Komiteens
behandling
Komiteen vedtok på sitt første
møte 25. februar 2021 å anmode Stortingets presidentskap om å få
tilgang til den graderte rapporten. Denne ble overlevert 26. februar
2021.
Komiteen inviterte EOS-utvalget
til å presentere rapporten for komiteen. På sin presentasjon av
rapporten 10. mars 2021 ble det bekreftet av EOS-utvalget at det
var uenighet mellom utvalget og Forsvarsdepartementet om graderingen,
og at EOS-utvalget mente deler av rapporten kunne avgraderes.
Komiteen forespurte EOS-utvalget
om de kunne overlevere et sammendrag som de mente kunne avgraderes,
noe de bekreftet at de kunne. EOS-utvalget leverte et slikt sammendrag
24. mars 2021.
Komiteen fulgte opp EOS-utvalgets
vurdering ved å be Stortingets presidentskap om å anmode Forsvarsdepartementet
om avgradering av sammendraget. Presidentskapet anmodet 25. mars
2021 om slik avgradering. I svarbrev av 6. april 2021 opplyste forsvarsministeren
at presidentskapets anmodning om å avgradere EOS-utvalgets sammendrag
av sluttrapporten ikke kunne etterkommes.
Komiteen viser til at den gjennomførte
lukket høring den 12. april 2021. Invitert til høringen var Frode Berg,
sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes, tidligere
forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
og EOS-utvalgets leder Svein Grønnern.
Komiteen viser til at den i
forkant av høringen henvendte seg til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen med
ønske om at Frode Berg kunne få innsyn i rapporten komiteen har
til behandling. Praksis ved andre kontrollsaker i Stortinget er
at de som skal høres, har mulighet til å gjøre seg kjent med dokumenter
i saken de skal høres i. Komiteen registrerer at denne
anmodningen ble avvist av Forsvarsdepartementet. Komiteen viser til at forsvarsministeren
gjennomførte et møte med Frode Berg 8. april 2021. Referatet fra
samtalen ble gitt komiteen før høringen, slik at de temaer som der
var berørt, kunne legges til grunn for utspørringen av Berg.
Komiteen viser til at flertallet
bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt på møte 20. april 2021 vedtok å be
Stortingets presidentskap forberede lovvedtak om avgradering av
EOS-utvalgets sammendrag. Presidentskapet avga Innst. 372 L (2020–20201)
6. mai 2021. Flertallet i presidentskapet ville ikke fremme et slikt
lovforslag om avgradering for Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at flertallet i
komiteen mente det var viktig å ta Stortingets eget kontrollutvalg
sin vurdering på alvor. Denne vurderingen ble ytterligere styrket
av den lukkede høringen, uten at det er mulig i en offentlig innstilling
å redegjøre for fakta det baserer seg på. Flertallet viser også til at
de under hele behandlingen av saken har vært innforstått med at
ikke hele rapporten kunne avgraderes.
Flertallet viser til rapporten
fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Harberg-utvalget),
jf. Dokument 21 (2020–2021), som blant annet tar for seg Stortingets
behandling av rapporter fra Riksrevisjonen som inneholder gradert
informasjon. Utvalget konkluderer blant annet med at:
«I den grad en rapport
inneholder graderte opplysninger som medfører at rapporten ikke
kan offentliggjøres i sin helhet, forventes det at Riksrevisjonen
utarbeider en versjon av rapporten hvor graderte opplysninger er
unntatt, og som for øvrig er så fullstendig som mulig.»
På generelt grunnlag
konkluderer utvalget også at
«…selv om informasjonseier
bestemmer graderingen, har informasjonseier like fullt en forpliktelse
overfor offentligheten som må hensyntas.»
Flertallet mener de samme hensyn
gjør seg gjeldende for behandling av rapporter fra EOS-utvalget
som inneholder gradert informasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, påpeker at det
er store forskjeller i oppgavene til Riksrevisjonen og EOS-utvalget,
og at det ikke er hensiktsmessig eller særlig relevant å legge betraktninger
om Riksrevisjonens virksomhet til grunn i denne saken. Spørsmålet
om behandlingen av gradert informasjon knyttet til EOS-utvalgets
undersøkelser omtales i evalueringen av EOS-utvalget, avgitt til
Stortinget i form av Dokument 16 (2015–2016). Her fremgår det at
opprettelsen av et stortingsoppnevnt kontrollorgan var en anerkjennelse
av at man befinner seg på et område der verken Stortinget selv eller
offentligheten kan gis fullt innsyn. Dagens EOS-utvalg, med sin
brede sammensetning og rett til innsyn, er en kompensasjon for dette.
Evalueringsutvalget understreket at
«formålet med EOS-utvalgets
meldinger er å informere om kontrollen av EOS-tjenestene,
og ikke om tjenestenes virksomhet generelt. EOS-utvalget kan oppfordre
tjenestene til å være så åpne som mulig (…). EOS-utvalget plikter
likevel å ivareta hensynet til rikets sikkerhet i sin informasjonsformidling,
og det er tjenestene selv som har eierskap til og beslutter om informasjon
om egen virksomhet kan deles. Eventuelle innvendinger mot tjenestenes
praktisering av offentlighet, må dermed adresseres til tjenestene
og deres overordnede.»
Disse medlemmer viser til at
evalueringsutvalget presiserte at EOS-utvalget har et stort ansvar
for å vurdere hvordan utvalgets informasjonsformidling påvirker
nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom utvalget er i tvil om graderingen
av opplysninger i sine uttalelser eller meldinger, og mener av-
eller nedgradering bør skje, skal utvalget forelegge spørsmålet
for vedkommende etat eller departement. Evalueringsutvalget slo videre
fast at forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget. Disse medlemmer merker
seg også at evalueringen viste at forvaltningens rett til å beslutte
avgradering av opplysninger ikke har utgjort noe stort hinder i
EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.
Disse medlemmer merker seg
punkt 38.5 i Dokument 16 (2015–2016), der det fremgår:
«Det er et grunnleggende
prinsipp, både nasjonalt og internasjonalt, at den instansen som
har eierskap til informasjon, også beslutter om informasjonen kan deles
med andre. Dette er nedfelt i forskrift for informasjonssikkerhet,
der det heter at informasjon gradert med norsk sikkerhetsgrad bare
kan omgraderes av virksomhet som har utstedt informasjonen, av virksomhet overordnet
denne, eller av NSM. Overordnet virksomhet kan innenfor sin alminnelige
instruksjonsmyndighet også instruere underordnede virksomhet til
å omgradere. […] Evalueringsutvalget har vanskelig for å se at dette
grunnleggende prinsippet kan avvikes ved at EOS-utvalget gis adgang
til å beslutte avgradering av opplysninger i forbindelse med kontrollvirksomheten. I
dag må utvalget eventuelt gjøre Stortinget oppmerksom på det dersom
det mener Stortinget bør gjøre seg kjent med gradert informasjon
eller dersom det er behov for ytterligere undersøkelser om forhold
som utvalget selv ikke kan komme videre med. I slike tilfelle vil
Stortinget kunne henvende seg til regjeringen og be den vurdere
avgradering av opplysningene eller informere Stortinget på annen
måte. Dette må, etter Evalueringsutvalgets syn, være veien å gå
i slike tilfelle.
Som nevnt er dette
et område der offentlighetens informasjonsbehov ikke vil kunne tilfredsstilles
fullt ut.».
Komiteen viser
til at Frode Berg-saken har vært bredt omtalt i offentligheten,
gjennom media, bøker og annen omtale. Komiteen understreker at den
ikke har anledning til å bekrefte eller avkrefte noe av det som kommer
frem i den offentlige debatten, ut over det regjeringen selv har
bekreftet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener dette gjør Stortingets
mulighet for kontroll vanskelig, og er egnet til å svekke tilliten
til de helt nødvendige hemmelige tjenester. Flertallet deler EOS-utvalgets
vurdering av at EOS-utvalgets sammendrag av Dokument 7:2 (2020–2021)
kan avgraderes. Flertallet mener
på denne bakgrunn at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sitt unødvendige
hemmelighold er kritikkverdig, fordi det svekker EOS-utvalgets kontroll,
den offentlige debatten og derved tilliten til de hemmelige tjenestene.
Flertallet viser til at sikkerhetsloven
§ 1-4 første ledd fastslår at loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer
så langt Stortinget bestemmer det. Innst. 146 S (2016–2017) om evaluering
av EOS-utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste omtaler
tilfeller der Stortinget bør gjøres kjent med graderte opplysninger
i en sak eller et forhold EOS-utvalget har undersøkt. Her vektlegges
at formålet med EOS-utvalget som stortingsoppnevnt kontrollorgan
er å legge grunnlag for Stortingets behandling av kontrollsaker
og være et hjelpemiddel for Stortinget til å sikre effektiv parlamentarisk
kontroll, i tillegg til å verne enkeltpersoner mot urett. EOS-utvalgets
meldinger må derfor gi Stortinget et så helhetlig og forståelig
bilde av kontrollvirksomheten som mulig, de funn som er gjort, og
den kritikk som er rettet mot EOS-tjenestene. Særlig viktig er det
at Stortinget informeres om kritikk mot tjenestene som kan aktualisere
statsrådens parlamentariske eller konstitusjonelle ansvar, eller
som indikerer generelle, omfattende eller strukturelle problemer
i tjenestene.
I Innst. 392 S (2020–2021),
jf. Dokument 21 (2020–2021) Rapport til Stortinget fra utvalget
til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, kapittel 6 om Stortingets
eksterne organer, vektlegger kontroll- og konstitusjonskomiteen
EOS-utvalgets selvstendighet:
«Komiteen understrekar
at Stortingets eksterne organ skal vera uavhengige i verksemda si.
Sjølvstendet deira gjev tillit til at undersøkingar, vurderingar
og utsegner støttar seg på eit objektivt og relevant grunnlag og
ikkje på usaklege omsyn. Tillit er avgjerande for at organ som ikkje
har mynde til å ta bindande avgjersler skal fungera effektivt.
Komiteen legg vekt
på at konsekvensen av sjølvstendet og forankringa i Stortinget er
at Stortingets eksterne organ reelt er uavhengige av og har begrensa mynde
over dei som vert kontrollerte. Av di organa er oppretta av og ligg
under Stortinget, er dei utanfor styringshierarkiet i den utøvande
makta og er uavhengige av forvaltninga.»
Disse forhold tilsier
at det er EOS-utvalget selv som kommuniserer graderte opplysninger
direkte til Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, stiller seg
bak Forsvarsdepartementets vurdering om at både EOS-utvalgets hovedrapport og
sammendrag, slik begge er formulerte, er graderte. Denne konklusjonen
ble ytterligere styrket av den lukkede høringen. Disse medlemmer mener også
at Stortingets behov for kontroll med de hemmelige tjenestene er
svært godt ivaretatt i denne saken. Ivaretakelsen er sikret gjennom
det grundige arbeidet EOS-utvalget har lagt ned, innsynet Stortinget
har til rapporten, høringen og måten Stortinget behandler rapporten på.