Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre,
Solveig Schytz, viser til Dokument 8:54 S (2019–2020) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl og Ole André Myhrvold
om at prosessen med sammenslåing av domstoler i Østfold stilles
i bero og sees i sammenheng med Domstolkommisjonens arbeid.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at beslutningen om felles ledelse ved tingrettene i Halden og
Fredrikstad føyer seg inn i et mønster hvor Domstoladministrasjonen
ikke håndterer beslutninger om felles ledelse ut fra vilkåret «særlige
tilfeller» og et prinsipp om at hjemmelen skal være en unntaksregel.
Forslagsstillerne fremholder at Domstoladministrasjonens praksis
nå synes heller å være basert på et pensjons- og tilfeldighetsprinsipp.
De viser til at når det til enhver tid er de domstolene med sorenskrivere
som avgår fra sin stilling, som får felles ledelse, blir det også
svært tilfeldig hvilke domstoler som legges under felles ledelse.
Forslagsstillerne peker på at dette i Østfold illustreres med at
det ikke ble vurdert hvorvidt Halden skulle underlegges Sarpsborg
eller Fredrikstad. Sett i et geografisk perspektiv kan det synes
som om innføringen av felles ledelse av Fredrikstad og Halden var
en «knipetangsmanøver» mot Sarpsborg tingrett.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
ikke kan se at innføringen av felles ledelse av Halden og Fredrikstad
tingretter var gjenstand for en konkret vurdering.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
vurderer det dithen at sammenslåingen av tingretter i Østfold er presset
gjennom av Domstoladministrasjonen. Forslagsstillerne anfører at
endringen av domstolstrukturen i Østfold ikke må skje uten en grundig
og bred utredning som ser sammenhengen i eksisterende domstolstruktur
i, men også områdene utenfor, Østfold. Domstolstrukturen i Østfold
må etter forslagsstillernes mening gis en bredere politisk behandling
og settes i sammenheng med resten av Domstolkommisjonens arbeid.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ber regjeringen sørge for at sammenslåingen av tingrettene i Halden,
Fredrikstad, Sarpsborg og Moss stilles i bero. En eventuell endring
i domstolstrukturen i Østfold må sees i sammenheng med Domstolkommisjonens
øvrige arbeid, og konklusjonene må være basert på de prinsipper som
Stortinget legger til grunn for fremtidig organisering av domstolene.
Komiteen viser til at departementet
i sitt svarbrev til komiteen av 12. februar 2020 (vedlagt) peker
på at Domstolkommisjonen har avgitt sin delutredning om struktur
og med det anbefalt at de omtalte fire tingrettene slås sammen.
Departementet viser videre til at spørsmålet om sammenslåing ble
forelagt Stortinget i Prop. 1 S (2019–2020), og at justiskomiteen
ikke hadde noen merknader til dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det over tid er
blitt rettet kritikk mot prosessen i Østfold, hvor det er flere
som mener at saken ikke er tilstrekkelig utredet, ei heller føler
seg tilstrekkelig hørt.
Flertallet viser til at domstolslederne
og de tillitsvalgte i Parat inngikk en intensjonsavtale 12. februar 2019
om sammenslåing av Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett
og Sarpsborg tingrett. Sammenslåingen ble stadfestet i forskrift
om inndelingen av domssogn og lagdømmer, jf. forskrift om endring
i forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer 28. februar
2020. Flertallet viser
til at det i lang tid er rettet kritikk fra flere hold mot prosessen
som har ført frem til sammenslåingen.
Flertallet viser til at sammenslåing
av tingrettene i Østfold blir omtalt som en frivillig sammenslåing, blant
annet av Domstoladministrasjonen. Denne frivilligheten ligger til
grunn for at departementet gjorde endringer i rettskretsene uten
behandling i Stortinget. Flertallet er av den oppfatning
at frivilligheten man viser til, ikke representerer det totale bildet,
og vil innledningsvis bemerke at det er betenkelig at denne er lagt til
grunn for unntak fra langvarig praksis for at endringer i domstolstruktur
og inndeling i rettskretser skal avgjøres i Stortinget.
Flertallet viser videre til
at det ble innført felles ledelse for tingrettene i Halden og Fredrikstad
i 2018, og at dommerne i Halden den gang uttalte seg negativt og fryktet
at det ville føre til sniksammenslåing (rett24.no, 6. april 2018).
Flertallet viser til at prosessen
som har ledet frem til sammenslåing av tingrettene i Østfold, strekker seg
flere år tilbake i tid og hele veien har vært gjenstand for kritikk,
blant annet da det ble besluttet felles ledelse for Halden tingrett
og Fredrikstad tingrett i 2018.
Flertallet viser til uttalelse
fra Domstoladministrasjonens direktør på rett24.no 6. april 2018:
«- Vi har et styrevedtak
på at [felles ledelse] skal vurderes hver gang en domstolleder går
av. Vi tror felles ledelse kan gi mulighet for mer hensiktsmessig
ressursbruk.»
Flertallet er av den oppfatning
at det er hevet over tvil at Domstoladministrasjonen over tid har
ønsket en sammenslåing av tingrettene i Østfold. Flertallet viser til at Domstoladministrasjonen
også i 2015 foreslo en sammenslåing av tingrettene i Østfold, men at
forslaget ble skrinlagt i Stortinget gjennom flertallsmerknader
i Innst. 6 S (2015–2016). Flertallet viser til flertallsmerknad
fra flertallet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti i Innst. 6 S (2015–2016):
«Flertallet har likevel
ingen intensjon om å gjennomføre flere sammenslåinger nå, og peker
blant annet på at det kommer en påtalereform som vil kunne få betydning
for domstolstrukturen. Flertallet peker videre på at hensyn til
rettssikkerhet, fagmiljø og rekruttering er vesentlige faktorer
som kan påvirke fremtidens tingrettsstruktur. Dersom man lokalt
ønsker endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der
det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåinger.»
Flertallet viser videre til
justiskomiteens uttalelser om hjemmelen for å beslutte felles ledelse
i Innst. 159 S (2015–2016), jf. Dokument 8:89 S (2014–2015):
«Komiteen vil vise
til at justis- og beredskapsministeren i svarbrev til komiteen av
5. oktober 2015 skriver at på bakgrunn av høringssvarene som er
kommet på forslaget til forskriftsendring fra DA, har forskriften blitt
justert. Statsråden skriver at kun i ‘særlige tilfeller’ vil det
være aktuelt med felles domstolleder. Videre merker komiteen seg
at statsråden skriver at praktiseringen av en slik forskrift langt
på vei vil være i tråd med departementets innspill i høringsrunden,
hvor departementet la til grunn at en slik hjemmel må benyttes med varsomhet
etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.»
Flertallet viser til at daværende
justisminister Anders Anundsen uttalte følgende under debatten i Stortinget:
«Det er naturligvis
også – i den grad denne unntaksbestemmelsen benyttes, for det er
det det vil være – viktig å ha nødvendig lokal forankring.»
Flertallet viser til at statsråden
gjentok presiseringen om at hjemmelen for å etablere felles ledelse
er en unntaksregel, blant annet i svar på det skriftlige spørsmålet
i Dokument nr. 15:277 (2016–2017):
«Det er imidlertid
viktig å understreke at forskriften åpner for unntak fra hovedregelen
og at det skal foreligge særlige tilfeller dersom det besluttes
at det skal være felles ledelse.»
Flertallet mener på bakgrunn
av dette at det fra myndighetenes side er lagt til grunn en høy
terskel for å innføre felles ledelse.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing
av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og
at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken
er behandlet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at ledelsen og de tillitsvalgte
fra Parat ved Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg tingretter inngikk
en intensjonsavtale 12. februar 2019 om å slå seg sammen. Disse medlemmer viser
til at dette har vært på høring våren 2019, og et flertall av høringsinstansene
var positive til forslaget om sammenslåing. I oktober 2019 avga
Domstolkommisjonen sin delutredning om tingrettsstruktur og anbefalte
også at sammenslåingene i Østfold og Romerike bør gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om frivillig og lokal sammenslåing ble forelagt Stortinget
i Prop. 1 S (2019–2020):
«Frå 1. januar 2019
vart fire tingrettar slått saman til éin tingrett, Vestfold tingrett,
etter eit lokalt initiativ. Våren 2019 inngjekk Fredrikstad tingrett,
Halden tingrett, Sarpsborg tingrett og Moss tingrett på tilsvarande måte
ei intensjonserklæring om å slå seg saman til éin tingrett. Det
same gjorde Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett. Forslag
om samanslåing i Østfold og på Romerike har vore på høyring. Det
blir teke sikte på å gjennomføre samanslåinga i løpet av 2020/2021.»
Disse medlemmer viser til at
ingen i justiskomiteen hadde merknader til enigheten i Østfold og
på Romerike om sammenslåing. Heller ikke forslagsstillerne fra Senterpartiet
hadde merknader til dette i budsjettproposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
beslutningen om sammenslåing allerede er tatt, og at dette har skjedd helt
uavhengig av regjeringens behandling av Domstolkommisjonens utredning
om fremtidig domstolstruktur. Forslaget om sammenslåingene i Østfold
og på Romerike har vært gjenstand for høring og har vært forelagt
Stortinget i tråd med praksis på dette området.
Disse medlemmer mener det blir
feil av Stortinget å intervenere i de lokalt initierte prosessene
i Østfold og Romerike. Dette er prosesser som er iverksatt uavhengig
av regjeringen og Domstolkommisjonens utredning. Dersom ledelsen
i domstolene sammen med lokale tillitsvalgte har oppnådd en enighet
og iverksatt en prosess på bakgrunn av frivillighetslinjen Stortinget har
åpnet for, bør ikke nasjonale politikere stå i veien for dette.
Stortinget har selv sagt at dersom det oppnås lokal enighet om sammenslåinger
og/eller felles ledelse av domstolene, skal det være adgang til
å gjennomføre dette.