Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at årsrapporten
for 2019 gir en god oversikt over Riksrevisjonens mangesidige virksomhet.
Rapporter om resultatene av revisjonen av statsregnskapet, selskapskontrollen,
forvaltningsrevisjonen og etterlevelsesrevisjonen kombinert med
internasjonalt engasjement gir et bilde av spennet i virksomheten
Komiteen mener at Riksrevisjonen
bidrar med viktige innspill til Stortinget og fører kontroll med
regjering og forvaltning på Stortingets vegne. Gjennom dette arbeidet
legger Riksrevisjonen viktige føringer for Stortingets kontrollarbeid.
Riksrevisjonens behandling av de sentrale regnskaper og av rapporter
om virksomheten på ulike områder gir Stortinget et godt grunnlag
for å kunne vurdere om statsrådene har fulgt opp sitt ansvar.
Komiteen vil understreke betydningen
av Riksrevisjonens uavhengige stilling. Selv om Riksrevisjonen formelt
sett er underlagt Stortinget, innebærer ikke dette at Riksrevisjonen
er å regne som en form for forlenget arm for det til enhver tid
politiske flertall i Stortinget. Selv om Stortinget gjennom plenumsvedtak
med vanlig flertall kan instruere Riksrevisjonen om å iverksette særlige
undersøkelser i enkeltsaker, har det ikke påvirkning på utfallet
av undersøkelsene.
Komiteen er enig i at veiledning
av forvaltningen er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet,
men vil samtidig minne om uttalelsene fra Frøiland-utvalget, jf. Dokument
nr. 14 (2002–2003), hvor det ble understreket at det er
«en grunnleggende
forskjell mellom etterfølgende kontroll og fremtidsrettet styring.
I denne sammenheng er det naturlig å understreke forvaltningens
selvstendige ansvar for sine egne veivalg, uavhengig av revisjonens
veiledning.»
Utvalget understreket
også at det alltid kan være en fare for at veiledningen reelt, men
ikke formelt, binder opp Riksrevisjonens vurderinger, slik at det
senere blir vanskeligere å fremme berettiget kritikk. Komiteen deler
denne vurderingen og vil understreke at veiledning bør skje med
varsomhet.
Komiteen registrerer at finansiell
revisjon og kontroll av statsregnskapet legger beslag på flest årsverk i
Riksrevisjonen. 113 årsverk har vært avsatt til dette formålet i
2019. Det har vært gjennomført revisjon av regnskaper for 232 virksomheter
for regnskapsåret 2018.
Kontroll med forvaltningen
av statens interesser i selskaper er en viktig del av Riksrevisjonens
virksomhet. Ingvaldsen-utvalget, jf. Dokument nr. 7 (1972–73), understreket
at Riksrevisjonens oppgave var å kontrollere at statsråden forvalter
statens interesser på lovlig og økonomisk forsvarlig måte og sørger
for gjennomføring av de vedtak Stortinget har truffet. I tillegg
ble det understreket at kontrollen ikke måtte få slike former at den
forretningsmessige side av driften ble vanskeliggjort. Komiteen deler
denne forståelsen.
Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen i 2019 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse
i 12 eierdepartementer samt 49 heleide aksjeselskaper, 29 deleide
aksjeselskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, sju allmennaksjeselskaper,
åtte statsforetak, fire regionale helseforetak, 14 studentsamskipnader
og ytterligere seks selskaper som er organisert ved særskilt lov. Komiteen er
tilfreds med at det ikke er funnet grunnlag for merknader.
Forvaltningsrevisjon
utgjør en vesentlig del av Riksrevisjonens virksomhet. 21 forvaltningsrevisjoner
ble rapportert til Stortinget i 2019, med et vidt spekter av temaer. Komiteen anser
rapportene som svært nyttige for Stortingets kontrollarbeid.
Komiteen viser til at etterlevelsesrevisjon
har fått en mer fremtredende plass de siste årene, og har merket seg
at åtte slike revisjoner ble omtalt i Dokument 1 (2019–2020). Komiteen vil
understreke at kontrollen med om statlige virksomheter bruker pengene
slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler, er
en viktig del av virksomheten som med fordel kan vies større oppmerksomhet.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
sterke internasjonale engasjement og noterer at 16 årsverk var avsatt
til dette formålet i 2019. Virksomheten omfatter blant annet samarbeidet
i INTOSAI, inkludert lederansvaret for forumet for INTOSAI Professional
Pronouncements, årlig kontakt mellom de nordiske riksrevisorer og
faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland.
Komiteen registrerer for øvrig
at Riksrevisjonen siden 2014 har redusert antall årsverk med i overkant
av sju prosent, samtidig som bemanningen ved flere regionkontorer
er styrket.
Komiteen vil berømme Riksrevisjonen
for solid arbeid og konstruktivt samarbeid med Stortinget.