Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til representantforslaget om strengere straffer for angrep på den
offentlige myndighetsutøvelse. Komiteen viser også til justis-
og beredskapsministerens uttalelse til dette forslaget i brev av
10. februar 2023, som følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
mener det ikke er holdepunkter for å hevde at dagens strafferammer
er for lave til at domstolene kan fastsette passende straffer i
saker om vold og trusler mv. mot politiet. Flertallet viser videre til
at lovgiver ved utformingen av straffeloven ga uttrykk for at strafferammene
burde være realistiske, og pekte på at en heving av den øvre strafferammen
for å gi signaler om et høyere straffenivå for normalovertredelser
ofte strider mot målsettingen om mer realistiske strafferammer.
Flertallet understreker at
det ikke er gitt at en ytterligere heving av strafferammene vil
ha nevneverdig preventiv betydning.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at politiet er avhengig av et sterkt strafferettslig vern mot
vold og trusler mv. for å kunne utføre sine samfunnsoppgaver, herunder
å opprettholde ro og orden under demonstrasjoner og lignende.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker at politiet skal føle seg trygge på jobb, og at angrep
mot politiet må slås hardt ned på for å sende et tydelig signal
om at denne typen handlinger er uakseptable. Dette flertallet viser til
at dette reflekteres i strafferammene i straffeloven §§ 155 flg.,
som allerede åpner for idømmelse av strenge straffer for vold og
trusler mv. mot politiet.
Dette flertallet viser til
langvarig rettspraksis der det klare utgangspunktet er at vold mot
politiet medfører ubetinget fengsel. Dette flertallet viser til at
ved utarbeidelsen av gjeldende straffelov la lovgiver til grunn
at det bare unntaksvis var grunn til å fravike dette utgangspunktet.
Dette flertallet understreker
at det strafferettslige vernet av politiet ble styrket i 2020, da
Stortinget vedtok nye bestemmelser om grov vold, grove trusler eller
grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson, minstestraff for bruk
av skytevåpen mv. mot politiet og grovt uaktsom vold mot offentlige
tjenestepersoner. Dette flertallet viser
videre til at et enstemmig storting gikk inn for at strafferammen
for grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig
tjenesteperson skulle være fengsel inntil 6 år, og at den øvre strafferammen
for bruk av skytevåpen mv. mot politiet skulle være fengsel inntil
10 år.
Dette flertallet viser til
at det ble innført en minstestraff på 1 år for bruk av skytevåpen
mv. mot politiet. Lovgiver ga samtidig uttrykk for at normalstraffen for
skyting mv. mot politiet må være betydelig høyere enn minstestraffen
på 1 år.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til Innst. 328 L (2019–2020) jf. Prop. 66 L (2019–2020) Endringer
i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap,
diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.). I Innstillingen behandlet
justiskomiteen lovendringer som skulle gi bedre vern av offentlige
tjenestepersoner. Etter forslaget ble straffen for brudd på straffeloven
§§ 155 og 155 a endret til fengsel inntil henholdsvis 3 år og 6
år for vold, trusler mv. og grov vold, grove trusler mv. mot offentlig tjenesteperson.
Straff for skyting mot politiet er fra 1 inntil 10 år etter § 155
b og inntil 1 år for grovt uaktsom vold. Dette flertallet mener straffenivået
i tilstrekkelig grad gjenspeiler alvoret i de straffbare handlingene.
Nivået ble hevet for et par år siden, og det er ikke noe som tyder
på at det ikke har ønsket avskrekkende effekt. Dette flertallet peker også
på at dersom drapsforsett kan bevises, vil handlingen kunne straffes
som forsøk på drap, som har en strafferamme på fengsel inntil 21
år. Dette flertallet stemmer
derfor ikke for forslaget.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med et sterkt rettslig
vern av offentlige tjenestepersoner mot vold og trusler mv. for
at de skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver. Dette flertallet viser til
at vernet av offentlig tjenesteperson ble styrket i 2020. Dette flertallet mener
derfor at politiet allerede har et sterkt rettslig vern, og at det
ikke er behov for ytterligere skjerping av lovverket gjennom strengere
straffer.
Dette flertallet understreker
at ønsket om å sikre effektiv myndighetsutøvelse av offentlige tjenestepersoner
kan oppnås ved bruk av andre virkemidler enn strengere straffer. Dette flertallet mener
at det er mer virkningsfullt å arbeide forebyggende fremfor å straffe
allerede begåtte handlinger, og viser til at Politidirektoratet
allerede arbeider med å komme frem til tiltak for å forebygge vold
og trusler tilpasset ulike situasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til det foreliggende representantforslaget og
begrunnelsen som fremgår av forslagets bakgrunnstekst. Disse medlemmer vil
særlig fremheve at man nå er i en situasjon hvor over halvparten
av norske politifolk frykter vold og trusler mot seg selv eller
sin familie, utelukkende på bakgrunn av at de arbeider som politi.
Videre vises det til de mulige konsekvensene for samfunnet dersom
statens voldsmonopol utfordres og politifolk ikke får utført sitt
samfunnsoppdrag av frykt for represalier.
Disse medlemmer mener en skjerpelse
av straffene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner er
nødvendig og viktig. Dette har til hensikt å sende et klart og tydelig
signal til de kriminelle som forsøker å utfordre statens autoritet
og maktapparat, om at dette vil bli møtt med en streng avstraffelse.
Videre har det også til hensikt å signalisere til de menn og kvinner
som til daglig tjenestegjør som norsk politi, at de har samfunnets
beskyttelse i de utsatte situasjoner de noen ganger vil havne i
gjennom sin yrkesutøvelse.
Disse medlemmer har merket
seg at statsråden i sitt svarbrev fremholder at det ikke er gitt
at en ytterligere heving av strafferammene vil ha nevneverdig preventiv
betydning. Dette gjentas også ordrett i merknadene til komiteens
øvrige medlemmer. Til dette vil disse medlemmer påpeke at det
fremgår av forslagets bakgrunnstekst at det i regjeringens arbeid
med lovforslaget også skal utarbeides klare og utvetydige lovforarbeider
som gjenspeiler den politiske viljen til å straffe denne typen lovovertredelser
langt strengere enn i dagens rettspraksis. Disse medlemmer er videre av den
oppfatning at en straffeskjerpelse klart har potensialet til å forhindre
angrep mot offentlige tjenestepersoner. Det er ingen verneverdig
interesse å kunne angripe offentlige tjenestepersoner uten en streng
avstraffelse, og disse
medlemmer mener da at et forslag som potensielt forhindrer
slike angrep ved strengere straffer, er noe lovgiver bør vedta.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer en
kraftig skjerpelse av straffene for vold og trusler mot offentlige
tjenestepersoner.»