Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener at
åpenhet i seg selv er et viktig prinsipp, for kun ved åpenhet vil
man kunne avdekke hvordan selskaper produserer sine varer. For å sikre
at nasjonale og internasjonale selskaper ikke bryter menneskerettigheter
kan man på denne måten etterprøve hva som skjer i flere ledd av
produksjonen, uten at dette betyr at bedrifter må oppgi sine bedriftshemmeligheter. Komiteen ønsker
å bidra til økt åpenhet og økt tilfang av informasjon rundt de etiske
sidene av produksjon av varer og tjenester. Komiteen mener
at om kravet om etikkinformasjon skal ha reell effekt på produsenter
og forbrukere, må åpenhetskravet gjelde for hele produksjonskjeden,
ikke bare ett ledd bakover, og informasjonen må innebære at minimumskrav
er oppfylt.
Komiteen viser til at i FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) understrekes
det at næringslivet har et selvstendig ansvar for å beskytte menneskerettighetene,
herunder grunnleggende faglige rettigheter i land de opererer i.
Dette innebærer at selskaper skal ha etablert egne rutiner for menneskerettigheter
der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Komiteen ser på
det faktum at for de fleste produkter, med unntak av matvarer, vil
informasjonsplikt kun i forrige ledd av verdikjeden ikke gi tilstrekkelig
informasjon til å si noe om sluttproduktets etiske standard.
Komiteen ser at flere merkeordninger
stiller krav til bedriftenes etiske retningslinjer, slik som rene
etikkmerker som Fair Trade. Komiteen mener at de
offisielle miljømerkene, som det nordiske Svanemerket og det europeiske
EU-Ecolabel, også stiller krav til etikk i tillegg til strenge miljøkrav. Komiteen viser
til at produsentene må dokumentere at de møter kravene og det blir
utført kontroll før varene kan bli merket. Dette gir forbrukeren
relevant og utfyllende informasjon utover opplysning om fabrikkens
navn og beliggenhet.
Komiteen ser at flere undersøkelser
viser at folk etterspør etikk-/miljø-informasjon i kjøpsøyeblikket
og at forbrukeren etterspør tydelig merking.
Komiteen ser at produsentene
syns det kan være problematisk å offentliggjøre egen leverandørkjede
ut fra konkurransemessige forhold. Miljø- og etikkmerkene behandler
denne type konkurransesensitiv informasjon konfidensielt, og kan
dermed være gode virkemidler for produsentene som ønsker å synliggjøre
sitt sosiale og miljømessige engasjement uten full åpenhet om sin
leverandørkjede. Komiteen mener lovverket bør ta
hensyn til produsentenes behov for at forretnings- og konkurransesensitiv
informasjon unntas offentligheten.
Komiteen mener merking og forbrukerrettet kampanjeinformasjon
kan gi store endringer i markedet. Komiteen mener også at en målrettet
bruk av miljø- og etikkmerker på varer som klassifiseres som høyrisikoprodukter
av DIFI (tekstiler, klær, sko, elektronikk og IKT, møbler, kaffe,
te, kakao og leker), i kombinasjon med kampanjeinformasjon til forbruker,
vil dekke det behovet som lovforslaget legger opp til, og da ivaretar
vi produsentenes behov for beskyttelse av konkurransesensitiv informasjon,
forbrukeren får informasjon i selve kjøpsøyeblikket, og vil velge
bort produsenter og varer uten merking.
Komiteen mener det er viktig
å få markedskreftene til å fungere til etikkens og miljøets beste og
atstaten må bidra til å påvirke produsentene
til å forbedre den etiske standarden ved selv å benytte sin betydelige
innkjøpermakt på produkter som er merket med anerkjente merkeordninger.
Komiteen vil understreke at merking
og forbrukerrettet kampanjeinformasjon kan gi store endringer i
markedet, og viser til eksempelet med kampanjen mot palmeolje som
Regnskogfondet og Grønn Hverdag initierte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til ulike
informasjonstjenester som tilgjengeliggjøres via applikasjoner,
som f.eks. Danske Tjek Kemien eller Forbrukerrådets hormonsjekk. Flertallet er
opptatt av at det legges inn informasjon om ulike forbruksvarer
i disse tilgjengelige applikasjoner slik at forbrukeren kan være
sikker på at produsenter følger etiske retningslinjer, så vel som
annen forbrukerinformasjon. Flertallet er opptatt
av å gjøre etisk informasjon til forbrukerne lett tilgjengelig og
etterrettelig.
Komiteen viser til
lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser
av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Loven har til
formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved
gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å
verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og
private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme
allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser
av betydning for miljøet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er behov for flere virkemidler i arbeidet mot de uakseptable
forholdene arbeidere i vareproduksjon verden over jobber under.
Bruk av merkeordninger, åpenhet om leverandørlister og enkeltaktørers
bevissthet rundt eget samfunnsansvar er alt svært viktig, men dette
medlem mener det er behov for en lov som pålegger åpenhet
og informasjon i tillegg. Merkeordningene er alle frivillige elementer
og vil ikke kunne fange opp de i bransjen som ikke vil være åpne
eller vil svare frivillig. Dette medlem mener det
er behov for å lovfeste en plikt til å gi forbrukere og organisasjoner
informasjon.
Dette medlem mener en etikklov
etter modell av miljøinformasjonsloven kan være ett viktig virkemiddel
og et skritt på veien mot bedre arbeidsforhold for disse arbeiderne.
Norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det
gjelder innsyn og kunnskap om hvordan varer er produsert, og slik
informasjon og åpenhet etterlyses av stadig flere. Dette
medlem mener en etikklov bør ha til formål å sikre allmennheten
tilgang til etikkinformasjon og derved gjøre det lettere for den
enkelte å bidra til etisk handel og dermed styrking av menneske-
og arbeidstakerrettigheter.
Komiteen mener det
er flere forhold som bør utredes i forkant av å fremme lovforslag
for Stortinget, herunder lovens virkeområde, både hva loven skal
gjelde for og hvem den skal gjelde for. Komiteen mener
imidlertid det er behov for flere virkemidler for å sikre norske
forbrukere mulighet til å ta informerte valg når de handler. For
at markedet og forbrukermakten skal fungere, må forbrukerne vite hva
de kjøper, og at de ikke med sin handel bidrar til uetiske produksjonsforhold. Komiteen mener
det er behov for en utredning og at det gjøres gode vurderinger
av hvorvidt en slik lov bør innføres eller ikke.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere
å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon
om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»