Leiaren i komiteen: Utanriksministeren får ordet først – ver så god!

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg har redegjort for prosessen omkring gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i EØS-utvalget 19. januar og 7. mars i år. Jeg understreket der at Regjeringen vil arbeide for å få godkjent en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i et så stort omfang som mulig, og at siktemålet er å sikre gode regionalpolitiske ordninger i hele Distrikts-Norge.

I kommisjonens og ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte åpnes det bl.a. for en ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Norge har argumentert for differensiert arbeidsgiveravgift som et målrettet virkemiddel for å opprettholde bosetning i tynt befolkede områder, og for at ordningen var en smidig måte å gi regionalstøtte på. Det er imidlertid betydelig rom for ulike tolkninger av regelverket på dette punkt.

Regjeringen arbeider også med et nytt geografisk virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene. Den endelige utformingen av ordningen med hensyn til geografi og avgiftssatser vil bli avgjort når EFTAs overvåkningsorgan har behandlet en ny notifikasjon fra Norge. Som nevnt har Regjeringen en dialog med ESA om fortolkningen av ESAs nye retningslinjer, med sikte på å sende notifikasjoner av henholdsvis differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene til ESA i begynnelsen av juni.

Finansministeren og kommunal- og regionalministeren vil nå redegjøre for status i denne dialogen med ESA i forbindelse med notifikasjonene som skal sendes dit.

Statsråd Kristin Halvorsen: Denne saken har jo en lang historie, som Stortinget er vel kjent med, og utfallet av den er langt mer forhåpningsfullt enn det så ut til en stund. Slik det ligger an nå, er vi i hvert fall sikret at vi kan ha et område med differensiert arbeidsgiveravgift som tilsvarer om lag 80 pst. av avgiftslettelsen som den opprinnelige ordningen omfattet, og ca. 17 pst. av den norske befolkning. Det er et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Så har Regjeringen på et tidligere tidspunkt fått en henvendelse fra Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg, med spørsmål om en kan få redegjort for denne saken i åpent storting. Det svaret som da ble sendt, var at i den prosessen som vi nå er i når det gjelder notifikasjon, er det en del hensyn som vi må ta, og som ikke egner seg for en åpen debatt. Det går vi jo igjennom nå. Men som utenriksministeren sa, regner vi med at denne prosessen mellom oss og ESA er ferdig i månedsskiftet mai-juni, og kommunalministeren og jeg planlegger så raskt som mulig etter det å kunne holde en redegjørelse for åpent storting, fordi dette er en sak som har betydelig politisk interesse. Det dere får høre nå, er en del av de avveiningene som vi står overfor i den siste innspurten med en notifikasjon, og det er derfor vi tar dette for lukkede dører i denne omgang.

Det er jo kjent at i desember i fjor vedtok EU-kommisjonen nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vedtok tilsvarende regler 6. april i år.

Retningslinjene setter ytre rammer for hva EØS-landene kan gi av regionalt begrunnet offentlig støtte til næringslivet i denne perioden og regulerer bl.a. ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift, regional investeringsstøtte, transportstøtte og et nytt virkemiddel for støtte til nyetableringer. Norge aksepterte de nye retningslinjene 5. mai i år. Det betyr at alle regionale støtteordninger i Norge må være i overensstemmelse med disse retningslinjene fra 1. januar neste år.

Det vi vil redegjøre for nå, er status i arbeidet med å notifisere til ESA en ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet for regional investeringsstøtte. Det nye regelverket åpner som kjent for å ta i bruk en ordning som differensiert arbeidsgiveravgift i svært tynt befolkede områder for å hindre eller redusere vedvarende befolkningsnedgang. En ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan settes i verk.

Det var et tilbakeslag for norsk distriktspolitikk da ESA ikke aksepterte en videreføring av den generelle ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift etter 1. januar 2004. Differensiert arbeidsgiveravgift er vårt viktigste og mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddel. I tillegg har ordningen lave administrasjonskostnader både for offentlig sektor og næringslivet.

Regjeringen har arbeidet målrettet for at differensiert arbeidsgiveravgift kan gjeninnføres i størst mulig omfang. Det gjelder både med hensyn til geografisk omfang og satsstruktur. I tillegg er det lagt vekt på at så få sektorer som mulig skal unntas fra ordningen.

Formuleringene som åpner for differensiert arbeidsgiveravgift i de nye retningslinjene, er langt fra entydige. Det er rom for ulike tolkninger på flere punkter, og hvilken tolkning som legges til grunn, vil selvfølgelig ha betydning for omfanget av den nye ordningen. Vi er derfor i tett dialog med ESA for å drøfte det handlingsrommet som nå finnes innenfor regelverket. ESA har på sin side kontakt med EUkommisjonen for å sikre ensartet tolkning av regelverket i hele EØSområdet. Men her har selvfølgelig ESA press fra motsatt kant av det som er norske interesser.

Ifølge de nye retningslinjene er det regioner som representerer eller tilhører en landsdel, såkalte NUTS II-regioner, med mindre enn åtte innbyggere pr. km2, som kan kvalifisere for driftsstøtte som differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg kan ”mindre tilstøtende områder” som oppfyller det samme befolkningstetthetskriteriet, inkluderes i ordningen. I områdene hvor ordningen skal brukes, må det enkelte land vise at virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å hindre eller redusere vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Det er to landsdeler i Norge som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet på mindre enn åtte innbyggere pr. km2 , nemlig Nord-Norge og Hedmark-Oppland. Nord-Norge og de næringssvake delene av Hedmark-Oppland har også en vedvarende befolkningsnedgang, altså er begge kriteriene oppfylt. Det har derfor vært Norges utgangspunkt at disse områdene bør kunne godkjennes som en del av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift.

Det resterende virkeområdet i den tidligere ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift tilfredsstiller også befolkningstetthetskriteriet og har hatt en vedvarende nedgang i befolkningen, sett under ett.

Et viktig punkt i diskusjonen med ESA har derfor vært hva som ligger i formuleringen ”mindre, tilgrensende områder”. En streng fortolkning av ordlyden på dette punktet vil i stor grad begrense hvor stort område i Sør-Norge som kan få differensiert arbeidsgiveravgift.

Uenighetene om tolkningen av retningslinjene mellom Norge og ESA har etter hvert i hovedsak dreid seg om hvilket geografisk nivå behovet for støtten må demonstreres på, dvs. på hvilket regionsnivå kriteriene for virkemidlet må være oppfylt. ESA har lagt vekt på at områdene også på et lavt regionsnivå, nemlig et såkalt bo- og arbeidsmarkedsregionsnivå, må kvalifisere etter begge kriterier, befolkningstetthet og befolkningsnedgang.

ESA – og trolig også kommisjonen – er generelt svært kritisk til at en ordning rettet mot å hindre befolkningsnedgang skal omfatte regioner med befolkningsvekst. ESA mener derfor at regioner med befolkningsvekst eller høy befolkningstetthet i utgangspunktet ikke kan inngå i virkeområdet. Dette gjelder ikke bare tilgrensende områder, men også områder innenfor Hedmark og Oppland og Nord-Norge. De krever en særskilt og sterk begrunnelse i de tilfellene slike regioner skal inkluderes.

Norge har på sin side lagt stor vekt på at ordningen bør tillates også i mindre vekstsentre for å forhindre befolkningsnedgang. Vi har argumentert sterkt for at større områder må ses i sammenheng, slik at vi ikke ender opp med et virkeområde som ser ut som et ”lappeteppe” der marginale forskjeller med hensyn til befolkningstetthet eller befolkningsvekst fører til forskjellsbehandling av områder med likeartede distriktsutfordringer.

Med hensyn til Nord-Norge har vi vist til at landsdelen som helhet kvalifiserer etter kriteriene i retningslinjene. Som region oppfyller landsdelen befolkningskriteriet og har en negativ befolkningsutvikling. Vi har også argumentert for at hele Nord-Norge må inkluderes i ordningen, ved bl.a. å påpeke at byene i Nord-Norge ivaretar viktige senterfunksjoner for hele landsdelen. Disse sentrenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsnedgangen i Nord-Norge som helhet.

Så langt er det grunn til å tro at hele Nord-Norge kan omfattes av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Satsnivået for Tromsø og Bodø er imidlertid ikke helt avklart, men vi må regne med en noe høyere sats enn i sone 4 for øvrig. Signalene fra ESA tyder nå på at vi kan få akseptert nullsatsen i arbeidsgiveravgiften for tiltakssonen. Det betyr altså at vi har aksept for nullsats, så langt som vi nå tror vi har fast fisk, i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, men situasjonen i Hammerfest og Alta har selvfølgelig vært et tema i denne prosessen med ESA. Dette er to kommuner med vekst som ligger i et område der det generelt er nedgang. Men så langt har vi gode grunner til å tro at Hammerfest og Alta aksepteres som innenfor tiltakssonen med nullsats.

Det som da var neste problemstilling, var spørsmålet om Tromsø og Bodø. Bodø har en vekst på 10 pst. og Tromsø en vekst på 12 pst., og ut fra ESAs måte å tenke på har det selvfølgelig vært et poeng for dem at dette er kommuner med sterk befolkningsvekst, selv om regionen som sådan har befolkningsnedgang. I utgangspunktet kunne det vært argumentert for at Tromsø og Bodø skulle vært helt utenfor området, og dermed ikke engang hadde mulighet for nedsatt sats. Men så langt er Tromsø og Bodø inne i det som regnes som region, og altså med mulighet for nedsatt sats, men ikke laveste sats, tilsvarende sone 4. Men satsforskjellen er fremdeles til diskusjon. Vi har stått hardt på her, nettopp med de argumentene som jeg tidligere har vært inne på, for å forklare at i en region som totalt sett opplever befolkningsnedgang, er disse vekstsentrene helt nødvendige for å bremse den totale regionens nedgang i bosetting. Men her er argumentene fra ESA i forhold til Tromsø og Bodø slik at vi må regne med at vi, selv om de er innenfor sonen, nå forhandler om hva slags sats Tromsø og Bodø skal ha.

Regjeringen mener prinsipalt at hele det gamle virkeområdet burde kunne forsvares i henhold til regelverkets formuleringer. ESA er imidlertid tydelig på at de ikke vil akseptere en gjeninnføring i alle kommuner. Det er derfor flere kommuner i Sør-Norge som vil falle utenfor ordningen. Ved omleggingen i 2004 videreførte Norge 2003-satsene innenfor den beløpsgrensen som EØS-regelverket for bagatellmessig støtte tillater, den såkalte fribeløpsordningen. Også etter 2007 kan vi videreføre en slik fribeløpsordning i kommuner som ikke blir omfattet av den generelle ordningen. Det betyr at det for en vesentlig andel av årsverkene i disse kommunene fortsatt vil kunne betales en lav avgift.

I den gjeldende ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift beregnes avgiften etter satsen i sonen hvor den enkelte arbeidstaker er bosatt. ESA har uttalt at de i utgangspunktet mener at det ikke lenger skal være adgang til å knytte satsen til arbeidstakers bosted, fordi virksomheter utenfor virkeområdet da kan få regionalstøtte når de ansetter personer som pendler fra virkeområdet. Vi er fremdeles i dialog med ESA om dette punktet, og det er åpent hva som vil bli den endelige løsningen. Men vi har jo meget gode erfaringer med at bosetting bør være utgangspunktet, som gir mye mindre muligheter for fortolkninger, og det er også gode grunner til at når man har en støtteordning for å sikre bosetting, er det knyttet til bosted.

Med hensyn til næringsavgrensning er det i utgangspunktet klart at den nye ordningen vil bli mer næringsnøytral enn det som ble innført i 2003- ordningen. I 2003-ordningen var deler av skipsbyggingssektoren, telesektoren, finanssektoren, transportsektoren samt kraftproduksjon, utvinning av petroleum og visse mineraler og produksjon av visse stålprodukter unntatt fra ordningen. Det er likevel klart at produksjon av enkelte stålprodukter fortsatt må unntas fra ordningen. Dette er en sektor som generelt er behandlet strengere i EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og unntaket fra å motta statsstøtte gjelder ikke bare differensiert arbeidsgiveravgift, men alle typer regionalstøtteordninger i EØS. Dette har jo historiske årsaker fra Kull- og stålunionens fødsel.

Transportsektoren og skipsbygging har vært to usikre sektorer. ESA har signalisert at hele transportsektoren kan inkluderes. For skipsbygging foreligger det et eget sektorregelverk som har forrang framfor regionalstøtteregelverket. Regelverket omfatter både bygging og reparasjon av skip. Dette regelverket åpner i dag ikke for driftsstøtte. I 1999 klarte Norge allikevel bl.a. å sikre at verft i Nord-Norge som utelukkende reparerer skip, ble omfattet av ordningen med henvisning til at støtte til disse verftene ikke påvirket samhandelen med EØS. Denne tilnærmingen er ESA klart avvisende til nå.

Vi vurderer nå hvordan vi skal forholde oss til skipsbyggingssektoren. En innlemmelse av skipsbygging i notifikasjonen av differensiert arbeidsgiveravgift vil innebære at ESA vil åpne formell undersøkelse av hele notifikasjonen. Dette ville bety at ESAs behandling av hele ordningen ikke vil kunne sluttføres i tide til at ordningen kan gjeninnføres fra årsskiftet. Et alternativ som vil vurderes, er å sende en separat notifikasjon for skipsbyggingssektoren til ESA.

- Da gir jeg ordet videre til kommunalministeren.

Statsråd Åslaug Haga: Som dere forstår, har ESA gitt klart uttrykk for at de ikke kan akseptere full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i alle områder. Sjøl om vi mener vi har argumentert godt for at alle kommuner som hadde ordningen tidligere, skulle få den tilbake, er Regjeringa forberedt på at ikke alle kommuner får gjeninnført ordningen.

Da er det viktig å understreke at for disse områdene legger Regjeringa opp til å videreføre hoveddelen av de ordningene som gjelder i dag, som alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen skal gjennomføres på en provenynøytral måte, slik at avgiftsøkningen, sammenliknet med 2003-ordningen, tilbakeføres til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift.

Så skal jeg få si litt om virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Ifølge de nye retningslinjene kan det generelle distriktspolitiske virkeområdet fremdeles ta utgangspunkt i områder med lav befolkningstetthet. Virkeområdet avgrenser som kjent bl.a. bruken av distriktspolitiske lån og tilskudd til bedrifter gjennom Innovasjon Norge.

Det er i denne omgang kun virkeområdet for distriktspolitiske ordninger, altså investeringsstøtten, eller selve kartet, som skal notifiseres og godkjennes av ESA. Først når dette rammeverket er på plass, vil ESA kunne behandle notifikasjoner av ordninger som er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.

I 1999 godkjente ESA en befolkningsdekning på 25,8 pst. I dag omfatter virkeområdet om lag 24,5 pst. av befolkningen. De nye retningslinjene setter et maksimalt befolkningstak for det distriktspolitiske virkeområdet på 29,1 pst., tilsvarende befolkningsandelen i de ni fylkene som har lav nok befolkningstetthet.

ESA har samtidig sagt at et befolkningstak på 29,1 pst. kun er et teoretisk utgangspunkt, og at de ikke vil kunne akseptere at Norge fullt ut utnytter det handlingsrommet regelverket åpner for. De peker i den sammenheng bl.a. på at en utvidelse av området for distriktsstøtte i Norge vil bryte med utviklingen i EU, der de aller fleste landene får redusert sine virkeområder fra 2007. ESA vil likevel trolig kunne godta noe økning i forhold til dagens virkeområde. Det er med andre ord et meget godt resultat for Norge, og gjør at vi har økt nasjonal handlefrihet til å drive en mer aktiv distriktspolitikk i et større område.

I utgangspunktet er det fylker med 12,5 innbygger pr. km2 eller færre på fylkesnivå som kvalifiserer for å kunne inkluderes i det generelle distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor befolkningstaket åpner regelverket for en fleksibilitet i den konkrete geografiske avgrensingen av investeringsstøttekartet, såkalt "swapping". Det vil si at sterke områder i fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, kan byttes ut mot svake områder i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet.

Det er som sagt ni fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet i sin helhet. Det er de fire nordligste fylkene, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Telemark og Aust-Agder. I dag er også deler av Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest77 Agder, Buskerud og Østfold innenfor virkeområdet. Det er altså fylker som totalt sett ikke har under 12,5 innbygger pr. km2.

Vi legger opp til å utnytte åpningen for å øke befolkningsdekningen ved å inkludere flere kommuner i virkeområdet. De nye kommunene ligger både i fylker som i sin helhet tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, dvs. kommuner som i dag er "swappet" ut av virkeområdet, og i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet, men som nå "swappes" inn i virkeområdet. Det er da viktig å understreke at systemet med "swapping" bare gjelder for regelverket for DU-kartet og ikke for DA-kartet. Den fleksibiliteten som "swapping" innebærer, er helt avgjørende for at Norge skal kunne likebehandle områder som har de samme utfordringene.

Ser vi nærmere på situasjonen i de enkelte kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, står de overfor en rekke av de samme utfordringene knyttet til befolkningsutvikling, næringsstruktur, sysselsetting, økonomisk utvikling, lange avstander, klima osv.

Så noen ord om prosessen. Det er tett kontakt mellom Norge og ESA i disse sakene, både med hensyn til notifikasjon av differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet for investeringsstøtte.

Det har blitt gjennomført flere møter både på administrativt og politisk nivå med ESA. Rett før EU-kommisjonen vedtok retningslinjene i fjor, møtte finansministeren og jeg både ansvarlig kommissær i EUkommisjonen og den daværende presidenten i ESA. I vår har det bl.a. vært avholdt to møter på politisk nivå og fem møter på administrativt nivå med ESA. Det siste møtet på politisk nivå fant sted mellom finansministeren og meg og ESAs president, Grydeland, 7. april. Finansministeren og jeg legger opp til et nytt møte med presidenten i ESA før de endelige notifikasjonene sendes ESA. ESA og Norge har så langt bl.a. drøftet foreløpige utkast til notifikasjoner. Gjennom denne dialogen har Norge aktivt søkt å påvirke ESAs og – i praksis – kommisjonens tolkning av regelverket. Det har vært krevende, men konstruktive samtaler. La det ikke være noen tvil om at vi bruker og vil bruke hele det handlingsrommet som regelverket åpner for.

Det er et mål å foreta mest mulig avklaringer før de endelige notifikasjonene sendes ESA, for å unngå unødvendige forsinkelser under den formelle behandlingen av sakene. Hvis ESA er i tvil om de kan godkjenne notifikasjonene, vil de måtte åpne formell undersøkelsesprosedyre. Da vil det kunne ta vesentlig lengre tid før eventuell godkjennelse foreligger, og vi vil stå uten godkjente ordninger fra 1. januar 2007.

ESA har opplyst at de ikke har kapasitet til å behandle mange notifikasjoner samtidig, og notifikasjonene av differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet for bl.a. investeringsstøtte har førsteprioritet. Norge vil sende ESA-notifikasjonen i begynnelsen av juni, som finansministeren sa, med sikte på at ESA kan godkjenne notifikasjonene i tide, slik at ordningene kan tre i kraft fra 1. januar 2007. Vi vet at disse notifikasjonene vil bli prioritert fra ESAs side.

I stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken som skal legges fram den 16. juni, vil både notifikasjonen og innretningen på de kompensatoriske tiltakene omtales. Forslaget til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og kompensasjonstiltak legges fram i statsbudsjettet for 2007. Dette avhenger imidlertid av at notifikasjonene er godkjent av ESA før statsbudsjettet legges fram, men det håper vi skal skje.

Først etter ESAs behandling av notifikasjonene kan vi med sikkerhet si hvordan ordningene med differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet kommer til å se ut i sin helhet, og dermed også hvordan de kompensatoriske tiltakene vil se ut.

Leiaren: Då takkar eg statsrådane og opnar for innspel.

Erna Solberg (H): Hvis jeg får lov, vil jeg begynne med det som finansministeren refererte til innledningsvis, at jeg har bedt om å få denne redegjørelsen i åpent storting. Jeg vil bare ha klarhet i et par spørsmål. Når dere sier at dere skal redegjøre i åpent storting, betyr det at dere har tenkt å redegjøre før dere notifiserer, eller etter at dere har notifisert? Når det gjelder det sistnevnte som kommunalministeren tok opp, er det nemlig slik at det Regjeringen foretar seg nå, er å velge mellom ulike kommuner om hvem som skal være innenfor, og hvem som skal være utenfor. Jeg synes det ville være helt betimelig om et bredt storting hadde vært med i denne prosessen.

Vi hadde en minivariant av dette i 1999, som har ridd det politiske liv som en mare. Da byttet man 14 kommuner vekk til fordel for lavere satser i en del andre kommuner. Den prosessen ble aldri godt forankret i Stortinget, fordi man hadde hastverk, fordi man ikke hadde tid til å gjøre det på en riktig måte. Det medførte en betydelig mistenkeliggjøring av den daværende regjerings motiv for hvorfor man gjorde det og hvilken begrunnelse man hadde for det man gjorde. Jeg har ikke hørt noe nå som jeg ikke synes dere kunne ha sagt i åpent storting.

Jeg tror ikke ESA er så følsomme at det ikke er mulig å gi noen vurderinger. Men det jeg synes er særlig interessant å få lagt på bordet før Regjeringen sender en notifisering, er grunnlaget for hvilke kommuner man velger inn, og hvilke man velger ut av virkemiddelkartet.

”Swapping”-adgangen er altså en adgang til å gjøre politiske valg. Når det gjelder distriktspolitikken, synes jeg Stortinget burde ha vært informert før man gjorde de valgene, ikke en dag før man leverer en notifisering, som gjør det helt umulig å stille et eneste kryssende spørsmål. Det kommer til å skape betydelig støy. Jeg synes dere gjør en feilvurdering ved at dere ikke legger dette frem for Stortinget med en gang, eventuelt i skriftlig form, som gjør at vi kan ta stilling til det. Og for å si det slik: Jeg har ikke tenkt å gi ryggdekning til en regjering på basis av den redegjørelsen vi har her, hvis den medfører at man skal foreta et valg mellom hvem som er innenfor, og hvem som er utenfor, uten at Stortinget på noe tidspunkt er invitert til å ta stilling til kriteriene for hva man vektlegger som de viktigste distriktspolitiske kriteriene i forbindelse med hvem som skal være utenfor, og hvem som skal være innenfor investeringsstøttekartet. Da må Regjeringen forutsette at det er noe de har gjort, og de har gjort det uten en åpen deltakelsesprosess. Lærdommen fra 1999, selv om det var en minirunde, burde vært at man hadde tatt det ad notam.

Så forstår jeg at det i selve DA-saken er mindre valg og mer tvang enn i selve investeringsstøttekartet. Når dere redegjorde for hvordan det lå an, redegjorde dere for hvilken kontakt dere hadde med EU. Siden dette er et balansespill, er jeg litt interessert i hvordan EU fortolker disse reglene, om det påvirker hvordan ESA kommer til å tolke reglene. Det er altså ikke bare et spørsmål om hva dere får til i dialogen med ESA og EU, altså ESA direkte, men hvilken dialog som skjer mellom EU og ESA. Jeg vil bare få høre litt om hvilken kontakt dere har med finnene og svenskene, på hvilken måte de kommer til å benytte dette. Så vidt jeg vet, er det bare våre tre land pluss to områder i Spania som kommer innenfor disse reglene for å kunne få støtte. Hvilken dialog har dere hatt om det?

Her er det krysspunktet kommer til å komme når det gjelder fortolkningene, og hvem som presser hvem i forhold til dem. Det er bare et par slike småting, for jeg skjønner at dere ikke kan redegjøre om dette.

Finansministeren sa innledningsvis at det bare var et spørsmål om områder og om satser. Når man nå sier at man etter all sannsynlighet får nullsatsen, betyr det at man også diskuterer satsnivået f.eks. i sone 4 utover den problemstillingen som nå er knyttet til Tromsø og Bodø? Eller er det slik at man da har en aksept for at man f.eks. skal ned i 6,4 pst. igjen i det området? Eller er det slik at ESA legger seg opp i hvor det satsnivået kommer til å være?

Lars Sponheim (V): Jeg vil først få lov til å takke for redegjørelsen. Jeg synes det er viktig at vi har mest mulig åpenhet mellom storting og regjering om disse spørsmålene. La meg starte med å støtte det Erna Solberg sa om behovet for å ha en åpen redegjørelse i Stortinget, med mulighet for offentlig debatt rundt dette før notifisering.

Jeg støtter det. Jeg tror det er helt nødvendig. Vi står her overfor en sak som kommer til å skape mye støy uansett. Det å invitere til en nødvendig åpen debatt i forkant av at Regjeringen bestemmer seg for sin notifisering, tror jeg er viktig, for dette blir vanskelig å forklare. Mye av dette oppleves som byråkratiske snurrepiperier, og det blir vanskelig å kommunisere utad etterpå. Derfor er det viktig å få en god og åpen debatt, så la meg støtte det. Det blir mye teknikk å ta muntlig på dette viset.

Når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, som kanskje er det som får størst oppmerksomhet, og som kanskje er det viktigste, vil jeg spørre om det er slik at Regjeringen i Sør-Norge vil avgrense den differensierte arbeidsgiveravgiften til Hedmark og Oppland, eller vil man i sin notifisering, slik man ser det i dag – og man må jo se ganske mye i dag siden vi står ganske nærme månedsskiftet mai/juni – vil prøve dette med mindre tilgrensende områder. Et typisk eksempel, hvis man skal sette noe i relieff her, er jo på en måte at her kommer øvre Gudbrandsdalen innenfor, mens når det vipper over kanten til indre Sogn, faller det utenfor. Det er vanskelig å se, for å si det slik, at man ikke skal ta med slike områder, som kanskje er de mest eklatante tilfellene. Forstod jeg det rett at Regjeringen vil notifisere DA strengt innenfor Hedmark og Oppland, eller vil man i sin notifisering også prøve den type tilgrensende områder?

Ulf Leirstein (FrP): Jeg har bare lyst til å takke for redegjørelsen. Det er godt at denne komiteen blir orientert om det som har skjedd. Jeg synes at det på noen områder virker som om man kan nærme seg noen positive avklaringer, noe som ble uttrykt fra begge statsrådene. På andre områder er det en del ting som er uavklart.

Jeg har for så vidt ingen spørsmål. Jeg har bare lyst til å si takk for redegjørelsen, og at vi fra Fremskrittspartiets side for så vidt må ta forbehold om å komme tilbake til mer av detaljene når de blir kjent, og vi ser det framlegget som Regjeringen kommer med. Jeg har i hvert fall ingen umiddelbare innspill her og nå.

Dag Terje Andersen (A): Først til arbeidsgiveravgiften. Når det gjelder forhistorien, virker det som om den ambisjonen Regjeringen har lagt seg på, er veldig ambisiøs. Jeg oppfatter det som om det blir gjort forsøk på å få inn relativt mange kommuner utenom de områdene som er definert som geografiske områder. Jeg ser det som positivt, særlig i kombinasjon med det som ble sagt her, at kompensatoriske tiltak skal videreføres for de kommunene som deretter eventuelt faller utenfor. Det blir en helhet som både er ambisiøs, og virker lovende.

Så til det distriktspolitiske virkemiddelområdet og investeringsstøtten. Det er udelt positivt at området kan utvides. Så blir det, som det ble sagt her, en politisk diskusjon om hvem som skal byttes inn og ut i de områdene. Men utgangspunktet er jo at vi får økt adgang. Slik sett er det en positiv problemstilling.

Når det gjelder kravet om en diskusjon i åpent storting, er det for meg slik at det nok er et tema som først og fremst vil vurderes ut fra de taktiske mulighetene som Regjeringen har til å få gjennomslag, slik at man ikke taper muligheten til å oppnå et best mulig resultat. Innenfor en slik ramme er det selvfølgelig interessant at Stortinget er involvert, og gjerne også åpent. Men det er vel åpenbart, både for den nåværende og den foregående regjering, at forhandlingstaktiske hensyn noen ganger kan være avgjørende for å velge det riktige tidspunktet i forhold til å orientere i åpent storting. Jeg tror heller ikke at noen er tjent med eventuelle falske forhåpninger gjennom en offentlig debatt.

Så langt synes jeg at det i hvert fall for meg ser ut som om resultatene som blir antydet, peker i retning av større gjennomslag enn man kanskje hadde våget å håpe på. Det skal ikke bety at det ikke fremdeles skal være ambisiøst, og at man skal være tilfreds med det nivået man er på i dag. Men både når det gjelder satser og ikke minst kommuner i Sør-Norge som kommer innenfor avgiftsområdet, oppfordrer jeg Regjeringen til å stå hardt på fortsatt. Jeg synes at de antydede resultatene på det distriktspolitiske virkemiddelområdet ser veldig positive ut.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Når det gjelder det distriktspolitiske virkemiddelområdet, viser jeg til det som Dag Terje Andersen sa. Jeg avgrenser meg til å kommentere det som finansministeren var inne på, spesielt det om gradert arbeidsgiveravgift.

Først synes jeg det er riktig å gratulere Regjeringen med at det virker som om det vil kunne bli en større åpning for bruk av gradert arbeidsgiveravgift enn det som man tidligere hadde fryktet for, og at flere områder vil kunne falle innenfor virkeområdet for gradert arbeidsgiveravgift. Jeg vil gjerne gi full støtte til Regjeringens prinsipale utgangspunkt, at hele det tidligere virkemiddelområdet bør falle innenfor. Jeg forutsetter at dette hele tiden er Regjeringens siktepunkt, så langt det er mulig å komme i den retning.

Så viste statsråden til spørsmålet om ”mindre tilgrensende områder”. Det følger av det jeg nettopp sa, at det selvsagt må være et siktemål å få inn så mange såkalte tilgrensende områder som mulig for å nå så langt som mulig i forhold til det tidligere virkemiddelområdet. Et spørsmål til statsråden er om argumentasjonen i forhold til øyer og kystsamfunn osv., som er et aktuelt tema for andre deler av statsstøtten i EU, kan benyttes for å ”møte” Hedmark og Oppland fra kystsiden.

Så var det vist til spørsmålet om nedgang i folketallet og kravet om at det skal omfatte alle områdene. Forholder EU seg til den logiske bristen som ligger i at man på den ene siden, i forhold til det distriktspolitiske virkeområdet, argumenterer for at det gjelder hele fylker og bare unntaksvis åpner for ”swapping”, mens man i forhold til gradert arbeidsgiveravgift mener at man skal kunne unnta områder internt i den regionen som omfattes, riktignok her på NUTS 2-nivå istedenfor NUTS 3-nivå? For meg framstår det som en logisk brist i forhold til argumentasjonen som her framføres.

Når det gjelder spørsmålet om kommuner i områder med nullsats, er det også viktig å vise til at det tidligere er tatt en beslutning, riktignok over ESA, ved bruk av den unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen.

To korte momenter til slutt. Det ene er spørsmål om det er bosted eller aktivitetssted som skal legges til grunn. Her har Stortinget ved flere anledninger tidligere gitt uttrykk for at det ideelt sett hadde vært ønskelig å legge aktiviteten til grunn, men man har ment at det var praktisk vanskelig å gjøre det, f.eks. i forhold til transportvirksomhet – hvor finner aktiviteten sted? Men jeg synes det er viktig å peke på at Stortinget har vært opptatt av den problemstillingen, at det er aktiviteten som i utgangspunktet ville være det prinsipielt riktige å legge til grunn, men at det er praktiske problemer. Da var problemstillingen den motsatte, at EU sa at man bare kunne akseptere å legge til grunn bosted og ikke stedet for aktivitet. Her ser det ut som at EU har endret syn.

Ellers merker jeg meg at flere medlemmer av den tidligere regjering nå har gitt uttrykk for ønske om en større grad av åpen debatt i forkant av notifiseringen. Det anser jeg som et tydelig framskritt i forhold til at man i tidligere perioder knapt har fått informasjon i dette forum.

Bjørg Tørresdal (KrF): Nå er det meste kommentert, men jeg vil få takke for orienteringen. Det var veldig godt å få orienteringen, og det er en del spørsmål knyttet til den.

Først har jeg lyst til å si at det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved motivasjonen til Regjeringen og det harde arbeidet. Det er støtte i Stortinget for å få til så mye som mulig, og det tror jeg ingen i dette rom betviler. Men spørsmålet er mer knyttet til dem som faller utenfor. Det er en betydelig usikkerhet om de vil bli omfattet av kompenserende tiltak i fortsettelsen. Det er der spørsmålet om øyer, som er nevnt her tidligere, kommer inn, om en kan gjøre noe, om det er noen åpninger for å opprettholde så mye som mulig, om DU-støtte til disse kommunene.

Det er også der spørsmålet om stortingsbehandling kommer inn. Hvis der ligger store endringer i forhold til hvem som omfattes av kompenserende tiltak sammenliknet med det som gjelder i dag, blir det mye smerte ute. De kommunene som i dag omfattes av kompenserende tiltak, er spente på det, og spørsmålet er om det er veldig stor forskjell på de kriteriene som blir lagt til grunn for dem som omfattes av, og dem som faller utenom ordningen med kompenserende tiltak og fortsettelsen. Det er vel kanskje der en kunne ha sagt enda sterkere om det vil bli store endringer i forhold til kommuner som vil få kompenserende, eller kan en si at de fleste vil få?

Heikki Holmås (SV): Jeg har bare to spørsmål. Jeg vil også støtte det arbeidet som Regjeringen gjør i forhold til dette. Jeg har fulgt denne prosessen fra kommunalkomiteen tidligere, og det var dette vi håpet på at skulle komme på plass i forhold til det nye regelverket i 2007. Det er trasig at vi skal bli delvis nødt til å avskaffe en ordning først før vi får muligheten til å gjeninnføre den igjen senere, men det viser at fornuftige ordninger har mulighet til å få gjennomslag etter en stund.

Jeg skulle spørre om noe knyttet til det som er diskutert rundt ”swapping”, som også Erna Solberg tok opp her. Det er rett og slett om det er mulig å si noe mer om hva dere tenker rundt dette med ”swapping” nå. Så vil jeg også spørre om dere vurderer det dit hen at man, når det gjelder en del av de kommunene som nå ryker ut av området med differensiert arbeidsgiveravgift, de kommunene som var inne før, men som nå ryker ut, tar særlig hensyn og prøver å sørge for at de i hvert fall er inne i forhold til de investeringsstøtteordningene som finnes.

Det andre spørsmålet er vel egentlig en utdyping av det spørsmålet som Sponheim tok opp her i sted. Kan dere si noe mer om disse tilgrensende områdene i Sør-Norge, som jo tross alt veldig mange er bekymret for at skal falle helt ut, i tråd med det paradokset som også Karl Eirik Schjøtt-Pedersen påpekte.

Statsråd Kristin Halvorsen: Da får vi hjelpes ad så vi får svart på alle spørsmålene.

Først til Erna Solberg om debatt i åpent storting. Vi har et stort ønske om å ha en brei forankring for de valgene som til sjuende og sist må gjøres her. Men utfordringen er jo at ESA ser disse ordningene felles, og vi står nå på for å få en totalt sett så god ordning som mulig. Den differensierte arbeidsgiveravgiften og alle problemstillinger rundt den var jeg innom. Men vi kommer jo i noen dilemmaer som det vil være vanskelig å ha i åpen sal. Vi har et sterkt ønske om å ha så brei forankring som mulig for de valgene som gjøres.Da vil jeg heller foreslå at vi inviterer oss hit en gang til før eventuelt den endelige notifikasjonen sendes, med de problemstillingene som er der da, hvis vi ikke ser at det er så opplagte, klare valg.

Hvis vi står der med bare to problemstillinger, er det jo en grei sak å ta det i åpent storting. Hvis vi står der med mange dilemmaer rundt enkeltavgrensninger og inn og ut, er det litt vanskeligere å starte den debatten slik at ESA ser oss i alle kort. Men i utgangspunktet har vi lagt opp til en redegjørelse i åpen sal etter at den siste notifiseringen er sendt. Så foreslår jeg heller at vi holder åpent for eventuelt å ta noen av de dilemmaene vi sitter med helt i siste runde, hit en gang til, hvis det er slik at Stortinget ønsker å ha nærmere innsyn i det.

Så til det som dreier seg om satsene. Satsen for sone 4 er 5,1 pst. og ikke 6,4 pst., og vi regner med at sone 4 og den satsen er på plass for de fire nordligste fylkene. Det som da ikke er på plass, er satsen for Bodø og Tromsø. Hele argumentasjonen dreier seg da om å få den satsen så nær satsen i sone 4 som mulig.

Så til dette med bosted eller aktivitetssted, holdt jeg på å si. Vi har vært gjennom mange runder om hva som hadde vært mest aktuelt. Det er argumenter mot å ta det i forhold til hvor en bedrift er lokalisert. Dels vil det være slik at et firma kan være lokalisert mange steder og at vi uansett må bryte det opp, og dels vil det være en viss fare for postboksfirmaer ved en sånn type ordning og mulighet for å omgå regelverket. Dessuten er det noe med at når det er bosetting vi ønsker å støtte opp om, er det kriteriet som best gir uttrykk for bosetting, at folk faktisk bor og skatter i den kommunen. Det er det vi trur er mest bærekraftig på sikt.

Så til det som dreier seg om samarbeid med Sverige og Finland. Det har vært betydelig kontakt med Sverige og Finland i forkant av at dette kom på plass, og man fikk aksept for ordningen. Så har det vært noe kontakt etterpå, men Sverige og Finland har ikke sjøl bestemt seg for i hvor stor grad de vil bruke de mulighetene som ligger i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift. Det er egentlig vi som går først på dette.

Men vi har sjøl vært i Brussel og snakket med kommissærene som har ansvaret for det, fordi vi ser at ESA blir dratt fra den ene siden, fra EU-systemet, mens vi presser på fra den andre siden. Så å ha den dialogen har vært helt nødvendig i forhold til hvordan forståelsen av det som nå er vedtatt, utvikles videre.

Statsråd Åslaug Haga: Som vi alle forstår, er situasjonen for Nord-Norge relativt avklart. Vi sitter med noen utfordringer, men bildet er rimelig entydig. Så er det da mer krevende i Sør-Norge. Men la meg være veldig tydelig på, og da særlig til Sponheim, at ”mindre tilstøtende områder” er blitt relativt store etter hvert. Vi trudde jo på et gitt tidspunkt f.eks. at vi måtte oppgi Agder og Rogaland, fordi det ble for langt unna Hedmark og Oppland, men det er ikke situasjonen. Dette begrepet ”mindre tilstøtende områder” er relativt stort. Men det tilsier jo ikke, som dere skjønner, at alle kommuner kan komme inn.

Når det gjelder øyer, er det forståelse for at de kan behandles særskilt. Bildet er ikke så svart som en kan tru, og det er et faktum at uansett hvordan vi snur og vender på dette, er det et begrenset antall kommuner også i Sør-Norge som vil falle utenfor ordningen. Men riktig hvor mange det blir, har vi pr. nå ikke full oversikt over.

Erna Solberg (H): Bare et spørsmål: Snakker du nå om DA eller om virkemidlene?

Statsråd Åslaug Haga: Nå snakker jeg om DA.

Men i forhold til dem som faller utenfor DA-området, understreker vi igjen at alle vil bli omfattet av kompensatoriske tiltak. Eksakt hvordan de kompensatoriske tiltakene skal utformes, kommer vi tilbake til når vi ser hvor store områder det blir, men vi bygger på de ordningene som vi har i dag. Absolutt alle vil få kompensatoriske tiltak.

I tillegg vil vi sjølsagt se DU-kartet og DA-kartet i sammenheng. Jeg trur vi sliter med én kommune pr. i dag, men som det ser ut nå, er det eventuelt én kommune som vil miste både DA- og DU-status. Men her drøfter vi sjølsagt hvordan vi skal kunne løse dette totalt sett.

Når det gjelder ”swapping”, blir vårt utgangspunkt at vi i så stor grad som overhodet mulig skal greie å behandle kommuner med like utfordringer likt. Å legge noe særlig annet mål på ”swappingen” er ikke lett. Her går vi inn og ser på ulikt bakgrunnsmateriale og tallmateriale sjølsagt, men hovedsakelig med utgangspunkt i tall knyttet til befolkningsnedgang og til den distriktsindeksen som er utviklet.

Erna Solberg (H): Når jeg hører på kommunalministeren, høres det ut som om problemet gjelder de ytre delene av Sogn og Fjordane og kysten av Sør-Trøndelag i forhold til hvem som er innenfor DA-området, mens man klarer å holde fjellkjedene, altså kommunene i Fjell-Norge, innenfor DA-sonen.

Statsråd Åslaug Haga: Vi må da jobbe ut fra et sammenhengende område. ”Mindre tilstøtende områder” er blitt store, men det må være sammenhengende områder. Det er en korrekt beskrivelse at vi jobber hardt med argumentasjonen i forhold til deler av Sogn og Fjordane, og vi jobber også fortsatt med Agder-fylkene og Rogaland. Her har vi de største utfordringene pr. nå, men vi opplever jo at etter hvert som vi snakker og dokumenterer, øker forståelsen, og at det skal være mulig å få opp prosenten noe, ut fra det finansministeren sa innledningsvis, føler jeg meg rimelig trygg på. Men representanten Solberg kjenner jo dette veldig godt og ser sikkert hvor mange av utfordringene ligger.

Leiaren: Då avsluttar me sak nr. 1 på dagsordenen.