Psykiske helsetjenester for barn og unge

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til rapporten fra Barneombudet: «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», som konkluderer med at dagens psykiske helsevern ikke er godt nok rigget for å oppfylle barns rett til best mulig hjelp.

Komiteen merker seg at rapporten fra Barneombudet viser til at FNs barnekomité ved flere tilfeller har pekt på at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er for dårlig utviklet, og at det haster med effektive tiltak. Blant annet er de bekymret for ulik kompetanse i tjenestene, ulik praksis ved henvisning, og lang ventetid. De er videre bekymret over manglende oversikt over henvisninger, avvisninger og klager, og at barn og unge ikke kjenner godt nok til rettighetene sine. Komiteen deler disse bekymringene, og registrerer at målet for ventetider ikke ble nådd i 2020.

Komiteen merker seg at Barneombudet mener at takster knyttet til koder fører til at hjelpen gjennom BUP gir en avgrenset fleksibilitet, og etterspør derfor en bred gjennomgang av tjenestene og tilbudet.

Komiteen merker seg at det blant høringsinstansene er bred støtte til forslaget om å sette ned et offentlig utvalg for å se på det psykiske helsetilbudet til barn og unge. Fellesorganisasjonen er særlig opptatt av at det ses på forebygging og tidlig innsats, og at det legges bedre til rette for tverrfaglig samarbeid mellom tjenester og etater, og at flere yrkesgrupper enn de rent helsefaglige involveres. Psykologforeningen etterspør mer helhetlige tjenester og bedre overgang mellom tjenester fra ungdom til voksen. Barneombudet peker på at sammenhengen mellom første- og andrelinjetjenesten må ses på. Legeforeningen mener det er avgjørende at utvalget gjennomgår Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestens rapport, som også peker på svikt i samhandling mellom tjenestene. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og Rådet for psykisk helse mener virkelighetsbeskrivelsen i forslaget er rett, og at mandatet til et utvalg må inkludere å komme med konkrete endringsforslag. De er bekymret for manglende samhandling og for høyt diagnosefokus, noe som gir lav status for dem med uavklarte tilstander. Videre peker de også på manglende ressurser, svake journalsystemer, lite forskning og svakheter i tilbudet til barn og unge med rusproblemer. Forandringsfabrikken mener det er avgjørende at barnets beste, barnets rett til å uttale seg fritt, barnets rett på informasjon og barnets rett på privatliv må danne grunnlag for mandatet, og at det er avgjørende at barn og unges stemme høres i utvalgets arbeid. Norsk Sykepleierforbund er opptatt av at de mange prosessene som pågår i departementet, blir samkjørt, og at et utredningsarbeid må ta for seg mandatet til, og kompetansen i de ulike tjenestene, samt dimensjonering og organisering.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler bekymringa til Barneombodet og oppfatninga om at det hastar med effektive tiltak retta mot det psykiske helsevernet for barn og unge. Desse medlemene merkar seg at høringa viser stor støtte frå både yrkesorganisasjonar og brukarar til at funna frå Barneombodet følgjast opp av eit offentleg utval. Desse medlemene føreset at innspel frå både brukarar og relevante yrkesgrupper blir tatt inn i eit slikt arbeid.

Disse medlemmer viser til at komiteens skriftlige høring viser at det er unison støtte til behovet for å sette ned et utvalg som skal gjennomgå psykiske helsetjenester for barn og unge. Flere henviser til at både Ukoms rapport «Ungdom med uavklart tilstand – Samhandling mellom kommunale tjenester og BUP» og Barneombudets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert» beskriver utfordringene i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra Norsk Barne- og Ungdomspsykiatriske forening om at barne- og ungdomspsykiatrien i dag har store utfordringer når det kommer til å sørge for sømløse utrednings- og behandlingsløp for barn og unge med psykisk lidelse. Det vises til at det er store variasjoner i organiseringen av tjenester i kommunene, og fremdeles betydelige vansker med samhandlingen mellom forskjellige enheter innad i kommunene, og mellom de forskjellige førstelinjetjenestene og spesialisthelsetjenesten. Det vises til behovet for at et utvalg også ser på prioriteringsveilederen og pakkeforløpene, organisering av barne- og ungdomspsykiatrien, kapasiteten i tjenesten og ressursbehovet. Det vises også til at dagens journalsystem er for dårlig tilpasset barn og unges behov for å ha eierskap til sin egen helsesituasjon, og at barn og unge har liten mulighet til å få innspill inn i journalen. Det vises også til behovet for forskning, og at grunnforskningen her er kommet betydelig kortere enn andre felt i medisinen. Det vises i tillegg til at et utvalg må også omhandle behandling av barn og unge med rusproblemer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sette ned eit offentleg utval som gjennomgår psykiske helsetenester for barn og unge, mellom anna på bakgrunn av funna i Ukoms og Barneombodets rapportar. Utvalet skal også sjå på samanhengen mellom hjelpa som blir tilbydd i kommunehelsetenesta og i spesialisthelsetenesta.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at anbefalingene i Barneombudets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert» og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestens rapport «Ungdom med uavklart tilstand» tas med i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og Opptrappingsplan for psykisk helse. Flertallet ser derfor ikke på nåværende tidspunkt et behov for en offentlig utredning av dette. Flertallet mener det er viktigere å få på plass flere reelle tiltak for å bedre hverdagen til barn og unge som trenger psykisk helsehjelp. Flertallet peker i denne forbindelsen på den store styrkingen av lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene, opptrappingen av psykologkompetanse i kommunene, pakkeforløp for psykisk helse og reduserte ventetider for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp.

Flertallet mener at ungdom som akuttinnlegges, skal få tilbud på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Flertallet peker samtidig på at det helt unntaksvis kan oppstå situasjoner hvor det må tys til en annen løsning, og at dette kan være vanskelig å forebygge. Flertallet peker på statsrådens svarbrev, hvor det vises til at forutsetningen da likevel må være at helsetjenesten gjør det den kan for å sikre god tilrettelegging og sørger for at ungdommen blir overført til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillet fra proffene i Forandringsfabrikken, som forteller at «altfor få barn får fortalt det mest vonde eller strevsomme til BUP». Det er viktig at hjelpen barn og unge får, er nyttig. Disse medlemmer mener at barn og unges kunnskap om tjenestene bør bli lyttet til og hørt på, for å få et enda bedre hjelpetilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom behandlingstilbudet ved sengeposter for barn og unge for å sikre at det er tilbud som barn og unge opplever som nyttig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil sikre at alle barn får et godt helsetilbud som de har nytte av. Flertallet legger til grunn at de regionale helseforetakene kontinuerlig gjennomfører vurderinger av tjenestetilbudet for å sikre at barn og unge får et tilbud de opplever nyttig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi siden mars 2020 har levd med en unntakstilstand på grunn av covid-19, og at strenge og isolerende tiltak også er en stor belastning for barn og unges psykiske helse. Undersøkelser viser at hver tredje nordmann synes hverdagen er psykisk belastende under pandemien, og det meldes om økt pågang til barne- og ungdomspsykiatrien. Hjelpetelefonene har en enorm pågang, også fra barn og unge. Disse medlemmer mener derfor det haster med kraftfulle tiltak for den psykiske helsen, og at tiltakene også må ha en særlig oppmerksomhet rettet mot barn og unge.

Disse medlemmer mener vi må ruste opp støtteapparatet for psykisk helse nå, og gjøre det vi kan for at en global helsekrise ikke fører til nye lokale helsekriser. Ingen skal være helt alene nå, særlig ikke barn og unge. Derfor må denne gruppen prioriteres. Skolehelsetjenesten må ha nok folk til stede, ytterligere styrkinger av hjelpetelefonenes kapasitet må vurderes, og flere lavterskeltilbud der man ikke er avhengig av henvisning fra lege for å få hjelp, må på plass.

Kapasitet og bemanning

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener nedbyggingen av døgnplasser har gått for langt, samtidig som nye sykehus gjerne planlegger for ytterliggere effektivisering av døgnplasser. Komiteen merker seg at målet for ventetider fortsatt ikke er nådd. Kombinasjonen av færre døgnplasser, rekrutteringsutfordringer og mål om å behandle flere raskere, fører til et press på psykiatrisk helsetjeneste for barn og unge som må løses.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at Helsedirektoratet mener rekrutteringen til BUP må få særlig oppmerksomhet på grunn av høy alder blant behandlere, høy turnover og forventet økt pågang i behandlingen.

Komiteen merker seg at samtlige høringsinstanser ser at det er stort behov for å styrke rekruttering til BUP. Flere peker på at dette ikke bare må inkludere barnepsykiatere, men også psykologspesialister og spesialistsykepleiere med barnefaglig kompetanse. Fellesorganisasjonen peker på den viktige rollen barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere kan ha i psykisk helsevern for barn og unge.

Komiteen merker seg at det er bred støtte til at barn og unge under 18 år som har behov for akutt psykisk helsehjelp, skal kunne bli lagt inn i barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger også i helgene. Legeforeningen peker i sitt svar på at det fortsatt forekommer at barn og unge legges inn i voksenpsykiatriske sengeposter, og de mener at alle helseforetak bør ha tilgang til spesialist i barne- og ungdomspsykiatri hele døgnet.

Komiteen påpeker at forslagsstillerne viser til at det er bred støtte til lik saksbehandlingspraksis. Barneombudet viser i sitt høringssvar ikke bare til at den må være mer lik, men også at det er avgjørende at spesialist må være med i behandlingen, og at BUP innhenter nødvendig informasjon når en henvisning er mangelfull eller uklar.

Komiteen peker på at ordningen med avtalespesialister sikrer at pasienter kan få et tilbud fra private psykologer med spesialistpraksis. Avtalespesialister har individuelle avtaler med de regionale helseforetakene og utfører poliklinisk behandling på lik linje med sykehusenes poliklinikker. Komiteen peker på at flere avtalespesialister vil være en mer effektiv måte å sikre rask hjelp til flere, fremfor å opprette en ny refusjonsordning for privatpraktiserende psykologer.

Komiteen fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene utvider bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å utnytte kapasiteten hos private og ideelle for å sikre et godt tilbud for personer som trenger psykisk helsehjelp. Flertallet er opptatt av å få ned ventetiden til personer som trenger psykisk helsehjelp, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Flertallet peker på at det har vært en nødvendig oppbygging av psykologtilbudet i kommunene som følge av prioriteringer fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker at denne satsingen skal fortsette.

Flertallet er bekymret for at den pågående koronapandemien fører til psykisk uhelse i befolkningen. Flertallet understreker at regjeringen og de regionale helseforetakene skal gjøre løpende vurderinger av behovet for psykiske helsetjenester, herunder også vurderinger av behovet for antall hjemler innen psykisk helse.

Flertallet mener at ledig kapasitet hos private må utnyttes bedre for å sikre et godt tilbud for personer som trenger psykisk helsehjelp. Flertallet mener et tett samarbeid med private og ideelle gir mangfold, valgfrihet og bedre tjenester til innbyggerne

Flertallet ber regjeringen fortsatt stimulere til økt bruk av private tilbydere innen psykisk helsevern. Flertallet viser til at Stortinget, med regjeringspartienes og Fremskrittspartiets støtte, økte bevilgningene til de regionale helseforetakene med 250 mill. kroner i 2021 for å øke omfanget av kjøp av tjenester hos private aktører for å redusere ventetider. Stortinget har bedt regjeringen redegjøre for bruken av disse midlene i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for auka kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien og at ambulant verksemd og desentraliserte tenester må vidareutviklast for at ein skal kunne gi barn og unge hjelp nærast mogleg der dei bur. Desse medlemene merkar seg at talet på døgnplassar for barn og unge har falle frå 329 i 2009 til 305 i 2013, og til 301 i 2019, ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB). Desse medlemene meiner det er svært viktig at barn og unge ikkje må vente for lenge på hjelp frå barne- og ungdomspsykiatrien. Desse medlemene registrerer at gjennomsnittleg ventetid til BUP i 2019 var på 45 dagar, medan målet for 2019 var gjennomsnittleg ventetid lågare enn 40 dagar. For 2021 er målet satt ned til 35 dagar. 12 prosent av pasientane innanfor psykisk helsevern for barn og unge måtte i 2019 vente meir enn 60 dagar etter fristen før helsehjelp blei sett i gang.

På denne bakgrunnen fremmer desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa auke behandlingskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og stoppe reduksjonen av sengekapasitet for å sikre korte ventetider og gi barn og unge hjelp nærast der dei bur, og tilgang til nødvendig døgnbehandling.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det etter vedtagelse av Nasjonal helse- og sykehusplan er igangsatt et utredningsarbeid om fremtidig kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien. Flertallet viser til at kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien ikke utelukkende knytter seg til sengekapasitet. Flertallet peker på at det samlede behovet for døgnplasser også avhenger av om det lykkes å etablere gode alternativer i samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene har et ansvar for å sikre at innbyggerne har den nødvendige spesialisthelsetjenesten. Dette er også et ansvar for å sikre tilstrekkelig døgnkapasitet. Flertallet avventer utredningsarbeidet om behovet for kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien, men understreker at det viktigste er at barn og unge sikres et godt tilbud.

Flertallet vil for øvrig bemerke at selv om antall døgnplasser er redusert, er det i dag flere pasienter som får hjelp, og den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned hvert år siden 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti forutsetter at de regionale helseforetakene opprettholder et tilstrekkelig antall døgnplasser, samtidig som man styrker det ambulante og polikliniske tilbudet. Disse medlemmer understreker at det er behov for å følge med på kapasiteten og dimensjoneringen av tilbudet for ulike pasientgrupper. Derfor har regjeringen gitt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle framskrivningsmodellen for psykisk helsevern og TSB. Som ledd i dette skal det utføres en analyse av framtidige behov for psykisk helse- og rustjenester. Det skal leveres en rapport om dette arbeidet våren 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Den norske legeforening om at det ved mange helseforetak er vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig antall spesialister i både voksen- og i barne- og ungdomspsykiatrien, og at foretakene er avhengig av import av ferdige spesialister fra utlandet og omfattende bruk av vikarer for å dekke ledige stillinger. Det vises til behov for flere LIS-stillinger i psykiatri for å sikre bedre rekruttering til ledige spesialiststillinger, og styrke fagmiljøene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan om å sikre nødvendig utdanning og rekruttering av legespesialistar, psykologspesialistar og spesialsjukepleiarar innanfor barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan om å sikre nødvendig utdanning og rekruttering av legespesialister og andre spesialister innenfor barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Den nødvendige utdanningen skal bygge på oppsummert kunnskap basert på det barn sier er viktig utdanning og kompetanse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er nødvendig å utdanne mer helsepersonell, samt sikre tiltak for å rekruttere og beholde de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet peker på at denne problemstillingen er tatt opp i Nasjonal helse- og sykehusplan. Flertallet peker på at de regionale helseforetakene blant annet fikk i oppdrag å stille krav til helseforetakene om å lage en plan for tilstrekkelig kompetanse i sin neste utviklingsplan. Flertallet peker på at det eksempelvis i Helse Sør-Øst RHF er etablert et eget prosjekt som blant annet skal bidra til å understøtte ledelse og kompetanse innen psykisk helsevern til barn og unge, slik at det legges grunnlag for økt rekruttering og redusert turnover av særlig lege- og psykologspesialister. Flertallet peker også på at for å ivareta behovet for sykepleiefaglig klinisk kompetanse, skal det etableres en ny masterutdanning i psykisk helse- og rusarbeid rettet mot sykepleiere. Det skal også utvikles en retningslinje for en tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid, som skal rettes mot flere profesjonsgrupper for å ivareta behovet for tverrfaglighet i psykisk helse- og rusarbeid. Flertallet mener det kontinuerlig er behov for å sikre rekruttering av helsepersonell, og forutsetter at regjeringen fortsetter å følge opp dette i statsbudsjett og i oppdragsbrevene, i samarbeid med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse om at det i dag er behandlingsposter for ungdom med alvorlige psykiske lidelser i kun halvparten av de regionale helseforetakene, og at noen barn og unge som en konsekvens av dette henvises til planlagte opphold på akuttavdelinger. Disse medlemmer mener at dette ikke er godt nok, og mener at det må sikres behandlingsposter for ungdom i alle helseforetak, slik at det blir en rettighet for barn og unge uansett hvor de bor.

Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at barn og unge under 18 år som blir akutt psykisk sjuke, får innlegging i barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, også i helga og på kveldstid, slik at dei ikkje må leggast inn på akuttpsykiatrisk avdeling for vaksne.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at ungdom som akuttinnlegges, skal få tilbud om å bli innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at:

«Jeg vil sørge for å minne de regionale helseforetakene om dette og særlig gjøre oppmerksom på at en fast praksis med bruk av voksenpsykiatrisk avdeling på natt og helg ikke er tilfredsstillende.»

Flertallet støtter dette, og forventer at statsråden følger opp dette mot de regionale helseforetakene. Flertallet peker på at innleggelse på voksenpsykiatrisk institusjon i dag skjer helt unntaksvis, som følge av at det kan være situasjoner hvor det ikke er annet bedre tilbud.

Innsatsstyrt finansiering og pakkeforløp

Komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår å avvikle innsatsstyrt finansiering i barne- og ungdomspsykiatrien, som ble innført i 2017. Komiteen merker seg at flere av høringsinnspillene peker på at det er særskilte utfordringer med innsatsstyrt finansiering i psykiatrien. Blant annet peker Legeforeningen på at man venter med nevropsykologisk undersøkelse til etter at pasienten er skrevet ut, og at det blir press på å prioritere tjenester som utløser betaling. Dette går blant annet ut over oppsøkende virksomhet.

Komiteen merker seg at Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening viser til at det er et stor oppmerksomhet på diagnoser, og at uavklarte og diffuse tilstander ikke passer inn i definisjonene som kommer gjennom pakkeforløp. Komiteen støtter behovet for å styrke arbeidet med å sikre at det tas større hensyn til lidelsestrykk og funksjonstap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra NSF om at innsatsstyrt finansiering ikke passer for psykisk helsevern for barn og unge. Det vises til tilbakemeldinger fra feltet som tyder på at dagens finansiering bidrar til økt vekt på pasientgjennomstrømming, og mindre vekt på oppfølging og mestring. NSF er bekymret for at vi kan risikere at BUP utvikler seg til rene utrednings- og diagnostiseringsfabrikker, heller enn å jobbe nettverksorientert for å sikre mestring videre i livsløpet. Særlig vises det til at man i 2017 innførte krav om ICD 10-diagnose for å utløse konsultasjonstakster i poliklinikkene. NSF kan ikke se at dette er en riktig driver for samfunnsoppdraget til BUP, som er å hjelpe barn og unge til bedre fungering. Disse medlemmer vil også fremheve innspill fra Norsk Psykologforening, som etterlyser en finansiering som gir tilstrekkelig rom for fleksibilitet i tjenestene, og der kvalitetsmål erstatter aktivitetsmål som styringsverktøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa avvikle innsatsstyrt finansiering av barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for å sikre barn og unge fleksible tenester.»

Tverrfaglighet og henvisningsrett

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at barne- og ungdomspsykiatrien i sin natur er tverrfaglig, og at det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom ulike aktører. Komiteen merker seg at samtlige høringsinstanser støtter dette, og mener det er viktig at barn og unge opplever å få hjelp raskt, og at tjenestene og aktørene de bruker, har et godt samarbeid.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker tiltak for samarbeidsmodeller mellom BUP og skolehelsetjenesten, siden det er skolehelsetjenesten som følger skolemiljøet og kjenner elevene over tid.

Komiteen merker seg at høringsinstansene stiller seg ulikt til at helsesykepleier skal få henvisningsrett. Legeforeningen og barnepsykiaternes forening ønsker at dette fortsatt skal være forankret hos spesialist, og Forandringsfabrikken er bekymret for at utvidet henvisningsrett kan føre til at flere vil bli skjøvet oppover i systemet. Norsk Sykepleierforbund peker på sin side på at veien til hjelp i spesialisthelsetjenesten for mange er kronglete og lang, og viser til at det i mange tilfeller er helsesykepleier som kjenner den reelle situasjonen til barnet. De etterspør at pilotprosjektet som er vedtatt av Stortinget om å gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere har henvisningsrett, snarest settes i gang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at prøveprosjektet om henvisningsrett for helsesykepleierne var Fremskrittspartiets forslag. Disse medlemmer mener at koronapandemien har gjort vedtaket enda mer aktuelt, og forventer at dette snarest kommer på plass. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at dette på sikt blir et nasjonalt tilbud, men mener fortsatt det er hensiktsmessig å iverksette et prøveprosjekt først.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil at det innføres en generell henvisningsrett for helsesykepleiere til BUP. Inntil dette eventuelt blir vedtatt, støtter disse medlemmer kravet om at regjeringen må få fortgang i det vedtatte prøveprosjektet om henvisningsrett for helsesykepleiere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for variasjonen i avslagsprosent som framkommer i Ukom-rapporten, og mener det er behov for å se både på henvisningspraksis og vurderingspraksis, og sikre at denne er god og forsvarlig over hele landet. Disse medlemmer mener dette krever at spesialister er med i vurderingen av henvisningen, og at BUP innhenter nødvendig informasjon dersom henvisningen er uklar eller mangelfull. Disse medlemmer vil understreke at barn og unge må sikres bedre informasjon om sine rettigheter. Disse medlemmer viser til at det i rapporten fra Ukom foreslås at alle henvisninger bør utløse en plikt for BUP til å gi en vurdering av saken og nødvendige videre tiltak. Disse medlemmer støtter et slikt tiltak, men er enige i at det krever økte ressurser i BUP. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra NBUPF om at det også er behov for å se på innholdet i tjenestene for barn og unge. Tall for vurderingsfrist, utredningstid og behandlingstid sier lite om innholdet i tjenestene. Det etterlyses en debatt og krav om begrunnelse for valg av utrednings- og behandlingsmetoder som gjøres tilgjengelig for pasientene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en plikt for barne- og ungdomspsykiatrien til å gi en vurdering av alle henvisninger og nødvendige videre tiltak.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre lik og forsvarleg saksbehandlingspraksis i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og at alle tilvisingar blir vurderte av leiarar i BUP med spesialistkompetanse. Stortinget ber vidare regjeringa om at barn og unge må sikrast betre informasjon om rettane sine.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre helsesjukepleiarar tilvisingsrett til BUP.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å la helsesykepleiere få henvisningsrett til BUP, og til vedtak nr. 347 (2019–2020) om et prøveprosjekt om dette. Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, om at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp dette anmodningsvedtaket. Disse medlemmer imøteser et prøveprosjekt om dette, i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Disse medlemmer viser til at rapportene fra Barneombudet og Ukom begge peker på at tjenestene til barn og unge er for fragmenterte. Skolehelsetjenesten følger skolemiljøet og kjenner elevene over tid, og er kanskje aller best posisjonert til å forebygge lettere psykiske problem og bidra til rask behandling. Disse medlemmer viser til høringsinnspill om stort behov for bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og BUP, og at også fastlegen har en viktig koordinerende rolle. Disse medlemmer mener at også skolehelsetjenesten må bli mer involvert i arbeidet med psykisk helse blant barn og unge, og at det må bli etablert gode samarbeidsmodeller for økt samhandling mellom kommunehelsetjenesten, skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremme tiltak for å realisere samarbeidsmodellar for auka samhandling mellom kommunehelsetenesta, skulehelsetenesta og barne- og ungdomspsykiatrien.»

Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremme tiltak for å realisere samarbeidsmodellar for auka samhandling mellom skulehelsetenesta og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) , og sikre at slike samarbeidsmodellar er i tråd med barns fire grunnleggande rettar i prosess etter FNs barnekonvensjon. Grunnlaget for modellane må vere at skulehelsetenesta, som følgjer skulemiljøet og kjenner elevane over tid, er best posisjonert til å førebygge lettare psykiske problem og bidra til rask behandling.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Barneombudet om at nasjonale myndigheter mangler et viktig styringsverktøy for å kunne fange opp uønsket variasjon i saksbehandlingspraksis og praktisering av prioriteringsforskriften, både innad og på tvers av helseforetak. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides en nasjonal oversikt over avslag på henvisninger, klager på avslag, og omgjøringsprosent innen barne- og ungdomspsykiatrien.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Barneombudets rapport, som viser til at helseforetakene ikke prioriterer psykisk helsevern for barn og unge høyt nok, og at dette legger begrensninger på tjenestens kapasitet, men også tjenestenes fleksibilitet og dermed muligheten for å tilpasse behandlingen til barn og unges individuelle behov. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Barneombudet som understreker viktigheten av at regjeringen sørger for at helseforetakene følger «den gylne regel», som sier at det skal være høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, enn i somatikk. Disse medlemmer støtter dette.

Kringsjåtunet

Komiteen viser til at Kringsjåtunet er en ungdomspsykiatrisk (BUP) døgninstitusjon som per i dag har seks plasser. Det siste året har en prosjektgruppe nedsatt av Sykehuset Innlandet (SIHF) jobbet med å utarbeide et forslag til hvordan BUP-tilbudet for Innlandet skal se ut i fremtiden. Prosjektgruppen har nå kommet med sine anbefalinger. Anbefalingene går ut på å redusere antall døgnplasser for ungdom med i overkant av 30 prosent fra dagens tall. Døgntilbudet skal samlokaliseres på Sanderud sør for Hamar. Kringsjåtunet blir med andre ord foreslått stengt fra 2. august 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å bøte på at antall døgnplasser blir redusert, ønsker prosjektgruppen å opprette ambulante team. Flertallet er kjent med de nasjonale føringene som sier at det er ønskelig å dreie behandling fra døgn til poliklinisk virksomhet. Poliklinisk behandling kan ikke skje i stedet for, men må være et supplement til døgnbehandling.

Flertallet mener at dette ikke er tiden for å legge ned gode døgnplasser innen ungdomspsykiatri . Kringsjåtunet har lenge vært en velfungerende institusjon, som har vært helt avgjørende for mange unge. Flere av disse har tatt kontakt og fortalt sin historie. På Sanderud vil det bli ungdom og voksne samlet på et stort område fordelt på mange avdelinger, med tung voksenpsykiatri, avrusingsavdeling og psykoseavdeling. Flertallet viser til flertallsforslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), om å umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet ved Kringsjåtunet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sykehuset Innlandet vil legge ned døgntilbudet ved Kringsjåtunet i Lillehammer i en tid da stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager. Kringsjåtunet har utrednings- og behandlingsansvar for ungdom mellom 12 og 18 år med ulike psykiske utfordringer. Disse medlemmer mener dette er et eksempel på svært uheldig nedbygging av et faglig godt tilbud gjennom tiår for barn og unge, som for flere har vært livsviktig. Selv om det hevdes at nye behandlingstilbud kan gi mindre behov for døgnbehandling, trengs disse døgnplassene, og særlig i en svært krevende pandemi, der behandlingskøene fra før er lange.

Disse medlemmer vil også vise til sine respektive partier som tidligere har fremmet forslag om å stoppe nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern, både i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:60 S (2018–2019), ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og senest i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020). Disse medlemmer vil understreke at en slik stans i nedbyggingen også må gjelde for barne- og ungdomspsykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er en kontinuerlig utvikling i tilbudene innen psykisk helsevern på grunnlag av lokale behov og forhold og nye behandlingsmetoder, som for eksempel nettbasert behandling. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene har ansvar for å dimensjonere og planlegge spesialisthelsetjenester, herunder sikre tilstrekkelig døgnkapasitet innen psykisk helsevern til enhver tid.

Disse medlemmer mener at den pågående koronasituasjonen gjør det fremtidige behovet for sengekapasitet innen psykiatri uoversiktlig. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få mer oversikt over behovet for døgnplasser innen psykiatri før det eventuelt gjennomføres større omlegginger eller nedlegginger av døgnplasser. Disse medlemmer mener derfor at større endringer og nedlegginger må avventes til pandemisituasjonen er mer oversiktlig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente større omlegginger og nedleggelser av døgnplasser innen psykisk helse inntil pandemisituasjonen er mer avklart.»