Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg vil komme inn på tre konkrete og aktuelle saker i dette innlegget. Men la meg først vise til at den kommenterte listen som er oversendt Stortinget når det gjelder rettsakter som er aktuelle for innlemmelse i EØS-avtalen på EØSkomiteens møte 31. mars, gjelder 36 rettsakter. Et flertall av disse var også med i den listen som ble oversendt i februar, og det er faktisk bare 11 nye på listen denne måneden. At et så høyt antall rettsakter ble trukket av EU-siden, skyldes forsinkelser i EU-kommisjonens prosedyrer. EØSkomitebeslutningen om forberedende tiltak for det europeiske språkår i 2001, som er omtalt på sidene 27-28 i den kommenterte listen, er av samme grunn utsatt fra marsmøtet i EØS-komiteen.

Som det framgår av listen, vil beslutningen om deltakelse i rammeprogrammet for kultur 2000-2004 etter planen bli vedtatt på EØSkomiteens møte i mars. Som et avvik fra vanlig prosedyre ble stortingsproposisjonen om dette programmet behandlet i Stortinget tirsdag 28. mars, før EØS-komiteens møte, i tråd med den prosedyre som utenriksminister Vollebæk redegjorde for i sitt innlegg for utvalget 25. januar.

Det er denne måneden uvanlig mange beslutninger som krever forbehold om Stortingets samtykke. I tillegg til to beslutninger som også ble omtalt av min forgjenger i februar - nemlig rådsvedtak 1999/51 om deltakelse i EUs program for et europeisk utdanningsløp, og europaparlaments- og rådsvedtak 1295/1999 om et handlingsprogram om sjeldne sykdommer – gjelder dette rådsbeslutning 1999/847 om et handlingsprogram for sivil beredskap, europaparlaments- og rådsbeslutning 253/2000 om et handlingsprogram for allmennutdanning og europarlaments- og rådsvedtak 2000/293 om et handlingsprogram for bekjempelse av vold mot barn, ungdom og kvinner.

Så vil jeg gjerne si noen ord om to saker som min forgjenger omtalte i sitt innlegg i februar, nemlig protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer og ESAs grunngitte uttalelse om trygd på kontinentalsokkelen. Når det gjelder protokoll 3 – og vi var jo litt innom det i første runde – har vi etter lange og vanskelige forhandlinger med kommisjonen kommet fram til en balansert ”pakkeløsning”. Saken er imidlertid blitt mer politisert ved at det er reist innsigelser fra svensk side under rådsbehandlingen i EU. Utenrikshandelsminister Pagrotsky og landbruksminister Winberg har sendt brev om saken til den ansvarlige kommissær, Erkki Liikanen. Saken ble også drøftet i EUs landbruksråd 20. mars. Sverige ønsker en gjenåpning av forhandlingene og mer omfattende konsesjoner fra norsk side. På norsk side kan vi ikke se at de synspunkter som er fremmet av Sverige, er dekkende for de faktiske forhold. Deler av argumentasjonen dreier seg om landbrukspolitiske forhold, som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Ytterligere konsesjoner vil dessuten ha betydelige konsekvenser for norsk næringsmiddelindustri.

Nå avventer vi kommisjonens formelle innspill etter at saken er ferdigbehandlet i EUs rådsstruktur. Regjeringen vil i lys av dette foreta en gjennomgang av situasjonen når det gjelder protokoll 3.

Når det gjelder trygd på kontinentalsokkelen, hevder ESA i sin grunngitte uttalelse at EUs trygdeforordning må få anvendelse også utenfor territoriet, dvs. på sokkelen. Vi har nå fått frist til 20. april med å avgi vårt svar til ESA. Regjeringen vil vurdere saken i lys av den informasjon som er innhentet, og vil eventuelt anmode utvalget om et møte dersom Regjeringens standpunkt innebærer at saken går til EFTAdomstolen.

Til slutt vil jeg få nevne en sak der ESA 28. mars avgjorde å reise traktatbruddssøksmål mot Norge for EFTA-domstolen. Norges beslutning om å opprettholde avslaget på søknad om å berike Kelloggs ”Corn Flakes” med B-vitaminene tiamin, riboflavin og niacin samt jern ble omtalt av min forgjenger på EØS-utvalgets møte i januar. EØSavtalens artikkel 13 gir under bestemte forutsetninger adgang til å opprettholde nasjonale restriksjoner på handelen dersom dette er nødvendig ut fra hensynet til vern av menneskers helse. Fra norsk side er avslaget blitt begrunnet i en slik helsefare. Norge har strengere krav enn EU når det gjelder beriking av næringsmidler. I henhold til norsk regelverk må det foreligge et dokumentert behov i befolkningen før slik beriking skjer. Norsk begrunnelse ble meddelt ESA 28. januar som svar på ESAs grunngitte uttalelse. Vår argumentasjon er ikke akseptert av ESA, som altså har besluttet å reise søksmål for EFTA-domstolen.

Carl I. Hagen (Frp): Bare et par kommentarer til noen av disse saker som utenriksministeren nevnte.

Først til rettsaktene, som han snakket om først vil komme i mars - EØS-komitebeslutningen om forberedende tiltak for det europeiske språkår i 2001, og også rådsbeslutningen om kultur 2000-programmet, som har vært.

Vi har nok hatt en liten misforståelse hos oss, vi trodde dette var tidligere ferdigbehandlet. Vi kan bare beklage at det ikke er alt vi greier å få med oss. Vi var også med på det i forbindelse med proposisjonen, men når vi har sett på dette nå, er vi motstandere både av å være med i dette europeiske språkåret, og også dette rådsprogrammet om kultur 2000. Selv om vi var med på proposisjonen, som ikke ser ut til har vært behandlet – vi trodde den var det – vil jeg bare varsle at vi er uenige. Når det står i det tekniske sammendraget at programmet er åpent for EFTA- og EØSlandene som deltar med fulle rettigheter i komiteen, men uten stemmerett, da har vi hatt den holdningen at hvis det er et formål med å være med i noe som vi anser for å være viktig, f.eks. Schengen, da er vi med, selv om vi ikke har stemmerett. Men når det er et formål som vi egentlig ikke syns er noe særlig viktig – og disse kulturgreiene syns ikke vi er noe særlig viktig – da er det rart om Norge skal være med når vi ikke har stemmerett, på å bruke penger på et EU-styrt program. Det er med forundring vi merker oss at andre partier som har en veldig klar negativ holdning til å la seg styre av EU, her er med på denne type programmer som man ikke har stemmerett på, og som ikke er vitale for å ivareta norske interesser. Så vi er da imot disse forhandlingene. Jeg vil bare ha det varslet

Så var det hyggelig at utenriksministeren poengterte at svenskene nå gjerne vil komme i forhandlinger og begynner å bli litt interessert i landbruk. Det bekrefter jo nøyaktig det jeg sa i foregående sak, at det er innen EU interesse for at vi skal begynne å diskutere landbrukspolitiske spørsmål. Vi vil derfor fastholde at selv om det er utenfor EØS-avtalen i dag, bør Regjeringen vurdere om tiden er kommet for å kunne gå noe lenger innenfor rammen av EØS-avtalen for å oppnå bedre situasjon for fiskeri, mot at vi eventuelt viser noe villighet til å være imøtekommende på landbruk. Det er en reell problemstilling. Jeg noterte det utenriksministeren sa i sted, men jeg vil fastholde at vi bør ikke være så avvisende overfor den svenske sosialdemokratiske regjering og statsminister som utenriksministeren her gir uttrykk for.

Når det gjelder Kellogg-saken, vil vi fastholde det vi tidligere har sagt, at her burde Norges regjering spare disse utgiftene ved denne domstolen ved å akseptere ESAs vurdering og ESAs syn og ikke la det bli noen domstolsavgjørelse på denne Kellogg-saken. Det syns vi er for dumt.

Johan J. Jakobsen (Sp): Bare for ordens skyld: Vi i Senterpartiet er selvsagt ikke noe særlig interessert i at Regjeringen opptrer på en slik måte at vi får stemmerett i forbindelse med disse programmene, men jeg ser ikke noe problem i at en fra norsk side skal delta i programmer av denne karakter. Så jeg har ikke noen innvendinger mot det.

Jeg er tilfreds med det utenriksministeren sa om protokoll 3. Det lå veldig mye arbeid bak den pakkeløsningen og den balanserte løsningen som en kom fram til i forrige runde. Jeg syns det er nesten på kanten når svenskene så kort tid etter anfekter en avtale som Norge har gjort når det gjelder protokoll 3.

Så har jeg et generelt spørsmål som har med rettsaktene å gjøre - det er jo særlig de som er knyttet til næringsmidler og legemidler som påkaller oppmerksomhet. Vi ser at i de fleste sammenhenger har saken vært til vurdering i Statens legemiddelkontroll, Veterinærhøgskolen og Den Norske Veterinærforening, og dette er jo organer som har ord på seg for å innta en restriktiv holdning til slike saker.

Jeg vil imidlertid bare få bekreftet et par ting, det er mulig det er unødvendig: Når det i forbindelse med flere av disse rettsaktene understrekes at når det gjelder f.eks. minimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater, vil det norske regelverket måtte endres – kan en da gå ut fra, i og med at dette er forelagt de fagmyndigheter som jeg refererte til, at de endringer det er snakk om, er endringer i mer restriktiv retning, eller ligger det i denne generelle formuleringen ”vil måtte endres” en mulighet for at en i enkelte sammenhenger kanskje øker maksimumsgrensen for f.eks. slike restmengder? Jeg syns kanskje det er litt rart at en ikke er litt mer presis på i hvilken retning det endres. Eller er det så selvfølgelig at det er i restriktiv retning at det ikke er nødvendig å presisere det?

Kjell Magne Bondevik (KrF): Når det gjelder dette spørsmålet om trygderettigheter på sokkelen, er det en sak som utenriksministeren selvsagt er vel kjent med. Vi mener fra norsk side at det ikke er noen grunn til å gi etter.

Men hvis dette er ender opp i en domstolsak, så kan jo konsekvensene bli enda mer negative for Norge enn om vi aksepterer den isolerte rettigheten. Det er en vanskelig avveining vi står overfor her, men jeg regner med at Regjeringen i sitt videre arbeid, som det også ble gjort tidligere, tar en skikkelig sjekk på hva andre land har gjort. Så vidt jeg vet er det ikke alle EU-landene engang som har akseptert dette som det nå presses på for at Norge skal akseptere på kontinentalsokkelen. Og hvis en finner – jeg skjønner at da vil utenriksministeren i tilfelle komme tilbake hit – å ville tilrå at vi skal gi etter her, må en i tilfelle gjerde dette inn på en slik måte at ikke det får konsekvenser for andre trygdeordninger og støtteordninger utover denne som det her er snakk om.

Det vil ha økonomiske konsekvenser også, og skulle det få konsekvenser for andre trygdeordninger, ville de økonomiske konsekvensene bli langt, langt større enn det beløpet det her er snakk om, som heller ikke er helt bagatellmessig. Så jeg vil i hvert fall understreke at vi legger vekt på disse hensyn i det videre arbeid.

Jan Petersen (H): Siden vi nå har et nytt møte om en to-tre minutter, så et par korte kommentarer.

Det ene er at denne Kellogg-saken skulle vært gitt opp for lenge siden, og det andre er om det er mulig å bruke protokoll 3 i andre forhandlingssammenhenger. Det er jo klart at der har man en mulighet hvis man er villig.

Marit Nybakk (A): Bare et par korte kommentarer.

Når det gjelder protokoll 3, har vi her fått bekreftet at den er vanskelig. Arbeiderpartiet har selvfølgelig tiltro til at den blir behandlet på en skikkelig måte og er tilfreds med det som utenriksministeren har sagt.

Denne Corn Flakes-saken er en gjenganger. Den må vi da bare avvente, slik den nå ligger. Den henger for øvrig også sammen med andre saker som er på beddingen, som dreier seg om veldig mange av de samme problemstillingene. Jeg kan nevne barnematdirektivet, som vel er rundt hjørnet.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg skal være litt kort.

Når det gjelder Corn Flakes-saken, har vi i Senterpartiet hatt den grunnholdning at en har fulgt de anbefalinger som de faglige myndigheter har gitt. Og det syns jeg forsatt bør være en ledetråd.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Når det gjelder de programmene som Fremskrittspartiet nå ville gå imot, konstaterer jeg at det likevel er et flertall. Vi har for øvrig vært med på to tidligere kulturprogrammer, men jeg skjønner at dere av andre grunner har synspunkter på det.

Når det så gjelder protokoll 3, kan jeg ikke si noe mer enn det jeg sa. Vi får avvente et eventuelt krav fra kommisjonen om å ta opp igjen forhandlingene. Det har vi altså ikke fått, og jeg syns ikke det er noen grunn til å be om at man skal gjenoppta de forhandlingene. Og skulle det skje, får vi komme tilbake til det.

Ellers er jeg enig i Bondeviks betraktninger om trygderettighetene på sokkelen. Der har vi også informasjoner som tyder på at EU-land ikke har gjennomført det. Det var grunnen til at det ble utsatt på forrige møte i EØS-utvalget, og nå har vi da muligheten fram til den 20. april for å gå gjennom den situasjonen.

Kellogg-saken har jeg ikke noe annet å si om enn at det løpet ble jo kjørt, og ESA har gjort det de har gjort. Der står saken rett og slett. Jakobsen spurte om dette med endringer, om de var i restriktiv retning. Jeg vet ikke om det er betryggende, men det ble iallfall sagt bak meg her at endringene ikke er problematiske. Men vi kan godt forsøke å gå mer konkret inn i det for å gi et bedre svar.

Lederen: Da er sak nr. 3 ferdigbehandlet, og det er ikke innmeldt noen saker under Eventuelt.

Møtet hevet kl. 17.05.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget torsdag 30. mars 2000 kl. 16.00

Sak nr. 3