Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil
Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø,
fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby
Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud,
Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til uttalelse fra finansministeren av 28. april 2023, som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteen viser til
forslaget og deler engasjementet for en balansert pengepolitikk
og en rask grønn omstilling.
Komiteen deler statsrådens
oppfatning om at pengepolitikken ikke kan «ta et hovedansvar for
høy sysselsetting, men den kan bidra sammen med blant annet en velfungerende
lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk
som fremmer vekst og stabilitet».
Komiteen viser til
at den økonomiske politikkens ulike deler ikke kan bestemmes i et
vakuum, men må utvikles i sammenheng med hverandre. Nedsettelsen
i januar 2023 av et nytt utvalg ledet av professor Steinar Holden
om «utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi i lys av nye
utviklingstrekk» er svært relevant i den forbindelse. Mandatet peker
på at «en forutsetning for at lønnsdannelsen skal virke godt» er
blant annet «en felles forståelse av (…) hvordan lønnsdannelsen
og den økonomiske politikken kan virke sammen for å nå målene om
full sysselsetting og god konkurranseevne». Utvalget skal se på
utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi i lys av nye utviklingstrekk,
og er spesifikt bedt om å drøfte blant annet høy inflasjon og høyere
rentenivå internasjonalt, og klimarelaterte omstillinger og konsekvenser
for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken. Utvalgsrapporten
skal etter planen leveres i desember 2023.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, peker på at inflasjonsstyringen er fleksibel, som innebærer
at oppnåelse av inflasjonsmålet på 2 pst. må hensynta høy og stabil
produksjon og sysselsetting. Det innebærer at rentesettingen ikke
bør se ensidig på inflasjonsmålet, og at noe høyere inflasjon bør
tåles over en kortere tidsperiode dersom dette er til fordel for stabil
og høy produksjon og sysselsetting.
Flertallet viser
til statsrådens svar, hvor disse avveiningene er særlig relevante
når
«økonomien utsettes for store forstyrrelser
på tilbudssiden. (…) I slike situasjoner vil Norges Bank måtte avveie
de to hensynene mot hverandre og bruke lenger tid på å bringe inflasjonen
tilbake til målet enn ellers.»
Flertallet peker
i den anledning på at inflasjonsnivået anslås til å ligge over målet
ut prognoseperioden med dagens rentebane.
Flertallet viser
også til statsrådens svar, hvor det fremkommer at lav og stabil
inflasjon kan bidra til omstillingen til et nullutslippssamfunn.
Flertallet mener
avslutningsvis at endringer i pengepolitikken bør være godt utredet
og gjennomarbeidet slik at de står seg over tid. Pengepolitikken
ble sist grundig utredet i Meld. St. 8 (2017–2018) Ny forskrift
for pengepolitikken, Meld. St. 7 (2018–2019) Om ny sentralbanklov
og Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv.
(sentralbankloven). Den høyeste inflasjonen på tre tiår og internasjonal
usikkerhet tilsier at man ikke gjennomfører endring på nåværende
tidspunkt.
Flertallet vil på
denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne viser videre til at da dagens sentralbanklov ble
vedtatt, ble det tydeliggjort av daværende finansminister Siv Jensen,
med henvisning til gjengitte merknad, at produksjons- og sysselsettingshensynet
skulle være likestilt med hensynet til stabil pengeverdi. Lovteknisk
skjedde dette ved at ordet «ellers» ble fjernet fra formålsparagrafens
andre ledd. I Norges Banks pengepolitiske strategi uttales det derimot
i strid med dette at «det overordnede målet for pengepolitikken
er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon».
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om nivået på, og/eller vektleggingen av, inflasjonsmålet i pengepolitikken
bør endres, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»«Stortinget
ber regjeringen snarest tydeliggjøre overfor Norges Bank at hensynet
til sysselsetting og produksjon er likestilt med hensynet til stabil
pengeverdi i dagens formålsparagraf.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at da inflasjonsmålet ble
innført i 2001, stod norsk økonomi foran en periode med innfasing
av betydelige oljeinntekter. Det var en viktig årsak til at inflasjonsmålet
den gangen ble satt litt høyere enn i andre land.
Endringene i inflasjonsmålet fra 2,5 til 2 pst.
i 2018 var begrunnet i at innfasingen av oljeinntekter i norsk økonomi
var forventet avtakende og i stor grad bak oss. Dette treffer dårlig
realitetene i dagens situasjon. Disse medlemmer viser
til at innfasingen av olje- og gassinntekter i norsk økonomi på
ingen måte ses å være et tilbakelagt stadium. Endringene i 2018
omfattet også «at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende
og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon
og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser». Disse medlemmer mener dagens situasjon
med rekordstore olje-/gassinntekter, høy inflasjon – i vesentlig
grad importert, en tyngende økonomisk belastning for husholdninger
og næringslivet samt bekymring for kommende sysselsetting og produksjon
tilsier å be om regjeringens vurdering av inflasjonsmålet. Vurderingen
bør også kunne omfatte spørsmålet om det skal aksepteres litt høyere
inflasjon en periode for å holde aktiviteten i økonomien høy fremover og
unngå en mulig høy arbeidsledighet samtidig som staten blir stadig
rikere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at sentralbankens mandat opp gjennom historien har vært endret
i tråd med samfunnets økonomiske utfordringer. Ofte har det skjedd
i etterkant av at nye utfordringer har dukket opp og synliggjort
at de rådende dogmene og styringsnarrativene er passé. Disse medlemmer mener sentralbankens mandat
og praksis verken gjenspeiler samfunnets økonomiske utfordringer
i dag tilstrekkelig eller fungerer etter hensikten. Dagens pengepolitikk
er utdatert og må oppdateres.
Disse medlemmer viser
til at den norske kronen i løpet av 1800-tallet var knyttet til
både en sølvstandard og en gullstandard. Etter andre verdenskrig var
pengepolitikken i Norge knyttet til forskjellige fastkursregimer,
frem til 1992. Fram til 1999 hadde Norges Bank så et mer fleksibelt
valutakursmål, før man i praksis fikk et inflasjonsmål som ble formalisert
i 2001. Siden da har den norske sentralbanken operert med virkemiddeluavhengighet
for å nå et inflasjonsmål. Målet ble i 2018 justert fra 2,5 pst.
til 2 pst. Videre skal Norges Bank bidra til høy og stabil produksjon
og sysselsetting, samt bidra til finansiell stabilitet.
Disse medlemmer viser
til at i perioden med inflasjonsmålet har den årlige inflasjonen
variert mellom 0,4 pst. og 3,8 pst. I hvilken grad den lave inflasjonen i
perioden skyldes sentralbankens pengepolitikk eller andre forhold,
som blant annet billig import, er uvisst. Rentesettingen virker
tregt på inflasjonen, og gjennom flere kanaler.
Disse medlemmer viser
til at prisveksten i 2022 ble betydelig høyere enn målet, og endte
på 5,8 pst. Ifølge SSBs siste prognoser ligger den an til å bli
5,0 pst. i 2023. I møte med den høye prisveksten har Norges Bank satt
opp styringsrenten fra nær null like etter pandemien til i skrivende
stund 3,25 pst., med henvisning til inflasjonsmålet.
Prisveksten i Norge nå er imidlertid i all hovedsak importert,
og i den grad høyere priser skyldes innenlandske forhold, er det
på grunn av overveltning av de importerte prisene og energiprisene. Disse medlemmer viser til SSBs foreløpige
nasjonalregnskap for 2022, som konkluderer slik:
«[P]risstigningen i 2022 kan føres tilbake
til to forhold: Økte importpriser og økte energipriser, som veltes videre
i kryssløpet slik at prisene på sluttanvendelsen øker markant. Den
innenlandsk skapte prisveksten i skjermete næringer er av liten
betydning.»
Det betyr i så fall at Norges Banks økning av
styringsrenten ikke virker på inflasjonens årsaker, annet enn ved
at den importere prisveksten begrenses gjennom et forsvar av kronekursen.
Renteøkningene har derimot en virkning på den realøkonomiske aktiviteten og
kan potensielt bidra til en unødvendig økning i arbeidsledigheten.
I lys av dette synes disse medlemmer det
er besynderlig at statsråden konkluderer med at «dagens mandat for
pengepolitikken samsvarer godt med de virkemidlene Norges Bank har
til rådighet».
Disse medlemmer viser
videre til at det foreløpig ikke er noen indikasjoner på at prishoppet
det siste året vil gi en vedvarende høyere inflasjonstakt enn den man
har hatt de siste 20 årene. Det er heller ingen grunn til å tro
at ikke frontfagsmodellen vil sørge for en rimelig avveining av
lønnsvekst og konkurranseevne også fremover. Disse
medlemmer mener derfor tiden er inne for at dagens pengepolitiske
regime revurderes, og at formålet for sentralbanken revurderes.
Både nivået på inflasjonsmålet og den relative vektleggingen av
inflasjonsmålet opp mot andre relevante hensyn bør vurderes.
Disse medlemmer viser
videre til den fornyede oppmerksomheten og debatten rundt den lave
kronekursen de siste ukene. Pengepolitikken har en raskere og mer
treffsikker effekt på kronekursen enn på inflasjonen. Dette er momenter
som bør inngå i en fornyet vurdering av mandatet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg for å utrede et oppdatert mandat for pengepolitikken i
lys av de økonomiske utfordringer vi står overfor nå og i årene som
kommer. Inflasjonsmålet skal vurderes opp mot andre relevante hensyn,
som sysselsetting, finansiell stabilitet, kronekurs og grønn omstilling.»
Disse medlemmer viser
videre til at hele økonomien må omstilles i grønn retning. Da må
dette også reflekteres i sentralbankens mandat. Fremtidens sentralbank
vil uansett måtte ta grønne hensyn, både fordi den er en viktig
samfunnsinstitusjon som bidrar til å fremme samfunnets mål, og fordi
klimarisiko er i ferd med å bli en stor trussel for det finansielle
systemet.
Disse medlemmer peker
på at overgangen til fornybar energi også, som vi har opplevd det
siste året, vil medføre raske svingninger i priser og påvirke inflasjonen
i Norge vesentlig. Det vil måtte påvirke pengepolitikken.
Disse medlemmer viser
til at Bank of England i 2021 eksplisitt gjorde omstilling til nullutslippssamfunnet
til en del av sitt mandat. Selv om nesten to tredjedeler av verdens
sentralbanker anerkjenner at klimaendringer faller innenfor deres
domene, er det ifølge nettstedet Green Central Banking fortsatt
bare 1 av 8 sentralbankmandater som eksplisitt omtaler bærekraft, mens
4 av 10 mandater kan tolkes til indirekte å ha det som del av formålet.
Norges Banks mandat rommer imidlertid ikke miljøhensyn verken direkte
eller indirekte. Mandatet bør derfor endres slik at miljøhensyn inkluderes,
eksempelvis ved at omstilling til nullutslippssamfunnet nevnes eksplisitt.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges
Bank.»
Disse medlemmer deler
statsrådens vurdering av at sentralbankmandatet ikke bør overbelastes
med oppgaver. Det er imidlertid ikke en overbelastning å tildele
en sentral økonomisk institusjon den sentrale økonomiske oppgaven
i vår tid, det er nødvendig.
Disse medlemmer deler
statsrådens vurdering av at pengepolitikken ikke skal ha et hovedansvar
for stabil produksjon og sysselsetting. Det er finanspolitikken
i bred forstand som har hovedansvaret for dette. Disse
medlemmer mener likevel at hensynet til produksjon og sysselsetting
både er og skal være likestilt med hensynet til inflasjonen i dagens
mandat. Diskusjoner om arbeidsdeling mellom Finansdepartementet
og Norges Bank er en avsporing fra dette spørsmålet. Disse medlemmer viser til merknaden til
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt i Innst. 165
S (2018–2019):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Sentralbanklovutvalgets
forslag til formålsparagraf for Norges Bank, hvor det i annet ledd
foreslås at ‘Banken skal ellers bidra til høy og stabil produksjon
og sysselsetting’. En rekke av høringsinstansene, blant dem LO,
andre fagforbund og NHO, mener hensynet til høy og stabil produksjon
og sysselsetting bør sidestilles med oppgaven å opprettholde en
stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet
og sikkert betalingssystem.
Disse medlemmer er enige i dette og mener regjeringen
må legge dette til grunn i lovproposisjonen.»