ressursene er på sin side utenfor EØS-avtalens virkeområde, men regulert i egne bilaterale avtaler.

Fullverdig markedsadgang for fisk i EU er en av hovedprioriteringene i regjeringens løpende EU/-EØS-politikk. Dette kommer senest til uttrykk gjennom sjømatmeldingen, som Stortinget nå har til behandling.

En god anledning til å ta opp dette spørsmålet med EU, er når EU utvides med Kroatia i sommer, der vi krever kompensasjon for tapt frihandel for sjømat. I tillegg vil vi fremme krav om markedsadgang for fisk i forbindelse med at nåværende fiskekvoter utløper 30. april 2014. Utenriksministeren vil omtale nærmere den forestående prosessen med EU i sitt innlegg. Forbedringer i markedsadgangen for fisk i EU ble oppnådd senest i 2004, 2007 og 2009. Det bør derfor være grunnlag for ytterligere forbedringer.

Hvorfor er dette så viktig? Som dere er vel kjent med, er EU vårt «nærmarked». Nærmere 60 pst. av vår totaleksport går til EU-markedet. Og EU dekker om lag 20 pst. av sitt sjømatkonsum gjennom importen fra Norge. Det er snakk om verdier for over 30 mrd. kr.

Her må vi dessverre konstatere at EØS-avtalen ikke er god nok, og det gjelder særlig for produkter av laks, sild, makrell og reker. Protokoll 9 i EØS-avtalen, som regulerer handelen med fisk, gir ikke tollnedsettelser for disse fiskeslagene, mens vi har nulltoll på en del andre fiskeslag, som torsk, sei og hyse. EUs tollregime er konstruert slik at noen fiskeslag er definert som sensitive av EU, samtidig som tollbelastningen øker med bearbeidingsgraden. Dette gjør i stor grad Norge til en råvareleverandør.

Norsk sjømat er ikke bare viktig for Norge, men også for EU. Dette er ikke minst et resultat av at EUs egne produsenter nå står for mindre enn 40 pst. av EUs sjømatkonsum. Så norsk sjømat som inngår i EUs bearbeidingsindustri, er svært viktig for sysselsettingen, inkludert både transportnæring og distribusjonsledd.

EUs fiskerikommissær, Maria Damanaki, har sagt at EU ønsker mer kvalitetsfisk, ikke mindre, fra Norge. Det skulle nesten bare mangle at EU ikke ser mot nabolandene når ressursgrunnlaget i egne hav ikke strekker til. Norge og EU står dermed i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre når det gjelder handel med sjømat. Likevel er det klart at dagens handelsregime ikke reflekterer den gjensidige avhengigheten i sjømathandelen.

Slik jeg ser det, handler ikke forhandlingene om markedsadgang for fisk om et nullsum-spill, der mer verdiskaping i Norge medfører mindre aktivitet i EU. Med en videreutvikling vil vi tvert imot på en bedre måte kunne spille på den gjensidige avhengigheten som finnes i samhandelen. Dette vil bidra til en mer optimal tilpasning for norske bedrifter. Det er ikke alltid lurt bare å bygge i høyden. Slik vil også en større andel norsk halvfabrikata kunne gå til ytterligere videreforedling innenfor EUs industri, og europeiske forbrukere vil finne et bredere utvalg av ferdigvarer i fiskedisken.

En viktig side ved markedsadgangen til EU er at Norge deltar fullt ut i det indre markedet når det gjelder veterinære bestemmelser. Det er avgjørende for varestrømmen at vi slipper veterinærkontroll for hvert enkelt parti som passerer grensen. Det er en rivende regelverksutvikling på matområdet.

Fra norsk side er vi spesielt opptatt av at regelverket praktiseres likt i alle land som deltar i det indre markedet. Dette sikrer like konkurransevilkår, samtidig som det beskytter folkehelsen.

Nå er jeg klar over at det er EU vi diskuterer, og ikke Russland. Jeg skulle ønske at vi kunne hatt en like god utvikling på det russiske markedet. Der er det litt mer krevende, om jeg får lov å si det.

Jeg vil så si litt om akvakultur.

I juli 2012 mottok Fiskeri- og kystdepartementet åpningsbrev fra ESA, som mente at de norske reglene for eierkontroll med produksjonskapasiteten for oppdrett av laks og ørret strider mot EØS-reglene. I vårt svarbrev til ESA, samt i den dialogen vi har hatt med organet i ettertid, har vi opprettholdt vårt prinsipielle syn på havbruk i forhold til EØS-avtalen.

Likevel har regjeringen kommet til at det vil være formålstjenlig å endre regelverket. Vi er av den oppfatning at vi kan styrke verdiskapingen i distriktene gjennom klarere krav til selskapene. Etter et møte i april har ESA signalisert at de ikke akter å gå videre med saken, som nå anses avsluttet.

Fiskeri- og kystdepartementet sendte i mai på høring et forslag om å endre reguleringen av hvor stor andel av produksjonskapasiteten en aktør kan kontrollere. Vi har nå foreslått krav som skal sikre at de største selskapene fortsatt bidrar til verdiskaping og aktivitet i kystdistriktene, og det vil bli åpnet for at selskap kan eie mer enn 25 pst. av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen.

Sammen med EU-kommissær Maria Damanaki tok jeg i fjor et initiativ til å få en løsning på makrellkonflikten med Island og Færøyene, der både Island og Færøyene forlanger andeler som er langt over rimelig nivå i forhold til makrellens vandringsmønster. Norge har siden 2010 hatt forbud mot ilandføring av makrell fra disse landenes fartøyer.

Videre vedtok EU i 2012 en forordning som vil gjøre det mulig å innføre handelstiltak mot ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Denne forordningen er generell i sin utforming og gjelder således ikke bare for makrell.

Det har ikke vært avholdt formelle forhandlinger om makrell siden oktober 2012. Så langt har det bare vært Norge og EU som har kommet med forhandlingstilbud. Jeg vil understreke at det nå er Islands og Færøyenes tur.

Jeg må få lov å understreke at i denne saken er jeg særdeles glad for at vi står skulder ved skulder med EU. For å si det sånn: Jeg tror situasjonen hadde vært meget krevende for oss hvis f.eks. Island og EU hadde vært på lag. Jeg har brukt ganske mye energi på å vedlikeholde et godt forhold til EUs fiskeriminister, og det tror jeg er en stor fordel for oss i denne saken.

Partene, Norge, EU, Island, Russland og Færøyene, kom heller ikke til enighet om en fempartsavtale for norsk vårgytende sild for 2013 fordi Færøyene trakk seg fra forhandlingene. Færøyene har i stedet gitt seg selv en kvote som er mer enn tre ganger så høy som den færøyske andelen under fempartsavtalen, mens de andre partene har redusert sin kvote.

EU-kommisjonen meddelte 17. mai Færøyene at EU vurderer å innføre handelstiltak på grunn av deres opptreden i denne saken. Færøyene har nå en måned til å gi EU svar på notifikasjonen. Avhengig av Færøyenes svar kan EU innføre tiltak mot norsk vårgytende sild fra Færøyene.

Jeg må si at jeg deler fiskerikommissærens bekymring over forvaltningen av norsk vårgytende sild. Færøyenes ensidige kvotefastsettelse er et steg i feil retning. NVG-silden er en svært viktig bestand for Norge, og vi følger nå nøye med på hva EU foretar seg.

Vi ønsker at Færøyene skal komme tilbake til forhandlingsbordet, men avstanden mellom partene er i dag stor. Færøyene ba nylig de øvrige partene om bilaterale samtaler for å drøfte NVG-sild. Et slik møte mellom Norge og Færøyene ble avholdt 29. mai. På møtet opplyste Færøyene at de i høstens sildeforhandlinger om kvoter for 2014 vil legge fram krav om en høyere færøysk andel.

I saker som angår internasjonale forpliktelser, er Norges linje klar og entydig: Når, og hvis, vi iverksetter tiltak, vil disse måtte være forenlige med våre internasjonale forpliktelser, bl.a. i henhold til havretten, WTO og våre EØS-forpliktelser.

Som jeg var inne på, har jeg hatt nær kontakt med fiskerikommissær Damanaki, særlig når det gjelder makrell, men også på andre område. Jeg skal faktisk møte henne i kveld for å diskutere de uløste spørsmålene – og felles strategi – om makrell og sild.

Jeg vil også benytte møtet til å gratulere henne og EU med at de nå endelig har kommet i mål med reformpolitikken. Det er et viktig arbeid som har foregått i EU. Vi har fra Norges side bistått så godt vi kan med å dele av våre erfaringer på det generelle fiskeripolitiske området. Ikke minst er jeg veldig glad for at EU nå har vedtatt et utkastforbud – de som faktisk har hatt et utkastpåbud. Det er en speilvending av politikken som det er all grunn til å gratulere EU med, og det vil jeg gjøre.

La meg si to ord om WTO-selsaken. EUs selforordning trådte i kraft i 2010 og setter opp svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU, bl.a. gjennom et omsetningsforbud. Samtidig er produkter fra sel fanget av inuitter, unntatt fra forbudet. EU har også unntatt småskalafangst som har til hensikt å regulere bestandene, men der det ikke er lov å selge produktene på markedet med fortjeneste. Dette er vilkår norske selprodukter ikke kan oppfylle, og produktene har derfor ikke vært omsatt i EU siden forordningen trådte i kraft.

Norge og Canada har tatt EUs selforbud til tvisteløsning i WTO. Vi ønsker å få avgjort hvorvidt forordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. Vi har felles interesser med Canada i saken, og begge land har stor nytte av et godt og tett samarbeid.

Siden WTO-panelet åpnet saken, har det blitt avholdt to runder med skriftlige innlegg og to høringer, den seneste i slutten av april 2013. Under høringene har Norge i skriftlige og muntlige innlegg fokusert på hvorfor saken er viktig for Norge. Saken handler først og fremst om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske.

Videre har vi fokusert på at EUs forbud er utformet på en diskriminerende måte, og at forbudet også er mer handelsrestriktivt enn nødvendig. Det mener vi er i strid med EUs WTO-forpliktelser. Vi forventer en avgjørelse fra panelet på slutten av året.

Ærede forsamling! Jeg har nå redegjort for et utvalg av viktige saker som jeg som fiskeri- og kystminister arbeider med, og som er av særlig relevans for vårt forhold til EU. Jeg svarer selvfølgelig på spørsmål om dette.

Lederen: Takk for det.

Da har Ivar Kristiansen tegnet seg.

Ivar Kristiansen (H): Takk for en grundig redegjørelse. Jeg regner med at utenriksministeren løser fiskeriproblemene med Russland i løpet av dagen, under sitt møte med Lavrov i Kaliningrad!

Det kunne være fristende å starte med slutten, nemlig å be utenriksministeren kommentere dette med selsaken, som vi for så vidt hadde oppe i Europa-/EØS-debatten for noen dager siden – om det forhold at Kina kom inn i Arktisk råd-varmen forut for Den europeiske union, og om forholdet til Canada, og at Canada kan ha mange og ulike grunner til å ønske å presse EU utover akkurat selsaken.

Det første går på dette med markedsadgang, nulltoll, EU, norsk fisk og Kroatia. Har vi noen signaler fra EU-hold som kan tyde på at vi vil nå frem, eller er dette et fromt og selvfølgelig godt ønske? Er det noen som i denne debatten møter oss med at Norge har foretatt seg manøvrer som tilsier at vi kanskje ikke vil fortjene å kunne oppnå fordeler på fiskeeksportområdet?

Mitt andre spørsmål går på ESA-klagen på eierskap i havbruksnæringen. Er det slik å forstå at også Norge nå anser spørsmålet som avklart, og at regjeringen går inn for at eierskap kan nå 40 pst.-grensen? Her kan vi jo komme til å se at den norske stat indirekte bidrar til at 25 pst.-grensen passeres hvis det blir en fusjon mellom Marine Harvest og Cermaq. Men er dette en sak der den norske regjering har akseptert at eierskapsgrensen kan flyttes fra 25 pst. til 40 pst?

Mitt tredje spørsmål går på Færøyene. Jeg vet jo at det er vanskelig å håndtere i dette fempartssamarbeidet, men diskuterer man hvordan man kan gjennomføre tiltak som kan bidra til at Færøyene ikke opererer som de gjør? Eksempelets makt i denne forbindelse vil man jo også måtte ta hånd om til syvende og sist.

Lederen: Takk for det.

Da er det Steinar Gullvåg.

Steinar Gullvåg (A): Jeg vil først takke fiskeriministeren for en utmerket redegjørelse.

Jeg vil starte der Ivar Kristiansen slapp, nemlig med makrellstriden og vel også sildestriden med Island og Færøyene, som har pågått i noen tid uten at man har vært i stand til å finne en forhandlingsløsning, slik fiskeriministeren beskrev det.

Da blir mitt spørsmål: Hvilke aktuelle tiltak, utover dem som er truffet, kan man tenke seg å sette i verk både fra norsk side og fra EUs side i denne sammenhengen? Her er det jo EU som er den største og viktigste parten, og som selvfølgelig også rår over de virkemidlene som skal til.

Lederen: Takk.

Da er det Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP): Takk for det. Jeg har også noen få spørsmål.

Jeg kunne for så vidt svart på spørsmålet fra Kristiansen, for den saken er jeg saksordfører for, og den behandles i Stortinget på mandag. Det er vel en enstemmig komité som opphever 25 pst.-regelen. Men det er en helt annen sak.

Først til det som har med makrellstriden å gjøre, og nå også NVG-sild. Spørsmålet mitt dreier seg om at vi i flere omganger har stilt spørsmål til statsråden, som har henvist til samtaler nettopp med fiskerikommissæren, Damanaki, og sagt at EU bl.a. vurderer importforbud eller landingsforbud. Det har vi hørt tidligere, og det har aldri blitt noe av. Også denne gangen er svaret at EU vurderer det. Spørsmålet er hvor troverdig disse såkalte vurderingene er, som aldri ser ut til å tre i kraft. For det vi nå ser, er jo at det ensidige landingsforbudet fra norsk side medfører at det bygges opp en industri i disse landene knyttet til pelagisk sektor som da rammer norsk industri i neste hånd, fordi fileten eksporteres nettopp til de markedene som vi selv eksporterer til. Kan statsråden si litt om det? Det går rett og slett på troverdigheten – om hva man diskuterer, og hva man vedtar.

Så til det som statsråden var inne på når det gjaldt bedret markedsadgang. Da er det greit å kunne få en vurdering fra fiskeri- og kystministerens side nettopp knyttet til den resolusjonen som ligger til behandling, og som er vedtatt i komiteen, når det gjelder bl.a. det norske importvernet for landbrukssektoren. Der ligger det nå en resolusjon. I komiteen ble ett av punktene vedtatt mot fem stemmer, og det ligger nå til behandling i parlamentet. Ett av de tolv punktene som foreligger, er nettopp knyttet til hvilke tiltak man ber om blir iverksatt overfor Norge som et tilsvar mot det norske importvernet. Ser statsråden at dette kan bli gjort gjeldende overfor norsk fiskerinæring?

Mitt siste spørsmål er knyttet til vedtaket om ny fiskeripolitikk. Statsråden viste jo til det selv, og sist onsdag vedtok komiteen det. Nå er det ikke vedtatt i parlamentet ennå, for det skal jo til parlamentet for endelig debatt, mest sannsynlig i juli-møtet. Så får vi se når den debatten finner sted i parlamentet. Men statsråden sa at EU har vedtatt et utkastforbud. Hva innebærer det utkastforbudet, og fra når gjelder det? For det man har vedtatt, er vel en nedtrapping, og da med en dato prosentuelt knyttet til disse tingene. Dette er viktig fordi vi har felles forvaltning av bestandene, og da kan det være greit å vite hva man faktisk vedtok i komiteen sist onsdag.

 

 

 

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker også for en grundig redegjørelse.

Mitt spørsmål går på dette med eierskapsbegrensninger når det gjelder oppdrett av laks og ørret – de drøftingene som foregår – og det initiativet som regjeringen nå tar.

Det står i notatet her – og det ble sagt litt om det – at regjeringen mener at man kan styrke verdiskapingen i distriktene gjennom klarere krav til selskapene. Jeg ber om å få litt mer orientering om hvilke typer krav som skal stilles til selskapene for å sikre nettopp det.

Lederen: Jeg har ikke registrert flere som ønsker å stille spørsmål til fiskeri- og kystministeren. Da får hun ordet igjen – vær så god. 

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen: Takk for det.

Først til Ivar Kristiansen: Utenriksministeren får diskutere dette med Lavrov i kveld. Jeg deltok på møte med de to statsministrene i Kirkenes i går der det spørsmålet ble tatt opp fra norsk side, om å få samordnet veterinære spørsmål. Så det er allerede tatt opp på høyt nivå. Jeg er helt sikker på at utenriksministeren vil følge det godt opp. Det er et veldig viktig spørsmål, selv om det ikke omhandler EU.

Når det gjelder framlegget til nye krav og å åpne opp med tanke på eierbegrensninger, er det et regjeringsforslag – hele regjeringen står bak det, og det er nå sendt på høring. Da kan jeg samtidig orientere Geir-Ketil Hansen om hva det inneholder.

Vi har hatt dette taket på 25 pst. Nå har vi laget en liten åpning i det taket, noe som innebærer at det er mulig å bli større enn 25 pst. Men jo større man blir, jo strengere blir kravene. Det går bl.a. på årlig innsats når det gjelder FoU, som øker med størrelsen. Mellom 15 og 20 pst. eierskap er man på 30 mill. kr i gjennomsnittlig innsats over fem år, og mellom 35 og 40 pst. må man bidra med 100 mill. kr i gjennomsnittlig innsats. Det handler om et minstetilbud vedrørende lærlinger, trainee-plasser, og det handler ikke minst om krav til bearbeiding. Det har de selskapene som har vært innenfor dette regelverket, allerede hatt. Her er det en opptrapping – jo større man blir, jo mer må man bearbeide. Det må man gjøre i et kystdistrikt. Det er også krav om spredning av foretakets aktivitet. Man kan ikke samle all aktiviteten på et sted, og dermed kvittere ut at her har man levert i henhold til kravene. Det er progressivt strengere krav jo større man blir. Ivar Kristiansen var innom det som foregår i lakseverdenen for øvrig. Det skal jeg ikke uttale meg om, det er det nærings- og handelsministeren som er ansvarlig for. Men det er klart at det regelverket som vi nå har på høring, gir en åpning for at man kan bli større.

Så til tiltak mot Færøyene. Konflikten har akselerert nå når Færøyene har satt en egen unilateral kvote på sild – utover det de har. Makrellen har de holdt på i noen år, dessverre – både Færøyene og Island. Norge innførte tiltak mot makrell. Det var ikke adgang til å lande makrell fra verken Færøyene eller Island – men for alle praktiske formål handlet det om Færøyene, for de har levert tidligere. For å være direkte og åpen på det: De som har tatt børen med disse tiltakene, er norsk industri. De har stått skulder ved skulder i lag med norske fiskere på at dette er rett, vi må være harde, og vi skal ikke være med på å bidra til et fiske som går over stokk og stein – hvis det går an å bruke et sånt uttrykk her, leder. Det er ingen tvil om at norsk industri har tapt på det. Som representanten Nesvik var innom, har det gjort at de har bygd opp industri på Færøyene. For hvert år som går må jeg innrømme at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne en løsning.

Når det gjelder Færøyene og sild, vurderer vi selvfølgelig å gjøre tilsvarende når det gjelder den andelen av sildekvoten som er over det de skulle ha hatt, og å innføre tilsvarende tiltak når det gjelder landingsforbud. Det de har lov til å fange, må vi vel kunne si er greit. Vi har ikke konkludert, men det er ting som vi drøfter.

Steinar Gullvåg var innom dette med aktuelle tiltak utover de som er vedtatt. Det er helt opplagt at EU sitter med tyngden i denne sammenhengen. Det vi fra norsk side gjør, vil ikke ha den samme effekten. Som det er stilt spørsmål om her: Er det bare tomt snakk fra EUs side – altså troverdigheten – eller mener de virkelig noe med det de sier? Nå har man altså varslet tiltak når det gjelder sild og Færøyene. En av de tingene som jeg vil drøfte med EUs fiskerikommissær i kveld, er tiltak når det gjelder makrell. Som jeg sa i innlegget mitt, er jeg veldig opptatt av at vi må være helt sikre på at de tiltakene kan bli iverksatt, både er innenfor WTO-regelverket og er EØS-kompatible for vår del. Det som EU har foreslått her, er tiltak som kan bli brukt mot oss. Vi må være åpne på at plutselig er det vi som er motparten her, som det utenforlandet vi er. Vi ønsker ikke å risikere at vi kan komme i en sånn situasjon. Samtidig kan dette være med på å bidra til å finne en løsning på makrellstriden.

I forbindelse med markeringen av Barentssamarbeidet var den islandske statsministeren på sitt første utenlandsbesøk – det gikk til Norge. Jeg er veldig spent på å høre – fra EUs side – om det at man har fått en ny regjering på Island, som i hvert fall vil ta en pause når det gjelder medlemskapsforhandlingene, betyr noe for EUs vilje til å være litt tøffere med Island. Det håper jeg at vi får drøftet i kveld. Så her er det fortsatt mange spørsmål.

Jeg er, som sagt, veldig glad for at vi og EU samarbeider godt. Det er kommet en ny dimensjon inn i makrellproblematikken i og med at Russland har satt sin unilaterale kvote dobbel så stor som det de tradisjonelt har hatt krav på. Det ble selvfølgelig også tatt opp i nevnte møte i Kirkenes i går.

Siste spørsmål – tror jeg – dreier seg som EUs vedtatte utkastforbud og nedtrapping. For å si det sånn: De innfører ikke utkastforbud over natten – nei. Men det er enighet mellom Norge og Danmark om at Skagerrak skal være et foregangsområde. Jeg håper vi kan få på plass det fra 1. januar 2014. Det bør ligge til rette for det. Nå har EU i sitt regelverk lagt inn en åpning for at man kan kaste 5 pst. Alle skjønner at det er vanskelig i kontrollsammenheng, men samtidig: Det viktigste de har gjort, er at de har speilvendt prinsippet – fra et utkastpåbud til tross alt å vedta et utkastforbud. Så får vi bidra med å hjelpe dem til å få på plass et regelverk, og få dem til å skjønne at det bør være null – og ikke anledning til å kunne kaste 5 pst. på havet. Det vil være litt krevende. Men jeg er i alle fall veldig glad for dette – det er et kvantesprang i rett retning.

 

Lederen: Jeg har ikke registrert noen som ønsker å følge opp, så da er det ikke flere som har bedt om ordet til sak nr. 1.

Sak nr. 2

 

  Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

 

   EØS-rådet 21. mai

   Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.

 

   Det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013

   Nærmere orientering i saken.

 

   EUs toppmøte 22. mai

   Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra møtet.

 

EUs grønnbok om EUs rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030

EU-kommisjonen la 27. mars frem et høringsdokument om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030. Høringsfristen er 2. juli 2013. På EUs toppmøte i mai ble det enighet om at EU tar sikte på å arbeide frem en konkretisering av et 2030-rammeverk frem mot mars 2014. Prosessene internt i EU frem mot dette vil være viktig for norske myndigheter. Nærmere orientering i saken.

 

   Lave priser i EUs kvotesystem

Et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem har ført til lav kvotepris.  Det store kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling.  EU-kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette auksjonering av kvoter tidlig i tredje handelsperiode. Norge støtter dette forslaget.

 

Endringer i det europeiske asylsystemet og norsk tilknytning til støttekontoret på asylfeltet, EASO

EU-landene er nå i ferd med å konkludere det som er blitt kalt andre fase i det felles europeiske asylsystemet. EU-landenes politikk på feltet er av stor betydning for Norge. Videre har Norge nylig fremforhandlet en avtale med Europakommisjonen om norsk deltagelse i det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO. En proposisjon om samtykke til inngåelse av avtalen er oversendt Stortinget. Nærmere orientering i sakene.

 

Liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene

Det vises til møtet i Stortingets Europautvalg 2. mai, der representant Steinar Gullvåg (A) ønsket en orientering om liberaliseringen av

transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene, og hvordan det jobbes med dette fra norsk side.

 

   Jernbanepakke IV

EU-kommisjonen la frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 30. januar 2013, den såkalte jernbanepakke IV. Samferdsels-ministeren hadde 14. mai møte med bl.a. transportkommissær Kallas der saken ble diskutert og norske posisjoner overlevert.

 

Horisont 2020 - EUs programsamarbeid for forskning og innovasjon  (2014-2020)

Regjeringen har nettopp varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av Horisont 2020. Nærmere orientering i saken.

 

   Kroatia-forhandlingene

   Det vil bli gitt en kort orientering om status i forhandlingene.

 

   EØS-finansieringsordningene for ny periode

Dagens finansieringsordninger til sosial og økonomisk utjevning i EU/EØS-området utløper 30. april 2014. Det vil bli gitt en kort orientering om status i det forberedende arbeidet.

 

   Islands nye regjering - konsekvenser for EU-prosessen

I den nye koalisjonsregjeringen sin regjeringsplattform heter det om EU-saken at det vil bli gjort en «pause i Islands medlemskapsforhandlinger med EU og foretatt en gjennomgang av status i forhandlingene samt om utviklingen innenfor EU». Nærmere orientering i saken.

Lederen: Jeg vil bare nevne at de to spørsmålene som har kommet opp på de siste europautvalgsmøtene, det ene fra Svein Roald Hansen om gebyret for grensekryssende betalinger og nasjonale betalinger, og det andre fra Geir-Ketil Hansen om aflatoksiner i tørkede fiken, nå er besvart skriftlig og sendt til Europautvalget. Utenriksministeren står selvfølgelig fritt til eventuelt å utdype dette hvis han ønsker det i sin redegjørelse.

 

 

 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil også i mitt innlegg komme inn på de spørsmål som representanten Ivar Kristiansen stilte når det gjelder Arktisk råd.

Men jeg vil først begynne med noen ord om møtet i EØS-rådet 21. mai i år. Møtet ble ledet av det irske formannskapet ved utenriksminister Eamon Gilmore. Alle parter sa seg godt tilfreds med EØS-samarbeidet. Det er et viktig poeng at nå har samtlige fire parter, altså Island, Norge, EU selv og Liechtenstein, hatt sine nasjonale gjennomganger – for EUs del da en EU-felles gjennomgang – av samarbeidet. Alle har kommet til samme konklusjon: EØS fungerer, leverer etter hensikten, og avtalen har vist seg robust og solid også etter flere traktatendringer og utvidelser av EU. Dette fremgår som kjent i rådets konklusjoner fra desember 2012 og ble også gjentatt i innledningen fra Gilmore, som faktisk sa at utviklingen har ”exceeded our expectations” – altså gått utover våre forventninger.

EU-siden gjentok samtidig at innsatsen for å redusere antall utestående rettsakter må styrkes, samtidig som de erkjente at det var et rekordstort antall beslutninger sist år. Fra EØS/EFTA-ministrenes side bekreftet vi at rettidig innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen er hovedprioritet. Viktigheten av deltakelse i EUs byråer og tilsynsorganer ble også fremhevet. Jeg påpekte at vi er enig i målsettingen om å finne pragmatiske løsninger, men understreket at disse må tilpasses topilarsystemet og respektere våre konstitusjonelle rammer, f.eks. når det gjelder vår tilknytning til EUs finanstilsyn.

EU-siden gjentok også sin uenighet når det gjelder den norske omleggingen fra krone- til prosenttoll for enkelte landbruksprodukter. Jeg avviste, i tråd med kjent politikk, at omleggingen er i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Formannskapet sa at EU ønsker forhandlinger knyttet til handel med landbruksprodukter i henhold til artikkel 19 og en nærmere dialog om spørsmålene knyttet til bearbeidede landbruksprodukter i henhold til protokoll 3, noe vi naturligvis ikke motsetter oss. Gilmore oppsummerte denne del av debatten med at vi vel fra nå av måtte være enige om å være uenige om akkurat det spørsmålet.

Tema for orienteringsdebatten var EUs planer om en bankunion og arbeidet med garanti- og tilsynsordninger for banker og tilbydere av finansielle tjenester. I den utenrikspolitiske dialogen var Mali, Syria og Nord-Korea tema. Jeg orienterte også fra ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna. Da vil jeg komme litt inn på de spørsmålene som Kristiansen stilte nå, og som vi også hadde anledning til å diskutere i salen for kort tid siden. Seks stater hadde søkt og ble tatt opp som observatører i Arktisk råd. Det gjelder Kina, som Kristiansen nevner, men det gjelder også Italia, Japan, Sør-Korea, Singapore og India. Norge støttet hele tiden samtlige søkere, i tillegg til at vi støttet EU sammen med de andre nordiske landene. Det vedtaket som til slutt ble fattet, var et konsensusvedtak, og det var så langt vi kom i denne sammenhengen. Dette var også mitt poeng i orienteringsdebatten med EU-siden, at den beslutningen som ble tatt i Arktisk råd, var en prinsippbeslutning om at EU skal bli observatør, men at implementeringen av den beslutningen utstår til visse spørsmål er avklart mellom Canada og EU. Det er ikke hvilke som helst spørsmål, det er definerte spørsmål som fremkommer av en brevveksling som i utgangspunktet da hadde funnet sted mellom kommisjonens president, Barosso, og statsminister Harper i Canada. Som fiskeriministeren var inne på, er det slik at Norge og Canada er enig i selsaken, men vi var uenig i hvilken vekt selsaken skulle tillegges når det gjaldt Arktisk råd. Det er en kjent uenighet, som Canada har vært klar over lenge. Vi har nemlig ment at det ville være galt å koble det spørsmålet, som har en naturlig løsning i WTO, til vår generelle politikk overfor EUs observatørskap. Det var viktig for meg å få fram den viktige nyansen i EØS-rådet, også fordi vi da gjør det samme som EU gjør når de ikke kobler uenigheten om toll på ost til f. eks. fiskerispørsmål. Så her har vi altså det man kan kalle en legitim interessekonflikt, eller interesseuenighet, mellom på den ene siden importvern av ost og andre landbruksprodukter og på den andre siden sel, som er med motsatt fortegn, men jeg tror det er viktig at vi bekrefter overfor hverandre at vi løser det innenfor de mekanismene som gjelder for de områdene, og ikke driver kobling. Jeg tror det har vært godt mottatt også på EU-siden, og som vi har sett, har det heller ikke vært antydet noen kobling fra EUs side mellom f.eks. landbruksvarer og fisk.

Jeg vil også understreke, siden dette har vært et viktig tema her, at vi kommer til å jobbe aktivt i tiden fremover opp mot det canadiske formannskapet i Arktisk råd for at spørsmålene med EU avklares fort, fordi vi mener at det er i vår interesse at EU får observatørskap i Arktisk råd.

Så til det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013. Litauen overtar EU-formannskapet 1. juli. Forberedelsene er godt i gang. Norge følger det roterende formannskapet i EU tett. Blant annet vil Norge ha en tjenestemann utplassert i Litauens UD under formannskapet. Litauen har følgende tre hovedprioriteringer:

-                     Et troverdig EU i betydningen finansiell disiplin. Formannskapet vil legge vekt på etablering av en bankunion. Gjennomføring av reformer på det økonomiske området vil stå sentralt.

-                     Et Europa i økonomisk vekst basert på en videreutvikling av det indre marked. EUs strategi for vekst og sysselsetting – Europa 2020 – utgjør et viktig grunnlag for arbeidet på dette området. Formannskapet vil vektlegge fullføring av det indre markedet for energi innen 2014.

-                     Et åpent Europa med effektive ytre grenser. For Litauen er det viktig å styrke integrasjonen mellom EU og dets østlige partnere. De vil være vertskap for et toppmøte i det østlige partnerskap i 2013. Litauen vil fortsette EUs utvidelsesprosess, slik også Irland og det irske formannskapet har lagt vekt på.

Jeg vil også understreke at jeg kommer til å besøke Litauen tidlig i deres formannskapsperiode og legge opp til nære og gode kontakter med det litauiske formannskapet, og har allerede hatt de første samtalene i så måte.

Så til møtet i Det europeiske råd 22. mai – altså dagen etter møtet i EØS-rådet. Dette var et møte mellom EUs stats- og regjeringssjefer. De behandlet energispørsmål og skattespørsmål. Bekjempelse av skatteunndragelse og skatteomgåelse var et sentralt tema. Av konkrete resultater kan nevnes at Luxembourg og Østerrike nå har gått med på å gi kommisjonen mandat til å starte forhandlinger om avtaler som innebærer en plikt til automatisk utveksling av skatteopplysninger mellom EU og henholdsvis Sveits, Liechtenstein, Andorra, Monaco og San Marino. Forhandlingene med Sveits og mikrostatene skal starte så snart som mulig og vil ta utgangspunkt i forslaget til et utvidet sparedirektiv i EU. Norge har tidligere signalisert overfor EU at vi ønsker å innlede tilsvarende forhandlinger om en automatisk informasjonsutveksling. Hva EU oppnår i forhandlingene med Sveits, vil dermed kunne ha innvirkning på hvilke resultater Norge får til med EU. Norge har i vår hatt formannskapet også i OECD. Jeg vil legge til at under norsk formannskap har vi også fått til et vedtak der som bidrar i samme retning, og som Sveits sluttet seg til, om ikke uten en viss indre debatt på dette med automatisk informasjonsutveksling av skatteinformasjon.

Det var også enighet om å forsøke å få vedtatt forslaget til det reviderte sparedirektivet innen utløpet av 2013. Det er ennå uklart hvordan løsningen vil se ut. Utviklingen i det internasjonale skattesamarbeidet, bl.a. i OECD, G8 og G20, vil innvirke på hvor omfattende informasjonsutveksling man til slutt får vedtatt i EU. Disse tingene henger nært sammen, naturligvis.

Bakgrunnen for energidrøftelsene er behovet for å øke konkurranseevnen og skape økonomisk vekst. Stats- og regjeringssjefene var enige om at det særlig innenfor fire områder er nødvendig med fremskritt dersom EU skal lykkes. Det gjelder fullføring av et velfungerende indre energimarked, å få på plass nødvendige energiinvesteringer, å ha flere ben å stå på når det gjelder forsyningssikkerhet, samt energieffektivisering.

Fra norsk side ble det før møtet laget et innspill som ble oversendt kabinettet til rådspresidenten, Van Rompuy. I innspillet ble viktigheten av et velfungerende europeisk energimarked understreket, og det ble advart mot at utvikling av nasjonale kapasitetsmekanismer kan forstyrre markedet. I innspillet ble det vist til den betydelige rollen Norge har som gassleverandør for forsyningssikkerheten i EU, og at naturgass er viktig for å utvikle en energisektor med lave karbonutslipp. Det er derfor bekymringsfullt at kull nå vinner markedsandeler på bekostning av gass.

Stats- og regjeringssjefene ble også enige om en fremdriftsplan for å drøfte et klima- og energirammeverk for 2030. Kommisjonen la 27. mars fram et høringsdokument, en såkalt grønnbok, om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030. Målet er å starte en diskusjon om rammeverket med berørte parter. En ny avtale om 2030-rammeverk er viktig fra ulike hensyn, som sikkerhet for fremtidige investeringer, hensynet til en konkurransedyktig europeisk økonomi basert på lavkarbonteknologier, samt hensynet til EUs rolle i forhandlingene fram mot en internasjonal klimaavtale i 2015. Dokumentet reiser en rekke spørsmål knyttet til virkemidler og målstruktur fram mot 2030. Høringsfristen er 2. juli 2013. Det europeiske råd vil drøfte et slikt rammeverk i mars neste år etter at kommisjonen har lagt fram konkrete forslag før jul i år. Prosessene internt i EU fram mot mars 2014 vil være viktig for Norge fordi vi er en del av det indre energimarkedet og EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen, og derved er berørt av EUs klimapolitikk. EUs posisjoner i de internasjonale klimaforhandlingene er viktige og av betydning for Norge. Norge vil i lys av dette delta aktivt i diskusjonene på ulike arenaer i EU og spille inn norske synspunkter også i fortsettelsen.

Et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem har ført til lav kvotepris, om lag 3 euro per tonn i mai 2013. Da systemet ble etablert, forventet man til sammenligning en kvotepris på 30 euro per tonn. Dette store kvoteoverskuddet svekker kvotesystemets insentiver til omstilling og teknologiutvikling. Kommisjonen har som et kortsiktig tiltak foreslått å utsette auksjonering av kvoter tidlig i tredje handelsperiode – 2013–2020. Norge støtter dette forslaget. Forslaget behandles nå i EUs råd og Europaparlamentet. I tillegg til utsatt salg har kommisjonen skissert mulige permanente tiltak for å øke kvoteprisen, en økning av EUs utslippsmål, permanent sletting av kvoter, større årlig reduksjon av samlet kvotemengde, inkludering av nye sektorer i kvotesystemet, redusert adgang til å bruke kvoter fra fleksible mekanismer og prisgulv.

Norge har i brev til kommisjonen gitt uttrykk for støtte til arbeidet med å finne effektive tiltak som kan gi høyere priser på CO₂. Jeg viser her også til brev fra miljøvernminister Solhjell til kommissær Hedegaard 1. mars 2013. Regjeringen foretrekker sletting av kvoter, eventuelt i kombinasjon med en større årlig reduksjon av den samlede kvotemengden. Høyere priser er nødvendig for å styrke tilliten til kvotehandel som et virkningsfullt klimapolitisk instrument.

Så til neste agendapunkt, som dreier seg om endringer i det europeiske asylsystemet. EU-landene er nå i ferd med å konkludere på det som blir kalt andre fase i det felles europeiske asylsystemet, også kjent som CEAS. CEAS består av fire grunnelementer: prosedyredirektivet, statusdirektivet, mottaksdirektivet samt Dublin-forordningen med tilhørende Eurodac-forordning. EU-landenes politikk på feltet er av stor betydning for Norge. Alle rettsaktene i CEAS har blitt revidert. Det nye statusdirektivet ble vedtatt i 2011, og 6.–7. juni vil rådet etter all sannsynlighet vedta de reviderte mottaks- og prosedyredirektivene, i tillegg til ny Dublin-forordning, såkalt Dublin III, og ny Eurodac-forordning. Europaparlamentet skal etter planen vedta rettsaktene senere i juni måned. Norge har ikke deltatt i forhandlingene med hensyn til rettsaktene, men har sammen med assosierte land fått forelagt forslagene til endringer i Dublin og Eurodac og har gitt våre innspill. Det reviderte regelverket innebærer en harmonisering av standarder for å sikre en mer enhetlig lovgivning og praksis på asylfeltet. Økt solidaritet blant samarbeidslandene er en forutsetning for at målet om en bedre asylpolitikk skal nås. Høsten 2013 vil regjeringen fremme en Prop. S og en Prop. L for Stortinget med anmodning om at Norge slutter seg til traktaten og vedtar nødvendige lovendringer.

Litt om norsk tilknytning til støttekontoret på asylfeltet, EASO. Norge har fremforhandlet en avtale med Europakommisjonen om norsk deltakelse i det europeiske støttekontoret på asylfeltet, som altså heter EASO. EASO ble opprettet i 2010 for å styrke samarbeidet mellom EU-landene på asyl- og migrasjonsfeltet og er en del av utviklingen av EUs felles europeiske asylsystem, CEAS. Norsk deltakelse i EASO har nær sammenheng med vår deltakelse i Dublin-samarbeidet. Proposisjonen om samtykke, Prop. 140 S for 2012–2013, til inngåelse av avtalen ble oversendt Stortinget i april og ligger nå til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Noen ord om liberaliseringen av transportmarkedet i EU. Her viser jeg til anmodning fra representanten Steinar Gullvåg på forrige møte, der det ble ønsket en orientering om liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene.

Kommisjonen la i sitt arbeidsprogram for 2013 opp til å foreslå nye regler for godstransportkabotasje. Hensikten er å åpne markedet ytterligere. Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Det er imidlertid nylig kommet nye signaler fra kommisjonen om at de likevel ikke vil foreslå nye regler for godstransportkabotasje i nær fremtid. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndhevning av dagens regelverk. Samferdselsdepartementet vil følge nøye med på dette arbeidet.

På nasjonalt plan er det stor oppmerksomhet omkring kabotasje, både for godstransportkabotasje og for personaltransportkabotasje. Det er utfordringer knyttet til sosiale forskjeller mellom norske og utenlandske transportører, særlig ulike lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene. Samferdselsdepartementet arbeider med å kartlegge utviklingen av kabotasje samt å se på om dagens sanksjoner etter yrkestransportloven er tilstrekkelige når det gjelder kabotasje, dette for å få et bredere grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes. I tillegg har departementet sendt ut en høring til berørte organisasjoner som vil kunne danne grunnlag for norsk posisjon dersom kommisjonen på et senere tidspunkt foreslår nytt regelverk for kabotasje. For eventuelle ytterligere opplysninger i denne saken henviser jeg til samferdselsministeren.

Gjennom jernbanepakke IV ønsker kommisjonen å fullføre det indre marked på jernbaneområdet. Saken berører, som kjent, viktige spørsmål for Norge. Gode jernbanetjenester er en sentral del av regjeringens mål om å sikre et godt samferdselstilbud over hele landet. Regjeringen legger derfor vekt på at det i det kommende regelverket tas hensyn til nasjonale behov.

Samferdselsministeren hadde i mai møte med en av saksordførerne i Europaparlamentet og med transportkommissær Kallas. Der ble de ulike sidene av pakken drøftet, og norske posisjoner ble overlevert. Fra norsk side ble det understreket at det er viktig at det i det kommende regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom og fleksibilitet. De norske synspunktene ble positivt mottatt, og det ser ut til at flere land har innvendinger mot forslaget tilsvarende Norges. Det antas å ta lang tid før pakken eventuelt blir vedtatt. Det har blitt signalisert at det ikke kan utelukkes at den blir vedtatt først i 2015. Vi vil følge det videre arbeidet i rådet og parlamentet tett, og løpende vurdere behovet for ytterligere norske innspill og engasjement.

Så litt om Horisont 2020. Regjeringen har nettopp varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av Horisont 2020. Horisont 2020 er EUs nye, store programsamarbeid for forskning og innovasjon og løper fra 2014 til 2020. Tidligere har det vært separate programmer for forskning og innovasjon; Norge har deltatt i begge. Gjennom rammeprogrammet samarbeider norske forskere i dag med 120 land. Kommisjonens forslag til Horisont 2020 diskuteres nå i trepartsforhandlinger der Europaparlamentet, rådet og kommisjonen deltar. Informasjon vi har mottatt, tilsier at Horisont 2020 kan få et budsjett på om lag 70 mrd. euro, noe som innebærer en norsk kontingent på rundt 16 mrd. kr.

Full deltakelse i Horisont 2020 er i tråd med signalene i Meld. St. 5 for 2012–2013 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Meldingen omtaler forskning som et sentralt politikkområde innen europapolitikken fremover. Deltakelse i programmet bidrar til økt konkurranseevne, noe som er av betydning for Norges deltakelse i det indre markedet. For det andre er deltakelsen en mulighet til å delta i viktig premisslegging for politikkutviklingen i EU på sentrale områder, som f.eks. miljø, klima, energi og helse. For det tredje er rammeprogrammet det viktigste tiltaket for å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning.

Så litt om EU-utvidelse med Kroatia. Jeg har tidligere informert utvalget om de pågående forhandlingene om utvidelse av EØS med Kroatia. De viktigste spørsmålene som drøftes, er overgangsordninger, finansielt bidrag og kompensasjon for bortfall av frihandel for fisk. Det har vært gjennomført to formelle forhandlingsmøter samt tekniske samtaler.

Målsettingen er å avslutte forhandlingene før sommeren. Vi vil i tiden fremover forhandle med sikte på å finne rimelige og gjensidig akseptable løsninger.

Til spørsmålet om nye EØS-midler og markedsadgang for norsk sjømat til EU etter 2014. Som nevnt av fiskeri- og kystministeren utløper viktige tidsbestemte fiskekvoter vi har overfor EU, 30. april 2014, samtidig som avtalen knyttet til de nåværende finansieringsordninger utløper. Det ligger i EØS-avtalens protokoll 38 og i bilateral avtale for fisk at partene ved periodens utløp skal vurdere fortsatt behov for økonomisk og sosial utjevning, og ha dialog om nye, tollfrie fiskekvoter. Det er ennå ikke fastlagt dato for når samtaler knyttet til disse spørsmålene skal innledes, men mest sannsynlig vil dette skje over sommeren.

EU har signalisert at de vil fremme krav om nye finansielle bidrag. Vi er kjent med at EUs råd nå er i ferd med å drøfte et mandat for de forestående samtalene. Regjeringen har igangsatt egne forberedelser.

Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, vært villig til, basert på solidaritet, å bidra til økonomisk og sosial utjevning i EU, i form av finansielle bidrag til de fattigste landene i EU. Det er en forutsetning at størrelsen på mulige nye bidrag må være rimelig, rettferdig og akseptabel. Det har også hele tiden vært avgjørende for Norge å påse at vår innflytelse på innhold, forvaltning og kontroll av EØS-midler ivaretas på best mulig måte. Dersom drøftelsene til slutt fører fram til enighet om nye EØS-finansieringsordninger, vil regjeringen spesielt legge vekt på å styrke demokratiske institusjoner og fundamentale rettigheter samt motvirke effekter av den økonomiske krisen gjennom fremme av sysselsetting og fattigdomsbekjempelse. Målsettingen om å styrke bilaterale relasjoner vil fortsatt stå sentralt.

Som fiskeri- og kystministeren allerede har gjort rede for, vil Norge også fremme krav vedrørende markedsadgang for norsk sjømat til EU når de eksisterende tollfrie kvotene utløper 30. april 2014. Som nevnt i et tidligere møte vil jeg komme tilbake til Stortingets organer om våre målsettinger i samtalene når tidspunkt for drøftingene er nærmere avklart.

Til slutt litt om Islands nye regjering og konsekvenser for EU-prosessen. Beslutningen i Alltinget om å søke medlemskap i EU ble truffet i 2009, etter at finanskrisen og bankkollapsene rammet Islands økonomi hardt. Et av de sentrale argumentene for søknaden var behovet for en sterk og stabil valuta. I de siste par årene har de daværende opposisjonspartiene tatt til orde for at forhandlingsprosessen skulle avbrytes. Selvstendighetspartiet og Framsókn, som nå har dannet ny koalisjonsregjering med basis i et flertall i Alltinget, gjorde begge det klart i valgkampen tidligere i år at de ikke uten videre ønsker å videreføre medlemskapsforhandlingene. I de to partienes regjeringsplattform heter det at det vil bli gjort en ”pause i Islands medlemskapsforhandlinger med EU og foretatt en gjennomgang av status i forhandlingene samt om utviklingen innenfor EU”. Utredningen vil bli lagt fram for Alltinget og gjort til gjenstand for offentlig debatt, og det sies deretter at ”medlemskapsforhandlingene med EU vil ikke bli videreført uten en forutgående folkeavstemning”. Den nye regjeringen har etter tiltredelsen sagt at man vil begynne arbeidet med denne gjennomgangen snarlig. Med beslutningen som de nye regjeringspartiene nå har tatt, er det klart at forhandlingene i praksis blir lagt på is på ubestemt tid fremover.

Sett fra et norsk synspunkt innebærer utviklingen på Island ingen store endringer. Vårt EØS-samarbeid er videreført på vanlig måte, selv om Island har forhandlet om EU-medlemskap. Om utfallet nå blir at Islands medlemskapsprosess ikke blir videreført, vil Island fortsette som vår EØS/EFTA-partner.

Lederen: Takk for en grundig redegjørelse om mange saker.

Jeg gir ordet først til Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Takk, leder, og takk for en grundig redegjørelse fra utenriksministeren.

Det jeg lurer på, gjelder EØS-rådsmøtet 21. mai. Det har vært en viss fokusering på offshore sikkerhetsdirektivet. Jeg vet ikke om utenriksministeren kan kommentere dette nærmere – regjeringen avviser jo at dette er EØS-relevant. På motsatt side har jeg forstått det slik at EU definitivt og bestemt mener at direktivet er relevant for det indre marked. Mitt spørsmål går på om dette kan bli satt på spissen. Hva mener regjeringen er gevinsten ved en strid med EU om dette spørsmålet – når hele den norske gasseksporten nå virkelig har fått en omdreining når det gjelder økt fokusering, i negativ favør, jf. dagens beslutning, som må bli en kalddusj for hele Finnmark, nemlig utsettelse av Johan Castberg-prosjektet? Jeg går ut fra dette er vurdert – jeg stiller bare spørsmål ved timingen. Hvis man bestemmer seg for å ta en strid om dette, er den selvfølgelig gjennomtenkt, men er den god?

Steinar Gullvåg (A): Jeg er svært tilfreds med at det går trått med den videre liberaliseringen av transportmarkedet i EU. Jeg er også tilfreds med at opposisjonen mot jernbanepakke IV er så vidt sterk i EU at det neppe kommer til å bli innført noen nye bestemmelser i løpet av de første årene. For Norges vedkommende er det interessant, også sett i relasjon til høstens stortingsvalg, der forholdet er at det også i Norge er interesser som tar sikte på å innføre konkurranse i persontrafikken på jernbanen – lenge før det tidspunktet som er annonsert fra EUs side. Men det er egentlig en annen sak, og det norsk politikk.

Jeg har litt lyst til å kommentere det på dette vis: Hvis man på noe område må kunne hevde nærhetsprinsippet, som er et viktig prinsipp for EUs virksomhet, må det være organiseringen av nasjonal, for ikke å si lokal, persontrafikk på jernbanen. Jeg skjønner ikke at det nødvendigvis trenger å være et fellesskapsanliggende i EU. Det er min oppfatning, og det er åpenbart fleres oppfatning.

Så et par kommentarer til kabotasjereglene. Allerede de nåværende reglene fører til en betydelig konkurransevridning innad i transportmarkedet i EØS, med lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter som innsats. Arbeidsplasser flyttes fra de delene av Europa som har høye kostnader og høye sosiale rettigheter, til de delene av EU-området hvor dette har mindre betydning. Det fører til at transportbransjen i Norge i dag faktisk trues på livet.

Vi vet også at kabotasjereglene praktiseres noe ulikt fra land til land innenfor EU. Det gjelder i høy grad også kontrollvirksomheten på dette området. Jeg håper at man fra norsk side kontinuerlig arbeider for at arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold innenfor transportindustrien blir bedre i Europa. Det tjener også norske interesser.

Lederen: Takk for det. Da har jeg tegnet meg selv til et spørsmål.

Det gjelder spørsmålet om EØS-finansieringsordningene for en ny periode. Nå blir det en omlegging av systemet. Det har skjedd en god del siden forrige forhandlingsperiode – nå kan for så vidt også eldre EU-land nyte godt av EØS-midlene.

Spørsmålet knytter seg til fordeling av midlene og hvordan Norge vil posisjonere seg i forhandlingene. Det har vært et uttrykt ønske fra flere at man skal søke å kanalisere flere av midlene inn mot fattigdomsbekjempelse og kompetansetiltak – i dag går bare 20 pst. av midlene til dette – og kanskje spesielt i de landene hvor man har en stor utfordring når det gjelder fattigdomsbekjempelse og diskriminering av store grupper mennesker. Spørsmålet går derfor både på hvordan Norge posisjonerer seg, og på hvor stort handlingsrom man har. Dette er i stor grad brukerstyrte ordninger, dvs. at mottakerlandene har stor bestemmelsesrett. På hvilken måte kan Norge påvirke hvordan midlene blir brukt, og på hvilke områder de blir brukt?

Da gir jeg ordet til Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal være veldig kort. Jeg forventer ikke at utenriksministeren svarer på det her og nå heller, men at jeg kanskje kan få en skriftlig tilbakemelding.

Norge overtar nå formannskapet i EUREKA – det er altså innovasjon på tvers av landegrensene – der bl.a. EU og Tyrkia har hatt formannskapet fram til nå. Vi tar nå over og skal bl.a. ha en stor konferanse neste år. Er det mulig å få en tilbakemelding med tanke på hvordan man tenker å bruke dette programmet? Det gjelder også rammeverket og ikke minst søknadsprosedyrer, etc. Hvordan tenker vi oss å bruke dette formannskapet, nå som vi tar over? Det kan være greit for oss å vite, eventuelt for å kunne komme med innspill, hvis man skulle ha behov for det.

Lederen: Da har jeg ikke registrert flere, og utenriksministeren kan få svare – vær så god.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk, leder.

Når det gjelder offshore sikkerhetsdirektivet, vil jeg først si at vi har hatt et nært samarbeid med EU om utviklingen av det og om utviklingen av sikkerhet generelt på sokkelen. Det er en glede å kunne si at direktivet fra EU i betydelig grad har hentet inspirasjon fra allerede eksisterende regler i Norge. Det betyr at man får en mer lik sikkerhetskultur, eller sikkerhetsnivå – altså høyt. Det er også i vår interesse. Det er velkomment at EU gjør dette.

Det er et standpunkt som Norge har hatt i lang tid, og som jeg tror er et viktig standpunkt å hegne om, nemlig at EØS-avtalen ikke gjelder på sokkelen. Hvis man ser litt på hvor mye av verdiskapingen i Norge som er knyttet til sokkelen, kan det være gode grunner til å tenke seg om mange ganger før man gir opp det standpunktet. Det er norsk posisjon at det ikke er EØS-relevant, men det er derimot høyst relevant for et nært samarbeid om utveksling av en felles standard, som vi har gode interesser i. Det er gjennomtenkt, og jeg vil til og med mene at det er ganske klokt – siden det var det spørsmålet egentlig gikk ut på.

Til Steinar Gullvåg: Det hender at man kan glede seg over at ting ikke går fort, og dette kan vel kanskje være et eksempel på det. Jeg vil si at nærhetsprinsippet er et viktig og bærende prinsipp i den europeiske integrasjonen, og i veldig mange spørsmål er det slik at det man står overfor, er en avveining mellom det riktige og viktige prinsippet om likebehandling og fri konkurranse, og det tilsvarende viktige og gode prinsippet om god lokal tilpasning. Spørsmålet er: Hvor er skjæringspunktet? Så finner man til slutt en løsning, og det gjelder også her.

Jeg tør si at det som har stått aller øverst på regjeringens europapolitiske agenda, bredt definert, det siste året, har vært regler på arbeidsmarkedsområdet – ha høy standard, sørge for å ta vare på de høye standardene og ikke være med på et slags race mot bunnen. Det er noe vi har snakket om i EU-/EØS-sammenheng, men det har også vært et hovedtema i arbeidet i ILO og arbeidet i OECD, som nettopp toppet seg med ministerkonferansen i forrige uke, hvor dette var et hovedpoeng både fra statsministeren, fra finansministeren og fra min side. Vi deltok jo alle der.

Vi ser også at i EU og i EU-land er det interesse for de samme spørsmålene. Den nylige utviklingen når det gjelder hjemmebase for flypersonell, er et eksempel på at EU er i positiv utvikling når det gjelder å forsøke å unngå en systematisk sosial dumping. Samtidig ser vi at en rekke aktører forsøker å tilstrebe sosial dumping for å kunne kutte prisene.

Jeg er bare blitt enda mer overbevist om at dette er et sterkt argument for tett internasjonalt samarbeid. Det er gjennom å samarbeide med likesinnede ute i vårt viktigste nærmarked at vi kan ta tak i disse problemene, pluss at vi må bli enda flinkere til å ivareta vår egen lovgivning. Vi har ganske gode regler når det gjelder likebehandling i arbeidslivet, men vi har ikke alltid vært så flinke til å kontrollere og inspisere at reglene blir fulgt, fordi vi har vært godt vant med at dette ble løst – uavhengig av tilsynsmyndigheter – mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som var organiserte. Nå er vi inne i en ny tid, og veldig mye av dette må løses her hjemme. Det som ble nevnt av representanten Gullvåg om transport, er et godt eksempel på det.

Så til Eriksen Søreides spørsmål om finansieringsordningene. Vi posisjonerer oss, vi har fokus på det, og dette skal det altså forhandles om fram til neste periode. Vi har allerede sagt – og jeg oppfatter at det er bred enighet om det – at dette nå skal vris mer over til fattigdomsbekjempelse.

Jeg har også lyst til å minne om at da man hadde stort fokus på miljø i 2008, var det også bred enighet i Stortinget – da var det på en måte det som gjaldt. Nå er det fokus på både fattigdomsbekjempelse, effekter av den økonomiske krisen og vern av minoriteter. Det er vi enige om. Vi har allerede forsøkt å bevege det litt den veien, og vi vil fortsette med det.

Hvor stort er handlingsrommet? Det er selvfølgelig ikke hundre prosent – dette er Norge, EU og mottakerlandene – men det er ganske stort. Jeg tror det er et viktig poeng å opprettholde prinsippet om at dette er romslige, men frivillige bidrag, og at man unngår at dette blir omtolket som en slags forpliktelse som EU egentlig bestemmer over. Det gjør vi ved å være proaktive og engasjerte i ordningen og ved å levere bra. Det er det beste forsvaret for den tilnærmingen, og det tror jeg vi står oss godt på.

Så er det riktig at det kan bli aktuelt for de landene som blir beskrevet som «eldre EU-land» – det er vel en variant av seniorpolitikken. Det er klart at hvem som er fattig, og hvor fattigdommen finnes, har variert. Vi ser nå at noen av de store sosiale problemene kanskje ikke er i de nye medlemslandene, men i en del av de litt eldre medlemslandene – de middelaldrende EU-landene, som altså ikke var av de første, men som kom etter hvert.

For øvrig har jeg lyst til å si at det er viktig å videreføre mange av satsingene innenfor området miljø. De er viktige i seg selv, men også der finner man betydelige sysselsettingseffekter, så det er ikke enten miljø eller fattigdom. Det går an å ha fokus på begge deler, og det kommer vi til å ha fremover.

Til Harald T. Nesvik vil jeg kort si: En del av vår aktive europapolitikk, som er et område vi er svært opptatt av både hjemme og i Europa, er innovasjon, men dette ligger altså under nærings- og handelsministerens område. Jeg tror det er mest ryddig å komme tilbake på egnet måte med mer detaljer om EUREKA.

Lederen: Takk for det.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 14 .  juni 2013.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.  

 

 

 

Lederen: Er det noen som har noe til rettsaktene? – Det ser det ikke ut til å være.

Sak nr. 4

Eventuelt

Lederen: Jeg vil bare nevne at neste møte i EØS-komiteen i Brussel finner sted 15. juli. Som tidligere år vil godkjennelse av rettsaktene av Europautvalget skje ved skriftlig prosedyre. Normalt vil vi få tilsendt disse rettsaktene i slutten av juni. Jeg ber Europautvalgets medlemmer om å følge godt med på e-post i den aktuelle perioden, sånn at man kan gi godkjenning per e-post.

 Det neste møtet i Europautvalget finner ikke sted før på den andre siden av sommeren, nemlig 30. september kl. 16. Da er det på sin plass å ønske Europautvalget en god sommer – det er ellers litt for tidlig.

Svein Roald Hansen har bedt om ordet – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Jeg vil bare kort orientere om at på JPC-møte i forrige uke tok vi opp spørsmålet om norsk deltakelse, eller observatørplass, i det parlamentariske instrumentet de nå arbeider med å opprette knyttet til Europol. Saksordføreren fra Spania reagerte veldig positivt. Han tok imot innspillene og ba om å få input til et tillegg til sin innstilling. Så hvis kommisjonen ikke setter seg på bakbeina, er det håp om at vi kan få observatørplass i det parlamentariske instrumentet. Hva det blir, og hvor stort det blir, er ikke fastlagt ennå.

Lederen: Takk for det.

Sverre Myrli får også ordet.

Sverre Myrli (A): Jeg har sagt det tidligere, men jeg vil bare nok en gang takke administrasjonen her på huset for informasjonspakkene som vi får tilsendt. Det er svært nyttig og veldig lesbart materiale – så takk.

Lederen: Det har komiteens unisone tilslutning.

Møtet hevet kl. 12.40.