Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at proposisjonen omhandler samtykke til deltakelse i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning
om EUs ordning for sivil beredskap. Hensikten med ordningen er å
legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet
og beredskap. Komiteen registrerer
at forordningen ennå ikke er formelt vedtatt i EU, og at proposisjonen
baserer seg på det siste utkastet til forordning, jf. 2020/0097
(COD).
Komiteen merker seg at EUs
ordning for sivil beredskap er det viktigste grunnlaget i EU for
sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid,
og innebærer at deltakerstatene stiller ressurser til rådighet for
kriserammede stater, både i og utenfor Europa.
Komiteen merker seg videre
at EUs ambisjon med ordningen er å bygge opp og videreutvikle felles europeisk
krisehåndteringsevne, for å møte økningen og alvorlighetsgraden
i natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa de senere
årene, og at dette primært gjøres ved å styrke den sivile ressursreserven rescEU
og beredskapsreserven ECPP.
Komiteen registrerer at forordningen
bygger videre på endringene gjennomført ved beslutning (EU) 2019/420
(rescEU), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2019, jf. Prop. 122
S (2018–2019) om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) 2019/420
om EUs ordning for sivil beredskap. Komiteen merker seg at hensikten med
endringene i 2020/0097 (COD) er å styrke EUs ordning for sivil beredskap
ytterligere i lys av de omfattende konsekvensene den pågående covid-19-pandemien har
påført en rekke samfunnsområder i europeiske stater. Komiteen registrerer
at pandemien har synliggjort behovet for økt innsats på EU-plan,
og at endringene som følger av 2020/0097 (COD), medfører endringer
i hvordan EU støtter, koordinerer og supplerer medlemsstatenes innsats
innen beredskap og krisehåndtering for å sikre forebygging, beredskap
og krisehåndtering ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer
til egne borgere i og utenfor Europa.
Komiteen merker seg også at
covid-19-pandemien har medført at både EU og ordningens deltakerstater har
avdekket svakheter ved den kollektive evnen til rask respons. Dette
gjelder spesielt kriser med lengre forløp der en hendelse, for eksempel
et virusutbrudd, fører til flere påfølgende hendelser som utfordrer
den nasjonale håndteringsevnen i de aller fleste europeiske stater.
Komiteen viser til at EUs ordning
for sivil beredskap forvaltes i Norge av Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen merker
seg at ordningen representerer et viktig sikkerhetsnett for norsk samfunnssikkerhet
og beredskap, særlig for situasjoner som oppstår sjelden, men som
får store konsekvenser for et land alene. Komiteen registrerer at ordningen er
relevant for andre sivile sektorer som helse, samferdsel, miljø
og kunnskap bl.a. gjennom kunnskaps- og kapasitetsoppbygging. Ordningen
er også relevant for forsvarssektoren når det gjelder sivile sektorers
bidrag og kapasitetsoppbygging innenfor totalforsvaret, samt på utenriksfeltet
både sikkerhetspolitisk og gjennom humanitær bistand til tredjeland.
Komiteen merker seg at Norge
har mottatt finansielle bidrag fra EUs ordning for sivil beredskap
bl.a. til flere nasjonale øvelser og prosjekter der ressurser fra
EU har deltatt. Komiteen merker
seg videre at den raske responsen fra et USAR-team i Gøteborg under
leirskredet i Gjerdrum i romjulen 2020 var et direkte resultat av en
slik tidligere felles øvelse. Norge har også mottatt tilskudd til
opprettelsen av det norske medisinske teamet NOR EMT, som har deltatt
i to innsatser i 2020. Norge fikk også bistand til assistert hjemreise
for om lag 600 norske borgere i utlandet ved starten av pandemiutbruddet.
Komiteen registrerer at EUs
ordning for sivil beredskap nå dreies videre i et mer operativt
spor der beredskap og respons mot store, grenseoverskridende hendelser
gis en tydeligere finansiell prioritet. Komiteen mener det er positivt
at Norge i denne sammenheng har påtatt seg å etablere en luftambulanse
for transport av pasienter med alvorlige og smittsomme sykdommer
som en kapasitet i rescEU. Luftambulansen har base i Norge, og Norge
kan benytte kapasiteten når den ikke er i bruk i EU. Komiteen merker
seg at deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap også er viktig
for Norges samarbeid med de øvrige nordiske landene om utvikling
av rescEU-ressurser, innen helse, CBRNE og skogbrann. Det nordiske
samarbeidet er i stor grad knyttet til EUs ordning for sivil beredskap,
og mange operative diskusjoner er basert på at alle de nordiske landene
deltar.
Komiteen vil understreke at
å stille nasjonale kapasiteter tilgjengelig i den sivile beredskapsreserven ikke
endrer det grunnleggende prinsippet om nasjonal selvråderett i en
situasjon der Norge skulle trenge disse selv. Ordningen kommer heller
ikke til erstatning for den nasjonale beredskapskapasiteten, men
er ment å være en nødvendig forsterkning ved større katastrofer.
Komiteen viser til at ettersom
deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap innebærer økonomiske
forpliktelser over flere år, til sammen i overkant av 836 mill.
kroner, er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning
nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Komiteen viser til at Norge
har deltatt i det europeiske samarbeidet om sivil beredskap siden
1982. Komiteen merker
seg at for at Norge skal kunne delta i programmet fra oppstarten
av ny periode, blir det lagt opp til å innhente Stortingets samtykke
før forordningen er endelig vedtatt i EU, og før EØS-komiteen treffer sin
beslutning. Det vil da ikke være nødvendig for Norge å ta konstitusjonelle
forbehold ved beslutning i EØS-komiteen.
Komiteen merker seg at det
ikke er ventet at det vil komme endringer i utkastet til forordning
eller beslutningen i EØS-komiteen som vil avvike fra det vedlagte
utkastet, men dersom det mot formodning skulle oppstå et vesentlig
avvik, vil saken bli framlagt for Stortinget på nytt. Komiteen registrerer
at forordningen var ventet vedtatt av EU i mai 2021, og at beslutningen
i EØS-komiteen er ventet i juni/juli 2021.