Fung. leder: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: I tillegg til det som er
oversendt av kommentert liste, skal jeg få lov til å gi noen kommentarer
på noen etter vår oppfatning sentrale områder.

Først laksesaken: På utvalgets møte 19. januar redegjorde jeg for
at Regjeringen var rede til å ta laksesaken inn for WTO. I de påfølgende
ukene hadde vi en dialog med EU for å avklare om det var grunnlag for
en minnelig løsning som et alternativ til å gå til WTO. Denne dialogen
førte ikke fram.

Regjeringen har derfor besluttet å bringe EUs vedtak om
innføring av varige antidumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks
inn for tvisteløsning i WTO. Dette er i tråd med næringens anmodning til
myndighetene.

Det legges opp til at den utvidede utenrikskomite vil bli konsultert
om saken i løpet av uken.
Det er det jeg har å si om denne saken her.
Så når det gjelder et annet viktig tema for fisk, nemlig transitt av
fisk, har dette vært en utestående problemstilling siden forhandlingene
om EØS-avtalen. Under EØS-utvidelsesforhandlingene i 2003 ble det
enighet om at Norge skulle tillate transitt over norsk territorium av fisk
fanget av EU-fartøyer fra 1. mai 2004. Som kompensasjon ville EU fra
samme dato øke den årlige tollkvoten for reker fra 5 500 tonn til 8 000
tonn.
I tekniske samtaler med kommisjonen våren 2004 presenterte
norske myndigheter hvordan en ville legge til rette for transitt av fisk
gjennom Norge. Man klarte imidlertid ikke å sluttføre de tekniske
samtalene før mai 2004, noe som medførte at verken transittordningen
eller rekekvoten ble iverksatt fra 1. mai 2004 som forutsatt i EØSutvidelsesavtalen.
Daværende utenriksminister Petersen redegjorde for de
utestående problemstillingene i Stortingets EØS-utvalg 27. september i
fjor, har jeg fått opplyst.
Under fiskekvoteforhandlingene med EU i desember i fjor ble det
oppnådd en avklaring ved at kommisjonen aksepterte det norske synet
med hensyn til de to utestående problemstillingene, dvs. forbud mot
omlasting fra tredjelands fartøy og krav om veiing av fangsten ved
landing i Norge. Norske myndigheter har vært klare på at slik veiing må
foretas for å sikre ressurskontroll. La meg i parentes bemerket si at dette
henger jo sammen med det store spørsmålet, om kontroll av fiske og
forsikring om at det ikke foregår lovlig landing av ulovlig fanget fisk.
22
Partene arbeider nå med å sluttføre de formelle prosedyrene, og vi
forventer at både transittordningen og den økte tollkvoten for reker kan
iverksettes i løpet av kort tid.
Så til overgangsordninger for arbeidstakere fra de nye EØSlandene
og spørsmålet om en videreføring av denne eller ikke.
I forbindelse med utvidelsen av EØS-området med ti nye
medlemsland 1. mai 2004 innførte Norge overgangsordninger for
arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene. Som følge av EØSutvidelsesavtalens
bestemmelser må Norge innen 1. mai 2006 ta stilling
til hvorvidt vi skal videreføre våre overgangsregler. Dersom de skal
videreføres, må dette meddeles EFTAs overvåkningsorgan før 1. mai i år.
Norge innførte overgangsregler fra 1. mai 2004 som innebærer
krav om oppholdstillatelse for individuelle arbeidstakere fra de nye
medlemslandene før arbeid påbegynnes, samt krav om norske lønns- og
arbeidsvilkår og som hovedregel fulltidsstilling. Det er disse
overgangsreglene det eventuelt er spørsmål om å videreføre, I tillegg gir
en særskilt hjemmel i utlendingsloven mulighet for å iversette en såkalt
beskyttelsesmekanisme. Beskyttelsesmekanismen kan benyttes i hele
overgangsperioden på sju år.
Formålet med innføringen av overgangsreglene var å sikre disse
arbeidstakerne ordnede arbeidsforhold, samt hindre utilsiktet bruk av
norske velferdsordninger.
Regjeringen vil om kort tid fatte en beslutning om ordningene
skal videreføres eller ikke. Vi vil da særlig se på følgende:
− Tilstrømningens omfang – de siste månedene, de siste to årene.
− Utvidelsens innvirkning på det norske arbeidsmarkedet med særlig
fokus på problematikken vedrørende sosial dumping.
− Andre europeiske lands erfaringer med utvidelsen og hvorvidt de vil
videreføre sine ordninger.
− Norges bilaterale forhold til de angjeldende land.
− Eventuelt utilsiktet bruk av våre velferdsordninger fra de nye EØSarbeidstakerne.
Regjeringen vil i god tid før 1. mai forelegge saken for Stortinget
på egnet måte. I den forbindelse vil vi også gi en status for de iverksatte
tiltak mot sosial dumping og en vurdering av tiltak som det arbeides med
å forbedre, herunder eventuelle nye tiltak Regjeringen ønsker å se
nærmere på. Med andre ord: Vi kommer tilbake med denne saken snarlig.
Så noen ord om differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg vil gjerne
orientere om status når det gjelder prosessen for gjeninnføring av denne.
23
Som jeg nevnte i EØS-utvalget 19. januar, vil den endelige utformingen
av ordningen bl.a. med hensyn til geografi og avgiftssatser bli avgjort
først etter at ESA har behandlet en ny notifikasjon fra Norge.
Regjeringen har innledet en dialog med ESA om fortolkningen av
det nye regelverket for regionalstøtte. En delegasjon fra Kommunal- og
regionaldepartementet og Finansdepartementet, ledet av kommunal- og
regionalminister Åslaug Haga, hadde 9. februar et møte med ESA. På
møtet ble det på nytt framhevet at det er enighet i Norge på tvers av
partiskiller om at differensiert arbeidsgiveravgift bør gjeninnføres, og
viktigheten av å ha en ordning på plass fra 1. januar 2007 ble
understreket. De nye kriteriene kan åpne for å gjeninnføre den
differensierte arbeidsgiveravgiften i hele Nord-Norge og deler av Nord-
Trøndelag. Også deler av Sør-Norge vil kunne få gjeninnført en ordning
med generelt nedsatt arbeidsgiveravgift.
Det legges opp til at både finansministeren og kommunal- og
regionalministeren vil redegjøre for saken i Stortingets EØS-utvalg i
forkant av at notifikasjonen sendes ESA. Tidspunktet kommer vi tilbake
til.
Jeg skal så bruke litt tid på å omtale det såkalte
datalagringsdirektivet. EU-rådet vedtok 21. februar d.å. et direktiv om
lagring av data framkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske,
avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet vil harmonisere
lovgivningen til de enkelte medlemsland når det gjelder plikt for
tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester til
å lagre nærmere definerte data framkommet ved bruk av elektronisk
kommunikasjon.
EUs direktiv er vedtatt innenfor det indre markedssamarbeidet, og
er følgelig EØS-relevant. Fra norsk side har vi fulgt arbeidet med
direktivet i EU nøye. Datalagring er et komplisert tema som krysser
faglige grenser, og det er i hovedsak tre hensyn som bør ivaretas ved
utarbeidelsen av en norsk holdning på området. Det første er hensynet til
justissektorens behov for et bedre verktøy til kriminalitetsbekjempelse,
og det andre er hensynet til personvern. Det tredje er hensynet til
konkurransen på telemarkedet og til brukere og tilbydere av elektronisk
kommunikasjon. Det er viktig for Regjeringen å balansere disse tre
hensynene på en god måte.
Hvilke data er det som skal lagres? Direktivet legger opp til at
trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements/brukerdata – f.eks.
nummer, navn, adresse, dato, tid, varighet for en kommunikasjon,
hvilken tjeneste som er benyttet – skal lagres ved bruk av fasttelefon,
mobiltelefon og Internett. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
24
Hvilket nasjonalt handlingsrom har vi i forhold til dette?
Direktivet legger føringer på hvordan datalagringen skal skje, men
overlater til nasjonale myndigheter å ta stilling til flere viktige spørsmål.
Dette gjelder bl.a. spørsmålet om når og under hvilke forutsetninger data
skal utleveres til politiet. Det gjelder lagringstiden, som må være mellom
6 og 24 måneder, og spørsmålet om kostnader, dvs. hvem skal betale for
lagringen og uttak av data. Det er også overlatt til nasjonale myndigheter
å bestemme hvem som skal føre tilsyn med ordningen og valg av
teknologi for datalagring.
I dag er det ingen regel om lagringsplikt i norsk rett. Derimot er
det en plikt til å slette data når lagring ikke er nødvendig for
kommunikasjons- eller faktureringsformål. Unntaket er en bestemmelse i
straffeprosessloven som under visse vilkår gir politiet hjemmel til å
pålegge ”frys” av trafikkdata i inntil 90 dager av gangen. En eventuell
innlemming av direktivet i EØS-avtalen vil medføre behov for endringer
i lovgivningen om elektronisk kommunikasjon.
Straffeprosesslovgivningen og konsesjonene gitt til tilbydere av
elektronisk kommunikasjonsnett og –tjenester i medhold av
personopplysningsloven må også vurderes.
Når det gjelder videre framdrift, har Regjeringen satt i gang et
arbeid der en interdepartemental arbeidsgruppe skal vurdere direktivet og
utrede nærmere de spørsmålene som det er opp til nasjonale myndigheter
å avgjøre. En eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil
særlig få praktiske konsekvenser for tilbydere av elektroniske
kommunikasjonsnett og –tjenester, og det er derfor viktig med en god
dialog med denne bransjen. En god dialog med myndighetene i andre
land og kanskje særlig i de andre nordiske landene vil også bli vektlagt.
La meg så si to ord om ESAs resultattavle. ESAs halvårlige
resultattavle er en oversikt over hvor raskt EU-landene og EØS/EFTAlandene
gjennomfører direktiver som gjelder det indre marked.
Resultattavlen publisert 21. februar viser at Norge ligger på fjerdeplass
blant de 28 EØS-landene. Litauen, Danmark og Ungarn var på de tre
første plassene. Den prosentvise andelen av direktiver som ikke var
gjennomført innen fristen, var for Norges vedkommende 0,8 pst.
Norge har i de senere årene befunnet seg i det øverste sjiktet når
det gjelder gjennomføring av direktiver som er innlemmet i EØS-avtalen.
Dette viser at rutinene i norsk forvaltning fungerer. Korrekt og rettidig
gjennomføring av direktiver innlemmet i EØS-avtalen er avgjørende ikke
bare for norske bedrifters konkurransesituasjon, men også for å sikre
rettighetene til norske borgere som reiser, studerer, bor eller arbeider i
EØS-området.
Så avslutningsvis vil jeg gjerne nevne spesielt den beslutningen
på kommentert liste i dag, på side 14-15, som gjelder videreføring av
unntak for Norge for bestemmelser om klassifisering og merking av fire
25
kjemikalier. Ved inngåelsen av EØS-avtalen fikk Norge unntak for 75
stoffer, fordi Norge hadde strengere regler og delvis et annet
klassifiseringssystem. Gjennom samarbeid mellom EU og EØS/EFTA i
EUs arbeidsgrupper på området er det oppnådd enighet om de aller fleste
stoffene, bl.a. fordi EUs regler i mellomtiden er blitt strengere.
Fung. leder: Takk til utenriksministeren. Lederen er litt usikker
på om vi nå har gått opp eller ned på rankinglisten!
Er det noen som har merknader?
Jan Tore Sanner (H): Det er gledelig å høre at vi fortsatt ligger
høyt oppe på listen. Jeg tror det er viktig for Norge som et land utenfor
EU at vi på en effektiv og god måte følger opp direktivene.
Utenriksministeren er inne på flere svært viktige saker. Jeg vil
bare knytte merknader til to av dem. Det ene gjelder spørsmålet om
overgangsordninger knyttet til arbeidskraft fra de nye medlemslandene.
Fra Høyres side vil jeg understreke at vi mener at den arbeidskraften er
svært verdifull for det norske samfunn. Særlig i en situasjon hvor vi også
opplever økende mangel på arbeidskraft innenfor en rekke sektorer, er
det svært viktig at vi har tilgang til mer arbeidskraft.
Det har vært varslet at dette kan bli en sak i forbindelse med
lønnsoppgjøret. Jeg vil jo da håpe at Regjeringen ikke åpner for et spill
om disse overgangsordningene i forbindelse med lønnsoppgjøret, og jeg
vil i hvert fall advare sterkt mot at man strammer inn disse
overgangsordningene.
Jeg registrerte at utenriksministeren ikke var inne på den
problemstillingen, men snarere tok opp spørsmålet om man skulle
videreføre eller ikke. Men jeg vil da understreke at fra vårt ståsted mener
vi at man ikke bør stramme inn på ordningen.
Sverige er vel et av de landene som ikke har innført slike
overgangsordninger. Nå har ikke de like positiv utvikling på sitt
arbeidsmarked, og det betyr vel at de ikke har like stort tilfang. Men jeg
vil jo si at det i den sammenligningen man gjør, kanskje er særlig viktig å
se på Sverige, som da ikke har overgangsordninger.
Og så til slutt i forhold til den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Der er vi veldig opptatt av at det er nær kontakt med Stortinget også i den
videre prosessen. Jeg vil også understreke viktigheten av at man fra
Regjeringens side også søker støtte i andre land for den norske
26
holdningen, slik at vi unngår å bli motarbeidet, som vi har opplevd ved
tidligere korsveier.
Vidar Bjørnstad (A): Vi gir selvsagt vår tilslutning til
redegjørelsen fra utenriksministeren.
Jeg har også lyst til å påpeke det positive i at vi er gode til å
etterleve EØS-avtalen. Når det er det vi skal basere oss på noen år
framover, er det viktig, selv om kanskje noen vil framstille det som
negativt at vi er raske til å gjennomføre vedtak i EU. Men for vår del
synes vi det er positivt at vi etterlever EØS-avtalen på en god måte.
Så registrerer jeg at laksesaken og antidumpingsaken vil bli tatt
opp med Stortinget senere i uken i den utvidede utenrikskomite.
Når det gjelder overgangsordninger, er det viktig at en får fram
den faktiske erfaring de ulike land har, både de som har hatt
overgangsordninger, og de som ikke har hatt det. Men også den saken vil
bli forelagt Stortinget ”snarlig”, som utenriksministeren sa, slik at en kan
få et vedtak før 1. mai.
Jeg registrerer også at når det gjelder differensiert
arbeidsgiveravgift, vil Regjeringen ta det opp med Stortinget gjennom
EØS-utvalget i et senere møte.
Ågot Valle (SV): Jeg vil også uttrykke tilfredshet med at
utenriksministeren tar opp viktige tema i denne redegjørelsen, og at
det blir lagt opp til at viktige tema også kommer tilbake igjen til
Stortinget, slik at Stortinget kan delta på en aktiv måte i den mer
aktive EØS/Europa-politikken som Regjeringa har bebudet. For
vår del er det jo viktig når det gjelder de overgangsordningene som
utenriksministeren omtalte, at sosial dumping blir et viktig tema
framover, og det vil jeg bare understreke.
Når det gjelder datalagringsdirektivet, må jeg innrømme at
det er et direktiv jeg ikke fullt ut har satt meg inn i. Men jeg har
registrert at det er en del bekymringer på det området, og når da
utenriksministeren understreker handlingsrommet, går jeg ut fra at
en bruker det til å veie hensynet til personvernet opp mot hensynet
til bl.a. kriminalitetsbekjempelse, og at tilsyn med ordningen blir en
viktig del også av det.
27
Når det gjelder EØS-avtalen på kjemikalieområdet og de
stoffene som en nå søker om videre unntak fra, er det fra SVs side
viktig å si at dette må følges nøye opp, slik at unntaket for de fire
stoffene virkelig blir fulgt opp.
Lars Sponheim (V): La meg også få lov til å takke for en
redegjørelse som gav en god oversikt over viktige temaer for Norge
gjennom arbeidet med EØS-avtalen og oppfølgingen av den. La meg
også først si at jeg synes det er veldig bra at vi nå kan si at vi er på en
fjerdeplass. Det er ikke så mange år siden vi bl.a. i EØS-utvalget her satt
og sleit med mye dårligere tall. Selv om vi har snust litt på pallen, synes
vi fjerdeplass er en ærefull plass i denne sammenheng, og faktisk en
veldig riktig og passe plass.
Så til en del av de andre temaene som er reist. Når det gjelder
overgangsordningen, er jeg er enig i at de argumenter som
utenriksministeren reiste her, som taler i retning av kanskje å videreføre
en overgangsordning, er viktig å vurdere, men la meg understreke at det
er viktig å sette opp mot disse hensyn også det åpenbare behov norske
bedrifter og næringsliv nå har for arbeidskraft, og at det veies mot alle de
begrensende argumentene som utenriksministeren ramset opp. Det vil
iallfall fra Venstres ståsted være en viktig del av det også, og at det i
dette også ligger en gjennomtenkning av om det er noe ved dagens
overgangsordninger som hindrer norske bedrifter i å få den arbeidskraft
de trenger, selvfølgelig på norske betingelser.
Så er det datalagringsdirektivet, et område hvor vi i Venstre har et
veldig engasjement, fordi det rører ved viktige personvernspørsmål. Jeg
må nesten få lov til å gi uttrykk for det hjertesukk, nær sagt, at det
tradisjonelt liberale Europa ville neppe kunne ha gjort dette uten den
tragiske hendelsen i 2001, og det viser litt hvilken glideskala vi går på i
bekjemping av kriminalitet og terrorisme, som går på bekostning av
personvern. Vi er veldig våkne for i alle fall at vi fra norsk side vurderer
å tenke mye personvern og se på hvilke rammer som ligger innenfor
direktivet, bl.a. å kunne gå på en seks måneders periode for lagring og
ikke en to års periode, som direktivet hjemler. Jeg har hørt at Irland
vurderer å bringe dette direktivet inn for EF-domstolen, og det kan være
interessant i hvert fall fra norsk side å følge nærmere det som skjer der.
Et annet viktig poeng jeg gjerne vil få bringe inn i den
sammenheng, er den enormt krevende utfordring dette er for de veldig
mange små norske operatører på dette området i forhold til kapasitet til å
lagre så ufattelige mengder data det her er snakk om, og det gjør at det
kanskje ikke er så veldig mange som har mulighet til å gjøre det. Så
kostnadsspørsmålet blir helt sentralt, at ikke vi nå er i en situasjon at vi
de facto sitter igjen med Telenor og kanskje NetCom, når vi har fått så
god konkurranse og så mange virtuelle operatører, operatører som ikke
28
vil ha sjansen, sannsynligvis, til å bære kostnadene med så mye lagring.
Så det er viktig. Vi kommer til å følge dette veldig nøye og har sterkt
engasjement for at særlig personvernspørsmålene blir ivaretatt.
Ellers er jeg også glad for at vi i god tid vil bli påkoblet
spørsmålet om arbeidsgiveravgift, fordi det er et viktig tema for oss alle.
Jeg forstår vel at det går i retning av at vi ikke vil kunne gjeninnføre
redusert arbeidsgiveravgift for de deler av Sør-Norge som hadde det
tidligere, men det blir viktig å slåss for så mye som mulig av det.
Siv Jensen (FrP): Bare kort to kommentarer. Den første
gjelder overgangsordninger. Der synes jeg utenriksministeren gav en
god redegjørelse for hva slags undersøkelser man gjør før man kommer
med en sak til Stortinget, og vi avventer selvfølgelig de undersøkelsene
og saken før vi gir uttrykk for hva vi eventuelt måtte mene om det. Men
jeg tror de undersøkelsene som gjøres, vil danne et godt grunnlag for en
vurdering til syvende og sist.
Det samme gjelder for så vidt den differensierte
arbeidsgiveravgiften. Der avventer vi det arbeidet som pågår i regi av
kommunalministeren, og venter på den redegjørelsen som vil komme.
For øvrig har vi ingen kommentarer.
Jon Lilletun (KrF): Eg takkar òg for utgreiinga, og har berre to
korte kommentarar. Når det gjeld det med overgangsordningar og den
felles arbeidsmarknaden, er det opplagt at vi treng den arbeidskrafta. Det
held på og vert oppheta. Samtidig vil eg seie at det må leggjast ned eit
svært grundig arbeid for å hindre det misbruket som vi har sett enkelte
firma har drive med i Noreg, for det er heilt opplagt at ikkje minst media
har vore flinke til å avsløre ein del av dei grove tilfella når det gjeld den
arbeidsinnvandringa. Det kan ikkje vi vedkjenne oss, og eg forstår godt
at fagrørsla reagerer på det. Så ein vesentleg del av den gjennomgangen
er at ein må sørgje for at kontrollmekanismane er gode. Men det er det vi
må gjere, og ikkje hindre den innvandringa, for den er heilt opplagt
nødvendig ut frå den økonomien vi har totalt sett.
Når det gjeld arbeidsgjevaravgifta, vil eg berre ynskje lukke til
med dei avsluttande forhandlingane og håpe at flest mogleg av dei
kommunane som hadde redusert arbeidsgjevaravgift tidlegare, kan få det
igjen, og så får vi sjå kva sluttresultatet vert.
29
Erling Sande (Sp): Eg er òg tilfreds med utgreiinga frå
statsråden. Når det gjeld dei offensive måla i forhold til gjeninnføringa
av differensiert arbeidsgjevaravgift, vil vi òg gje støtte til det arbeidet og
det trykket som blir halde der. Eg har lyst til å understreke to ting som
SVs representant sa, det som gjeld kjemikalieområdet og dei gjenverande
kjemikaliane der, og det med å ta Stortinget med i arbeidet.
Når det gjeld fjerdeplassen i implementeringa, trur eg eg nøyer
meg med å ta den til orientering.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: I disse tider er
fjerdeplasser ikke å forakte, som representanten Sponheim sa. De gir jo
til og med poeng i OL.
Jeg takker for kommentarene, og skal bare si noe til noen av dem.
Jeg er helt enig med Jan Tore Sanner når han påpeker at arbeidskraften er
verdifull. Fra 1. mai 2004 er det kommet 53 000 nye arbeidstakere til
nordiske land fra nye EU-land, herav 37 000 til Norge, dvs. ca. 2/3. Det
sier jo litt om det også representanten Lilletun er inne på når det gjelder
tilstanden i norsk økonomi. Dette er ikke et spill fra Regjeringens side.
Vi følger dette nøye etter de kriteriene jeg har sagt, og skal gjøre det på
en grundig og skikkelig måte, slik at vi også kan ta vare på de hensynene
flere her har nevnt, sosial dumping, behandling av de arbeidstakere som
kommer osv. Vi skal også se på andre land, Sverige, andre nordiske
land. I det hele tatt, de kriteriene jeg har nevnt, tror jeg vil være
verdifulle.
Vi vil holde nær kontakt med Stortinget, som sagt, når det gjelder
den differensierte arbeidsgiveravgiften. Her opplever jeg at vi har bred
støtte til det arbeidet vi gjør, og har felles mål å jobbe mot, og dere skal
få god orientering tilbake av de kompetente fagstatsrådene på det
området.
Når det gjelder personvern, kan jeg bare understreke at det er et
av de tre forholdene som vi må se nøye på, og det føyer seg jo inn i
rekken av de avveininger som beredskap og samfunnssikkerhet står
overfor i vår tid, nemlig å balansere personvernhensynene på en måte
som tar behørig hensyn til det. Det er vi oss meget bevisst, og jeg tar
med meg de elementene jeg har fått her, bl.a. Sponheims påpekning av
varigheten som et viktig element.
Dette med kjemikaliedirektivet er jo også et interessant forhold,
ved at det her har skjedd en utvikling på EUs side som har løftet
standardene, slik at det har blitt behov for færre unntak enn man kunne
ha trodd.
30
Fung. leder: Takk til utenriksministeren. Er det merknader til
de enkelte rettsakter? – Det er det ikke.