Formuesskatt – økt rabatt for aksjer og driftsmidler mv.

Sammendrag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten for slik formue er 25 pst. i 2020. Regjeringen vil styrke det norske private eierskapet. Mange private bedrifter er hardt rammet av konsekvensene av virusutbruddet. Gjennom redusert skatt på aksjer, driftsmidler mv. inkl. næringseiendom (også omtalt som arbeidende kapital) kan private eiere i større grad bidra til å investere i eksisterende og nye arbeidsplasser. I tråd med dette foreslår regjeringen nå å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld til 35 pst.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 1 320 mill. kroner påløpt og 660 mill. kroner bokført i 2020.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at et kutt i formuesskatten er malplassert som tiltak i en krisepakke. Etter sju år med regjeringen Solberg og kutt i formuesskatten er det ingen som kan dokumentere at dette påvirker investeringene. Koronakrisen har rammet skjevt, der de med lavest lønninger og minst formell kompetanse er rammet hardest. Å kutte formuesskatten bedrer etter disse medlemmers syn ikke den økonomiske situasjonen, men forverrer den sosiale krisen pandemien har skapt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at kutt i formuesskatten ikke har noen dokumenterbar effekt på verdiskapingen og etterspørselen i økonomien. Kutt i formuesskatten vil imidlertid øke de økonomiske ulikhetene i Norge fra et allerede uakseptabelt nivå, som vil bli ytterligere forverret av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at finanspolitikken har en større etterspørselseffekt gjennom bevilgninger over statsbudsjettet enn gjennom skattekutt, på grunn av folks tilbøyelighet til å spare en del av inntekt og formue heller enn å bruke dem til produktive formål. Denne tilbøyeligheten styrkes når de økonomiske utsiktene er usikre, slik som situasjonen er nå. Disse medlemmer vil derfor understreke at kutt i formuesskatten er enda mindre formålstjenlig nå enn det normalt er.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter at rabatten i formuesskatten økes for driftsmidler, men støtter ikke at den økes for aksjer. Disse medlemmer påpeker at formuesskatten har en fordelingsmessig effekt som er viktig å ivareta i lys av virusutbruddet. Disse medlemmer mener en økning av formuesrabatten på aksjer er et lite målrettet virkemiddel for å treffe de bedriftene som nå sliter som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer mener det er behov for mer målrettede tiltak som kan bidra til å få hjulene i økonomien i gang igjen, og viser til egne forslag i Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer påpeker at en økning i formuesrabatten på aksjer i like stor grad vil tilfalle investeringer i utlandet, mens en økt formuesrabatt på driftsmidler er mer målrettet for å bidra til investeringer og aktivitet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslaget om økt verdsettelsesrabatt for aksjer og andre driftsmidler, og mener at dette er et godt eksempel på hvordan regjeringen bruker koronakrisa til å presse gjennom klassisk høyrepolitikk i form av kutt i skattene for de rikeste, mens regninga sendes til vanlige folk.

Førre kapittel
Neste kapittel